#0522 - Teknologi i seg selv er sjeldent nok - LØRN.TECH

Tema: LØRNSOC

#0522 – Teknologi i seg selv er sjeldent nok

Expørt: Tomas Moe Skjølsvold

Professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier

fra NTNU

Med lørner Silvija Seres

Hvordan får vi tatt i bruk nye og klimavennlige teknologier fort, samtidig som vi, som et samfunn får gjort grundige vurderinger av de ulike interessene vi har i samfunnet? Og kan man bruke spilldesign for å gjøre det enklere for samfunnet å ta i bruk teknologien fremover? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med Professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, Tomas Moe Skjølsvold, om å forstå teknologiens rolle i samfunnet, og samspillet mellom sosiale og tekniske prosesser.

Noen kjappe med ekspørt Tomas Moe Skjølsvold

Navn
Tomas Moe Skjølsvold

Tittel og selskap
Professor i teknologi- og vitenskapsstudier ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og nestleder i Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS).

Utdanning og hobby?
Har en mastergrad i sosiologi og en doktorgrad i teknologi- og vitenskapsstudier. Har litt begrenset tid til hobbyer for tiden, ettersom jeg har tre små barn og en jobb som jeg bruker mye tid på. Men jeg driver halvaktivt med løping og prøver ellers å få med meg en del konserter.

SoMe tagger og linker?
Twitter: https://twitter.com/TSkjolsvold (@tskjolsvold) facebook: https://www.facebook.com/TSkjolsvold

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg har vært interessert i teknologi så lenge jeg kan huske, men interessen for de sosiale aspektene ved teknologi fikk jeg da jeg som masterstudent for lenge siden var en del av et forskningsprosjekt som studerte utviklingsprosjekter som brukte enkel teknologi for å heve levestandarden på landsbygda i Malawi. Det var snakk om grunnvannsbrønner for å skaffe rent drikkevann og enkel irrigasjonsteknologi for å gi bedre avlinger. Det vi fant var at mange av disse prosjektene mislyktes – ikke på grunn av teknologien, men på grunn av sosiale prosesser som organisering, teknologibruk, maktkamper og forvaltning.       

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Min jobb består av to viktige komponenter: forskning og undervisning. Undervisningen er viktig fordi den produserer fremtidig kreativ arbeidskraft. Den samfunnsvitenskapelige teknologiforskningen er viktig fordi den er med på å skape et mer realistisk fremtidsbilde enn det teknologene ofte lager selv, og fordi den peker på andre typer av utfordringer og muligheter knyttet til teknologi enn de vi ofte hører om fra teknologer. 

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Mitt fokus er først og fremst klima – og energiomstilling, eller de typene teknologier som gjerne knyttes til det grønne skiftet. Her jobber jeg med mange typer teknologi, fra smarte energisystemer med mye fornybar energi til nye former for mobilitetsteknologi som for eksempel selvkjørende busser. Fokus er hele tiden på hvordan teknologier er med på å forme samfunn, og på hvordan samfunn former teknologi. 

Hvorfor er det spennende?
For det første er det viktig at vi arbeider aktivt og konstruktivt med klima – og miljøproblematikk.  For det andre krever disse teknologiene ofte et stort arbeid av oss som samfunn for å få dem til å fungere på en god måte. Det er enkelt å plassere ut noen solcellepaneler eller vindmøller, men det å få tusenvis av vindmøller, solcellepaneler, elbiler, batteripakker og alle mulige andre teknologier som skal fungere sammen på en måte som gir oss et godt samfunn krever helt andre former for aktiv deltakelse fra oss forbrukere, nye organisasjoner, nye bedrifter og nytt regelverk. Det er en kompleks form for integrering mellom teknologier, og en forankring i samfunnet som er nødvendig. Samtidig kreves aktivt arbeid med å gjøre denne omstillingen rettferdig: hvordan kan vi sikre at byrdene og mulighetene knyttet til teknologisk omstilling fordeles på en god måte i samfunnet? Slike spørsmål er veldig spennende for en samfunnsviter, ettersom de handler like mye om hva slags samfunn vi jobber for å få i fremtiden som teknologier i seg selv. 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Vi lever nå i en tid som har noen innebygde spenninger knyttet til klimateknologi som er utrolig interessante fra et samfunnsforskningsperspektiv. Det er bare å ta en titt i et hvert kommentarfelt om vindkraft, elbiler eller bomring. 

På den ene siden er det ingen tvil om at vi må arbeide fort for å gjøre så mye som mulig med klimakrisen. Fra et teknologisk perspektiv snakkes nå mye om å akselerere den teknologiske omstillingen. På den andre siden vet vi fra samfunnsforskningen de siste 100 årene at når vi akselererer samfunnsendringsprosesser, så betyr det ofte at vi flytter makt og flytter kontroll over beslutninger. Det gir mindre tid til demokratiske prosesser, færre muligheter til å lytte til motforestillinger og færre muligheter til å tenke kritisk på konsekvenser vi ikke umiddelbart forutser. For å ta ett enkelt eksempel som setter det litt på spissen: «Smart city» selges ofte inn som en form for teknologisk løsning for å effektivisere ressursbruk og redusere utslippene fra byer. Samtidig flytter potensielt smart cities mye av ansvaret for deler av byutviklingen til aktører som Siemens, Google og ABB. Slike aktører kan opplagt handle mye kjappere enn et byråd avhengig av politisk støtte, og kanskje er det også en god utvikling. På den andre siden kan det hende vi mister ganske mye ved å avgi politisk kontroll, og som et absolutt minimum må vi begynne å anerkjenne at teknologiimplementeringsprosjekter i høyeste grad også er politiske prosjekter som styrer samfunnet i en viss retning. 

