#0608: Smart og bærekraftig samfunnsendring - LØRN.TECH

Tema: LØRNSOC

#0608: Smart og bærekraftig samfunnsendring

Expørt: Tone Merethe Aasen

Prosjektleder universitetskommunen TRD3.0

fra Trondheim kommune og NTNU

Med lørner Silvija Seres

Hvordan sikre en fremtidsrettet og bærekraftig offentlig sektor? Og når befolkningen er alt annet enn en homogen masse, kan vi da la AI ta avgjørelser for befolkningen? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prosjektleder i Universitetskommunen TRD3.0 ved Trondheim kommune og NTNU, Tone Merethe Aasen, om hvor viktig det er at offentlig sektor endrer seg, så de har mulighet til å bestå som i dag.

Noen kjappe med ekspørt Tone Merethe Aasen

Navn:
Tone Merethe Aasen 

 Tittel og selskap:
Prosjektleder Universitetskommunen TRD3.0 
Smartby
Selskap: Trondheim kommune og NTNU (delt stilling 50-50) 

Utdanning og hobby:
Utdanning:
Siv.ing. Teknisk fysikk (NTH); Mastergrad i Ledelse (BI); PhD i organisasjonssosiologi/innovasjon (NTNU)
Hobby: Eier og driver gårdsbruk på Inderøya 

SoMe tagger og linker:
Smartby Trondheim
Universitetskommunen
Den samskapte kommunen
Bærekraftsmålene
Arena Unikom
#learningsociety; #universitetskommunen; #bærekraftløftet 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?
Jeg har fagbakgrunn både fra teknologi og fra samfunnsvitenskap, og har jobbet i de fleste delene av innovasjonsprosesser – fra teknologiutvikling, kommersialisering, organisasjonsutvikling, og til medarbeider- og ledelsesutvikling. Jeg har i all hovedsak vært i en forskerrolle, men har også vært leder og prosjektleder i det som gjerne omtales som “praksis”, eller “den virkelige verden”. 
Jeg møtte på innovasjonsbegrepet i 1993, som ung SINTEF-forsker. Da ble jeg medarbeider i et program for innovasjon i helsesektoren, som faktisk fortsatt drives, nå under navnet InnoMed. Jeg oppdaget etterhvert at teknologibakgrunnen min ikke var tilstrekkelig til å forstå hva som skjer når man skal kommersialisere ny teknologi, og enda mindre når man skal forstå hva som skjer når teknologien -  eller andre nye ting og tanker – skal tas i bruk i organisasjoner. Det var grunnen til at jeg begynte å se i retning av samfunnsvitenskap, og hvordan innsikten her kunne bidra. 

 Hva er det viktigste dere gjør på jobben?
Det viktigste vi gjør, er å sikre en fremtidsrettet, bærekraftig offentlig sektor. Den jobben jeg har nå, har jeg hatt litt under ett år, og den handler om tjenesteinnovasjon, men også om innovasjon på systemnivå. Jeg en av fem prosjektledere som er ansatt for å realisere en partnerskapsavtale mellom Trondheim kommune og NTNU, der hensikten er å utvikle nye modeller for samarbeid om forskning, utdanning og innovasjon i hele bredden av kommunens tjenesteområder; som er helse og velferd, oppvekst og utdanning, og byutvikling.  

 Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?
Mitt “merkelapp” innenfor Universitetskommune-samarbeidet er Smartby, som særlig handler om å identifisere og se på mulighetene for å utvikle nye løsninger;  teknologier, digitale løsninger, nye medvirkningsformer og andre områder, som spenner over alle kommunens tjenesteområder. Behovet er å jobbe med utvikling i brede, tverrfaglie samarbeid, for utfordringene som trenger løsning er vanligvis sammensatte, det som av og til kalles “wicked problems”. Jeg nevnte “bærekraft”, og en viktig forutsetning  er at det utvikles kunnskap om metoder og arbeidsprosesser som gir mer bærekraftige løsninger og tjenester.  

