Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Sivija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Masterclass med Lørn og Bouvet. Simen Sommerfeldt, som er en av mine store forbilder for IT-nerder som vil gjøre noe stort og viktig for samfunnet vårt. Vi har snakket lenge og mye, og blant annet om Kidsa Koder som var et utrolig, både spennende, men også effektivt prosjekt. Et av de mest gjennomslagskraftige prosjekter vi har hatt i dette her med å få flere i Norge til å tenke godt rundt programmering og ikke være redde for det. Men nå har du et nytt prosjekt som heter GoForIT. Og det dreier seg da om bærekraft, bærekrafts-kunnskapsutvikling for IT-bransjen. Og det vi skal snakke om i denne Masterclass i fire mini-leksjoner på cirka 15 minutter er; hvordan kan teknologer, og særlig IT-folk, begynne å jobbe med bærekraft i praksis? Sense of urgency, sense of opportunity, når det gjelder bærekraft og våre typer folk. Og dette her er da er et lite kurs for de som ønsker å la seg inspirere. Og hvis de blir inspirert, så kan de gå til GoForIT og ta en ordentlig prosess-gjennomgang, og bidra der. Vi skal snakke om hvordan dere tenker rundt prosessene, verktøykasse og hvilke eksempler vi kan finne av noen som allerede gjør dette bra. Men før vi gjør det, Simen, så må vi bli litt kjent med deg. Så hvem er du? Og kanskje særlig – hva driver deg?

Simen Sommerfeldt: Jeg er jo en avdanket programmerer som nå sitter i.

Silvija: Vi er to.

Simen: I konsernledelsen i Bouvet. Jeg jobber som teknologidirektør. Bouvet er et ganske stort selskap med mange kontorer og mange tjenester. Og det jeg gjør er å samordne en del felles satsinger, sikkerhet, eller bærekraft. Sånn at vi på en måte hever oss sammen da, på å samarbeide rundt å utvikle nye tjenester som markedet etterspør da. Men privat så er jeg jo gift og har tre barn. Og så har jeg vært veldig gira på det her med å få til det at folk kan skape noe selv. At vi ikke bare blir forbrukere, men at vi kan … At vi faktisk kan styre og kontrollere og beherske en digital verden. Og derfor så var jeg med å starte Lær Kidsa Koding, sånn at barna kan forstå at de kan faktisk være med å endre den digitale verden vi bor i.

Silvija: Du, Simen. Jeg vet faktisk ikke om noen andre interesser du har en type samfunnsutvikling og IT. Har du noe sånn hemmelig, eksotisk hobby?

Simen:  Ja, jeg er veldig sånn historieinteressert. Og veldig glad i lese bøker. Og så driver jeg litt med sånn slektsforskning faktisk også. Ja. Eller så.

Silvija: Hva er det mest rare du har funnet der? Har du noe spennende onkler, eller?

Simen: Ja, faktisk så var det en grandonkel av min far som hadde vært elve-skipper på Mississippi. Men han hadde stukket av fordi at min oldefar var et uekte barn. Og denne Sommerfeldt var da en rik familie, så de hadde sendt min oldefar til å bli et fosterbarn. Og han pappaen, han hadde så dårlig samvittighet for dette her. Så via … Jeg møtte en gammel mann, som da er hans barnebarn, som ville forære meg en kikkert. Altså en sånn skikkelig Sabeltann-kikkert, som jeg da kunne vise til mine barn.

Silvija: Så gøy.

Simen: Og jeg sporet opp dette her gjennom slektsforskning da. Så det var en litt sånn artig historie.

Silvija: Det er ikke bare en måte å finne seg selv på, men kanskje også finne nye venner. Eller på en måte utvide verden sin.

Simen: Du lærer mye historie egentlig, i kontekst av å holde på med sånt.

Silvija: Men du, man forstår kanskje på en måte den rare familien sin også litt bedre når man trekker sammen noen av disse trådene og vever dem litt i hop. 

Simen: Mhm.

