LØRN Masterclass M0037
Slik kan du investere bærekraftig
I denne Masterclass serien snakker Silvija med Joe Eliston som er investeringsdirektør for Nysnø. Joe har blant annet bakgrunn fra Pareto og PwC, men har nå fokus på bærekraftige investeringer.

Joe Eliston

Investment Director

Nysnø

"Jeg savner et enhetlig rammeverk for å måle CO2-effekt"

Dette er LØRN Masterclass

Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Vis

Leksjon 1 - Introduksjon (39min)

Bærekraftige investeringer, Hva som skal til for å snu nåtidens klimakrise, Hvordan man regner på bærekraft

Leksjon 2 - Eksempler (24min)

Nye teknologier i bærekraftige selskaper, Robotikk innenfor landbruk, Hydrogens rolle i fremtiden, Hva slags selskaper Nysnø investerer i

Leksjon 3 - Verktøy (30min)

Økonomiske modeller for å finne investeringer, Hva er et godt selskap å investere i, Hvordan undersøke ledelse, Hvordan posisjonere firmaer for forskjellige scenarioer Verdsettelse av firmaer Hvordan Nysnø finner nye selskaper å undersøke

Leksjon 4 - Verksted (12min)

Sosial bærekraft, Hvordan definere en bærekraftstrategi, Hvorfor livslang læring er viktig, Selskapskultur

Ferdig med alle leksjonene?

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Bærekraft og sirkularitet
Organisasjon: Nysnø
Perspektiv: Finans
Dato: 17, mars 2022
Språk: NO
Sted:OSLO
Vert: Silvija Seres

2000+ lyttinger

Litteratur:

Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug

How to avoid a climate disaster - Bill Gates

Grønn vekst - Per Espen Stoknes

The uninhabitable earth - David Wallace-Wells

Del denne Masterclass

Dette lærer du om i denne Masterclass

• Bærekraftige investeringer, Hva som skal til for å snu nåtidens klimakrise, Hvordan man regner på bærekraft
• Nye teknologier i bærekraftige selskaper, Robotikk innenfor landbruk, Hydrogens rolle i fremtiden, Hva slags selskaper Nysnø investerer i
• Økonomiske modeller for å finne investeringer, Hva er et godt selskap å investere i, Hvordan undersøke ledelse, Hvordan posisjonere firmaer for forskjellige scenarioer Verdsettelse av firmaer Hvordan Nysnø finner nye selskaper å undersøke
• Sosial bærekraft, Hvordan definere en bærekraftstrategi, Hvorfor livslang læring er viktig, Selskapskultur

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Leksjon 1 - ID:M0037a

Leksjon 1 - ID:M0037a

Leksjon 1 - ID:M0037a

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass i Sustainable Investment med Joe Eliston fra Nysnø. Velkommen Joe.

 

Joe Eliston: Tusen takk. Det er hyggelig å kunne være med.

 

Silvija: Veldig morsomt å få lov til å høre på deg igjen. Jeg har hørt med stor interesse på din presentasjon, blant annet på bærekraft konferansen vi hadde i Kristiansand i oktober. Jeg skal bare si to ord om selve produktet, og så setter vi i gang vår inspirerende og lærende samtale. Dette er altså et kunnskaps produkt fra Lørn, en digital foredragsserie eller et kurs på fire leksjoner, hvor den første leksjonen på cirka 30 minutter dreier seg om en introduksjon til konsepter og motivasjon for temaet. Andre leksjonen dreier seg om noen favoritt eksempler, som gjør det mulig for folk å skape bilder og huske de konseptene vi snakket om i den første leksjonen. Den tredje leksjonen er en slags verktøykasse. Hvordan kan bedrifter som har hørt på dette komme i gang med å gjøre mer av dette. I dette tilfellet enten være med som en mulig bedrift i deres portefølje, eller investere i bærekraft og prosjekter som har med bærekraft å gjøre. Og det fjerde er et lite verksted hvor jeg da er en av lederne i disse små bedriftene som kommer til deg for å få mentoring, så jeg vet hva jeg skal gjøre, helt konkret. Og den bruker vi bare fem til ti minutter på. Men det vi har lyst til å vise folk er at dette er et viktig tema, dette er et tema som angår dem. Og at dette er et tema de kan komme i gang med i dag, fordi det haster. Høres det greit ut?

 

Joe: Det høres veldig bra ut.

 

Silvija: Veldig bra. Joe, vi starter alltid med en introduksjon av vår mentor, av vår foreleser. Så hvem er Joe Eliston? Og hvorfor bryr han seg om bærekraft og finans?

 

Joe: Det et godt spørsmål. Jeg er en annengenerasjons innvandrer fra Sri Lanka, men født og oppvokst i Norge og det blide Sørland. Jeg har studert på Handelshøyskolen og så har jeg blitt siviløkonom eller fått en mastergrad i finans. Og så har jeg begynt å jobbe i Pareto og etter hvert i Nysnø. Så det er kort hvem jeg er.

 

Silvija: Du er alt for ordentlig blåruss nå, så da må jeg spørre, har du noen eksentriske hobbyer?

 

Joe: Ja, dessverre så er jeg det. Fotball er det som opptar meg mest. Jeg har vel brukt mye av mine sparepenger på å reise til London for å se fotballkamp. Det er det mest eksentriske jeg har gjort. Ellers er det relativt kjedelig, kanskje litt nerdy vil jeg si.

 

Silvja: På finans eller på bærekraft, eller på begge deler?

 

Joe: Jeg vil kalle meg selv en . Jeg bare liker å lese om ting som jeg ikke forstår, og det betyr ikke nødvendigvis at jeg er den som er mest intelligent. Men jeg prøver å forstå og gjøre meg kjent med ting som jeg ikke er jeg kjent med fra før.

 

Silvija: Du liker å gå i dybden, høres det ut som? Veldig gøy.

 

Joe: Ja.

 

Silvija: Det er et veldig godt utgangspunkt, tenker jeg, for en sånn T shaped individual som det er det vi promoterer og håper på å møte igjennom disse Lørn produktene. Hvor man har en sterk indre kjerne av kunnskap og spesialisering som er i ditt tilfelle, for eksempel økonomi og finans. Men så bygger man denne T’en på toppen på en litt sånn ukontrollert eller i hvert fall lidenskapelig måte, på tvers av veldig mange temaer fordi fremtiden er veldig kompleks. Og temaer som bærekraft som veldig lenge og inntil nylig har vært litt sånn pynte temaer, i hvert fall for finans, har plutselig kommet helt i kjernen av det alle økonomer og finans folk driver med. Og da er det veldig fint at du har denne horisontale kunnskapsbasen din også.

 

Joe: Det jeg føler kommer godt med er å evne å snakke med ulike mennesker. Der tror jeg at jeg har en fordel som gjør at folk setter pris på å ta en prat med meg. Og er lett å komme i prat med for folk, så det er kult.

 

Silvija: Jeg må spørre deg om Nysnø, hvorfor dere er til, og er bærekraftig på investeringer. En slags oxymoron. Er det en selvmotsigelse i seg selv, eller er det det motsatte?

 

Joe: Du preacher to the choir. Det sier seg selv at det ikke er en oxymoron eller en selvmotsigelse. Det er absolutt nødvendig med bærekraftige investeringer. Vi står overfor en global klimakrise. Jeg liker å bruke det tallet som IEA pleier å sitere på at det trengs 4,3 billioner dollar for å håndtere oss mot en netto 0. Det tilsvarer tre oljefond. Så det er mye som skal til for å komme oss og gi neste generasjon en fin måte å leve på. Det er hva dette handler om, også for meg.

 

Silvija: Men Nysnø. Skapt av hvem, når og hvorfor?

 

Joe: Nysnø er et statlig initiativ hvor Siri Kalvig ble ansatt som daglig leder, startet opp i 2017. Gjorde sin første investering i 2018. Og så har man bygget opp kapital i Nysnø for å gjøre klima teknologiske investeringer. Det er 3 hovedmål med Nysnø. Det er å redusere klimaavtrykket vårt, altså da å redusere GHG eller CO2. Det er positive ringvirkninger, og det er positiv avkastning. Så det er de tre formålene til Nysnø og hvorfor vi er etablert.

 

Silvija: Dere investerer da i norske bedrifter som tilfredsstiller disse kriteriene. Er det sånn å forstå?

 

Joe: Riktig. Vi investerer både i norske selskap og i fond som har en norsk eksponering. Vi prøver å være en brobygger mellom kapital og teknologi. Så hvis det finnes noen fond som vi kan investere vår kapital i, som har en unik kompetanse, så betyr det at de kan komme med den kapitalen til Norge. Og da investerer vi i de fondene. Det er litt dumt for oss å sitte på vår haug og tenke at vi vet best om alt, og da er det fint å for oss å lage disse kapitalene.

 

Silvija: Sånn sett kan det også være en veldig effektiv måte å bygge disse ringvirkningene, for eksempel hva kan Norge lære fra Danmark på vindkraft? Og hva kan Danmark lære fra Norge på flytende vind og så videre.

 

Joe: Og som et eksempel så har vi investerte i et fond som heter AP Ventures som er hydrogen spesialister. De investerer bare i hydrogen relaterte tema. De har gjort to investeringer i Norge allerede eller 3 faktisk snart. Det den kompetansen de besitter og de ekspertene de kan bringe inn på norsk teknologi. Det er veldig bra.

 

Silvija: Kan du si to ord om hva slags selskaper som kan søke om støtte fra dere? Altså, størrelse, vanlig ticket og så videre. Hvilke krav har dere?

