LØRN Masterclass M0012
Slik kan positiv psykologi bidra til gode arbeidsrutiner
På dette Masterclass-kurset med #LØRN lærer du hvordan positiv psykologi bidrar til bedre arbeidsrutiner. Silvija møter Nina Hanssen som er CEO i Flowcom. Nina lærer oss om hva flyt er, og hvordan man kan komme i flyt på jobben, og hva de vanligste hindringene er. Vi følger Mihaly Csikszentmihalyis teorier om flyt, og lærer om gnisten, kollektiv flyt, kreativitet, variasjon, ros og samskaping Vi lærer å være bevisste på vår egen flytsone, å kunne nullstille oss, og å bruke en sunn dose selvskryt for alles beste.

Nina Hanssen

CEO

Flowcom

"Jo mer flow opplevelser du har i livet, jo mer takler du"

Dette er LØRN Masterclass

Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Vis

Leksjon 1 - Introduksjon (36min)

Hva FLOW er, Hva signalstyrker er, Fordelene med å være i Flow, Hvordan komme i Flow på jobben, Ledere og Flow, Hvem var Mihaly Csikszentmihalyi

Leksjon 2 - Eksempler (33min)

Rom for å finne flow på arbeidsplassen, Hindringer for å komme i flow, Teamflow med utgangspunkt i fotball, Kunsten å finne gnisten via aktivitets flow, Hva kollektiv flow er, Hvordan skape rom for kreativitet, Viktigheten av mangfold

Leksjon 3 - Verktøy (33min)

Å finne tilbake gnisten, Viktigheten av selvskryt, Viktigheten av ros og annerkjennelse, Hvordan kartlegge våre signalstyrker, Viktigheten av de mellommenneskelige relasjonene

Leksjon 4 - Verksted (21min)

Viktigheten av variasjon, Ledelsesperspektivet og viktigheten av å kjenne sine ansatte, Viktigheten av å være bevisst på sin egen flytsone, Viktigheten av kultur for å få input og skape samhold, Naturen som hjelpeverktøy, Viktigheten av å «nullstille» seg, Viktigheten av å tenke over pusten

Ferdig med alle leksjonene?

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Nye hybride arbeidsmodeller
Organisasjon: Flowcom
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 15, desember 2021
Språk: NO
Sted:OSLO
Vert: Silvija Seres

2000+ lyttinger

Litteratur:

Flow I hverdagen - navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet av Nina Hanssen og Frans Ørsted Andersen

Flow: The psychology of optimal experience av Mihaly Csikszentmihalyi

Del denne Masterclass

Dette lærer du om i denne Masterclass

• Hva FLOW er, Hva signalstyrker er, Fordelene med å være i Flow, Hvordan komme i Flow på jobben, Ledere og Flow, Hvem var Mihaly Csikszentmihalyi
• Rom for å finne flow på arbeidsplassen, Hindringer for å komme i flow, Teamflow med utgangspunkt i fotball, Kunsten å finne gnisten via aktivitets flow, Hva kollektiv flow er, Hvordan skape rom for kreativitet, Viktigheten av mangfold
• Å finne tilbake gnisten, Viktigheten av selvskryt, Viktigheten av ros og annerkjennelse, Hvordan kartlegge våre signalstyrker, Viktigheten av de mellommenneskelige relasjonene
• Viktigheten av variasjon, Ledelsesperspektivet og viktigheten av å kjenne sine ansatte, Viktigheten av å være bevisst på sin egen flytsone, Viktigheten av kultur for å få input og skape samhold, Naturen som hjelpeverktøy, Viktigheten av å «nullstille» seg, Viktigheten av å tenke over pusten

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Leksjon 1 - ID:M0012a

Leksjon 1 - ID:M0012a

Leksjon 1 - ID:M0012a

Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN Fundamentals. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Nina Hanssen. Tema i dag i denne fundamentals, miniserien er flow eller flyt, som i dette tilfellet refererer til flyt fra positiv psykologi, som definert aller først av Csikszentmihalyi for egentlig ganske mange år siden. Det har blitt brukt veldig mye i sport og i økende grad blir brukt i både ledelse og bedriftspsykologi. Nina, det var en veldig kort beskrivelse av tema fra meg. Velkommen.

 

Nina Hanssen: Tusen hjertelig takk. Jeg er veldig takknemlig for at dere setter Flow på agendaen.

 

Silvija: Det er veldig hyggelig å ha deg her. Vi har snakket før i mer sånne type CASE diskusjoner i LØRN som er konkrete eksempler på innovasjon. Men det vi skal snakke om nå er altså et slags i uformelt teoretisk grunnlag, for folk til å lære seg mer om flow. På cirka 2 timer. Samtalen går i fire episoder, i fire lag om du vil. Første laget er om konsepter og teori og historien til begrepet flow. Andre del er tre favoritteksempler. Tredje del er en verktøykasse, hvis folk skal begynne å bruke Flow nå: Hvor er vi og hvordan funker det? Og del fire er et mini mikro workshop for LØRN. Hvis vi i LØRN skulle begynt å bruke flow: hvordan kunne vi kommet i gang? Ideen der er at folk som lytter skal tenke at dette gjelder deres bedrifter. Høres det greit ut?

 

Nina: Det høres kjempebra ut. Jeg er spent på denne samtalen. Akkurat slik som de to andre jeg tidligere har gjort med deg.

 

Silvija: Vi har gjort ti av disse her nå, med litt forskjellig tema. Noen er mer tekniske. Vi har ti hovedtema som vi har bestemt oss må adresseres i mye større grad. Det finnes ikke kurs om dette her i etablert utdanning og etablert utdanning separat. Hvis du tenker singularity.University, men på noen flere samfunnstema og litt flere teknologi tema. Og anvendt på Norge og litt mere på norsk med norske behov og norske verdier. Det som er annerledes med måten vi gjør disse samtaler på er at det er en samtale og ikke et foredrag. Det er i den samtalen hvor dynamikken pedagogisk foregår, men også hvor kanskje det skapes ny verdi. Både for lyttere sammen med meg og for foredragsholder her i din person. Hvis vi da starter første samtale så vil vi alltid begynne med en veldig kort introduksjon av foredragsholderen. Det er deg. Hvem er du, og hvorfor er du interessert i Flow? Nina.

 

Nina: Ja. Mitt navn det er Nina Hanssen. Jeg er litt av hvert føler jeg for å si, men jeg er foredragsholder. Jeg har skrevet syv bøker og den første boka er, denne. Jeg holder den oppe på video slik at folk kan se. Den heter: Flow i hverdagen, navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet. Og den boka en skrevet etter at jeg møtte Mihaly Csikszentmihalyi, Som du nevnte i starten. Jeg møtte han i København i 2010. Den dagen var det sankthansaften og vi satt jeg og han, og kona hans. Det var en flott magisk kveld der jeg krangla litt med Mihaly Csikszentmihalyi. Det gikk ut på om kvinner var i stand til å komme i flow, like mye som menn. Og det ble en heftig kveld og vi ble venner for livet. Den kvelden endre mitt liv. Så da har jeg siden forsket og skrevet i en del bøker om Flow. Sammen med da Franz Ørsted Andersen, som en dansk forsker. Jeg mener at dette er det nye kompetansegullet i arbeidslivet. Jeg har jobba med dette siden 2010 og holder en del foredrag for bedrifter, men også for individer. Det en den metode og et en forskningsfelt som er tru. Man kan bruke det på veldig mye i livet. Jeg har jo brukt det både på privatfronten. Jeg tenker at en teoretisk modell er ikke verd mye hvis ikke du kan bruke den i praksis. Derfor så har jeg jo brukt den. Og etter er den kvelden i København i Nyhavn, så har jeg liksom løpt Maraton og gjort masse ting som jeg aldri trodde jeg skulle gjøre. Dette nettopp ved å bruke Flow teorien. Når du skjønner hva dette er, så er alt mulig.

 

Silvija: Men du, Nina. Jeg er bare nysgjerrig. Mihaly Csikszentmihalyi, Mihaly? Det er ungarsk navn og han er ungarer. Hva i all verden får ham kulturelt til å tenke at kvinner har noe å annet forhold til flow enn menn?

 

Nina: Ja, det var det vi krangla egentlig om den første kvelden i København. Fordi han mente at vi kvinner er så opptatte av at vi liksom må stelle hjemme og passe på. Vi bekymre oss for ditten og datten. Ergo så mister vi fokuset og vi mister liksom den konsentrasjon som du trenger nettopp for å komme i flyt. Så diskuterte vi det fram og tilbake og han mente at kvinner slet litt mer enn menn. Til slutt så kom det en professor inn i samtalen. Hun heter Antonella Della Fave fra Italia fra Milan, og hun sa” Nina har rett”, “Mihaly du tar feil”. Og der ble vi også veldig gode venner. Så jeg har fortsatt god kontakt med Antonella Della Fave som har forska veldig mye på helse og flyt. Hun har studert flow og eller flyter som jeg bruker om hverandre. Hun har jobbet med blant annet kreftrammede kvinner i Italia. Hun har studert flow blant funksjonshemmede barn i Nepal. Hun har gjort en helt annen type flow-forskning enn da de amerikanske som starta dette. Så så hun en av mine favoritter. Csikszentmihalyi døde jo noe nylig, dessverre. Han har gått bort, men det er veldig mange i det feltet, over hele verden egentlig, som fortsetter å forske på flow. Det er et eget forskningsfelt innenfor positiv psykologi.

 

Silvija: Det som er så spennende her er at sportsfolk har jo vært i flow. Jeg er en svømmer fra gammelt av, og jeg husker veldig godt den der følelsen hvor du glemmer verden. Det blir en slags meditativ tilstand hvor du egentlig er i nuet og fokuserer og nyter egentlig aktiviteten hvor du prøver å være så god som du kan i det. Og dette her er ganske mye brukt i toppidrett, og så er det ikke fullt så mye brukt ellers. Men det han sier er at, hvis jeg forenkler super mye da, at det finnes enn en slags veldig positiv kompromissløs fokus tilstand hvor du er opptatt av å optimalisere og du glemmer alle negative tanker. All kritikk, alle måter det kan gå galt på. Du fokuserer på: Hvordan skal dette gå bra og best mulig? Alle som elsker jobben sin, kommer i dette her med jevne mellomrom. Likevel så er det ikke sånn vi lever livene våre. Fortell littegrann om… Du sier det endret livet ditt. Hva er det du måtte gjennom for å kunne komme i Flow selv da?

 

Nina: Ja. Han kom jo til USA, ikke sant. Han studerte jo første kunstnere først da, folk i kreative yrker. Sjakkspilleren og fjellklatreren. Og han oppdager at idet dem går inn i jobben sin så forsvant dem litt ut av verden og du fikk ikke kontakt med dem. Han studert flowopplevelser blant da kreative yrker. Ikke bare har jeg lært om flow teorien, men man bruke den faktisk hver eneste dag. Målet mitt å komme i flow så mye som mulig i løpet av en dag fordi det forskningen viser er at du bli mer effektiv og du bli mer kreativ. Csikszentmihalyi sa til meg at “du trenger ikke å være kreativ for å komme i flow”. Men du kan aldri aldri være kreativ uten å være i flow. Så derfor så mener jeg dette er helt superviktig for folk som har lyst til å oppleve dette. Slik som detg, når du starter LØRN. Jeg har sett deg i flow mange ganger Silvija. Når du er på scenen og du holder foredrag så er du helt borte. Da glemmer, som du sa selv, litt sånn tid og sted. Du går litt ut av deg selv. Du vet nesten ikke hvor du er hen eller hvor lang tid du har pratet. Du er rett og slett mye gladere. Forskningen som ligger bak er ekstremt spennende. For noen forsker på det i Tyskland, USA og i England. Også i Norge har vi jo flere universitet som forsker på flow og det er jo ulike måter. Du har jo de flow scales. Som brukes da i en idrett, som du snakka om. Så har du flow questionnaire som da della have har Antonella har utviklet. Da går du i dybden og intervjue folk om og om igjen. Så har du jo flow observasjoner som også delle farve står bak. Så har du også registrering av vagal tonen. Som Fredriksen, Barbera Fredriksen har sett på. Dette med: hvordan funker det her i forhold til hjerterytme? Ja sånne ting. Samme med hjernebølger. Man bruker da forskningsmidler, kobler det til hodet, ser man hva skjer inni hodet ditt når du e i flow. Og du vet jo, jeg er veldig mye i flow. Så ser man at delene som omhandler sult, og det å gå på do. Alt mulig sånne hverdagsting, det forsvinner i det du er i flow. Det forklarer jo hvorfor. Hvorfor du da mister tid og sted. Så derfor synes jeg er helt fantastisk spennende. Jeg bruker det i hverdagen selv. Det jo forsket på hva som skjer inni deg, det som vi sikkert skal komme litt tilbake til litt senere. Men målet mitt det å komme i flow så mye som mulig. Da blir jeg mer effektiv og får mer ting gjort.