Silvija: Ja. Men du, jeg må spørre deg veldig kort også om Bouvet. Jeg har jobbet litt med dere og digger modellen deres. Ansatt-eid, men på en igjen, utålmodig og veldig modig måte. Dere har vært igjennom noen stormer, og dere har valgt navnet fra denne øya som absolutt er … Ikke det det enkleste stedet i verden å være?

Simen: Nei. Og det er den mest avsidesliggende øya i hele verden. Som av en eller annen underlig grunn er norsk. Men det viste seg at det var en del andre øyer rundt der som har sunket, men den ble stående igjen da. Så det er litt av historien.

Silvija: Dette her er langt, på en måte, sør for Australia et eller annet sted.

Simen: Ja, det er sør for Afrika, egentlig. Det er rett nord for Arktis, faktisk. Nei, for Antarktis.

Silvija: Alt er nord for Antarktis, men det er da mellom Afrika og …

Simen: Det er faktisk i nærheten der da. Det er så langt ned. 

Silvija: Ja, Antarktis. Så spennende. Har du vært der?

Simen: Nei. Og vi får ikke lov til å dra dit. Faktisk så er det så vanskelig å komme dit at du skal ha veldig flaks. Og må man bli fraktet med helikopter, for det er umulig å legge til. 

Silvija: Ja.

Simen: Og de har prøvd å sette opp noe sånne værstasjoner og sånt noe, men det får de ikke til.

Silvija: Nei. Så virkelig jeg cyber-sikkert.

Simen: Ja, du alt blåser vekk når de prøver å sette opp noe der.

Silvija: Ja.

Simen:] Så vi prøvde en gang faktisk å dra dit, men fikk ikke lov.

Silvija: Nei. Det siste jeg vil spørre deg, bare før vi tar og fokuserer faktisk på bærekraft, det er … På grunn av Bouvet, så har Norge også dette super-domenet “.bv”, hvis jeg ikke tar feil. Men det har vi leid ut på lang sikt til Nederland? Hvis ikke jeg tar feil.

Simen: Ja, det kan kanskje …

Silvija: Hadde en diskusjon med ENcome. For tenk deg om dere var det selskapet i verden som faktisk får lov til å bruke dette?

Simen: Det var ikke klar over. Jeg visste at Norge eide det, men jeg trodde ikke at det var tilgjengelig for bruk. Eller det var det ikke før?

Silvija: Nei, de ville ikke gjøre det. Men altså dette her bestemmer da telekom-myndighetene da, eller kommunikasjons myndighetene. Og dette er et veldig attraktivt domene, blant annet for … Jeg tror det er forkortelse for sånn type AS, eller noe sånt noe, i Nederland.

Simen: Ja, det er det. Og det er jo klart, det er fint i Nederland. Og det ville vært litt underlig om firmaet hadde på måte sitt eget toppdomene. Det hadde selvfølgelig vært stas.

Silvija: Hadde ikke det vært kult?

Simen: Jo, det har vært stas.

Silvija: Snakk om statussymbol!

Silvija: Ja, men den fikk vi ikke.

Silvija: Nei, men du. Hvorfor har du og dere begynt å snakke om GoForIT? Og hvor kommer egentlig interesse for bærekraft fra?