 

Joe: Jeg er leder av direkte investeringer i Nysnø. På direkte investeringer, altså i selskap. Så investerer vi gjerne i selskap som har godt til kommersialisering og skal inn i vekstfase. Så det betyr at det er beviste produkter, men trenger kapital for å skalere opp bedriften sin.I og med at nysnø er et statlig initiativ, så har vi andre virkemidler som kan hjelpe selskap i forskning og utviklingsstadiet. Da har du Innovasjon Norge, du har Forskningsrådet og så videre. Men vi ta det fra kommersialisering til vekst.

 

Silvija: Ja, veldig bra.

 

Joe: Og du spurte om ticket– Den er på cirka 30 til 100 millioner per Investering, og det er fordi at vi skal være aktive investorer. Vi skal på en måte hjelpe selskapene med å bli et profesjonelt selskap som privatmarkedet kan ta videre i framtida. Det vil si at børsen kan være et aktuelt spor, eller at et selskap som er større kan kjøpe det opp. For vi må ha avkastning på våre investeringer, så vi opererer som en vanlig venturekapitalist.

 

Silvija: Litt sånn tilbake til utgangspunktet vårt. Bærekraft har vokst i betydning eller i folks bevissthet helt enormt over de siste to årene. Og jeg mistenker at Ukraina krisen kommer til å gjøre det kanskje enda mer relevant fordi Europa kommer til å måtte se seg etter alternative energiforsynings mekanismer. Hvorfor har vi gått fra en type snillhets revolusjon, fordi det er riktig. Til en revolusjon som går på at nå er det nødvendig nå har vi innsett at vi ikke kan la være. Og dette er en vekstmotor for fremtiden. Alternativet til de 4.3 billioner dollar. Hvis vi ikke investerer de nå, er mange hundre milliarder dollar i tapt inntjening og krisehåndtering om veldig få år. Hvilken endring ser du for det virker som dere ha fantastisk god timing i forhold til dette fondet deres?

 

Joe: Ja, det kan du si. Og vi var på en måte pionerer i Nysnø, i 2017 så var vi mer eller mindre alene om å være den investoren. Og nå ser vi at kapital tiltrekkes for å gjøre akkurat denne type investeringer. Og det er jo kjempebra at kapitalen kommer til grønne investeringer. Det er en enorm mengde, altså 4.3 billioner , det er et veldig stort tall. Det er mye som kreves for å nå det målet. Og hva som er skjedd , jo det har vært noen klimatoppmøter som har satt det på agendaen. Det er blitt mer og mer aktuelt med taksonomien som er innført. Det igjen fører til at selskapene prøver å ta bevisste valg, og for å legge et tall inn samtalen vår nå. Det er vel selskaper som har komitért seg at de blir netto null som har 6,3 billioner dollar i omsetning. Det viser jo at selskapene er bevisste på hva som må gjøres. Men det er langt frem dit.

 

Silvija: Når du sier 6.3 billioner dollar, mener du da milliarder?

 

Joe: Nei, altså det er a trillion dollars på amerikansk språk, men billioner på norsk.

 

Silvija: På engelsk så er det million, billion og trillion ikke sant? Mens på norsk så har man million, milliard og så har man billion, så det er snakk om tre ekstra nuller fra en milliard.

 

Joe: Derfor er det ofte litt forvirring om disse begrepene, men sånn er det.

 

Silvija: Så når du sa 4.3 billioner dollar, så er det snakk om 4.3 trillion dollar på engelsk?

 

Joe: 4.3 trillion dollars, ja.

 

Silvija: Nettopp, jeg vet ikke om det finnes trilliard på norsk en gang.

 

Joe: Etter trillion så kommer trilliard, også er det billion til billiard.

 

Silvija: Ja, men det er i hvert fall forferdelig mange nuller.|

 

Silvija: Og som du sa, det tilsvarer tre oljefond i behov for investering. Men det du også sier, hvis jeg forstår deg riktig, er at det er egentlig er kanskje fire og et halvt oljefond som i selskapsverdi av selskaper som har committed seg til å til å gjøre det riktige og det rene.

 

Joe: Ja. Apple har foreksempel komitèrt seg til at de skal være netto null. Så da må de enten kjøpe mye klimakvoter for å redusere sin footprint når de lager telefonene sine, eller så må de finne måter å produsere telefonene på som ikke skaper CO2.

 

Silvija: Og dette her er da også en sånn utrolig spennende positiv ringvirkning, fordi databransjen er en av de bransjene som står for utrolig mye sånn usynlig CO2 og energiforbruk for øvrig, med datasentrene, men også med produksjonen av hardware

 

Joe: Ja, det stemmer.

 

Silvija: Men jeg har egentlig lyst til å dele noe litt personlig fra min side . For jeg er litt nysgjerrig på hvordan du ble klima frelst. En av gründerne jeg beundrer mest i Norge, det er Andreas Thorsheim i Otovo, og jeg snakket med han da han startet Otovo. Og vi er litt sånne bekjente fra Opera Software tidene mine og så videre. Han fortalte om det og jeg var en liten investor allerede den gang, og jeg tenkte at solcellepaneler og privat markedet i Norge bryr seg ikke nok om strømpris, og tror dette blir et vanskelig marked gitt klima, sol og vinter. Selvfølgelig kjempefeil. Et fantastisk selskap med en utrolig vekst. Så hadde vi en podkast, faktisk en tidligere serie sammen for kanskje tre år siden. Og så sa jeg at jeg gjorde en skikkelig feil, men jeg lurer likevel på hvordan han ble sånn type klima frelst i voksen alder? For tre år siden så var det fortsatt lov å spøke om det. Man tullet med Greta Thunberg blant annet. Og så sier han “” Silvija, du må lese en bok. Den heter the uninhabitable earth””. Og så kan vi snakke igjen. Og den leste jeg. Det en bok som pakker ut forskjellige scenarier. Helst et fire graders scenario i forhold til politikk, sikkerhet, mangfold, men også mental helse, økonomi. Den boken er veldig god på historiefortelling, og jeg tror det er der vi har vært litt for dårlig med bærekraft. Vi har ikke fortalt hvordan blir det når det blir bra, og hvordan blir det hvis det ikke blir bra. Etter å ha lest den boken, så satt jeg igjen med en slags epiphany om at vi ikke har råd til å la vær. Vi må ta den risikoen nå for å finne ut av dette her å gjøre det riktige. For hvis vi ikke gjør det, så vil verden være fullstendig uøkonomisk å drive om kanskje 20-30 år.

 

Joe: Først og fremst vil jeg si at Andreas Thorsheim har gjort en knalljobb med Otovo. Det er kjempebra. Hver gang man prater med Andreas, så får man en enorm tillit til Otovo som selskap, og det de driver med. Vi er jo stolte investorer. Det var den første investeringen Nysnø gjorde. Så vi synes det Otovo har gjort er kjempebra. Nå gjelder mitt vedkommende, så har jeg alltid vært opptatt av å spille en samfunnsrolle. Det første jeg gjorde da jeg gikk ut av videregående var å søke opp til NTNU på energi og miljø. Så jeg hadde et det jeg kaller bom år på energi og miljø studie, hvor målet var å kanskje redde verden litt. Det som skjedde på NTNU for min del, var vel at jeg er relativt god på å regne så jeg klarte å regne på alt, men jeg skjønte ikke bæret av det jeg regnet på. Og da søkte jeg meg over til Handelshøyskolen etterhvert, hvor jeg skjønte mer av hva jeg faktisk drev med. Så det var disse strømkretsene i kretsteknikk som tok knekken på meg husker jeg. Jeg skjønte ikke hva disse transistorene og diodene egentlig gjorde, men det er en helt annen sak.

 

Silvija: Vi kommer nå snart til å snakke om selve bærekraften. Og hvordan man tenker finansielt rundt bærekraft. Men jeg mistenker at de strømkretsene kanskje ikke var så langt unna likevel Joe. Det er en systematisk tankegang som er nødvendig. Du kan ikke være sirkulære alene, du kan ikke være bærekraftig alene, så det er denne system greia. Og disse ringvirkningene som dere snakker om, så kanskje er noe av cluet.

 

Joe: Hvorfor jeg kom inn på inn i Nysnø er vel på grunn av at jeg ville gjøre noe samfunnsnyttig, samtidig som jeg har vært veldig ambisiøs. Jeg har alltid ønsket å komme høyt opp og Pareto ble et valg jeg gjorde jeg ganske tidlig i min karriere, men samtidig så har jeg jobbet frivillig i Røde Kors for å tilfredsstille den samfunnsnytten. Grunnen til at jeg hoppet over på Nysnø var at jeg kunne matche begge de ambisjonene om å ha en ambisiøs karriere og gjøre noe enda mer samfunnsnyttig da. Så det er det egentlige svaret. Og når det gjelder bok, så vil jeg faktisk anbefale en bok som heter Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug som er veldig bra. Det er ren fiksjon. Det er en fin, men tragisk historie om en liten gutt som vokste opp i jungelen i Sør-Amerika og opplever brutal kapitalisme og hvordan det får etterspill. Så i og med at det er favoritt boken min, så er det litt av hvorfor jeg jobber med det jeg gjør.

 

Silvija: Og det er kanskje egentlig et oppgjør mot shareholder kapitalismen som bare går etter profitt, og en motivasjon for denne stakeholder kapitalismen hvor man tenker på helheten bak investeringene sine. Og det er Nysnø kanskje et av de beste eksemplene på.

 

Joe: Jeg tror det. For å sitere et av fondene vi er investert i så er de sikre på at et selskap som oppfyller ESG kravene sine og er best in class på alle mulige måter. De vil få en høyere verdsettelse enn selskap som bare prøver å late som at de har gjort mye. Det å komme inn som en profesjonell eier får ikke bare E’en i ESG på plass, få alt på plass og være forut for sin tid. Det vil gi deg en høyere verdsettelse for disse fondene som investerer kapital. De er jo eid av den vanlige mannen i gata, pensjonskasser og så videre. De må ta et standpunkt på hva de skal investere i, og det derfor du ser en bølge av investeringer mot grønnsektoren nå, det er jo at det er bevisste valg om at man må være med på den kronerullingen for å nå det netto null tallet.

