LØRN Masterclass M0016
Målstyring gjort riktig: Dette er OKR
I dette Masterclass-kurset med #LØRN lærer vi om Målstyring gjort riktig – OKR. Silvija Seres møter Karl Philip Lund som er høyskolelektor i digital markedsføring ved Høyskolen Kristiania og partner i selskapet Inevo.

Karl Philip Lund

CEO/Lecturer

Inevo

"Det er bra å ha gode diskusjoner, men det viktigste er at diskusjonene leder til noe konkret"

Dette er LØRN Masterclass

Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Vis

Leksjon 1 - Introduksjon (38min)

Must win battles, Historien om google og OKR, Selskapet Intel, Finn.no i OKR, Viktigheten av å feire seire, Hva motiverer, Frihet til å løse problemet på den måten man selv velger

Leksjon 2 - Eksempler (31min)

OKR som strategisk styringsverktøy, Google sin tilnærming, Finn & Schibsted, OKR i skolesammenheng, Bookis som eksempel, OKR i mindre selskap, Psykologisk trygghet

Leksjon 3 - Verktøy (12min)

Å gjøre riktige ting vs. å gjøre ting riktig, Perfeksjonering som fallgruve, Balansert målstyring og ledelsesstrategi, Å velge sine kamper, Hybrid arbeidsliv, Stegvis prosess for å komme i gang, Å gå fra å diskutere til å operasjonalisere, Målinger utover budsjett og KPI’er

Leksjon 4 - Verksted (13min)

Viktigheten av å sette refleksjon i system, Prøving og feiling som en del av en OKR læringsprosess, Definere nye ritualer, Dyrking av kultur, Spre det gode ord om kompetansebygging, Viktigheten av å følge opp alt med “hvorfor?, Lørn and repeat

Ferdig med alle leksjonene?

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Moderne ledelse
Organisasjon: Inevo
Perspektiv: Mindre bedrift
Dato: 18, januar 2022
Språk: NO
Sted:OSLO
Vert: Silvija Seres

2000+ lyttinger

Litteratur:

Radical focus -  Christina R. Wodtke

Del denne Masterclass

Dette lærer du om i denne Masterclass

• Must win battles, Historien om google og OKR, Selskapet Intel, Finn.no i OKR, Viktigheten av å feire seire, Hva motiverer, Frihet til å løse problemet på den måten man selv velger
• OKR som strategisk styringsverktøy, Google sin tilnærming, Finn & Schibsted, OKR i skolesammenheng, Bookis som eksempel, OKR i mindre selskap, Psykologisk trygghet
• Å gjøre riktige ting vs. å gjøre ting riktig, Perfeksjonering som fallgruve, Balansert målstyring og ledelsesstrategi, Å velge sine kamper, Hybrid arbeidsliv, Stegvis prosess for å komme i gang, Å gå fra å diskutere til å operasjonalisere, Målinger utover budsjett og KPI’er
• Viktigheten av å sette refleksjon i system, Prøving og feiling som en del av en OKR læringsprosess, Definere nye ritualer, Dyrking av kultur, Spre det gode ord om kompetansebygging, Viktigheten av å følge opp alt med “hvorfor?, Lørn and repeat

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Leksjon 1 - ID:M0016a

Leksjon 1 - ID:M0016a

Leksjon 1 - ID:M0016a

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN fundamentals i tema OKR med Karl Philip Lund. Velkommen Karl Philip.

 

Karl Philip Lund: Tusen takk.

 

Silvija: Karl Philip, du har egentlig vært vår første fundamentals gjest om tema OKR, men det er snart et år siden. Det var vår pilot hvor vi egentlig hadde tenkt litt rundt formatet. Formatet har vokst siden vi snakket og vi har produsert rundt 20 og vi har rundt 20 til på blokken. Ideen er at vi skal finne Norges beste på forskjellige temaer innenfor teknologi, samfunn, business eller sine industrier. Det er ti overordnede temaer og vi prøver å lage en helt ny type kurs som er en inspirasjon seanse som man lytter til. I stedet for å måtte sitte og se på en video. Vi tror at folk bare har ledig tid når de trener, går ut, sitter på flyttet eller i bil. Det er den tiden vi prøver å fylle med inspirasjon. Derfor så lager vi egentlig OKR fundamentals med deg på nytt i dette formatet som vi landet på nå. Det er fire komponenter. Første leksjon er en introduksjon til konsepter. Andre er en diskusjon rundt dine favoritt eksempler. Tredje er en slags verktøykasse med metoder, prosesser og software verktøy kanskje. Det siste er en bitteliten workshop hvor du hjelper meg. Som har prøvd å innføre OKR og feilet i dette lille selskapet mitt om å gjøre det bedre denne gangen. Høres det greit ut?

 

Karl Philip: Det høres kjempespennende ut.

 

Silvija: Litt av formatet som jeg også skal nevne både for deg og for våre lyttere, er at dette her er en god samtale. Med god så mener jeg uformelt og veldig forsåelig. Vi skal ikke ha noen professor eller nyhetsoppleser vibber. Det er ikke en samtale hvor jeg stiller deg spørsmål også svarer du med et langt ressonument også stiller jeg et helt nytt spørsmål, men vi spiller ball. Vi har samtaler og det er den gode samtalen som er greia.

 

Karl Philip: Det er bra. Gleder meg til å komme i gang.

 

Silvija: Så bra, men da kommer vi i gang. Før vi kommer i gang med leksjon en, så må jeg bare bruke noen sekunder, minutter til å bli kjent med deg. Slik at våre studenter også kan bli kjent med deg. Så, kan du fortelle oss. Hvem er Karl Philip Lund og hvorfor bryr han seg om OKR?

 

Karl Philip: Ja, jeg heter Karl Philip Lund og er født og oppvokst i Norge, men har bodd ganske mange år i USA. Jeg bodde i USA rett i starten ecommerce, e-handel og internetteraen. Så kom jeg hjem til Norge og begynte å jobbe for et flyselskap som var ganske lite da, som het Norwegian. Der var jeg i et parr år. Var med helt i starten, da det ikke var noe kjent til vi ble kjent i hele landet over natten. Siden den gangen så har jeg jobbet for rådgiver for ulike gründere. For 8-9 år siden begynte jeg også å undervise på høyskolen Christiania i digital markedsføring. Så driver jeg også et selskap som heter Inevo som jobber med digital markedsføring. Egentlig alt som har med å få et konsept til å bli kjent gjennom digitale kanaler. Så underviser jeg ca ett kvartal i året i digital markedsføring. Så jeg brenner egentlig for å lære opp folk og lære ting selv. Så jeg synes LØRN er et fantastisk initiativ. Også er jeg veldig opptatt av OKR fordi det er en av mine ting som jeg har gått rundt og sagt i tyve år nå. At strategi handler om å peke ut en retning også implementere som et helvete. Det som jeg har slitt med da er at det må være noe systematikk rundt det. Det høres veldig banalt enkelt ut å si at strategi handler om å velge ut retning og implementere som et helvete. Hvordan systematiserer man? Man må være tydelig på retningen, men hvordan systematiserer man gjennomføringen av det? Det er der det vi skal snakke om i dag kommer inn, som er OKR.

 

Silvija: Du, Karl Philip. Jeg er 100% enig i din definisjon av strategi. Jeg tror at vi fortaper oss i å prøve å skrive opp handlingsplaner og tegnet et veldig perfekt kart og en reise i det kartet. Når det kartet er i eksponensial og distruptiv endring hele tiden. Det å føle med hele kroppen og hele organisasjonen en kompassretning, og vite hvorfor den er riktig for oss, også som du sier at veien blir til når vi løper i den kompassretningen. Kjempeviktig å forstå. Jeg tror veldig mange bedrifter går gjennom enorme strategiprosesser også blir det aldri som de har planlagt og tenkt.

 

Karl Philip: Nei, så jeg tror at for å lykkes med en strategi, så må den være enkel å forklare. For når ting er enkle å forklare, så sprer det seg raskere. For å lykkes med strategi, så er man avhengig av at folk som jobber i bedriften eller organisasjonen vet hva formålet er. Det er der OKR kommer inn i bildet. Jeg liker egentlig å snakke om en enkel pyramide, hvor visjonen er på toppen. Det er liksom det store. Hvor er det du skal hen? Så har du misjonen også kommer du ned i strategien. Det er mange som hopper rett fra strategi til handlingsplaner, men mellom strategi og handlingsplan. Det er der du finner det begrepet som heter målstyring. Målstyring har eksistert i veldig mange år, men i de senere årene så har det utviklet seg fram noe som heter OKR. Så OKR er egentlig en form for målstyring. Budsjettering er også en form for målstyring og de aller fleste bedrifter bruker budsjettering som målstyringsverktøy, men jeg tror det som kunnskapsorganisasjoner trenger, det nytter ikke å bare styre ut fra budsjettering. Du må ha noe mer i tillegg. Det er der balansert målsyring, must win battles og OKR kommer inn i bildet.

 

Silvija: Du, jeg er i styret til Norsk rikstoto. Vi hadde en strategi sesjon som vi nå har i alle våre styremøter. Ikke sånn en gang i året. De ble utfordret på metodikk. Så sa de at de hadde lurt på å begynne på balansert målstyring eller OKR. Vi bestemte oss for must win battles. Jeg tenkte at, nå har vi gått fra budsjett til denne her retningssansen og løp som et helvete i den retningen og lærte som bare det underveis og var kjempestolt.

 

Karl Philip: Must win battles og OKR ser jeg på som veldig sammenfallende. Det er must win battles som handler om hvilke kamper man må vinne. Jeg tror OKR går enda litt mer i de detaljene.

