#23 - Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre? - LØRN.TECH

Tema: BIOTECH

#23 – Hvordan kan BioTech gjøre livene våre bedre?

Expørt: Aksel Sterri

Forsker

fra UiO

Med lørner Sunniva Rose

Hva bør vi gjøre for å endre verden slik at vi alle kan få det bedre? Og hvordan kan bioteknologi bidra til dette? Det svarer stipendiat i filosofi ved UiO, Aksel Sterri, på i denne episoden av #Lørn.Tech.

Noen kjappe med ekspørt Aksel Sterri

Aksel Braanen Sterri

Universitetet i Oslo    

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i biotech?   

Jeg forsøker å finne de beste brillene til å forstå verden vi lever i og hva vi bør gjøre for å endre den slik at vi alle kan få det bedre. Jeg ble gradvis mer interessert i biotech gjennom debatter om surrogati og selektiv abort. Det ene ledet til det andre og jeg ble opptatt av mulighetene som blant annet ligger i genredigering.  

Hva gjør dere på jobben?  

På jobben leser jeg hva filosofer og andre skriver, og så forsøker jeg å skrive noe interessant om temaer jeg selv synes er vanskelige.  

Hva er greia med biotech?  

Greia med bioteknologi er at det skremmer folk, noe som forhindrer oss i å se klart på både hva det kan gi oss av muligheter for å forbedre livene våre, men også hvilke reelle farer det er ved det.  

Hvorfor er det spennende?  

Det er spennende fordi det gir oss muligheten til å ta kontroll over evolusjonsprosessen.  

Hvorfor er det skummelt?  

Det er skummelt fordi det gir oss muligheten til å ta kontroll over evolusjonsprosessen.  

Ditt beste eksempel på biotech?  

Hvis vi strekker begrepet litt så vil jeg si den grønne revolusjonen bl.a. ledet av Norman Borlaug, hvor en avlet fram kornarter som ga større avlinger og som er beregnet til å ha reddet en milliard mennesker. Får fram at vi har brukt teknologi – som i realiteten er kunnskap satt i system – til å løse enorme problemer i lang tid – med stor suksess.  

Dine andre favoritteksempler på biotech, internasjonalt og nasjonalt?  

Fortsatt spekulativt, men muligheten for å bruke crispr til å lage mygg som kan utkonkurrere alle mygg med malaria.  

Enda mer spekulativt, bruke crispr til å forbedre mennesker! https://www.dagbladet.no/kultur/hvor-redd-bor-vi-vaere-for-perfeksjonismen/68605675  

Hvordan funker det egentlig?  

Myggene er resistente mot malaria og sprer sine gener i populasjonen av mygg. Men ikke bare det. For det går alt for treigt siden de resistente myggene bare viderefører sine gener 50 prosent av gangen. Om myggene er bærere av en såkalt gen-driver, så kan en sørge for at de resistente genene vinner 100 prosent av gangene!   

Hvordan funker det på mennesker? Det får vi se. Her er det mange muligheter. En kan både bruke genredigering på mennesker som allerede eksisterer, men en kan også drive genredigering på mennesker som enda ikke eksisterer. Det kan bli spennende!    

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?  

Har ikke peiling. Debatten, som jeg er opptatt av, er i alle fall på et svært lavt nivå her til lands. Heldigvis gjør Sigrid Bratlie i Bioteknologirådet sitt beste for å endre det. Hun er rå.  

Anbefalt lesing/seing om biotech?  

Bioteknologirådet har en god og tilgjengelig side om det.   

En kort biotech-sitat for å hekte på bildet ditt ved publisering?  

Tenk hvor gøy det kan bli!   

Dette lørner du:

Anbefalt litteratur:

Refleksjon

Det er snakk om å bremse ned i utviklende prosesser og stille seg spørsmålet om hva det konkrete bruksområdet er når teknologi utvikles. Men noen er igjen altfor bremsende og med det krysser grensen til pessimisme. Samtidig er det spørsmål om forskjellen av naturlig og unaturlig nytte av løsningen. Filosofisk sett kan man spørre seg for og imot hvor naturlig noe som helst er eller hvor unaturlig noe som helst er. Skal vi gravlegge alle argumenter for å skape et tunnelsyn på spesifikke risikoer som eliminasjonsmetode, eller er det viktig med skepsis i utviklingen av teknologi?

Search name, company, subject or keyword