 

Silvija: Ja, jeg har lyst å bare kommentere personlig to ting. Det ene er dette med kvinner og flow. Jeg tror det er sannhet i faktum at kvinner er bedre på å multi parallel prosessere, ikke sant. Det er noe med livets krav i forhold til oss. Jeg har fire unger og må huske litt om huset og jeg må huske masse bursdager og legeavtaler og kjøringer til sport. Det er en fordeling i veldig mange hjem, i veldig mange kulturer hvor det er sånn at kvinnen parallelt prosesserer, mens mannen optimaliserer den ene prosessen. Ikke sant. De er jegeren og kvinnen er bonden, veldig ofte. Det er to forskjellige måter å jobbe på, og jeg merker at når jeg skal jobbe… Jeg har skrevet “staten og dataen” i fjor, og jeg må komme i flow for å kunne skrive. Jeg kommer ganske fort i flow. Men problemet er at barna kommer og river meg ut av det. “Mamma ditten og mamma datten”. Det gjør fysisk vondt. Men etter at jeg er blitt revet ut av flow to ganger så orker jeg ikke prøve å dytte meg selv inn i det igjen. Denne opplevelsen, i forhold til hvordan vi jobber på hjemmekontoret, tror jeg er viktig at vi tar med oss videre. Jeg har begynt å stå opp klokka fem om morningen for å ha et par timer hvor jeg kan jobbe uten at noen vil ha noe av meg. Jeg tror det er litt viktig at kvinner som har den posisjonen eller ledere som har posisjonen hvor det alltid kreves noe av dem hele tiden. De må skape seg sånne rom hvor du har to timer til å virkelig gjøre det du virkelig skal gjøre. Her også har jeg lyst å kommentere dette med foredrag og flow. For jeg digger å holde foredrag. Det begynte jeg å gjøre når jeg fant ut hvordan er min holdning til det er. Mens når følte at jeg står på eksamen, så hater jeg det. Ikke sant. I det øyeblikket hvor jeg sluttet å tenke sånn og begynte å tenke på foredrag som et mission. “Mitt oppdrag er å bevege folk i publikum”. Det er lite sånt prestejobb egentlig. Det er Martin Luther King jeg har i hodet. Da er det plutselig noe helt annet med det. Jeg ville bare kommentere at jeg har tenkt masse på kunstnere og musikere. Folk som skal på en stor scene. Politikere. Det er folk som holder foredrag for mange hundre mennesker hver dag. Det er ekstremt energikostbart å være i flow. Det å finne en måte å håndtere det på. Ja, det gir masse energi. Men for å komme seg dit så krever det veldig mye. Så jeg har lyst å spørre deg. Dette er egentlig min personlige liksom… tilbakemelding, og så jeg tror at Flow er noe av det morsomste. Det er bedre nå enn å være på noe narkotika greier. Men man skal bruke det med omhu også. Hvordan balanserer man det med en hverdag hvor det er ganske mye annet som skal gjøres også?

 

Nina: Jeg synes din historie er veldig parallell til min. Jeg har bare tre barn, men når dem var små så fant jeg de der lommene der jeg kunne være meg sjøl og være kreativ mellom tolv og to på natta, fordi at det var da det liksom helt stille i huset. Nå kan jeg liksom finne den der jeg lommen. Den kreative lomma, eller som man snakker om rundt flytsonen, at du må ikke i boblen. Det er en myte om at Hemingway drakk litt Whisky før han kom inn i flyten. Men dette mener jeg ei myte, fordi at vi har ulike måter å sette oss inn i flytsonen. Det og en veldig sånn konsentrert tilstand. Du sier at du synes det er krevende. Når du faktisk er i flytsonen så har du kontroll, en du slipper kontrollen også. Når du har gått av scenen etter et foredrag så er du også ekstremt glad og letta. Du føler at du ha gjort noe meningsfylt. Rlyt aktiviteter er ikke å drikke kaffe, drikke bobler med venninner eller spise kake på fredagene. Det er ikke noe varig lykke. Flytopplevelsen, det er nesten sånn som å spare til når du skal bygge deg et hus og sette inn litt penger hele tida. Når du skal få folkefinansiere LØRN.tech, så har du etter hvert litt og litt mer penger. Til slutt så har du nok penger til å drive LØRN eller kjøpe deg det huset. Og når du da bygger på det mer flow opplevelser du har. Det mer takler du utfordringer, sykdom eller død. Om du mister jobben, skilsmisse eller andre ting, for det skjer jo også i livet. Livet er komplisert. Det vet jeg alt om, holdt jeg på å si. Jeg har vært igjennom en del ting selv. Men jeg har lært at det mer flow jeg har i livet, når jeg har det veldig travelt, jo flere foredrag holder jeg og leser flere bøker og trene mer. Fordi flow opplevelsen gir meg energi. Det er krevende, en det gir også litt adrenalin i kroppen. Da trenger man ikke alkohol eller narkotiske stoffer. Du er allerede full av dopamin og de gode egenskapene du får. Forskning viser at flow skaper leke aktige følelser. Du er er litt mer glad. Jeg beundrer guttene som klarer å fokusere på den ene tingen. Kanskje drikk øl og å se på fotballkampen. Men vi damer lærte oss å fokusere på én ting gangen og skape oss disse lommene som du har skapt om morgene, og jeg har om kveldene. Jeg er helt overbevist om at du får fram det beste i deg selv når du faktisk holder foredrag og da har du også overskudd til barna dine. Overskudd, kanskje til å lagde du en god middag til mannen din fordi at du er så glad inni deg. Jeg har intervjua fem og tyve stykker i den boka som er viste deg. De eneste som sa de var konstans i flow det… For jeg tenker: Du kan bli veldig sliten. Det var Pia Myrvold, hun sa: For meg så er det slitsomt å ikke være i Flow. Og så prøvde hun å skape flow i livet sitt, og hun som multikunstner, ikke sant, går fra det ene til det andre. Og en annen som hadde flow i hele 18 timer i gangen. Det var Hans Olav Lahlum forfatteren når han skrev krimbøker. Så satt han i flow og glemt å gå på do. Han glemte liksom sånne vitale ting. Jeg vil jo si at det kan bli slitsomt. Men å komme i flow så mye som mulig, og ta noen pauser og variere, det tror jeg er bare bra for deg.

 

Silvija: To kommentarer igjen. Du nevnte folkefinansiering av LØRN og det… Jeg må bare rette deg littegrann. For du sa pengene skal brukes til å bygge LØRN eller kjøpe hus. De skal selvfølgelig bygges i LØRN og i plattformen vår. Og alle pengene går inn i selskapet for å bygge vekst. Men relatert til LØRN, så har jeg lyst å spørre deg om en annen ting. Hverdagen inneholder utrolig mye sekretær-jobb. Om du vil. Det er masse småting som skal gjøres. Mailboksen er alltid full og det er ganske mye repetitivt. Og det er veldig… Jeg vil si at 90 prosent av alle jobber er vel egentlig, selv for forfattere, har jeg lært nå, er egentlig ikke nødvendigvis kreative ting. Det å skape rom for de 10-20-30 prosent hvis du er heldig, som er kreative. Det må ofte skje utenfor arbeidstid. Jeg synes det er utrolig vanskelig å rekke å gjøre alt som skal gjøres i løpet av en dag. I tillegg til, på en måte, å ha det rommet til å skape det ekstra. Hvis du er en sykepleier, eller lærer. Du kan ikke være i flow hele tiden, tror jeg. Balansen mellom det å jobbe for mye og skaper rom både for de vanlige oppgaver og for flow. Hvordan tenker du på det?

 

Nina: Ja. Jeg er hadde jo heldigvis, i den boka, også helt vanlige folk. Jeg intervjuet en sykepleier en ambulansesjåfør, en lærer og andre vanlige yrker. Og, igjen da, flyten og sånn overskuddsgreier som du gjør på fritida. Et meningsfullt arbeid der du får brukt kompetansen din fullt og helt i meningsfylte aktiviteter. Sammen med andre eller alene. Sykepleieren hun sa, når jeg spurte om “Når kommer du i Flow på jobben?. Hun sa: det e når det er en krisesituasjon. Som det har vært veldig mye av helsevesenet i forbindelse med pandemien. Når det er skikkelig krise, det ligger en pasient i kritisk situasjon. Hun måtte springe mellom da lege igjen og snakke med pårørende og hun må liksom ordne. Hun får brukt hele registeret av sin kompetansen, og har i tillegg til det, menneskelege kompetanse. For vi har jo mye mer kompetanse enn det som står på papiret fra eksamen. Hun fortalte at da går hele arbeidsdagen i flyt fart og så går man hjem og sitter igjen med en så god følelse. Og da sier hun faktisk det da går så rask hjem, er kvikk og rask, lager middag til mannen min. Vi kan se en film. “Jeg bare så opplagt”. Det vi merke med de som opplever mye flow på jobben… Dette er ikke en sånn overskuddsgreie du skal gjøre der og da. Men du skal skape disse rommene der du er. Jeg intervjuet en konditør. Han er skikkelig i flow når han lager disse dekorasjonene hver dag på jobb. Da kan han fokusere fullt. Csikszentmihalyi, han ga jo fem måter å komme i flow på. Det jo du har et klart mål og at kompetansen din… Selvsagt at du har indre motivasjon til å gjøre noe, men at kompetansen ser litt sånn ut. Nå ser ikke alle hva jeg gjør Men at kompetansen og utfordringene på den andre siden møtes. Så, i det øyeblikket kompetansen din matcher utfordringa så kommer du i flow. Med for små utfordringa i forhold til kompetansen så kommer kjedsomhetssonen. Det er dessverre veldig mange kvinner som opplever det der i yrkeslivet. Og så har du det med at utfordringene er så store at du må faktisk enten øke kompetansen din eller gjøre noe for å komme opp der. Der prøver jeg å være, ha litt sånn Pippi Langstrømpe tilnærming. Det er enkle regler. Og så må du fokuser fullt og helt på den jobben. Full konsentrasjon. En av de viktigste tingene er at du må ha tilbakemelding på det du gjør. En hver menneskelig aktivitet kan du faktisk komme i flow med, både på jobb og på fritid. Det er et litt sånt morsomme greier a du gjør på fritida, men det er det å faktisk aktivt bruke det i arbeidslivet slik at du blir faktisk mer kreativ og glad etterpå. Hvis det gir mening?

 

Silvija: Nina. Vi skal inn i neste samtaler om ikke så veldig lenge og da skal vi snakke mer om eksempler. Men jeg har lyst til å gå inn på et sted hvor jeg ser mine unger ofte går inn i flow. Det er når de spiller spill. Veldig mye av denne psykologien er bakt inn i. Det er veldig mye psykologi i spillutvikling, ikke sant. Og dette her ved å gi deg oppgaver som er akkurat litt for vanskelig for deg. Veldig enkle regler, det er det som er greia med spill, ikke sant? Den forenklede verden du beveger deg i. Det er klare mål. Du får tilbakemeldinger via poeng og så videre. Det er bakt inn på så mange måter burde vi tenke litt på ledelse, som også noe som kan kanskje lære litt av disse spillene? Hvor vi putter inn litt bedre tilbakemeldingmekanismer, hvor vi gir folk stadig nye og utfordrende oppgaver, men kanskje også gir dem verktøy for å utvikle seg selv? Samtidig som man har dette med selv motivasjon. Også det at man selv skal ønske seg oppgaver som er stadig utviklende. Er dette noe man kan legge inn i ledelse?

 

Nina: Helt klart. Det jo flere firmaer som har lagt inn Flow i sin virksomhetstrategi. Csikszentmihalyi satt jobb blant annet i advisery board i Lego. Han satt jo der i veldig mange år og du kan si den om måten dem jobba på… Det var jo på en måte en sånn legobasert flow for å få folk kreative og utvikle nye produkter. Sånn jobba dem stadig vekk. Jeg har vært i Google flere ganger. Og dem har jo også flow i sin ledelsesstrategi. Hvert fall virker det sånn da. Fordi jeg tenker det at hvis ledere klarer å få sine medarbeidere i flow, og han mener jo en av de tingene. Han sier også når du har medarbeidersamtale, så bør du som leder i LØRN.tech, for eksempel, spørre: Hvordan kommer du i flow? Og hva er dine signalstyrker? Det mener jeg er superviktig for en leder å større sine medarbeidere. For som jeg sa i sta så kan vi folk alle sammen mye mer enn det vi faktisk bruke på jobben. Så jeg er helt overbevist om at hvis man skaper et rom der man kan utvikle seg, og folk får kanskje jobbe da litt lenger hvis man er i flow, og ikke går hjem når man er inne i den bobla, som du beskrev, der ikke bra når det kommer noen å forstyrre deg sånn. Slik at du ikke får gjort deg ferdig, og deretter legger du ned prosjektet. Jeg tenker at det å skape et rom. Jeg hadde et intervju med en som heter Torgrim Ørum Rønning. Han var data utvikler og han sier at når han kommer inn i flow så bare setten på døra: “Californian time”. For da vet folk at “nå er han i flow”. Han må ikke forstyrres og sitter da det utenfor døren helt til han har løst den utfordringen. Da går han hjem. Da har sjefen laget rom rundt det at han har lov til å jobbe litt ekstra. Og da ta noen dager eller timer fri siden. Så det må være rom for å være litt mer fleksibel for arbeidstageren. De bør legge til rette for at vi kan nå flowen på jobben. Det høres litt sånn rart ut, men min arbeidsgiver og de jeg jobber med har forstått at jeg kommer til å produsere mye mere hvis er jeg i flow. Da får jeg gjort mye. Så, svaret er “ja”. Ja, arbeidsgiver kan gjøre opp veldig mye.