Universitetskommunesamarbeidet gav Trondheim kommune KMDs innovasjonspris 2019, og har medført at kommunen i 2019 fikk tildelt status som et FN-Centre of excellence innen smart, bærekraftig byutvikling. Dette er et arbeid som skjer gjennom utvikling av et nettverk av norske byer, og med sterk internasjonal tilknytning. Her er min rolle blant annet å kople bærekraftsarbeidet til NTNUs forsknings- og undervisningsaktiviteter, og internt i kommunen til arbeidet for tjenesteutvikling.  

Hvorfor er det spennende?
Samfunnsutvikling er spennende, og grunnleggende viktig. Norge har blitt et rikt land, men det har jo etterhvert blitt klart av vi har mange offentlige tjenester som vi ikke kan fortsette å tilby på den samme måten som vi gjør nå. Det blir rett og slett for dyrt. Det offentlige må utvikle løsninger som er bærekraftige over tid – og da må bærekraft forstås som en tredelt forventning, som handler om klima og miljø, men også om økonomisk og sosial bærekraft. 

 Hva synes du er de mest interessante kontroverser?
Den viktigste er vel hva vi som norske innbygger mener vi har “rett på” fra stat og kommune. Det har lenge vært en rettighetsbasert tenkning i offentlig sektor, og også en tenkning i retning av tjenestemottakere som kunder, som skal få hjelp og støtte når utfordringer melder seg. Nå er man i ferd med å gå over en en tenkning som omtales som Kommune 3.0, der kommune og innbyggere samskaper tjenester, og der mestring og ressursmobilisering er stikkord. Dette utfordrer både tjenesteyter og tjenestemottaker. 
En annen kontrovers er knyttet til den samtidige forventningen til ledere og medarbeidere om å håndtere operativ drift og utvikling/innovasjon som to sider av samme hverdag. Det krever en annen type trening av både lederne og medarbeiderne enn det man ofte har i dag.
En tredje kontrovers handler om teknologi og teknologiens rolle i tjenestebildet. Og selvfølgelig er spørsmålet om næringslivets rolle som en del av løsningen for å gjennomføre en bærekraftig velferdsstat også politisk krevende. 

 Dine egne relevante prosjekter siste året?
Min hovedoppgave er å finne fram til viktige områder for samarbeid mellom kommunen og universitetet, og legge til rette for utviklingsarbeid. En del prosjekt var allerede i gang da jeg startet i denne jobben, og der kan rollen min eksempelvis være å bidra til at prosjektet får bedre forutsetninger for å lykkes, dersom det oppstår problemer. Innovasjonsledelse i praksis. Det pågår viktige samarbeid innenfor energieffektivisering, og også sirkulær økonomi. Et annet område er kunstig intelligens, som så smått gjør sitt inntog også i kommuner. Her er vi ikke så mye opptatt av teknologiutviklingen, som å forstå hva som er teknologiens konsekvens for økonomi, etiske og juridiske aspekter, organisering og bærekraft. Et siste eksempel er medvirkning – hvordan kan menneskers innsikt i egen situasjon brukes bedre av kommuner, slik at tjenestene man mottar er best mulig tilpasset den faktiske situasjonen man har, og samtidig hjelper enkeltpersoner med å mobilisere og utvikle de ressursene de selv har. 

 Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?
Det er mange kommuner som ønsker å være universitetskommuner, i samarbeid med universitet og forskningsmiljø. Ålesund kommune jobber på en god måte sammen med NTNU og næringslivet, og har et simuleringsmiljø som er viktig. Asker kommune jobber systematisk og fremtidsrettet med implementering av bærekraftsmålene i planarbeidet sitt, det er innovasjon i seg selv. Både Danmark og Nederland er interessante land å se til når det er snakk om utvikling av kommuner og byer – men det skjer virkelig mye interessant både i og utenfor Europa også. 