 

Silvija: Jeg har lyst til å snakke nå i ti minutter med deg om hvordan regner man på bærekraft? Og det er egentlig to spørsmål i hodet mitt. Det ene er, du nevnte taksonomi, og da antar jeg at du mener de sytten bærekraftsmålene. Man har gått fra SDG, altså sustainability development goals til ESG, altså, enviroment soceity governance. Og man har laget en slags pyramide i tillegg til sirkelen, hvor man da har environment, carbon capture og CO2 forøvrig. Og mangfold i naturen, plast i havet og klima og miljø. Men så har man S for society med inkluderende, tillitsfullt likeverdig samfunn og anti polarisering, ikke minst. Og så har man G for governance på toppen nå. Innovasjon og samarbeid alle øverst. Det er ikke så lett å regne på mange av disse tingene, og jeg tror mange bedrifter sliter og så. Du kan lage en sjekkliste og så krysse av på fire av disse sytten i årsrapporten din. Eller du kan prøve å finne noen realistiske mål. Så hvordan måler man det? Og hvordan måler man profitten? Ikke minst på kort og lang sikt. Jeg tror det er en spenning mellom det kortsiktige og det langsiktige. Og jeg er helt sikker på at både dere og alle fondene som dere jobber med, har 150% rett på lang sikt. Men det er fortsatt krevende på kort sikt, og finans er veldig kortsiktig vanligvis.

 

Joe: Jeg tror det var helt rett i det. Det jeg savner er et enhetlig rammeverk for å beregne. Se to effekter, for eksempel. Det skulle vi gjerne sett at det var et rammeverk, fordi hvis alle følger sine egne måter å regne på og du som ingeniør i bakgrunnen vet at når det er mange variabler du kan innføre, så betyr det jo egentlig at man sliter med å lage en fast norm på hvordan man skal beregne det. Det sliter også med, men vi prøver å samarbeide med andre fond for å lage en måte å beregne CO2 besparelse på, eller CO2 effekt på. Det er sånn vi går frem. For noen av selskapene så er det kanskje veldig tidlig å beregne CO2 effekt, fordi det kan være en teknologi som ikke er bevist enda. Og da må man legge inn en sannsynlighets vekting på om det får de det til. Også kan det være at de har et stort potensial, men det kan være at de ikke får de effektene som de har planlagt. Det er mange faktorer som kan spille inn på beregningen. Vi gjør jo først og fremst en kvalitativ vurdering før vi kommer frem til et enhetlig rammeverk for hvordan man skal kvantifisere CO2 effekt. Det er i hvert fall sånn vi går frem da, og vi har alltid en hypotese så vi regner oss alltid frem til et tall, men det veldig vanskelig å si om det er bli 100% rett.

 

Silvija: Så dere måles som fond på basis av hvor mange tonn CO2 klarer dere å forsvare dere fra?

 

Joe: Det er helt riktig. En av hovedformålene er å redusere CO2. Så du er inne på det. Naturmangfoldet er jo veldig viktig. S’en og G’en blir ikke like mye målt i våre investeringer, men når verdsettelsen bli høyere hvis du gjør det bra på S’en og G’en, så er det viktig for oss å legge til rette for at våre investeringer bli gode på det.

 

Silvija: Hvorfor blir verdsettelsen større? Hva er det som gjør at det er så mye finansielle midler som nå flyttes til grønne ting?

 

Joe: Vi er ikke der ennå, bare for å si det, det er fortsatt mye til gode. Og det det er ingen betalingsvilje hos konsumenter blant den vanlige mannen i gata for å betale for å redusere sitt C02 avtrykk. Men vi merker at profesjonell kapital som ønsker å måtte tilpasse seg det samfunnet man lever i. De har satt sine mål om hvor mye av investeringene sine skal være i grønne investeringer eller klimavennlige investeringer. Derfor vil etterspørselen etter den type selskap gå opp i fremtiden, og da vil verdsettelsen for de selskapene bli høyere. Så det er sånn det henger sammen. Jeg ville snakke veldig vondt om fossile energikilder, for det har vært veldig viktig for Norge. Jeg tror at hvis ikke de omstiller seg en grønn overgang, så blir de utdatert, og det kommet til å får en lavere verdsettelse i framtiden. Equinor er et kjempe eksempel på at de tar det på alvor.

 

Silvija: Jeg var på Energy Transition Outlook lanseringen til DNV, og det er to rapporter derfra som jeg har lyst å nevne nå. Den ene er den vanlige ETO rapporten som allerede for to-tre år siden sa at de sliter med å se et realistisk scenario hvor vi klarer å komme oss til en og en halv graders målet. Og for de er da null grader egentlig Paris, ikke sant? Så en og en halv graders økning, og ikke mer. Det de sier er at mest sannsynlig snakker vi om 2,8 graders oppvarming, og da må vi gjøre mye riktig. Det andre som fascinerer meg er at de sier at det finnes nok teknologi til å komme dit allerede i dag. Men det finnes kanskje ikke nok regulering. Du snakker om den vanlige mannen i gata, men det er kanskje politikerne som også må hjelpe til for å få dette igjennom?

 

Joe: Ja, jeg pleier å si “” its math of art“”. Hvor A står for Awareness , R for Regulation og T for Technology. Du har allerede nevnt Technology og Awareness. Regulation er absolutt viktig. Hvis du tar for deg den elbil veksten som har vært så tror jeg at vi ser at den type regulering fungerer jo veldig bra, og det det vil være mer som skal til. Jeg tror Nysnø er et regulatorisk grep på mange måter. Men gitt at det er kapitalmangel for å realisere de gode teknologiene som du nevner, så vil det være behov for mer kapital til denne type teknologi som kan bevises. Det jeg vil poengtere der som jeg er litt opptatt av er at det er de store kapitalintensive, altså de prosjektene som krever mye kapital, som en batterifabrikk i Arendal eller en batterifabrikk i Stavanger. Det er det som krever mye kapital, og det der man ofte ser at det er knapphet på kapital fordi det er en risiko mange ikke ønsker å ta. Så for vår del, for Nysnø sin del, skulle vi gjerne kapitalisert på en måte som gjorde at vi kunne vært mer aktive innenfor de større prosjektene. Det er viktig å få frem, for de digitale satsingene som Otovo som er en markedsplass. Kjempeviktig. Men det er en relativt kapital lett modell for å lage en markedsplass, den digitale modellen. Det er ikke en fabrikk som skal produsere noe, det er ikke arbeidsplasser som kan ta over. Det er mer en digital modell, og der syns jeg det er viktig i hvert fall, at at man har en klar ambisjon og regulatoriske tiltak for å hjelpe.

 

Silvija: Jeg har lyst å spørre deg litt om hva ser du fra utkikkspost din? Jeg antar at du snakker med veldig mange bedrifter og leser om enda flere. Så hvilke teknologier ser du som de mest potente som du tror kommer og kanskje hvilke passer oss i Norge spesielt godt?

 

Joe: Ja, det er et godt poeng. Nå ser man jo at sol og vind er konkurransedyktige mot fossile energikilder, så der har man allerede kommet på kostnadskurven, sånn at der er man allerede mettet. Og Norge har jo ekstremt gode forutsetninger for vind for eksempel. Nå er jo vind til lands et litt sånn betent politisk tema, men offshore vind vil komme sterkt. Det en enorm mengde utbygginger som er planlagt. På solkraft siden så begynner det å bli litt mer commodity, det begynner å bli litt hyllevare. Der har man godt ned på kostnadskurven så mye at det er vanskelig å se for seg at man kommer veldig mye lenger ned på kostnadskurven. Når det gjelder andre teknologier så er det jo som nevnt batterier viktig for å få dette regnestykket til å gå opp. Og så er det jo hydrogen som jeg ser er veldig viktig. Og så tror jeg veldig på sirkulære modeller og det går igjen på konsumentatferd. Fordi sirkulære modeller bunner ut i at sluttbrukerne har et bevisst forhold til at den vil ønske å bruke en et år gammel mobiltelefon i stedet for en en flunkende ny telefon. Man trenger ikke den nyeste telefonen, man trenger ikke tre nye plagg i måneden. Man kan bare kjøpe noe brukt, og der finnes det en masse god norsk teknologi syntes jeg, som prøver å gjøre den forskjellen og Norge som nasjon er veldig langt fremme akkurat der. Du ser det på renovasjonssystemet vårt. Det med å sortere ut. Tenk å prøve å gjøre det i London, for eksempel. Enormt krevende og jeg ser stadig vekk selskap som går foran på de områdene som jeg syns er kjempe bra.

 

Silvija: Det virker som om det er to push her som går parallelt. Det ene er denne B2C greia hvor det er forbrukere som etter hvert stemmer med føttene sine og ser etter det sirkulære og det grønne, mens det er en B2B side hvor byggebransjen tenker veldig mye på muligheter, transportbransjen tenker veldig godt på muligheter. Heavy asset industry , men de betjenes av to veldig forskjellige sett med bedrifter også. Og løsninger. Spiller dere på begge sider?

 

Joe: Ja, det gjør vi absolutt. Som et eksempel så er vi jo både investert i et fergeselskap som er sluttbrukeren av det som tidligere vært fossilt brennstoff. Men vi har også investerte hydrogen selskap som kan produsere hydrogen for å få den ferjen fra A til Å. Det å spille på begge sider av bordet er jo ofte viktig for å komme seg frem til beslutningstakerne og få inn den profesjonaliteten som kreves for å nå det netto null tallet.

