“

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon 2 i vår LØRN fundamentals om hybride arbeidsplasser med Vigdis Austrheim. Vigdis, vi har snakket om konsepter og egentlig eksempler som definerer hybride arbeidsplasser på Norsk vis. Vi har ikke gått så veldig mye inn i hva som er unikt i Norge, kanskje til og med unikt, lokalt og regionalt. Det har jeg lyst at vi skal røre på når vi snakker om eksempler nå. Også har jeg lyst til at vi skal starte å snakke om noen av dine mest interessante eksempler eller fargerike eksempler. Det er et lite sitat som jeg synes oppsummerer i noen veldig få ord det jeg opplever under denne heldigitale arbeidsmodellen vår under pandemien. Da var det en som sa til meg at detaljene våre viser at folk er mer effektive under heldigital arbeid, men mindre kreative og mindre sosiale. Det som jeg hører deg si er at nå i det hybride og det hybride kommer til oss alle sammen om vi liker det eller ikke. For det blir en forventning av både ansatte og kanskje av kunder også. Så er det sånn at det er vår oppgave og vår mulighet, ledelsesmessig å kombinere denne digitale effektiviteten med den fysiske kreativiteten og sosialiseringen, og vi må finne vår egen vei i dette her, fordi det er ikke sikkert at det som funker i USA eller i Kina funker i Norge? 