 

Silvija: Hvordan vinner vi dem?

 

Karl Philip: Ja, og hva gjør vi og hvem gjør hva. Jeg tror en god måte å gjøre det på i dag er å ha de gode diskusjonene om hvilke kamper som vi skal vinne. Så bruker vi must win battles i kombinasjon med OKR.

 

Silvija: Ja, du. Kan ikke du fortelle litt om historien til OKR og kanskje du også kan snakke litt om bredere strategiarbeid i disse her eksponentielle endringstider. Hvorfor kom det til i det hele tatt?

 

Karl Philip: Ja, jeg har jo lest en del om det, men jeg tror nok strategiarbeid fra gamle dager når man hadde en fabrikk og skulle produsere noen duppeditter så handlet det bare om at ledelsen måtte si hva vi skulle produsere og hvor mange vi trenger. Da var det toppstyrt ledelse. De ansatte skulle bare komme på fabrikkene og gjøre jobben sin. Så når jeg ser på strategi i moderne bedrifter, så ser jeg på Peter Drucker som en av hovedfigurene. Det var på slutten av den industrielle revolusjon at den typen strategi av top down ledelse kom frem. Jeg kan fortelle historien til OKR. Den begynner med Peter Drucker. Den begynner med hvordan man skal legge frem en strategi. Andy Grove som startet et selskap som heter Intel, det var egentlig han som tok dette Peter Drucker begrepet videre. Så kalte han det managing by objectives. Det er forløperen til OKR. Da var det ledelsen som sa at dette her er formålene som vår bedrift jobber ut i fra også skal de ansatte levere. Så managing by objectives er altså forløperen til OKR. Så OKR er ikke egentlig veldig nytt, det er bare tatt de begrepene innenfor moderne ledelsesfilosofi også har de finpusset på det og konkretisert hvordan man gjør det. Så det er egentlig historien bak. Intel er kjent som en av de selskapene som er best styrt gjennom historien. De lagde mikroprosessorer og ganske avansert teknologi og det var veldig viktig at folk forsto hva de jobbet med. I Intel så var det Andy Gove som jobbet, men så var det en som het John Doerr. Han jobbet også litt i Intel. Det er han som er kjent som faren til OKR- father of OKR. Der er historien ganske kjent. Han begynte i Kleiner Perkins som investor, også i 1999 så kom han inn i et bitte lite selskap som het Google, hvor de hadde utviklet veldig smart teknologi, men de var 30 ansatte og hadde egentlig ikke noe strategi. Jeg tror ikke egentlig de visste at de drev et selskap på et tidlig tidspunkt. Veldig smarte mennesker. Litt sånn utdanningsmiljø, litt phd miljø. Alle jobbet på noen prosjekter, og man jobbet seg gjennom. Folk kastet seg på prosjekter. Det var veldig lite struktur. Da kom John Doerr inn og invisterte på vegne av Kleiner Perkins, 12 millioner dollar. Så møtte han med de 30 første ansatte i Google. Historien sier at det er et ping pong bord, også introduserte han OKR begrepet. Det var en gave til organisasjonen. Han presanterte det på en grei måte. Reaksjonen til en av Google gründerne var “Ja, vi har ikke noe annet. Så vi prøver dette her.” Han andre reagerte nesten ikke i det hele tatt. De ble enige i at de skulle teste dette her. De siste 20 årene så har Google vokst fra 20/30 ansatte til over 100 000 i dag. Og OKR er en av ritualene som har levd gjennom ekstrem vekst. Så denne typen målstyring er noe som fungerer for små bedrifter, men også noe som fungerer for store bedrifter.

 

Silvija: Jeg var forresten i Silicon Valley i 1999. Da hadde Google 16 ansatte. Jeg husker veldig godt at det bare var research folka som lurte på om de skulle tilbake til poststock eller leke litt butikk, men det var ingen buisnessmodell. Det å bygge en organisasjon og en organisatorisk strukturell kapital når du ikke nøyaktig vet hva du skal bli. Det er utrolig vanskelig. Det er denne fascinasjonen med OKR som rituale for strukturering av bedriften som jeg synes er så utrolig spennende her.

 

Karl Philip: Ja, og da tror jeg at om noe skal brukes i stor skala så må det være enkelt. For hvis du skal involvere mange mennesker, så må det være ekstremt enkelt å forstå. Det er der jeg tror det blir for mye byråkrati og for mye detaljstyring. Det jeg fascineres over ved OKR er at det i teorien er veldig enkelt. Det er minste felles multiplum for hva man må ha på plass for å jobbe sammen i et team for å utrette store ting.

 

Silvija: Kan du ikke fortelle oss med noen veldig enkle ord, hva er OKR? Hva står det for, først og fremst? Og hvorfor er det enkelt?

 

Karl Philip: Ja, i teorien så er det enkelt. I praksis så er det som du vet veldig vanskelig. OKR står for Objectives and Key Results. Det er et buzz-ord, men på norsk så er det noen i Finn.no som så at dette her ikke var noe nytt. De oversetter Objectives and Key Results med ambisjon og delmål. OKR er egentlig en måte å styre et selskap på. O’en som er Objective er en inspirerende ting som du ønsker å oppnå. Mens Key Results er konkrete mål som indikerer om du har oppnådd det du sa du skulle gjøre. Så i teorien så handler OKR om å besvare to spørsmål på toppen av organisasjonen og gjennom hvert ledd i hele organisasjonen. Det første spørsmålet er: Hva ønsker vi å oppnå? Det andre spørsmålet er: Hvordan vet vi om vi har oppnådd det? Eller hvordan skal vi gjøre det?

 

Silvija: Veldig viktig det siste spørsmålet. For jeg tror man kan være veldig enig i at man skal nå halve Norge eller vi skal nå 10% av det markedet og vi skal ta den posisjonen. Vi skal være bærekraftig, gode og i det hele tatt. Men what good looks like i de konkrete kreftene vi har og i de unike styrkene vi har. Der tror jeg at folk blir veldig fort uenige. At det blir fort discord.

 

Karl Philip: Det er jo der at det er viktig å ha gode diskusjoner. Så er det viktig at disse diskusjonene leder til noe konkret. Jeg tenker at de Key Resultsene er det konkrete. Så man blir enig om hvordan man skal måle ting. Da er økonomiske mål bare en del av målene.

 

Silvija: Jeg må spørre deg om en annen ting. Hvordan unngår man anarki og demokratisk kaos i strategi når alle skal mene noe. Hvordan konkluderer man?

 

Karl Philip: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det handler om at det ikke er alle som må være involvert. Man må ikke involvere for mange mennesker. Det tror jeg er en av de viktigste tingene. Samtidig må man jo sørge for at folk føler at de blir hørt. Jeg har ikke noe fasit på det, men det vi gjør i vår organisasjon i Nevo. Der har vi jobbet med OKR i tre år nå. Vi har fortsatt ikke lykkes helt. Jeg tror det er en av de viktige tingene som jeg har lært gjennom de siste tre årene. Man må finne sin måte å gjøre det på.

 

Silvija: Det finnes folk som leverer verktøy for OKR, men det er egentlig ikke verktøy man trenger. Etterhvert som du sier og forstår hvordan denne prosessen fungerer for oss.

 

Karl Philip: Ja, der tror jeg også Finn.no er et godt eksempel fordi de kjører introkurs for nye ansatte. Hvor de snakker om begrepene slik at alle skal bli enig om begrepene. Slik at det ikke blir noe uenighet. Da kan man heller sette gode mål i stedet for å drive å diskutere detaljene. Så det med anarki og kaos tror jeg handler om at noen i organisasjonen må sette tydelige mål. Det er noe som heter disagree and commit, det vil si at man gjerne kan være uheldig mens man diskuterer, men når man har bestemt seg. Så skal alle stille seg bak det man har bestemt seg for. Da må man gå videre og diskutere andre ting. Da skal man ikke hele tiden snu seg og si at man skulle gått en annen retning. Jeg tror det handler om å bestemme retningen også kjøre OKR for å justere retningen etterhvert som man beveger seg fremover.

 

Silvija: Ja, for vi er en startup. Vi kommer tilbake til workshopen for LØRN, men det er forskjell på ambisjonsnivåer også. Hvis folk mener alt blir så mye bedre når vi gjør så mye mindre, så er ikke det sikkert at det gjør at du overlever økonomisk. Så det er noe med å finne en balanse mellom å lære nok. Refleksjonstid er noe jeg følte vi ikke hadde nok av i vår organisasjon. Så en god balanse, Karl Philip, mellom utvikling, strukturering og analyse, kan du si noe om det? Kan du si noe om fordeling mellom disse OKR’ene fra kvartal til kvartal. Hvordan jobber man over tid med OKR?

