2000+ lyttinger
Del denne Masterclass
Dette lærer du om i denne Masterclass
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass om VR og metaverser med Keith Mellingen. Velkommen til deg også, Keith.
Keith Mellingen: Takk for meg, Silvija.
Silvija: Du er min favoritt go-to person når det gjelder VR, og det jeg håper at vi får til her Keith, du leder nå en fantastisk fin klynge i Hamar som heter VRINN, VRINN Innlandet og så videre. Det skal du få lov til å prate litt mer om, men dere har vært så utrolig flinke til å popularisere VR og gjøre det tilgjengelig for både bedrifter og individer gjennom blant annet deres konferanse. Og jeg håper at vi lager et lite 1,5-timers kurs som skal digitalisere den opplevelsen som folk får når de kommer på konferansen deres. Så overordnet 4 samtaler, første om introduksjon til temaet, nummer 2 er dine favoritteksempler om VR, og nummer 3 er en liten verktøykasse for oss vanlige dødelige som ikke har den flotte maskinen og mikrofonen og så videre som du har, hvordan kommer vi i gang med å leke litt med VR? Og så skal vi snakke litt på slutten, bare 5-10 minutter, i et lite verksted om hvordan kan en liten bedrift begynne å jobbe med VR for eksempel i dette tilfellet Lørn. Høres det greit ut?
Keith: Det høres veldig bra ut.
Silvija: Veldig bra. Og da starter vi egentlig med introduksjonsleksjonen vår. Men spørsmålet som vi alltid begynne med er: Hvem er Keith, og hvorfor er han så sterkt drevet når det gjelder VR?
Keith: Mitt navn er Keith Mellingen. Klyngeleder for en klynge som heter VRINN, vi kaller oss selv for VR-innovasjon. Ikke Innlandet lenger, men vi er mye mer nasjonale, vi har byttet det. Jeg personlig har jobbet med VR og AR siden 2014. Jeg ble jo helt frelst etter jeg prøvde den første Oculus VR-brillen, som het bare Oculus Dev Kit 1, som var en veldig enkel VR-brille som lignet litt på sånne skibriller. Tok de på meg, prøvde berg-og-dal-bane som de fleste gjør første gangen de prøver VR. Altså jeg holdt på å falle, det føltes ut som jeg var på berg-og-dal-banen. Jeg ble helt sjokkert over at hjernen trodde at det var ekte. Jeg har aldri følt noe lignende, og da skjønte at VR er det sterkeste mediumet som finnes der ute. Og jeg kom jo fra en bakgrunn hvor jeg har laget animasjonsfilmer tidligere, jobbet mer mot media. Å oppleve et medium som er på den måten – dette her må jeg lage innhold til. Dette må jeg utforske.
Silvija: Jeg må legge til to ting personlig fra min side. Det ene er det du sier nå om at VR er så sterkt, eller VR, AR og XR som er litt forskjellige varianter vi skal utforske nå, med forskjellige grader av kunstig virkelighet rundt oss som vi ser gjennom en skjerm, som kanskje viser oss litt av den ekte verden også. Jeg opplevde det da jeg prøvde og Google Tilt Brush, det er et sånt 3D malingsverktøy rundt deg. Jeg malte meg selv inn i et slags virtuelt hjørne og fikk skikkelig klaustrofobianfall. Og så har jeg siden hørt om folk som bruker det til å hele sine posttraumatiske lidelser, fobier, skader. Det er utrolig hvor potent det er som pedagogisk middel.
Keith: Ja, faren min er jo psykologspesialist. Når vi først prøvde VR, og han prøvde VR, så var den første tanken eksponeringstrening. Det må jo brukes til eksponeringstrening.
Silvija: Hva betyr det?
Keith: Eksponeringstrening er hvis du har en fobi, så er en av de mest effektive metodene for å kurere det å opplevde det på en kontrollert måte. Og det er ikke alle fobier som er så lett å kurere med eksponering på en effektiv måte. La oss si hvis du har flyskrekk. Så må du ta flyet frem og tilbake, og det koster jo penger. Hvis du bruker VR så har du muligheten til å lage scenarioer som kan være vanskelig å oppleve. Og da kan du faktisk kurere det siden hjernen tror at det er ekte. Hvis du går gradvis gjennom det så er det en fin måte å gjøre det på.
Silvija: Veldig bra. Vi skal også snakke om hvordan man egentlig kan tjene penger på dette her. Si to ord om VRINN også, Keith.
Keith: VRINN er en klynge i Hamar. Vi har cirka 50 medlemmer fra privat sektor og offentlig sektor. Vi er ganske sterke på den offentlige siden, det vil si at Stange, Løten og Hamar kommune er medlemmer hos oss. Nav er medlem hos oss. Vi har også på akademia, der er det USN, NTNU og Høgskolen i Innlandet som er med som medlemmer. Og på helsesiden så har vi Sykehuset Innlandet og Helseinn som er et helsenettverk. I den private sektoren så har vi selskaper som leverer VR, som for eksempel Making View, Fun Reality, og Ludenso 3D Learning. Og vi har også selskaper som trenger VR, som for eksempel Asko på på privatsiden. Vi har også begynt å inkludere litt blockchain-selskaper som vi skal snakke litt om senere. Jeg kan nevne Nami, som er et selskap i Bergen som bygger sin egen plattform oppå blockchain, så det er en god blanding.
Silvija: Veldig gøy. Og hva blockchain har med VR å gjøre skal vi da som du sier gå inn i dybden på. Jeg tror dette her kommer til å bli et sånt tema som eksploderer om ett år, men det må modne. Ok, så jeg nevnte min første eksponering for VR. Jeg var på en konferanse, skulle snakke i et panel om VR og jeg aldri brukt ordentlig VR før. Jeg trodde jeg skulle snakke om sånne 360-graders bilder og hvordan vi programmerer det. Men så ville han der på scenen snakke om virtuell sex, og det kunne jeg ingenting om. Og så etter ganske mye moro på scenen går jeg ned, og så er det en venn som da ber meg sette på disse brillene. Da tester jeg Google Tilt Brush og det var helt fantastisk. Og etter det så har jeg lært at dette her for eksempel brukes av Sunnaas til å hjelpe folk som rekonvalesenstrener, til å motivere dem til å trene mye mer. Det brukes for å få barn til å slutte med vaksineskrekk, fordi du opplever at du går i en magisk verden hvor en liten fe stikker deg, og da er du immun mot alle disse små monstrene som lever rundt oss. Det har sneket seg inn som en del av livene våre. Litt sånn som selvkjørende biler, det virker som fjern science fiction, og så blir det plutselig hverdagslig. Og så er det nesten ikke noe overgang i mellom disse her, og du lever i det som på en måte får det til å bli hverdagslig og lønnsomt. Så la oss starte med det grunnleggende, hva betyr VR?
Keith: VR står for Virtual Reality, som er da virtuell virkelighet.
Silvija: Hva betyr det?
Keith: Jeg kan gi et eksempel, VR er da en 100 prosent digital verden som du er i ved å ta på VR briller. Så det er en simulasjon av en annen verden, kan du si.
Silvija: Hvorfor vil du gå inn i en virtuell verden, i en digital verden?
Keith: Vi mennesker liker jo opplevelser. Å prøve noe nytt, være et annet sted. Vi prøver jo det med bare å se på serier. Da kan man leve seg inn i å se på en serie, men i VR så er du det nærmeste du kan komme et annet sted som er digitalt.
Silvija: Så i mine to filmer, hvis jeg skal velge to filmer jeg assosierer med VR, den ene er Total Recall, for hundre år siden med Schwarzenegger, og den andre selvfølgelig Ready Player One. Og i Schwarzenegger eksemplet er idéen at de selger en slags opplevelse, en reise til Mars. Men reisebransjen, underholdningsbransjen er jo veldig på, Ready Player One dreier seg da om et spill som blir mye mer enn et spill etterhvert, hvor folk tilbringer mye av sin tid fordi virkeligheten er blitt ganske trist i en veldig polarisert verden. Så jeg ser poenget med underholdning. Jeg ser poengene med reiseliv også, men hvor kommer virkelig kultur inn, du nevnte helse, du nevnte business. Altså er dette relevant for noen andre enn gamere?
Keith: Ja ja. Hvis vi tenker på kultur siden så er jo VR et veldig godt verktøy. Vi har sagt at det er virtuell simulasjon, en annen verden for så vidt. Men den beste måten å oppleve noe som har skjedd før i tiden, la oss si 1600-tallet, så vil jeg si VR et godt verktøy. Hvis det er noen som lager innhold som ligner på 1600-tallet så kan du leve som om du er i middelalderen. Jeg kan gi noen gode eksempler på det. Dette er da ikke VR, det er mer rettet mot AR, hvor du kan da dra til for eksempel Smøla kommune hvor det har vært et et sted hvor vikingene bodde før. Så kan du ta opp en telefon foran deg, så ser du hvordan folk var kledd før, de snakker med deg, se hvordan de levde i de omgivelsene. Det finnes også en annen case fra et selskap som heter Hidden, hvor det er mer et spill med en karakter, en vikingjente som snakker til deg og sier: “Her bodde jeg, du må bli med meg videre, her var husene.” Nå er jeg ikke en ekspert på vikingtiden, men de forskjellige stedene og tingene, og det er så stas for du går jo med telefonen og går fysisk til der hun levde før da.
Silvija: Jeg hørte om et prosjekt, jeg husker ikke hva de heter, men i Gamle Oslo sånn cirka 200 år tilbake i Kristiania og i Bjørvikaområdet hvor du kan oppleve hvordan det så ut, vinterfryste havner og hele pakka. Det er nesten så du lukter det, det er utrolig spennende historieleksjoner. Rembrandt museet i Amsterdam er også veldig spennende i forhold til det. Dette har blitt en stor greie i museumsbransjen. Kanskje du kan si et par ord om det?