 

Silvija: Ja, det er utrolig spennende egentlig hvordan dette vil påvirke vår oppfatning av arbeidsmiljøloven og så videre. Fordi jeg er veldig opptatt av at folk skal ha det helt fleksibelt og at det er litt sånn tillit under ansvar. De må finne ut når de jobber best. Det fungerer ikke alltid så lett i praksis.

 

Nina: Jeg må bare presisere at jeg er veldig for regulering og arbeidsmiljøloven. Jeg er jo også forbundsleder i LO. Dette er virkelig hjertet mitt. Nå har jeg faktisk skrevet, det er vel 7 bøker nå. Etter jeg begynte med flow har jeg skjønt at du kan sette sammen en del signalstyrke og skrive bøker. Da er du fleksibel og kan jobbe fra 12 til 2. Som sagt, når er jeg mest effektiv, for nå kan jeg gjøre en hel arbeidsdag i mellom 12 til 2 på natta. Fortsatt i dag, selv om ungene mine har flyttet ut. Det gjelder å forstå seg selv.

 

Silvija: Nja. Og der jeg vet at jeg er et A- menneske. Jeg sovner klokka ni på kvelden mens du er tydeligvis det motsatte. Men du, Nina. Før vi avslutter denne første seansen som var egentlig veldig hyggelig, og veldig uformell men også ganske ustrukturert i forhold til hva vi snakker om. Hvis du skulle definere Flow, og fortelle på fem minutter historien til tema? Der har du for så vidt nevnt noen navn og du har nevnt også allerede i definisjoner. Men hvis vi nå prøver å oppsummere, hva sier vi da?

 

Nina: Ja altså, vi nevnte jo Mihaly Csikszentmihalyi. Han beskriver jo den flow tilstanden når vi er fullstendig oppslukt av det vi gjør og tiden liksom stopper opp. Vi glemmer oss selv og går litt ut av oss selv. Det er den tilstanden som flow er. Det er da innenfor positiv psykologi. Og det høres jo rart ut, for det finnes utenom negativ psykologi. Men det er et supplement til den tradisjonelle psykologien som egentlig ser mer på feil, mangler og sykdom og sånn. Mens vi ser på styrker og menneskets evne. Hva gjør at vi kan få et meningsfylt godt liv. Det er det som gjør liksom bakgrunn for hele forskningen innenfor positiv psykologi. Og det var Mihaly Csikszentmihalyi og en annet mann, som heter Martin Seligman, som starta det hele for cirka tjue år siden. Det jeg relativt nytt, men det jobb bygd på tidligere psykologi og kunnskap. Mange bruker jo en negative måte på å … Man stopper selg selv, men målet er jo å gi folk noen verktøy og redskap til å blomstre da. Og han sa innenfor positiv psykologi så er det tre grunnersøyler. Det er positive følelser, positiv karakter og positive institusjoner. Har du disse tre på plass så er det lettere å da bygge en positiv organisasjon da. Flow er jo en del av dette. Du har jo også Mindfullness. Også har jo humor komme inn. Alt som er på denne siden med positiv psykologi mener jeg er en relevant for arbeidslivet da. For da skal du se på de som ressursene og verdiene til dine ansatte. Uten å utnytte dem, og å få dem til å jobbe mer eller å jobbe fortere. Jeg mener det er helt feil, men at man rett og slett utnytter de potensielle ressursene som vi alle sitter med.

 

Silvija: Optimalisere veksten?

 

Nina: Ja, optimalisere veksten. Det går an å si.

 

Silvija: For ansatte?

 

Nina: Ansatte, ja, men også ledere i flow. Flow er jo veldig smittsomt. Så hvis du for eksempel har et foredrag og du e i flow. Eller du er en musiker og du har flow når du spiller jazz. Så smitter det ut på publikum, så alle går hjem med den samme flowen som du har på scenen din.

 

Silvija: Åja.

 

Nina: Det er smittsomt, men på en positiv måte.

 

Silvija: Positivt smittsomt. Det likte jeg veldig godt. Du sa også at det finnes noen modeller? Vi kan snakke i vår tredje samtale om de modellene. Men du nevnte at det er fem betingelser for å gå inn i flow. Kunne du bare oppsummert dem veldig kort sånn at vi har den oppsummeringen også?

 

Nina: Ja, du må ha et klart mål. Du må vite hva kan du skal skalere til hvert fall. Det trenger ikke være realistisk, men helst realistisk. Kanskje kan målet være for eksempel da å løpe maraton. Når jeg plutselig har satt meg det målet, så må du ha indre motivasjon. Du ha det slik at kompetansen din må matche utfordringene du har. Som ble forklart litt i stad. Du må ha tilbakemelding på det du gjør. Slik som i sjakk, eller i spill. Da vil du akkurat hvor du er, du vet akkurat hvor du går. Og så må det være enkle regler. Du skjønne hvordan du kommer deg videre. I min bok, sammen med Frans Østhus Andersen, kommer vi i med tjue nye funn i forhold til det nye moderne arbeidslivet. Men dette var opprinnelig Mihaly Csikszentmihalyi sine 5 metoder og komme i flyt.

 

Silvija: Ja veldig gøy. Du nevnte også Franz Ørsted Andersen, som var din medforfatter. Kan du si to ord om ham og hvordan dere jobber sammen?

 

Nina: Ja. Han satt jo ved samme bord den midtsommernatten i København. Han satt å følge med i den samtalen mellom meg og Mihaly Csikszentmihalyi. Så sa han: Kan ikke vi skrive en bok sammen? Så sa jeg: “hvem med du?”. Og han har da oversatt tre, fire av bøkene til Mihaly Csikszentmihalyi til dansk. Men er også lektor på Aarhus Universitet. Han er også faren til hun artisten Mø. Hun er veldig inn i Flow. Hun spiller med Justin Bieber og andre. Så vi to har jobba var sammen, faktisk siden 2010, med å skrive en bok på norsk. Vi har utgitt en bok på dansk og nå er vi straks ferdig med en ny bok sammen. Han har liksom holdt meg i hånda og viste meg ut i verden. Vi er begge medlem av International Positiv Psykologi Association. Det er en sånn sammenslutning for folk som er interessert i positiv psykologi. Vi har reist verden rundt tenkelig sammen så han er en av mine store helter i livet.

 

Silvija: Veldig bra. Du, Nina, vi skal snakke mer om hva som skjer med hodet og hjertet når vi kommer inn i flow. Vi skal snakke om noen favoritteksempler som du har. Du nevnte så vidt Google og Lego, og vi skal se hva mer vi tar opp i neste runde. Vi sier tusen takk for denne første av fire forelesninger om flow.

 

Nina: Tusen takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.

Leksjon 2 - ID:M0012b

Leksjon 2 - ID:M0012b

Leksjon 2 - ID:M0012b

Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen tilbake til leksjon nummer 2. Dette her er samtaleleksjoner om Flow sammen med Nina Hansen. I den andre delen i dette LØRN fundamentals kurset i temaet Flow skal vi snakke om hvordan flyt i arbeidshverdagen kan gjøre oss mer effektiv,produktiv og kanskje gi bedre resultater. Nå er vi fokusert på eksempler, og Nina skal ta oss gjennom 3 hovedeksempler her. Det er kollektiv flow, individuell flow og aktivitetsplan. Før vi gjør det så kan vi også snakke litt mer om hvordan dette her kan skapes på arbeidsplassen i forhold til teamflow, og der kan vi bruke noen eksempler fra fotballen. Nina?

 

Nina Hanssen: Ja, altså. Nå har jeg jo holdt en del foredrag og folk har sagt til meg: “ikke bruk Nils Arne Eggen mer igjen”, men jeg kommer tilbake med han her. Han var jo med i min første bok om flow. Nils Arne Eggen er var fotballtreneren til Rosenborg, fordi de som ikke vet hvem det er. Han brukte jo rett og slett flow teoriene til å skape et godt fotballag. For eksempel så han på styrken på hele laget. Mini Jakobsen, for eksempel. Han er ikke så veldig høy. Men han var vel litt kjapp, så hvis du da sparket de høye baller til ham så hjalp det ingenting. Eller hvis du sparket lave baller, så kjedet han seg. Men hvis du sparka en ball rett foran mål og han kunne løpe, så var han den beste spilleren. Så han kartla liksom alle fotballspillere hans sine styrker og det han gjorde som jeg synes er så spennende. Det var at han lot spillerne bytte roller. Slik at forsvarsspilleren spilte i angrep og for å lære særlig godt, det samspillet. Jeg ble så inspirert av det her. Grunnen til at jeg nevner dette, er fordi at jeg gikk til min daværende arbeidsgiver da. Da jobbet jeg som journalist. Jeg spurte “kan ikke jeg bytte jobb med noen andre på huset”. Det fikk jeg faktisk lov til, og gjorde det. I 10 måneder tok jeg med meg PC’en og gikk fysisk til en helt annen arbeidsplass og type jobb. Jeg byttet med ei annen en. Så når vi gjorde det skjønte jeg at dette kan jo faktisk brukes også i arbeidslivet fordi at det er jo et lagspill. Hvis du får liksom hele laget til å spille sammen, akkurat som i et fotballag, så mener jeg dette er relevant for arbeidslivet også. Så det var en av grunnene til at jeg da dro til Rosenborg og så litt på hva dem gjorde, den gangen.

 

Silvija: Du, Nina. Jeg opplever noe av det samme, hvor konteksten definerer hvordan vi jobber og hvordan vi tilpasser oss det. Konteksten til dette er et sitat som en bruker veldig mye fra Churchill. Det er at “først bygger vi våre bygninger og så bygger de oss”. Jeg tenker at bygningene trenger ikke være fysiske, nødvendigvis er hvilket som helst sted, og om da ikke den som først skapes av oss og så utvikler det oss videre. Det er et samspill. Jeg tok min doktorgrad i Oxford, og jeg husker mitt første møte med kontoret mitt. Det være et kjellerkontor. Jeg kom rett fra Norsk Regnesentral og før det fra noe annet. Det var to helt utrolig flotte bedrifter i Norge, men med veldig sånn moderne infrastruktur flotte kontorer og så videre. Og her gikk jeg ned i et sant mørkt, muggent, brunt kjellerkontor med eldgamle datamaskiner og skitne pulter. Her skulle vi åtte stykker sitte med liksom “så mye dagslys” over oss. Men det var kanskje den mest kreative delen i mitt liv, og det er noe med den dynamikken som ble skapt i det kontoret. Hvor alle var passe eksentriske og alle var passe besatte med oppgaven sin. Vi kom inn i flyt sammen. Og så kunne vi få hjelp av hverandre. Hvor utrolig viktig omgivelsene også er, ikke bare fysisk men også psykologisk. Hva betyr det for jobb?

 

Nina: Ja det betyr veldig mye, hvordan man legger til rette for gode flytopplevelser. Det å ha vært inn i bedrifta og skulle holde flyt-foredrag. Og så skal vi se på hindringene, for det regner jeg med vi kommer inn på i samtalen her. Hindringer for flow. Der var en utfordring med at folk ikke snakka sammen. Det var et dårlig arbeidsmiljøet. Jeg så da med en tilfeldighet at kaffemaskinen sto utenfor herredoen. Bare noe enkelt som det. Hvor mange gidder å stå der og drikke kaffe? Og det var sånne helt enkle ting. Så hvordan man faktisk lager lokalene sin fysiske, det super viktig for trivsel ikke, sant. Man ser at der det er flow er det også mye trivsel, det er lønnsom for arbeidslivet. Ikke bare blir du mer kreativ og effektiv, men at du synes det så gøy å være på jobb at du nesten ikke har lyst å dra igjen. Og da har du skapt noe veldig verdifullt for jobben din. Du kan ikke være kreativ uten å være i flow. Det er derfor dette er så viktig. Og det koster ingenting. Så derfor er det en så innmari viktig i investering for en bedrift å lære litt om det. Hvordan hver enkelt kommer i flow, men også som gruppe. Slik som dere hadde det i den kjelleren.