Vigdis Austrheim: Nei, og jeg synes jo absolutt ikke vi skal ta til oss alt fra USA. Det må jeg jo passe på å si, for det er en gylden anledning til det. Vi har så mye bra her, og vi har en forkjærlighet for USA som jeg av og til vil rope et lite varsko på. Denne unike tilliten vi har den passer veldig godt inn i hybrid arbeidsform, så vi må ikke gå inn i denne typen overvåkings veien som kommer med programvaren fra USA nå. Så det er en liten ting vi skal være litt obs på, tenker jeg. Men det kan vi jo snakke mer om etterpå. For å følge opp i den tråden i om effektivitet digitalt. Altså jeg elsker å jobbe på hjemmekontor selv fordi at jeg får jobbe så effektivt. Det er ikke avbrudd, ikke sant? Vi får strukturere tiden også videre også videre så. Så er det akkurat den der kreativiteten. Jeg tror jeg telte over hvor mange omtrent jeg hadde snakket med, kanskje i fjor, og det er noen 1000. Jeg tror det var 2 og et halvt til 3000 stykker som jeg stilte dette spørsmålet. Hva opplever du mer krevende når du jobber og leder på avstand? På den topp 10 listen fra de 3000 så kom det å være kreativ opp, ikke sant? Det var veldig vanskelig, og samarbeid totalt sett. Jeg fant en løsning i 2021 som jeg la min elsk på totalt. For å utfordre den problemstillingen, så tenkte jeg. Jeg hører hva dere sier, men det må gå an å være kreativ, så da da sjekket jeg litt rundt, også fant jeg en programvare som jeg la min elsk på som heter Miro. Det finnes også noe som heter Mural. Det er ikke så viktig akkurat hvilke av disse løsningene, men det var digitaliserte løsninger på verktøy jeg hadde brukt i fysiske workshopper før. I fysiske lederstrategier og workshopper når jeg selv var leder. I strukturelle prosesser også videre. Så og disse var jo ferdig digitalisert med noen malverk. Sånn at da fikk jeg plutselig en digital oppslagstavle, for jeg elsker jo å tegne på tavla. Så jeg fant et tegneverktøy som var veldig, veldig enkelt hvor jeg ikke behøvde tegnekunnskaper. Jeg fant digitale post-it lapper. Jeg elsker jo den fysiske postknappen, for det er noe med å tenke, skrive og putte fysisk en lapp et sted. Den øvelsen i seg selv gjør noe med oss mentalt og med engasjementet vårt. Og jeg ville teste ut hvordan dette gikk å gjøre digitalt. Også gjorde jeg det med en av de kundene som man minst kanskje tenker at dette er noe man kaster de uti. Jeg fant Sametinget eller de fant meg. Hun som leder Sametinget tok kontakt fordi hun hadde lett etter noen som hadde jobbet med avstands ledelse i mange, mange år, og da fant hun meg. Hun ville finne ut av hvordan de som sitter spredt over hele finnmarksvidda kunne samle som et team og bygge og forsterke kulturen og jobbe sammen ikke i hver sin region som vi ofte gjør. Så hun ville ha en workshop, og hun ville ha den fysisk. Men så gikk jo ikke det, også sier jeg. Da gjør vi workshoppen fortsatt med engasjement fra alle, men vi flytter den digitalt. Hun sa ja. Hun var ikke noe særlig skeptisk heller. Hun sa ja, det gjør vi, jeg stoler på deg. Også kastet jeg de ut i dette verktøyet, og de hadde ikke fått noen introduksjon til det i forkant. Jeg sier at dette er et nytt verktøy. Jeg kan du ikke godt nok, og dere har ikke sett det før. Jeg kommer til å gi dere 5 minutter introduksjon til verktøyet. Det er ikke verktøyet som er tema for workshopen. Det er å være kreative sammen til tross for geografisk avstand, og vi skal bruke kombinasjonen av teamsmøte, og en digital arbeidsflate. De fikk leke littegrann i 5 minutter, og jeg forklarte de litt, og de prøvde og de feilet og vi lo for det er veldig fint. Latter når du feiler gjør det ufarlig. Det er veldig kulturbyggende og gjør deg trygg, ikke sant? Jeg gjør det feil og jeg ryddet litt opp etter de og sa at det er ikke så farlig. Også ble vi da klare på å begynne å jobbe, og det er der teknologi skal understøtte, tenker jeg. Det skal understøtte prosesser, så min holdning er at vi kan være kreative digitalt, og vi kan være effektive digitalt og samskape sammen. Noen av disse satt fysisk sammen, så det ble altså et hybritt sammensetning noen steder, og det var noen som satt på hjemmekontor og noen som satt alene på et kontor. Så det det alle fasetter av dette her. En skikkelig hybrid verden akkurat som den nye normalen. Også setter vi i gang og gjør sånn som vi gjør til vanlig. Vi diskuterer. Hva er liksom situasjonen nå? Det bare digitaliserte vi. Så vi puttet folk i grupperom, hvor de diskuterte situasjonen og hvor de kom med sine perspektiv, men før de fikk lov til å diskutere verbalt, så diskuterte de eller ga de sitt innspill digitalt. Da får du altså ivaretatt individets perspektiv først. Noe som er fantastisk og mye bedre enn å gjøre det fysisk. Fordi at om du gjør det fysisk, så er det ekstroverte som tar ordet først, hvis du ikke har forberedt de introverte. Så da ble det jo et Sameting hvor hver enkelt skrev inn lapper og refleksjoner. Puttet det på et angitt område på en digital arbeidsflate også satt vi de grupperommene for å diskutere. Også kom de sammen opp med noen innspill og det digitaliserte vi der og da. Så gjorde vi denne herlig biten hvor man tenker; Når vi ser det vi ser nå, hva kan vi tenke og hva kan vi gjøre annerledes? Da kommer det masse kreative forslag på det alle hadde skrevet, og da kunne hvem som helst kaste inn forslag på de herlige postmappene vi pleier å være kreative med. Du kunne ta ordet eller du kunne skrive. Så her valgte du den kanalen du var best på selv. Da fikk vi jo en mye bedre leveranse enn det vi gjør i en fysisk arbeidsflate. Så kommer det siste og det beste. Når vi var ferdig, så var vi jo ikke ferdig. Vi holdt på i 2-3 timer. Også kommer det fine hvor jeg sa ok, så nå har vi spilt inn det vi tenker er versjon én med å liksom samarbeide alle hjernene våre sammen. Noen av oss trenger å tenke mer over dette, før vi synes vi har gitt våre innspill. Så nå får dere en uke på å jobbe i etterkant og putte inn tilleggsinformasjon dere ønsker dere. Når den uka over, så tar vi og møtes igjen, og da stemmer vi, og da stemmer vi digitalt på det vi synes vi skal jobbe med videre, og så deler vi også i grupper, sånn som vi pleier å gjøre med, som går i dybden og så videre. Så den måten vi jobber på er helt fantastisk. Og den gjengen fra Sametinget, jeg vet ikke hva jeg skal om jeg skal røpe gjennomsnittsalderen, men den var ikke femogtjue. Men det var en god herlig blanding, ikke sant? Og ulik digital kompetanse, noen var superflinke, noen hadde ikke brydd seg om dette i det hele tatt. Mange var sånn som vi. Altså ulike kompetanse, men interesserte. 