 

Karl Philip: Jeg tror de fleste bedrifter jobber med strategi. Man har gjerne et årlig strategiarbeid eller et halvårlig strategiarbeid. Jeg tror et av de store problemene i bedrifter er at- her kommer et eksempel fra en artikkel fra Harvard business review. Som sier at 95% av de ansatte er uklare eller vet ikke hva selskapets strategi er. Så jeg tror det at man bruker et verktøy som OKR for å sørge for at alle i bedriften er klar over hvor man skal hen, det tror jeg er ganske viktig. Så jeg tror at det at man setter en rytme i organisasjonen. Man jobber med strategi. Man blir enig om noen tydelige mål og man kommunsierer det med de ansatte. Man følger opp ukentlig. Man reflekterer over hva man har klart å utrette. Enten ukentlig eller månedlig også justerer man retningen, enten kvartalsvis eller halvårlig. Det er viktig å arbeide i disse ritualene sånn at alle i organisasjonen, eller ihvertfall alle som bør være involvert, vet hvordan rytmen er. Det er kanskje grunnen til at det fungerte så godt i Google, var fordi det var et akademisk miljø. Det er mye man kan si om akademia, men det at man har et innarbeidet ritual, hvor man har en oppstart, man har karakterer, man har refleksjoner og perioder i semesteret tror jeg er ganske viktig. I organisasjoner er det veldig innarbeidet at man har økonomiske kvartaler for rapportering. Jeg tror ikke det er så veldig mange selskaper som har gode ritualer på strategi og gjennomføringsprosesser. Jeg tror det varierer veldig og jeg tror man må gjøre det også. Jeg tror ikke det finnes noen fasit på det. Det å lære litt på tvers og lære litt av akademia når det gjelder rytme og det med å feire når man er ferdig med et semester eller har en seremoni hvor studentene får et vitnemål. I bedrifter så er det veldig varierende på hva slags seremonier man har, men disse ritualene de er så utrolig viktig.

 

Silvija: Er kvartalsrytme riktig for en måned mellom hver gang? Blir det for mye og tar det forferdelig mye ledelsestid? En gang i året blir sannsynligvis for sjeldent. Det er ikke lean. Så hva tenker vi om frekvens?

 

Karl Philip: Jeg tror man må tilpasse det til sin organisasjon. Jeg tror det er vanskelig å si at, nå skal vi begynne å bruke OKR. Jeg tror man må se på hvordan man gjør ting i dag også må man se det an litt. Så i enevo fulgte vi tekstboka for OKR i starten. Det funket ikke. Det er også et viktig element her. At alle som prøver å innføre OKR feiler første periode. Jeg tror ikke det finnes så mange unntak. Det gjorde vi også.

 

Silvija: Godt å høre.

 

Karl Philip: Ja, vi begynte kvartalsvis også har vi endret. Så nå kjører vi en strategisamling hvert år også prøver vi basert på den strategisamlingen å definere noen selskaps OKR’r. Det gjør vi hvert halvår. Vi er et rådgivningsselskap så vi prøver også å hjelpe kundene våre å sette tydelige mål. Det gjør vi internt, kvartalsvis. Så vi prøver å ha en diskusjon med kundene våre hvert kvartal. Hvor vi reflekterer over det vi har jobbet med og også planlegger litt hva som er målet i neste periode. Bedrifter gjør det på forskjellige måter. Vi var også innom tertialer fordi Norge er et veldig spesielt land hvor at stopper opp i juni og juli. Da forsvinner alle nordmenn. Da er det litt vanskelig at et kvartal slutter midt i sommerferien. Mai er også fylt med helligdager så det er vanskelig å få det til å fungere. Så vi prøvde først å kjøre kvartaler, så gikk vi over til tertialer, også har vi gått over til halvår. Fordi tiden flyr ganske fort. Det er en del bedrifter som kjører månedsperioder også, hvor de setter OKR’r for neste måned, men jeg mener at det blir for mye administrasjon. Jeg tror ikke man klarer å håndtere det. Vi klarer i hvertfall ikke å ha sånne prosesser hver måned. Det blir for mye.

 

Silvija: Du, jeg har lyst til å spørre deg veldig kort om dette perspektivet med gode vaner. De bygges over tid og vi har fire unger og jeg vet hvor mye de må bli tvunget av mor også blir det en vane. Balansen mellom elementet av tvang fra ledelse og tilslutt noe som ansatte kommer med selv og hvor vi virkelig får utspill på denne tillits ledelsen vår.

 

Karl Philip: Ja, det er utrolig spennende. Du snakket om organisasjoner og anarki i sta. Av og til så tenker jeg at hvis man har en god diktator så kan det være en ganske god styringsform. Det tenker jeg kan være noe vi kan lære litt av. Det er en kar som heter Anar Bøhrn som jobbet i Tidal. Da han skulle innføre OKR i sitt nye selskap så gikk han til styret og fikk forankring i styret om at dette her skal vi gjøre, også gikk han til de ansatte og sa at, vi skal bruke OKR. Så forkarte han hvorfor også sa han bare at dette ikke kommer til å forsvinne. Det er noe vi skal gjøre. Det er litt balansegangen. Hvis du prøver å tvinge noe over hodet til folk vs. at du skal ha inkluderende ledelse og at alle skal få lov til å si hva man vil. Jeg tror at man må ha en eller annen grad av tvang med tydelighet og bli enig om noen grundige spilleregler også teste ut det i en periode. Så det var en av de tingene som John Doerr presenterte for Google for første gang. Da sa han, etter denne presentasjonen vil jeg at vi skal bli enige og teste ut dette styringssettet i tre måneder. I de tre månedene er det ikke rom for diskusjon. Da skal vi gjøre det, alle skal gjøre det og vi skal følge det vi ble enige om. Det tror jeg er utrolig viktig.

 

Silvija: Altså du er inne på noe som jeg og en del andre ledere også baller med. Tillitsledelse er vi alle enige om er det du ønsker. Eller så får du ikke deligert og da kan du ikke levere uten at organisasjonen gjør det selv, men tillitsledelse og effektiv delegering fungerer først når det er godt etablert forståelse av hva er det vi bygger, hvordan gjør vi det og what good looks like. Da kommer vi tilbake til dette punkt nr to i OKR. Hvis du vet at dette her er i orden og du trenger egentlig ikke kontrollere for jeg vet at det er strukturert og de har kontroll. Så trenger du ikke mase om kontroll. Det er liksom balansen mellom å bygge opp de strukturene også slippe taket som er vanskelig mens du bygger.

 

Karl Philip: Du har sikkert hørt om Amy Edminson.

 

Silvija: Ja, jeg har hørt, men jeg kan ikke nok om det hun sier.

 

Karl Philip: Nei, hun snakker om psykologisk trygghet. Det har blitt en ganske viktig ting de siste parr årene. Det var et studie i Google i 2013 hvor de prøvde å finne ut hva det er suksessrike team har til felles? Så gikk de inn og analyserte to hundre team på tvers av alle forretningsenigheter i Google og prøve å finne ut hva disse teamene har til felles. Er det, det at du har bare smarte mennesker på teamet. Er det at du bare har introverter eller er det fordi folk er venner utenom jobb og dermed danner gode team? Hva er det som kjennetegner suksessrike team? Konklusjonen av det studiet var at, hvem som er på teamet har mindre betydning enn hvordan teamet behandler hverandre. Det er der begrepet psykologisk trygghet kommer fra. Det tror jeg er veldig relevant i bedrifter hvor man har tillitsbasert ledelse. Det at man skal tørre å si og gjøre ting uten frykt for å bli latterliggjort eller straffet for det. Det har jeg hatt veldig mye fokus på både i klasserommet og i jobbsammenheng, at folk skal føle seg trygge. For det er først når folk føler seg trygge at de gode idéene bobler fram. Så tror jeg det har blitt for mye fokus på denne psykologiske tryggheten. Amy Edminson, når hun presanterer nå. Så snakker hun om at det er to akser. Det er en akse som handler om psykologisk trygghet, også er det en akse som handler om ansvarlighet. Hvis du har lav grad av psykologisk trygghet og lav grad av ansvarlighet, så er du i det som heter apatisonen. Det er ingen som bryr seg og det er ingen som blir stilt til ansvar for noen resultater. Hvis du beveger deg opp på den ansvarlighetaksen og er på psykologisk trygghet. Det du ønsker er at du har høy grad av psykologisk trygghet og høy grad av ansvarlighet. Det er da magien oppstår. Hvis du har for høy grad av ansvarlighet og for lav psykologisk trygghet så ender du opp med en organisasjon hvor du blir presset så hardt og da ender du opp med å slutte. Så det du ønsker er høy grad av ansvarlighet og høy grad av psykologisk trygghet. Hvis du er der så fungerer OKR hver gang.

 

Silvija: Jeg tror det er dette her med at man skal balansere det med ansvarlighet som vi har slitt med. Det er noe med at når man har tatt ansvarlighet og leverer veldig bra på det, så er det også psykologisk trygghet begge veier. Det er noe med psykologisk trygghet begge veier. For det er noe med psykologisk trygghet hos lederne også. Om at ting blir gjort og ting faller ikke mellom osv. Det er vanskelig å optimalisere begge deler i kaotiske gründersituasjoner eller i disse ekstreme endringstider. Er det noe man kan gjøre der i forhold til OKR?

 

Karl Philip: Ja, jeg tror nok ledere kan skape psykologisk trygghet ved å gå foran og vise at det er ok å tabbe seg ut. Det er en måte. Det er noen punkter for å skape psykologisk trygghet. Det er at du oppfordrer folk til å stille spørsmål og du går foran og sier at det er ok å gjøre feil. Så er det et par ting til som jeg ikke kommer på for øyeblikket. Så det er den måten å skape psykologisk trygghet på. Dette med ansvarlighed, der er verktøyet som jeg ser på i dag OKR. Det at du forteller og kommuniserer til ansatte og organisasjonen hva det er vi ønsker å oppnå også delegerer du ansvaret til de ansatte og finner ut hvordan de skal løse det. Det har med motivasjonsteori å gjøre. Hva er det som motiverer folk? Daniel Pink’s snakker om autonomy mastery og purpose. At du må få friheten til å løse problemet på den måten du selv velger. Du må ha frihet til å bestemme i de ekstreme tilfelle hvor du jobber, når du jobber, med hvem du jobber. Ekstrem autonomi, det er en viktig faktor. Så har du også det med mestringsfølelse. At du føler at du mestrer en ting. Så har du det med mening. At du føler at det du gjør er meningsfylt. OKR samsvarer med mye av den teorien også. Det er mye mer motiverende å sette mål enn at andre setter mål for deg. Det er veldig viktig å holde seg selv ansvarlig ved å holde seg konkret på hvordan man måler objectivet.