 

Silvija: Her er det flere ting. Det ene er å skape et veldig positivt arbeidsmiljø. Og kanskje ikke så kontrollerende ledelse? Men liksom det å skape det rommet for å for å finne sin flow. Det andre er…Det er to eksempler da igjen, fra mitt eget tidligere liv. Det ene er Oxford. Igjen. Der er det sånn at halve livet bruker du på instituttet. Jeg var på matte-instituttet og vi jobbet med studenter og med forelesninger om eksamener og så videre faglig, veldig spisst. Men det andre er livet ditt er på college ditt, hvor du hører til som en fellow. Der skal du drive med tutoring. Men bortsett fra det, så er det mer et slags utvikling av egne tanker i tverrfaglig retning gjennom sosial setting. Det er middager. Det drikkes alkohol, både før og etter middagen. Og det sittes til midnatt og diskuteres over et eller to glass med whiskey, for eksempel. Det er der du lærer tanker fra psykologi eller tanker fra økonomi eller tanker fra litteratur som påvirker deg som matematiker. Eller data science person. Jeg synes det er en utrolig utviklende mekanisme, men selvfølgelig også ganske dyr. Vi kan ikke alle ha jobber hvor vi drikker tverrfaglig til midnatt, hver dag. Bare for å tenke enda mer avansert på forskningen vår. Så det andre. Jeg var i Silicon Valley og jobbet med AltaVista. Der jobbet jeg på noe som var et veldig spennende utviklings industrielt laboratorium. De var der før Google. Google har da plukket opp en del, slik som Whiteboards, everywhere. De gjorde dette med spillerom for på en måte la folk slappe av sammen, for å fortsette å jobbe sammen. Dette med møtesteder hvor du tenker sammen og masse cola overalt. Dette med WhiteBoard var utrolig gøy. Vi hadde en sånn kantine, inne, , selvbetjening. Det var bare masse cola og kaffe og chocolat. Men der var det WhiteBoard. Ikke sant. Uansett hva du begynte å prate om så var det noen på en vei. Mitt problem der var da at det mest besøkte var egentlig i herredoen. Ikke utafor, men helt inne. Og der kan du sikkert begynne å diskutere mange de rare tingene mens du vasker hender. Den du ekskluderer noe da. Så dette med å tilrettelegge for at folk skal ha de gode samtalene og de gode tankene. Det har mye med både logistikk og arkitektur å gjøre, men også med ledelse å gjøre. Ikke sant?

 

Nina: Helt klart. Som du nevnte, de tingene så jeg jo også i Google. De hadde jo ekstremt mange sånne type lekerom. Det var til og med et Lego.rom der man skulle sette sammen ting og i kantina var det… Nå besøkte jeg Google i både Washington og i New York. Jeg har besøkt dem flere ganger. Men ja, de har godteri disker. Men nå har de heldigvis skjult godteriet og lagt grønnsaker øverst. Men alle vet at godteriet ligger nederst. Dette er for å vise frem en mer sunn livsstil og er det jo greit nok det. Når du sier dette med uformelle settinger på campus kom jeg til å tenke på at… For jeg studerte jo og har to grader og har sosialantropologi og historie. Også har jeg da en mastergrad i journalistikk. Når jeg studerte i Trondheim så var det jo på Samfundet det skjedde. Der var vi jo med i klubben og begynte der som reporter i “Under Dusken”.Norges eldste studentavis. Og der var jeg barsjef og kulturjournalist. Det var jo der de store diskusjonene var. Med eller uten alkohol. For jeg tenkte jo sånn stimuli sammen med alkohol og snuse og alt det der. Vi trenger jo ikke det der når du har flow. FLow skaper så god stemning at du en nesten berusa av det. Det å legge til rette for et arbeidssted i en uformell setting. Kanskje ikke på Herre toalettet. Det var veldig ekskluderende, det må jeg si. Men at man kan ha den WhiteBoard greien. Også kan man tenke igjennom: “hvor er det folk møtes på en arbeidsplass?”. Jo, det er ved kaffemaskinen. Så man burde faktisk tenke rundt det, og hva slags kaffe serverer man? Det er jo en del store bedrifter som til og med har egen kaffebar. Det er jo ikke alle som har råd til det i disse dager, men jeg tenker det er ekstremt viktig å skape sånne type, litt sånn uformell setting. Da lar du tankene fly rom Jeg vet at Posten har gjort dette. De har latt tankene fly rom. I store åpne landskap så etter veldig vanskelig å få denne dynamikken. Derfor burde man ha enkelte rom, store eller små. Hvor man kan ha brainstorming grupper. Og det å legge til rette for det.

 

Silvija: Det er to ting jeg vil spørre deg, igjen. På toppen er dette. Det ene er om det faktisk er litt feil da, i en sånn nøktern kultur som vi går inn i nå igjen. At vi tar bort kaffemaskiner og vi ser etter kostnadskuttsmuligheter. Jeg tror at det lille ekstra vi gir for komfort på jobben, gjenspeiler seg i veldig stor grad i folks kreativitet og effektivitet. Og det andre som er lyst å spørre deg om. Eller la oss ta det først. Hva tenker du?

 

Nina: Som du sa, i den kjelleren, så hadde dere det veldig bra når du starta i den jobben. Det kan nok skape et rom for kreativitet der folk ikke føler seg liksom helt sånn tvungen til noe. “Nå må jeg produsere. Nå må jeg produsere, ”. Av og til når jeg holder foredrag om flow sier jeg til folk. “Dere har naturen rett utenfor her. Her er det lov for folk i lunsjen til å gå seg en tur i naturen”. Fordi det jo sånn at du da har den stillheten og den roen rundt deg. En av de tingene som gjør at du havner i flow er at du varierer fra å jobbe veldig intensivt. Kanskje står du fast med et dokument og da har du kanskje valgt enten å du sitte her og bli syk eller kanskje bare ta deg en liten pause og gå ut i skogen for. Eller bare gå ut, hvis du jobber midt i en by. Gå ut å bare gjøre ingenting. Det varierer. Sånn at hvis man skal kutte noe, så skal vi hvertfall ikke kutte på de sosiale møterommene. For det kan gi så mye ekstra. Har du kreative medarbeidere som trives så vil dem yte det lille ekstra. Og det kan jo du se igjen på bunnlinja, og kanskje til og med få redusert sykefraværet?

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg også i forhold til… Vi skal snakke littegrann om signaturstyrker. Det er liksom å skjønne hva man selv er unikt god på. Her skal jeg være litt sånn kulturelt fremmed i Norge. Jeg har inntrykk at vi er så veldig opptatt av å være konforme og innenfor en eller annen normalitet, som er veldig sentrert rundt noen verdier. Det straffer seg å være veldig annerledes. Noe av det som var mest kreativt i det der kontoret mitt i Oxford, som vi nevnte, det var jo at folk var eksentriske og at det var lov. Det var en som het Dominic, som var kanskje det største geniet jeg har blitt kjent med hittil. Men han klarte ikke å fokusere på noe mer enn seks måneder av gangen. Da han var veldig ung, tjueåring. Så bestemte han seg for å lære seg å spille Cello og han hadde aldri tatt i et musikkinstrument før. I løpet av ett år så var han i land. Han sto på gata i Oxford i timesvis, hver dag, for å tjene inn pengene han måtte betale for den celloen. Innen førsteåret i sin doktorgrad hadde han artikler inne i nature science og sikret post på stanford. Problemet var bare at etter ett år så var han lei av det, og begynte å gå på verdensmesterskapet i minne greier. Sånn å huske kortstokker, og så vant han det der også. Ble lei av det. Lagde Tetrisroboter, men ble lei av det også. Vi hadde liksom så fantastisk sære personligheter. Men det var lov å være sær og det var lov å være ekstremt god i noe og ikke fullt så god på alt det andre. Jeg har inntrykk at vi i vårt arbeidsliv sjeldent belønner det å være ekstremt god i noe, fordi vi straffer skyggesiden av det. Ikke sant. Gud forby at ikke du er perfekt med klokka eller at du har et temperament, eller noe sånt. Hvordan skaper vi rom for å spille ut sine ekstreme styrker?

 

Nina: Ja jeg tenker jo at en bedrift som har sære folk er veldig heldig, for det er mangfold. Det er supert når vi snakker om mangfoldet av ulike ulike definisjoner og mangfold. Jeg tenker at du også kanskje har rett, i Norge har vi regler om at folk skal være like og høre på hva sjefen sier. Men det er jo i de sære, de rare samtalene som gjør at vi kan kanskje utvikle mer kreativitet kreative ideer og sånne ting? Så jeg tenker at det viktig at man for eksempel da i en medarbeidersamtale tar en prat med folk for og så finne ut… Ja, han du snakket om nå, han spilte klassisk musikk på fritiden. Kanskje skal man ikke leie inn en klassisk musiker på julebordet. Bruke egne krefter på det? Det finnes altså så mye kreative folk som går på jobben, ja, kanskje i Norge eller andre plasser. Som, ja, gjør noe helt annet utenfor jobben, som kanskje å spille klassisk gitar. Egentlig så sitter det masse talenter rundt omkring. Det er derfor jeg alltid har sagt at hvis jeg hadde vært en sjef i for et firma, så hadde jeg starta med å ta en medarbeidersamtale som det. Jeg tror kanskje Anita Krohn Traaseth gjorde det når hun starta Innovasjon Norge. Se litt på styrka signalstyrke, men også verdien som folk sitter inni med. Jeg jo veldig opptatt av for eksempel bærekraftsmålene. Og det tror jeg de fleste som bryr seg om verden og som lever på planeten, er. Hvis vi tar LØRN.tech som et eksempel: Hvordan kan vi gjøre noe med de bærekraftsmålene? Kanskje må man samle medarbeidere, som tidligere har danset, synger. Jeg vet dere har det. De kan kanskje samle folk i Dansens Hus, for eksempel. Det å få med noen foredragsholdere og lage en stor event rundt noe, for å få fokus på bærekraftsmål. Som egentlig ikke har noe med LØRN.tech å gjøre, men for å gjøre noe meningsfullt. Ikke bare for bunnlinja i bedriften, men for samfunnet og for verden. Flow er meningsfylte aktiviteter og det tror jeg er en god investering at man tenker litt på, utover økonomi.

 

Silvija: Jeg tenker at for det første så er bærekraft ett av disse ti tema som LØRN fokuserer på. Vi lager mye masters på det, og så videre. Men, jeg tror at når man føler at oppgavene er meningsfulle i seg selv… Nina, for resten så er det slik at bærekraft kommer i tre farger. Den er ikke bare grønn, den er også rød og blå og det er ikke STG’er vi snakker om lenger, men ESG’er. Livslang læring er helt sentral i forhold til samfunns bærekraft. Så alt LØRN gjør er bærekraft. Det er noe med å liksom finne den meningen med det man gjør som jeg tror også det som gir denne: “Jeg klarer ikke å la vær å jobbe med dette her”. Det er også mitt råd til andre som vurderer å være gründere. For jeg har oppdaget at det er litt vanskelig å være gründer. Det er en ganske tøff reise du skal på. Det er noe med liksom å ikke vite hvor lønningene kommer fra neste måned. Det å føle at det man gjør er så viktig at man prøver alt man kan å la være å gjør det eller jobbe med det, man klarer bare ikke å la være. Det tror jeg er kravet, og det tror jeg også er det som gir deg flow da. Jeg har lyst å lese opp et sitat som jeg er veldig glad i. Og der står det at: “The reasonable man adapts himself to the world. The unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself. Therefore all progress depends on the unreasonable man”. Or woman, da. Men jeg tror at dette her med å være helt urasjonelt besatt av å løse et problem det tror jeg er også en måte å måtte definere flow på.

 

Nina: Ja. Eller. Vi snakker ikke om problemener, men utfordringer. Er det ikke det vi sier? I den nye hverdagen. Jeg tenker at jeg kan ikke la være å jobbe med bærekraftsmål. Jeg går rundt å bærer på de hele tiden. Jeg var jo i Kenya i sommer. Jeg har jobba både i Midtøsten og i Afrika, i Kenya, i to år. Jeg var der i sommer faktisk, midt under pandemien. Jeg besøkte da det største slumområde i Afrika og besøkte tre skole og snakka med barn. Jeg snakka med voksne om “hvordan har denne pandemien rammet dem”. Det gikk ikke på sykdom, men det var fattigdomsproblemet som er ekstrem. Du har flere autoritære regimer som benytter muligheten til å stramme inn på pressefrihet menneskerettighets aktiviteter. Og du har folk i slumstrøk, der jeg var, som mistet jobbet fordi at man var redd for at de fattige fikk pandemi. Og ergo så var de ikke ønsket i Nairobi. Dette var jo den rød fattigdommens kløfta. Du snakker jo om rød, blå og grønne bærekraftsmål. Jeg er ekstremt opptatt av de røde. De som handler om likestilling og ulikhet. Den ulikheten som rammer verden i dag. Vi kan ikke sitt i Norge, i vår lille boble, å tro at vi løser pandemiproblmener, hvis vi ikke gir nok vaksiner. Eller tenker på folk ute i verden.

 

Silvija: Ja, selv i Norge så har vi store røde bærekraft problemer. Fordi jeg tror at vi går inn i en tid hvor 90 prosent av våre arbeidsstyrke kommer ikke til å kunne gjøre jobben sin når jobbene endrer seg. Og vi har ikke effektiv livslang læring til å gå til det.

