#25 - Biosement - LØRN.TECH

Tema: BIOTECH

#25 – Biosement

Expørt: Anja Røyne

Forsker

fra Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO)

Med lørner Sunniva Rose

Hvordan kan vi bruke bioteknologi og levende organismer for å redusere CO2-utslippene i verden? Og er det mulig å lage sement av biomateriale? I denne episoden av #LØRN møter du Anja Røyne, forsker ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og prosjektleder for BioZEment 2.0.

Noen kjappe med ekspørt Anja Røyne

Navn  

Anja Røyne 

Selskap  

Fysisk institutt, Universitetet i Oslo  

Tittel  

Forsker 
 

Hvem er du, og hvordan ble du interessert i bioteknologi eller biotech 

Jeg jobber som fysiker, forsker og førstelektor ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo og er prosjektleder for BioZEment 2.0, som er del av Senter for Digitalt Liv Norge. Jeg ble interessert da jeg forstod at det er mulig å kutte i energibruken og utslippet i produksjonen av trengte materialer og råstoffer. 

 

Hva gjør dere på jobben?  

Jeg er prosjektleder for BioZEment 2.0 der målet er å bruke bioteknologi til å utvikle betong med mye lavere CO2-utslipp enn det vi har i dag. Vi bruker bakterier som kan løse opp og felle ut mineraler, slik at vi får «limt sammen» sandkorn til et fast materiale.  

 

Hva er egentlig bioteknologi?  

Det er et stort felt, men jeg jobber mest med å bruke levende organismer i industriprosesser, slik at vi kan produsere materialer og råvarer med et lavere energiforbruk enn industri som ikke benytter seg av bioteknologi.  

 

Hvorfor er det så spennende?  

Fordi det kan gi oss bedre produkter – produkter laget av materialer med et lavere energiforbruk og mindre utslipp enn tilsvarende vi har i dag.   

 

Hvorfor kan det være skummelt?  

Storskala bruk av helt nye organismer utenfor laboratoriet kan føre til spredning og fortrenging av andre arter og gi konsekvenser som vi ikke har kontroll over.   

 

Ditt beste eksempel på bioteknologi?  

Bruk av bakterier eller sopp til å lage råstoffer til for eksempel plast som vi i dag får fra olje, virker som en viktig og nødvendig utvikling.   

 

Har du andre gode eksempler på bioteknologi, internasjonalt og nasjonalt?  

Ulike varianter av selvgjødslende planter, det vil si planter som fanger opp nitrogen, er både spennende og litt skummelt (se punkt 5).  

 

Hvordan funker det egentlig?  

Bioteknologi er et veldig vidt begrep. Så lenge du kan kontrollere og bruke levende organismer til noe du ønsker – for eksempel å bake brød – er det bioteknologi. Nå kan vi etter hvert gjøre ganske mye for å kontrollere den genetiske sammensetningen til organismene direkte og få dem til å gjøre helt nye ting.   

 

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?  

Godt spørsmål – som jeg dessverre ikke kan svare på. Jeg vet ikke om vi har noen spesielle fortrinn. Laks?  

 

Kan du anbefale noe stoff om bioteknologi?  

Her er jeg fristet til å svare min egen bok «Menneskets grunnstoffer», som handler om hvordan bioteknologi er en mulig løsning for veldig mange utfordringer i fremtiden.  

 

Har du et kort biotech-sitat å hekte på bildet ditt ved publisering?  

I et klimaperspektiv er vi helt nødt til å gjøre noe drastisk med hvordan vi produserer materialene våre. Her kan biotech være en viktig del av løsningen.   

 

 

Dette lørner du:

Anbefalt litteratur:

Refleksjon

I større produksjoner må man passe på at det biologiske materialet ikke blir sluppet løst i naturen. Men uforutsigbare feil er en realitet. Vil biologisk produksjonsmateriale bli den nye overskriften for utvikling av immunologisk resistens? Hvordan skal man sørge for at det biologiske materialet holder seg innenfor lukkede rammer? Og kan vi stole på menneskelig bevissthet om at det ikke slippes fritt, eller er håndtering av biologisk materiale også et område med behov for AI-automatiserte løsninger? Leder mennesket eller kunstig intelligens når det gjelder å beskytte restriktive rammer?

Search name, company, subject or keyword