2000+ lyttinger
“Change by design" - Tim Brown
Del denne Masterclass
Dette lærer du om i denne Masterclass
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
“
Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN masterclass om designmetodikk med Per Ivar Selvaag. Jeg skal veldig kort introdusere selve produktet som dere lytter til nå i tilfelle dere lytter til oss for første gang, også skal Per Ivar jeg snakke i cirka 2 timer om designmetodikk. En LØRN masterclass er et digitalt kurs på 4 leksjoner på 30 minutter hver. Introduksjon til tema, eksempler som vår gjest Per Ivar, i dette tilfellet her synes er spesielt minneverdige. En liten verktøykasse. Hvor han kan fortelle oss om noen tips og triks for å anvende de konseptene som vi går gjennom i første leksjon, og til slutt et bitte lite verksted hvor vi leker at jeg er en leder for en smb? La oss si LØRN og Per Ivar hjelper oss med å komme i gang med design metodikk. Motivasjonen vår henger littegrann sammen med førerkort utdanning. Jeg personlig tror at vi trenger ikke så veldig mange flere mastergrader innenfor teknologi eller ledelse. Jeg tror at da må vi gå på mastergrader for resten av livene våre, så fort som de går, og så mange temaer som vi bør lære oss om, men jeg tror at vi trenger å ta et par nye førerkort hvert år, og når vi lærte oss å kjøre bil med førerkort, så har vi lært å bruke bilen, det verktøyet som en bil er effektivt, ansvarlig også prøvekjørte vi for å forstå praksisen. På samme måte skal vi nå utforske designmetodikk ved å forstå hvordan bruker vi det effektivt, hvordan bruker vi det ansvarlig? Så skal vi i workshoppen prøve å ha en praktisk tilnærming til det. Så et lite førerkort i design metodikk med Per Ivar Selvaag som vår kjørelærer. Når det jeg har sagt, så skal vi snakke sånn at alle burde kunne forstå det vi snakker om. Vi er veldig opptatt av livslang læring for alle. Ikke bare de som kan mye fra før av, så vi bygger en slags digital nysgjerrighet og mot i hele Norge. Det er litt det produktet du er med på å lage nå Per Ivar. Høres det greit ut?
Per Ivar Selvaag: Ja, det høres bra ut.
Silvija: Veldig bra, og da skal vi egentlig begynne med en liten introduksjon av Per Ivar. Hvem er du og hvorfor ble du sånn, på et minutt? Jeg er vokst opp en liten øy utenfor Stavanger i ryfylke. Jeg er adoptert fra Korea, og det er kanskje grunnen til at jeg er ysgjerrig på alt ifra identitet til samfunnet. Enten det er lokalt eller storsamfunn. Jeg dro ifra ja Norge da jeg ble i nitten/tyve for å studere i England, fordi jeg var dreven av naiv nysgjerrighet til å treffe flere folk fra den store verden der jeg kommer ifra. Og design så ut som et gøy fag. Så jeg tenkte at det stod mellom psykologi eller design, også tenkte jeg design ser i grunnen ut som om det er mer gøy. Så endte jeg opp med å begynne på en sånn såkalt og reise i design, som jeg står midt oppi nå, via England.
Silvija: Jeg har hørt om dette design industridesign kurset i London også fra Lavrans Løvli, er det samme greia? Det høres ut som det skjer noe ganske magisk i det miljøet.
Per Ivar: Ja, jeg tror folk synes det er noe magisk når noen har god fantasi og klare å skape en fysisk manifestasjon av en eller annen idé eller kreativitet. Det sånn som mange føler de ikke får til og RCA, der jeg studerte er en sånn plass der det fullt av folk fra Karl lagerfelt til folk som lager båter og ingen kjenner til og alle kommer sammen i ett bygg og fokusere og blande såkalt creative juices i et 2 års masterstudium. Det er kjempespennende.
Silvija: Du, det høres helt fantastisk ut, og det høres ut som dere oppriktig klarer å bruke mangfold og tverrfaglighet. Veldig mange snakker om det, men de fleste steder skal det på en måte ristes ut av deg, også skal du liksom bli en del av teamet, mens her virker det som om det er masse positiv friksjon.
Per Ivar: Ideelt sett, så er det det. I realiteten så er det på en måte heldigvis ikke sånn. Fordi hvis alle var veldig mye dårlige og alle alltid ville samarbeide, så ville det kanskje vært noen problemer. Men det er liksom litt det som er grobunnen til folk som meg, kreatører som meg som liker å drive med kaos og rot fordi det er der man kan anvende kreativitet og intuisjon og psykologi til å prøve å nøste opp i og forstå organisere. Det er kanskje det jeg føler design hanlder om.
Silvija: Ja. Du Per Ivar, si to ord også om Rezvani også. Jeg personlig har lyst til å høre deg beskrive øya di veldig kort.
Per Ivar: Rezvani selskap som jeg jobber i, det er en fysisk greie, en dings, som samler data om håndhygiene. Det er en database som ikke eksisterer i dag. Så i dag kommer det datapar på alt i fra toalettpapir til bilbruk, kartbruk og såpebruk, men vi har ikke data på noe slikt som er så kritisk viktig som hygiene. Det er ikke så veldig mange datavektorer der ute, så samler spesifikke data kun om håndhygiene eller hygiene. Og alt dette prøver med å samle i en sky, som er min jobb akkurat nå. Men når det kommer til den øya som jeg kommer fra. Så det er en øy med 300 folk. Der alle er blonde og blåøyde og i slekt med hverandre for å si det litt sånn overforenklet. Det har vært min familie har bodd der, på Selvåg, der jeg har vokst opp siden en eller annen gang på sekstenhundretallet, og det er ikke noe spesielt. Det er bare sånn det er der. Alle har slekt som går tilbake mange 100 år. Det er en fantastisk vakker plass.
Silvija: Jeg fikk lyst til å flytte jeg.
Per Ivar: Nei, men det er bare helt fantastisk. Vestlandet er jo veldig, veldig vakkert som du vet.
Silvija: Godt nok internett til å kunne jobbe derfra?
Per Ivar: Ja, nå er det det, men nå har jeg som sagt tatt med meg alt mulig raskt tilbake. Så jeg har amerikansk kone. Barn som er født på 3 kontinenter, og det var mest naturlig å også flytte her til Stavanger og bo her i Stavanger.
Silvija: Trengte et litt større plass på grunn av familien, kanskje og amerikansk kone. Det ble litt voldsomt å dra henne ut på Selvåg?
Per Ivar: Ja i grunnen. Hun har vokst opp i Washington DC, så hun synes det var et bra kompromiss.
Silvija Seres: Gi henne et par år. Jeg har bodd i Norge i 30 år, og jeg må innrømme at det er først i det siste at jeg har begynt å virkelig, virkelig måte tenke på at nå må jeg flytte til Mylla i skogen rundt Oslo eller noe sånt. Det er liksom dette behovet for å være i naturen. Det er det er helt unike muligheter i Norge tror jeg på grunn av den vanvittig gode digitale infrastrukturen, både i jobbene og forsåvidt i samfunnet, ikke sant? Og nå etter korona tror jeg det blir det blir spennende å se hvordan distriktsutviklingen i Norge skyter fart, og hvis ikke den skyter fart nå, da har ikke Senterpartiet forstått mulighetene også.
Per Ivar: Jeg er helt enig, jeg er helt enig. Det er et par ting som gjør at det er gått kanskje. Det blir for dyrt å bo, for eksempel i Oslo der du bor, og her i Stavanger er det blitt veldig dyrt. For folk ser at pga. enkle basale økonomiske grunner, så ser de til landsbygda fordi der får de mer for pengene. Det begynner å bli veldig bra internett.
Silvija: Og livskvalitet for barna og ikke minst disse køer om morningen og trafikkproblemer og alt mulig. Det er det skjer noe veldig spennende i forhold til urbanisme. Hvor vi får sånn virtuelt urbanisme. Hvor du får the best of both worlds, hvis vi spiller kortene våre riktig. Jeg tror dette er en designoppgave for samfunnet som kanskje vi kanskje burde ta tak i.
Per Ivar: Jeg er helt enig.
Silvija: Siste kommentar der. Det er så mange som lurer på, hvordan skal vi jobbe etter korona, og hvordan blir den nye normalen også videre? Og det er en designoppgave, og den må vi ta proaktivt i stedet for å si at nå venter vi og ser hvordan det blir. Så trenger vi et par virkelig gode folk på det til å hjelpe oss å tenke ut. Kanskje også, hva er unike, lokale fordeler ved å bo andre steder enn de 5 store byene, som vi selger virkelig godt til folk.
Per Ivar: Ja helt enig. Det skjer så mange ting. Det er mange dimensjoner til denne brytningstiden. Så en ting er at vi kan bli påfølgende på grunn av en pandemi, men det andre er jo selvfølgelig tilretteleggelse med hjelp av infrastruktur, digitale infrastrukturer og liksom den kombinasjonen. Ut av den kommer helt uventet og overraskende ting, og vi vet jo ikke om hvor dette vil slutte. Jeg vet jo at det var veldig prematurt når Telenor sa at vi skal ikke ha kontorer lenger. Etter et par måneder med med pandemi bestemte Telenor seg at alle skulle hamoderne arbeidsforhold hvor alle bare jobbe hjemme eller jobber der de vil, men ikke på kontor, men så viste det seg at en kombinasjon er sann frihet. For frihet til å kunne velge er jo det folk synes er attraktivt med dette. At du trenger ikke ha dårlig samvittighet for å jobbe hjemme. Du kan ha god samvittighet så lenge du følger med og gjør arbeidsoppgavene dine. Såkalte Norwich workers som deg og meg. Så lenge vi følger med så betyr det ingenting om du er i skogen eller om du er på Forus i Stavanger der alle sitter og jobber. Så det er veldig spennende.