 

Nina: jeg er helt enig i det. Jeg er helt enig i akkurat alt det du står for. Men jeg vil bare sånn minne om at våre bærekraftsmål kan også handle om å redde hele kloden og menneskene rundt her. Ikke bare miljøet, men alle. Her har vi rett og slett kommet for kort i verden. Men også klart, vi kan gå tilbake til Norge å se det du kaller for de 12 Gutenberg øyeblikk. Med digitaliseringog alt som skjer der. I tillegg til at vi har miljøproblemer. I tillegg til at vi har migrasjon økningen. Vi har så mange ytre faktorer noe påvirker livene våre. Men derfor er det så viktig at vi prøve å komme litt tilbake til flow. Som kanskje kan være en stor del av løsningen på en del av disse store utfordringene. Hvis du har folk i din bedrift som står for de samme verdiene. At man ønsker faktisk å gjør en forskjell i verden. Da kan man ha en ekstremt mulighet til å gjøre noe. Som en bedrift eller som individ. Jeg kan bare ikke la være å bry meg.

 

Silvija: Jeg tror vi er veldig enige Nina. Vi er veldig enig om det meste her, og det vi er veldig enig om nå er at ESG, bærekraftsmålene kan være veldig retningsgivende, veldig motiverende, grunnleggende motiverende for alle bedrifter. Det er på tide å slutte å bruke dem som en grønnvasking på årsrapporten. Men mer som en retningsgiver, et slags kompass. For hvorfor er det vi gjør, vesentlig, i det lange sikte.

 

Nina: Helt enig. Og der kan du skape mye god flow. Ikke sant? individuelt, men også i teamet. For da jobber man for noe som er meningsfylt og er litt større enn en sjøl.

 

Silvija: Ja kan ikke du si littegrann om det? For du sier at det finnes kollektiv flow, individuell flow og aktivitet flow.

 

Nina: Ja. Flow kan jo oppleves individuelt. Jeg, for eksempel opplever det når jeg spiller piano. Jeg er veldig glad i å spille piano. Da går jeg fullt inn og helt inn i piano. Musikken og musikere. Vi opplever jo ofte dette, spesielt i jazz miljøer. Man går helt fullt og helt inn i musikken. Eller, jeg opplever det også når jeg løper maraton, faktisk. Jeg løper og da glemmer du litt tid og sted. På et individuelt plan. Du kan ha kollektiv flow. Det er da når du skaper en brainstorming. Du vet målet og du vet dette er noe du kan. Kompetansen matcher utfordringen. Man gir hverandre tilbakemelding, så plutselig så skjer det ett eller annet. Noe snapper og så kaster man ting frem og tilbake og man kommer inn i en sånn veldig god flow. Inne i den rare tankeprosessen, i den fasen skaper man noe som er større en seg selv. Det kan jo skje i fotballag, eller i kor, i for eksempel. I går var jeg på en konsert i Grønland kirke. Der det var også palestinsk musikk, norsk musikk. Ulike sangere og musikere. Det var en så god kollektiv flow fra den gruppa som spilte konsert i går kveld. Når jeg kom hjem så hadde jeg med meg den samme kollektive flowen som de hadde skapt i den i gruppa. Du kan også komme i flow ved å være i samtale med noen. Kanskje har vi noe felles som vi er opptatte av. Du og jeg kan sitte på bussen og så begynner vi å diskutere. For eksempel bærekraftsmåsmålene. Og så blir vi så ivrig når vi diskuterer at vi faktisk merket ikke at bussen har stoppet. Fordi en når du er så inni den kollektive flyten mellom oss så glemmer vi at vi faktisk sitter på en buss og at bussen bussjåførene har faktisk gått ut. Det har faktisk skjedd med meg. At bussen har slått av lyset og da først våkner jeg. “Shit jeg må ut av bussen”. Dette fordi jeg har vært i flyt i en samtale. Det kan man også oppleve. Som sagt, det er ikke noe hokus pokus med flow. De fleste opplever mye flow, men også at man mister det fordi man blir så opptatt av system og skal liksom prestere så innmari mye. Men det som er fakta, det at når du er i Flow så prestere det uten egentlig at det er selve målet. Det blir belønningen når du er i flow. Når du nevnte han som begynte å spille cello. Han hadde kanskje et talent for cello, som har ligget latent. Ofte så drar jeg ut til pensjonistforeningen, der folk har slutta å jobbe. Der kjeder de seg. Og det er nesten like farlig som å være stressa. Da sier jeg til dem: Når dere var yngre, hva gjorde dere på fritida? Hva liker dere å gjøre? Da sier de: “Nei jeg liker liksom å strikke her og der. “Når strikket du sist da?”. “Nei det er 25 år siden”. “Kanskje du skal strikke?”. Kanskje du skal strikke og gi til lokale Røde Kors og gi bort det? Plutselig så oppdager du at en hele pensjonistforeningen er kreativ. Kunstnere hele gjengen. At de gjør noe helt annet en de kanskje gjorde på jobben. Så, gå tilbake til det du var glad i når du var ung. Eller rett og slett gi dem et par malekoster. Kanskje de kan male, teste ut og være litt Pippi Langstrømpe. Da skjer det noe, liksom magi i hverdagen for dem. Som sagt, det er ikke noe hokus pokus. Alle kan oppleve det. Barn opplever det. Mine tre opplever det i videospill og sånne ting. Jeg kan rope og be de komme å spise, de hører ikke. De er oppslukt. Det kan også være i fotball, for eksempel. Da handler det ikke om å score mål, eller å være høyest på banen. Det handle om at du faktisk har bidratt til at noen scorer. Det kan gi en god flow opplevelse. Målet er ikke å bli best. Men rett og slett å bidra til å gjøre andre god. Nå havnet jeg på en lang sidevei her.

 

Silvija: Poenget er jo at man kan være i flow alene, i en gruppe og man kan jo også koble denne flowen til en handling eller aktivitet. Vi bør kanskje alle sammen tenke over hvilke aktiviteter dette er. Jeg tenker også i forhold til ungdommen, som lurer på hva skal de jobbe med? Hva skal de studere og så videre. Dette her er veldig gode spørsmål egentlig ganske tidlig fra i livet fordi ofte. Når er det du forsvinner i din aktivitet? Dette burde man ta i betraktning i disse valgene. Og så tror jeg at det er en del unge kvinner som synes det er veldig spennende å være kreativ. De trenger ikke alle sammen å studere kunst. Du kan studere masse digitalt, men da med kreativt fortegn. Eller du kan jobbe med tilrettelegging for kreativitet hos andre. Dette kommer vi tilbake til i neste samtale, men dette her med å ta et sånt ordentlig ærlig blikk på seg selv, og finne ut: hva er det som gjør at jeg syns det er gøy å stå opp på morningen?

 

Nina: Helt riktig. Under pandemien tok jeg et studie i bærekraft og digital transformasjon på NTNU. Under hjemmeeksamen var jeg så mye i flow. Jeg glemte å spise middag. Jeg synes det var så utrolig spennende. Jeg tror at både kvinner og menn kan gjøre en forskjell. Det å sette sammen ny teknologi avgjørende teknologi med bærekraftsmål. Det er jo så potensiale og store muligheter. Selv en person som kanskje ikke er så teknisk. Jeg er ikke teknisk, og har ikke noe bakgrunn fra Silicon Valley. Men jeg skjønner jo at dette handler jo egentlig ikke om teknologi, men rett og slett de overordnede målet, som er mine verdier.

 

Silvija: Veldig gøy. Nina, jeg tror vi stopper her med vår andre samtale og så går vi inn i samtale nummer tre, forelesning nummer tre. Hvor vi skal snakke littegrann mer om sånne ting som gnist. “Hvordan fjerner man hindringer?”. “Hvordan finner man signaturstyrker og eventuelt andre verktøy for å jobbe aktivt med flow.

 

Nina: Tusen takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.

Leksjon 3 - ID:M0012c

Leksjon 3 - ID:M0012c

Leksjon 3 - ID:M0012c

Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til den tredje samtalen, foredraget om flow, sammen med Nina Hansen for LØRN. Nina, vi har snakket i vår første samtale om begreper som er sentrale og hvor flow kommer fra. Vi snakket i vår andre samtale om gode eksempler på flow. Noen konkrete eksempler sånn som Rosenborg, Google og Lego. Så har vi snakket om disse konseptene med kollektiv flow, individuell flow og aktivitetsflow. Nå går vi inn i den tredje samtalen som dreier seg om en slags verktøykasse og hvilke metoder modeller, tanker og sjekklister man kan bruke for å hjelpe seg selv med å nå flow. Der nevnte du flere ting fra positiv psykologi blant annet. Dette med å tenke litt på: Hva var det som ga deg gnist som barn, kanskje? Før du ble formet for andres forventninger. Det andre er dette med å fjerne hindringer, som også er veldig viktig. Visjonen stopper opp litt og så fortaper vi oss i det kortsiktige med disse hindringene. Og det tredje er dette med signaturstyrker, et ærlig blikk på seg selv og tenke på de signaturstyrker som både det positive, men også noe som koster noe. Det er på en måte en regning man aksepterer og egentlig kanskje til og med liker. Kanskje vi skal starte med det første. Dette med gnist. Hva tenker du der?

 

Nina Hanssen: Ja. Jeg tror ekstremt mange har kanskje mista den gnisten som man hadde som barn eller ungdom, når man begynner å jobbe. Alt blir så veldig seriøst og man skal liksom prestere og levere. Man blir jo kanskje målt og kontrollert av andre. Sånn at den gevinsten som man hadde når man va litt yngre, den kan man jo også finne tilbake til når man er voksen. Jeg spilte selv i band, når jeg var 13 år. Til jeg var 19 år. Det var det morsomste i hele mitt liv. Når jeg tenker på musikk. Det var livet. Og så begynte jeg å jobbe. Og så har jeg slutta å spille og synge og alt det som gjorde meg glad. Så når jeg mistet litt gnisten i arbeidslivet så tenkte jeg på hva kan jeg gjør for å få den opp. Så kjøpe jeg meg et piano, begynt å spille igjen sammen med andre og alene. Og det ga meg mye, sånn personlig da. Men nå, som du sier, det e jo mange hindringer for flow. Tidsklemma, når man er i småbarnsfasen blant annet. Vi har jo flere barn begge to. Det kan jo hindre flow fordi fordi du mister den fullstendige oppslukte konsentrasjonen. Det var jo faktisk forskning som viser at småbarnsforeldre ser mer på mobilen sin enn de små barna. Og hva er det barn trenger når man er bittesmå? Jo det jo å bli sett, ansiktsuttrykk. Hva skjer når du ser de der blåe ansiktene til foreldre, som står inni en mobil. Barna bare vinker og vinker og du bare “Bare vent litt, bare vent litt”. Da mister jo kanskje barna den gløden og den gnisten som man kanskje har da. Du har lyst til å si noe?

 

Silvija: Jeg har veldig lyst til å si noe. Fordi både min familie og mine kollegaer og mine venner vet at jeg tar aldri telefonen. De ler litt av det, og så er de også litt sure for det. Men problemet mitt med den mobiltelefonen er at den spiser jo opp deg, i det øyeblikket der du er. Dette er et lite problem i forhold til samkjøring med andre småbarnsforeldre også. Fordi det forventes, ikke sant, at du skal være der. Ta den telefonen, du skal koordinere. Det er så mange meldinger og sosiale kanaler. Når mammaene er ferdig med å kommunisere med hverandre så er det ingen av oss som har hatt noe tid til å se til barnet. Og jeg tror at det skal være kanskje lov å si at “vet du hva, du når meg ikke på telefon”. “Jeg ser nok meldingen din, men det kan også hende at jeg ser på den først i morgen”. Men dette, det er ikke sosialt akseptert.