 

Silvija: Jeg har nylig vært med på å lage to veldig spennende serier i Lørn sammenheng om Norske Skog Skogn fabrikken og en med en klynge som heter Sivak, begge i Trøndelag. Sivak driver med sirkulære økonomiske og teknologiske modeller, mens Norske Skog produserer jo avispapir. Og dette er en av de største og beste avispapir fabrikkene i verden. Og et av paradoksene som jeg oppdaget der var at en del av de største, mest krevende maskinene de har. Har blitt tilpasset til å bruke opptil 50% resirkulert, brukt eller returpapir. Men det er umulig å få tak i returpapir for tiden. Det er blitt kjempedyrt, så Kina får tak i disse ressursene lettere enn våre egne. Og dette her med å finne insentivmodeller inntil markedet har balansert seg, det må være noen muligheter der også. Særlig for en sånn økonom som deg?

 

Joe: Joda, absolutt. Jeg tror det er veldig mye som kan gjøres. Og det det er det som er veldig spennende innenfor hvordan man kan drive salg, fordi salg kan skje på mange forskjellige måter hvis du går inn på mastergrad studier i økonomi nå, så er det veldig mye som går på forretningsmodeller. Hva slags typer forretningsmodeller man kan innføre i et selskap, og det det går jo inn på alt fra leasing til returpunkter. Så det er mange måter å spille på. Det ofte sånne diskusjoner vi har i styrerommet til selskapene vi investerer i. Hvordan man kan gjøre det på en fornuftig måte. Otovo er et eksempel de leaser jo ut disse solcellepanelene i stedet for å selge de. Og da får du.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

Leksjon 2 - ID:M0037b

Leksjon 2 - ID:M0037b

Leksjon 2 - ID:M0037b

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass i bærekraftige investeringer med Joe Eliston dette er leksjon to. Og nå skal joe og jeg snakke litt om noen favoritt eksempler, gode eksempler han har fra sitt investering yrke på bedrifter som både er veldig bærekraftige og ganske lønnsomme. Hvem vil du snakke om Joe?

 

Joe Eliston: jeg kan snakke om alle selskapene i porteføljen vår, men det som kanskje nærliggende for meg som jeg kjenner best til, det er jo for eksempel Saga Robotics, eSMART technologies og Seg Power som jeg gjerne prater enda litt mer om.

 

Silvija: Ja, så gøy. La oss starte da med eSMART, for eksempel. Hva gjør de, og hvorfor er de gode både økonomisk og på ESG?

 

Joe: Det eSMART gjør. Det er en avansert AI modell for vedlikehold av strømnettet. Den kan knytte seg inn mot dronebilder av kraftledninger og se om det er defekter i strømnettet for å varsle tidlig om det er noe som må repareres. Hvorfor AI eller maskinlæring. Det er jo at den lærer seg å bildegjenkjenning og bygger seg opp en database så den kan bli enda bedre på å finne ut når det er tidlig feil, hva som potensielt er feilen og hvordan man kan fikse det. Og dermed også optimere vedlikehold av kraftledninger. Alternativ i dag er at man faktisk enten må kjøre langs disse kraftlinjene for å ta bilder, eller at man går langs mastene for å ta bilder av strømnettet. Og det blir ofte dårligere bilde, mens hvis du har en eSMART sin teknologi, da får du både best mulig kamerateknologi, agnostisk til drone, men den optimere både bildekvaliteten. Og har har en stor database som gjør at du fanger opp feil.

 

Silvija: Jeg snakket med Thomas Nordlander, som er en av forskningslederen ved IFE, og som har jobbet med eSMART lenge. Og en av de tingene som fascinerer meg er at i utgangspunktet så er folk ikke så veldig keen til å investere i vedlikehold, de prøver å spare kostnader. Helt til det skjer noe. Og når det skjer noe, så ender det opp med å bruke veldig mye mer penger enn det du har klart å spare. Så dette her er et veldig godt eksempel også på nye data drevne forretningsmodeller, fordi de her kan man vise gjennom alle de dataene man konsistent og kontinuerlig samler, hvor mye penger man over tid sparer på å ha kontroll på strømnettet sitt.

 

Joe: Riktig. Og worst case scenario er jo wildfires i USA som et eksempel på worst case scenario over et strømnett som går over en skog som plutselig tar fyr og da er det enorme konsekvenser av det. Den know how en som strømselskapene nå faktisk begynner å ta skikkelig tak i. Strømselskap er historisk sett kjent som trege med å bruke ny teknologi. Men det eSMART har klart i løpet av de siste året er helt fenomenalt. De har knyttet seg opp mot noen av de største kundene på strømmarkedet som gjør at de faktisk begynner å få en enda større database av av teknologi og bilder. Og de bare befester sin posisjon som det beste maskin læringsverktøyet i hele bransjen.

 

Silvija: Og hvis vi tar det et steg videre. AI, mønstergjenkjenning og datakunnskap kan lede til at vi kanskje kan sikkerhetsklarere strømselskaper som her renset skog under ledningene sine, som har isolert mastene sine på riktig måte slik at det hindrer dødsfall, som har jobbet med å gjøre dette fuglevennlig og så videre, sånn at man kan etter hvert få forbedret infrastrukturen sin igjennom sånne løsninger som det er eSMART har.

 

Joe: Og det skal jo bygges ut mer nettet, det er ganske høy kapasitet i nettet. Dette problemet blir ikke mindre heller, så det blir bare større og større. Og viktig og viktigere å ha et godt forhold til hvordan strømnettet fungerer.

 

Silvija: Kan jeg spørre deg bare hvis vi drodler litt videre på det, jeg syntes det er utrolig gøy å forretningsutvikle on the fly. Nå står Europa overfor en ganske usikker energifremtid. Og det kommer til å være behov for både mer båndbredde, men også til mer balanserende evner. Altså det å fordele strøm. Kan det tenkes at eSMART kunne vært behjelpelig med det også? At man generelt forbereder en infrastruktur som er smart på å loade og så videre?

 

Joe: Det er jo energy management software som ofte tar seg av den type problemstillinger. Det er ikke der styrken til eSMART ligger i dag, så det måtte vært et lite steg frem. Det kunne vært en oppkjøpsmulighet for et selskap som eSMART at de knytter seg til en EMS Software for å kunne få tilgang til hvor mye strøm som går i nettet. Det å kunne skru av ventiler, ta det man kaller peak shaving, som du sikkert kjenner til, for å balansere nettet. Men det er ikke der styrken til eSMART er i dag, men det er absolutt noe du kunne bygget på med eSMART sin teknologi.

 

Silvija: Ja, veldig gøy. Så da går vi fra strømnett til jordbruk med Saga Robotics.

 

Joe: Riktig. Saga Robotics er en investering som vi gjorde for et par år siden som er veldig spennende, robotikk innenfor landbruket. Det som er casen’ med Saga Robotics er at de effektivisere landbruket, er mer skånsomme mot jorda i måten den opererer på. Og det er da altså bare en robot som går i jordbæråkeren og bruker UV-lys til å fjerne midd. Den kan også brukes mot vindruer. Det selskapet har en skikkelig bra teknologi base med utviklere fra Universitet i Ås, og har kommet veldig langt med å jobbe på disse åkrene i Kent for Clock House Farms i UK. Og så er vi i ferd med å bevise at denne roboten kan gå så og så mange hektar om dagen eller om natta. Og i tillegg så beviser vi at den kan håndtere så og så mange verktøy for den kan i tillegg til å stråle UV-lys gjøre noe med lus, eller gjøre noe med andre ting. Så det er hva vi er i ferd med å gjøre i løpet av dette året som kommer nå. Vi snakker om lønnsomhet. Den roboten koster en del penger å produsere i dag, men den må ha såpass mye inntjening i løpet av et år sånn at den investeringen er forsvarlig. Så hvis det måles på antall hektar den går om natta, så man kanskje gå fortere eller bygges litt slimere, så det er det vi jobber med i Saga Robotics i dag.

 

Silvija: Norge har et par utrolig spennende roboter. Saga Robotics startet kanskje med noe annet i utgangspunktet, og jeg husker ikke om det var jordbærplukkere eller hva det var. Det var kanskje ikke midd som var det første, men dette er et godt eksempel på denne pivoteringen hvor man har en teknologi. Og så må man finne ut hva er det folk egentlig har lyst til å bruke den til som virkelig er verdiskapende.

 

Joe: Jordbærplukker er også et av verktøy som den roboten kan håndtere. Men så er det å finne ut av hva er det markedet egentlig etterspør? Hva er det som er product market fit, som vi bruker som et kriterie i våre investeringer. Da er det det bøndene sliter mest med. Du må stoppe jordbruket for å gjøre den manuelle sprøytingen for å fjerne midd og så videre.

 

Silvija: Og så er kanskje andre alternativer mer skadelige, både for naturen og for menneskene som skal spise disse jordbærene. Mens dette her er en veldig ren måte å bli kvitt midden. Jeg har hørt om et annet case, jeg husker ikke navnet. Det var et utrolig spennende case hvor de brukte damp under trykk for å rense jorden som et alternativ til pesticider. Så det er bra for jordbruk, men det er også veldig bra for miljøet, og sånn sett en veldig spennende case. Men disse casene som vi snakker om nå, og for så vidt også eSMART, kutter ikke nødvendigvis forferdelig mange tonn CO2. Så dere tenker bredt på bærekraft?

 

Joe: Ja, det er helt rett. Noen av disse to investeringene var jo kanskje litt tidligere i Nysnø sin ferd og da var det ikke mange av de norske selskapene utviklet på de områdene som du har høye CO2 besparelse på. Så de investeringene er gjort på grunn av at man har et enda bredere nedslagsfelt, og det er absolutt en CO2 gevinst i begge de to. Men vi ser på de som veldig spennende teknologier som man kunne investere i.