Silvija: Ja, jeg har til og med lært nylig, at det kan hende at du er en mer fokusert møtedeltager om du tar det møtet mens du går tur. Altså, du trenger faktisk ikke engang sitte foran en skjerm, avhengig av om du presenterer og om du må bruke noe grafisk på skjermen. For ofte så kan det være sånn at mens du er ute og titte på naturen også videre, så er du mer fokusert på det du hører som diskusjonspunkter, istedenfor sånne evige 10 timers møter, men designmetodikk skal vi anvende på vår fremtidige arbeidsplass også tenker jeg. Før vi snakker oss helt bort, kjære gode Per Ivar. Du har nevnt en bok som heter Change by design, også har du nevnt Sherry Turkle og Stevens Code Holt. Det har lyst til å spørre deg om nå er hvis du skal forklare meg hva er design metodikk så enkelt som overhodet mulig. Hvordan kan vi koble på disse folka som her inspirert deg og disse bøkene. Hvordan kan du bygge en sånn veldig enkel forklaring for meg, basert på det du har lært av dem, og blitt inspirert av dem. Fortell meg først hva det er, også fortell meg etterpå hvorfor inspirerte de deg så mye? Så kan jeg prøve å bygge dette bildet i hodet mitt. Jeg inviterer deg på en fest og holder et vinglass i hånden, og nå skal du forklare meg hva design metodikk er.
Per Ivar: Ja, hvis du har et vinglass i hånden, da er jo trikset å prøve å ikke bruke for mange ord og ikke være for nøysom og metodisk, men heller få det til å høres attraktivt ut. Jeg vil si design tenkning er en veldig annerledes, delvis intuitiv, delvis såkalte så surrepal process for å skape ting. Uansett hva du holder på med, enten du er politiker eller du bygger fisketing eller software. Så rammeverket design tenkning om at om man lytter veldig bra på de du skal jobbe sammen med, disse avtrekkbare om hjelp. Så hvis jeg som designer har fått en designoppgave som er i dette innenfor dette rammeverket som den aller viktigste jobben min, det å kunne være en flink lytter, setter meg selv til side, glemmer hvor flink, smart og kreativ jeg er, men bare tar innover meg det du har å si. Så blir jeg enig i det med å oppdage den verden, din kontekst, dine utfordringer, dine muligheter. La oss nå ta oss de sammen, også ut av det vi har notert oss så begynner vi med å lage ideer til steg to. Det som også er viktig å huske, er at det ikke bare er meg, men at du nok sitter på den viktigste kompetansen og kunnskapen om temaet. Som jeg kan hjelpe deg med. Når vi er ferdig med å lage ideer sammen, så prøver vi å gjenkjenne noe inne i alle de ideene. Er det noen mønstre her? Er det noen ideer som skiller seg ut som ekstraordinært gode, ford den spesifikke problematikk. Svaret er ja og ut av det, så lager man noe. Det kan være at vi har gode, viktige eller essensielle ideer til en ny produktserie eller til en ny applikasjon, eller det kan nesten ikke være viktig akkurat hva produktet er.
Silvija: Hvis jeg nå tar to steg tilbake. Jeg har alltid tenkt på designmetodikk som en first principles utviklingsmetode, ikke sant? Som starter med et problem også lager vi virkelige kundesentrerte løsninger. Det jeg hører deg si, er at det starter egentlig før problemet. For ofte, så vet ikke folk hva egentlig det viktigste problemet er. Så man hjelper dem egentlig å fokusere på de utfordringene, problemene, mulighetene som er viktigst for deres business eller for deres oppdrag for øvrig. Nesten sånn for å forstå oppdraget aller først.
Per Ivar: Absolutt. Det er så rart dette design thinking. Jeg har jo design bakgrunn, men du trenger ikke å ha det for å jobbe med design tenkning, men det aller viktigste at du følger rammeverket. Om du er sånn flink faglærer har ingenting med saken å gjøre, men hvis en dårlig lytter skal bli en flink design tenker så fungerer ikke det.
Silvija: Det er veldig interessant. Akkurat som det er veldig mange damer som nå studerer teknologi fordi det kobles mot bærekraft, så er det også veldig mange som studerer, blant annet diverse software fag, fordi det kobles med ordet design. Design i det tilfellet her har noe med å designe systemer å gjøre. Det har ikke noe med mote eller med arkitektur å gjøre i utgangspunktet. Selv om kanskje idemessig så har dette noe med industriell design og arkitektur sånn sett å gjøre.
Per Ivar: Ja det kan du si. Gode designere har alltid vært flinke lyttere, for eksempel. Gode designere, når de treffer, så er det som oftest fordi de har skjønt noe som dårlig designere ikke har skjønt. Det var at, å skape noe med intensjon handler ikke om dem. Det handler om deg. Når du er ferdig med din designoppgave, enten du jobbet på sekstenhundretallet eller nå i 2022. Når du ferdig med din designoppgave, så er det noen andre som skal fortsette for seg selv, og det er derfor vi trenger å anvende såkalt empatidesign. Altså ta innover oss for å forstå, prøve å empatisere med de vi jobber sammen med.
Det du ser nå skaper nå med intent, altså med.
Silvija: Det du sa nå, skape noe med intent, med hensikt, med intensjon. Det synes jeg var en fantastisk fin formulering. Fordi veldig ofte, vi som jobber med om det er utvikling av produkter eller av hus eller av software. Vi får et oppdrag, vi får en spesifikasjon fra en kunde, også leverer vi på den spekken. Den sprekken er ofte ekstremt detaljert, og vi stiller ikke så mange spørsmål, vi leverer. Det kan være vår eier eller oppdragsgiver som definerer dette her. De tror det er deres jobb å definere, vi tror det er vår jobb å levere, men jo mer vi blir involvert i å prøve å forstå intensjonen, og kanskje til og med utfordre dem på intensjonen. Jo bedre produkt lager vi, og jo mer spennende blir jobben vår også.
Per Ivar: Absolutt, og dette er liksom litt av cluet. Design er et sånt ord som alle kan eie og føle at de forstår, og alle kan bli designere til og med uten utdannelse, men ordet design- nå er du flink i engelsk- handler jo om intensjon. Å ha en intendet bak en output som vi sier på engelsk. Det er design per definisjon. Der inne ligger cluet for å forstå design tenkning. Det handler ikke om noen som er veldig flinke formgivere. Det handler om noen som er veldig klar over intensjon, som har et mål og en mening med det de ønsker å få utført. Dermed så er det logisk å anvende det i for eksempel Equinor som jeg jobbet for før. Det er ingen som lager smarttelefoner, men det er masse prosesser med vanskelige, kompliserte problemstillinger som skal forstås. Design tenkning er et veldig bra rammeverk, fordi disse kan fokusere på vår design i den konteksten. Så det handler kun om å være klar over intensjon og forstå hvordan en kan få et uttelling gjennom det rammeverket.
Silvija: Hvis jeg nå går helt ekstremt ut og sier at det er en ny plattform, oljeplattform som skal bygges. Også involverer man en designtenker. Det dreier seg ikke om å finne ut om størrelser og farger, men det dreier seg om å tenke gjennom flyten, og som du sier, intensjonen med denne plattformen. Utfordre til og med på bærekraft også videre. Også kommer det tekniske i etterkant.
Per Ivar: Det stemmer 100%. Det som kommer naturlig gjennom rammeverket, det er ikke noe garanti selvfølgelig. Alt har med kvaliteten på de menneskene de jobber med uansett kontekst å gjøre. Et rammeverk trenger ikke nødvendigvis å være the silver bullet på løsningen, men hvis vi ser rammeverket her i det vi skal lage en ny oljeplattform og installasjon. Så er det ideelle resultatet at vi har satt de sammen. Det mest hensiktsmessige er det ideelle som kommer ut av en sånn prosess. Ikke bare at det høres kulest ut eller det som er billigst. Hvis vi snakker om kunstig intelligens, så er det et fagfelt som du nok har veldig god greie på. Når folk snakker om at vi skal drive med kunstig intelligens, for eksempel. Folk tar på seg noe når de sier sånt. “Jeg er så kul, jeg driver med kunstig intelligens.” Ja, men har du nok data for eksempel? Det er kanskje et basalt spørsmål, vet du hva du trenger det til? Er du sikker på at kunstig intelligens er akkurat løsningen til det du har lyst til å drive på med.
Silvija: Vet du hva kunstig intelligens er i utgangspunktet, altså? Det er et så spennende eksempel på ordenes makt. Fordi dette begrepet, kunstig intelligens, og hvis du blander inn aurale nett og dyp læring, da har du virkelig smurt på, ikke sant, men egentlig er det bare veldig avansert statistikk for å finne mønstre i data. Så kan det hende at systemet klarer etterhvert å finne mønstre som ikke vi mennesker klarer å fortelle. Hvilke mønstre vil du finne? Hvorfor skal du finne mønstrene? Hva skal du gjøre med de? Skal du effektivisere prosess, skal du finne nye muligheter? Skal du lager systemet sikrer? Og når du sier det sånn til folk, så høres det plutselig veldig mye kjedeligere ut, men det er det vi gjør.