 

Nina: Nei, det er ikke det. Også med de sosiale media, mobiltelefoner og smarttelefoner som skal gjøre oss så smart. Det er jo heller hindringer for det sosiale og samspillet. Jeg har innført at ingen mobil skal være ved middagsbordet. Hvis folk skal komme på middag til meg så må man rett og slett skru av mobilen, fordi at det er en stor hindring. Du både mister flowen, men du mister også det samspillet som du skal ha. Enten det er med barna dine eller med vennene dine. Det med det digitale samfunnet og det online samfunnet som vi lever i nå. Det er kanskje den største hindring vår for flow. Jeg har jo nevnt flere ganger om dette med arbeidslivet, for eksempel. Det kan det jo også være uklare mål og forventninger fra ledere og arbeidsgiver, fordi du har bomma litt på kommunikasjon der. Det kan også være en klar hindring som gjør at du mister flowen. En annen ting er manglende tilbakemelding. Det veldig mange som opplever at det Kanskje er uklart hva man skal gjøre. Så utfører man det, og så får man ingen reaksjon av verken fra sjefen eller kollegaen din eller kundene. Her må man velge litt hva slags tilbakemeldinger man vil ha, på det man driver med. Vil jeg ha det fra sjefen, kollegaen, kunden? Det er viktig at man får feedback slik at man vet hvor man er i løypa. Det er også dette med mangel på ros og anerkjennelse. Det er ikke mange som er flinke til dette i hverdagen. Isted så hørte jeg at du roset din medarbeider. Da blir jeg veldig glad for. Det betyr så mye, og det prøver jeg hvertfall å praktisere hver eneste dag. Hvis det en noen som har gjort noe eller at man ser bra ut, eller hadde en god konsert, da går jeg alltid opp til dem som har spilt og sier “dette var veldig bra”. Fordi jeg vet hvor viktig det er å få den tilbakemeldingen. Ros og anerkjennelse for den jobben du gjør eller det du utfører. Eller Podcasten du lager. Det er bra hvis vi får tilbakemeldinger på hva gjør vi egentlig. Også ved kritikk. Det er bra så lenge det er konstruktivt. Det er ekstremt mange ting som gjør at vi mister den flowen da. Som den gode flowen som vi har fra når vi lekte som barn eller når vi ble lest får eller sunget for eller når vi lærte oss å lese. En av de beste flow opplevelsene får jeg av mine bøker, når jeg leser en god bok. Særlig krim. Det er litt sånn flaut. Når jeg var samboer så begynte jeg å lese på den. Krimboka. Jeg klarte ikke å la være. Jeg gikk på stuen og latet som jeg skulle gjøre noe annet. Jeg lest helt til morgenen kom. Jeg klarte ikke legge meg. Og da ble jeg veldig glad etterpå. Når man har din evnen til å komme i flow så kan man bli helt oppslukt av det.

 

Silvija: Kjempespennende. Jeg tror at dette med å gi ros er noe som jeg må øve på. Og kanskje de fleste av oss må øve på. Og så er det også noe med typer ros vi gir. Jeg merker at med barna er jeg veldig flink til å gi ros. “Jeg er glad i deg” og klemmer og alt mulig. Men det å være litt konkret på hva er det du har gjort som er bra nå. Det er den rosen man husker. Jo mer presist, jo mer timely, jo bedre.

 

Nina: Jeg er helt enig. Når jeg var på ditt første foredrag så kom jeg opp til deg. Og så sa jeg: “Silvija, dette var så lærerikt og nyttig”. Det du fikk meg, faktisk interessert i den digitale transformasjonen. Du fikk meg, en gammel dame på femtifire, til å skjønne at jeg faktisk kan bidra for at vi har den. Vi har levd et langt liv og mange av oss kanskje leter litt etter meninga med livet da. Vi er en 40- 50 år, og du har virkelig inspirert etter det foredraget. Jeg tror jeg da gikk opp til deg og sa det “Dette var nyttig, akkurat det du sa”. Jeg håper dette var veldig spesifikt. Det var dette med de 12 Gutenberg øyeblikkene. Det satt seg i meg. Det koster jo ingenting å gi tilbakemelding og ros heller. Det koster jo ingenting. Du kan jo rose en hver person du møter. Det er noen av slike hverdagsting som jeg mener er viktig å ta med seg da. Og det jo enda flere hindringer her. For eksempel det med at vi er i dette 24/7 samfunnet. Det er kanskje det største som vi har snakka om. Men det er også dette med åpne landskap. Kanskje er det ikke alle som klarer å konsentrere seg fullt og helt om arbeidsoppgaven når noen står å prater. Eller mye lyd i lokale. Da har jeg sett at ungdommer klarer å koble ut med å høre på musikk og er inne i musikkens verden. Altså, Pink Floyd virker alltid på meg. Setter jeg det på, er jeg kreativ. Så hvis man klarer å putte den musikken inne i landskapet og klarer seg. Jeg tror ungdommene er flinkere til å koble litt ut og konsentrere seg i åpne landskap enn oss eldre.

 

Silvija: Vet du hva jeg hører på? Jeg kan ikke ha ord fordi ordene forvirrer meg, men instrumentalmusikk. Og da er det enten two steps from hell, noe skikkelig Victoria Musikk. Eller annen musikk som du kjenner så godt, at de bare kan kalibrerer hjernen din, ikke sant. Og så lukker den resten av verden ut. Jeg tror det er et verktøy vi er nødt til å bruke mer og mer, i våre både åpne landskap. Og alle disse som bruker kafeer som arbeidsplasser etter hvert. En ting jeg må spørre deg om dette med ros. Er vi flinke til å gi oss selv ros?

 

Nina: Hmm. Nei. Skulle du legge til et spørsmål til forresten?

 

Silvija: Ja. Jeg ville bare sette et eksempel. Jeg glemmer aldri en dame som heter Carina. Hun er russisk og hun har vært en av mine beste venner i Oxford og er en veldig flink matematiker. Men hun er så uvanlig som kvinne, fordi liksom, hun er så fornøyd med seg selv. Hun er så fornøyd med hvor smart hun har en sånn Pippi-aktig måte å si det på. Ikke sant. Om det så dreier seg om hvor flink hun var til å… Hun laget alltid middag av oss to. Om det var å lage middag, eller om hun hjalp med å løse et teorem eller om hun programmerte noe. Eller om hun pakket en koffert ekstremt effektivt. “Ah, I am so clever!” sa hun. Mannen min synes det ble litt for mye, mens jeg jeg digger henne. Man jeg skulle så gjerne ønske at jeg turte å si “Ah, I am so clever”. Det oppleves som veldig arrogant når en dame sier det, særlig når en dame sier det. Men det er fantastisk.

 

Nina: Ja, det er det. Og jeg sier det til meg selv. Det hender jeg sier det høyt bare for å inspirere andre damer og menn. Jeg tror stresset for å ikke strekket til stopper oss litt. Det kan jo være litt den norske janteloven som stopper oss. Men etter at jeg har begynt med positiv psykologi så har jeg også begynt å skrive en takknemlighetsdagbok. Og det høres jo liksom litt sånn alternativ ut. Jeg vet jo at all forskning viser at hvis du er takknemlig for livet du har nå og det du gjør, så skaper det masse positive gode følelser for deg selv. For det jeg ofte ser, vi vet jo hvordan vi er våre verste fiende fordi vi er så kritisk og “er dette bra nok?”. Og nei. Det blir liksom aldri bra nok. Jeg tror det er flere kvinner som føler det sånn selv. De tør ikke søke nye jobber fordi de ikke tror de er gode nok. Menn er litt anderledes og har vært flinke i å bare søke ting og lærer underveis. Så som dame kan det kanskje være litt bra å skrive en ned ting vi er takknemlig for. Også skriver jeg… Det er to ting jeg gjør Jeg lager kaffe og lager liste for alt jeg skal gjøre den dagen. Ikke bare aktiviteter, men akkurat når jeg skal gjøre det. Fra 9 til 10 så skal jeg liksom da researche det og det i det feltet Fra 10 til 11 skriver jeg outline til det jeg skal skrive. Etter det skal jeg til bussen og så videre. Så jeg skriver ned alt på forhånd. Når jeg igjen er hjemme går jeg gjennom listen og, jeg stryker aldri, jeg huker av for å vise meg selv for å vise alt jeg får til. Mange stryker, men jeg gjør ikke det. Også skriver jeg ned tre ting jeg er takknemlig for hver eneste kveld. Hvis jeg bare er takknemlig for to ting, så ringer en venninne og spør: Hvordan går det? Jeg er takknemlig for å kanskje ha gjort hennes da. Gitt henne oppmuntring eller noe. Oppmuntring og ros. Det gir jo oss dobbel glede. Når moren min levde ringte jeg alltid til henne for å høre. Det ga meg en ekstra god følelse. Da kan man føle at “ja, jeg er faktisk ganske god”. Jeg fikk til 20 av 25 ting jeg har satt meg selv. Slik som venninnen din sa “Jeg er veldig god. Artikkelen min ble veldig bra”.

 

Silvija: Ja. Men det er noe med at hun gjør det med en sånn glede. Hun gjør det uten at det er til forkleinelse av de andre rundt henne, ikke sant. Det er ikke det at hun mener at hun er bedre. Hun er bare så veldig fornøyd med hvordan hun har gjennomført noe. Det synes jeg var veldig gøy. En ting jeg for eksempel har lyst til å gjøre annerledes. Det er så mye å gjøre og man rekker aldri igjennom alt. Jeg avslutter ofte dagen med å tenke på “hva er det jeg må huske på å gjøre i morgen?”. Da legger du deg med en liten sånn, du er ikke helt fornøyd med hvordan du gjorde dagen. Istedenfor å tenke det, så burde man, som du sier, snu på flisa. Si til deg selv og tenk på alt det jeg oppnådde i dag. “Det ble jeg er veldig fornøyd med og så får vi se hva morgendagen bringer”.

 

Nina: Jeg er helt enig. Ofte er det sånn. Denne uken har jeg ledet ganske store konferanse og holdt en del foredrag. Både digitalt og live. Og når jeg skal gjøre sånne store ting så bruker jeg ofte å lese meg litt opp på det jeg skal gjøre. Forberede meg littegrann før jeg går og legge meg. Og så bruker jeg liksom den natta og den søvnen til å utvikle. Ofte så drømmer jeg om at jeg dummer meg ut, ramler ned av scenen, ting og tang. Men så hjelper det på morgendagen, for da hadde jeg på en måte gjort det engang. Så da vet jeg hvert fall hva ikke skal gjør.

 

Silvija: Du. Jeg tror av og til kan det være faktisk ganske morsomt å ramle ned fra scenen.

 

Nina: Jeg har gjort det.

 

Silvija: Det fjerner all stress og nervøsitet.

 

Nina: Jeg gjorde det i Bergen for studentene. Jeg holdt Flow foredrag og sto på buksen min. Midt i en pub ramlet jeg rett ned. Den latteren i salen og den stemningen det skapte. Det var en skikkelig Icebreaker. Jeg fikk full score for hvordan jeg holdt dette foredraget. Selv om jeg egentlig ramla ned fra scenen og en annen gang så tømte jeg vann over hele publikum på første rad. Jeg var så ivrig. Det er lov å feile, vi er jo mennesker. Det er jo det vi lærer av. jeg elsker å gjøre feil for da kan man lære av det.

 

Silvija: Eller le av det. Mitt første kurs. Jeg begynte min profesjonelle karriere med å holde kurs i Unix og Java for skriving data. Første gang jeg skulle holde kurset helt selv, kledd i et miniskjørt. Det har egentlig aldri gjort siden. Og sorte strømpebukser. Og så snubler jeg fra podiet, på et sånt gulv med san ruglete sånn veldig hardt teppe. Jeg får så store hull på knærne, ikke sant. Jeg må da stå sånn foran publikum resten av dagen. Det ble et veldig bra kurs. Jeg tenker at det er egentlig bare sjarmerende å vise at man er et helt menneske og ikke en maskin.

 

Nina: Helt enig. Det å snakke om følelser og by litt på seg selv. Det gir jo mye både i den samtalen, men også når man skal holde foredrag for å skape en tillit til publikum. Da er det greit å gi litt av seg selv. Du trenger å være perfekt. Fordi det ofte på den måten at de sier så at du er faktisk genuin. Det er mye mer verd enn at du ser veldig pen ut i kort skjørt. Det er ingen som bryr seg om det egentlig. Med mindre du er singel da, og ute etter en mann.

 

Silvija: Det siste det vi skal snakke om i denne delen, Nina. Det er dette med særegne styrker. Eller du kalte dem signaturstyrker. Hva er det?

 

Nina: Ja. Det var jo en to stykker. Det blir kanskje litt namedropping, men Martin Seligman, som jeg han har nevnt tidligere, og Kriss Petersen. De så på hvilke styrker og verdier er det som finnes i verden. De har laget en nettside og forsket mye på dette. Du kan gå inn via “BIA Spring”. Som jeg tror det heter. Der har du flere sider i Norge, og andre steder også. De sier at hvis du kan kartlegge signaturstyrker kjenner du deg selv bedre. Jeg pleier alltid, på foredrag, å be folk skrive ned sine signaturstyrker. Det kan jo være at du er, for eksempel, veldig god til å kommunisere. Du har en godt humør eller etter god på politikk. Du er veldig flink til å skrive. Det kan være sånne ting. Jeg skriver det for meg selv også. Ofte så klarer kvinner å skrive to, og så har menn liksom 25. De er så innmari god men, så tvinger jeg nesten kvinnene til å skrive minst fem. Så sier jeg: Hva kan du som kvinne gjøre med to av disse, og sett dem sammen. Jeg gjorde denne øvelsen i 2010 etter jeg møtte Csikszentmihalyi og Martin Seligman. Jeg tenkte da, jeg er god til å skrive og er god på politikk. Aha, jeg kan skrive en bok om politikk. Ja, men jeg har jo aldri skrevet en bok før. Men, jeg vet jo at jeg har det i meg. Da skrev jeg min første bok, om en norsk ordførers handlingsrom, faktisk. For da da kunne jeg ganske mye om lokalpolitikk den gangen. Så tenkte jeg: Hva kan jeg gjøre nå? Jo, jeg har jo humor og kan snakke. Jeg kan da gjøre stand-up, så gjorde jeg det. Det å sette opp sine signaturstyrker, å gjøre noe helt annet enn du gjør til vanlig.