Silvija: Det høres ut som, hvis jeg skal få lov til å være litt tullete nå. At de var små grå, men veldig modig og egentlig veldig innovative, høres det ut for meg. Jeg har jeg har lyst til å gi deg et motsatt eksempel. Positivt, men med motsatt i aldersspennet. Vi hadde et kurs med Oslo Met her i LØRN. Det er en av mine favoritt leveranser ever. Vi snakket om teknologi, strategi, ledelse og samarbeidet veldig fint med Digital Norway. De har noen veldig flotte sånne veiledere og også metodikk verktøy digitalt. Også en utrolig fin professor ved Oslomet, som heter Tale Skjelsvik og hun har masse på strategi. Også hadde vi da 4 lørdags formiddager som forelesninger, hvor vi brukte boken til Tale og medkollegaer. Her snakket Digital Norway og LØRN i foredrag. Også brøt studentene ut til sånne zoom kollokviegrupper. Alt var digitalt. Så møttes vi plenum. Det som var annerledes fra å ha kjørt disse foredragene helt vanlig. For det første så var det integrerte kollokviegrupper. Du hører foredraget også må du rett ut og liksom anvende det. Også møtes du i plenum. Det er den plenums biten som var så utrolig gøy for det å snakke foran 5 andre eller 10 andre er greit, men det å måtte stå frem foran 70 andre, det sitter litt lenger inne, men det fant de ut av. Også begynte de å utveksle kommentarer på en måte som de aldri ville gjort i en vanlig forelesning. Det synes jeg var litt spennende, fordi vi sier at det digitale er mindre sosialt, men av og til er det mer sosialt. 

Vigdis: Ja. Det var akkurat min erfaring også. Så jeg tror kombinasjonen er det optimale. Jeg vil jo si at jeg har holdt workshop etterpå de månedene nå hvor vi kunne leve som normalt igjen. Hvor jeg likevel gikk og hentet en del av de digitale verktøyene jeg brukte under pandemien og kombinerte det på en ny måte. Da gjorde jeg akkurat sånn som jeg sa i den forrige sesjonen. Jeg tok med meg det var den beste læringen fra pandemien, også integrerte jeg en ny måte å jobbe på, og det blir bedre. Pluss at jeg tenker akkurat som du sa. Tenk hvor mange du får med deg når du skjønner at du kan håndtere denne måten å jobbe på hvor det ikke spiller noen rolle hvor du jobber fra. Altså du finner så mye større nedslagsfelt og får med deg så mange flere. Så jeg veldig tro på den. Jeg har jo lyst til å ta et annet eksempel til deg. Som er en bitte liten historie fra før i dag. Det var jo litt gøyalt, fordi jeg la ut noe om hjemmekontor. Og jeg la ut en et blogginnlegg eller en artikkel på nettsiden min som gikk på det at nå er det en runde 3, ikke sant? Med dette pålagt hjemme kontoret. Unge spesielt synes det var tungt i 2021, men altså motløsheten deres kan du ta og kjenne på nå i forhold til enda en runde nå. Uten å behøve å gå inn på detaljer der. Vi skjønner hvorfor. Så sier jeg noe med at, ja men du må i hvert fall bruke mitt favorittverktøy i denne digitale kaffen, ikke sant? Det er jo min greie. Jeg har til og med en kopp hvor det står digital kaffe på og hva den gir, ikke sant? Bakpå kroppen min, så står det at, den gir energi påfyll, den gir et nettverk, den gir deg sparrings muligheter, feirings muligheter, ventilering også videre. Altså digital kaffe, ikke undervurder det for sosial samspill. Også sier en professor som kommenterer. For jeg delte ut dette innlegget på linkedin og på Facebook. Så kommer den professor som har skrevet bøker og forsket en del på dette med avstands ledelse og som har snakket med meg noen ganger og sendt meg noen masterstudenter. Han sa det at, Vigdis jeg har snakket med studentene mine. De synes ikke dette er gjennomførbart. De synes det er særdeles vanskelig og unaturlig å kjøre dette digitalt, så de gjør det ikke. Det samme sier kundene jeg har snakket med. Så hva gjør du annerledes? Så han var nysgjerrig, og det er jo en herlig atferd og egenskaper vi trenger å ha, ikke sant til å være nysgjerrig på hva gjør andre? Det vil jeg vel si at er en interessant generasjonsforskjell her litt også. Det er en ikke de aller yngste ennå, men mellomgenerasjonen der altså millennials generasjonen. De har hatt en periode hvor de har synes det har vært greiest å snakke med chatbotter, i en liten periode og ikke med mennesker. De yngre nå, de vil ha menneskene. Så det er en generasjon som nå er i arbeidslivet på sin første jobb og andre jobb som har vokst opp med og synes det er deilig å jobbe digitalt, og som synes det er veldig unaturlig å drive å sosialisere med noe digital kaffekopp, da vill de heller møtes når de møtes på kontoret. Så det er interessant. Vi er utsatt for 3-4 generasjoner nå på arbeidsplassen som gjør det veldig, veldig komplekst å lede. Så jeg måtte bare skyte inn den historien fra i dag, for det var det ganske interessant. 

