#600: Smart teknologi og IoT - LØRN.TECH

Tema: ENERGYTECH

#600: Smart teknologi og IoT

Expørt: Kari Marvik

Forskningssjefen for autonome systemer og IoT

fra Norce

Med lørner Silvija Seres

Hva har egentlig partikkelfysikk med IoT og smarte systemer å gjøre? Og hva er en overflate drone? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med forskningssjefen for autonome systemer og IoT i Norce, Kari Marvik, om at smarthet i løsninger ligger i optimalisering og sammenstilling av teknologi ut fra behov. 

Noen kjappe med ekspørt Kari Marvik

Navn?
Kari Marvik

Tittel og selskap?
Research
DirectorAutonomous systems and IoT Selskap: NORCE 

Utdanning og hobby?
Cand.Scient – Partikkelfysikk Fjell, ski og reiser 

SoMe tagger og linker?
www.linkedin.com/in/karimarvik
 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i teknologi?
Jeg er nysgjerrig, utålmodig og engasjert person interessert i teknologi – gjerne med spesielt anvendelse. Etter master hadde mulighet til å fortsette på UIB og ta en doktorgrad i partikkelfysikk på CERN. Valgte i stedet å begynne på Televerkets forskningsinstitutt i 1994. Veldig mye som skjedde på den tiden i Telenor med oppløsning av monopol og nye tjenester på vei inn i hovedsak mobil, internett og internettbaserte tjenester. Har jobbet med teknologiutvikling siden da.
 

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Bærekraftig teknologiutvikling og forskning for å løse ulike industri- og samfunnsutfordringer. Vi driver forskning i alt fra Helse og Samfunn til mer teknologitunge områder som Klima, Miljø, Energi og Teknologiutvikling for ulike anvendelser. Ambisjon om tverrfaglig forskning mellom disse områdene, noe som blir svært viktig fremover. 

Hva fokuserer du på innen teknologi?
Utvikling av smarte sensorer og nettverk, havgående måleplattformer og droner, samt energisystemer. For eksempel har vi en familie av smarte IoT sensorer for industriell bruk der teknologiplattformen og kompetansen kan benyttes i nye anvendelser og markeder. Løsningene bidrar til digitalisering av industrielle prosesser. I tillegg ser vi på optimalisering av kommunikasjon og nettverk under vann for å kunne gjøre effektive målinger av forhold i havet og knytte infrastruktur på havbunn og overflate sammen. For eksempel jobber vi med autonome overflatedroner som da vil være en del av et smart observasjonssystem for havet. 

Hvorfor er det spennende?
Fordi det skjer veldig mye innenfor disse områdene, som er viktig for et bærekraftig samfunn og industriell utvikling. Kommer til å være en enorm utvikling fremover som vil være nyttig for enkeltpersoner og bedrifter. Jeg motiveres av teknologi som kan komme til nytte samtidig som utviklingen ikke er rett frem, men krever forståelse for brukerbehov, systemsammenhenger og selve teknologien. Klarer vi å henge med nå, kan dette gi nye industrier for Norge og gjøre oss mindre avhengig av olje og gassvirksomheten. 

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Her vil jeg nevne 2; miljøaspekt og personvern.
Miljøaspekt – teknologiutvikling/digitalisering kan gi mindre påvirkning på miljøet/klima i form av mer effektive prosesser, mindre bruk av råvarer og færre reiser, men samtidig kan  det også generere mer farlig avfall ved en eksplosiv økning av antall batteridrevne sensorer og elektronikk som kan havne i naturen. I tillegg øker energibruk i form av elektrisitet til store datasentre og for å drifte internett. Leste nettopp at internett er i ferd med å ta igjen flytransport når det gjelder CO2 utslipp. 