Simen: Nei det som … Vi hadde noen samtaler med noen universiteter på en sånn konferanse, og vi fant ut det at vi sliter med å finne ut av hva … Altså operasjonell bærekraft. Veldig mange forstår hva bærekraft er, men det å faktisk klare omsette det til hvordan vi jobber … Hvis du tenker på en prosjektleder, en programmerer, en som er en designer, så vet ikke de hva det betyr å jobbe med bærekraft. Og det er et kjempeproblem. Også universitetene sliter. De vet det ikke de heller. Og samtidig så har vi Paris-avtalen, hvor vi skal redusere utslippene innen 2030. Men vi kommer jo ikke dit hvis … Når du tenker at verden er digital. Og og for å nå bærekraftsmålene, så må vi bruke gitte systemer. Men når de som skal lage dem ikke skjønner hvordan de gjør det bærekraftig, så sliter vi veldig. Så vi har et systemisk problem. Og det vi fant ut av, da vi satte oss ned sammen med NTNU, Sopra Steria, Microsoft, Bouvet, Universitetet i Agder, IKT Norge … Var at om vi samarbeider, om vi faktisk da prøver å finne ut av hva dette betyr for noe? Hva betyr det for disse forskjellige yrkesgruppene? Så kan vi jobbe i takt. Da kan de endre studieprogrammene med å ha de samme bærekraft-elementene. Som betyr at de kan bruke de metodene vi etter hvert må begynne å bruke bransjen. Og det vakte så mye begeistring og interesse at vi etter hvert fikk 40 medlemmer. Og nå har vi ti av de største universitetene. Vi har Tekna og NITO. Vi har med oss Accenture, Sopra Steria, IBM, Microsoft. Fordi det traff en nerve. Og så har vi i tillegg denne kompetanse-skvisen. Det at vi har alt for få som kan lage IT-systemer. Og hvis vi i Norge skal gå vekk fra å lage olje og gass, så trenger vi å erstatte det med 250 000 arbeidsplasser. Og de må være basert på å IT. Bærekraftig IT. Og det er litt trist når du tenker på at NHO sier at vi har en brist på 30.000 i dag. Så det er en slags sense of urgency som gjorde at vi plutselig fikk veldig mange til å være med på dette prosjektet.

Silvija: Jeg tror at du trykker på flere sånn perfect timing-knapper her. Det har skjedd noe med fokus på bærekraft. Jeg opplever som foredragsholder, og litt gjennom Lørn, at nå er det veldig mange bedrifter, og kanskje særlig SMB-er, som skjønner at vi må trykke bærekraft på flagget vårt. Det må bli en vekstmotor. Vi har snakket om det litt sånn i bærekraftsrapportering, i liksom én paragraf i årsrapporten og så videre. Men nå skjønner vi at vi får ikke tak i talenter. Og det er investorer, det er kunder, og det er ansatte som krever det. Du får billigere prosjektfinansiering, du får kunder som vil velge deg fremfor andre fordi du leverer troverdig på bærekraft kravene i bestillingen. Og ansatte velger deg, selv om du betaler mindre, selv om du ligger dårligere til geografisk og alt mulig, fordi de liker oppdraget ditt. Og bærekraft har blitt en kjernedel av strategien. Fra å ha blitt litt sånn grønnvasking middel nærmest.

Simen: Og det kommer jo veldig mye av at EU trykker veldig hardt på. Den EU Green Deal, der skal du jo til syvende og sist ha større grad av sirkulær økonomi. Sirkulær økonomi betyr at varene, altså det vi lager, skal eksistere mye lenger. Og det betyr at vi må reparere og resirkulere. Og for å få til det, så har EU laget noe som kalles for taksonomien. Som gjør at alle firmaer som skal ha finansiering blant annet og alle børsnoterte selskaper med over 300 ansatte, de må rapportere om de er innenfor eller utenfor denne taksonomien. Om de er grønne eller grå eller svarte. Og den er hard altså. Det har også trøkket på veldig da. At det er ikke noe spørsmål lenger. Det er ikke bare for å være hyggelig. Men man må. 

Silvija: Jeg tror er dette at man må … Og jeg tror det er veldig mange som … Nå teller vi, opptaket vårt er sånn type i slutten av juni. Og hvis ikke jeg tar helt feil, første juli kommer, antagelig før vi har fått publisert denne samtalen vår, Simen. 1. juli 2022 kommer åpenhetsloven i kraft også i Norge, ikke sant?

Simen: Yes. Ja.

Silvija: Og den vil kreve at alle bedrifter over en viss størrelse, på inntekt eller på ansatte eller på egenkapital, må rapportere. På, ikke grønn bærekraft, nødvendigvis, men denne røde bærekraften, ikke sant. Leverandørene dine – jobber de på en ok måte? Er det noen barn som har vært involvert i produksjonen noe sted? Er det likeverd? Er det …

Simen: Mangfold. 