Silvija: Jeg har lyst til å spille litt videre på den historien. Jeg tror at det er to ting som møtes her. Jeg tror det du gjør Vigdis med å utfordre folk på om ting virkelig må være sånn, eller er det virkelig en gudgitt sannhet? Står det noe sted i Bibelen at en fysisk kaffe eller et fysisk glass vin-? Altså jeg må innrømme at jeg synes er litt sånn kjedelig å drikke vin. 

Vigdis: Jeg gjør heller det enn å ikke gjøre det. 

Silvija: Det jeg skjønner deg si er at alle møter i teams, zoom, wearby eller Google meetup. Det trenger ikke bare være jobb. Vi er fortsatt mennesker og husk at vi er fortsatt mennesker, ikke sant? Også og så tenker jeg at mne gutter spesielt. Jeg har to gutter og to jenter. Det har vært en sånn bekymringsfull endring hos guttene mine. Hvor vi gikk fra en periode hvor det hver folk på overnatting hele tiden og de hang ute i gata og de lekte fysisk med vennene sine, til nå leker de digitalt med vennene sine. Det er bedre at jeg er hjemme og de er hjemme også samarbeider vi med en telefon og to kanaler på PC. Samtidig går du ned til jentene mine som synes fortsatt er morsomst å møtes med sine venninner? Og så går du et hakk opp til studenter som kanskje har behov for en annen måte å sosialisere seg på. 

De har ikke lyst til å snakke om det man snakker om når man spiller spill. Det er kanskje litt kjærlighet. Det er kanskje litt dype samtaler om hvor går livet herfra. Så jeg tror at det jeg spinner det til videre til i hodet mitt, er at det ikke nødvendigvis er generasjonsforskjell, men det er litt hvilken funksjon har det fellesskapet vårt. Litt sånn som hvilken måte skal jeg jobbe på, vil også ha veldig forskjellige utspill i hvilken omgivelse som passer for meg. Her har jeg lyst til å å be deg kommentere på det. Jeg lurer på om det var noen NAV folk fra NAV Østfold som har vært så utrolig flinke til å bygge om. Det samme har jeg hørt også fra eidsiva bredbånd med deres veldig flinke leder Trond Skjellerud. De er så veldig bevisste på at her har vi en sone for sånne små samarbeidsgrupper. Her har vi noen cellekontorer. Her har vi åpent landskap. Her har vi kantina, og den skal være verdens beste kantine. Jeg bare tror, at det var så veldig spennende å tenke at. Det fysiske har en funksjon på hva du skal jobbe godt med og de digitale kanalene har også funksjon. Kanskje vi må være litt mer bevisste på hva det er ungdommene våre trenger av de riktige kanaler da. Hvor har du sett folk være godt bevisst på det?