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?
Jeg tror at det å ha en form for T-formet innsikt blir viktig – det er behov for mennesker med dybdekunnskap på mange områder, men vi må samtidig ha litt innsikt på mange områder – inntilliggende fagområder, samfunnsutvikling, politikk, økonomi, etikk, lokale særpreg, organisatoriske forutsetninger, kultur, … Det vil si at begrepet livslang læring er viktig. Det er dessuten behov for at folk ikke er redd for endring, og er i stand til å bryte med egne virkelighetsbilder når det vokser fram nye. 

 Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?
Vi har foreløpig relativt høyt tillitsnivå i befolkningen, relativt høyt kunnskapsnivå, og relativt god økonomi. Vi har derfor gode forutsetninger for å utvikle nye, ærerkaftige og smarte måter å gjennomføre offentlige tjenester på. 

Anbefalt lesing/seing om ditt felt?
Min egen bok, skrevet sammen med professor Oscar Amundsen: Innovasjonsarbeid. 
Christian Bason: Leading public sector innovation
Og Jacob Torfing: Collaborative innovation in the public sector. 

Et favoritt fremtidssitat?
Jeg liker Drucker: “A change in perception does not alter facts. It changes their meaning, though—and very quickly” – en endring i oppfatning endrer ikke faktaMen det endrer meningen dere, og det kan skje fort.
Men viktig å huske også at fremtiden ikke er en skjebne vi utsettes for, men kommende dager vi er med på å forme her og nå. 

 Viktigste poeng fra vår samtale?
Offentlig sektor må endre seg for å kunne bestå som i dag. Kommunene har en viktig rolle som demokratisk arena, tjenesteyter, samfunnsutvikler og myndighetsutøver. Kommunen er også en betydelig arbeidsgiver, forsknings- og utviklingsarena. Kommunesektoren skal håndtere komplekse oppgaver med høye krav til kvalitet, effektivitet og innovasjon, til gode for et samfunn i stadig endring. For å løse oppgavene på både på kort og lang sikt, er det behov å satse på innovasjon og forskning i kommunesektoren. 
Større krav til å synliggjøre forskningens viktighet og relevans har gjort at kommunene har fått og tatt en tydeligere rolle som premissgiver ved formulering av faglige problemstillinger og prioritering av virkemidler og ressurser. Universitet og forskningsmiljø er nøkkelpartnere for å lykkes, det samme er næringsliv, frivillige og folk flest

Dette lørner du:

Smarte byer
Kunstig intelligens
Bærekraft i offentlig sektor
Kommune 1.0, 2.0 og nå 3.0

Anbefalt litteratur:

Tone Merethe sin egen bok, skrevet sammen med professor Oscar Amundsen: Innovasjonsarbeid. 
Christian Bason: Leading public sector innovation
Og Jacob Torfing: Collaborative innovation in the public sector.

Større krav til å synliggjøre forskningens viktighet og relevans har gjort at kommunene har fått og tatt en tydeligere rolle som premissgiver ved formulering av faglige problemstillinger og prioritering av virkemidler og ressurser.

Tone Merethe Aasen

Refleksjon

Hva bør næringslivets rolle være, som en del av løsningen for å gjennomføre en bærekraftig velferdsstat?

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Filter by perspective

Filter by subject

Search name, company, subject or keyword

#0702

Å skape engasjement

Ekspørt:

Charlotte Warner

COO

Fra Lindas dekor

#0701

Den smarte hytta

Ekspørt:

Torfinn Solem Schiefloe

Salgssjef

Fra Sikom

#0700

Tid for Homesourcing..?

Ekspørt:

Hågen Lynum

Daglig leder

Fra Prototal

#0699

Radikal og realistisk

Ekspørt:

Andreas Sjalg Unneland

Leder

Fra Sosialistisk Ungdom