“

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen LØRN masterclass om digital økonomi med Arne Krokan, Arne velkommen til deg.

Arne Krokan: Tusen takk.

Silvija Seres: Vi har masterclasset før og jeg skal bare si veldig kort for de lytterne som kanskje hører på oss for første gang hva formatet er. Så dette her er et digitalt kurs både i podcast og video format i fire deler. Vi skal ha 4 samtalebaserte forelesninger mellom Arne og meg om digital økonomi, hvor det første dreier seg om en introduksjon til temaet, så ser vi på eksempler som kan gjøre dette her litt lettere å forestille seg. Så har vi en verktøykasse, og til slutt så skal vi jobbe med et lite verksted hvor vi sammen prøver å anvende det vi her lært her, enten på en liten bedrift av typ LØRN. Eller som Arne og jeg har snakket om litt før opptaket, kanskje vi skal prøve å løse et par verdensproblemer også. Vi får se hvor det tar oss.

Arne: Du er ikke snau.

Silvija: Nei da aldri, i suffer from too muchness. Så det må man bare leve med. Du gode Arne, si to ord om deg selv. Våre faste studenter kjenner deg, og de vet kanskje også at du er i styret til LØRN og en av mine store helter når det gjelder formidling om det nye, det digitale og det bærekraftige i Norge, men si hvem du er.

Arne: Ja, det var det da. Det var en kollega på BI som skrev en artikkel som heter prester, lærere og pussige personer. Jeg tenker at jeg er i gruppe tre. Der er egentlig personal medarbeider rollen, men jeg er nok ikke en sånn typisk NTNU professor, men jeg har nå lønna fra NTNU, ansatt på institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og bruker mye tid på å skrive bøker og formidle denne innsikten som jeg har brukt over 30 år på å så skaffe meg. Det begynte jo med at jeg skrev en doktorgrad om informasjonsøkonomi og om det filosofiske spørsmålet, hva er informasjon? Så har det ballet på seg med med dette digitale. Nå har jeg stor glede av å forsøke å formidle noen av de innsiktene som jeg har fått og forsøke å forklare forskjellen på hva er industriell økonomi og digital økonomi, hvor vi går fra å handle med fysiske ting til å flytte ting som ikke er der, altså imateriel økonomi bits, ikke sant? Så det er mitt lille prosjekt, også har jeg noen sideprosjekter med bier og ølbrygger. Så det har jeg bygget Porter som er liksom favoritten på bryggesiden og hveteøl. Så det jeg bygger til hver jul, det er granskudd øl.

Silvija: Jeg har akkurat lest en bok som heter the fourth turning, som jeg synes hadde vært veldig gøy å diskutere med deg i en annen anledning, men det handler littegrann om folk som ligner din og min type som jo eldre vi blir vil finne vil sånne prosjekter som har med natur og menneskesjelen å gjøre. Jeg har lyst til å komme tilbake til både Porter og biene i neste samtale, men denne gangen skal vi prøve å lære folk gjennom en god samtale om digital økonomi. Kan ikke vi starte rett og slett der med å prøve å forstå hva forskjellen på digital økonomi og tradisjonell eller industriell økonomi er. Veldig mange blant våre lyttere er ledere, og mange av dem har kanskje hatt en MBA, og de har lært seg både makroøkonomi og mikroøkonomi og finans, men det er et eller annet som mangler i det vi lærer der i forhold til det som foregår nå digitalt. Hva er forskjellen?