Personvern – vi blir mer og mer digitale og tilkoplet og gir «frivillig» fra oss personlig informasjon ukritisk. Jo flere digitale tjenester og sensorer vi aktiverer jo mer uoversiktlig blir  dette. De aller færreste av oss har mulighet til å forstå sammenheng og konsekvens. Vi vet jo at de fleste systemer kan hackes og inneholder feil, hvordan skal folk flest, eller bedrifter for  den del, forstå risiko i komplekse sammensatte systemer? Vi har fått en streng GDPR lovgivning som skal beskytte brukerne her, samtidig ser vi at dette hindrer deling av data der det opplagt er til nytte for samfunn og individer, for eksempel innen medisin. Dette er et interessant dilemma som krever en balansert debatt. 

Dine egne relevante prosjekter siste året?
Vi jobber med smarte IoT sensorer og var tidlig ute med å ta in bruk de nye NB-IoT protokollene i mobilnettet. Vi har blant annet bygget en familie av smarte IoT sensorer for ventilovervåking sammen med selskapet Trisense i Bergen. I tillegg har vi bygget en demoversjon av en elektrisk overflatedrone for selskapet Greenfish. Vi har også ambisjoner om å effektivisere og optimalisere undervannskommunikasjon gjennom å sette sammen flere teknologier. Sammen med smarte sensorer og overflatedroner skal dette bidra til kostnadseffektive observasjonssystemer for havet. 

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?
Nasjonalt:
Sporingsteknologi: Intspo som har satt sensorer på traller for Posten for å spore lokasjon, de har nå utviklet teknologien til utstyr på sykehus. Vi har også jobbet med IoT løsninger knyttet til logistikk og sporing og tror det vil være et stort marked her.
Autonome fartøy: Jeg vil også nevne vår egen teknologi i NORCE som nå utvikles gjennom vårt datterselskap Offshore sensing. De har bygget en autonom liten seilbåt som var det første autonome fartøy til å krysse Atlanteren. Den brukes nå også i Antarktis for å leite etter krill. 

Internasjonalt:
Rotterdam havn, travleste havnen i Europa, bruker 
IoT for å samle inn ulike type relevante realtime data og parametere, sensorer er installert på digitale delfiner, bøyer og smarte kaier. Bruker AI for å analysere optimal ankomst og avreise. Ved hjelp at Digital tvilling kan de også optimalisere hvor best skipet bør ankre opp basert på størrelse og last. Dette reduserer ventetid, drivstoff-forbruk og kost. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Er ikke tvil om at ulike teknologikompetanser er viktig; som feks informatikk, mekanikk, kybernetikk, sikkerhet osv.
Men det jeg tror blir mer og mer viktig er: 

  • Systemforståelse i komplekse og integrerte løsninger. Følgefeil kan gi store samfunnsmessige konsekvenser siden enkeltkomponenter i systemløsninger kan påvirke tjenester uten at brukere eller applikasjonsutviklere vet om alle avhengigheter. 
  • Pålitelig datahåndtering / kontroll på dataflyt
  • Trygghet ved deling av data, dvs. personvern og sikkerhet
  • Ikke minst optimalisering for anvendelsen og brukerforståelse

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Høy grad av modenhet for å ta i bruk teknologi i Norge. Noen områder jeg ønsker å nevne:
Norske bankvesen har gjort mye bra innen standardisering, for eksempel gjennom bankID/bankID på mobil. Vil også trekke frem skatteetaten og altinn, samt mulighet for digital signering ved ulike tjenester (minhelse, etablering av selskap m.m.). Vi har også et bra telenett i Norge som er en forutsetning for økt bruk av digitale tjenester. 

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
https://www.iottechnews.com/ 

Et favoritt fremtidssitat?
Den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape denAlan Kay 

Viktigste poeng fra vår samtale?
Kompleksitet i teknologi og løsninger må ikke undervurderes. Smarthet i løsninger ligger i optimalisering og sammenstilling av teknologi ut fra behov. 

Dette lørner du:

Overflate droner 
Edge computing
Partikkelfysikk
IoT
Personvern 

Anbefalt litteratur:

iottech.com

Search name, company, subject or keyword