Vigdis: Altfor få steder. Så dette er jo tilbake til derfor jeg med denne biten min går rundt og misjonerer.  Vi går fra bevisst til ubevisst til nesten bevisstløs og der vil du ikke være? Så det er noe med når du nevner Eidsiva bredbånd, så var jeg jo heldig å sitte i styret der en stund og hadde veldig sansen for Trond og hele den ledergruppen der opp på Innlandet i Lillehammer. Det han sa så fint for mange år tilbake var at det skjedde noe med han når han forsto at medarbeiderne var den viktigste ressursen for suksess. Ordet ressurs var feil, for han hadde egentlig tenkt før at det var ressurser, men så skjønte han det at det var selve verdien i selskapet hans. Så hvis han klarte å få medarbeiderne til å jobbe bedre sammen, fikk de til å trives optimalt, så ville han få noe helt andre resultater ut. Så når knakk den koden der så sa han at der skjedde det noe i selskapet. Et av verktøyene han brukte var jo akkurat dette med å sette de sammen i ulike arbeidssoner, jobbe på kreative måter sammen. Så hvis du tenker nå i høst og dette har jeg utfordret mange på. Jeg skulle inn i et lokale, blant annet og var invitert inn av en administrerende og en HR person, uten å nevne firmaet. Et stort, stort Norsk ledende selskap som skulle se meg an før jeg skulle holde foredrag for hele ledelsen deres og en stor stor utvidet ledergruppe. Så kom jeg inn i resepsjonen deres, og tenkte at du verden altså ja ja. Så kom jeg inn på møterommet og tenkte fy søren. Det var det var disse blode gamle vegg til vegg teppene. Det var det gråblå kjedelige kontorfellesskapet, landskapet. Du vet med skilleveggene. Det var noen små, grå kjedelig cellekontor til sånne telefonmøter, og det var pappesker rundt omkring i resepsjon og noe halve engasjerte resepsjonister. Jeg tenkte jeg hadde snudd og godt. Jeg hadde ikke kommet inn på intervju en gang jeg hvis jeg skulle jobbe der. Sånn tenker jeg flere tenker. Så jeg er jo sånn utfordrer med stort hjerte. Jeg sa jo det ganske fort. Det var jo nye kunder for meg, så jeg tok jo en skjangs, men det tenkte jeg at det var det vært for å få dem til å våkne. Så da sa jeg det at vet du hva? Dere må gjøre noe med lokalene deres. Det går ikke an nå etter halvannet år med pandemi, hvor folk gleder seg til å komme tilbake på kontoret også kommer man til dette greiene her. Da hadde jeg gått igjen, og hvis du skal ha på meg til jobbintervju, så hadde jeg kommet inn, hilst på dere og takket for meg og gått til 3 av konkurrentene deres som jeg vet har noen helt andre lokaler og en helt annen investering i meg som medarbeider. Så tenkte jeg. Nå blir jeg enten kastet ut eller så hører de på meg. Heldigvis så nikket han investeren og sa at jeg var spoton. Vi har hatt folk inne som for første gang i høst har kommet på førstegangsintervju og har takket nei til å komme på annen gangs intervju. Så lokaler, omgivelser,  tilrettelegging er et signal til at jeg er oppdatert, jeg følger med i tiden, og jeg investerer i deg som medarbeider. I dag, så skal du ha nøkkelressurser, og de heter et eller annet med IT, og de kan velge å vrake, og alle trenger det. Så du klarer jo ikke å tiltrekke deg de hodene hvis du ikke skjerper deg og gjør noe. Jeg mener jo ikke at du skal lage så fancy smancy lokaler som digitaliseringsdirektoratet og det DFU og Telia som alle disse her har flyttet i som er helt nydelige drømmelokaler. Du trenger bare å dra på Ikea, handle for 12.000 kroner, så er mye gjort, men du må vise at det er viktig, og du må begynne å tenke annerledes, og du må gjøre det inviterende å komme inn. Og igjen bruke arenaene riktig. Så skal jeg si en setning til, og så gir jeg ordet tilbake til deg. Jeg vil si at, jeg var ute for å ta et par bilder og gi de som eksempler, og da dro jeg til et par tidligere kollegaer, som jeg har jobbet med i Microsoft. Så kommer jeg inn i lokalet deres, og jeg visste ikke hvordan de hadde det. Jeg skulle bare ut på en julelunsj. Så kom jeg ned til lokalet også tenker jeg at det er akkurat sånn skal det være, også tok jeg 3 bilder av det, og jeg har ikke delt de enda, men jeg skal gjøre. Fordi jeg kom inn dit og nesten alt var kjøpt på Ikea vettu. Det morsomste av alt var at jeg kom inn i varme lokaler som var imøtekommende. Det var “Hei, velkommen inn” følelsen. Også var det et shuffleboard midt i landskapet? Jeg tenkte, at det er jo litt gøy også, vet du? Det er sosialt. Det var en sittegruppe, og det var svære, gode møterom. Og det er fortsatt landskap, for du skal jobbe sammen, men det er et åpent landskap på en helt annen måte som inviterer deg inn. Det var ikke dyre lokaler, ikke fancy smancy ting. Det var bare en helt annen opplevelse. 