 

Silvija: Hvordan henger dette sammen? En ting er at man har veldig erfarne folk som klarer å utvikle det de skal osv, og som har vist det vs. å ha relativt uerfarne ansatte. Fungerer dette for alle type ansatte. Hva er din erfaring?

 

Karl Philip: Ja, jeg tror ikke OKR er noe man trenger å pushe på, eller tre over hodet på alle ansatte. Jeg liker å distingtere mellom business as usual. Det er ting som går sin gang. Og der hvor det er fokusområder og der man trenger et løft. OKR skal først og fremst brukes på de områdene hvor man ønsker å kommunisere at her trenger vi å gjøre et løft. Der er det eksempel fra Zynga hvis du husker disse Facebook spillene som Farmville osv. Det var et spillutviklingsselskap som gikk relativt bra og ble en av de raskest vokste selskapene i historien. En av de første OKR’ene de satt var: “Let’s get serious about social.” Det kommuniserte de til alle disse spillutviklerne og alle produktutviklerne i markedsavdelingen. At akkurat nå så er det viktig at alle disse strategiske delene av organisasjonen fokuserer på sosiale medier. Da begynte alle disse som jobbet med spillene å tenke, hvordan kan vi bruke sosiale medier? Hvordan kan vi designe sosiale medier inn i spillene? Alle i organisasjonen fikk med seg det. At “Let’s get serious about social.” Det er ganske enkelt å huske. Så må man nok antageligvis putte på noen keyresults på de. Hva betyr det å bli seriøse rundt sosiale medier?

 

Silvija: Ja, jeg liker det. Så tenker jeg også at det er ok om det er en, to, tre eller fire “Let’s get serious about social.” kvartalet dette året. Det kan ikke være 16.

 

Karl Philip: Nei, det er viktig. Min erfaring er at hvis man gjør for mye så klarer man ikke gjøre noen ting. Det er der jeg har endt opp med det som er business as usual, det kan man bruke tradisjonelle målsettingsverktøy til. Vi må ha så og så mye omsetning eller vi må ha så og så mye kunder. Det trenger ikke være OKR’r. Da kan man styre bak KPI’er og økonomiske mål. Hvis man driver en regnskapsavdeling så er det ikke naturlig at man trenger å bruke OKR, men hvis man feks skal innføre nytt regnskapssystem, så blir det noe man kan sette en OKR for. Business as usual i regnskapsavdelingen. Det trenger man ikke å sette noe OKR på.

 

Silvija: Karl Philip, for å følge formatet så stopper vi med vår første leksjon her og kommer tilbake om noen få momenter for å snakke om de beste eksemplene på god anvendelse på ORK og nye strategiske verktøy. Takk.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

Leksjon 2 - ID:M0016b

Leksjon 2 - ID:M0016b

Leksjon 2 - ID:M0016b

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen tilbake til leksjon nummer to om OKR med Karl Philip Lund fra Inevo. Velkommen til deg Karl Philip.

 

Karl Philip Lund: Tusen takk igjen.

 

Silvija: Vi fortsetter vår lille inspirasjonssamtale om bruken av OKR- Objectives and Key Results som et strategisk styringsverktøy og samtale nr to dreier seg om dine favoritt eksempler. Hvem tenker du at vi skal snakke om nå Karl Philip?

 

Karl Philip: Det er vel et par eksempler som jeg kan prate om. Så er det et eksempel som alle har pratet om. Det er jo dette Google eksempelet. Så tenker jeg at vi kan snakke litt om Finn.no og Schibsted. Det er er selskap som både har feilet og lykkes. Så tenker jeg at vi kan snakke om enten OKR i skolesammenheng, i klasserommet eller OKR i et lite rådgivningsselskap, slik som det jeg jobber i og driver- Inevo.

 

Silvija: Kjempespennende. Jeg har fire eksempler, så da er det Google, Finn, skole og et konsulent smb selskap. Også har jeg lyst til å spørre deg. Beskriv først situasjonen også fortell oss hvorfor liker du det eksempelet. Hvorfor er det bra?

 

Karl Philip: Da kan vi kort begynne om hvordan jeg lærte om OKR. Fordi det er litt viktig også. Jeg leser jo en del, og da kom jeg over det OKR begrepet på en rekke steder. Det var først da jeg leste en artikkel på New York Times med en kar som jobbet i Zynga. Han ble spurt hva som er spesielt med måten de styrer selskapet sitt på. Da nevnte han OKR. Det var da først jeg kunne grave i det og ekspirementere med det og forsøke å lære mest mulig om det. I vår organisasjon så begynte vi å teste det ut også har jeg holdt ganske mange webinarer og skrevet artikler og skrevet en podcast om OKR hvor vi intervjuer bedriftsledere. Det er der i den sammenhengen disse eksemplene har kommet opp. Så hvis vi begynner med det første. Det snakket jeg litt om i forrige episode også om Google. Det er krem eksempelet på noen som har begynt å bruke det og skalert til 100 000 ansatte. Det snakket vi om i forrige episode, men Finn.no eksempelet er interessant fordi det er to organisasjoner som har begynt å bruke OKR. Schibsted begynte å bruke det rundt 2013. Så ansatte Finn.no en haug med folk fra Google. Så kom disse Googlerne og sa at OKR må vi bruke. Så begynte de å introdusere OKR også tror jeg ikke det funket helt. Så de ga litt opp egentlig. Jeg har hørt det fra flere forskjellige historie, så det er ikke sikkert at min historie er helt presis. Sånn jeg har blitt fortalt det så kom det en gjeng med Googlere som prøve å introdusere det som OKR fra Google, også funket det ikke. Parallelt med dette så var det en gjeng på Finn som egentlig i forkant hadde begynt å snakke om ambisjoner og delmål og begynt å systematisere strategiarbeidet på lignende måte som OKR gjør det, men uten å vite om OKR. Så da Schibsted kom og sa at nå skal vi begynne å bruke OKR. Da var det en gjeng i Finn som sa, da fortsetter vi det gode arbeidet vi allerede har påbegynt. I Finn.no så har de virkelig klart å innføre OKR systematisk i organisasjonen. De har tilpasset det til sine forhold, men de bruker de grunnleggende prinsippene bak OKR fordi de grunnleggende prinsippene egentlig er ganske fornuftige. Det er sunn fornuft. Det handler om tydelighet. Det handler om at folk skal bli hørt. Det er mange ting ved OKR som er sunn fornuft. I egen bedrift så har vi brukt det. Vi feilet i første kvartal, vi feilet i første test også etterhvert har vi tilpasset det til våre forhold og vi er fortsatt ikke ferdig. Vi har klart å innarbeide noen ritualer og noen vaner som til dels funker, men det funker ikke helt. Det siste eksempelet er fra skolen. Jeg har visst at det har funket i Google som var en akademisk organisasjon. Liksom skolemiljø på en måte. Hvorfor skal ikke OKR som styringssett funke i et klasserom? Så der introduserte jeg det i 2018 og har egentlig utviklet det helt siden da. Det funket for mange studenter veldig godt og for noen fungerer det ikke godt.

 

Silvija: Vi kommer tilbake til flere av disse her. Du har også nevnt Bookies som et mulig eksempel for meg. Kan du ikke si to ord om det også graver vi?

 

Karl Philip: Ja, Bookies er en tjeneste som selger brukte bøker og egentlig prøver å disruptive bokbransjen. Begge gründerne i Bookies kommer fra en militær bakgrunn. Så du kan tenke deg at i militæret er det ritualer. Det er teamfølelse, ordre og en blanding av diktatur men også det å bygge sterke team som er villig til å dø for hverandre. Jeg møtte med en av gründerne i Bookies og begynte å snakke om hvordan militæret kan lære av business og hvordan bedrifter kan lære av militæret. Så ga jeg han ene gründeren boken til John Doerr. Så reiste han gründeren i Bookies– Lasse- til Cuba og leste den boken. Så kom han tilbake og begynte full scale implementering av OKR i Bookies. Da har han tatt den inspirasjonen inkludert det med militæret og fått på plass noe som er ganske kult og som funker for dem. Det er en av de tingene som man skal sitte igjen med, er at man kan ikke bare sluke lærebokeksempelet OKR rått. Man må tilpasse det, man må være kritisk og man må gjøre det på sin måte.

 

Silvija: Hvis vi går litt tilbake. Altså Google er veldig spennende som et selskap som har brukt OKR som et av sine verktøy til å kunne skalere seg opp uten at det ble fullstendig kaos og gi en felles retning. Jeg tror det her er et veldig fint eksempel for veldig mange av selskapene på Silicon Valley. Deres største strategiske begrensning er deres egen evne til å strukturere seg. For de skal skape markedet selv. Det er ikke markedsbegrensninger, men det er sin egen kompetanse og struktur begrensninger. I Norge så tror jeg vi har en litt annen begrensning hvor det virker som at veldig mange bedrifter har funnet veldig spennende digitale strategier, men alle sliter med koder som kan implementere de strategiene. Det er igjen talent tilgang som største flaskehals. Jeg vet ikke om det er noen særlig læringsmuligheter fra Google til en Telenor eller en statkraft. Kanskje du kan bruke Schibsted som et eksempel. Jeg tror at eksempelet fra Schibsted er veldig annerledes enn eksempelet fra Finn.