Keith: Jeg kan si veldig kjapt om den casen du snakket om nå. Det var jo Oslo Havn du snakket om da, hvor de både har laget en VR og AR opplevelse, hvor du kan kan du gå og oppleve hele byen i VR. Men de har også designet en lukteboks, Ragnhild som er daglig leder har patent på en sånn lukteboks så du kan lukte hvordan det var før i tiden mens du er i VR.
Keith: Det var litt sånn sjø, litt skittent og litt møkk, men det var fantastisk. Og bare for å nevne det prosjektet også, så kan du også opplevde det uten VR briller, for de har laget en sånn projeksjon på veggene sånn at du er i et rom, også beveger du deg rundt med en kontroller. Så det er ganske spennende. Det er stort fokus på museum. Jeg kan gi et eksempel fra Roald Amundsen sitt hus fra Glitch Studios, og casen her er at huset til Roald Amundsen er begrenset med tanke på hvor mange mennesker som kan være der samtidig. Og det er jo også sesongstengt. Så de så på hvordan de kunne åpne opp Roald Amundsens hus til verden sånn at flere kan oppleve det. Så Glitch Studios har da scannet alle gjenstandene i hele huset og laget en VR-opplevelse hvor du kan gå i huset plukke opp gjenstandene, men ikke bare det, du får også informasjon på hver gjenstand du plukker opp. Og det er jo et spennende prosjekt, fordi huset til Amundsen er jo fra 1930. Jeg er ikke ekspert på historie, men han gikk opp til Arktis og kom ikke tilbake, og da har huset stått stille så det er jo veldig urørt.
Keith: Det er 30 tallet.
Silvija: Vi skal komme tilbake til temaet eksempler, men du har også eksponert meg på noen ganske så spennende etiske treningsverktøy. Blant annet en av disse jentene som du koblet meg med som vi har en podkast med, som har laget en VR opplevelse for voksne som putter deg i skoene til et lite barn som er omringet av voksne på en fest som har drukket for mye. For å få oss til å forstå hvordan det oppleves for barn å se voksne som har tatt et glass for mye. Og tilsvarende så har du eksponert meg for et eksempel med foreldresamtaler med lærere, det er trening for voksne for å oppfører seg på en effektiv og god måte i disse utviklingssamtalene.
Keith: Ja, jeg synes jo det med barnet er veldig spennende. Renate Fossum var med på det. Nå er jeg litt usikker på hvilken case du snakker om, men jeg er kjent med en case med en som heter Lukas, som er seks år og er på sydenferie, og så er foreldrene fulle. Men det er blitt laget en film hvor personer opplever dette i VR, og du ser at de begynner å gråte etter at de opplever at de er Lukas. Så det er jo ganske sterkt det man kan gjøre med det. Det finnes også en MeToo-video hvor det er en sjef som prøver seg på ei dame, og så er du damen. Det føles ganske guffent og ekkelt, så det er et veldig fint verktøy for empati. Men det med lærertrening synes jeg er en veldig spennende case, fordi jeg har nylig prøvd det selv. Uten noen briefing, ingenting. Bare “nå skal jeg være lærer”, og jeg tenkte at jeg var så flink. “Dette fikser jeg.” Og den opplevelsen er da ment for lærerstudenter som skal ha praksis. Og det er ikke alltid lett å ha ekte foreldresamtaler. Man kan prøve rollespill, men det er ikke helt det samme. Så jeg satte på VR brillene, casen er at det er en jente som ikke snakker så mye i klassen.
Keith: Du vet ikke hvorfor hun ikke snakker, men du skal jo spørre spørsmål og gå gjennom samtalen. Jeg tok på brillene, også fikk jeg vite at hun ikke snakker så mye i timen. Jeg antok at det var fordi hun er sjenert, så jeg bare plapret: “Men dette her går så fint, jeg også blir så nervøs når jeg er på scenen, du må bare prøve.” Og jeg snakket og snakket og snakket. Til slutt så svarer med “Ja ok, sikkert.” Også følte jeg nå har jeg ikke har ikke klart å komme meg helt med henne. Når jeg tar av brillene så sier de lærerne fra Høgskolen Innlandet: “Keith, vet du hvor mange spørsmål du spurte henne?”. Og så sier jeg at det vet jeg ikke. Det var jo null, ikke et eneste spørsmål. Jeg ble ganske nervøs i den opplevelsen, for faren er stor så jeg prøver å blidgjøre han også. Så det var veldig fascinerende. Og så så jeg en av lærerstudentene prøve det, og da så jeg at hun spurte spørsmål, oppfølgingsspørsmål og var veldig empatisk. Så ja.
Silvija: Og her er eksempelet at man trener på en jente og en pappa som er programmerte. Det er psykologer som har programmert dem, ikke sant, og da slipper du å utsette et ekte barn for litt sånn halvgod pedagogikk og psykologi. Men det er ganske mange lærere som går gjennom denne treningen og blir da mye bedre på utviklingssamtaler som en konsekvens av dette.
Keith: Ja, det er også skuespillere. De karakterene du snakker til er “motion captured” på Hamar, og de er gode skuespillere. I tillegg til at lærerne utenfor kan velge om faren er sint eller glad, du kan virkelig gå gjennom de forskjellige aspektene.
Silvija: Veldig bra. Men vi nevnte VR, så VR det er briller som viser meg en digital virkelighet som jeg opplever at jeg går helt inn i, og det kan brukes til opplæring eller til underholdning eller til og med til å gjøre jobben sin. Så har vi nevnt ordene AR og XR, eller til og med MR. Kan ikke du bare hjelpe oss å forstå hva som er hva?
Keith: Ja. Så vi har snakket om VR, jeg tror vi er ganske godt kjent med det nå. AR står for Augmented Reality, og XR står for Extended Reality. Så AR er din verden, den fysiske verden hvor noe digitalt blir satt oppå. Så for eksempel det eksempelet jeg nevnte tidligere hvor du tar opp mobilen, du ser din verden, men det er karakterer som beveger seg foran deg. Pokemon Go er jo et eksempel på det, det ble jo en stor hype litt tidligere hvor du kunne se en Pokémon foran deg og catche den. Og så har du også et GPS kart som du måtte følge. Men på den tiden så var ikke AR det beste, vil jeg si. Jeg liker å si Pokémon Go er jo et eksempel, men det er kanskje ikke det beste eksemplet. Fordi per dags dato nå så kan du ta opp mobilen, du kan gå på en hjemmeside og oppleve AR gjennom mobilen, du slipper å laste ned apper. Gjenstander kan også gjemme seg bak ting, det vil si at hvis du tar hånden din foran telefonen så kan hånden din være foran objektet, og det var jo ikke sånn før. Så AR er blitt bedre på mobilen.
Silvija: Det er avhengig av at det finnes et godt kamera som du går rundt med, og ganske mye prosesseringskraft. Og da skjer virkeligheten der i den skjermen, ikke sant.
Keith: Ja, og iPhone telefoner for eksempel, de har LIDAR-sensorer, så det hjelper for å gjøre både opplevelsen bedre, men at det oppleves finere også.
Silvija: Kan jeg spørre deg et sånt hverdagslig eksempel etter hvert, eller 2 hverdagseksempler. Når jeg kjører Teslaen min så ser jeg på skjermen der en verden hvor det er alle de bilene rundt meg. Og så kan det etter hvert kanskje dukke opp noe rødt eller skilter, kunne det tolkes som et AR?
Keith: Ja, det er jo mange som har nevnt for eksempel GPS’en på Pokémon Go er en slags type AR. Men ja, det kan det, men jeg personlig føler ikke at det er det beste eksemplet på AR. Fordi det du ser på er en full virtuell verden hvor du beveger deg, men det er jo ikke noe rett foran deg.
Silvija: Og for eksempel i butikken hvis jeg vifter med telefonen min, etter hvert tar bilde av QR-kodene til ting og så kan jeg få vite hvor det kommer fra og hvor lenge siden det ble plukket og sånt. Beveger vi oss da mot noe du du ville kalt AR?
Keith: Jeg ville ikke kallt det AR, personlig. Jeg vil nok heller ta det eksempelet som Google Maps, det har jo en AR funksjon, jeg personlig er veldig dårlig på å finne ting og jeg synes Google Maps har vært dårlig med kompasset, at det beveger seg rundt. Men nå har den en funksjon hvor du kan ta opp kamera, og foran deg så ser du en pil som sier: “100 meter denne veien er der du skal.” Og da ser du at det er blendet med den virkelige verden.
Silvija: Du kjenner deg igjen rett og slett.
Keith: Ja, fordi det er jo kamera. Det er ikke maps på et vanlig kart, det er det du ser foran deg med store piler som sier: “Denne veien”. Og det synes jeg er et veldig godt og nyttig eksempel av AR. Og jeg kan jo også nevne at for eksempel hvis man er en gamer, når man skal gjøre en Quest så ser man av og til at det er et eller annet som lyser opp, det objektet må du ta tak i. Eller denne veien må du gå. Og det er jo hvordan AR nok kommer til å fungere i fremtiden. Det ser du i spill, og det blir brukt i spill fordi det er en effektiv måte å få informasjon til brukeren.
Silvija: Kan du hjelpe meg da å forstå forskjellen på det du kalte for Extended Reality, eller som jeg også har hørt ordet Mixed Reality, og Augmented Reality? Hvis jeg tenker nå, Virtual Reality da er hele verdenen jeg ser i brillene foran meg tegnet for meg. Den henger ikke sammen med det som faktisk er rundt meg. Augmented Reality da forholder jeg meg til den verden jeg er i.
Keith: Helt riktig. Og Extender Reality er et begrep som tar de to sammen. Så i stedet for å si VR og AR, så er det Extended Reality, så det er bare en betegnelse. Og MR, det har vært mye diskusjoner, men hva er MR egentlig? Er ikke MR egentlig bare AR? Jeg personlig bruker ikke ordtaket MR så mye, jeg tenker det er såpass likt. Noen mener at MR er mer at for eksempel hvis du har en HoloLens, HoloLens er AR-briller fra Microsoft, i stedet for å se på mobilen så kan du oppleve det via briller. Da ser du dybden, du ser en karakter eller objekter foran deg i din verden. Så MR kan være at det er en karakter som da setter seg ned i stolen, for den vet at det er en stol. Så den mikser litt mer med en virkelig verden enn bare statisk informasjon.