Arne: Hvis du går 20 år tilbake, så var jo verdens største og mest verdifulle selskaper oljeselskaper. Hvis du tar den samme listen i dag så er det plattformselskaper, det er Amazon, Google, og nå er Tesla vært mer enn de største bilprodusentene i verden til sammen. Til tross for at de ikke lager så mange biler, men de er veldig gode på dette digitale, å bruke data fra bilene og bruken av bilene til å forbedre bilenes prestasjonsevne. Så en digital økonomi er jo ikke helt løsrevet fra en fysisk verden, men det handler om to ting egentlig. Det handler om at noen produkter som var fysiske er blitt heldigitale. Det gjelder for eksempel kart, det gjelder aviser, det gjelder musikk, ikke sant? Vi måtte jo kjøre musikken ut med lastebiler før vi fikk internett og mp3 som det første formatet som faktisk flytter over en linje. Så selv om innholdet i en CD er digitalt, så er det fysiske mediet en plastskive. Den må kjøres ut med lastebiler for at vi kunne få det. Så fikk vi musikken som ble den frigjort fra det fysiske mediet, og da fikk vi også helt nye forretningsmodeller, og det er det spennende synes jeg. At når du går fra industriell til digital økonomi, så kan du operere på en annen måte fordi. Et eksempel er hvis jeg skulle gi ut en låt som et eksempel, altså en demo, så ville det alltid koste noe å gjøre det i industrielløkonomi, fordi du må håndtere en fysisk ting, og den må da bringes ut den som skal ha dette her. Den må lages. Men hvis du har en digital tjeneste, og det er sånn forskjell når boken ble digital, så går det far å være et produkt til å være en tjeneste, så alt digitalt er per definisjon tjenester. Det er en kjempestor forskjell på en industriell og digital økonomi, men når du da jobber med musikk, så kan du selge enkelt låter, ikke sant. Og det var jo det geniale som Apple begynte med. De debundla, den gamle seddelen, lappen, også kunne vi sette sammen dette på våre egne måter. Vi fikk spillelister, også kunne vi begynne å dele de spillelistene. Også kunne du lage sånne virtuelle radiokanaler, hvor man satte sammen mine og dine spillelister, også kommer man på sånne anbefalingsalgoritmer, hvor vi fant produkter som ligner på det vi hadde vært interessert i før. Så har du skapt en helt annen form for virksomhet. Det synes jeg det er spennende å forsøke å forstå hva er komponentene i denne overgangen fra det industrielle til den digitale økonomien da.

Silvija: Jeg synes også dette poenget ditt med at for ikke så lenge siden, hvis man så på de 10 største mest verdifulle selskaper i verden, så er det som du sa, det var olje, det var finans, det var General Electrics, det var General Motors, det var Walmart det var diverse farma, men de har blitt forbigått av dette digitale. Som da også sprer seg inn i deres markeder, for vi har liksom tenkt på det digitale som noe eget, men det dekker alt etter hvert.

Arne: Det er jo fordi at når man først har lagd en infrastruktur, altså Amazon er et veldig godt eksempel på det, ikke sant? Det begynte som en sånn bokhandel. Altså ta et produkt som er veldig enkelt å sende i posten, som det er stor etterspørsel etter, som er uniformt. Altså alle eksemplarer er like. Hvis du skal selge epler så er noen epler penere enn andre. I butikken så går vi og plukker de peneste, mens hvis du handler på nett, så vet vi jo ikke om den som plukker for deg plukker de peneste. Det gir lite mening å snakke over de peneste eksemplarene av en bestemt bok av Jo Nesbø. Så det er veldig lett å selge, også bygger du den infrastrukturen for å selge bøker, ikke sant? Da ser man jo etterpå at de kan selge alt annet også, når du har andre fysiske ting, så hvis du har logistikk til det, og det har vi vært veldig flinke til å gjøre noe med. Så har vi sett at vi selger fysiske ting, hvorfor skal vi ikke selge musikk også? Så har man koblet på det. De har jo kundeklubber, de har distribusjonsnettet, så du trenger bare å lage nye produksjonsmåter. Så måtte Amazon bygge alle disse tjenestene selv, ikke sant, så deres filosofi er jo at der det gikk an, så skulle de bruke opensource komponenter. Altså de skulle erstatte de egne kodene med opensource fordi da er det flere som er med å utvikle det og du får en raskere utvikling i en fase hvor man trenger å ha det. Så fant de ut at, de har jo denne infrastrukturen. Så kan ikke vi leie ut den også. Så fikk man Amazon web services. Så bygget man et helt univers som består av forskjellige komponenter så legger man en ting til og det er der man ser at bedrifter må jo vanligvis betale for tilgang til teknologi, men så sier jeg meg sånn.

Når det geniale med det digitale tjenesten er jo at grensekostnaden også kostnaden ved å håndtere en person eller en enhet til, den er nesten ikke målbar, ikke sant? Så når du har kjøpt kapasitet til å håndtere en million transaksjoner og så har du tusen transaksjoner eller 900.000 transaksjoner, så koster de i praksis ikke noe å håndtere en til, og det gjør at en kan si at ja, men du kan jo få tilgang Amazon web services, og så kan du betale når du begynner å tjene penger. Dermed så begynner man å operere som bank også. Fordi du gir jo i praksis et lån til små og mellomstore bedrifter, og det er det som på en måte er utviklingen av plattform økonomien.