Per Ivar: Ja, altså poenget mitt var bare at det som er klassisk kunstig intelligens er litt sånn som virtual reality, robotikk eller blockchain. Det er en kul teknologi, og det finnes så mye kul teknologi, og det er ikke alltid like innlysende hva de skal brukes til, men ofte så vil folk bare. Folk bare vil fordi det er her, men er det den mest hensiktsmessige anvendelsen av teknologien akkurat her nå, akkurat det du holder på med? Hvis du vet at du har lyst til å bruke det, ikke kom og spørre Per Ivar om hjelp. For det kan hende jeg kommer og sier, vet du hva, det er ikke det som er det mest hensiktsmessige. Så hvis man går inn i en sånn design tenkningsprosess og bruker det rammeverket, så er det det mest hensiktsmessige vi skal bruke til slutt. Det kan godt hende at det er både robotikk, kunstig intelligens og blockchain inni, men det er ikke sikkert. Så for eksempel. Jeg synes det med virtual reality er et supergodt eksempel på teknologi som enda ikke har kommet helt inn i varmen. Men når det ble lansert, og når Mark Zuckerberg gikk så tungt inn i virtual reality, så var det Mark som hadde en visjon, og det skulle bli den neste store. Og nå er vi jo her. Det er mer enn 6 år siden han kjøpte det selskapet, som jeg ikke husker navnet på.
Silvija: Oculus.
Per Ivar: Oculus, ja det stemmer, men jeg er så sikker på at det er så mye fantastisk teknologi. Det er det garantert et enormt emne som scope for her i verden, men ikke på sånn vanlig mann i gata nivå. Ikke sånn innlysende. Det vil vise seg etterhvert hvor det var mest anvendelig eller mest hensiktsmessig. Og jeg tror ikke det er Facebook.
Silvija: Den kunne vi gått langt inn i, men denne boken Change by design av Tim Brown. Vi kommer til å komme tilbake til den, men hva er på en måte det viktigste poenget du har lært fra den eller hvor har den dyttet deg?
Per Ivar: Jeg trekker fram Tim Brown og Change by design fordi det er en bok jeg vil anbefale at folk skal lese. Jeg føler at Tim Brown gjør en veldig god jobb. Han skrev for eksempel en veldig berømt Harvard business review artikkel om design tenkning for noen år siden. Og denne er nesten enda viktigere for han tror jeg, enn det den boka er, men den kan du bestille på Norli. Det viktige med Tim Brown er at han er en flink formidler, og han er flink til å forklare hva det er jeg holder på med og anvender innenfor så mange ting. Tim Brown er med å eksemplifisere gjennom litt ulike fagområder og disipliner og det selskapet eies av Ideo i California. De holder på med alt ifra non profits, FN og ngo’er via utdanningssystemer og selvfølgelig via produkter som svære industrikonsern. Metodikken uansett, enten de driver med ngo’er, utdanning eller industri er designtenkning. Tim Brown er bare en veldig flink formidler. Brown har på en måte blitt nåtidens ledestjerne for dette feltet. Det er derfor jeg anbefaler den boken, fordi her får du høre det fra den høyeste stemmen innenfor dette med fagfeltet om hvorfor det er så anvendelig.
Silvija: Ja, man trenger sånne Martin Luther King typer som beveger folk, ikke sant? Gjennom både eksempel og sitt arbeid. Jeg har så lyst til å bare spørre deg veldig kort, si kort hva designmetodikk går ut på. Du nevnte for meg noe som heter double diamond før vi gikk inn i opptak. Hva er det og hva består den av? Så skal vi pakke det ut i større detalj senere i vår tredje leksjon.
Per Ivar: Double diamond er bare en måte for å framtvinge en visualisering. Så hvis du ser for deg to diamanter, sånn super forenklet, så begynner du i den ene, på venstrekanten. Det er utgangspunktet. Også går du bredt ut, både opp og ned, og det du egentlig, er at du tar innover deg ting. Og når du er ferdig med det, så skal du egentlig destillere informasjonen din. Så kommer du tilbake til midten, og da har du laget en diamant. Så det som er greien da, er at da har du vært gjennom det vi kaller for empati delen av designtenkning, og når du har laget den første diamanten, så kan du se at du er klar til å begynne å lage ideer. Da er det også veldig viktig at du går bredt ut. For hvis du allerede har en idé og bare har lyst til å grave ned i den, trenger du ikke gå gjennom den neste diamanten. Det er sjelden det beste du kan gjøre. Det beste du kan gjøre å legge fra deg forutinntatte ideer om hva som kom ut av prosessen til slutt og heller i en sånn samarbeidsprosess gå bredt ut og se, hva som kommer ut av den. For folk er så kreative og sprø, at ut av en åpen, kreativ prosess kommer det nesten alltid positive overraskelser. Så er det tilbake til midten etter det, og da du lagd enda en god diamond. Men på slutten på høyresiden, så har du nå destillert deg ned til noe du faktisk kan bruke. Et utvalg, eller kanskje bare til og med en idé hvor du kan se deg tilbake og du har vært gjennom en grundig prosess. Der du var åpen, både på det teoretiske, og på det praktiske stadiumet, og det som kommer ut av det er noe du faktisk kan bruke. Som er basert i såkalt empati og forståelse av bruker.
Silvija: Den visualiseringen er et kjempegodt eksempel, for jeg har nå snakket med flere og design metodikk forklares jo gjennom disse 5 steg, men man glemmer alltid hva som kommer når, men hvis man bare tenker at man starter og tenker virkelig åpent og bredt for å forstå teorien og problemet, også smalner man inn til at man bestemme seg. At det er dette som er problemet vi skal løse. Hvordan skal vi løse det? Også tenker man åpent igjen, også smalner man inn til en anbefaling til slutt som man tester. Så tenker jeg at det er utrolig enkelt, egentlig å huske prosessen.
Per Ivar: Og du vet, du har en akademisk bakgrunn og er veldig god til akademiske rammeverker og designtenkning. Jeg pleier å vitse med det. Design har folk holdt på med og hatt intensjon med, men man har alltid hatt intensjonen om å få til ting. Så i vår kontekst og i vår industrialiserte verden så handler design om å lage serieproduserte varer for eksempel. I min bakgrunn om industridesign så er min ekspertise å tilrettelegge for produksjon av ting og tang. Når roter vi oss kanskje litt vekk her?
Silvija: Nei, men det greier seg ikke om ting nødvendigvis, som ser vakre ut eller kule ut.
Per Ivar: Nei, overhodet ikke.
Silvija: Dit jeg tror du ville, Per Ivar, er at vi pleier å ha veldig avanserte metoder og akademia også videre, mens du sier at det vi driver med i design thinking er egentlig en disiplinert, intuitiv prosess som mennesker alltid har drevet med. Eller du sier at mennesker alltid har jobbet med intensjon.
Per Ivar: Takk skal du ha, det var dit jeg ville tilbake til da. At design og design med tenkning med min erfaring, er at design uten tenkning, er der folk driver med visualisering eller skape ting som skal ut i produksjon som jeg sa, men design tenkning ble umiddelbart et betryggende begrep for folk som er akademisk innliming som man sier på engelsk. Så dette er et akademisk fag også. For det er det jo. Du kan jo gjøre egentlig alt om til akademisk fag om du vil. Om du vil studere noe, fordype deg i noe. Så design tenkning er den akademiske delen av skaperfaget. Det er derfor dette rammeverket er teoretisk og akademisk i dag, men det går tilbake 1000 vis av år. Min far for eksempel, han er en utrolig bra lytter, og når han skal fikse et problem. Når jeg fikser problemer, så hører jeg veldig godt på de jeg skal jobbe med og de jeg løser problemer for eller sammen med, men så sier min far, men er jo bare folkevett. Og det har han jo helt rett i. For det er jo folkevett ikke sant? Jeg synes du sa det utrolig bra nå for et par minutter siden. Det handler og om et intuisjon. Og når du bruker intuisjon, så stjeler du litt frihet i en verden full av veldig disiplinert kunnskap, kunnskapsinnhenting, metodikk og forskning. Der er det ikke så veldig mye rom for intuisjon. Du er sikkert enig i at mange forskere, gode forskere også har noe abstrakt som en idé. Ofte som grunnlag i forskning. Og at ut av ideén kan du til og med få en intuisjon om hva som er feil eller hva som er galt, men når du skal lage en ny produktserie for General Electric, Apple eller Ford, så har vi ikke tid til å trykke dere inn 3 år lang fforskningsprosess? Så det er derfor vi legger så mye større vekt på intuisjon.