Silvija: Det er utrolig spennende at her sitter vi to IT damer og snakker om arkitektur, men det det som du på en måte bygger av bilder i hodet mitt nå. Det sitat forresten, av Churchill tror jeg, som sier at først bygger vi våre bygg, også bygger de oss. Den er bevisstheten at det fysiske påvirker deg, den er minst like viktig nå i disse hybride settinger. Det blir som du sier, både selvvalgt å drar til kontoret, og da må det være inspirerende, motiverende. Du må glede deg til å komme på kontoret og hva er det du gleder deg til der? Jo, det er å møte hyggelig kollegaer og kanskje få en bedre lunsj enn det du har hjemme. Ikke å sitte foran skjermen din alene, sånn som du kan sitte hjemme uten å bruke masse tid på å reise. Så jeg synes det er så spennende at du også snakker litt om farger og lyd. Aat at det er ganske mange aspekter som påvirker vår effektivitet, men også vår kreativitet. 

Vigdis: Jeg liker så godt lunsj tegnenestripene. På den lunsj koppen så står det vennligst ikke arbeid når jeg forstyrrer? Det er jo en litt sånn der angst når du sitter i landskapet, ikke sant? Du kommer inn på jobb også setter du deg ned for å jobbe også kommer det en som vil skravler så mye med deg i landskaper. Og jeg tenker jo at det ikke bare er leder som skal læres opp i at vi må ivareta og gjøre noe med landskapene også videre og tilrettelegge for sosiale soner og sånn. Men vi må jo også lære det som medarbeidere. Å komme inn og si at når jeg først kommer på kontoret, så er jeg der for å dele kompetanse. Jeg er der for å være kreativ da. Jeg er der for å spørre. Jeg er derfor å lære også er jeg så smart at jeg har en helt annen sone hvor jeg kan sitte og jobbe fokusert på jobb, ikke sant? For jeg har den der stille biblioteket å jobbe på eller kolokvier som du nesten henter fra lesesalen. Det konseptet, det har jeg veldig sansen for. Da kommer ikke den der som skal forstyrre deg i landskapet ditt. Da har du løst det. Det skal ikke mer til. 

Silvija: Nettopp. Jeg tenker at det det du sier nå høres ut som det er faktisk litt sånn forskjellig bolker av tid. Vi er tilbake til bevisstheten som du snakker om. Hvor du må jobbe dypt, fokusert og uten forstyrrelse, og da må du enten kunne signalisere veldig tidlig med å ha på noe “don’t touch me when i’m wearing this”. Eller noe selgerom du kan gjemme deg borti eller du må få lov til å gå i boblen, ikke sant? Også har du de transaksjonelle møter, altså noen møter trenger vi for å samkjøre oss. Det kan vi gjøre på teams. Av og til er det greit å gjøre det sammen, for da kan vi dele noen bagels eller noe. Også er det de hyper kreative strategisamlingene hvor det kanskje er greit å dra til Sundvollen hotell og kombinere det med en fin tur på ettermiddagen hvor du kan fortsette å diskutere det du diskuterte innendørs på formiddagen. 