Altså at man lager infrastrukturen med utgangspunkt i at man skal håndtere én ting, og så kan du legge på veldig mange andre ting. Og Airbnb er også et artig eksempel. For de begynte jo med å leie ut leiligheter og rom og rare steder å bo, men så fant de ut at når folk var ute og reiste, så var de interessert i både mat og opplevelser, så da kunne de legge på en sånn arbeidsformidling eller tjenesteformidling i tillegg. Så bygger de ut grunnlaget for tjenestene dine. Dette ville jo ikke vært mulig å gjøre i en industriell økonomi, ikke sant? Du kan jo ikke gjøre det. Hvis du driver med fysiske tjenester må du ha mennesker og lokaler. Du må ha alle disse ressursene, og det må være på et fysisk sted. Det er avhengig av å skulle flytte alle kundene til det fysiske stedet. Det er to forskjellige typer logikk, Silvija. Det som jeg har prøvd å formidle i veldig mange år er at en digital økonomi er ikke en industriell økonomi på nett. Altså det handler om at digital markedsføring er noe annet enn markedsføring med internett som kanal. Jeg tenker at det er ganske viktig å forstå, at det handler om forskjellige forretningsmodeller og forskjellige drivere for vekst, blant annet.

Silvija: Jeg skal gi deg et litt personlig eksempel, og det dreier seg om audiobøker. De som har hørt på oss før vet at Silvija har blitt helt frelst på audiobøker. Dette her har gått fra ca. ti år siden fra en posisjon hvor jeg tenkte at audiobøker er for folk som ikke klarer å lese godt nok selv. At de ser dårlig, er dyslektikere etc. Til at jeg har lyttet litt til et par bøker jeg tenkte at jeg må få lest. I mange år leste jeg bare faglig stoff og styrepapirer. Jeg har ikke tid til å sitte og lese bøker. Jeg fant ut at nå er det noen bøker jeg bare må få lest. Opplevelsen i første runde var elendig. For jeg kjøpte noe som var lest inn av noen russiske skuespillere. Det var ikke mulig å sitte og høre på, men så etterhvert oppdaget jeg Audible og begynte å lytte til bøker som var lest inn av ordentlig flinke skuespillere og opplevelsen var på mange måter bedre enn å sitte og lese det selv. Fordi jeg fikk gjøre dette her mens jeg kjørte bil, eller mens jeg satt på fly eller gikk tur, hvor jeg uansett hadde noe ekstra kapasitet, men ikke visste hva jeg skulle bruke det til, ikke sant? Det som jeg vil til er at de har blitt så gode ikke bare på den digitale opplevelsen, men at vi faktisk matcher den fysiske tradisjonelle opplevelsen, men også på måten de selger på. Fordi jeg i utgangspunktet bare skulle kjøpe et sånt årlig kredittpakke med med med 12 credits, 12 bøker, men jeg har akkurat nå gått forbi seks hundre bøker i biblioteket mitt. De treffer så presist etter hvert med hva jeg egentlig bør lese og hva de kan anbefale meg. Det er ikke bare ekkokammer, det er alt mulig. Denne digitale markedsføringen, digitale salgsopplevelse, digitale brukeropplevelsen er blitt en kunst. Det er de som jobber mest bevisst med det som kommer lengst med det. Det er dette som jeg tror er også veldig viktig i det du formidler. At folk skal få med seg at dette er ting du må utvikle og øve på. Det er ikke sånn at nå skal vi lage en digital strategi, også er den på plass om et kvartal

Arne: Du kan jo tenke deg da Ibsen skrev Peer Gynt og det skulle vært opplest av russiske skuespillere, det er jo litt det samme. Man tenker jo at det bare handler om å få teksten til å ha innlevelse og formidlingsevne og gjøre det til kunst. Det er noe av utfordringene her i denne overgangen fra det klassiske industrielle formatet. Jeg er ikke så fan av lydbøker faktisk. Og det har med at jeg leser veldig fort på papir, så jeg konsumerer ting veldig mye fortere enn det man gjør ellers. Jeg forstår godt hva du sier og tenker at det er er veldig fint tillegg. At det er et substitutt. Det er 2 forskjellige formater.