 

Karl Philip: Hvordan da tenker du?

 

Silvija: Hva gikk bra i Schibsted og hva ville du gjort annerledes?

 

Karl Philip: Ja, det er vanskelig å si når jeg ikke har jobbet i Schibsted. Så jeg vet ikke alle detaljene, men jeg tror nok læringen der er at man ikke skal sluke amerikanske ting rått. Man må tilpasse det til norske forhold. Det er det jeg tror gjør at Finn.no har lykkes. Jeg driver en podcast som heter OKR-podden og der intervjuet vi en som het Jens Hauglum. Som er ansvarlig for OKR i Finn.no. En av de tingene han sa var at de tok disse grunnleggende prinsippene som man godt kan ta fra USA. Det er en del universelle prinsipper knyttet til ledelse som har en ekstrem god overføringsverdi til norske forhold. Det er dette her med tydelighet, transparens og det å måle progresjon å gjøre. Disse tre tingene tror jeg er viktige uansett hvor i verden og i hvilken sammenheng du arbeider. Det gjelder også for idrettsutøvere. Det å sette tydelige mål, det å lære av hverandre og måle progresjon. Et eksempel fra Finn.no som jeg liker som Jens snakket om. Det er sofa-Knut eksempelet. I Finn.no når du begynner i Finn.no så går du igjennom et opplærings opplegg som i første runde handler om historien om sofa-Knut. Som er en litt halvfet kar som bor på Grefsenområdet. Så de personliggjør det til norske forhold. Så forteller de om historien om at sofa-Knut ønsker ikke å være en halvfet gubbe. Han ønsker å komme i form fordi han skal delta i noe som heter Nordbærmila. Så går de igjennom prosessen fra, hvorfor ønsker du å løpe Nordbærmila? Hvordan vet du hvordan du vil lykkes med det? Hva slags mål må du sette deg? Så snakker man seg gjennom at man må trene og hvordan man kan måle fremdriften. Så det er første del av kurset. I andre del i kurset hos Finn så går man gjennom hvordan dette relaterer til din hverdag. Hvorfor er sofa-Knut eksempelet relevant for din arbeidshverdag i Finn? Så de kurser de ansatte når de kommer inn, slik at i stedet for at de skal diskutere alle teknikalitetene i dette med målstyring så har de en begrepsoversikt som gjør at det heller kan bruke tiden på å sette gode mål sammen. Så det er et eksempel som jeg liker veldig godt fordi det bruker de universelle prinsippene, men så relaterer du det til din egen hverdag.

 

Silvija: Så begynner du å anvende det på jobben også?

 

Karl Philip: Ja.

 

Silvija: Hvordan fungerer det? Der merket jeg at når jeg skulle be folk se på en video så sendte jeg dem noen skriftlig materiale også skulle de definere sine OKR mål selv. Det var enorm avstand mellom noe som er veldig abstrakt og skulle koke havet første kvartalet sitt i OKR. Mens andre tok på seg syv millimeter sko og de skulle levere tre caser. Hvordan kalibrerer man det og hvordan hjelper man folk med å komme i gang med fornuftige mål?

 

Karl Philip: Det er en utfordring. Det er som vi snakket om i sta at man lærer mens man går. Så jeg tror man bare må begynne i liten skala. Noen begynner bare for seg selv. I Enevo begynte vi sommeren 2018. Da var vi tre stykker som hadde litt ekstra tid over sommeren også holdt vi det litt hemmelig. Så jeg skrev ned mine OKR’er på et ark og så var det en som skrev det på en tavle og så var det en annen som skrev det på eller annen to-do liste software. Også begynte vi bare å snakke om det, og så når vi hadde prøvd det en stund så begynte vi liksom så smått å dele det med noen andre og sa at dette her er noe vi har testet ut. Og vi ser konturene av at dette her kan fungere. Og så når vi hadde vist og fortalt litt sånn suksesshistorier om hvordan det fungerer. Så måtte vi prøve å å lage et opplegg som var veldig tydelig. Og så måtte vi egentlig diktere hvordan det skulle gjøres, og da har man jo det verktøyet som jeg egentlig bare oversatt fra en dame som heter Christina Wodkhe, som handler om det å kjøre en OKR workshop. Det som er så betryggende med det er at det er noe som brukes av de ledende selskapene i verden. Vi bruker det samme workshop formatet. Det som gjorde at jeg ble litt solgt på det var at i starten av beskrivelsen av workshopen så står det at du må holde av en en dag eller 4- 5 timer på å gjøre denne workshopen, men det hemmelige målet er å bli ferdig på 2 timer. Da ble jeg ganske frelst av det, fordi jeg tenker at jeg ikke orker å sitte i lange workshopper med masse gule post-it notater. Jeg har lyst til at det skal være enkelt og tydelig. Noe man kan gjøre relativt raskt. Så vi begynte med det og vi kjørte noen sånne workshopper, og så måtte vi tilpasse det litt. På et eller annet tidspunkt så må man kommunisere det overordnede OKR’en til resten av organisasjonen, og da er det også om å finne ut hva det er man gjør i dag. Hvis man har en en rytme som sier at man har strategisamling, også har man en allmannamøte hvor man presenterer de. Så må man følge de eksisterende ritualene man allerede har. Man må ikke prøve å revolusjonerende endre på noe. Det tror jeg er veldig vanskelig. Så det er på en måte en evolusjon, også må man se på hva funker, hva funker ikke, også må man tilpasse det gradvis. Så det var det vi gjorde. Så feilet vi i starten. Vi begynte med selskaps-OKR også gikk vi ned på individnivå med en gang og individnivået i Norge funker ikke så veldig godt. Fordi folk er usikre i starten. Så vi endte opp med å gå over på team nivåer istedenfor, og det funket heller ikke så bra, så da gikk vi over på kundenivå. Vi er et rådgivningsselskap, og der begynner vi liksom å se konturene at det er en god ide å ha noen pust i bakken. Det er en god ide å planlegge i forkant. Det er en god ide å ha noe avsjekk underveis. Så OKR er ikke noe dans på roser. Det er en blanding av dette her med å teste ut ting i liten skala og det å la det spre seg organisk, men samtidig være tydelig og fortelle folk hvordan det skal være, fordi folk blir usikre hvis det blir for fleksibelt. Så det er ikke lett. Det tror jeg er hovedbudskapet. At man må tilpasse det til sine egne forhold for å få det til å funke.

 

Silvija: Ja, jeg hører deg egentlig hvis jeg prøver å tenke litt sånn fra top down. At fra toppen av organisasjonen, så må det komme en tydelig retning og fra bunnen, så må folk etter hvert, om det er teamnivå, kundenivå, individnivå eller hva det er lage disse målene selv, men de må få veldig gode prosessverktøy for dette her. Det må nesten være en sånn type checkliste og en hjelp med kalibrering, sånn at de skjønner det. Det skal være litt stretch. En av de tingene som vi feilet på er at folk definerte sine mål, og så hadde vi egentlig ikke kapasitet til å følge opp. Det var heller ikke eierskap til det, så jeg tror ikke en eneste person oppnådde i nærheten av sine mål. Det var aldri spørsmål om hva vi skulle gjøre med det.

 