Silvija: Det som jeg synes er så spennende her er at dette er en veldig sånn lean prosess, ikke sant? Samfunnet er fullt av behov for utvikling av systemer og prosesser i disse eksponensielle tider. Der er det ofte stemmer fra akademia som sier at, nei nei vi kan ikke utsette barna våre for ipad skole, for vi har nok forskningsdata. Vi har forskningsdata først om kanskje 5 år også tar det 5 år å virkelig gjøre noen gode doktorgrader på toppen av dette her. Vi kan ikke vente i 10 år med å finne ut hva digital skole betyr for oss. Vi må utnytte den muligheten som er der nå, så det å være en klok opportunist, en disiplinert utvikler, jeg tror det er for meg denne disiplinen som ligger i å anvende denne metodikken utrolig spennende. Jeg er en av de som er både litt dårlig lytter, for jeg hopper til konklusjoner med en gang, og jeg skal bare kjøre på, og jeg har svaret osv. Det å bli tvunget til å prøve å forstå hva problemet egentlig er. Spør, hva er mulighetsrommet egentlig? Har vi virkelig tenkt på alle de nye mulighetene, eller skal vi bare lage en litt større spiker eller en bedre hammer, ikke sant? Har vi virkelig vært disiplinerte nok til å bestemme oss for en problemstilling vi løser eller prøver vi å løse 5 ting samtidig? Jeg synes det der er noe som jeg vet i hvert fall at veldig mange av oss utviklere ville hatt veldig stor glede av, og kanskje aller først, det første du sa, er det å ha empati og det å sette seg i kundenes sko.
Per Ivar: Ikke sant.
Silvija: Vi skal ta eksemplene i neste leksjon, men bare før vi avslutter denne leksjonen. Jeg skal nå lese opp de 5 stegene som du nevnte innenfor denne doble diamanten, også prøver vi å bare avslutte introduksjonen på tema. Det som vi ikke har fått snakket om er egentlig psykologien opp i dette her, men det kommer vi tilbake til når vi snakker eksempler. Men du sa at man kan tenke på design metodikk som en dobbel diamant, og den består av et punkt som er smalt, også brer man seg ut til diamant tuppene, det er punkt to. Også er det punkt 3 hvor det smalner igjen, også åpner man igjen til diamanttuppene også smalner man i femte punkt. Punkt en det er å drive med empati. Så åpner man opp i definisjonsfasen, der er den ganske bred, også smalner man igjen til design. Så kom”
“
Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen tilbake til LØRN masterclass i designmetodikk med Per Ivar Selvaag. Nå er vi i leksjon 2 og vi skal snakke om noen av dine favoritt eksempler Per Ivar. Hva har du lyst til å snakke om?
Per Ivar Selvaag: Anvendelse av rammeverket i praksis.
Silvija: Du har sett at designmetodikk gjorde noe nytt.
Per Ivar: Nei, jeg har lyst til å snakke om et par eksempler der jeg føler et sånt rammeverk virkelig utgjør en forskjell. Skal jeg bare begynne med det første eksempelet kanskje?
Silijva: Ja.
Per Ivar: Jeg jobbet i bilindustrien, og bilindustrien er veldig innelukket egentlig. For å komme inn i produktutviklingsavdelingen må du sluses, og det er veldig mye hemmelighetskremmeri og i dag for eksempel, så har jo alle biler, nesten alle biler fått store skjermer. Og ux design er blitt veldig viktig og et stort fag innenfor alle sånne produktutviklingsavdelinger hos alle bilprodusenter.
Silvija: Ux design, altså use of experience, spesielt rettet mot denne skjermen, eller liksom hvordan er knapper, dører og seter og sånt.
Per Ivar: Spesielt rettet mot skjermen. Så digital ux kaller vi det bilbransjen. Så det jeg vet fra bilbransjen er at det makes sense for at det er blitt sånn. Fordi store skjermer i biler er nå blitt en greie som man bare må ha for å kunne selge til kunder, og det er noe folk i sånn type upper management bare har bestemt seg for. Det kan rett og slett bare være en haug med fyrer i grå dresser som bestemmer seg for at den neste modellen her med få en gedigen skjerm, også gir det seg utslag i en spesifikasjon, også får en eller annen leverandør beskjed om at de vant. De fikk tilslag på sitt tilbud til den skjermen, den rette prisen også. Så må ux avdelingen sette i gang med å fylle skjermen med innhold. Nå er det ganske mange år siden jeg jobbet i bilbransjen. Etter det så har jeg jobbet som konsulent i det vi kaller Silicon Valley her i Norge. Så det kaller de Amerika og for så vidt, men det er området fra San Francisco området helt ned til paloalto og litt sør eller San Jose er det vel. Mens jeg jobbet der så fikk jeg et oppdrag fra et veldig stort bilfirma om å kikke på de digitale ux strategiene. Når jeg var konsulent, så var jeg så heldig at jeg fikk sette sammen et eget team. Så der var det mange typer folk med ulike bakgrunner som jobbet, og det føler jeg er en absolutt essensiell og gøyal måte å løse til oppgaver på. Blande sammen folk som har kirurgi og psykologi bakgrunn, sammen med arkitekter og industridesignere. Der gikk vi inn i den dobbel diamond prosessen, det vi fant ut da var at for eksempel på femtitallet, så var der et engelsk firma som utviklet det vi kaller head up display. Det ble anvendt i et engelsk jagerfly som jeg ikke helt husker hva type modellbetegnelsen var, men det head up display det ble oppfunnet for det var et av de første jager jetflyene.
Silvija: Hva betyr headup?
Per Ivar: Head up display er rett og slett en glassplate som ligger i synsfeltet foran pilot. Som kan se rett igjennom, som kan fortsatt styre fly, også får du informasjon opp på den glassplaten. Det er egentlig en projeksjon som kommer fra dashbord og rett opp i glassplater. Når du sitter i setet og styrer fly, så får du informasjon der. Grunnen til det var på grunn av den kognitive dissonansen mellom å kjøre 1000 kilometer timen og skulle avfyre en bombe eller svinge krapt for å unngå et objekt, et cetera. Så med andre ord, headupdisplay var et resultat av forskning som viser belastning på mennesket når det utsetter for en viss type nivå, stress i en gitt situasjon. Da ble det sånn at hvis du kan veldig kjapt veksle mellom teknisk informasjon og retning på fly for eksempel. Så kan du kan du frigjøre litt prosessering i hjernen, og det kan være kritisk viktig tid. Den prosesseringstiden som er frigjort kan være kritisk viktig. Det kan hjelpe du kanskje kan redde livet eller ikke kræsje. Så det er veldig viktig. For det er veldig viktig øyeblikk for teknologisk utvikling i såkalt digital digitodex. Så det ble utviklet ikke fordi det er så kult, men fordi det er skikkelig farlig å fly jagerfly. At man har så mange kritiske funksjoner på fingertuppene. Så det med å kunne frigjøre bittesmå deler av sånne lommer i tankeveksten til en pilot er en sterk fordel. Hvis vi tar sånn fast forward så begynte Tesla for litt over 10 år siden å rulle ut biler med enorme skjermer mitt i midtkonsollen. Tesla satte standardene for skjermer. Hvis vi nå sier at skjermer i biler er sånn som ble bestemt av folk i grå dresser fordi de synes at det er sånn som kunder i dag forventer, og at det er så kult å kunne selge. Nå begynner bilprodusenter å pushe produkter for eksempel gjennom skjermene sine, så nå har de oppdaget softwareoppdateringer og plutselig så kan du se filmer i bilen din, eller du får tilbud om å oppgradere en eller annen egenskap, enten det rekkevidde eller performance i bilen din. Så kan du trykke på denne knappen, og det koster så mye ekstra måneden. Så skjermen har blitt en innetkskilde. Men hvis man da går tilbake 50, 60 år i tid og ser på opprinnelsen til skjermbruk generelt i ting som går framover veldig fort, så handler det mye om flybransjen. Og flybransjen i dag bruker fortsatt headupdisplays.
Silvija: Kan man etterhvert sette det i hjelm og i sånne type ar løsninger?
Per Ivar: Ja absolutt. Ja, nå har jeg laget denne historien litt for lang her, men poenget er at når det kommer til vitenskap, så vet vi at overbelastning av hjernen i en en farlig situasjon er veldig vanskelig. Så det er veldig ironisk at man da legger foran brukere enorme skjermer uten mulighet for at du skal kunne skape deg mot og minne i fingertuppene med for eksempel varme, volum eller samme del knapp funksjoner. For når du blir kjent med bilen din, så kan du bare justere volumet uten å se på dashbordet. Nå så må du fjerne blikket fra veien. selv om du kjører 90 kilometer i timen og du ser på skjermen mens den har en helt annen funksjon. Kanskje istedet for volum så justerer du temperatur. Du må først finne ut hvor stereo funksjonen er ikke sant, også må du bruke konsentrasjonen din på det. Fordi fingeren må treffe den eksakte lokasjonen med millimeterpresisjon. Hvis ikke, så får du ikke funksjonaliteten du trenger. Enkle funksjoner som det er nå gjemt bak en en skjermfasade der det er tusenvis av bokstavelig talt kombinasjonsmuligheter. Det kaller jeg for såkalt kognitiv dissonans. Når vi nå skal lage ux for mobilitet så er ikke hovedfokus på å fri opp prosesseringskraft i hjernen til sjåføren. Den er på på å mette skjermen med så mye innhold som mulig. Det er liksom en håpløst, forvridd måte å anvende digital teknologi i biler på.
Silvija: Utrolig spennende eksempel, for jeg sitter og tenker på. Jeg plages også av dette her med at jeg må finne ut av denne ipaden. Om den navigasjonen eller om det er lytting til bøker eller du skal ta en telefon. Altså det interfacet har blitt noe veldig mye mer enn det vi opprinnelig trengte med å se ditten og datten. Men så blir det sånn, også etablerer det seg en businessmodell for hele bilen rundt at det er sånn. Så det å utfordre det, utfordrer hele businessmodellen for en bil. For etterhvert er det den Ipaden som egentlig er den største verdien i bilen din. Det pluss batteriet, ikke sant? Så det å begynne å flytte det opp i utviklingsprosesser rundt hele skjermen også videre. Det krever en Elon Musk.