 

Silvija: Også har jeg lyst til å spørre deg om Seg Power. Og nå nærmer vi oss da energiteknologi.

 

Joe: Det er noe som har en god CO2 besparelse. Det handler jo om å produserer ren hydrogen, og det kalles jo da blått hydrogen når man bruker gass som innsatsfaktor til å konvertere det til hydrogen. Med innebygd karbonfangst. Seg Power kommer til å sette opp det første anlegget i hele verden på blått hydrogen på Kollsnes i løpet av 2022.

 

Silvija: Bare så jeg forstår det riktig. Dette er litt vanskeligere å få et bilde i hodet av enn en jordbær robot eller en drone som flyr over strømledninger. På oljeplattform så er det veldig mye gass som må slippes ut eller brennes bort som et side produkt av produksjonen. Man kunne brukt den gassen for å skape denne blå hydrogen, og dermed også måtte slippe å produsere mer CO2 ut i atmosfæren.

 

Joe: Riktig.

 

Silvija: Hvorfor lage hydrogen? Kan ikke du lære oss litt om hydrogen og litt forskjellige energikilder?

 

Joe: Hydrogen er først fremst brukt i gjødselproduksjon i dag. Det er kanskje det største bruksområdet til hydrogen. Men man ser jo et et stort behov for hydrogen i fremtiden hvor hydrogen kan brukes til transport og andre energikilder. Man snakker om hydrogen fly i fremtiden for eksempel. Så hydrogen har jo et høyverdig energiinnhold som gjør at det muliggjør å brukes i form av drivstoff. Hvis man kan kalle det.

 

Silvija: Det blir litt sånn religiøst når folk liker hydrogen, eller liker biofuel, eller bare skal ha solkraft. Har dere noe holdninger der, eller er dette her et eksempel hvor man skal ta med seg teknologi risikoen og lære underveis?

 

Joe: Jeg tror det absolutt er det siste eksempelet, at vi tar med oss teknologi risikoen. Vi har jo ikke noe bestemt forhold til at det er hydrogen som skal vinne fremtidens energikilde. Eller om det er biodrivstoff. Det er viktig for oss å diversifisere i form av vårt mandat for Norge og investere i en bredde av teknologier innenfor mange felt, og så være med på de selskapene som på måte da materialiserer seg. Det er ikke sikkert alle materialiserer seg, og derfor prøver vi å være relativt brede i tilnærming. Og det går jo på konseptet- don’t put all eggs in one basket.

 

Silvija: For eksempel i Norge så har ikke hydrogen nødvendigvis vært den største investeringen, infrastruktur messig. Sammenlignet med Singapore og hvordan de tenker på lading av sine rene biler nå fremover. Men er det noe der hvor Norge kan lage spesielt gode ting som dere ser som store internasjonale vekstmuligheter for Norge?

 

Joe: Det som går på akkurat blå hydrogenet. Hydrogen det har jo mange kjennetegn som olje og gassbransjen har. Så det å prosessere gass og prosesserings teknologi i seg selv gjør jo at Norge har en fordel på type energikilde som kan bringe oss til det grønne skiftet. Så jeg tror det først og fremst er svaret på det spørsmålet.

 

Silvija: Og all denne fantastiske subsea teknologien som du nå akkurat har vært inne på. Ser du mulighet for å gjenbruke mye av det i forskjellige nye renewable målsettinger?

 

Joe: Det som er kjempe interessant er at Seg Power trenger ikke nødvendigvis å få gass fra hydrokarboner for å lage hydrogen. Den kan også bruke biogass i fremtiden. Så hvis du har en biogass som innsatsfaktor, så vil og kunne få hydrogen. Man bruker på en måte en teknologi til å tilpasse seg det som man trenger av innsatsfaktorer. Hvis gassprisene fortsetter å være høye, så vil innsatsfaktoren være veldig dyr for Seg power. Her brukes jo den overskudd gassen av Seg Power. Det er ikke den gassen man må selge unna i et rør.

 

Silvija: Jeg har lyst til å stille deg siste spørsmål. Finnes det gode eksempler inn for byggebransjen, transportbransjen og noen av disse industrielle kjempene våre som kan være gode bestillere for noen av deres investeringer?

 

Joe: Vi jobber jo for eksempel og med et selskap som heter Green Bird, og de bruker jo big data, altså dataen i et bygg til å gjøre besparende tiltak. Den kobler seg på AMS systemene til bygget og tar i bruk dataen og optimalisere bruken. Så det er et selskap som bruker energiøkonomiserende tiltakene som man har snakket om lenge. Et eksempel på der man er på kunde leddet er jo det jeg nevnte i stad, det er jo Torghatten fergeselskap som er kunden for det skiftet igjen en næring som bruker ekstremt mye fossilt brennstoff. Og der gikk Jo EQT inn som en av de større private equity fondene i Norden. Sammen med oss inn for å gjøre det skifte for Torghatten ferjeselskap. Så nå er det bare elektriske ferger eller hydrogen ferger som er planlagt fremover.

 

Silvija: Er det noen viktige eksempler vi har glemt å snakke om Joe?

 

Joe: Nei, men det som står høyt på ønskelisten min på investeringer ligger konsument siden. Den atferdsendring, det er det som gjør at folk faktisk tar det steget. At ikke bare selskapene, men vi og må ta regningen, og vi må relatere oss til vår CO2 footprint. Det håper jeg at vi skal få til det i løpet av året på direkte investering.

 

Silvija: Jeg tror vi må lage en egen serie på alle disse selskapene deres. Og et av de selskapene som hadde vært gøy å legge til er et selskap som heter Ducky som driver med kvantifisering av ditt personlige CO2 utslipp. Jeg tror veldig mange av oss på private ikke vet hva det er som virkelig monner. Er det en flytur, eller er det at jeg kjører bil hver dag, eller er det den lange dusjen? Man trenger hjelp til å klare å oversette sitt eget forbruk til noe målbart- Det er en veldig enkel insentiv strategi.

 

Joe: Ducky er et kjempe eksempel på det. Kjempe folk som står bak det, oppriktige i forhold til sitt klimaavtrykk, har virkelig et ønske om å endre verden. Det er et kjempe spennende selskap. Og det finnes mange av den type selskap i Norge som har tatt tatt et tak for å endre konsumentatferden. Det skal vi gjøre noe med i porteføljen vår.

 

Silvija: Men du hvis jeg får lov, vil jeg være litt provoserende helt på slutten. Jeg har inntrykk av at de selskapene som vokser enklest i verdi er selskaper som gjør det enkelt for folk å kjøpe seg litt god samvittighet. Med å kjøpe seg noen trær i Amazonas eller litt CO2 kvoter og bedrifter kjøper disse CO2 kvotene og så videre. Men det er litt det samme som å feie støv under teppet.

 

Joe: Det kan du godt si. Jeg skal ikke kritisere noen selskap som hjelper. Men det som er viktig å ha et sterk forhold til når vi har sett på den type investering. Hva er det disse avdempede tiltakene gjør for å hjelpe med besparelsen. Hvor er det den besparelsen er? Hvis det er en type grønnvasking av noen som gjør noe som egentlig ikke hjelper, eller det ikke er en stiftelse står bak som har en troverdig historie. Så må man være forsiktig med den type selskap som opererer innenfor det. Så det det er min tanke på akkurat den bransjen der.

 

Silvija: Jeg tenker at for det første så bør det koste mye mer. Og for det andre det er for å lett å gjøre. Det å kjøpe seg fri fra disse kvotene, og da velger folk det. For meg virker det nesten litt for enkelt, men det er klart at det er veldig mye vanskeligere å få folk til å faktisk skape mer CO2 og endre vaner som er akkurat det du snakker om.

 

Joe: Nå har disse CO2 kvotene gått ganske mye opp i pris den siste perioden. Forhåpentligvis vil det gjenspeile seg i hva konsumenten må betale for dette.

 

Silvija: Joe, tusen takk for en veldig spennende runde med eksempler vi møtes om et par minutter til leksjon tre, hvor vi snakker om en liten verktøykasse.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

Leksjon 3 - ID:M0037c

Leksjon 3 - ID:M0037c

Leksjon 3 - ID:M0037c

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass i bærekraft og investeringer med Joe Eliston fra Nysnø. Dette er leksjon nummer tre, og nå skal Joe og jeg pakke ut en slags verktøykasse som han har. Og denne verktøykassen tenker jeg er den du anvender når du skal vurdere selskap, og kanskje senere når du skal utvikle selskap. Så kanskje vi kan starte med vurdering først. Hva gjør at noen er et godt investeringscase?

 

Joe Eliston: Det er flere aspekter vi ser på når vi vurderer et selskap. Det jeg vil trekke frem som er viktig for oss, er jo unikhet i teknologi. Hvordan det er en product market fit*. Verdiforslaget til selskapet. Hvordan kvantifisere det? Hvordan har du tenkt å skape verdier til deg selv basert på det. Og så ser vi igjen og igjen hvor viktig ledelsen og driven til ledelsen er. Det er ofte en utslagsgivende faktor for oss. At det er en ledelse som virkelig brenner for at selskapet skal lykkes, og har det energinivået som trengs for å nå dit. Vi snakket om Andreas Thorsheim tidligere og han er det gode eksemplet på hva slags ledelse du ønsker å ha med deg når du investerer.

 

Silvija: Unik teknologi, Norge har ganske mye av det. Min erfaring er at vi har masse teknologi og veldig gode problemløsere. Det er det å skape product market fit, som kanskje er noe av det vi kan få litt mer hjelp på.