Karl Philip: Ikke sant? Det jeg tror kan være et ganske godt eksempel. Hver vår så innfører jeg OKR til cirka 100 studenter og på skolen, så er det jo liksom veldig varierende grad av motivasjon på studenter som kommer inn i klasserommet. Så jeg anslår at cirka 20% av studentene lærer uansett hvem som har eller hvordan undervisningen foregår. De er liksom høyt motiverte, så de plukker opp OKR veldig raskt. Også er det noen som ikke lærer uansett. Det er bare et anslag, men ca 20%. Det kan godt hende at det stemmer i organisasjoner at noen går på jobben bare for å jobbe med noe de må gjøre. De har ikke den inspirasjonen, og det finnes sikkert noe mer sånn statistikk på hvor mange i en organisasjon som er engasjerte og nysgjerrige. Det er mulig at dere LØRN vet litt mer om det. Også er alle de i midten, den der store majoriteten i midten. Hvis man klarer å bruke de første 20 prosentene som i utgangspunktet er inspirert og engasjert til å dra med seg de andre, så tror jeg man har en ganske god oppskrift. Simon Sinek snakker om dette her også, om hvordan man skal skape endring i store organisasjoner. Så når jeg introduserer det i klasserommet, så fokuserer jeg på de 20 prosentene. De som har ambisjoner, de som er interesserte, så det er målgruppen min. Også satser jeg på at de den store majoriteten i midten skal se hva de andre gjør, også skal ønske å være med. Det har jeg som mål. At flest mulig skal få med seg mest mulig. Men hvis jeg hadde prøvd å treffe 80% eller 60% allerede fra starten, så hadde jeg ikke fått med meg den mellomvarianten. Så jeg fokuserer på de som er interesserte og nysgjerrige. Også har jeg en veldig tydelig prosess. Hvor jeg sier at klassens ambisjon og min ambisjon med hvorfor disse studentene skal være i klasserommet har vært det samme objectivet hvert år. Det er at mitt hovedmål med undervisningen er å gjøre studentene attraktive på arbeidsmarkedet, sånn at de skal få masse spennende og relevant i jobbtilbud. Hvis du går på skolen, så bør det være noe som engasjerer. Også setter jeg noen key-results under de. Vi underviser i digital markedsføring og e-handel. Da er det liksom noen key-results at x antall studenter skal være med å utvikle og lansere en god nettbutikk. Så sier jeg også at alle studentene skal ha gode linkedin profiler og alle studentene skal skrive noen gode artikler om et tema de er interessert i. Så det er liksom overordnet og veldig tydelig. Det er enkelt å huske. Vi snakket om verktøy i ste og der bruker jeg et verktøy som heter basecamp, som er et sånn prosjektstyringsverktøy. Det bruker jeg for å administrere OKR for studentene. Så deler vi til studentene opp i team på 3 og 3 personer. Så sier vi at eksamensoppgaven det er å planlegge å lansere en nettbutikk. “Du og ditt team må sette ambisjonsnivå for den nettbutikk-eksamen.” Det som er gøyalt å se da er at man må finne et team som fungerer og som man har lyst til å jobbe med. Noen studenter setter jo sammen team med folk som de er gode venner med og det er ikke alltid det smarteste. Men det å få en front loading av diskusjoner om ambisjonsnivå, skaper en del interessante perspektiver. Alle har vært med å jobbe i et skoleteam hvor det er en som er freeloader, ikke sant? Det er 2 stykker som gjør alt arbeidet, men ved å diskutere ambisjonene upfront. Så kan du eliminere folk som ikke har samme ambisjon som deg selv tidlig i semesteret i stedet for sent i semesteret. Og det at alle må publisere ambisjonene transparent for alle de andre studentene. Det skaper også litt sånn interessant dynamikk. Fordi de 20 prosentene i klasserommet som er engasjerte inspirert. De setter jo høye ambisjoner, og når alle de andre ser det, så er det jo ikke noe gøy å liksom være en som setter lave ambisjoner, så den transparensen den er så utrolig viktig. Så der har jeg sett flere ganger, at studentene legger inn ambisjonsnivået, også justerer vi det når vi har sett hva de andre studentene setter som ambisjonsnivå. Når du ser studenter setter ambisjonsnivå til i løpet av en måned, så skal vi lansere og markedsføre nettbutikk og omsette for 50.000 kroner. Da blir det plutselig litt kjedelig hvis man har et ambisjonsnivå at vi skal lage en nettbutikk, en fiktiv nettbutikk. Det er mye gøyere å sette høye mål.

 

Silvija: Ja, du dette er 2 kjempegode råd. Det ene er å tenke om transparens, og egentlig la folk se hverandres ORK. For der var det et dilemma jeg hadde. Skal dette være konfidensielt og litt sånn medarbeidersamtale preget, eller skal dette være diskusjonsverktøy? Det å front loade det med ambisjons diskusjoner er også utrolig nyttig. Der så vi at det var enorme sprik hos oss mellom for eksempel ledelsen og ansatte på hvilket ambisjonsnivå vi skal ha som denne lille startupen vår, ikke sant? Noen av oss vil herfra inn i himmelen på et år fordi det er mulig, hvis vi bare løper skikkelig skikkelig fort. Mens noen mener at vi heller burde være fornuftige. Det å justere det til noe som alle er omforent om har jeg lyst til å høre deg på. Og det å sørge for, at folk faktisk føler seg ansvarlige for de målene de har. Altså det har noen konsekvenser når du har bommet på alle 3 av 3 mål.

 

Karl Philip: Og det er et viktig element fordi det er dette med psykologisk trygghet. Det er det jeg kanskje sliter mest med i klasserommet. At når 100 studenter møter hverandre for første gang, så er ikke folk er ikke psykologisk trygge i klasserommet. Det har jeg ennå ikke funnet noe liksom løsning på, men hvis man prøver å innføre OKR i et miljø hvor det er lav grad av psykologisk trygghet, så tror jeg man ender opp med å feile ganske totalt. Så så det å jobbe for å få opp den der psykologiske tryggheten. Det er at det er greit å sette høye mål og feile, men man må ikke få en kultur, hvor folk setter useriøse høye mål og feiler. Også skjer det liksom ingenting. Det er der utfordringen ligger. Der er der det er en sånn generell regel. Hvis du er en organisasjon som ønsker høy grad av innovasjon, så må ledelsen på toppen sette cirka 30% av målene, også må organisasjonen sette 70%. Men hvis du er en sånn organisasjon hvor det er ganske tydelig hva man skal hvor det er enkelt å forstå hva man skal gjøre. Det er nesten sånn fasitsvar. Da kan 70% av målene komme fra toppen. Også ønsker man ikke så mye involvering på sette egne mål, fordi det er ganske straight forward. Så i Innovasjon så er det veldig viktig at organisasjonen eller enkeltmenneskene og teamene setter målene, mens lavgradig Innovasjon så er det greit at ledelsen dikterer en del av målene.

Silvija: Men hvordan implementerer man læringen da? La oss si ingen nådde målene sine. Hvordan gjør man det til noe konstruktivt?

 

Karl Philip: Ja, det tror jeg er dette her med refleksjon. Det husker jeg fra første kvartal vi innførte det. Da hadde vi individuelle OKR’r. Da var det en kar i Inevo som heter Jonas Moe som sa at “Jeg skal skrive og publisere en bok før før nyttår. Så 3 måneder, så skulle han skrive en bok. Og han var ikke i nærheten av å nå det, men han inspirerte meg. Jeg satt jo veldig lave mål, for jeg tenkte jeg var veldig realistisk, så man ønsker en diskusjon, en refleksjon om målet, uavhengig om det er høye eller lave mål. Det er da man liksom kan kalibrere og se hva som var grunnen til at vi ikke nådde det målet? Så får man den diskusjonen. Det er mange som sier at en av de viktigste tingene med OKR, er den der stopp en halv og reflekter om hvorfor det gikk som gikk eller hvorfor det ikke gikk.

 

Silvija: Der tror jeg igjen at jeg trenger et lite råd fra deg. La oss si at vi satte noen salgsmål som egentlig så helt realistiske ut der vi starte med dette her og så bommet liksom størrelsesorden i hvert fall. Så var vår konklusjon at det ikke går, da funker det ikke ikke da det er liksom det. Men det er ikke god læring, tenker jeg.

 

Karl Philip: Nei da tenker jeg at man må stille litt flere spørsmål og spørre seg selv, hvorfor gikk det ikke? Hva var det vi fokuserte på i den perioden som ikke fungerte? Hva er det vi kan lære av det? Det å liksom grave litt og drille litt ned i hvorfor det ikke gikk og prøve å se hva var det jeg gjorde, eller hva var det det teamet gjorde, hvor vi kunne gjort noe annerledes? Den tiden til refleksjon. Den tror jeg er så ekstremt viktig så.

 

Silvija: Både alene og i team.

 

Karl Philip: Ja, og ikke liksom prøve å finne feilen på en måte. Det er jo dette her med psykologisk trygghet. At det må være trygt å snakke om. Og det som er viktig å huske på er det som Andy grove sa. Han sa at, team som setter høye mål fungerer bedre eller leverer bedre resultater enn team som ikke setter høye mål, selv om de feiler halvparten av gangene. Så man må få en kultur, hvor det er trygt å sette høye mål, og det skal ikke være så farlig at man feiler, men man ønsker jo ikke det som du sa. At, det gjør ikke så mye. Det må jo være et eller hvor man får den inspirasjonen eller den frustrasjonen med at vi kunne gjort det bedre, eller vi kunne kanskje gjort noe annerledes. Så den periodiske diskusjonen og den oppfølgingen underveis. Det er en av de viktigste tingene med OKR. At man sitter ned og diskuterer hva man har gjort og hvorfor man gjorde som man gjorde.

 

Silvija: Du kan Karl Philip. Vi sparer mine spørsmål om hvordan funker dette her i offentlig versus privat sektor og store versus små bedrifter til neste samtale, men jeg har et siste spørsmål før samtale nummer 2. Det er at dette høres ut for meg som et ok verktøy også for privatlivet?

 

Karl Philip: Ja, det tror jeg det det kan være for mange, og det er jo litt sånn hvis man tar det over til liksom trening, ikke sant? På nyttårsaften så setter folk mål om at nå skal vi begynne å trene, også ser man jo at de aller fleste klarer jo ikke å følge opp. Så det kan være at man PT’er og folk som er idrettsutøvere. De er veldig flinke på oppfølging av egne mål, mens folk flest inkludert meg, er ikke flinke på det i det personlige. Det er jo da snakk om å skape gode vaner, så jeg tror absolutt det kan funke i privatlivet.

 

Silvija: Jeg gleder meg til å drodle litt rundt dette som nyttårsforsett for familien. Karl Philip, tusen takk for en veldig gøy samtale nummer 2, og vi møtes i samtale nummer 3 om noen få minutter.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

 

Leksjon 3 - ID:M0016c

Leksjon 3 - ID:M0016c

Leksjon 3 - ID:M0016c

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen tilbake til tredje samtale om OKR med Karl Philip Lund. Vi skal nå snakke om verktøy. Da er det tre metodiske prosessverktøy som Karl Philip har nevnt for meg. Det første er rett og slett å skille mellom det å gjøre de riktige ting, og det å gjøre ting riktig.

 

Karl Philip Lund: Ja.

 

Silvija Seres: Det andre verktøy vi skal snakke om er must-win battles. Det tredje er rett og slett en sitron oppskrift på en OKR workshop vi kan få tak i på deres hjemmeside. La oss starte med det første, Karl Philip. Hva tenker du på?