Dermed er spørsmålet: hvordan får vi tatt i bruk nye og klimavennlige teknologier fort, samtidig som vi som samfunn får gjort grundige vurderinger av de ulike interessene vi har i samfunnet? Hvordan fanger vi opp stemmene til alle de delene av samfunnet som ikke deltar i internasjonale innovation missions, men som like fullt må leve i de samfunnene som slik teknologiutvikling er med å produsere? 

Dine egne relevante prosjekter siste året?
Jeg har jobbet mye med oppstarten av NTRANS som er et nasjonalt senter med fokus på strategier for energiomstilling hvor jeg er nestleder. Dette er kjempespennende og veldig tverrfaglig der vi favner alt fra ingeniørvitenskap til livssyklusanalyse, økonomi og de fleste samfunnsvitenskaper, og har med forskere, næringsliv og offentlig sektor fra hele landet. Her handler det om å gå i dybden på samspillet mellom teknologi og samfunn.  

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Jeg har jo ikke en egen type teknologi, men mer et perspektiv som peker på at den endringen vi må se fremover har sosiale og teknologiske aspekter. Den er altså sosio-teknisk. Internasjonalt vil jeg her trekker frem EU-kommisjonen og det europeiske forskningsrådet som virkelig har satt dette på agendaen, for eksempel ved sitt fokus på ansvarlig forskning og innovasjon og «mission-oriented» innovation. Her er noe av kronstanken på den ene siden at man ikke kan gjøre «ren» teknologiutvikling, man må alltid tenke på teknologien og de ulike rollene den kan få i et fremtidig samfunn. Nasjonalt vil jeg trekke frem våre gode kolleger på senter for vitenskapsteori i Bergen og TiK-senteret i Oslo som begge gjør mye for å fremme et mindre glasert – og det jeg vil kalle  – et mer realistisk blikk på forholdet mellom teknologi og samfunn. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg tror at de som er i stand til å sette sin teknologi inn i en større sammenheng og de som er i stand til å unngå de mest naive teknologioptimistiske fortellingene vil ha en stor fordel i fremtiden. 

I dag minner mye av retorikken rundt en del «grønne» digitale teknologier om retorikken vi så den gangen. Mange teknologiutviklere hevder at smarte byer skal revolusjonere måten vi driver byer på, og at selvkjørende teknologi både vil demokratisere og avkarbonisere vårt samfunns transport behov. 

Disse tingene kan selvfølgelig skje, men de aktørene som er i stand til å tenke litt lenger enn sin egen salgs-pitch og som forstår at man også må arbeide aktivt med hva slags roller teknologien skal ha i samfunnet, og hvordan man bør arbeide for å få den til å virke sammen med resten av samfunnet vil ha en stor fordel. Teknologiutviklere bør bli litt mer sosiologer, psykologer og antropologer – samtidig må vi samfunnsvitere ikke være redde for å engasjere oss i teknologiutvikling. Samtidig er dette ikke nytt: de riktig gode teknologiutviklerne har ofte også vært aktive samfunnsbyggere. 

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi er et relativt lite land, som stadig er preget av høy tillit, også på tvers av fagfelt og yrkesgrupper. Dessuten er hierarkiene relativt flate slik at terskelen for å ta kontakt på tvers av fag er ganske lav. Vi har mye teknologiforskning som også interesserer seg for å forstå de sosiale og politiske aspektene ved egen teknologi, samtidig som vi har mange samfunnsvitere som er interessert i å arbeide med teknologi. 

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
– Norwegian centre for energy transition strategies (NTRANS)
– “Vitenskap, teknologi og samfunn» av Tomas Moe Skjølsvold
Youtube filmen «Lift me up!»

Et favoritt fremtidssitat?
«It could be otherwise», er et kort sitat av Steve Woolgar. 

Viktigste poeng fra vår samtale?
Teknologi er en viktig ingrediens i det grønne skiftet, men teknologiene vi utvikler og plasserer ut er ikke bare redskaper for å redusere CO2-utslipp, de er også med på å forme fremtidens samfunn. Dermed er teknologiutvikling og implementering av teknologi dypest sett også en politisk aktivitet. Derfor er det viktig at så mange som mulig av de aktørene og de interesserte som skal leve med og i fremtidens samfunn også får ta del i å utforme det.

 

Dette lørner du:

Teknisk energiforskning
Spilldesign
Tverrfaglighet 
Eierskap til data 
Grønne skifte 
Transportteknologi

Anbefalt litteratur:

Norwegian centre for energy transition strategies (NTRANS)
“Vitenskap, teknologi og samfunn» av Tomas Moe Skjølsvold 
Youtube filmen «Lift me up!»

Teknologi er en viktig ingrediens i det grønne skiftet, men teknologiene vi utvikler og plasserer ut er ikke bare redskaper for å redusere CO2-utslipp. De er også med på å forme fremtidens samfunn, og dermed er teknologiutvikling og teknologiimplementering dypest sett også en politisk aktivitet. 

Tomas Moe Skjølsvold

Search name, company, subject or keyword