Vigdis: Ja, og jeg tror den sammensetningen er viktig, men det handler om bevisstheten igjen. Da handler det også om å forstå at vi er ulike. Fordi at jeg har fått en del spørsmål, og det er kanskje et eksempel og en historie til uten at jeg nevner selskap. Jeg har jobbet i et selskap hvor det var mange introverte, og jeg jobber jo med ganske mange introverte for jeg jobber i mange fagmiljø. Da var det en som sa at jeg gruer meg til denne hybride hverdagen. Jeg jeg gruer meg til vi skal være så sosiale igjen. Fordi at for det første var det jo litt uvant etter å ha sittet på hjemmekontor i halv annet år, men vedkommende likte veldig godt å sitte der og synes det var veldig mye klemming og greier på jobb. Og gruer seg å komme tilbake, og det synes det var fantastisk effektivt det hele. Så krever jo det noe av deg da også at du ivaretar de individuelle behovene. Sånn at du ikke tenker at ja, bare jeg løser dette landskapet, bare jeg setter opp alt dette på jobb, så kommer alle inn. For det gjør vi ikke allikevel. Den tiden er litt forbi. Så jeg tror vi må forstå det at- og ikke ta det personlig- men forstå at vi kommer til å velge mye mer fremover. Og dette er et basis. Dette blir som smør og brød, at du har ålreit av de gode funksjonelle lokaler som er attraktive, som gjør at du har lyst til å komme inn? Du må sørge for at infrastrukturen på hjemmekontor ene til folk er tilrettelagt sånn at de jobber der når de skal der. Du må sørge for at sikkerheten er ivaretatt, så jeg kan jobbe fra hvor som helst på en kafé og jobbe på en trygg måte, for jeg har hatt mange som har jobbet for meg som elsker å sitte på kafé. Det er der de er på sitt beste, og jeg blåser i om du sitter på kafé jeg. Kan du gjerne gjøre formidle, men det må jo være sikkert, og de må kunne snakke om konfidensielle ting, og det kan de ikke gjøre på en kafé uten videre. 

Så det krever at du må lage kjøreregler, du må være tydelig med kommunikasjon, du må ha struktur for sikkerhet, du må ivareta det rundt sånn at medarbeidere og ledere ikke opplever sikkerheten som hemmende, men som støttende. Der blir det mer og mer krav til teknologi også videre. Så tror jeg du også må bli bedre empatisk på empatisk forståelse. Så her kommer den siste historiefortellingen om et eksempel om den siste delen. Hvor jeg jobbet med blant annet Foodora for å nevne noe helt annet. Helt ulikt Sametinget og bredbånd og disse selskapene. Foodora er jo kjent som en av de hurtigst voksende selskapene i Norge. Ble jo etablert i 2015, hvis jeg husker riktig. De var for et par år siden 50 ansatte. Nå er det vel rundt 300 omtrent på hovedkontoret, og de ansetter omkring 1000 bud i måneden omtrent. Så de kan ikke få nok mennesker inn i dette her, for det er så stor etterspørsel etter å få fraktet matvarer hjem eller nå butikkvarer og alle slags varer hjem via disse budene med rosa klær og rosa sekker og sånt. Så var jeg hos dem og hadde lederutvikling. Flere av de har jobbet på hjemmekontor gjennom pandemien, også fikk de lov å møtes igjen, og de flyttet til nye lokaler. De gledet seg sånn til å jobbe sammen og møte de som de hadde jobbet med digitalt. Dette er digital natives, ikke sant? Denne gjengen her er digitale, de er gjennomsnittsalderen, det er 25 omtrent. Så dette er unge folk. Også kommer jeg dit, og vi var gjennom 3 av 4 ledersamlinger. Jeg var så glad når jeg hadde fått disse 3 første, for vi skulle jo trene mye fysisk på det å være leder, Så vi måtte se hverandre og liksom se kroppsspråk og være sammen da. Også kom denne beskjeden her om at at det ble ytterligere nedstengning. De måtte tilbake på et pålagt hjemmekontor. Det da å forstå at på seg selv kjenner man ingen andre. Det tror jeg nesten er den viktigste kunnskapen av læringen som man må ta med inn i en hybrid hverdag når du leder mennesker. Så ditt perspektiv er ikke nødvendigvis mitt perspektiv. Dine erfaringer er ikke mine erfaringer, og selv om vi to er fra IT bransjen er til og har til og med jobbet i Microsoft internasjonalt begge to i USA begge to. Og vært ansatt i USA begge to. Så vi har jo noen likhetstrekk der vi. Så er jo vi ulike også og det er jo det som er så bra, og samtidig krevende på mange arbeidsplasser. Så det å ha adferd nå som handler om empatiske evner. Det tror jeg ledere og kollegaer fikk lært seg under pandemien, og jeg vil jo si nå i denne tredje runden at å lære seg å lytte bedre og stille spørsmål er helt avgjørende. Fordi at noen av disse gikk nesten helt i kjelleren av den grunn at de nå fikk så stor etterspørsel, og de klarte ikke å levere på etterspørselen. Mange av disse er vant til å prestere ekstremt godt, og de så da at nå får jeg en nesten umulig oppgave. Det gjør noe med motivasjonen til folk. Sånn at du må lære å stå i endring. Det er kanskje en av de viktigste ferdighetene du må kunne? Og stå i litt motstand og komme deg gjennom det. Da må du ha folk rundt deg som spør, hva kjenner du på nå, hva er det du tenker på nå? Hva er det du kjenner på nå? Hva føler du akkurat nå? 