Per Ivar: Ja, det gjør det, men jeg føler at der gjorde han også en såkalt deservice. Jeg tror ikke at det er rett anvendelse av digital teknologi. Det hjelper ikke at jeg sier det. Realiteten er at alle biler nå kommer til å få dem mer og mer uansett, hva Per Ivar tror. Men vitenskapen er jo ganske sånn solid på dette feltet, og hvis du spør en akademiker på dette feltet, så tror jeg nesten alle vil være enig i at det er livsfarlig å ha store skjermer i biler på grunn av såkalt kognitiv dissonans i kritiske avgjørelser når du er ute på veien. Bare et eksempel er, det er mørkt, du bor i Finnmark, det er januar, det har begynt å snø, veien helt hvit, du er skikkelig trøtt, klokka 20.00 og du skal hjem fra en lang dag på jobben. Du er sur, du er sulten og nå skal du bare finne volumknappen på skjermen i bilen din. Det er helt håpløst. Så løsningen var at vi brukte det som empati fasen. Ledet den konklusjonen at når du har en skjerm i bil, så må du bruke skjermen til å prøve å redde sjåførens liv. Konkret det vi gjorde var å bruke funksjonalitet fra vanlige touchskjermer på telefon der du for eksempel hvis du har åpnet opp en widget på din ipad, så kan du se en bestemt widget. Kanskje det er volumknappen på skjermen. Så når widgeten er oppe kan du egentlig gli fingeren opp og ned uansett, hvor som helst på skjermen. Det påkrever ingen presisjon. Så med en gang widgeten er oppe, så trenger du ikke å gjøre det på selve knappen. Du kan bare gli fingeren opp og ned hvor som helst. Den teknologien kan du overføre til for eksempel biler i dag, for de begynner å få ganske gode skjermer. Sånn at hvis du har en viss peiling på hvor volumknapp er på dashbord. Så kan du liksom bare trykke sånn cirka der også får du opp på headupdisplay volum widget og så kan du egentlig bare gni fingeren opp eller ned hvor som helst på skjermen. Det kaller vi sloppy gesturing. Det er en måte å fri opp hjernen til å ha bedre fokus på kjøring.
Silvija: Du, det er et utrolig spennende eksempel, og vi må over til neste eksempl, men jeg må bare være med littegrann. For min største fare i trafikken er egentlig når jeg skal prøve å få ringt noen, og bilen har nesten blitt mitt kontor og du kan ikke la være å snakke med folk i telefonen når du er i bil, for det er den eneste tiden du kanskje har til å snakke i telefonen. Det å måtte finne frem til den du skal ringe på din telefon eller på den skjermen. Det synes jeg er litt for kronglete, så hvis du kunne overført en sånn sloppy gesturing på en sånn sekretærfunksjon. Jeg tror det er lenge til Siri virkelig gjør jobben sin perfekt her. Så hadde det vært fantastisk. Også tenker jeg at Volvo eller Volkswagen burde ta en prat med deg eller Porsche for den saks skyld. La oss si at den skjermen blir sånn som den er, men etter hvert så har vi briller som kommer til å ha samme funksjon og stemmestyring begynner å funke ganske bra. Også vil vi etterhvert få kameraer som følger med på ansiktet vårt som kan bruke øyebevegelser og den informasjonen. Jeg har inntrykk av at vi vet at dette er mulig, men det er veldig få som har satt i system og gjort det mulig for en bilprodusent å si at om 3 år så har vi en interface som tar i bruk denne moderne teknologien.
Per Ivar: Stemmer det. Den dagen vi kan hviske til bilen vår Silvija, så kan stemmestyring bli aktuelt. For det er superkleint å snakke til bilen foran for eksempel passasjerer. Så rent psykologisk så fungerer ikke det. Så lenge du må skrike til bilen din så kommer ikke stemmestyring til å være særlig populært, men den dagen du kan hviske disskret til bilen din så kan det godt hende at stemmestyring kan ta over hele styringen av alle funksjoner i bilen.
Silvija: Da må da må kanskje språkgjenkjenningen blir kanskje enda littegrann bedre. For der har vi ikke råd til å gjøre feil. Jeg har en sånn stemmestyrt Google home, men det er ganske fascinerende hvor ofte den ikke skjønner det den burde skjønne.
Per Ivar: Ja, det har kommet langt, men ikke langt nok enda.
Silijva: Ja nettopp. For kritisk livsviktige ting. Ja, du har jobbet med oljeplattformer også har du nevnt tidligere? Hvordan anvendte du design thinking der?
Per Ivar: Jo, jeg har jobbet med driftssjef på et veldig viktig Norsk felt. Og rent konkret kan du si at i hans verden så er det så mange folk og mange telefoner og så mye alarmer og mye armer og bein. At det er veldig viktig for han å prioritere oppgaver, og en av de aller viktigste oppgavene til en driftssjef for eksempel, er å sørge for at produksjonen er alltid oppe og optimalisere for produksjon er en av de viktigste funksjonene driftssjef har på et felt. Så når du får en alarm da, så er det veldig viktig at alarmen er vel håndtert. En alarm er bare et signal fra en eller annen motor, eller pumpe eller et stykke maskineri langt ute på enten på havbunnen eller på en plattform. Så det er signalet drar nå i dag til land. Prosjektet mitt kom til meg via VIA fordi en som hadde blitt sendt fra fra driftssjefen felt hadde aldri blitt håndtert før 2 uker etter at den hadde blitt sendt. Spørsmålet er hvorfor, hvorfor ble ikke han flankert om denne alarmen? Høres ikke det ut som et superenkelt prosjekt, men hvorfor prioriterer en driftssjef som omsetter for milliarder hver dag en liten alarm på den måten der? Fordi systemet i dag er så komplisert og det er så mange folk med i et sånt system som får det til å fungere i det hele tatt, for å få hjulene til å få rundt hver dag. At det har blitt nesten umulig å forstå hvem som har ansvar for hva. Så mitt oppdrag var å prøve å forstå driftssjefen sin hverdag, på forstå verdikjeden i toppsjefens hverdag, prøve å forstå alle de ulike typer alarmer som flyr mellom ulike instanser innenfor et sånn Equinor system. Kort fortalt var prosjektet mitt et stykke tjenestedesign der driftssjefen ikke ble fortalt at han jobber på et designprosjekt i det hele tatt. Jeg tror ikke han visste at jeg kom til å gjøre et designprosjekt, jeg tror ikke han tenkte på det. Han er en veldig kjekk fyr og han og jeg hadde en veldig god tone. Han hadde hørt at jeg var produkt utvikler også syntes han at dette var en god greie og nå sitter vi her. Det jeg lærte veldig fort, det at for eksempel som et selskap som Equinor så er det veldig mange skoleflinke folk. For eksempel Silvija, og de har blitt belønnet fra de var småunger helt fram til de jobbet i Eqinor. For å være logiske tenkere, ta en kompleks situasjon, forstå, ta kontroll og komme opp med å fine løsninger. Så sånne folk er ikke du sier at dette er veldig kaotisk til. Dette er veldig kaotisk, og dette er veldig vanskelig å forstå. I design tenkning så kaller man dette for en klassisk wicked problem situasjon. Det eneste er jo at wicked betyr vondt på engelsk, men poenget er at wicked betyr egentlig spektakulært eller vanskelig.
Silvija: Det er sånt uttrykk ungene ofte har om wicked.
Per Ivar: Ja, så reisen til dette signalet viste det seg at det var utrolig intrekat. Så vi brukte flere, mange måneder på å kunne tegne opp reisen til signalet. Så lagde vi ulike lag i reisen, alt ifra driftssjefen sitt lag helt ned til noen med oljete hansker på Nordsjøen som driver å pusher i spaker og alt i mellom. På land er det også ulike stasjoner som har ansvar for ulike typer signaler og har av og til ingenting å gjøre med hverandre, men så har de alltid noe å gjøre med hverandre, fordi alle jobber innenfor samme system. Så i dette tilfellet vil jeg påstå at designtenkning som kommer vekk blir anvendt for å kunne visualisere kompleksiteten. Og vi visualiserte dette. Du vet jo for eksempel hvor viktig data visualisering er. Data uten visualisering eksisterer jo egentlig ikke for folk flest, ikke sant?
Silvija: Nei, det er bare støy og kaos.
Per Ivar: Ja ikke sant. Med god datavisualisering legemliggjør data. Dette på en måte er det design kan gjøre med tjenestedesign. Så kan du legemliggjøre en komplisert prosess og en komplisert reise fra noe så abstrakt som et signal, en alarm. Det var det vi gjorde, men det viktigste, kanskje her Silvija var at vi sa ikke til folk at dette er dette vi jobber med innenfor design tenkning framover. Vi bruker service designmetodikk, vi brukte ingen sjanger begrep. Vi sa aldri at vi er designere. Når vi var ferdig og hadde visualisert reisen til signalet så kunne vi vise pingpong mellom ulike deler av verdikjeden i ulike lag. Og alle i verdikjeden kjente seg selv igjen. Inni denne empati fasen, så var vi innom alle instansene. De fikk fortelle selv hvordan de så på ting også tok vi inn over oss deres perspektiv. Det der med å kunne visualisere det til slutt var i grunnen prikken over i’en eller datavisualisering om du vil i denne verden. Det er viktig å få fram at del av designtenkning her og deler av empati er å ikke begynne å breake design sjargong med sånne folk. For det er ikke hensiktsmessig, men jeg sa det til han er driftssjefen etterpå. At, nå har du vært gjennom en designprosess? Han ble jo helt paff, men han likte det veldig godt, og han lovte at dette her skulle han jammen prøve seg igjen på. Og tenk deg da å være driftssjef for Norges viktigste oljefelt. For meg så er det utrolig kjekt at vi må kunne anvende designtenkning med folk bare fordi de var kjekke og vilje til å være med uten å legge for sterke føringer. Det var den åpensinnheten som jeg snakket om innledningsvis, også var rammeverket empati.