Silvija: Men poenget her er at vi har nå fått verktøy som klarer å tegne så godt og regne så fort, at vi kan enten finne opp en verden helt eller at vi kan jobbe med den verden vi har og gjøre den mer navigerbar. Så jeg kan tenke meg at dette her, når Attensi bygger verktøy for å trene opp sykepleiere for et sykehus som ikke er helt ferdigbygget ennå, så bruker de enten VR eller AR, men greia her er at de har en modell og så tror du at du er der selv om du ikke er der.
Keith: Det er helt riktig. Det er jo et godt eksempel, og det er jo et sykehus som er blitt bygget og det ble vist i VR for ansatte. Det som er veldig fint med det er at det er mye mer effektiv informasjon. Du husker det nesten som et ekte minne. Når du opplever det i VR kontra bare en vanlig 2D skjerm.
Silvija: Og så kommer vi til det andre personlige punktet mitt, og det er at jeg er litt sånn at min fobi går mot gadgets, og du kan ikke bli god i VR uten å være skikkelig opptatt av briller og kanskje litt andre ting også. Men der har det også skjedd enormt mye, så vi har gått fra nesten sånne gamle frisørhjelmer til etter hvert briller som de fleste har råd til, og som leverer en opplevelse som de fleste kan la seg forføre av. Er ikke det sånn noenlunde korrekt?
Keith: Det er helt korrekt, i hvert fall på VR-fronten. Der har det skjedd en forandring med at før så måtte du ha et headset som kostet 10.000 eller mer, og en PC som kostet 30.000. Og så måtte vi ha eksterne sensorer for å få brillene til å fungere. Så det kostet jo fort opp mot 40.000 kroner, og det var veldig tuklete med masse kabler. Nå har vi kommet til tiden hvor briller er trådløse, de trenger ikke en datamaskin fordi de er en egen datamaskin i seg selv. Jeg kan jo ta opp for eksempel her, nå vet jeg ikke om alle ser på podcasten visuelt eller ikke, men dette her er da Oculus Quest, som er Meta/Facebook sitt headset som er trådløst, datamaskinen er inni, sensorene som jeg snakket om litt tidligere er innebygd. Så det er fire kameraer som ser hvor du beveger deg i den virkelige verden.
Silvija: Så jeg tar på meg den der, jeg trenger ikke lenger noen PC. Jeg kjøper det jeg vil spille eller det jeg vil se på gjennom butikken som er assosiert med den brillen eller på et eller annet annet vis. Og hele greia er den brillen, den er uavhengig nå.
Keith: Ja, den er helt uavhengig. Jeg husker når jeg kjøpte den første Questen så ble det sendt til svigers fordi jeg var ikke hjemme. Men de klarte å sette det opp og få det til å kjøre, og det husker jeg var en stor milepæl. I hvert fall for meg som har vært i VR verdenen en god stund. Hvis vanlige mennesker som ikke er interessert i tech kan bare ta ut brillene, sette de på, trykke på en påknapp og så skjønner de hva som skjer, da er vi kommet et stort steg. Og det steget føler jeg vi har kommet til. Og jeg kan bare nevne at i julen 2021 så var den mest populære gratisappen Oculus Quest appen. Så det vil si at det var nok mange mennesker som fikk VR-briller til jul.
Silvija: Ja, men da kommer mitt neste spørsmål. Vil jeg bli sett veldig rart på hvis jeg tar dem på på et fly? Er det sosialt akseptert å sitte med noe sånt hodet?
Keith: Det er et godt spørsmål. Jeg husker et par år tilbake så var det noen som gjorde det. Det er et veldig fint eksempel, Silvija. Fordi nå er det en annen brille som heter Flow fra HTC, som ligner litt mer på solbriller. De er mye tynnere, og det ser egentlig ganske kult ut. Og det er jo markedsført på den måten at dette er det du skal bruke når du er i flyet. Det ser bare ut som litt større solbriller. Så der vil jeg si at det er sosialt akseptert, men jeg personlig har ikke sett så mange som har Oculus Quest på flyet. Men med tanke på at det vært corona så har jeg ikke flydd så mye heller.
Silvija: På tide å revolusjonere flybransjen. Jeg tenker at vi har en Playstation her og et par sånne briller. Men vi har ikke kommet så mye lenger enn du vet den der planken, man går på en planke og så er det 10.000 meter ned, og så begynner voksne folk å gråte der også. Så det er veldig morsomt en stund, og så er du liksom litt ferdig med det. Og det er igjen liksom at det adresserer en fobi som de fleste av oss har i en eller annen grad. Og så har vi prøvd oss på den der hvor du dykker med haier. Så jeg mangler i hvert fall tilgang til innhold, altså relevant innhold som holder meg aktivt utviklende da. Hva skjer der?
Keith: Det er jo et interessant spørsmål, men bare et spørsmål tilbake til deg når det gjelder Playstation. Spiller du mye Playstation, har du tid til det?
Silvija: Nei. Så dette har vi brukt som sånn bursdagsunderholdning, og barna mine spiller Roblox og Minecraft hele tiden på PlayStation. Jeg ser at de liker det veldig godt fremfor iPad og sånt.
Keith: Ja, nei hva som skjer der. Jeg kan jo si personlig hvordan jeg bruker VR-briller for moroskyld. Fordi jeg vet som voksen så er det jo ikke tid til å spille så mye. Men jeg har funnet ut at VR og trening er ekstremt bra, så det er det som holder meg i VR-brillene, at jeg kan sette på VR-brillene og ha en god cardio på en morsom måte. Meta har jo hatt et fokus på det at de har egne VR fitnesspakker som bundles man kan kjøpe. Man kan kjøpe utstyr til VR-brillene sånn at du ikke svetter så mye på de. Så jeg vil si for voksne så er kanskje treningsaspektet veldig interessant på VR.
Silvija: Bare hjelp meg å forstå, da er poenget for deg at da slipper du å gå ut og bli kald, eller at du kan trene i alle årstider, så du trener på en tredemølle, men da med et opplegg. Eller trenger du noe annet utstyr?
Keith: Nei, trenger ikke noe annet utstyr enn briller. De opplevelsene jeg bruker for trening i VR er boksing, hvor jeg er i en ring og slåss mot en annen, og det er ekstremt kaloriforbrennende. Jeg blir så sliten av det. Jeg har også kjørt et gymabonnement i VR som jeg betaler 90 kroner i måneden for, hvor du har sånne standard som roing, sykling, men i stedet for sykling på sykkel så bruker jeg hendene og gjør sånn, og da sykler du opp i nye opplevelser. Det er poeng, det er gamification på det. Men i tillegg så er det det sosiale aspektet, at du kan trene med andre. Det er ikke bare du, jeg kan si: “Hei, skal vi ta en liten boksesesjon?” Så gjør vi det i VR. Men jeg vil si også det som retaina meg mest, altså selvfølgelig det må jo være mer innhold for å få folk mer interessert. Akkurat nå er for eksempel Beat Saber et veldig populært spill. Jeg vet ikke om du har prøvd det, det er litt sånn Guitar Hero med lasersverd. Det er populært fordi det er enkelt, det er gøy og det finnes et community som bygger seg mer og mer på det. Det finnes jo e-sport klubber her i Norge som har fokus på Beat Saber for eksempel.
Silvija: Men du, nå fikk du meg på noe personlig, og vi må komme innom Metaverse også før vi avslutter denne sesjonen, også har vi fortsatt det spørsmålet om gode innholdsbiblioteker. Men kunne jeg hatt en virtuell gitarlærer? Du nevnte Guitar Hero. Det er en slags konkurranse på gitar. Men men jeg tenker at alt dette som gjør det der det fysiske er vanskelig tilgjengelig kunne være en utrolig fin driver for dette her.
Keith: Jeg kan gi deg et annet eksempel, ikke gitar, men piano. Det finnes en VR opplevelse hvor du kalibrerer et fysisk piano foran deg, setter på VR-brillene, det er bare noen små innstillinger du må gjøre. Og da er pianoet i VR på samme sted som det fysiske pianoet. Og der ser du på en måte barene kommer rett foran.
Silvija: Ok, så det fingrene mine gjør kan jeg da se, lys der jeg skal trykke og sånt. Det høres utrolig kult ut da.
Keith: Det funker ganske bra. I tillegg til, det nevnte jeg ikke tidligere, men Oculus har jobbet med hånd-tracking. Assa at du slipper å bruke kontrollere. Du kan bruke henda dine.
Silvija: Hva betyr tracking?
Keith: På norsk kan jeg prøve å forklare det som opptak. Hvis jeg tar opp hånda mi i VR så ser den hånden min, da ser jeg en 3D hånd i VR. Hvis jeg lukker igjen hånda mi så ser jeg at den 3D hånden lukker seg i det virtuelle spacet. Den sporer bevegelsene, den sporer alle fingrene og hånda di.
Silvija: Ok, så jeg skal finne meg faktisk en virtuell pianolærer. Et par briller faktisk. Men bortsett fra det, hvor finner jeg innhold? Jeg har lyst på litt sånn oppdaterte opplevelser. Jeg husker at New York Times hadde noe greier. Har det modnet?