 

Joe: Vi må ofte stille spørsmålene i vurderingsfasen av selskapet. Hvordan er det kunden responderer på produktet? Er dette bare en veldig god idé hvor du har noe som bare virker unikt? Eller er dette noe som kommer til å bli brukt av kunden og det finnes en reell betalingsvilje for produktet. Jeg skal ikke gå for mye inn i finans og regnskap. Men vi må forstå hva bruttofortjeneste innebærer, altså inntekter minus variable kostnader. Og hvis du har en unik teknologi eller selskap, så har du en høy bruttomargin. Og en bruttomargin som er høy. Det er ofte 70% pluss, vil jeg si. Det er en høy bruttomargin. Hvis du er en konsulent for eksempel, da er du ikke et unikt selskap. Da selger du deg selv og har en lav bruttomargin.

 

Silvija: Vi kommer tilbake til verkstedet senere. Mitt dilemma her er at man må finansiere seg igjennom de første årene også. Og litt for mange selskap faller inn i en sånn bootstrapping modus, inkludert Lørn, hvor vi prøver å selge timer, oppdrag og prosjekter for å kunne finansiere utviklingen av en plattform. Jo mer avansert teknologien er, jo vanskeligere er det å utvikle et marked før du kan ha product market fit i noen av disse løsningene. Det er ikke sånn det at alle bønder løper etter deg og sier at nå vil jeg ha en robot til jordbærene mine, ikke sant? Jo vanskeligere er det å sette av nok tid, energi og ressurser til å bare drive med denne unike teknologien.

 

Joe: Ja, det er et godt poeng du har der. Hvis du virkelig tror på produktet ditt, og du ha en god følelse på hvordan markedet kommer til agere, så kan du jo ta et valg å si at jeg skaper en avhengighet av produktet mitt ved å selge timer i startfasen. For eksempel eSMART måtte gjøre det, de måtte selge det de kaller inspection as a service fordi strømselskapene ikke er villige til å betale en recurring model fra dag én. Så de må prøve ut produktet først, som er en inspeksjon service for å erstatte de folkene som går langs linjene. Eller så må de ta et valg om å prøve bare selge gjentagende abonnementsinntekter som er det folk ofte vil se i et selskap, fordi det gir de en horisont. Det er en troverdighet rundt langsiktigheten for et selskap.

 

Silvija: Du snakket om verdiforslag også? Hvordan baker man inn bærekraft i det verdiforslaget?

 

Joe: Ja, det er jo et interessant spørsmål, jeg tror ikke jeg har veldig et bra svar på det. Det bærekraft elementet kommer når folk endrer seg og viser den viljen til å oppnå disse klimamålene. Man får ikke nødvendigvis betalt for det i omsetnings kroner. Men hvis et selskap eller kunden din har bestemt seg for å nå netto null eller å være med på det grønne skiftet, så bør du jo selge inn at dette er bærekraftig og komme med konkrete eksempler på hvorfor produktet ditt er bærekraftig. Og hvordan det slår ut for det som ofte er markedsføringsøyemed for selskapene selv. Det finnes jo både et iboende ønske om å være med i det grønne skiftet, og så finnes det et markedsføringsøyemed. Og man man skal ikke stikke under en stol at det en grunn til at apple sier at de skal nå netto null innen 2030, og at omsetningen deres skal være netto null. Det er en markedsføringsøyemed som man må bake inn.

 

Silvija: Ja, jeg tror at det markedsføringsmessig er forstått til et visst nivå, så er det kanskje til og med ikke forstått godt nok. Jeg har sittet sammen med en konsernsjef i et oljeselskap for noen år siden. Så sa han at det en stor endring i disse allmøte, hvor det ikke var så vanlig å stille spørsmål før. Nå er det veldig mange unge folk som spør hva gjør vi med bærekraft? Hva gjør vi med innovasjon på det grønne og så videre. Så sier han at problemet er at vi gjør så mye spennende, men folk vet ikke om det. Og da blir spørsmålet, hvem sin skyld er det? Så det å virkelig formidle det konkrete man gjør, selv om det fortsatt er små prosjekter relatert til det store moderskipet og de gamle forretningsmodellene og gamle produktene. Og jeg tror de undervurderer hvor viktig det å formidle det gode, nye som man gjør på det fornybare for eksempel, er viktig i forhold til talent attraksjon. Fordi folk vil ikke lenger jobbe for et sted som ikke har en story på bærekraft.

 

Joe: Ja, jeg kjenner meg igjen i det. Man går rett ut fra skolen og vil ha meningsfullt arbeid. Jeg synes det er kjempebra, for det viser jo at det er en trend mot mer bærekraftig selskap. Hvis du klarer å rekruttere de beste hodene på grunn av at du har et meningsfullt mål med det selskapet driver med, så er jo det kjempebra og desto vanskeligere for et rent oljeselskap å rekruttere på øverste nivå. Fordi man kun er tradisjonsbasert uten å tenke på klima. Så det synes jeg er veldig bra.

 

Silvija: Du snakket også om ledelse og drive. Hvordan sjekker dere det?

 

Joe: Jeg tror vi bruker ofte referanser, vi sjekker jo hvem ledelsen er og bruker vårt nettverk av dyktige folk som vi kjenner. Men så er det jo noe med denne energien du skal kjenne og føle på når du gjør en investering. Jeg har sittet med ledelse nå vi har gjort børsnoteringer i Pareto, og prøvde å hamre inn til de at energinivået ditt i det møte det er alfa omega Fordi hvis du sitter der og leser opp en plansje uten å klare å formidle at du brenner for dette, så vil investoren med en gang merke det. Og vi er akkurat på samme måte, men vi må faktisk forstå at ledelsen brenner for selskapet, teknologien og når du er villig til å jobbe den ekstra timen for å få det perfekt, da vet vi at da har vi et selskap som vi kan investere i. Det er rett og slett litt sånn magefølelse. Litt skummelt å si det, men du du får fort en magefølelse når du kommer inn i et rom, eller du får et teamsmøte. Og det er jo enda vanskeligere når det er digitale møter å se hvordan ledelsen er.

 

Silvija: Og så jobber dere med disse casene dere har. Hvordan utvikler dere selskap? Hva slags mekanismer bruker dere?

 

Joe: Vi tar ofte et styreverv i aktive investeringer, så vi jobber fra styrenivå. Og på styrenivå kan det være alt fra å drive med rekruttering, det å sitte i styrerom å legge en strategi for selskapet på sikt. Det har vi god erfaring med. Jeg føler at vi komplementerer mange av selskapene vi jobber med. Vi har samlet en gjeng som både har finans hoder, teknologi hoder og vi har bærekraft hoder. Når vi har med oss all den kompetanse innad i Nysnø, så føler vi at vi bidrar inn i det arbeid som skal til for å se at en teknologi lykkes. Noe vi jobber med er forretningsmodellene i selskapene. Hvordan kan selskapene endre forretningsmodell? Er det noe oppkjøp man burde gjøre? Det har vi god kjennskap til. Hvordan skal man komplimentere teknologien på sikt? Hvordan posisjonerer man seg for en exit, som er viktig når man er investor, altså at man får avkastning på kapitalen hver gang. Hvordan vil bildet se ut og en gang i fremtiden? Det er alle eksempler på hva vi bidrar med. En faktor til som vi er relativt gode på er virkemiddelapparatet og EU-midler. Og det å vite hvor man kan få billig kapital til selskapene. Der er vi også ganske aktive med å hjelpe selskapene med å få de er regulatoriske støtte midlene som finnes der ute og har god kjennskap til.

 

Silvija: Så dere hjelper både med strategi og finans, og for så vidt teknologi utvidelse, tenker jeg. For de er sikkert veldig gode på sine egne greie.

 

Joe: Absolutt.

 

Silvija: Hvor er det skoen trykker mest? Hva er det selskapene bør bli bedre på? Og det gjelder både deres investeringer og ikke deres investeringer. Så alle selskap som har lyst å gå i retning av å bruke bærekraft som vekstmotor.

 

Joe: Først og fremst vil jeg si at Norge fra å være en olje og gassnasjon og oljeservice nasjon, så har mange av nyetableringen og gründervirksomhetene godt over de siste årene. Vi har fortsatt ikke fått sett ketchup effekten av den gründervirksomheten som har foregått de siste årene, så det vil virkelig komme. Det jeg ser at gründer bedrifter kanskje feiler litt på, er at de må ha teknologien 100% før de tør å teste ut hos kundene. Det å prøve å ta seg betalt hvis du har et unikt produkt som det finnes en kunde som er villig til betale for, så må du få det ut. Det vi ofte ser på når vi gjør investeringer, er faktisk kundekontrakter. Jo tidligere du får kundekontrakter og få bevist at det er etterspørsel etter produktet ditt, jo bedre. Det jeg ser gründerne kanskje feiler litt på er de at perfeksjonerer produktet. De klarer ikke ta betalt for den fasen.

 

Silvija: En ting er at man venter for lenge, og man er så redd for å vise uferdige ting, og man tenker at man ha bare en en sjanse til å gjøre et godt førsteinntrykk. Det snakker jeg om, jeg friker jo ut over alle skrivefeil og glipp. Det er glitcher i all software. Jo mindre selskap, jo mindre teste evne. Så jeg skjønner at folk venter, men det som jeg sliter med og jeg tror det er veldig mange andre med meg. Det er å finne mekanismer som kvantifiserer bærekrafts evnen din og bærekrafts løfte som du gir til dine kunder. Jeg tror det blir mye med sånne fine, visjonære slider og noen bilder av trær og barn, men ikke nok tall på hvordan vi skaper mer bærekraft.