Silvija: Jeg tror, det at dere klarte å gjøre det, er også et oppryddingsprosjekt. Dette her er noe man ofte må gjøre når prosesser særlig, så komplekse prosesser som det å måtte signalstyrke en oljeplattform har levd over en del år, og det er også masse historikk. Det er masse legacy, det er masse innebyggede features og løsninger, som er der, fordi sånn måtte det være den gang og that does not make sense anymore. Så det å gjøre sånn oppryddingsprosessen tror jeg man har behov for overalt hvor man har komplekse løsninger.
Per Ivar: Jeg er helt enig. Jeg har forenklet den prosessen eller det prosjektet veldig nå, fordi jeg prøver å gjenfortelle det i noen møter. Og ting er alltid mye mer kompliserte enn som så, men de store trekkene er det jeg fortalte deg om nå.
Silvija: Veldig kort Per Ivar, før vi skal inn i leksjon 3 om et par minutter, så har du også nevnt et eksempel om et konstruksjonsskip. Går det an å si bare kort, hva var bestillingen eller problemet?
Per Ivar: Bestillingen var å være med å lage en såkalt konsept skip for et veldig stort rederi oppe på nordvest kysten. Det var et kjempekjekt prosjekt og de har en enormt sterk konstruksjon og designavdeling som var oppdragsgiveren vår og min, og vi fikk lov å benytte oss av dobbelt diamond prosessen. Det vil si vi fikk 3 måneder bare til å lære om kontekst, kunde og arbeidere. Vi dro ut på båt og overnatta der mange netter, og vi forsto hele verdikjeden, så det som kom ut av det til slutt var at mens vi var ombord på disse båtene og snakket med arbeiderne om bord og og operasjonssjefen om bord. Så blir sagt jeg nettopp rart ord konstruksjons båt på Nordsjøen. Det blir vi møtt av et interessant ord. Konstruksjonbåt på nordsjøen er sånne svære supplybåter med svære kraner. Den største klassen båt.
Silvija: Kan bare spørre deg? Jeg så nylig en veldig fint video om flytende vindplattformer, og det var liksom en sånn greie som løfter med kran, en sånn kjempepropellsak med moringer og sånt. Det vil da være et konstruksjonsskip som går rundt og gjør sånn?
Per Ivar: Det stemmer. Det disse folka som jobber på sånne båter snakket om, det var operasjonsvindu, operation windows. Det høres ut som det er blitt lagd på sykehus, men i den verden der, så betyr det tidsvinduet du har til å bruke deg nyttig av heiser, for eksempel hvis du skal ha et såkalt temple ned på havbunnen i Nordsjøen, så har du en tidsbegrensning som er meteorologisk styrt og selvfølgelig si at det er dagslys. Så hvis det er styrt av været, det vil si bølger og bølgehøyde spesifikt så kan du se at operasjonstiden du lukker idet bølgen går under en gitt høyde fordi da krenger skipet så mye at det blir farlig og du må stenge operasjon. Hvis nå du betaler ca 20 millioner kroner i døgnet for denne her båten. Og hvis du har vær over flere dager, så er det steindyrt bare å stå stille og vente på fint vær. Så denne produsenten av båter er en av mange mange her i Norge. Alle har utstyr fra et knippe underleverandører, enten heisekraner eller stoler ombord på båten eller motorer, samme det. Så selv om alle norske båter har ulike merker og ulike skroget rekonstruksjoner så er de i grunnen ganske like og veldig like i prosesjonen. Så konkurransefordelen mellom en båt eller et båtmerke eller drevet til den neste, det kan du argumentere lenge om hvor stor den er. I løpet av denne empati fasen dannes dette ordet operation window, hva betyr det? Det vi fant ut var at i løpet av den doble diamondfasen igjen, snevret vi inn og prøvde å stillere informasjon, utkrystalliserte dette ordet seg mer enn noen ting annet. Fordi disse båtene eksisterer kun rundt operasjonsvindu. Ingen som bryr seg om fargen på båten eller hvor mange hestekrefter har eller hvor mange etasjer, hvor dyr, hvor billig?
For eksempel kan du si at du er reder, og det du skal selge og bygge disse båtene. Hvis du kan si til dine prospektive kunder, våre båter har det absolutt bredeste operasjonens vinduet i hele verden, som betyr ingenting. Fem minutter kan utgjøre forskjellen på å ferdigstille en operasjon eller måtte stenge den ned for dagen, og da har du plutselig et konkurransefortrinn. Så ja, du kan ta deg mer betalt for båten, det gjør ingenting at du produserer i Norge og du har et konkurransefortrinn over billigere konkurrenter fra kontinentet eller Europa eller fra Asia. Poenget er bare at dette ordet operasjonsvindu, det var aldri en del av briefen vår, men empati og dobble diamond og design tenknings rammeverket leder oss fram til at det var det som var kjernen i problematikken.
Silvija: Utrolig spennende. Så hvis jeg nå oppsummerer litt sånn selgende. De har sikkert brukt noe penger på å ha deg og ditt team der i 3 måneder. Så har de klart å komme opp til i hvert fall en kjernetanke, en kongstanke i sitt neste design som gir dem båter som sparer kunder 20 millioner kroner dagen og et kjempe konkurransefortrinn. Det å definere akkurat hva er det vi skal ha konkurransefortrinn på og hvorfor dette her er noe som ligger sikkert som en sånn tacit knowledge implisitt kunnskap på tvers av bransjen, men det skal en sånn designprosess til for å ekstrahere den og gjøre den handlingsbar. For som du sier, det sto ikke i noe spekk.
Per Ivar: Det stemmer. Og av og til så er det ikke det at du er sånn et enormt geni. Det er mer at du er en god katalysator for det du sier. Tasset knowledge er det jo kjempemye av i sånne miljøer. Fordi det er testet så er det så vanskelig å få det fram og få det ut og det kreves av og til at du bare er en katalysator og nesten bli en poxy fra andre sine gode ideer. Det kan være rollen til en designtenkningsdeltagere, altså i en sånn prosess.
Silvija: Og det som er jobben eller slutten på visa da for dette konstruksjonsskipet der at da må man implementere enten et mer robust skrog eller noe som tåler vær mer eller som har sånne AI drevne prediktiv greier som kan forutse når de bølgende roer seg eller.
Per Ivar: Ja, det var jo det vi fant ut. Før i tiden, så var satt folk på båter og leste video og så på TV, har dessverre skjermer, mange stuer. Nå i dag sitter alle på Ipad hjemme og snakker med med familien og i Filippinene og Skottland. Du trenger ikke et gedigent rom, hvis du bare skal sitte på Ipade, så er det hyggelig å ha en egen plass du kan være når du ikke er på jobb. Så det vi gjorde var at vi skrumpet såkalt sharia gulvareal så mye at vi kunne lage båten 2 etasjer lavere uten å gå utover besetnings antall eller såkalt kapabilitet. Så når du senker gravitasjonspunktet på en sånn gedigen sak som det så ruller den mindre. Så vi gikk sånn metodisk fram for å analysere sånn gulvplanlegging og funksjonalitet. Det også en etnografisk såkalt research viste for eksempel var at alle disse ulike nasjonale sammensetningen eller mannskapsgruppene de opererer ikke i dag sånn som de gjorde før på grunn av digitalisering. Med gode signaler på havet så gjemmer folk seg på rommet og bruker altså Netflix og Skype, det er ingen som går og leser aviser i stua. Stua kan du bare glemme. Så det er mange sånne ting som vi fant ut av med hjelp av denne partifasen så tilrettelegger i produktdesign for den denne operasjonsvindus greien.
Silvija: Og det som er så ekstra fascinerende her synes jeg er at det ikke skal noe sånn rocket science og nasa greier på materialteknologi for å gjøre skroget sterkere. Det man skal er å forstå det nye bruken og optimalisere for den.
Per Ivar: Ja nettopp, også tenk det. Høre på de som jobber på båten de folkene som driver med konstruksjon. Det er topptrent, veldig utdannet ingeniører som alle sånne er fra ulike miljøer i Norge, som NTNU og ulike høyskoler langs kysten. Det er veldig vanskelig vet du som man må prøve å diskutere. Man må prøve å diskutere politikk med ektemaken, det er helt umulig. Når de jobber tett i sammen i et miljø, så er det det med tasset knowledge. Det er det som oftest som alle kommer fram og kollegaer sitter på utrolig mye spennende kunnskap som aldri kommer fram, fordi det er for formulert det fondert og rammeverket kan fort sende ting ut.
Silvija: Tasset knowledge eller folkvett som faren din ville sagt. Ja, det er bare det med å få det frem, og det er det du får til med design thinking.
Per Ivar: Ja absolutt.
Silvija: Tusen takk for kjempespennende eksempler og en god samtale. Vi er ferdig med leksjon to og møtes som et par minutter til leksjon 3.
Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.
“
“
Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN masterclass i designmetodikk med Per Ivar Selvaag. Dette er leksjon tre og nå skal vi snakke om tips and tricks, verktøy og helter som Per Ivar mener kan hjelpe oss alle sammen å komme i gang. Per Ivar, jeg vet at du har nevnt tidligere sånne ting som S’school fra Stanford. Du kan bare nevne dem i forhold til en slags impuls som de hadde i forhold til hele design thinking bevegelsen. Så vet jeg at du liker veldig godt et verktøy som heter Miro, som jeg har hørt om, ikke begynt å bruke, men du sier at det burde jeg gjøre, så kanskje vi kan starte med de to tingene?
Per Ivar Selvaag: Ja vi kan begynne med Miro først. På grunn av Korona, så begynte jeg å bruke Miro mye, mye mer. Og det er en vidunderlig oppdagelse for meg. Nå har vi snakket litt om datavisualisering og hvorfor det er så viktig å visualisere data. Miro visualiser også data, men bare ikke statistisk data. Det visualiserer samtaledata. Det visualiserer meningsytringer og posisjoner folk tar i møter. Når du liksom får det rett på veggen, kan du bare se på det med en gang også kan du begynne å kategorisere ulike typer tema. Du kan begynne å se om det danninger seg mønster. Du kan se hvem som sa hva. Så Miro er et verktøy som jeg absolutt vil anbefale. Det er veldig mange alternativer.
Silvija: Ja, jeg må bare forstå det. Miro er altså da et møteverktøy, eller er det et verktøy som tar imot en lydfil og analyserer den eller er det innebygget?
Per Ivar: Miro er et stykke programvare. Så det er såkalt white board. Så det er egentlig digitale tavler som er så lett å bruke at jeg tror foreldrene mine sikkert kunne lært seg det. Jeg vil påstå at det er noe tilnærmet universelt utformet som digitalt verktøy. Så du kan bruke alt fra skrift. Du kan tegne. Du kan selvfølgelig ha såkalte sticky notes. Det er bare et helt sykt bra verktøy for å visualisere menneskelig interaksjon. Det er det jeg sammenligner med datavisualisering uten visualisering, så finnes det ingenting lenger. Det bare å forsvinner, det bare henger der. Det er ikke så mye lenger på hva folk husker, og va folk husker, men Miro lager et sånt objektivt kryssningspunkt for alle deltakere rundt et tema. Så det må jeg bare si er kanskje det vanskeligste å si god nok ting om et sånt verktøytype.
Silvija: Ja, jeg kommer tilbake til det i vår siste leksjon, for det høres ut som det er et verktøy som vi burde også bruke når vi går på en sånn kunnskaps erfaring sånn som vi går nå. Det ville vært en veldig spennende måte å egentlig strukturere innholdet fra en sånn samtale mens samtalen pågår.
Per Ivar: Absolutt, absolutt.
Silvija: Det skal vi prøve på.
Per Ivar: Ja også er det helter. Jeg har ikke så mange såkalte design shelter.
Silvija: Du nevnte Sherry Turkle for meg.
Per Ivar: Ja Sherry Turkle ja, men hun er egentlig ingen designer. Hun er en psykolog og teknolog på MIT i Amerika. Hun for meg en helt fordi hun er phsykolog. Og hvis du er en psykolog som er interessert i folk, så har du et valgt feil yrke. Så hun er selvfølgelig veldig interessert i folk, men det var en psykolog, som har jobbet veldig tett med utvikling av digital teknologi helt i fra 50, 60 tallet. Hun jobber enda. Hun er professor i dag, men observerer alt ifra et menneskelig perspektiv, og hun påpeker i samtid utviklingen av den menneskelige hjernen i takt med utviklingen av teknologi og digitale verktøy spesifikt. Jeg synes at dette henger veldig sammen i mitt fag med dette med å være interessert i det som er til beste for mennesket, for det er egentlig det jeg er mest interessert i. Da kommer vi tilbake til et annet ord som vi snakket om tidligere. Hva er hensiktsmessig for folk? Svaret på det spørsmålet er en gitt anvendelse av en gitt teknologi i en gitt kontekst. Jeg er ikke lærer, jeg er ikke en eller annen too gooder. Jeg er egentlig en person som får betalt for å utvikle produkter og tjenester for andre. Da er det min guide, min nordstjerne. Hva er mest hensiktsmessige og rammeverket som jeg har pratet om. Det er mitt verktøy da. Det hun Sherry Turkle påpeke er at vi er i en ekstraordinære tidsalder, der vi bruker data til å fatte beslutninger. Så kan vi ikke glemme påvirkningen data og digitalisering har på folk. Jeg er en person, som leser hennes bøker, lar meg påvirke av hennes utrolig velinformerte og forskningsbaserte perspektiv.
Silvija: Bare for å legge litt på der. For en av mine store helter er en som heter Jaron Lanier. Jeg vet ikke om du har lest han, men jeg tror du ville digget ham. Han har skrevet blant annet en bok som heter “You are not the Gadget”, også er det en annen en som heter “Who ownes the future?” Altså sånn child prodigy super teknologi, særlig guru, rastafletter og antikke instrumenter. Han har et sånt filosofisk perspektiv på den fremtiden vi går inn i, som jeg synes er veldig attraktiv da. Dette med at vi liksom konstruerer teknologi for fremtiden nå ut i fra forretningsbehovene til de som selger teknologien og glemmer litt for mye samfunns aspektene dette driver. Der er hensiktsmessigheten ubalansert, og det hadde vært veldig spennende om vi hadde mye mer fokus på det, på måten som du beskriver.
Per Ivar: Jeg har også lest en bok av Jaron Lanier. Han er veldig på bølgelengde med Sharry Turkle. Han er han og en eminent teknolog, som er veldig kritisk i observasjonen av det han mener er såkalt exploitation av folk med hjelp av data. Det der synes jeg er veldig interessant, fordi det er så tilforlatelig å utvikle digitale verktøy og med så flinke temaer som gir ressurs som gjør at vi kan utvikle absolutt det vi vil her hjemme i Norge. Og det er et problem, når vi ikke er informert godt nok i det vi fatter beslutninger om å utvikle nye digitale verktøy for eksempel. Er det hensiktsmessig, er det det beste for oss og for ungene våre? Er det det som skaper bedre samfunn, blir vi bedre mennesker av dette her? Ja/nei, ikke sant. Og svaret er altfor ofte at vi vet ikke. Det synes jeg ganske ofte er problematisk.
Silvija: Og der må vi finne ut av det ganske fort. Jeg tror at det å vente på en demokratisk prosess som tar 3, 4, 5 år, inntil folk har modnet litt i tankegangen rundt dette. Det er utrolig strategi. For det som er min bekymring på Per Ivar, er at i mellomtiden så tar vi i bruk tjenester laget i Silicon Valley eller i Kina, eller. Særlig i et land, hvor jeg tror vi må forsvare velferds stedstjenester våre mot konkurranse fra Silicon valley, og vi kan ikke forsvare dem ved å forby Silicon Valley. Vi kan bare forsvare dem ved å utkonkurrere Silicon Valley. Så blir dette her med, hva er hensikten med de tjenestene kjempe komplisert. Fordi, la oss si helsevesenet må egentlig samle ganske mye data om oss skal de kunne tilby oss like gode tjenester som Apple om 5 år. Så begynner folk å bekymre seg på personvern og ditten og datten. Det er veldig stor forskjell på den som tilbyr deg tjenesten, tjenester skal egentlig tape penger på den tjenesten eller tjene penger på den tjenesten til deg?
Per Ivar: Nei, mange interessante problematikker under oss. Jeg synes dette er utrolig spennende tider. Jeg har lyst til å være optimist.
Silvija: Jeg har lyst til å være opportunist. Så vil jeg gjerne ha deg med på en sånn design thinking i politikk for å være helt ærlig, for jeg tror at den henger ikke med. Og det haster, fordi ting går fortere, enn det vi har råd til.
Per Ivar: Helt enig. Vet du hvorfor? Det er fordi politikken er full av folk som tar politikken ofte. Folk som har utrolig sterke og spisse albuer, sant?
Silvija: Og er veldig gode på andre ting enn teknologi og avskriver eller delegerer den siden av politikk til noe som egentlig ikke vil ha den. Du nevnte også en som heter Steven Skov Holt. Hvem er det?