Keith: Ja! Som oftest så finner du de fleste applikasjonene finner du da i den butikken som du har i Oculus. Men nå har det kommet noe nytt som heter App Labs, det vil si opplevelser som ikke er helt ferdig kan du da oppleve i Apple Labs. Det er bare en innstilling du må trykke på for å se. Men hvis du skal se enda mer innhold, og da snakker jeg om Oculus, som ikke er ute som kan være av interesse, fordi Facebook kan være ganske streng på hva som kommer inn og ut. Så finnes det noe som heter SideQuest som er en helt åpen plattform hvor alle kan legge ut innhold, og det kobler du opp med PCen for å installere, og så kobler du ut og da har du innholdet. Og der har jeg selv funnet en bilkjøringssimulator, altså hvordan parkerer du i VR. Og den funker på den måten at du har bare brillene og henda dine. Du tar bare på rattet og begynner å kjøre, som bilkjøring. Det var tilgjengelig på SideQuest. Men hvis vi snakker om VR-briller som er på PCen, fordi det er jo også en mulighet. De Oculus Quest spillene som jeg snakker om her kan jo kobles til PCen, og da kan du bruke noe som heter Steam, som har veldig mye innhold vil jeg si. Fordi de er ikke så strenge på hva som kommer inn og ut.
Silvija: Og der kan jeg oppleve å være i flyktningleir i Syria i 360 grader. Og det er ganske mange spennende opptak da.
Keith: De opptakene kan du også finne på YouTube. YouTube er en av de plattformene, både YouTube og Facebook har jo 360 innhold. Så i VR-brillene kan du laste ned YouTube appen og se det innholdet.
Silvija: Veldig bra. Du, la oss bruke bare noen minutter nå på Metaverse, for vi har sagt at vi må nevne det siden vi snakker om VR. Når man tok en sånn liten video av Mark Zuckerberg for et halvt år siden nå, så virket det som om Metaverse og Meta var ikke bare annenhver setning, men i annethvert ord nærmest. Hva er det, og hvordan henger det sammen med Facebook?
Keith: Jeg synes Metaverse er et veldig spennende tema. Metaverse er, bare så alle er klar over det, ikke helt 100 prosent definert på hva det er akkurat nå. Hvis jeg skal prøve å forklare på en enklest mulig måte så er Metaverse en slags digital kopi av vår verden. Og da mener jeg at det er en virtuell verden hvor økonomi kan ha noe, altså du kan møte andre mennesker, du kan kjøpe og selge digitale kunstverk eller land som da kan oversettes til ekte penger. Det er jo flere som har snakket om at Metaverse skal følge visse regler, det er noen som mener at Metaverse må være litt som internett, at det ikke er noen som eier det, at det skal være helt åpent. Men for eksempel Facebook ønsker jo å lage sitt eget Metaverse, og da er det ikke så veldig åpent. Så det er mye frem og tilbake på hva om det egentlig er Metaverse, det Facebook driver med. Men jeg tror det man skal huske på hvis man snakker Metaverse er at Metaverse er samhandling, virtuell verden og økonomi koblet sammen.
Silvija: Men i praksis betyr det at la oss si det finnes en helt ny type motedesign, hvor designere kan lage virtuelle kjoler, en kjole jeg aldri kan ta på meg den virkelige verden, men hvis jeg møter deg i Metaverse så kan jeg ha på meg min kjole til kjempemange dollar. Jeg husker ikke hva disse prisene var, men det ble helt latterlig dyrt. Det er litt vanskelig for oss å forstå, fordi det er ikke fysisk og likevel har det en så enorm verdi. Og det er den der nye virtuelle businessen som virker så fremmed.
Keith: Jeg synes det er veldig spennende, fordi jeg selv også tenkte: “Men hvordan er det mulig?” Men så har jeg nå vært et helt år, litt over et år, i NFT spacet, altså kryptokunst spacet. Jeg har prøvd å kjøpe og selge, jeg har kjøpt forskjellige typer apekatter, altså tegninger av apekatter og blitt helt sånn.
Silvija: Ja, hva er det med apekatter forresten?
Keith: Ja, altså de mest kjente apekattene er nok de Bored Ape Yacht apekattene som for eksempel Kygo og Justin Bieber har kjøpt. Og jeg tror nok verdien her er at du kjøper en tegning som sier at du eier det, men du får tilgang til communityen til de som har kjøpt det her. Så det vil si at Justin Bieber og Kygo er i den samme klubben.
Silvija: En inngangsbillett til en eksklusiv klubb. De som har laget disse apekattene har rett og slett strukket gull fordi de klarte å få det til å bli den billetten.
Keith: Ja, og jeg tror mye av grunnen til hvorfor akkurat de apekattene ble såpass anerkjent er fordi vi var på en fysisk auksjon, jeg tror det var på Sothebys i England. Så det er sånn de fikk anerkjennelse. De trodde ikke selv at det skulle gå så bra, men det ble en greie. Og bare for å nevne Yuga Labs, de som er bak apekattene, har nå lansert en Metaverse som heter Otherside, hvor de la ut 55 000 gjenstander som er gjenstander og land, og det ble solgt ut med en gang. Det ble solgt ut på under én dag, og det er snakk om at de akkumulerte 318 millioner dollar. Dette skjedde nå i helgen.
Silvija: 318 millioner dollar, det er ganske bra med penger for noe land som ikke finnes. Men det kan være på en måte virtuelle Norge eller det kan være virtuelle Tulistan da.
Keith: Jaja, absolutt. Og bedriftene hopper jo på det. Altså hvis det finnes et sted hvor det er scarcity, altså det er et sted som er synlig, men det er ikke så mye plass, og det landet kommer du til å eie forever på grunn av blokkjede-teknologien, det forsvinner ikke, så er jo det interessant for bedrifter å hoppe inn i det.
Silvija: Det fascinerende her er at de har klart å lage et møtested. For du og jeg kan lage det “The third side”, ikke sant. Og så kan vi legge ut nye 190 land eller hva de la ut, og så noen tusen gjenstander kan vi si, og det blir aldri produsert noe mer i dette “Third Side” universet vårt. Men hvis ingen er interessert i det universet, og hvis ikke Justin Bieber kommer så hjelper det ikke da. Så de har klart få til nok helt magisk rundt markedsføring, og jeg tror det er her folk som sitter med begge beina alt for godt plantet i den fysiske verden og den fysiske businessen og tradisjonelle businessmodeller bare rister på hodet, mens noen andre samler inn 318 millioner dollar på en helg.
Keith: Ja det er helt utrolig. Og bare i Norge så finnes det, jeg snakket medet selskap vi skal få inn i VRINN nå, hvor de fokuserer på klær til Metaverse. Han heter Birk, han designet 3D-sneakers, han lagde en i uken og klarte å selge de. Jeg tror nok han tjente en del på de faktisk. Så det er jo en del av det som skjer i Norge, og det som er morsomt med hvertfall NFT og blockchain spacet er at de begynner å gå over til VR. Han tar jo kontakt med oss.
Silvija: Vi kaller oss inn til den andre siden, som du sier.
Keith: Ja. Jeg kan jo også nevne en annen case, et selskap som heter Nami i Bergen. De har brukt masse penger, og de har da bygget en protokoll over Etherum. Jeg skal prøve å forklare så enkelt som mulig, det er at rett og slett de har laget et lag som skal gjøre det bedre å bruke det nettverket. Fordi Etherum nettverket er ikke så skalerbart og det kan koste mye for å legge ut, altså selge og kjøpe. Det er sånne gebyrer. Så de har bygget noe som er ganske bra, i tillegg til at man har muligheten til å bygge oppå det de har bygget. Men de tok kontakt med meg og sa at de har lyst å gå mer i VR spacet, og så fikk de en idé. Hva om det er mulig å lage en opplevelse, for du kan lage kunst da i VR og gjøre det om til en NFT, Non-Fungible Token. En kryptokunst. Bare for å forklare veldig kjapt hva det er – kjøper du kryptokunst så er den din. Den er din for alltid, og du kan da selge videre ganske enkelt på flere sider. Du er ikke avhengig av en side for å selge videre nødvendigvis. Så de ønsket da å lage en slags VR-opplevelse hvor du kunne lage kryptokunst direkte i opplevelsen. Og det er ingen som har gjort det før, eller veldig få i hvert fall.
Silvija: Jeg tenker at vi kommer tilbake til både Nami og et par andre eksempler som lager spennende business på toppen av VR, AR og i dette universet som du beveger deg i når du er i VR og AR som da er Metaverse. Men Keith, vi har snakket om definisjonen på begrepene VR, AR og XR, og så har vi snakket litt om definisjonen av Metaverse med masse fargerike eksempler. Vi møtes om et par minutter for å gå videre med eksemplene. Jeg tror det er det folk kommer til å huske, og da kommer vi til å fokusere litt mer på business og Norge som konkrete muligheter. Tusen takk så langt.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.
Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen tilbake til andre leksjon i Lørn Masterclass om VR og Metaverse med Keith Mellingen. Keith, vi har snakket litt høyt og lavt om VR, AR, XR og Metaverse i vår første leksjon, og vi hadde for så vidt mange eksempler. Men jeg tror veldig på læring gjennom eksempler og bilder, og vi fortsetter den gode samtalen om eksempler her. Og da skal vi snakke om noen norske eksempler, som enten bygger business eller som hjelper på kunstforståelse og så videre. Hvilke eksempler har du lyst å prate om?
Keith Mellingen: Det er en del, det finnes jo mange eksempler i Norge. Men jeg skal starte med et eksempel som heter Medisinrommet, som jeg synes er ganske stas. Det er da en opplevelse laget med Høgskolen Innlandet og et selskap som heter Fynd Reality. Og casen her er at medisinstudenter, i hvert fall medisinstudenter før måtte ta en eksamen på hvordan man håndterer medisiner. Og det var jo i en hall hvor du får en oppgave, pasient A trenger de og de pillene, og så må du kalkulere hvor mye du skal gi til den personen. Men i den settingen så kunne det virke litt vanskelig. Det er ikke alle som klarte den oppgaven. Så nå har de skrotet den eksamenen og kjørt en VR-opplevelse av det. Og grunnen til hvorfor de kjørte i VR er fordi i VR så er du i et medisinrom, og det må sies at flere sykehus har nøyaktig det samme medisinrommet. Så det er bygget opp som en digital tvilling av et medisinrom.
Silvija: Bare så jeg skjønner, medisinrommet det er der hvor medisinene ligger lagret, og det er viktig at man har kontroll på antall og så videre. For dette er jo både dyre og farlige ting.