Silvija: Finansiell kriminalitet, sjekker dere det? Hva gjør dere med know your customer, anti money laundring. Alt det som finansnæringen måtte gå gjennom for kanskje to tre, fire, fem år siden, kommer nå til hvermansen i bedriftsverden. Og vi aner ikke hva de skal gjøre med det.

Simen: Nei, vi er midt oppi det. Kollegaene mine løper rundt her og deltar på møter, og analyserer og rapporterer. Men det som vi …

Silvija: Og kan vi hjelpe dem er vel egentlig spørsmålet, ikke sant? 

Simen: Ja, og …

Silvija: Fordi en ting er grønn bærekraft, med denne røde bærekraften som har med samfunn … Og Kidsa Koder sorterer jeg i rød bærekraft, ikke sant, fordi anti-polarisering og kunnskapsbygging, og sånt? 

Simen: Ja.

Silvija: Og blå bærekraft dreier seg om innovasjon og regulering og økonomi. Og denne åpenhetsloven hører kanskje mest der. Men alt henger sammen. Ikke sant?

Simen: Og det bærekraft-begrepet vi jobber etter, det er alle tre.

Silvija: Nettopp. Nettopp.

Simen: Så fordi i hvert fall i Europa, så er veldig mye også knyttet mot menneskerettigheter. Det er ikke bare miljø. Hvis man bare tenker miljø, så kunne man jo lagt ned all biltrafikk og busstrafikk og alle lastebiler i Oslo, selvfølgelig. Men da vil jo folk dødd av sult. Vi skal jo ha et samfunn som vi kan trives med, men så skal også barn og barnebarn kunne trives i, ikke sant. Og det …

Silvija: Jeg vil spille på den.  

Simen: Ja.

Silvija: Bare et øyeblikk, for nå sa du noe kjempeviktig. Og så begynner jeg å bli litt stresset på tid, for jeg vil så gjerne at du sier litt om både taksonomien og om modellen som du liker.

Simen: Ja, ja.

Silvija: Og det er Karlskrona. Jeg har bare lyst til å understreke det du sa nå, Simen. Og det er at disse bærekraftsmålene, om man tar utgangspunkt i de 17 bærekraftsmålene eller i taksonomien eller noe annet. ESG liker jeg veldig godt som modell. Environment, Society og Governance. Det er grønn, rød og blå, som vi nevnte nå nettopp. Og det jeg har blitt, først nå nylig, gjort oppmerksom på, er at mange dem er i konflikt med hverandre. Det er akkurat det du sier. 

Simen: Ja. Ja. 

Silvija: Hvis du bygger vindmøller, så lager du mer grønn energi, og det er bra for klimamålene, men det er dårlig for naturmangfold.

Simen: Ja. Riktig. Akkurat. Og det er det vi ser når vi bruker denne Karlskrona-modellen, som vi kommer litt senere til, er at du får en forhandling mellom interessenter. Og man må tenke systemisk. Før så lagde man IT-systemer som skulle løse et problem, altså et forretningsmessig problem, eller hvis man har noe i tildelingsbrevet til en offentlig bedrift. Og bare det. Og man måtte prøve å skalle vekk alt så mye du kunne og bare lage akkurat det det måtte. Men nå så må man tenke at egentlig så er alt “systemer av systemer”. Så man må se på effektene av det som du lager, på kort og lang sikt i mange dimensjoner. Og det er akkurat hva vi må tenke på med bærekraft. At det kan ha konsekvenser for befolkning, for hvordan folk bor, for miljøet, for personvern, for personlig frihet. Men det som vi prøver å gjøre nå, eller det vi gjør i Go For IT, det er at vi lager en sånn … Vi kaller for en verktøykasse for bærekraft som gjør at folk kan finne ut … Hvis du jobber en profesjon. Og det er folk som har spisskompetanse innen et eller annet, for eksempel prosjektledelse eller programmering eller grafisk design, at det de kan forstå – hva er det jeg må kunne om bærekraft. Hva er det jeg skal kunne for noe? For skal du få til endring, så må du gjøre folk i stand til å forstå hvordan de skal endre seg.