Silvija: Og det er også noe som jeg tror er veldig viktig. Altså i mitt tilfelle så dreier det seg egentlig om livsfase. Jeg har 4 barn som på en måte klatrer på meg i det øyeblikket jeg setter meg ned, så jeg har ikke mulighet til å lese bøker, men når jeg er alene, så har jeg mulighet til å lytte, men ikke sitte med papir i hånda. Det jeg skulle si var at denne overgangen fra klassisk til digital, den er ikke umiddelbar. Det er en transisjonsprosessen som er veldig krevende og ekstremt viktig. Så jeg har lyst til å snakke litt om den transisjonsprosessen. Så har jeg lyst til å snakke littegrann om informasjon som verdiobjekt. Fordi det jeg tror veldig mange fortsatt ikke skjønner er at data har blitt en valuta. Jeg mener ikke, at man skal selge personlige data på feil premisser, men når Google og Amazon går rundt og samler data om oss, om hvilke bøker vi lytter, eller hvilke produkter vi liker å kjøpe eller hvor vi beveger oss. Så er det ikke sånn at de tjener penger på de dataene er umiddelbart, men over tid bygger de monetariseringsmodeller. Denne her merkelige måten å tenke på hva er informasjon og hvordan skaper den verdi ligger i kjernen av det du snakker om, helt fra din doktorgrad til dagen i dag. Så kan ikke du hjelpe oss å tenke litt på verdien av informasjon.

Arne: Ja, da må vi tilbake til hva informasjonen er. Fordi du snakker om data og informasjon som en verdi eller en variabel. Det er at du har kjøpt den boken. Det kan være variabelen religiøsitet. Du, har den og den scoren. Du er enten ateist eller med i den eller den religionen. Det er dataene, det er rett og slett en beskrivelse av virkeligheten, men så kommer det til informasjon. Du vært på et informasjonsmøte, så kommer du tilbake og så spør du, fikk du noe informasjon? Nei ikke noe særlig, sier du, men det har stått en person i en time, og informert deg, også sier du at, nei, du fikk ikke noe særlig. Og hvorfor det? Jo, fordi du fikk ikke noe som er nytt for deg. Hvis du, går tilbake til det som heter matematisk kommunikasjonsteori, som også er kalt informasjonsteori, gamle Cloud Shannen, han sa det at. Det er på en måte det som overrasker deg, altså, det er det som har minst sannsynlighet for at du skal treffe deg som gir størst informasjonsmengde. Jeg vet ikke om du har lagt merke til sånne tekster hvor man har fjernet alle e’ene i teksten. Det er den bokstaven som brukes mest i alfabetet, men du kan fint lese tekstene om du tar bort alle e’ene. Det spiller ingen rolle, ikke sant? Du skjønner innholdet akkurat like godt, og det er det handler om informasjon. Jeg tenker at det er to vilkår som må være til stede for at du skal ha nytte av informasjon. Informasjon skal ha verdi for deg. Det ene er at du må forstå det. Si at jeg hadde fått et jetfly gratis, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal bruke det. Så det har jo ingen verdi for meg. Eller om jeg hadde fått vite et eller annet om et finansielt instrument som jeg ikke har noe forhold til. Så har det ikke noe verdi for meg. Jeg har ikke den mentale modellen som finansfolkene har. Den andre tingen er at selv om vi hadde det, så måtte jeg også hatt ressurser til å bruke det. Hvis jeg har fått vite hva aksjekursen til LØRN ville være om et år. La oss si at den har tidoblet Silvija, så vil jeg selvfølgelig ha lastet opp aksjer i bøtter og spann, men det forutsetter at jeg har ressurser til det, og at jeg har har forståelse for denne mentale modellen. Derfor er det et eget fagområde i økonomien som heter informasjonsøkonomi. Og det er et veldig sært område. Jeg forsøkte å forstå det, det er veldig matematisk. Jeg er i motsetning til deg ikke matematiker. Jeg har riktignok en del vekttall i statistikk fra min studietid, så jeg har studert statistikk og måtte et og et halvt år på heltid på universitetet faktisk. Men dette går langt utover hva jeg har evne til å forstå. Det er faktisk så spesialisert at noen av forfatterne sier at det er bare den som har skrevet artikkelen som faktisk fylt ut forstår hva dette innebærer. Det man forsøker å regne på er i hvilke situasjoner informasjon har verdi og hva denne verdien er. Noe man er opptatt av er fenomenet for knowledge, altså vite sikkert noe som kommer til å skje. Hvordan kan du regne ut verdien av det? Og det kan man faktisk, man kan regne ut dette her. Det er et veldig sært område i og med at det er veldig få som er opptatt av digital økonomi som kan noe om det? Jeg har faktisk skrevet om disse modellene i den første boka som jeg skrev, som heter den Digitale økonomien.