Det å da lytte etter hva de sier, og ikke løse den nødvendigvis. Det har jeg så tilgode ved å nesten møte ledere som er i stand til, så jeg tror det er kanskje noe av det viktigste læringen i en hybrid måte å jobbe på nå. Aldri anta at på seg selv kjenner man ingen andre. Bare vær god på å lytte. God på å stille spørsmål. Jeg elsker hjemmekontor. Jeg har ikke noe problem med å komme tilbake til det jeg, men jeg har jo et eget hjemmekontor hjemme og en sone å sitte i og klarer likevel å være sosial og møte folk fortsatt og skjønner at jeg kan gjøre det fysisk. Mange av disse unge har ikke de referanserammene. De har heller ikke dedikert kontor selvfølgelig. De får ikke lov å være så sosiale på kvelden heller som det de pleier. Det er ikke like gøy som du sa, å være digital på pilsen på kvelden. Så det er noe med at du mister noe, årene går fra de litt, og vi må ha en forståelse og vise andre adferdstrekk ved oss selv og hente opp andre styrker når vi leder gjennom endring og vi leder i gjennom en hybrid hverdag med en fortsatt pandemi. 

Silvija: Men Vigdis, helt avslutningsvis hvis jeg skal oppsummere. Det som sitter igjen sterkest i pannebrasken hos meg nå etter disse eksemplene. Det er at pandemien og denne nye måten å jobbe på, og nye måten å lede på er også en fantastisk mulighet hvis vi tar den. For å bli kjent med oss selv og våre preferanser både som ansatte og som ledere. 

Vigdis: Ja. Å våge å gjøre det og sette ord på det. Det vil jeg si kan være en god siste avslutning der også, så ikke være redd på å sette ord på andre følelser enn du har hatt før. Ikke være redd for å si ifra at det her kan jeg ikke eller er jeg ikke komfortabel med, nå kjenner jeg at dette her er ikke helt greit for meg. Så fortell hva du trenger. Prøve å få litt hjelp og sortere litt i akkurat det som oppleves veldig krevende for mange og lett for andre. 

Silvija: Tusen takk for enda en veldig spennende samtale med gode eksempler, blant annet Sametinget, Foodora og flere veldig flinke teknologiselskaper imellom. Vi skal om et par minutter møtes til vår tredje samtale, som er da om en verktøykasse og må prøve å håndtere dette her. Kanskje flere modeller, kanskje flere softwareløsninger? 

Takk for nå. 

Vigdis: Takk. 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.  

“