Simen: Og ved å lage denne da, sammen med Microsoft, sammen med NTNU, sammen med universitet i Agder, så får de som skal designe studieprogrammer også en pekepinn på hva det er de kan gjøre for noe i de forskjellige årstrinnene i de forskjellige fagene. For da kan de putte inn de elementene som vi mener gjør at folk kan jobbe bærekraftig. Så vi prøver å korte ned denne tiden. Og vi prøver å sørge for at vi kommer fortere i gang. Og en annen utfordring er at kundene i dag vet ikke hvordan de skal bestille bærekraftig. Offentlig sektor kan ikke bestille konsulenter eller prosjekter, fordi de ikke vet hva de skal spørre om. Ved å bruke denne kunnskapsbasen, så kan de faktisk begynne å stille krav. Og det vil jo også oppdra bransjen, ikke sant. Og vi snakker ikke bare om teknologi. Det er også ingeniør, det er biologi, det er kjemi, det er økonomi, det er ledelse. Så vi har startet innenfor IT, men vi kan jo ikke begrense oss. OECD har kommet med bestilling. For de sier at – IT-bransjen har lært seg å være endringsagenter. For de har forstått at for å få til digitalisering, så må de jobbe med endringsledelse.

Silvija: Du, du sier så mer utrolig viktig nå.

Simen: De sier til oss at nå må dere være endrings-agenter. Nå må dere ta den kunnskapen deres, og bli endrings-agenter for bærekraft.

Silvija: Jeg må understreke flere ting her, og så skal vi avslutte denne første leksonen. Så går vi i deep dive i Karlskrona-modellen i samtale nummer 3, eller Leksjon nummer 3. Men du sa flere ting her. Og dette her er litt sånn verbalisering av noen av de drømmene jeg har. Og det ene er endringsagenter som gjerne kommer da fra IT-bransjen. Og jeg tror det er noe med sense of urgency og sense of opportunity som vi har sett gjennom yrket vårt. Og vi har lært oss å måtte jobbe LEAN, måtte jobbe DevOps, måtte jobbe med Design Thinking. Og alt dette her gjør at vi kan noen modeller som hjelper oss å lage og designe, fremtiden i dette komplekse systemet av systemer som verden har blitt. Og jeg er matematiker. For hundre år siden hadde jeg systemteori. Og der lærte vi om non-lineære systemer. Og da tenkte jeg “dette er bare for virkelig sære folk”, ikke sant. Men det viser seg at verden har blitt en non-lineært system. Ingenting vokser sånn type 3, 4, 5 prosent, og du kan frem skrive det og regresjonsanalyse. Det funker ikke lenger. Fordi det er disse komplekse systemer av systemer som påvirker hverandre. Og så må du prøve å skjønne – hva er påvirkningsrelasjonene? Og så må du tolke fremtiden gjennom scenarioer. Og det er det dere hjelper bedriftene med å tenke på sine scenarier. Med et felles vokabular. Og kanskje et par gode metoder. Og tenke, hva betyr bærekraft for oss? Og to sentrale ord som du brukte, som jeg vil understreke helt nå til slutt, det er hva er bærekraft i praksis? Og hva er relevant bærekraft for oss? La oss ikke snakke om sugerør i papir når det er noe annet vi virkelig skal jobbe med.

Simen: [ Det er veldig viktig det du sier om “systemer av systemer”, og ikke minst det vokabularet. Fordi hvis du skal kjøpe noe, selge noe, hvis vi skal lage noe sammen, så må vi ha noen ord som alle forstår meningen av. Og det er det vi også gjør i denne verktøykassa. At vi introduserer dette vokabularet som alle må forstå noe om.