Keith: Ja. Og hvis du skal jobbe et annet sted så må medisinrommet være likt slik at du kan raskt finne medisinene. Så de har laget en VR opplevelse hvor i stedet for å ta en eksamen så får du oppgaver. Du får journalen til pasienter foran deg i VR, og du må selv plukke ut medisinene. Og det som er veldig fint er at de medisinene har den pakningen som de har i virkeligheten, hvor bak på pakken så står det hvor mye milligram hver pille har. Så det ser du med en gang, og du kan da ta opp en pakke hvor det står 100 milligram per pille, men du vet at pasienten trenger 50. Så i opplevelser så kan du da splitte pillen som i virkeligheten. Du kan ta pillen ut, splitte den, og så plasserer du inn i det skjemaet pasienten skal ha. Og det er jo en praktisk opplevelse gjort digitalt, fordi eller hvis du skulle gjort dette så må du fysisk være på sykehuset for å klare å oppleve det. Så ved å gjøre det digitalt så har du muligheten til å gjøre mye før praksisen. Men de har også lagt til samhandling, sånn at du kan være med flere personer i det medisinrommet og samarbeide med fremtidige kollegaer. Og studentene sier at dette har vært en veldig veldig fin og lærerik måte å gjøre det på, for da får du praktisk erfaring på det.
Silvija: Veldig bra. Så da har vi fått et opplæringseksempel. Jeg vet du har et eksempel som relaterer til Asko, og også opplæring av ansatte, men jeg husker ikke om det er lager eller butikk eller hva det var vi lærte folk.
Keith: Ja, dette er da lager. Det er både opplæring av nye ansatte, men også for videregående skole. Da er det yrkesfag på Hamar Katedralskole som har muligheten til at elevene får prøve seg ut på arbeidslivet uten å nødvendigvis være der fysisk. Så det er en opplevelse hvor du er i en Jimmy, som er en slags fork lift hvis jeg sier det på engelsk, og du må hente varene som om du skulle gjort det i virkeligheten. Så du får virkelig teste deg i virkligheten. Og de som har jobbet ganske lenge har jo prøvd det her, og de klarer jo veldig raskt å plassere varene og gjøre det de skal. Og de sier at det fungerer bra. Men i tillegg så sparer jo Asko ganske mye penger på det. De presenterte noen tall nå nylig om at de har spart penger ved å bruke VR-opplevelsen til opplæring.
Silvija: Så man kunne tenke seg også i bransjer hvor det er veldig høye opplæringsbehov, det er masse nye ansatte, om det er butikkansatte eller om det er byggeplassrelaterte jobber, eller masse nye sjåfører til offentlige transportselskaper og så videre, så kunne man da skapt relativt billig – eller er det kjempedyrt å lage disse læringsopplevelsene? Altså måter som gjør at folk lærer og kommer i gang fortere og mer effektivt med jobbene sine.
Keith: Det spørs på opplevelsen du lager, man kan jo selvfølgelig lage noe enkelt. Men det som er med VR, VR er jo ikke et verktøy for å tjene penger, det er et verktøy for å spare penger vil jeg si. Jeg kan jo ta to eksempler. Første er i byggebransjen. Det er jo flere av medlemmene vi har i VRINN som har sagt at kundene deres har spart veldig mye ved å se bygningene i VR først. Og grunnen til det er fordi når du er i VR så har du dybdesyn, du klarer å se deg rundt, du har størrelsesforståelse, og da kan du mye lettere se feil. Og det var jo et eksempel, jeg tror det var Tine-fabrikken hvor det var et eller annet som ble plassert feil. Og hvis de hadde bare begynt å bygge, så hadde det kostet veldig mye penger for å fjerne den delen. Men det så de med en gang i VR, så det vil jeg si er en veldig sterk trigger på å bruke VR. Et annet eksempel er et selskap som heter Real Training, som bruker VR for branntrening, og da er det spesifikt mot slokking av brann. De har en del sykehus som kundene deres fra før av, de har også RelyOn Nutec som en kunde. Og jeg har selv sett hvordan det ble brukt hos RelyOn Nutec, og det er rett og slett på et klasserom med ett VR headset, og så er det en pulje med mennesker som går inn i klasserommet og slokker brann i VR. Og da slipper de å sette opp fysisk brann og bruke brannapparat. Altså alt skjer digitalt så det er mye mer miljøvennlig.
Silvija: Og utsetter seg ikke for fare, ikke minst.
Keith: Ja, du utsetter deg ikke for fare, og jeg tror sykehusene hadde 8000 mennesker som hadde gått gjennom den opplevelsen. Bare å slokke brann i VR. Og Real Training jobber også nå mot politiet som er en ganske spennende sak. Altså hvordan kan man trene på skyting og spare på ammunisjon, og gjøre det tryggere for politiet å bruke våpen.
Silvija: Men du, siden vi er på politiet. Noe av dette her kan brukes også for å trene soldater?
Keith: Ja, det er helt riktig. Og et godt eksempel her er jo selskapet Fynd Reality som da har NATO som kunde. Og de har til og med hatt forsvarsministeren på besøk for å se på opplevelsene. Så da er det brukt spesifikt mot prosedyretrening av utstyr. Jeg er ikke noen militærekspert, men jeg tror det er militærbiler da.
Silvija: Veldig mye billigere å trene, og veldig mye tryggere å trene i denne settingen enn andre. Og det kan egentlig alle som har spilt spill med litt sånn forsvarsvinkel på bekrefte. Men det som jeg tenker at særlig når det er krise da, man sier at en av de viktigste faktorene for om det går bra eller ikke bra i en krise, det er om du har det innøvd, at det går på autopilot. Sånn sett kan det være ekstremt bra med VR, fordi det er veldig mye billigere å trene på noe som du skal få inn under huden i sånne kontrollerte settinger, hvor du kan finne både tid og sted som passer flest mulig og så videre.
Keith: Ja absolutt. Og mye av selskaper jeg har snakket med hvor trening er viktig så er det som oftest at utstyret er ikke der. La oss si olje sektoren, de som skal trene seg på helikopter, på hvordan du skal gjøre klar et helikopter, så er jo ikke helikopter på stedet hele tiden. Da er veldig fint med en VR-opplevelse hvor helikopteret er der, og det samme gjelder militæret. Det er ikke alltid utstyret er tilgjengelig, så da er det veldig fint å ha muligheten til å trene på det digitalt.
Silvija: Og så kan du også kanskje speede opp virkeligheten sånn at du kan simulere forskjellige scenarioer. Du kan teste dette her fra flere vinkler på en veldig grei måte. Jeg har også lyst til å bruke fem minutter nå bare på å snakke om kunst og kultur i VR. For du har eksponert meg igjen til noen helt fantastiske folk på denne konferansen som vi var på i oktober. En av dem var Ellen Lande, som laget et slags Munch filter. Så var det Bjørn i Myreze, som driver med verdensledende VR-opplevelser for de største TV-kanalene. Og så var det XVision som jobber med virtuell produksjon av filmer. Kan du si litt om hver av de tre?
Keith: Ja, absolutt. Ellen Lande er regissør i den opplevelsen for Munch hvor du får oppleve litt hva Munch tenkte på den tiden, du får være der han var før og skjønne historien på en interaktiv måte. Så du tar opp iPad som du får tildelt. Og så er det noen stemmer som forklarer, men visse steder så kommer det opp et filter, og da er på en måte verden malt i litt sånn Munch stil. Så den verden du ser på er malt i Munch stil.
Silvija: Det spennende der som jeg husker, er at mange av disse bildene er malt i dette huset hans i Åsgårdstrand, og da eksponerer hun det han har malt i virkeligheten. Og så skjønner du hvor fantastisk briljant og crazy han var.
Keith: Veldig fin måte å gjøre det på. Det som er veldig fint med Ellen Lande er jo at hun kommer jo ikke nødvendigvis fra VR-verdenen men hun er en veldig flink regissør og lager et innhold innenfor ny tech. Som på historiefortellingsmåten er veldig fin for andre å oppleve.
Silvija: Det du sa nå synes jeg er utrolig viktig, for det er mange som tenker at tech og kunst er på et eller annet vis motsetninger ikke sant. Det må være manuell, tradisjonell, fysisk menneskelig kreativitet. Men sånne som Ellen, som leker med å prøve å finne ut hva kan denne teknologien gjøre som kan utfordre oss på nye måter som mennesker, som kan gi oss noen helt nye perspektiver, provosere oss på en god måte. Det tror jeg er et virkelig fantastisk spennende møtested mellom kunst og teknologi.
Keith: Jeg er helt enig med deg. Fordi i starten, i hvert fall med VR og AR, så er det som oftest de tekniske som lager opplevelser, fordi det er de som på en måte er i spacet. Men nå, siden teknologi har blitt mer tilgjengelig, så får vi endelig litt mer innpust fra de kreative og de kunstneriske. Jeg vil si at det er nødvendig å ha de som er litt mer kunstneriske til å lage gode opplevelser.
Silvija: Ja. Hva med Bjørn?
Keith: Ja, Bjørn fra Myreze.
Silvija: Er han kunsterisk, eller hvor ville du plassert han?
Keith: Han er veldig flink vil jeg si. Han er veldig flink visuelt og har store ambisjoner, så han er en slags hybrid på businessmann, reklamefyr og veldig flink teknisk da. Teknisk visuelt i hvert fall. Og det de har gjort er litt mer rettet mot Virtual Productions, og egentlig rettet mot AR på en måte. De bruke green screens, men i stedet for at man skal legge det på i ettertid så gjøres det real time, altså live. De bruker spillmotoren som heter Unreal, og selskapet Myreze er veldig flink på å få ting til å se visuelt fint og kult ut. Og de har jo klart å få The Weather Channel med som kunde, og bare redesignet hele studio. Så når du ser på The Weather Channel så er ikke det bare et såt kjedelig vanlig filmstudio, du ser egentlig en hel verden nesten der personen står. Bak deg så ser du en sfære, du ser jo været være dynamisk. Et godt eksempel var når det var en stor storm i USA, for å forklare hvor stor oversvømmelse det var så står nyhetsankeren i midten
Keith: Et godt eksempel var når det var en stor storm i USA, for å forklare hvor stor oversvømmelse det var så står nyhetsankeren i midten, og så ser du at det bygger seg opp vann rundt han og du ser bilene driver og flyter og sånt, digitalt på scenen. Veldig fin måte å fortelle på TV hva som foregår. Og de har jo hatt flere caser med for eksempel jagerfly, forklare de forskjellige jagerflyene. De har en del kunder i Midtøsten også.