 

Joe: Ja, og min sjef Siri er en forkjemper for det hun kaller avoided emissions. Det å telle hva de faktiske CO2 besparelsene dine er på produktet ditt. Det tror jeg er ofte en god måte å gi en indikasjon. Det som man vil poengtere, som vi går grundig til verks i, er hvordan har du kommet fram til det tallet? For hvis ikke det regnestykket henger på grep så vil vi gjennomskue det. Man må selvfølgelig ta noen forutsetninger, men det snakket vi litt om i sted, på hvordan man regner spart CO2. Det tror jeg ofte kan være noe som selskapene kan gjøre.

 

Silvija: Veldig bra. Nå skal ikke vi gå igjennom noe slag finansiell verktøykasse, men kan du foreslå noen KPI’er, kan du foreslå noe form for god rapportering?

 

Joe: Dette skiller seg jo veldig fra selskap til selskap. Er dette B2B Software eller B2C Software, er det produktsalg eller en fabrikk. Så det er veldig forskjellige KPI’er som vi prøver å måle eller ta med oss inn i styrerommet. Men det som jeg føler er viktig å ha et forhold til, er hvor du er i dag og kunne lage noen målbare tall på det. Og hvor du skal i framtida. Om det er annually recurring revenue eller gjentagende inntektsbase for selskapet i dag. Hvordan den utviklet seg eller har utviklet seg? Er det bortfall av kunder? Er det på grunn av at man har mindre bruk fordi man har en litt variabel modell, eller er det at man klarer å selge mer til en eksisterende kunde? Det er jo ofte viktig for det jeg kaller B2B Software M, mens B2C software vil jo være mer opptatt av at det faktisk er månedlige aktive brukere eller daglige aktive brukere. Den type KPI er viktigere der. Når det gjelder en fabrikk eller et stort anlegg, så vil jeg på måte sagt at, hva er produksjonskapasiteten din? Hva er EBITDA marginen din og hva er kontantstrømmen din? Og den type mer kapitalintensive prosjekter de må ofte gjennom en mye dypere jobb kurve enn det vi ser for en B2B software. Der er det viktigere å se på hvor mye investert kapital du har og når er du på break even? Hvis du er et selskap som har et forhold til hva slags verdier den type selskapsliv får. Er det EBITDA multipler eller omsetnings multipler? Jeg vet ikke om jeg skal forklare hva det betyr, men de fleste kjenner vel godt til det?

 

Silvija: Alt dette er finansielle tall. Forresten så snakker vi veldig fort om software selskaper. Vi snakket litt om produksjonsselskaper, men veldig mange av de vi snakker om her har da både software og data. Om det gjelder Saga robotics eller eSmart så har de noen hardware greier som de lager som en vehicle for å spre. Men det jeg tror er veldig vanskelig det er å måle i forhold til denne taksonomien eller ESG’en. Man kan kanskje heller si at det er en slags hygienefaktor at man skal tjene penger, men så må man snakke mye mer kvalitativt, om hvordan man driver bærekraft. Og jeg hører ikke om noen bærekraft kalkulatorer.

 

Joe: Hvis du ikke har en god måte regne bespart CO2 på, som er målestokken vi bruker. Så er det per i dag vanskelig å kvantifisere den type problemstilling. Det vi gjør på alle våre investeringer er å se på hvor stort problem er dette? Vi investerte for eksempel i Keaton som er et selskap som utvikler industrielle varmepumper. Et stort problem i dag at det er gassdrevet når man får opp temperaturen på industrielle varmepumper. Ved å kunne kvantifisere regnestykket som at Keaton bruker istedenfor fem kilowatt, så kan de bruke en kilowatt med varmepumpe kapasitet for å erstatte noe som er fem kilo watt tidligere. Det er veldig målbart og spesifikk for selskapet, men det er i alle fall noe du kan bringe til bords når du forklarer det.

 

Silvija: Jeg tror vi er inne på noe ganske spennende her. De klarer ikke nødvendigvis så regne dette her om til større kostnader, større inntjening, lengre levetid for kunden. Ting du kunne spart på og regnet på og fått noe revenue share på. Men de kan vise delta. De kan vise utviklingen sin å argumentere for at over tid så vil dette oversettes, nødvendigvis til en høyere pris, til lavere kostnader, til en større bærekraftig effekt hos kunden.

 

Joe: Som enda et eksempel fra porteføljen vår. NorSun som lager silisiumwafere, de ser jo at de får en høyere pris i markedet enn kinesisk produserte silisiumwafere, fordi de bruker ren energi i produksjon.Det er jo et veldig bra skussmål at kunden ser at det er behov for rent produsert silisiumwafere.

 

Silvija: Da har jeg lyst til å spille inn et eksempel som jeg sitter å tenker på nå. Jeg sitter i styret til et selskap som kjøper noen tjenester fra et annet selskap, som måtte avvike innkjøp av produkter fra Kina. Fordi det kommer en ny åpenhetslov nå til høsten som kommer til å kreve at du beviser visse bærekraft parametere for hele leverandørkjeden din. Og hvis ikke de kunne bevise det for de produktene, så kunne ikke vi bevise det for det vi må bruke nødvendigvis via de, og resultatet var at man kunne ikke kjøpe. Og dette er et godt eksempel på regulering og insentiver som fungere, som tvinger igjennom bærekraft på tvers av hele taksonomien. For dette dreide seg egentlig om S’en, altså om det er barnearbeid eller tilsvarende ting.

 

Joe: Det ofte noe vi også ser grundig på når vi investerer i et selskap hvor livssyklusanalysen tilsier det. Det går både på CO2, men også på andre faktorer som inngår i prosessen. Og da kan man og jo se på S’en og G’en om det er barnearbeid for å utvikle en de komponentene som inngår i produktet ditt, som da ville vært en no go for vår del.

 

Silvija: Og det tror jeg også er en annen måte å tenke finansielt på verdien av bærekraft, fordi etter hvert så blir det en hygienefaktor. Og en enorm finansiell og forsikringsrisiko hvis du ikke gjør de riktige tingene. Hvis du bestemmer deg for å drive med kostnadsbesparelse på det som ikke er bærekraftig. Kanskje vi stopper der. Er det noen flere? Vi har snakket om egentlig ganske spennende eksempler fra porteføljen deres. Verktøykassen anvendt på porteføljen deres, er det noe du brenner for å nevne?

 

Joe: Det jeg ofte ser på som er greit å bruke fra verktøykassen er verktøy som måler hvordan markedene priser selskap. Så det vil si Bloomberg som jeg bruker for å se på rent finansielt for lignende typer selskap. Hvordan verdsettes de? I tillegg så finnes det noe som vi har brukt som heter Pitchbook som er for private selskap, hvor det i stor grad er journalistikk og nyhetsmedier som brukes for å se på hvordan verdsettelsen av et selskap har vært igjennom tidene. Og den type tjeneste bruker vi for å screene om dette er et selskap vi kan investere i, basert på den verdsettelsen de foreslår, eller ikke. Vi betaler jo ikke mer enn det vi vi skal.

 

Silvija: Akkurat det med verdsettelse tenker jeg dere investorer kan ha for dere selv. Det jeg er veldig nysgjerrig på er hvordan finner dere selskapene og hvordan finner dere inspirasjon? Det er mange ledere private selskaper eller ledere fra offentlig sektor som hører på oss nå. Hvordan så sourcer dere de beste eksemplene og hvor skal de finne gode i idéer for nye teknologier de skal bruke?

 

Joe: Vi har faktisk laget våre egne algoritme som scraper etter selskaper som tilfredsstiller visse krav. Det kan være at de ansetter mye fordi det viser at de er i vekst, eller de har noen nøkkelord som tilfredsstiller, eller at man kan gå ut fra regnskapet å se at de har en høy omsetningsvekst. Også konverterer den algoritmen det om til daglige funn. Nå har vi sett at gitt at vi investerer kun direkte i Norge, så har vi like godt utbytte av nettverket vårt som vi har av den digitale modellen for å finne de gode selskapene. Det er ofte at vi enten får en henvendelse direkte fra selskapet eller en megler som ønsker å hente kapital. I tillegg så har vi en portefølje med selskap som vi har møtt for to-tre år siden som vi prakker utvikling på. De sier at de skulle gjøre noe i 2018. Så ser vi hvordan har de faktisk utviklet seg i henhold til den planen de hadde? de fleste selskapene når ikke de måla de har satt, med det har noe med å ha en troverdig store på hvorfor man er ti prosent unna, eller hvorfor man er 100% unna å nå målet.

 

Silvija: Jeg syns det siste poenget her er litt relevant for ganske mange norske selskap. Jeg går på sånn speeddating med selskaper gjennom Lørn hele tiden, og det er så mange flinke selskap i Norge. Det er så mye god tenking rundt bærekraft og teknologi, men de er ikke flinke nok til å skryte. Om det er janteloven eller om det er noe annet, det vet jeg ikke. Jeg tror at det å komme seg ut, skrive kronikker, lage podcaster, gå på konferanser og fortelle om det man gjør, er noe som veldig mange av de flinke folka burde gjøre mer av.

 

Joe: Ja, og det er en egen nøkkel. Det ikke alle som trives godt med det, i hvert fall mange teknologi hoder er ikke så veldig flinke på det å markedsføre seg selv. De er veldig gode på detaljer, men mangler den formidlingsevnen. Så det er ofte nyttig å ha med en person, om det er økonomen i selskapet, eller om det er den kommersielle ressursen eller bærekraft eksperten. Men prøv å bruke den personen som evner på en pedagogisk måte fremstille selskapet på en god måte.