 

Karl Philip: Ja. Det er litt ordspill egentlig, men det er noe jeg lærte av han som var markedsdirektør i Norwegian helt i oppstarten. Han som heter Karl Størmer. Han drev å fortalte meg at det er viktig å gjøre de nødvendige tingene enn å gjøre tingene riktig. Det kan være litt forvirrende. Det er litt som da e-handel begynte å vokse frem, så var det viktigere å komme i gang og satse på e-handel enn å gjøre de gamle tingene helt riktig. Så det er et av de tankeverktøyene som jeg bruker. Jeg vet ikke om det kan kalles et tankeverktøy engang. Jeg tror det å velge de riktige tingene først, før man har fokus på å gjøre ting riktig er viktig.

 

Silvija: Det tror jeg er veldig viktig. Jeg tror vi kan fortape oss i å perfeksjonere et eller annet som vi har holdt på med lenge. Der er det alltid noe mer man kan gjøre, og alltid noen e-poster man skal svare på. Det er alltid noen uløste oppgaver. På ett eller annet tidspunkt så må man bare tenke at man må skape litt rom i arbeidshverdagen min, i strategien min. For å satse på disse nye viktige ting.

 

Karl Philip: Jeg synes det er en veldig enkel huskeregel. Jeg mener at OKR, det er en riktig ting å gjøre. Det er et enkelt styresett også om man gjør OKR riktig. Om man gjør OKR riktig i starten, det er ikke så viktig. Det som er det viktigste er at man er på vei i riktig retning.

 

Silvija: Du sa da vi hadde vår første samtale, at OKR, must-win battles og kanskje balansert score-card henger sammen som gode styringsverktøy i disse ustabile tider. Du sa også noe viktig da, om at det er veldig forskjell på styring, strategi og ledelse i stabile tider. Der har vi Peter Drucker og ustabile endringstider. Der har vi Andy Grove og alt det der med OKR som vi snakker om. Fortell oss, vi har snakket om OKR og vi kommer tilbake til det. Fortell oss litt om must-win battles og litt om de balanserte måleparametere.

 

Karl Philip: Ja, jeg tror dette som vi snakket om i en av de tidligere episodene var det med strategi og ledelsesfilosofi som har utviklet seg gjennom tidene. Jeg kan mest om OKR. Jeg kan litt om must-win battles også kan jeg en del om strategihistorien. Must-win battles handler om å diskutere hvilke kamper som må vinnes. Det er knyttet litt til det vi snakket om tidligere med det å gjøre de riktige tingene, enn å gjøre ting riktig. Hvis man tenker fra et krigsperspektiv, så er det noen sentrale kamper som må til for at man skal vinne krigen. Det kan overføres til strategisituasjoner. Hvilke kamper er det vi må vinne? Også har man en god diskusjon om det. Så must-win battles for meg er en overgang til operasjonalisering gjennom å bruke OKR. Så det henger veldig tett sammen. Det er det jeg har sagt et par ganger, at det finnes ikke noe fasitsvar på dette her. Man må tilpasse det og man må gjøre det til sitt eget. Så must-win battles og OKR det henger sammen som hånd I hanske.

 

Silvija: Verktøymessig så har jeg inntrykk av det å ha gode samtaler, strukturerte arbeidsplasser på dette her, god rytme som alle respekterer og forstår og ikke minst tid til læring og refleksjon og kontinuerlig justering er viktigere enn at vi nødvendigvis har noe software løsninger som hjelper oss å fylle ut to-do listene våre.

 

Karl Philip: Ja, rytme og tydelighet tenker jeg er viktig. Når du har en diskusjon om must-win battles så har man heftige diskusjoner også ender man opp med en felles forståelse. Det må være tydelig. OKR bruker det da for å være enda mer tydelig. Konkretisere de gjennom hvordan man har tenkt til å måle effekten av det arbeidet man gjør.

 

Silvija: Du, jeg har lyst til å spørre deg litt rundt om hybrid arbeidsliv. Nå er det sånn at lederen din ser deg kanskje aldri. Eller ser deg en gang i uken. Jeg har opplevd at vi har brukt masse bra verktøy for kommunikasjon og for koordinering. Når det gjelder koordinering, så blir det så innmari fragmentert. Når alt gjøres sånn ca. Så føler jeg at helhetsbildet forsvinner litt. Hva slags råd har du å gi oss i disse tider hvor sånne verktøy har kommet for å bli, men vi må likevel ikke miste retningssansen?

 

Karl Philip: Ja, det er en veldig interessant diskusjon. Det er noe som vi ikke bare har erfart de siste to, tre årene, men det har vært en utvikling helt fra internett kom med digitale verktøy. Det eksempelet som jeg liker å bruke der er et eksempel som er ganske gammelt nå. Alle er på Facebook selvom da Facebook kom, så var det en skolegreie. Det var noe som ble brukt på universiteter i USA. I dag er det noe som den eldre generasjonen er storforbruker av og de yngre har stoppet å bruke det. Det som er prinsippet til Mark Zuckerberg da han utviklet Facebook. Det var at folk liker å gjøre det de allerede gjør. Så hvis du skal ha et verktøy så må det være enklere for folk å gjøre det de allerede gjør. Det tenker jeg er en veldig god analogi. Når du er på en campus så treffer du mennesker, du er på arrangementer, du går til klasser og du lærer. Når du legger på Facebook så er grunnprinsippene å forenkle det du allerede gjør. Folk flest vil ikke endre seg. Så hvis du skal bruke noen digitale verktøy, så må du gjøre hverdagen enklere. Så jeg tror absolutt det å treffe folk, det kommer aldri til å gå av mote. Det er noe som skjer når mennesket treffer hverandre. Digitale verktøy må være et supplement, det må passe inn. Så det er mange av disse verktøyene som kan være tidstyver som gjør at du mister fokus. Man må lære seg å bruke det, slik som folk har tilpasset seg mobiltelefonbruk. I gamle dager da du så noen sitte på telefonen på trikken eller t-banen, så så folk litt stykt på deg. Etterhvert da mobiltelefonene ble bedre, så satt man og sendte tekstmeldinger. Man hadde ikke høylytte samtaler på trikken, men det var en del folk som gjorde det før i tiden. Så jeg tror samfunnet utvikler seg. Så blir de digitale verktøyene en del av livet til folk og en naturlig del av arbeidslivet til folk. Så er det noen som misbruker de, men etterhvert så finner man gode bruksområder av de ulike digitale verktøyene.

 

Silvija: Du, et verktøy som er veldig fint kan vi finne på deres hjemmesider, kan du si litt om det?

 

Karl Philip: Ja, det er et verktøy som egentlig er en workshop. Når man har hatt strategidiskusjoner, hvordan skal man gå fra å bare diskutere ting enten i form av must-win battles til å operasjonalisere det. Da er det en en dame som heter Christina Watke som har utviklet en veldig konkret mal og den malen har jeg oversatt. Det er det som heter OKR workshop. Du kan google OKR-workshop. Det som er kult med den er at den setter en del gode prinsipper i system. Så det er en måte å gå fra strategi til å utvikle konkrete OKR’r for et selskap. Veldig enkel å følge en prosess også må man selvfølgelig tilpasse den. Det som gjorde at jeg ble solgt på den, var at de sier det skal ta fire og en halv time. Det hemmelige målet er at man blir ferdig på to timer. Da tenker jeg at dette her må være i riktig retning. Så er det en veldig godt beskrevet gjennomgang. Du jar konkrete punkter. Det er nesten umulig å gjøre feil.

 

Silvija: Ja, veldig gøy. Vi skal prøve det. Karl Philip, jeg har også lyst til å prøve å stille deg et spørsmål på et minutt. Det siste poenget ditt er at vi må måle mer enn budsjettering og kpi’er. Hva tenker du der?

 

Karl Philip: Ja, jeg tror vi må prøve å måle. Det er ikke bare økonomien som teller, det er strategisk initiativ. Det er ikke alltid så lett å måle, men det å prøve å finne ut hvordan man kan måle det. Da liker jeg OKR modellen med key results hvor du har et mål som sier noe om økonomien, et mål som sier noe om volum, også har du et mål som sier noe om kvalitet. Da er det lett å tenke tilbake til balansert målstyring. Så kan man også ha et mål om å gjennomføre en eller annen aktivitet. Det viktige er at det er balansert. Hvis du bare har økonomi så blir det bare en suboptimalisering hvor alle blir så opptatte av økonomi slik at de glemmer andre ting som er viktig. Så det er vel balansert målstyring.

 

Silvija: Karl Philip, tusen takk for denne tredje korte samtalen om verktøy innenfor OKR. Vi har snakket om prinsipper for hvordan man anvender dette her enda mer effektivt. Vi kommer til å møtes om noen få minutter for vår siste leksjon om et lite verksted. Hvor du hjelper meg som leder å forstå hvordan man kan anvende disse prinsippene.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

Leksjon 4 - ID:M0016d

Leksjon 4 - ID:M0016d

Leksjon 4 - ID:M0016d

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til fjerde samtale i LØRN fundamentals om OKR med Karl Philip Lund. Karl Philip, vi har hatt første seanse om introduksjon til tema. Andre seanse om noen veldig spennende eksempler som gjør at vi husker prinsippene, og tredje om noen praktiske råd for hvordan man får dette her til i sin egen bedrift i forhold til noen metodiske og prinsipielle verktøy. Nå skal vi bruke ti minutter hvor du hjelper meg, en smb leder å komme igang med OKR. Jeg starter samtalen, slik jeg nevnte tidligere også, at vi har sett på en video og hørt litt om OKR. Vi har laget mål for alle individer i teamet også har vi ikke fulgt opp noe mer. Hva bør jeg tenke på, så jeg lykkes bedre denne gangen? Hva er en ti stegs prosess?