Silvija: Det du viser flere ganger på rad nå Keith, er at det er utrolig mektig. Altså, vi er veldig visuelle dyr vi mennesker, og det å bruke det visuelle på nye måter er et veldig mektig verktøy. Det er det jeg leser deg til gjennom alle disse eksemplene.
Keith: Det er bra sagt, Silvija. Det er det. Det som er litt morsomt er at jeg kommer jo fra å være motion designer i bunn, så jeg lagde animasjoner før, reklamefilmer og informasjonsvideoer. Og så har jeg gått over til VR. Og jeg har hatt kunder som Flåklypa, Marine Harvest, Bakehuset på grunn av at jeg har jobbet med det visuelle, men også er interessert i tech og har klart å koble de to sammen. Og jeg ser at å ha den kreative visuelle biten koblet mot teknologi skaper jo suksess.
Silvija: Du, helt på slutten så har vi lovet å snakke littegrann om virtuell produksjon. Når jeg ser på film med barna mine i dag så prøver jeg å tvinge på dem litt sånn Citizen Kane og Chariots of Fire, og de har sagt: “Nei mamma, det er så dårlig grafikk i det.” Så prøver jeg å si at grafikken er ikke alt, men grafikken har blitt ganske vesentlig i nye filmer.
Keith: Ja, virtual production vil jeg si er meget interessant. Jeg skal gi et eksempel, men jeg vil bare fortelle om en liten samtale jeg hadde med en av Downton Abbey produsentene, hvor jeg viste frem VR. Så sa han til meg: “Du, det hadde vært så mye bedre om vi kunne kjøre alle scenene, altså de settene våre digitalt, så vi slipper å bygge dem opp og bygge de ned.” Så på den tiden var det litt sånn “Ja, men er det mulig?” Men så viser det seg at det er mulig, det blir brukt. Jeg kan gi et eksempel, Star Wars Mandalorian, det er en serie som er veldig bra. Høy kvalitet, hadde ikke så mye budsjett som Star Wars filmene, men de ønsket å ha samme kvalitet. Så i stedet for å kjøre fult sånt VFX hus og ta lang tid, de måtte gjøre det kjapt, så de satt opp store LED-skjermer, koblet opp med en spillmotor som heter Unreal Engline. Og spillmotorene har blitt såpass gode nå at de ser ganske realistiske ut. Også koblet de opp litt sånn sporingssensorer i kamera sånn at det funket med spillmotoren. Det vil si at hvis du beveger kameraet til høyre så beveger verden seg også bak skuespilleren. Så i Star Wars så hadde de både scener oppe i space og scener inne i hus hvor bakgrunnen var bare LED-skjermer.
Keith: Men det ser ut som det er der. Og det som er veldig positivt med LED-skjermer kontra green screen er at de refleksjonene du får fra skjermen går jo over på objektene og motivene foran, så det ser faktisk mer realistisk ut enn når man bruker green screen. Og selskapet Xvision har jo brukt mye av den samme teknologien. De har brukt LED-skjermer og Unreal Engine, og det kan du faktisk se i Lange Flate Baller, nye Harald Zwart filmen. Og spesielt mot en scene i tunnelen, jeg tror det er en type car chase, da er det en LED-skjerm, og så er det egentlig sånne LED-striper på toppen som simulerer sånn at du kjører foran i en tunnel. Og det var så fascinerende å se på, fordi de hadde en meet-up hvor de hadde 50 stykker som kom og så på og sa: “Her er studioet vårt, nå skal vi skyte en reklamefilm på to minutter.” Og da var det to skuespillere som hoppet i bilen og skjermen bak var tunnelen. Så var de ferdige. Da har du egentlig laget visuelle effekter i Real Time. Det er instant. Det er ekstremt fascinerende. Det ser mye mer ekte ut og det er mye raskere. Det er en veldig spennende tid vi går mot nå.
Silvija: Og dette sparer masse tid i forhold til postproduksjon. Det sparer kostnader som du sier for produksjon, og etterhvert så blir denne teknologien kanskje mer og mer tilgjengelig for vanlige folk også, så vi kan være våre regissører nesten hver og en av oss.
Keith: Ja, og det er jo bra for skuespillerne også, fordi nå ser de på en måte verden. Og når du sier gjøre det mer tilgjengelig. Jeg var på besøk hos Xvision nå, hvor de hadde bare satt opp en vanlig LED-TV, 65 tommer. Og så har de satt en sånn liten lekepolitibil og koblet et vanlig digitalkamera. Ikke noe dyrt, sånn enkelt digitalkamera som man bruker til familieturer, og kjørt en VR-sensor som er billig. Og da lagde jeg en sånn liten film med enkelt utstyr.
Silvija: Veldig bra. Jeg har hørt deg snakke om ganske mange spennende eksempler. Vi snakket Real Training for brann og kriser. Vi snakket om Fynd Reality som jobbet med blant annet Medisinrommet. Vi snakket om Asko som jobber med trening av ansatte og opplæring. Vi snakket om kunst rundt Munch, og Myreze med virtuelle studioer og Xvision med virtuell produksjon. Vi snakket ikke så mye om byggebransjen, men der har Norge også noen veldig spennende eksempler hvis vi avslutter med det. Dere har et selskap i klynge som heter Vixel, hva gjør de?
Keith: Vixel har et system – altså de fleste byggene blir tegnet opp i et format som heter BIM. Det er det som er kjent i byggebransjen. Så i løsningen deres så klarer de å importere BIM-filen, og den konverterer seg automatisk til noe som fungerer i VR. Det som er veldig fint med Vixel sin løsning er at du kan sammen med andre gå inn i modellen, andre kan ta på VR-briller eller at de er på en vanlig PC, og gå gjennom bygget. Da skjønner du med en gang størrelsesforholdet. Men i tillegg så har de flere verktøy hvor hvis du ser en feil, så kan du markere det med en rød penn i VR og bruke text to speach og si: “Her er det feil på denne søylen.” Og da blir det laget et eget dokument på det. Så Vixel har jo en del kunder som bruker det her. Det er et verktøy som funker veldig bra for akkurat det der.
Silvija: Veldig bra, Keith. Tusen takk for en god samtale så langt. Vi møtes om et par minutter i leksjon 3 som vil dreie seg om en verktøykasse.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.university.
Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass om VR og Metaverse med Keith Mellingen. Dette er leksjon 3. Keith, jeg merker at jeg begynner å snuble litt med tunga, men vi klarer å gjennomføre to leksjoner til. Denne leksjonen dreier seg da om en verktøykasse. Det jeg har lyst til er å få litt råd fra deg om hva som er de enkleste verktøyene, som vanlige folk som ikke er sånne VR-nerder som deg kan begynne å leke med for å få noen av disse nye effektene ut. Og da har jeg lyst å høre deg littegrann på litt sånn nye type kameraer. Det kan være 3D bilder, det kan være 3D scan, 360 graders bilder. Kanskje du kan si litt om mye av dette fungerer på våre siste mobiltelefoner eller ikke. Og så har jeg lyst å høre deg littegrann på briller, da har vi snakket om Oculus Quest 2 allerede, og så litt på software for å redigere ting og litt på innholdsbiblioteker. Om du kan kan plukke et par på hver av de. Hvis vi starter litt med kameraer for å lage noe av dette innholdet. Hva er det enkleste som er spennende der?
Keith Mellingen: Det finnes flere kameraer som jeg vil kalle consumer, og jeg kan jo bare nevne, jeg jobbet jo med Flåklypa, jeg har laget en promofilm for Flåklypa hvor vi trengte et lite kamera, for det er jo miniatyr. Da tok vi en av de billigste consumer kameraene. Det funket ganske bra, og den vant jo til og med en pris. Så consumer kameraene er jo ganske gode, og der vil jeg anbefale en som jeg er veldig glad i som heter da Insta 360. Og GoPro har jo sitt eget. Det nyeste er vel GoPro Max som kan brukes for 360. I Flåklypa så brukte vi noe som het Ricoh Theta, men dette er jo et par år siden. Ricoh Theta er fint å se på også.
Silvija: Kan jeg bare spørre deg før vi går videre, du snakker om 360. Så det er et bilde som tas med et kamera som på et eller annet vis klarer å ta sånn at når du setter på deg briller og begynner å snurre rundt, så ser du alt. Du ser bak deg også, ikke sant. Så finnes det bilder hvor du kan gå litt dypere inn i bildet eller ikke, og det er da 3D bilder.
Keith: Ja, altså å gå litt dypere inn i bilder, det er jo noen som researcher litt på hva hvis man har VR kameraer med dybde i. De finnes jo også, men det er litt komplisert. Beste måten å komme seg inn i bilder og bevege seg fritt er egentlig å skanne omgivelser. Det er det beste. Og det som er veldig fint nå er at mobiltelefonene har jo fått LIDAR-skanning, og da mener jeg spesifikt mot iPhone der det er brukt. Og der er det en app jeg er glad i som heter Scaniverse. Så da er det egentlig bare å ta opp telefonen, trykke på det, og da ser du at den med en gang begynner å skanne området. Jo mer du beveger deg rundt jo mer skanner den området, og da får du en 3D fil ut av det.
Silvija: Og dette kunne jeg brukt for å skanne barna mine?
Keith: Ja, du kan scanne barna dine. Ha en digital kopi av de til senere.