 

Silvija: Veldig bra. Før vi avslutter denne seansen. Nina. Veldig kort, signaturstyrker. Noe vi er veldig gode på. Jeg tenker det har både med erfaring å gjøre, men også med personlighet å gjøre. Jeg tror at personlighets.greia. Psykologien i dette her er noe som vi ikke tar så veldig mye på. Det snakker vi så lite om. Det har vi egentlig ikke et vokabular for, vi som ikke har studert psykologi eller antropologi da. Det som jeg har lyst å høre deg, bare veldig kort på, er at vi har blitt lært opp til å bruke masse positive begreper. Vi glemmer at av og til så er hver av de ekstreme styrker vi har, akkompagnert av en bakside av medaljen. Mitt personlige eksempel er at jeg er veldig robust. Jeg jobber veldig veldig mye. Men det betyr også at jeg blir helt urimelig sliten. Man knekker sammen og klarer ikke å ta vare nok på meg selv. Der trenger jeg egentlig hjelp fra de rundt meg til å passe på meg. En annen ting er at for å liksom være så resultatorientert både på kvalitet og kvantitet, så må jeg være ganske tøff. Det er noe av det som gir de resultatene, men baksiden av medaljen er at man er en krevende leder. Det blir opplevd som en utilgivelig, nesten, egenskap det. Så, hvordan skal vi leve og utnytte det gode i oss? Og ikke la oss selv og relasjoner og så videre bli påvirket av det negative? Bare det å si at “nei vi skal lære av våre feil og bli perfekte til slutt”. Dette tror jeg ikke noe på.

 

Nina: Jeg er helt enig. Det er ikke noe mål å være perfekt, som jeg sa i stad. Det er et mål å være fullt og helt et menneske. Og menneske har jo alle egenskapene, både positive og negative. En av de sangene som irriterer meg mest, det er den der “dont worry, be happy”. Når du har opplevd noen skikkelig tragisk, som når moren min døde. Jeg gikk jo fullstendig i kjelleren, ikke sant. Og du skal jo ikke bare “don’t worry”. Hallo. Det er en kjempe påkjenning, jeg gikk jo virkelig langt ned. Du kan jo greve deg helt ned. Jeg tenker at slike frustrasjoner og rom du går ned i. Du må lære deg å klatre oppover igjen. Du noe annet viktig. Det er at du har folk rundt deg. Det er mange som ikke har det heller. Som føler seg ensom, spesielt nå i disse tider med pandemi. All forskning tilsvarer dette. Dette kommer også fra han Kriss Petterson. Han dessverre også dø nå, men han var en psykolog. Han sa at: “Hvis jeg skal oppsummere all forskning i verden på lykke, om hva som gjør oss lykkelig”. “Så er det tre ord. Other people matters. Så det er andre menneska som gjøre oss glad, og som gjør oss kanskje lei oss også. Men det er de der mellommenneskelige relasjoner og de følelsene. Det går ikke an å bestemme, “at nå skal du være glad”. Det er ekstremt og jeg tenker at vi skal ta på alvor at vi mennesker er ikke perfekte. Det er heller ikke et mål. Mange som lykkes med å bli gode i noe, det er ikke dermed sagt at du er lykkelig. Du har kanskje satt et mål, men de som sier de er lykkelige er nok ikke de som er best. Ja, for eksempel sjakk eller idrett. Det er gjerne de som streber etter å bli bedre. Når du kommer helt på toppen går gnisten litt ut, for da har du oppnådd noe. Da har du ikke driven. Flow har ikke et mål om å bli best, men å ha det bra mens du utvikler deg, klatrer. Det var en forskning som Csikszentmihalyi gjorde på sjakkspillere. Det var de som var nummer 2, 3 og 4 på liste som hadde de beste flow opplevelsene. De som var helt på topp kjedet seg nesten. Det er ikke noe mål om å bli beste i verden eller perfekt. Vi har jo bare ett liv her på jorda. Mitt mål er da å ha det så bra som mulig når vi er her. Og spesielt da å gjøre det bra for andre. Det gir dobbel glede.

 

Silvija: Det var veldig spennende, Nina. Så det å akseptere seg selv og være, kanskje ærlig, med seg selv og så skape rom for å på en måte ha den der Sinus kurven i sin helhet. For slik jeg opplever det så er det psykologisk en slags “Happiness dictatorship”. Eller hva jeg skal kalle det? Det er veldig fint å ha det bra, men man helst ikke være der nede. Og jeg tror at psykologisk så er det nødvendig da for å bli et balansert menneske. Og der igjen, kulturelt. Jeg kommer da fra Sør-Europa, og jeg tror vi bruker både sort humor, men også dette med negative følelser mye mere aktivt enn det som er lov å gjøre i den profesjonelle positive måten vi driver med business. I den kapitalistiske delen av verden. Alt det negative oppleves som en stor svakhet mens det egentlig er en balanserende kraft. Det er Jin og Jang.

 

Nina: Ja. Jeg er jo litt skeptisk til positiv tenking og alt det der. For det å veldig mye sånne alternative miljøer, ikke sant. Men når jeg snakker om flow, så brukes det på samme måte som vanlige psykologer gjør. Samme med forskning på hjerne og hjerte. Man kunne kanskje kunne ha kalt det for konstruktiv psykologi. Jeg er jo i journalistikken, og hvis jeg har begynt å snakke om positiv journalistikk så har jeg mista all min troverdighet i forhold til journalistikken min. Nå er det jo forskjet på, det man kalles for konstruktiv journalistikk. For du skal jo ikke male journalistikken, å bare skrive positive ting heller. Men det er klart at det påvirker oss. Det er jo klart at det påvirker oss også i journalistikken, de negative nyhetene. Du må også der ha en balanse i det. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å være happy hele tiden, det var grunnen til at jeg synes ”dont worry be happy” er så dum. Hvis det skjer noe skal du bekymre deg, du skal gå ned. Men du må finne måter å klatre deg opp igjen da. Jeg har selv hatt åpen hjerteoperasjon. De åpnet jo hele driten. Da kunne jeg ikke dele bilder og smile og sånn på Facebook. Jeg var langt nede og gikk en runde med meg selv. Jeg har jo skrevet sju bøker om livsstil og positiv psykologi, pusteteknikker og løping. Jeg fikk jo alle bøkene mine i fleisen når jeg selv ble syk, da fikk jeg jo praktisert alt. Det jeg har forska på og brukt andre eksempler på. Plutselig kunne jeg relatere til dette med pusteteknikker blant annet. Det er der jeg tenker at vi må lære å relatere forskning til oss selv. Jeg har aldri sagt at jeg er perfekt. Jeg er jo det, neida jeg tuller. Jeg har sånn rar humor, kanskje fordi jeg er fra trøndelag. Men humor og latter er superviktig, også i de mest tragiske situasjonen. Så jeg prøver å se litt humor og humoristisk på situasjonen. Jeg tenker “oj, hjerneoperasjon ja. Nå kan jeg lære alt om det. Så heldig jeg er”. Da tar jeg frem takknemlighetsdagboken min og skriver at jeg er takknemlig for at min indiske venninne smugla inn indisk mat på sykehuset. Det gjorde hun. Jeg er takknemlig at jeg klarte å puste på egen maskin. Her fikk jeg alle bøkene mine rett i fleisen. Da fikk jeg i hvert fall virkelig erfare at dette virker faktisk. Men jeg lå ikke og sang “Don’t worry, be happy” når jeg hadde akkurat operert.

 

Silvija: Du, vi kommer tilbake littegrann til dette tema i vår neste samtale. For en dame som jeg er veldig glad i å lese, hun heter Brené Brown. Hun skriver veldig spennende om ledelse, som et helt menneske. Hun skriver mye om pusteteknikker, og det har vi for så vidt ikke snakket så mye om. Så det kommer vi tilbake til. Jeg tenkte at det er noe yoga greier, men det det er noe mere i det som jeg tror vi alle sammen burde øve litt på. Vi kommer tilbake om litt etter en liten pause.

 

Nina: Ja. Tusen takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.

Leksjon 4 - ID:M0012d

Leksjon 4 - ID:M0012d

Leksjon 4 - ID:M0012d

Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen tilbake til fjerde samtale, forelesning om Flow sammen med Nina Hanssen med LØRN. Nina Vi har hatt tre samtaler nå, hvor vi har snakket om hva LØRN, nei Flow er. Vi begynner å bli litt sliten. Hadde for mye flyt. Den første var konseptene rundt Flow. Den andre var favoritteksemplene rundt Flow. Den tredje var litt verktøykasse. Hvor vi snakket da om dette med å kjenne igjen: Hva er det som gir oss gnist? Å kjenne igjen: hva er det som er hindringer og fjerne dem og kanskje også kjenner igjen disse spesialstyrkene sine eller signaturstyrker, som du kaller dem. Og det å bruke dem bevisst. Nå. Den fjerde samtalen blir en liten workshop hvor vi skal på 15 minutter snakke om en tiltenkt situasjon hvor jeg er leder for en mellomstor bedrift. La si at jeg har 50 ansatte og det er harde bud etter Korona, og vi trenger å komme i flow og bruke litt mere positiv psykologi for å gjenskape kreativitet på arbeidsplassen. Det vi hører er at digitale og hybride arbeidsmodeller, som vi alle sammen holder på med nå, skaper egentlig ganske mye effektivitet. Men de ødelegger en del for både kreativitet, også for folks psykososiale helse. Det er et kjempe behov for flow hos alle. Hvor starter jeg, hva gjør jeg?

 

Nina Hanssen: Ja. Hvis jeg hadde kommet inn i bedriften din, så tror jeg ville ha samla alle. Og så ville jeg ha spurt dere om å tenke gjennom noen av de siste høydepunktene som har skjedd på jobben. I hvilke situasjoner var det, når skjedde på døgnet. Hvem var du sammen med. Hva gjorde du. Finn ut et høydepunkt fra jobben, gjerne de siste to ukene. Hvis du ikke skulle hatt noen høydepunkt, så kan man gå tilbake og så tenkt litt nøye igjennom: “hva var det som gjorde dette så bra?”. Var det på grunn av tidspunktet på døgnet, på grunn av oppgaven du fikk, som matcher kanskje utfordringane og kompetansen? Eller var det fordi at du satt sammen med noen som du virkelig klikker med, som fikk deg i gang, og du kommer i og skaper flow i situasjonen? Det å vite sin egen flow sone eller flytsone: når er jeg på mitt beste? Du kan jo spørre spørsmålet først, kanskje?

 

Silvija: Veldig interessant ut i fra ledelsesperspektiv. Som gründer lærer du massevis om å være leder. Hva gjør du når folk er overarbeidet, og har vært det lenge. Og du er ikke er sikre på når de hadde det virkelig gøy sist. I hvor stor grad er det eget ansvar og skape flyt for seg selv på jobben, og i hvor stor grad er det ledelsens ansvar?

 

Nina: Men, jeg mener det e bra. Den er som en vinn vinn vinn situasjon, både for arbeidstaker, arbeidsgiver og bedriften. At du er i flow. Det er klart at det er vanskelig å komme i flow når du sitter på en skjerm og du sitter hjemme. Kanskje og midt i kaoset med folk nå og sånne ting. Som leder, så tenker jeg det er viktig at faktisk kjenner dine medarbeidere. Det er mange nå som har blitt ansatt under Korona og aldri møtt sin egen sjef eller sine kollegaer, for eksempel. Det er viktig det å ta en samtale. Medarbeidersamtalen, mener jeg, er noe at de viktigste redskapene man har som leder. For å rett og slett prøve å bli litt kjent med ansattes karakterstyrke. Og verdien til de som jobber her, nettopp for å kartlegge hva som gjør deg glad. Kanskje kan du la din medarbeider få andre type oppgaver som står mye mer i tråd med verdier og deres styrke. Før har man hatt den fredags vin-lotteri greien, ut på kulturell opplevelse sammen. Det skal man jo ikke kimse av, som en felles opplevelse. Enten med en konsert eller i teater. Kultur er mye mer viktig enn det blir anerkjent som, synes jeg, i vårt samfunn. Kultur, både det med bedriftskultur men også kultur. For å få input, som vi snakket om. Musikk, teater, andre ting. Det skaper et samhold i en bedrift. Jeg tenker, finn et felles prosjekt enten det e noe som man kan jobbe med i bedriften eller at man kan gjør noe sammen for å skape noe helt annet. Et eksempel kan jo være at man kan kanskje engasjere seg mer I FNs bærekraftsmål. Jeg vet jeg snakker om FNs bærekraftsmål i ett kjør, men det er fordi at det ligger liksom i ryggmargen min. Nummer 17 er jo samarbeidet, ikke sant. Jeg tenker det er så mye mer potensialet for å før noe mye mer ut av det. Denne boken: “Flow i hverdagen: navigasjon mellom stress, kaos og kjedsomhet”. Man kan finne en del muligheter til hvordan du kan skape flow i et hektisk arbeidsliv og et stressa arbeidsliv. Jeg kan ramse dem opp men du kan kanskje spørre om et eller annet først?