Silvija: Og så tror jeg det du også sa … Dette her er en forhandling mellom interessenter. Og bare et sånt lite side-eksempel; jeg er alltid den som er mest utålmodig på innovasjon og distribusjon. La si styret ikke sant. Men det er vel det viktig å ha noen andre der som er veldig, veldig utålmodig på kunnskap og HR og den type bærekraft du har relatert mot ansatte, ikke sant. Eller dem som er veldig, veldig opptatt av bærekraft relatert til økonomi. 

Simen: Ja. Ja.

Silvija: Eller bærekraft relatert til ledelse, ikke sant. Det du snakket om LEAN, og hvordan får vi til dette her egentlig i praksis hos oss. Så jeg tror det å forstå at bærekraft har virkelig mange farger, og det er en forhandlingsprosess. Og så kan ikke du prioritere alt på en gang, men du må prioritere i hvert fall noe og så må du vite hva du vil gjøre med det.

Simen: Ja. Akkurat det så må du forstå konsekvensene av hvis du får noen langvarige konsekvenser av ting. Altså og det er jo det disse metodene vi nå begynner å bruke har i seg, da.

Silvija: Du, Simen. Hvis vi oppsummerer denne første leksjonen med å si at vi har snakket om hva betyr bærekraft i praksis? Og hvordan er bærekraft relevant for individuelle organisasjoner? Og så har dere startet med utdanningsinstitusjoner og IT-type teknologiselskaper? Men denne modellen som GoForIT jobbe med, er egentlig relevant for absolutt alle bedrifter.

Simen: Ja. Og mange domener. Mange industri, offentlig virksomhet, kjemikalier, bedrifter, alt mulig rart. 

Silvija: Nettopp.

Simen: Så det er jo egentlig bare det at vi tilfeldigvis er i IT-bransjen, vi som starta det. Så det er det vi kan.

Silvija: Vi har et felles mål her, egentlig også fra Lørn sin side, for det vi ser er at en del bedrifter bestiller det de tror er ansatt opplæring om bærekraft. Men det de egentlig trenger er et internt prosjekt med deres egne ansattes tanker, så leadership på hva betyr bærekraft i praksis for dem nå. Ikke sant, så det er ganske mange gode krefter som kan spille sammen her. Men siste spørsmålet fra meg da, i denne leksjonen. Hvis noen bedrifter synes at det er spennende, hvordan kan de komme i kontakt med dere? Og hva kan de få ut av det?

Simen: De kan henvende seg til Mali Hole Skogen i IKT Norge. Og så tar vi en samtale hvor vi hører hva deres behov er, og ser hva de kan bidra med. Og så får vi dem med i noen av prosjektene våre. Men det vi produserer av kunnskap er selvfølgelig open source, altså det kan jo alle bruke. Men det å være en del av nettverket er jo også utrolig verdifullt, for du møter jo veldig mange sentrale folk. Bærekraftsjefen i mange selskaper og folk som styrer, rektorer på universiteter og alt mulig. Og du møter også en del spisskompetanse da innen bærekraft og sirkulær økonomi og slikt.

Silvija: Og hvis de ønsker seg en liten workshop, så kan Lørn være også en vei inn. Og så kan de på en måte komme med sitt eget oppdragsbrev. Fornyet oppdragsbrev inn til dere. 

Simen: Ja. 

Silvija: Og se etter partnere der.

Simen: Også synes jeg Lørn fungerer veldig bra i denne sammenhengen, for vi sliter jo ofte med å klare å onboard. Så gjennom at man har denne podcast-serien til Lørn, så kan man jo lettere komme med. Da får man jo noe av tankegodset vårt da, ikke sant. Så man kommer lettere av gårde hvis man har lyst å være med.

Silvija: Kjempegøy!

Simen: Så det er en god gjensidig nytte her altså.

Silvija: Ja, vi er en matchmaker på vei til dere, kanskje. Tusen takk for en kjempefin samtale så langt, Simen. Og så skal vi møtes om veldig kort tid, for å snakke om noen av dine favoritt eksempler.

Simen: Ja.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.