Silvija: Ja, jeg har scannet barna mine med en Artec Eva scanner. Men problemet er at den scanneren kostet 70.000 kroner, mens jeg mistenker at den siste iPhonen med samme type funksjonalitet koster ikke 70.000 kroner.
Keith: Nei, det gjør det ikke, og der bruker den LIDAR-scanning så den er ikke 100 prosent nøyaktig. Men det jeg har sett også funker veldig bra er en annen app som heter enten Pollyscan eller Pollycam, hvor du kan trykke på en fotogrammetri option. Da er det rett og slett at du tar masse bilder, også sendes det til en server og så kompileres det. Og så får du et ganske bra 3D objekt. Og det har funket overraskende bra. Jeg har skannet objektivene, og det synes jeg har funket bra. Og dette er consumer vennlig.
Silvija: Jeg kan bare anbefale til folk å skanne barna sine, så kan man lage 3D statuer av dem og så videre. Det er et eller annet med at de vokser opp så fort, og det er så rart allerede nå å se på dem for 3-4 år siden da. Så det er veldig fine minner.
Keith: Men bare for å nevne der, du kan jo filme barna dine med et 360 stereo kamera, da er det litt mer virkelig når du setter i VR-brillene. Og da har jo Insta 360 en sånn Insta 360 Pro som det er fint å bruke. I tillegg så er det et selskap som heter Holocap i Norge som har en sensor hvor du blir en 3D-figur live, som en video. Så det er noe å se på. Det er jo ikke noe man har tilgjengelig, men bare kontakt de, så er det mulig å bruke det.
Silvija: Nå spør jeg sikkert veldig dumt, men det jeg har sett at folk legger ut på på Facebook bilder som får en sånn zoom-effekt da. Jeg får følelse av ikke å gå helt inn i bildene, men liksom som om det er akkurat litt bevegelse i bakgrunnen. Det er kanskje bare noe man har på mobiltelefoner det og?
Keith: Ja, men det er kommet nå de siste to, kanskje tre årene. Og det er fordi det er jo flere kameraer på telefonen, så du kan få dybde ut av det. Så når du tar bildet så tas det et bilde, men også noe som heter Depth Map, en 3D variant av det. Og da har Facebook et eget format for det. Så da når du sveiper videre så har deu en slags 3D avtrykk av det du ser foran. Og det er mye den samme teknologien som du kan bruke for å skanne.
Silvija: Ja, veldig kult. Da har vi snakket litt om kamera, og du nevnte også noe som heter One 360. Det relaterer til Insta 360?
Keith: Det er det, Insta 360 One. Nå husker jeg ikke siste betegnelsen, men det er rett å slett å finne et 360 kamera på en prisklasse mellom 4-6000 kroner som heter Insta.
Silvija: Og dette er noe du bestiller på nett eller kjøper på Elkjøp?
Keith: Jeg tror nok du kan kjøpe på Elkjøp og Komplett, og Scandinavian Photo. De fleste butikkene nå har 360-kamera.
Silvija: Ok, men det er hvis du skal lage ditt eget innhold. Hvis du er skikkelig overmodig. Men hvis du bare skal teste og leke og lære, så finnes det nå en brille som på en måte er endelig god nok og billig nok til at folk flest kan bruke det. Og det er denne berømte Oculus Quest, eller kanskje Oculus Quest 2.
Keith: Ja, Oculus Quest 2 er de nyeste i hvert fall. Det kommer en ny nå til høsten, men det er rettet mer mot arbeidslivet. Men Oculus Quest 2 kan du kjøpe på Elkjøp og Komplett til cirka mellom 3000 til litt over 4000 kroner. Og det funker. Du bare tar de på hodet og trykker på knappen, så er du i VR og forstår egentlig ganske raskt hvordan det funker.
Silvija: Barna mine elsker å møtes i VR. Er det sånn at man kan koble dem sammen også?
Keith: Jaja. For barn er det noe som heter Rec Room, som er litt sånn barnslig 3D-stil, men det er jo veldig kult. Du kan spille paintball, du kan jo henge diverse steder og du har også muligheten til å bygge dine egne spill og områder i det. Det finnes jo masse spill, så det har vært der de unge har hengt i VR.
Silvija: Det aner meg at det blir noen gode bursdagsfest ideer her. Ok, så Oculus Quest 2. Og så nevnte du også denne her som ser litt kulere ut, disse her solbriller.
Keith: Ja de heter HTC Flow.
Silvija: HTC Flow.
Keith: Flow VR heter det. Det er ment for å se 360-innhold. Mest videoer, du kan spille også. Eneste at du har for eksempel ikke den som i Quest hvor du kan ha på brillene, så kan du gå fysisk også beveger du deg i den spacen. Men i Flow har du ikke de sensorene. Så det er kun ment for å motta innhold hvor du sitter eller står et sted.
Silvija: Det jeg ønsker meg er et par sånne HTC Flow VR som jeg kan gå med akkurat hvor jeg vil, og som både viser meg navn og hvor jeg har møtt personen. Nærmer vi oss eller?
Keith: Jaja. Det kan vi fint gjøre nå egentlig, men det er jo regler.
Silvija: Datatilsynet tilter.
Keith: Ja. Det er jo fullt mulig å gjøre det da.
Silvija: Veldig kult. Og så var det dette her med å kunne gjøre noe med det innholdet, å redigere ting litt selv. Jeg er en av de som aldri har lært meg å bruke Photoshop. Det ble for komplisert med layers. Men det begynner å bli litt enklere verktøy for redigering av video og VR og 360 også.
Keith: Ja, de fleste kameraene du kjøper har jo sitt eget software som setter sammen bildet hvor du kan småredigere. Så det er jo den kjappeste og enkleste måten. Hvis du skal ha det litt mer avansert, og la si gjøre litt reklamefilmer som jeg har vært med på, og hvis du er en mediaperson så er du kanskje kjent med Adobe-pakken. Der har du Premier Pro og After Effects som er verktøy som finnes fra før av. De har da gjort det mulig å importere 360-innhold. Og da kan du legge til grafikk og legge til litt gjenstander. Jeg personlig har brukt det for grafikk og VFX, visuelle effekter. Veldig mye i for eksempel Flåklypa hvor det var en hel scene som trengte VFX, og da brukte jeg After Effects og Premier Pro ganske tungt i det.
Silvija: Da skal jeg se om jeg klarer å ta motet til meg og begynne å leke med det. Hva med innhold? Det er kanskje det siste jeg har lyst til å grave litt i denne sesjonen. Du nevnte at det finnes noen steder hvor man kan laste ned veldig mye spennende, både spill men også reiseinformasjon, kunst opplevelser. Hva er de stedene?
Keith: Oculus selv har en egen store, men hvis du vil oppleve mer av det som er der ute så er det noe som heter Applabs i Oculus. Da er det applikasjoner som ikke har blitt helt godkjent på markedet enda, men du får lov til å teste det. Men hvis du skal prøve enda flere ting som ikke er blitt testet så mye, og der finner jeg ganske mye bra, da er det noe som heter Sidequest som er en slags uoffisiell butikk. Grunnen til at det ble laget er fordi Oculus/Meta er veldig strenge på hva som kommer på plattformen. Så der kan du fint finne kjøresimulatorer, jeg har selv funnet sånn CPR training, fordi jeg kan ikke det. Sånn hjerte- lungeredning. Og hvis du har VR-briller som er koblet til PC, altså ikke standalone, og da kan det være HP Reverb som er et veldig bra headset. Da er for eksempel Steam den butikken som har mest vil jeg si.
Silvija: Det er et slags iTunes for VR-innhold?
Keith: Ja, det er det absolutt. Det er der de fleste spillene og applikasjonene er. Det har jeg jo ikke nevnt tidligere, hva som er forskjellen på standalone VR og PC-VR. PC-VR kan du få bedre grafikk på. Du kan få litt mer grafikk, men alt ser jo så wow ut i standalone VR at det er ikke nødvendig å ha de beste grafikkene.
Silvija: Vi har blitt frikoblet fra PCen rett og slett.
Keith: Ja, det er jo så stor benefit av det alene.
Silvija: Du nevnte også noe som heter Unreal og Unity. Avslutningsvis – hva er det?
Keith: Hvis du skal lage innhold, de fleste proffe applikasjonene og spillene er jo laget av enten Unreal eller Unity. Altså som spillmotorer, det er det folk bruker for å lage VR-innhold.
Silvija: Hva betyr en spillmotor? Er det der jeg plukker menneskene som skal være i spillet, setter sammen bakgrunnen og dynamikk og sånt?
Keith: Ja, det er den som kjører alt med lyssetting, alt mekaniker i spillmotoren. Men før i tida hvis du skulle lage et spill så måtte du lage en motor selv. Nå er det Unity og Unreal som er hovedmotorene man bruker, så man slipper å bygge alt fra bunnen av. Så det er jo et veldig fint verktøy. Jeg personlig var veldig glad i Unreal. Det var lett for meg å komme i gang med, siden jeg ikke er en koder. Hvordan kan man lage et spill eller en progresjon uten å kode, så vil jeg si Unreal er veien å gå. Fordi i Unreal så kan du åpne opp en scene, trykke: “Dette skal være i VR”, også kan du programmere, men på en mer visuell måte. Så det er mye enklere å lære seg det vil jeg si.
Silvija: Veldig bra. Da tror jeg kanskje vi stopper der, og så møtes vi om et par minutter i vår siste leksjon, veldig kort, for å diskutere hvordan et lite selskap som Lørn kan komme i gang med å bruke VR, AR og apekatter kanskje.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.
Velkommen til Lørn.tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til fjerde leksjon i Lørn Masterclass om VR og Metaverse med Keith Mellingen. Keith, nå skal vi leke i ti minutter, et lite verksted, og settingen er at du er en god venn av meg, og jeg setter veldig pris på dine råd. Og jeg kommer til deg som leder av et lite selskap som heter Lørn og lurer på hva jeg skal med VR. Jeg lager utdanningsinnhold om teknologi og hvordan den kan brukes i forskjellige industrier, deeptech, samfunnsendringer, businessmodeller. Jeg har ikke helt sett muligheter for VR. Samtidig så har du inspirert meg veldig nå. Så hva gjør jeg?