Per Ivar: Han er død nå, men han var professor på noe som heter CCA California i San Fransisco. Jeg hadde gleden av å møte han et par ganger. Han er en av de grunnleggerne av design i California style og design tenkning. Han har skrevet masse litteratur og bøker, men han er en helt. I dag har vi snakket om blitt litt om Tim Brown som for meg er en helt på en litt annen måte. Jeg synes han har vært en veldig viktig figur for å sosialiserer hva dette her med design tenkning handler om og hvor du kan bruke det? Så han har vært en utrolig flink talsperson for faget. Sherry Turkle er jeg interrisert i fordi hun har et syn på krysningspunkt mellom mennesker og teknologi. Som er av enorm stor relevans både for deg og meg fordi hun er interessert i folk. Det hun og jeg føler at er at psykologi er en såkalt sleeping chine innenfor mitt felt. Jeg føler at det er ingen grenser for hvor dypt du kan gå inn i et menneskesyn og at derfor når vi driver og pirker med empati på 2 eller 3 måneder, så bare scratcher man overflaten til de folkene vi jobber sammen med. Så derfor liker jeg henne. Den tredje, Steven Holt liker jeg fordi han var aldri noen Tim Brown type. Han var aldri ute fløy rundt i verden og drakk champagne og rubbed shoulders med presidenter og ceo’s. Han var helt motsatt. For bestefaren hans var en intellektuell type, også var han en person som allikevel var helt på. Han kunne prate med hvem som helst. Du visste ikke hvem du prater med når du pratet med han og det er en kvalitet jeg beundrer. Fordi jeg tror litt sånn som han så føler jeg selv at dette er noe som jeg kanskje har blitt en refleksjon av hvordan en ønsker å være selv. At dermed å ha integritet og være seg selv og utstråle det, er det beste utgangspunktet for å skape tillit til de folkene du nå skal ha en parti mot. Så for meg så var han en sånn helt på den måten. At tenk å kunne være så gammel som Steven Skov helt og allikevel en person som man følte var genuint nysgjerrig på deg. Om han fortalte meg at han var ute og gjetet geiter i helgene, så hadde jeg trodd han. Så ja, veldig ulike helter.
Silvija: Jeg synes du er inne på noe som jeg kunne gjerne tenkt å snakke om i timesvis. Så det er også dette her med at vi på et eller annet vis tenker at innovasjonsevne og vilje er en sånn aldersbestemt greie, hvor det er de unge, de nye hodene som skal tenke nytt, mens av og til er det disse her super gamle hodene og veldig mange av de erfarne hodene som tenker nytt aller best, men kanskje ikke blir lyttet til.
Per Ivar: Ja, nei, du blir avskrevet når du blir gammel. Hvis en delen av livet som er mest vital er den med er mest interessert og mest dratt til, så er det jo en sånn aldersramme mellom de som er 15, 16 og 40. Jeg synes det er helt utrolig rart når vi avskriver folk som blir gamle.
Silvija: Det henger ikke sammen med dagens helsetilstander, hvor vi lever til vi er 90 og mer, og er klare i toppen i veldig mange av de årene og sitter på den enorme erfaringen. Også blir man avskrevet som et digitalt offer. Jeg bare fatter ikke liksom at vi kan være så respektløse da.
Per Ivar: Nei, det er godt. Jeg er helt enig med deg. Faren min som nå er 92, han sa til meg for noen år siden at det er egentlig nå jeg skulle blitt far. For nå har jeg endelig vett nok og kunnskap nok til å kunne håndtere den type ansvar. Jo eldre du er, jo mer vet du.
Silvija: Jeg har deg bare i 10 minutter til de vil jeg gjerne bruke i leksjon 4, så jeg sier tusen takk for kjempe interessant samtale om gode tips, triks og helter. Så skal vi snart møtes for et 10 minutters workshop om hvordan kunne LØRN brukt designmetodikk på en klok måte?
Per Ivar: Takk.
Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.
“
“
Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN masterclass i designmetodikk med Per Ivar Selvaag. Dette her er en minileksjon på cirka 10 minutter, hvor Per Ivar skal hjelpe meg, lederen av LØRN å komme i gang med design metodikk. Jeg vet Per Ivar, at jeg trenger hjelp med å gjøre plattformen vår mer spennende som en opplevelse for studenter. Jeg har lyst til å bake inn litt sånn Spotify spillelister, Netflix anbefalingsalgoritmer, Amazon, men er det riktig spørsmål å starte med hvordan ville en tremåneders seanse sett ut for et lite selskap som LØRN?
Per Ivar Selvaag: Nei, det er gode spørsmål. De du nettopp nevnte nå, er det dine ideer? De høres jo ut som en gode ideer, men da vil jeg spørre deg, har du fått bekreftet at gode ideer fra den lytterne?
Silvija: Nei, så vi har ikke hatt gode intervjuer med våre studenter. Kanskje jeg kan starte et steg bak. Drømmen da er å bygge en effektiv plattform for livslang læring. Jeg tror vi alltid kommer til å stå på siden av etablert og formell utdanning. Vi har ingen ambisjoner om å nødvendigvis ta studiepoeng eller dele ut studiepoeng, men det vi ønsker er å inspirere alle, og også de som ikke er så heldige som deg og meg å kunne dra til Silicon Valley og gå på D’school eller singularity. Jeg tror at de føler at fremtiden er lukket for dem. Det jeg drømmer om, er at alle resepsjonister, hjelpepleiere til alle professorer skal ta en LØRN om dagen akkurat som man kunne tenkt seg at man trener litt hver dag. Altså litt sånn inspirerende læring som da får deg på sporet av nye muligheter, ikke nødvendigvis nye vekttall fordi du må.
Per Ivar: Hvor mange er dere i LØRN, Silvija?
Silvija: Vi er 20 personer, og det er delt i 3. Det er noen som driver med produksjon, for eksempel de som hjelper oss å produsere dette masterclass produktet, de som lager disse jukselappene, de som lager markedsføring, altså de som skal lage det og øke bruken. Også har vi folk på dette teamet som driver med å tenke litt ny pedagogikk. Jeg tror at vi må ut av en verden hvor det er video og 3 quiz, det er masse muligheter i spill. Så vi har folk som jobber med dette her og prøver å finne ut av hvordan det skal pakketeres, og hvordan skal det distribueres? Så er vi gruppe nummer 2 som jobber med teknologi. Det er de som lager plattformer, som gjør det mulig for studenter å navigere og finne sine dashboard og se over sine diplomer også videre. Og få bedrifter og styre litt hva deres ansatte lærer. Så har vi gruppe nummer tre, som jobber med å bygge selskapet. Så de er alt fra prosesser og strukturer til finans og legal, til salg. Det er kanskje deres største funksjoner. Vi er veldig få, og produserer litt for mye og har vært veldig opptatt av å fylle opp biblioteket vårt, men vi klarer ikke å få god nok bruk av det biblioteket.
Per Ivar: Nei, da har du 20 hjerner. Det er ganske mye IQ som er samlet på på LØRN teamet. Et par premisser her, er at min posisjon er at det er moderne å være inklusiv. For folk som kommer ut fra Universitetet i dag har ikke lyst til å bare jobbe og bli fortalt hva de skal jobbe med. De har lyst til å delta, de har lyst til å jobbe med ting som er meningsfullt, og jeg regner med at du i ditt selskap, særlig med til den såkalte mix, har nesten bare sånne ansatte. Folk som er kreative. Folk som Øyvind, som du sikkert har truffet i dag. Så disse folka har lyst til å ha eierskap i LØRN og da vil jeg si at dere bør sette sammen en gruppe fra LØRN i fra alle de 3 gruppene. At det vi gjør nå, er at vi prøver å forankre i hele LØRN. Du kan ha med så mange som du tror er hensiktsmessig. Også må man prøve å finne ut ting sammen. Istedenfor å gå, bli rent intuisjon drevet og bare bruke dine store muskler. Så går man fram fra å bare bruke deg og bruker de, så da vil jeg si. Fra de 3 gruppene vil jeg tatt med meg rett antall folk i fra gruppe, også vil jeg organisert oss til å prøve å forstå bedre, ha et felles mål, felles definert mål for LØRN. Så vil jeg prøve å forstå, i det målet, hva prøver vi å treffe her? Hvem er det vi prøver å nå ut til? Det er en gruppe mennesker i et gitt segment eller flere kanskje. Så må du ut med et åpent sinn, snakke med de, høre med de. Du må gjennom den parti fasen. Også må du ikke bare snakke med deg, men du må bare observere de, også må du prøve å forstå hvilken tid de bare snakker halvveis sant, fordi folk sier for eksempel i design, så vet vi at folk sier en ting, men veldig ofte gjør noe helt annet. Det siste Silvija, så vil jeg si at selvfølgelig vil de høre på LØRN.tech, men så går de kanskje hjem og høre på Joe Rogan istedenfor, du vet jo aldri. Så jeg ville gått til å finne ut hva folk faktisk gjør og hvorfor de gjør det de faktisk gjør. Og det ville jeg brukt hele denne gruppen min på, også ville jeg blitt enig med gruppen min, og kanskje et utfall av dine såkalte subjects skal være de skal høre på LØRN om hva den beste måten å angripe denne lytterskaren på.
Silvija: Jeg tror at det du sier her er jo utrolig viktig. Jeg tror vi ofte er så oppslukt av det operasjonelle og det operative, at vi setter ikke av nok tid til den type felles drevet innovasjon. Har du noen råd på hvordan folk skaper dette rommet internt? Eller hvilke obstacles må du overkomme for å komme i gang?
Per Ivar: Begynn med noe smart. Ikke løs bare et problem. Det vil jeg si er kanskje det aller viktigste. For når du først er i gang så er det ofte sånn at da prøves ut det problemet, også løses et annet problem. Så skal vi slå sammen så mange fluer i en smekk som overhodet mulig. Så får du ikke lagt noen gode løsninger, bare sånn halvveis over alt. Så prøv å løse et lite problem?
Silvija: Veldig bra. Dette her var utrolig spennende. Vi har masse mer å prate om Per Ivar, og jeg håper da at også de som er våre lyttere og studenter har blitt inspirert til å anvende designmetodikk for å skape sine tjenester med intensjon. Forstå hvorfor de gjør det de gjør, bli klokere på oppdraget sitt gjennom en enkel, men veldig nyttig metodikk.
Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.
“
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et
Allerede Medlem? Logg inn her
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis.
Allerede Medlem? Logg inn her