 

Silvja: Historiefortelling er undervurdert. Veldig bra Joe. Tusen takk for en spennende lek med verktøy både fra en finansiell verktøykasse, men kanskje også fra kommunikasjons og markedsførings verktøykasser for selskaper som gjør mye godt på bærekraft. Og bør komme enda lenger.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

Leksjon 4 - ID:M0037d

Leksjon 4 - ID:M0037d

Leksjon 4 - ID:M0037d

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass i bærekraft og investeringer, eller sustainable investment med Joe Eliston fra Nysnø. Dette er leksjon fire, og dette her er rett og slett et bitte lite rollespill hvor jeg leder et lite selskap det heter Lørn. Og Joe er min venn, han skal hjelpe meg å tenke litt mer tydelig og presist enn det jeg gjør i dag. Rundt hvordan jeg kan tenke på en bærekraft strategi? Hvordan kan jeg gjøre noe som er bærekraftig? Være litt mer presis og konkret på det, og sørge for at det på et eller annet vis gir noe avkastning. At ikke det er bare sånn grønnvasking, men at det virkelig reelt henger sammen med forretningsidéen. Hvor starter vi Joe?

 

Joe Eliston: Det er et veldig godt spørsmål. Jeg tror det å definere seg gode KPI’er er viktig. Ha et konkret mål om hva man skal oppnå og hva man ønsker å oppnå. Og da ville jeg stilt meg spørsmålet, hva er det vi driver med? Hva er det vi gjør? Lørn er på en måte en formidlings plattform hvor man får god kjennskap til mange forskjellige områder. Jeg ville konverter det til; Hvordan skal vi sørge for at vi er langsiktige? Og hvordan gjør vi det på en bærekraftig måte, sånn at neste generasjon vil også kunne utnytte Lørn. Og det kan hende at det er at dere faktisk tar disse podcastene og printer ut alle sammen så man kan se hva man sa i mars 2022. Til hvordan den utviklingen er på sikt. Fordi du kunne sagt at data er jo faktisk en verdifull asset*, og det å kunne prate med mange forskjellige personer og å kunne dra ut det de sier til noe faktisk, som har en verdi for framtida. Det burde vært med i deres bærekraftstrategi.

 

Silvija: Ja, det ville jeg tenkt også. Men jeg ville ikke tenkt neste generasjon. Jeg ville tenkt forrige generasjon. Jeg ser at du har en baby på syv måneder. Og du tenker veldig på bærekraft som la oss sørge for at jorda er et greit nok sted for alle våre barn. Og jeg tenker på det med mine fire også. Men jeg må innrømme Joe, jeg ble 50 år for et år siden og tenkte, jøss jeg er en senior . Samtidig har jeg 30 år igjen i arbeidslivet. Og hvordan skal jeg fylle de 30 årene med meningsfylt innhold? Og det dreier seg om å fortsette å lære om ting jeg ikke visste at jeg måtte lære om. Og dette gjelder i like stor grad alle de andre i Norge som meg. Og det som er vår vårt store bærekraft mål da er at vi har valgt oss dette med bærekraftige samfunn. Og spesielt da å sørge for rettferdig tilgang til arbeidslivet. For hvis vi jobber et sted som ikke hjelper oss med å utvikle seg så har ikke vi jobb om fem år. De er irrelevante om fem år, og det er samtidig veldig få bedrifter som har effektive mekanismer for å dra folk med seg inn i fremtiden. Altfor mange konsernsjefer måler seg selv på hvor mange nye hoder de har funnet. I stedet for å tenke hvordan kan jeg utvikle de hodene jeg har så de kan være med på en evolusjon i jobben sin til det neste de skal gjøre. Når vi har automatisert det meste i samfunnet. Og det er ikke så lett å finne noe tall på det. Hvordan måler du et selskap på hvor få mennesker de har sagt opp eller mistet?

 

Joe: Det er ofte sånne type parametre jeg ville tenkt også. Jeg er jo dessverre et kvantitativt hode så jeg prøver å tvinge selskapene til å tenke hvordan kan man måle dette. Om man må måle diversitet, altså i form av alder?

 

Silvija: Alder? Hvor mange har du over 35 og beholder dem?

 

Joe: Ja, og det er jo kanskje litt sånn mindre kritisk å kunne måle alder. Mens etnisk mangfold er som et eksempel ekstremt vanskelig å måle fordi det er så vanskelig og så tabubelagt å spørre “”hvor er du egentlig fra?”” Så da går man inn i en helt annen diskusjon. Oljefondet et godt eksempelet, Nicolai Tangen han sier jo at han rekrutterer veldig mange forskjellige mennesker, med forskjellig bakgrunn, og at det ikke nødvendigvis er noe økonomene ønsker. Altså det å kunne se at man ha et mangfold i form av utdannelse og bakgrunn. Jeg tror jo nødvendigvis ikke utdannelse er det som gir deg den kunnskapen du skal ha for å gjøre en god jobb. Jeg tror det er menneske som søker, og det å tørre å ta valg som kanskje ikke en gang har tatt en utdannelse. Det vil jo være et mangfold, og det kan du måle.

 

Silvija: Jeg skal gi deg to eksempler. Det ene eksempelet er at utrolig spennende klynge som heter SIVAK? Og dette er et sirkulært gjenvinnings teknologi fokusert fellesskap. Litt av utfordringen der kan fort være at, la oss si ti prosent av alle deres ansatte er veldig fremoverlent på bærekraft og teknologi og digitalisering. 90% gjør bare jobben sin. Så hvordan sørger du for at de også ser en vei som er spennende for de i denne digitale bærekraftige fremtiden vi går inn i. Og jeg tror det er en utrolig viktig del av samfunnsoppdraget vårt. Men det kan vi da måle ved at de fortsatt har spennende jobber om fem år, når disse truckene de kjørte har blitt 90% selvkjørende og så videre. Da er det kanskje datainnsamling som er jobben deres. Da er det forslag til hvordan skal ting optimaliseres som blir jobben deres. Og det å finne noen tall på dette her er ikke lett. Men når du har funnet noen tall på dette her, så får du spørsmål fra kunden – Ja, men kan du bevise at dette er det vi burde måle, og at det virkelig har en effekt? Nei, men det er her jeg tenker at de kvantitative hodene som deg må være litt med på en reise med oss kvalitative hoder, ikke sant? Det blir litt sånn svada statistikk av og til når man skal bevise at kvinner i ledelse gir mer effektive selskaper eller mer damer i styrer og så videre. Men poenget her er at vi er enige om at det er nødvendig å bruke alle de talentene vi har. Så la oss sørge for at vi beholder de og videreutvikler de. Og så får vi finne en måte å vise at alternativet ville ha vært helt ubrukelig.

 

Joe: Dette er jo i kjernen av det dere levere også. Det å identifisere hvilket problem som vil være der på sikt, altså hvis det er en trucksjåfør, så må han forstå at der er det en robot som vil komme etter hvert. Og ledelsen må ta aktive grep og utdanne de personene som viser høyest vilje til å endre seg til det samfunnet som kommer, og at man da er sikret den lønnen som man er ute etter. Hvis man blir en dinosaur i jobben så har du på en måte ikke krav på å få lønn. Da må vi snakke om borgerlønn istedenfor. Jeg tror de fleste har et behov for å være nyttig for samfunnet i fremtiden. Og hvis det da er en omstilling som er krevende for selskapene og som må til, så må man bruke produktet eller bruke en formidlingsevne til å si at mange trenge en bedre utdannelse til det samfunnet som kommer. Og det er det jo vi som investorer som setter på dagsorden når vi lager strategidokumenter. Det som jeg er veldig opptatt av er at hvis du bruker veldig mye kostnader på å utdanne organisasjonen din, så må du huske på at alt begrunnes i økonomien til selskapet og hvordan selskapet driftes.

 

Silvija: Det jeg hører deg si, det ene er at du må i hvert fall ha en konkret story. Hvilken del av bærekraften beveger du? Ikke bare vifte med hendene og vise grønne trær, men hva er det du utvikler, og hvordan kan det eventuelt måles? Det er det ene og det andre du sier er at du må skape kraft til å bære i organisasjonen din, både på kort og på lang sikt. For det hjelper ikke å redde verden om fem år hvis du har dødd i løpet av dette året her, så det å balansere kortsiktig avkastning og langsiktig avkastning er en viktig del av det vi alle bør tenke på.

 

Joe: Så det bunner kanskje inn i kulturen i selskapet. Hvis du klarer å danne en kultur i selskapet hvor alle jobber for at selskapet skal gjøre det best mulig, og de skjønner hvorfor det er en verdi i det. Så har du et godt utgangspunkt.

 

Silvija: Veldig spennende. Jeg tror at i tillegg til sånn vanlig finansiell rapportering så skal vi lage oss et dashboard som blir vår bærekraftsrapportering. Vi har for så vidt allerede content strategy, vi har platform strategy. Og så har vi selskapets strategi, og så har vi en bærekraft strategi nå. Men det jeg og så sitter å tenke på er at alle disse her bør også samles i et spor. Det er egentlig ikke fire fem forskjellige spor. Dette her er sammenflettede grier.

 

Joe: Absolutt. Og så bør det være integrert i det du gjør. Av all den strategien du setter i gang i selskapet, være seg om det er bærekraft eller hva enn så må det være integrert i hele selskapet. Og det gjelder og kulturstrategi eller utdannelsesnivå på ansatte. Så jeg tror alt dette henger sammen, og hvis man ikke jobber til et enhetlig mål, så får man del optimalitet og det tror jeg ikke er bra. For da går det ene på bekostning av den andre.

 

Silvija: Tusen takk for en veldig inspirerende og lærerik prat om bærekraft, finans og vekstmåter.

 

Joe: Takk selv. Veldig hyggelig å kunne få være med.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University

 

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et

Allerede Medlem? Logg inn her

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. 

Allerede Medlem? Logg inn her