 

Karl Philip Lund: Ja, ti steg det blir veldig mye, men jeg kan forsøke. For det første er det helt vanlig å begynne med OKR og feile første gang man prøver det. De som lykkes med det stort over tid, det er de som justerer det, tilpasser og ikke gir opp. Så det er det grunnleggende. Hvis jeg skulle sagt hvordan en smb bedrift ville klare å innføre OKR så handler det nok litt om å informere folk og bygge kompetanse først. Det jeg liker å gjøre, er at jeg ber folk se et lite kurs og kanskje også lese en bok. Så vet jeg at mange ikke gidder å lese boken, men det har noe med å løfte kompetansenivået å gjøre. For det er lettere å innføre noe i en bedrift når kompetansen er litt høy. Så tror jeg også det er viktig å forklare hvorfor man gjør dette her. Når man skal forklare det i et klasserom så tror jeg det er viktig å se litt på hvordan vi gjør ting i dag. Er det noe i bedriften som man har gode rutiner på? Hva er det som fungerer i dag? Har man noen ritualer innad i bedriften som allerede fungerer? Hvis man skal innføre en ny vane så er det kjent at den letteste måten å innføre en ny vane er å hekte det på en eksisterende vane. Folk gjør allerede det de vil i dag, men man vil henge det på det man allerede gjør. Det tror jeg er en veldig god idé. Så er det å begynne i det små. Det tror jeg også er ganske viktig. Prøver man å rulle det ut til mange mennesker så er det en oppskrift for å mislykkes. Så Simon Sinek har en ganske god video som heter noe med innovasjon, jeg kan dele den lenken.

 

Silvija: Jeg kan bare «It starts with why», men det er kanskje ikke den?

 

Karl Philip: Ja, det er et eksempel fra Simon Sinek hvor han snakker om hvordan man implementerer endring i en organisasjon. Vi snakket litt om det tidligere. Ikke prøv å treff alle i organisasjonen. Prøv å treff de 10-20% som virkelig ønsker å lykkes med denne endringen. Hvis du klarer å få overbevist the innovators så vil du klare å få med deg resten senere. Det tror jeg er et viktig prinsipp. Begyn i det små. Så er det også å se på, slik som i OKR workshoppen. Det er antageligvis noen i verden som har en liten oppskrift som du kan ta utgangspunkt i. Så kan det godt hende at du gjør det oppskriften feil, men det er ikke noe vits å finne på kruttet på nytt. Så ta utgangspunkt i noe som mange har lykkes med tidligere. Bare ikke sluk det rått. Det er viktig å tilpasse det til sine egne forhold. Det er litt av det eksempelet vi brukte med Schibsted. Når de begynte med det så prøvde de å bruke Google oppskriften. Det er ikke noe god idé. Man må tenke selv, man må tenke kritisk. Velg heller den Finn approatchen. Med at du har Sofa-Knut også prøver du å personliggjøre det til norske forhold. Så tror jeg det siste er å bruke det Anna Böhr eksempelet fra Tidel som sa, vi skal bruke OKR og det kommer ikke til å gå bort. Det er noe som er bestemt. Jeg er litt kritisk til å tre noe over hodet til folk, men det er noe med den tydeligheten. Det er slik som i skolesammenheng, å få studenter til å gjøre ting hvis ikke det er obligatorisk. Så, man må ha en grad av obligatorisk og en ansvarlighet. Det er ikke noe valg, det er sånn vi gjør det her. Så man må push folk litt. De tingene tror jeg er en god start.

 

Silvija: Du, jeg skal lese opp listen etterpå, men elefanten i rommet eller det sorte hullet i denne listen for meg, er strategiprosessen. Fordi, når folk skal ta på seg sin del av dette bidraget for en reise uten at vi helt vet hvor reisen skal gå. Hvordan kombinerer vi dette her med strategisk arbeid?

 

Karl Philip: Ja, det er som jeg sa innledningsvis at du har dette her med visjon og misjon, og strategi. Så jeg tror selskaper som har en god strategiprosess, de gjør det på sin måte. Nå har jeg hørt hvordan ulike selskaper gjør det, men jeg tror det er vidt forskjellig hvordan ulike selskaper gjør det. Du har jo sikkert erfaring fra andre organisasjoner. Du har vært i fast-search and transfer, og du vet hvordan det fungerer. Min erfaring er i hvertfall at i veldig mange bedrifter så er det veldig kaotisk. Ting endrer seg fort og det er vanskelig å følge strategiprosessene slik man gjorde forrige gang, fordi ting endrer seg. Så jeg er veldig usikker på det. Jeg tror selskaper må følge den strategiprosessen som fungerer for dem også kan de bruke OKR som et slags verktøy for å få strategien ut i organisasjonen. John Doerr beskriver egentlig OKR som en slags konteiner. Tenk deg et skip også har du en konteinerprosess. Så fyller du konteineren med den strategien som du ønsker å frakte ut til verden. Så bruker du OKR-prosessen som prosess for å få det ut. Jeg vet ikke om det var en god forklaring, men det kan kanskje du konkludere?

 

Silvija: Ja, jeg tror det pluss at man kan være komfortabel med at det skipet kan endre klasse underveis. Det er lov å justere strategien. Jeg tror det er der vi ofte setter oss fast, fordi det er mange som tror at strategier skal lages for tre eller fem år av gangen. Så skal du lojalt forholde deg til dette her, fordi du ikke har tid til å endre kurs hele tiden, men det må du gjøre.

 

Karl Philip: Ja, ikke sant. Det er et sånn eksempel som jeg liker å bruke. Jeg jobbet med blivakker, en av de nettbutikkene som har lykkes internasjonalt og de likte å sammenligne seg med et tankskip vs. en vannscooter. Et tankskip tar veldig lang tid å snu. Der er det noen navigatører, du må ha kart og begynne å snu i god tid før du faktisk snur.

 

Silvija: Og du trenger mange tilatelser.

 

Karl Philip: Ja, du trenger mange tilatelser. Mens en vannscooter navigerer veldig fort. Jeg tror mange store organisasjoner skulle ønske at de var en vannscooter, så de kunne snu seg etter forholdene. Jeg tror flere og flere bedrifter er i den klassen som er vannscooter. Så er det sikkert mange ting i mellom, men man ønsker å kunne bevege seg fort. Da er det Finn.no beskriver som en dynamisk prosess. Slik som da corona traff, så er det bra at man ikke er låst til tre og femårsplaner. Fordi alle forutsetningene endret seg over natten.

 

Silvija: Ja, også tror jeg at mange store bedrifter også etterhvert er konteinerskip med mange scootere i de konteinerne.

 

Karl Philip: Ikke sant.

 

Silvija: Og det er helt nye måter å tenke strategi også. Det jeg hørte deg si Karl Philip. For det første så er dette en læringsprosess og en kulturell prosess for organisasjonen. Det har mye med lean ledelse og start with why å gjøre. Mye om strategi, men også om et felles ansvar for den strategien. Det er ok å prøve og feile første gang, fordi dette er en læringsprosess. Man må bare ikke gi opp. Så må man informere folk og bygge kompetanse, der kan man lese bøker eller se videoer. Der deler vi noen lenker med folk. Blant annet radical focus, med Kristina Otke som du nevnte i forhold til workshoppene. Også er det veldig viktig at vi omforener hvorfor dette gjøres. At folk forstår at dette er er litt sånn prinsipiell anarki. At alle skal styre seg selv, men da med et felles true-north. Så må vi definere noen nye ritualer. Det gjør vi enklest til å koble dette på noe vi allerede har kulturelt og ritualmessig. Så om det er årlig kickoff eller den årlige samlingen, eller ett eller annet som vi alle liker. Også at vi finner noen oppskrifter på web, så vi slipper å finne opp hjulene på nytt, slik at prinsippene kan vi altids importere, men det er utrolig viktig å tilpasse dem til sitt eget miljø sånn at vi ikke prøver å feks. anvende komplett amerikansk ledelse i et selskap med norsk ledelseskultur. Samtidig er det viktig å være tydelig fra toppen og si at dette er et verktøy vi gjerne vil teste og som vi skal bruke litt tid på for å ta de justeringene og læringen. Er det nogen lunde oppsummert?

 

Karl Philip: Ja, også er det viktig det med tydelighet. Det med at ting må etterfølges med et hvorfor. Det er viktig.

 

Silvija: Ja, etterfølge med et hvorfor og kanskje det jeg glemte å si er at det må være litt learn and repeat som er de neste to stegene. For det å ikke bare lage målene, men analysere resultatet og anvende analysene til de neste målene er nok en viktig del av prosessen.

 

Karl Philip: Ja, så learn, reflect og repeat. Det med refleksjon tror jeg er enormt viktig. Det å sette refleksjon i system. Man tar et steg tilbake og reflekterer.

 

Silvija: Define, learn, reflect and repeat.

 

Karl Philip: Ja, ett eller annet sånt. Eller velg en retning og implementer som et helvete og sett ting i system.

 

Silvija: Ja, eller det. Jeg liker det som John Markus Lervik pleide å si. Det er at “Fart er ingen erstatning for retning.” Du trenger begge deler.

 

Karl Philip: Ja, det er veldig sant.

 

Silvija: Veldig bra. Tusen hjertelig takk, Karl Philip Lund for inspirasjon og læring i denne samtalebaserte fundamentals med LØRN om OKR.

 

Karl Philip Lund: Takk for meg.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et

Allerede Medlem? Logg inn her

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. 

Allerede Medlem? Logg inn her