 

Silvija: Neida. Du kan ramse dem opp, og så kan jeg bare jobbe meg tilbake til det igjen.

 

Nina: Ja. Det er jo variasjon. Jeg gjentar litt av det vi har pratet om. Men variasjon, det å prøve en ny aktivitet, et nytt sted kanskje. Et nytt tidspunkt på døgnet. Kanskje du er mer kreative om morgenen, Jeg er mer kreativ på kveldstid. At man på en måte variere, det å være på reise. Nå er jo det ganske vanskelig nå. Jeg vet at jeg er kreativ når jeg sitter på en buss. Da gjør jeg ikke noe annet enn å sitte på bussen. Da kan jeg godt ha en liten kladdebok og så skriver jeg litt notater. Da er jeg kanskje mer konsentrert enn når jeg kommer på jobben og skal faktisk gjøre den oppgaven. Da har du ikke noen stressende ting rundt deg. Jo Nesbø. Han har jo skrevet flere bøker på flyplasser. Han blir inspirert av å se folk rundt seg. Du må kjenne litt på hva som får deg i flow. En av de tingene kan da være på reise. Han Lahlum, han var jo i flow med sine krimbøker, på toget mellom Oslo og Gjøvik. Han forklarer liksom om hvordan han kommer inn i den gode flyten når en skriver på toget. Det et slikt samfunn vi har. Det å være i naturen også. Fordi da har du den stillheten, roen. Du har ikke noen sånne krav rundt deg. Så jeg pleier ofte å si: Hvis du har en stressa venninne eller kollega. Ta den person ut i skogen, i et kvarter, og så lar de få være der. Hør på fuglene og sånn. Så går du tilbake å henter de, du får en helt ny person tilbake. Naturen er kroppens bensinstasjon, vil jeg si. Da har du heller ikke lengre de kravene som ligger rundt deg. Det kan være lurt i disse korona tider, når du har naturen i nærheten. Vi nordmenn har jo som regel en natur rett utenfor, så bruk den mye mye mer. Det samme gjelder så klart for gode arbeidsvaner. Spesielt, kvinner. Vi har kanskje noe å lære av menn. De er flinke til å gjøre en ting om gangen, for så å gå videre. Vi gjør gjerne flere ting på en gang. Jeg gjorde det før hvert fall. Før jeg ble 40. Det er da sunt hvis jeg gjør en ting, grundig. Deretter gjør jeg neste. Og da får jeg faktisk mer gjort enn hvis jeg prøve å gjøre tre ting samtidig. En ting av gangen, er ikke dum. Men også dette med intensitets skift, slik jeg pleier å kalle det. Da sitter jeg kanskje å jobbe intenst med noe. Akkurat nå er det å skrive bok. Jeg sitter veldig intenst å skriver bok, og så tenker jeg “nå må jeg ut og få litt luft”. Da går jeg ut i skogen. Hvis jeg er på kontoret går jeg ut å shoppe. Dette er bare for å skifte fra noe intenst, til å ikke gjøre noe. Ta deg en power nap, hvis du har en seng eller en sofa. Bare for å legge deg ned på hvilerommet. Der jeg jobber har vi et hvilerom. Der kan vi faktisk gå ned og bare hvile litt, bare for å roe hodet og kroppen. Det er lurt å tenke gjennom hvordan du bruker dataen. Om du sitter med både mobilen, Facebook, Twitter og alle disse greiene. Ja, det er kanskje det som gjør at du mister denne konsentrasjonen. bare tenk gjennom hvordan dine medarbeidere bruke dette 24/7 samfunnet. Jeg skal ikke si at man kan begrense, men tenk gjennom bruken av IT og data. Jeg har en helt andre ting også, men du vil sikkert spørre om noe?

 

Silvija: Det jeg tenker er dette med natur, og andre mennesker. Det er noen av de viktigste medisinene vi her i livet vårt. I forhold til å rebalansere igjen. Med Korona er det litt mer komplisert å være fysisk sammen. Og det er forskjell på å være digitalt sammen eller å være fysisk sammen. Kanskje desto viktigere å lære å bruke naturen som et hjelpeverktøy da.

 

Nina: Helt riktig. En annen ting er jo å lære seg konsentrasjon. Det kan jo være mindfulness eller yog. Jeg driver ikke med det, men det handler da om å lære seg om å sitte rolig. Jeg har jo skrevet en bok som heter “pusten” sammen med Anette Aarsland, en operasanger. Der har vi 13 pusteteknikker om hvordan du kan bruke pusten til å roe ned kroppen din og bli kvitt stresset. Vi har jo fokus på utpust. Ofte begynner folk med å trekke pusten, men vi sier pust ut først. Så kan vi ta det derfra. Jeg tenker er at det med pust er superviktig, at du klarer å roe ned nervesystemet ditt.

 

Silvija: Jeg tenker at det går dager hvor pulsen aldri kommer ned. Dette er et kanskje litt dårlig eksempel og et lite sidespor. Men jeg jobbet i Saudi-Arabia i noen måneder. Vi bygget det første private kvinneuniversitetet i landet, for tjue år siden. Der ber dem fem ganger om dagen, og da må man koble ut. Det er en fysisk øvelse og det er en mental øvelse. Det var egentlig først etter det at jeg skjønte hvor utrolig nyttig det var, som en måte å egentlig komme seg inn i sin egen boble. Tenke på noe som er helt annet enn det du går å bekymrer deg for. helt til da. Så dette her med å nullstille seg, fem ganger om dagen og tenke på noe positivt, større enn seg selv det. Jeg har aldri tenkt på bønn som enestående aktivt verktøy, psykologisk. Men det var første gang jeg innså hva det er. Når jeg leste Brené Brown. Igjen, jeg skal være så effektiv hele tiden. Jeg skal bare gjøre, gjøre og gjøre. Hun hadde flere eksempler på dette med pust. Hun har en så superenkel modell hvor hun sier: “tenk på en firkant”. For eksempel ta fingeren din på bordet å lag formen av en firkant. Hun starter med, jeg husker ikke om det var utpust eller innpust. Bortover er å puste inn, og så holde. Og så, la oss si telle til åtte, og så telle til åtte mens du holder det i deg. Og så telle til åtte mens du puster det ut og så telle til åtte mens du venter på neste. Det er dette med å få det i en rytme. Det skjer noe med pulsen og det skjer noe med hele hode. Kan du si to ord om hva er det fysiologiske som foregår, når vi puster litt ordentlig?

 

Nina: Ja, jeg kan bare først si det med den muslimske bønnen, fem ganger om dagen. Det synes jeg er kjempebra fordi at dem gjøre nettopp det jeg prøver å si til folk når jeg har foredrag. Ta de pausene, nettopp for å puste. Jeg har jo reist og vært en del steder, akkurat som deg. Jeg har vært i Japan en del. Det med te-seremonier i Japan. Jeg holdt på å klikke av første gangen fordi det gikk så sakte med den tekoppen framover, og sånn. Men det jeg har lært, rett og slett, var at sakte bevegelser det gjør noe for oss. Fordi da forteller vi kroppen vår at her i rommet er det ingenting.. Jeg pleier å ha sånne øvelser, fordi vi tror at vi skal gjøre ting så fort vi kan. Vi tror at vi blir mer effektive av å springe fortere. Jeg har jo lært av maraton at jo saktere jeg springer, jo lettere er det å komme i mål. At vi kan lære masse av fra andre kulturer, det er jeg helt overbevist om. Vi har lagt på oss at vi skal være så raske, og gjøre ting fort. Det betyr ikke at det nødvendigvis blir bra. Det som skjer når du stresser er at du puster helt opp i nakken. De fleste som stresser puster fort og raskt og du får faktisk for mye oksygen i kroppen. Mange tror at du mangler oksygen, så da begynner man å puste enda mer. Det som egentlig skjer når du slapper av og puster ut er at du får kontakt med diafragma-muskelen. Alle sier pust med magen, men det er magen din, det er en muskel som heter diafragma. Da får du kontakt. Små barn, babyer puster helt normalt. Da ser du magen går ut og inn, ikke sant? Så når de puster ut med en bestemt lyd, så skal magen din egentlig gå inn. Men fordi vi går med så stramme klær, at ingenting skjer. Det som er da er at vi begynner å puste feil. Målet med å puste og pusteøvelser midt på dagen er jo å komme i kontakt med diafragma. Da får du løst spenningene i kroppen. Dette skjer når du ler høyt. For da puster du ut, ikke sant? Også sukker vi når vi er ferdig med en oppgave. Da gjør du det samme. Derfor er jeg og Anette opptatt av utpusten. Vi skal bruke utpusten. Da med en bestemt lyd, enten en “S” eller “sch”. Når du synger i kor så bruker de ofte disse lydene. Da kjenner du, hvis du legger deg i senger, så kjenner du at du får kontakt. Så roer du hele kroppen din og du forteller kroppen din at her i rommet er det ingen stress og ingen fare. Vi vet jo at vi som menneskene fra steinalderen har jo vært utsatt for fare. Når bjørnen kommer eller ulven angriper, så fryser du til eller stiver. Eller så springer du. Det er de samme mekanismen som skjer nå i et stresset samfunn. Du går rundt med stress fordi du tror det er en fare, men det er jo egentlig ikke det. Kanskje. Hvis det er det må man jo bare reagere på det, men det som skjer er at du får kontakt med diafragma og du får fjernet stresset og du får pustet, med hele deg. Jeg driver med maraton, og siste timen av maraton handler nesten bare utelukkende om pust.

 

Silvija: Mhm.

 

Nina: Jeg vet ikke om jeg svart på det spørsmålet ditt.

 

Silvija: Joda. I en tid hvor vi liksom trener for å vinne og ikke trener for å rebalansere kroppen. Kanskje vi burde hatt pustepauser også på jobben?

 

Nina: Helt klart. Du kan til og med sette deg ned på do, ikke sant. Du kan sitte å puste ut. Med lyden “S”. Og så lar du innpusten bare komme naturlig.

 

Silvija: Så kan folk bare lure på hva du gjør der inne.

 

Nina: Ja. Men vet du hva. Jeg hadde pustekurs på danskebåten. Da var det noen som som lurte på om jeg hadde andre type kurs. Men det ble mye latter av det, og klart det da utløser veldig mange gode hormoner. Når du ler. Ofte når du bare ler og noe ikke er morsomt. Det er bra for kroppen din, fordi du forteller kroppen din at du har er det bra.

 

Silvija: Ja.

 

Nina: Så, utpust.

 

Silvija: Det samme med smil egentlig.

 

Nina: Ja smil og utpust. Når du smiler, når du puster inn og lar det bare komme ut og så puster du ut med en “S”, en bestemt lyd det. Gjør det bare i ett minutt innimellom, når du sitter på do for eksempel.

 

Silvija: Ja, men du Nina. Vi nærmer oss slutten og jeg har lyst å spørre deg helt til slutt. Hva var det viktigste vi har snakket om i dag? Vi har snakket om flyt. Hvis du kan være fortell oss hvorfor er flyt viktig? Jeg tror da at det viktigste er å komme i gang med dette her. Ikke å utsette, men faktisk begynne å gjøre. Hva tenker du?

 

Nina: Ja. Csikszentmihalyi har jo skrevet en del bøker. Det er han som står bak flyt-teorien og han skrev en bok som heter “Good business”. Den anbefaler jeg folk å lese. Den fremhever han tre elementer som en leder bør sette søkelys på og tilrettelegge for, for flow. Det å klare mål for virksomhetens drift og god kommunikasjon mellom ledere og ansatte. Det å gi tilbakemelding på det som de ansatte gjør. At man forsøker å matche arbeidsoppgavene til de ansatte med kompetansen dem sitter med. Eller eventuelt om de har lyst til det, gi dem ekstra kompetanse. For det er jo det vi snakker om, livslang læring er super viktig. Og du som leder har jo alt å vinne på å komme i flyt og at dine medarbeidere har flyt. Ikke bare vet du at det her kan gjøre livet verdifullt, spennende og du får mer utbytte, men det gjør også at du får kreative ansatte. Da får du kanskje mindre sykefravær, kanskje og får du også se dette igjen i lønnsomhet. Fordi at du har glade folk som faktisk har lyst å gjøre en jobb som er større enn dem selv.

 

Silvija: Kjempespennende. Nina Hanssen. Tusen takk for at du var med oss i dag. Vi hadde en god, interessant og lærerik samtale om begrepet flow.

 

Nina: Tusen takk for at jeg fikk være med.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et

Allerede Medlem? Logg inn her

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. 

Allerede Medlem? Logg inn her