Keith Mellingen: Jeg liker å gå gjennom eksempler og ta det videre. Jeg kan jo nevne et selskap som heter 3D Learning, de leverer mot skole. Og de har jo et helt pensum hvor de har en app, eller de viser i VR hvor du ser objekter som er rettet mot pensum. Så hvis du fokuserer på læring så kan det være en måte å lage en egen Lørn VR-applikasjon hvor du går igjennom de forskjellige segmentene og viser mye mer visuelt hva du snakker om. Det er jo en måte. Men det jeg synes er veldig fint med Lørn Tech, for eksempel nå, du og jeg. snakker sammen via mikrofon og skjermer, men det hadde vært mye bedre om vi var fysisk til stede og kanskje kunne kjenne at vi var i samme rom. Men det er jo litt vanskelig når vi gjør det digitalt, og da vil jeg si at det som kunne vært fint med Lørn er å kjøre en virtuell podkast.
Silvija: Lage et klasserom nesten, sånn at studenten føler at de er med oss i rommet også.
Keith: Ja, det kan være fint. Eller lage et talk show hvor de er publikum og ser menneskene foran seg.
Silvija: Ikke minst som de kunne da samarbeidet med. Det kunne vært virtuelle grupper hvor du kan snu deg til sidemannen og kommentere om hvor uenig du er i det Silvija sier.
Keith: Du kan kjøre en workshop også, fordi i VR så kan jo alle deltakerne tegne på et whiteboard foran seg, ta notater og samarbeide. Så du kan kjøre et veldig fint opplegg. Det jeg så i coronaperioden for eksempel når alt var stengt, var jo for eksempel sånne investormøter eller konferanser og paneldebatter. Det ble da kjørt i VR, hvor paneldebattantene satt ved siden av hverandre i VR, og så var det et publikum. Så de klarte å kjøre hele det opplegget i VR. Ikke noe problem selv om de ikke var fysisk til stede. Og de kjørte da virtuelle kameraer, så noen av de som ikke var i VR kunne fint se det som om det var et show.
Silvija: Veldig spennende. Jeg har gått og tenkt at nå må jeg gjøre innholdet så veldig virtuelt og animert. Vi har tenkt på å lage sånne korte animasjon forklaringer for hver video, men det blir dyrt, for der må du regissere og så videre. Så vi får snakke litt om hvordan man kunne brukt noe av den nye automatikken som finnes i verktøy. Kanskje man må vente litt til på en AI som oppsummerer eller plukker, og så animerer selv da. Men det å løfte den digitale student opplevelsen til virtuelle grupper hvor du kan tenke sammen, tegne sammen, gi hverandre til og med tilbakemeldinger og så videre. Det ville vært en utrolig stor greie for et digitalt læringsunivers. Og det er vel der mange sliter, fordi folk blir ikke engasjert nok fordi de møtes ikke fysisk.
Keith: Jeg syns det er en god idé. Det ser vi jo litt med den casen jeg snakket om tidigere med Medisinrommet, så er de sammen med hverandre og diskuterer, og går gjennom en oppgave. Jeg tenker for Lørn, nå vet jeg ikke hva budsjettet deres er, men det første man kan gjøre er å kjøre en slags prototype. Og det kan jo gjøres med verktøy som finnes allerede. For eksempel bare kjøpe VR-briller, prøve ut de gratis samhandlingsløsningene som allerede er på Oculus Store og teste det i første omgang. Også når man skal ha noe mer som er custom til det du trenger eller det du ser funker og ikke funker, så kan du velge å ta kontakt med for eksempel VRINN som kobler deg opp mot selskaper som kan lage en egen app til det. Men bare prøving, prototyping vil jeg si er smart å gjøre i starten. Jeg kan jo ta videre som for eksempel det var et forlag i Valdres som bare kjøpte VR-briller og prøvde sånn gratis samhandlingsprogram, og så hver tirsdag så kjørte de en sånn stand-up nesten i VR.
Silvija: Stand-up i VR syns jeg høres veldig, altså disse Scrum-møtene og så videre, vi er en sånn coronababy som har kontorer, vi sitter på Mesh, men vi sitter egentlig hjemme 80 prosent av tiden. Og det å kjøre litt mer sånne møter hvor du føler at du er nær hverandre og du er helt til stede synes jeg hadde vært veldig spennende også.
Keith: Ja jeg er helt enig, og jeg også. Jeg har jo kjørt stand-ups, jeg bruker Agile metodikken, og det har vært sånn at jeg sliter veldig med å gjøre det på Teams og bare gjøre det digitalt. Det er et eller annet med gjøre det mer fysisk. Så å bruke VR for det er jo veldig bra. Selskapet Fynd, som jo er bygget for militæret, har jo et eget samhandlingssystem som heter Core hvor det er mulig å gjøre det. Og så finnes det også et selskap i Trondheim som jeg traff nylig, husker ikke navnet men jeg skal finne ut av det. Det er studenter som har laget en veldig fin sånn workshop-samhandlingssystem hvor de har workshops i fokus.
Silvija: Og dette her tror jeg er utrolig viktig for utdanningsbransjen generelt, også for Lørn da, fordi vi sier at vi har digitalisert utdanningen i under corona. Men det vi egentlig har gjort er å bare sette forelesningene på video som vi legger ut på et sted på web. Men vi har ikke digitalisert pedagogikk og vi har ikke utnyttet mulighetene som nå ligger blant annet i VR, for å gi folk en ny type opplevelse med disse omvendte klasserommene hvor du egentlig møtes for å diskutere, ikke bare for å sitte og høre på passivt. Og så tenker jeg at man kunne gått videre også til konferansebransjen, hvor det fortsatt er sånn at alle sitter stille i stolene sine i 7-8 timer. Og en ting er å ha hologrammer av folk eller ikke. Men jeg tror det å bruke tiden sammen til diskusjoner, også at man kan være digitalt sammen på en fullverdig måte, det er teknologien moden for nå. Og da burde kanskje også våre forelesninger og konferanser bli det.
Keith: Jeg er helt enig. Bare for å ta det litt tilbake på utdanning så ser vi tydelig at i hvert fall akademia og utdanning går mot retningen mot VR og AR. Fordi det er mangel på praktisk erfaring på flere linjer, og da ser det ut som VR er et tydelig verktøy som kan brukes fint der. Når det gjelder konferanser, jeg kan jo bare nevne coronaperioden hvor alle konferansene ble stengt, så det var jo et jag for oss i VR-bransjen. Vi samlet oss sammen og lagde en egen gruppe, teste ut løsninger og prøvde å kjøre arrangementer. Og da så vi for eksempel Laval Virtual, som er en konferanse med 10.000 personer til vanlig, de måtte jo kjøre digitalt. Og da kjørte de gjennom en løsning som heter Virbela, hvor de fikk hvert fall 1000 personer hver dag helt inn. Jeg tror de fikk rundt 13000 folk i det med avatarer. Og det som var plusset her da, kontra vanlig webinar, er at du kunne gå rundt og nettverke. Det er jo noe du ikke kan gjøre, du kan sikkert gjøre det på Teams, men det er noe helt annet å gjøre det på den måten. Og samme med Nordic VR Forum, i 2020 så var det Fynd Reality som lagde en plattform som vi som klarte å kjøre VR. I 2021 så var plutselig Nordic VR Forum et satellittevent, hvor alle de på VR Day, som er en konferanse i Amsterdam, de var med på Nordic VR Forum ved å se det på storskjerm i deres virtuelle plattform mens de beveget seg rundt og så på hva som skjedde. De så deg på en storskjerm i en VR-verden.
Silvija: Ja, jeg husker det var utrolig spennende. Det var en veldig god del av den konferansen vår. Veldig bra, Keith. Hvis jeg leser deg riktig så sier du at det er veldig viktig å prøvekjøre noen av disse her nye billige løsningene. Billige og billige, men i hvert fall løsninger som de fleste av oss klarer å kjøpe for å lære, uten å sprenge alle budsjetter på utvikling. Og så at det viktige er å forstå hvilken opplevelse ønsker du å gi til dine kunder og dine ansatte. Og så kan du finne gode partnere, blant annet i deres klynge, som kan hjelpe deg å bygge en fullverdig løsning.
Keith: Absolutt. Og det som er fint med klyngen vår er at vi kobler jo offentlig mot privatsektoren. Og det finnes jo også muligheter til å kjøre prosjekter, så hvis finansieringen ikke er der helt enda så kan vi jo kjøre det som et prosjekt sammen med akademia også. Mye av de opplevelsene som er der er jo prosjekter på den måten.
Silvija: Veldig bra. Jeg tror jeg løper og kjøper en Oculus Quest 2.
Keith:Har du ikke en Oculus Quest 2, Silvija? Da må du kjøpe.
Silvija: Bursdagen min er om litt over en måned, så vi har en god anledning. Jeg skal si fra til mannen min, hinte om å høre på denne podcasten.
Keith: Ja. Jeg nevnte jo HP Reverb. Hvis man skulle prøvd noe som er enda mer high-tech så finnes jo noe som heter HP Omnicept som måler pupillene, øyebevegelsen, munnen og også pulsen. Så det vil si at vi kan ha full ansiktsmimikk i en VR-opplevelse, men måten Omnicept fungerer på er at den sier ifra når du er i læremodus. Når er det du best innhenter informasjon, så sier den fra at det er nå. Det er veldig spennende, så jeg anbefaler å søke opp hva det headsettet er for noe.
Silvija: Veldig bra. Tusen takk, Keith Mellingen, for et inspirerende samtalebasert kurs om VR.
Keith: Bare hyggelig. Takk for at jeg fikk være med, Silvija.
Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University.
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et
Allerede Medlem? Logg inn her
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis.
Allerede Medlem? Logg inn her