Silvija: Her tror jeg det er en formidlings utfordring, men jeg tror vi skal gå litt tilbake til de enkle forklaringene da. For det som jeg tror er at matematikerne som driver med informasjonsteori, slik som Shanan og Turing typer. De går liksom veldig langt i abstraksjonene sine. Så tror jeg at type Google og Amazon de skal bare tjene penger på informasjon. For dem er det egentlig ganske enkelt. Jo rikere modell du har jo mer mønstre kan du få ut av denne modellen, og til slutt så kan du finne måter å oversette de mønstrene til salgbare produkter. For meg er den der asymmetrien i informasjon, hvor du samler informasjonen i dag, men den kommer til å skape verdi for deg i fremtiden, også vet du ikke helt ennå hvilke måter den kommer til å skape verdier på. Altså både Google, Alibaba, Amazon og Tesla samler informasjon i drøssevis uten å vite nøyaktig hvilke forretningsmodeller de kommer til å ha om 5 og 10 år. Dette gjør det også utrolig vanskelig å skattelegge og fordele den verdiskapningen i dag. For det er akkurat som de investerer i en verden som de ser, men resten av verden ikke helt ser enda. Det der er at data er verdi, jeg tenker at hvis vi bare hadde akseptert det og ikke tenk at data er masse GDP trøbbel da ville bedrifter blitt mye mer grådige på data og nasjonene ville blitt kanskje litt mer opptatt av å ta vare på dataene sine. Mens i dag er det bare en sånn enorm verdi lekkasje ut av feks Google som tror at data er verdi.

Arne: Ja, hvis vi går tilbake til Amazon, eller til sånne selskaper som Facebook, så samler de sånn som du sier. Men en stor utfordringer jo at når du har veldig mye data om personer, så har man jo sett at de dataene samvarierer med fenomen du ikke har observert. Altså man har jo sett for eksempel at mellom 50 og 200 likes i sosiale medier, det gjør at du kan kartlegge over 90% av hva folks seksuelle legninger er, hva deres religiøse preferanser er, politiske preferanser er, og du kan med 60% sannsynlighet se om foreldrene er skilt. Du har aldri spurt om det, men når du har så enormt store datamengder som det er det umulig for mennesker å ha bilde av hva dette betyr. Vi greier ikke det. Vi greier kanskje liksom å håndtere syv pluss minus to ting i hodet samtidig hvis vi er veldig fokuserte, men med disse statistiske modellene, så kan du håndtere et uendelig antall variabler. Så det er det er to ting i dette her. Det ene er at man samler data, og det er ikke nødvendigvis sånn at de er spesielt interessert i meg som person, men de er interessert i meg som type. De trenger ikke min identitet, men de trenger dataene fra meg og om meg. Og alle som ligner på deg og meg for også å kunne trene algoritmene innenfor kunstig intelligens. Det er kanskje den største verdien av dem, men så kommer du til det som Amazon er veldig gode på, og det er at de ønsker å finne ut hva vi kommer til å gjøre før vi har besluttet det selv. For eksempel, hvis du har tenkt å kjøpe og fiskestang. Så sier de at de skal levere den fiskestangen neste dag, men den fiskestangen befinner seg på et lager som er veldig langt unna. Så når de finner ut at Silvija begynner å bli modus for å kjøpe fiskestang, så flytter de den fiskestangen til et lager nærmere deg før du har bestilt den. Dermed så kan de gjøre dette her. Da oppstår denne verdien av data øyeblikkelig. Fordi at de har så kjempestore datamengder å ha tilgang til. Så er det en ting til som jeg må ta med her. Det er at anbefaling algoritmen . For de anbefaling algoritmene bygger jo ofte på det som heter collaborative filtering. Collaborative filtering, det er ikke noe annet enn det som i statistikken kalles for kluster analyse. For den som har glemt statistikken sin, så handler det egentlig bare om å finne ut hvilke personer som ligner mest på hverandre. Så hvis Silvija og jeg har kjøpt de 10 samme bøkene, også kjøper du Silvija bok nummer 11, så er

sannsynligheten for at jeg vil like den mye høyere, enn en tilfeldig annen bok. Fordi at vi har vist at vi har de samme preferansene selv. Så for at dette skal virke, så må du ha veldig mye data og du må ha veldig mye data om forskjellige typer personer. Fordi noen personer er jo litt rarere enn andre, og hvis du skal hjelpe dem også, så må du ha mange rare personer på de samme måtene, og derfor så kommer denne verdien av de dataene. Derfor så selges de dataene i stor grad for å få tilgang for å tjene penger på det. Så det er litt sånn at alt henger sammen med alt.

Silvija: Datamarkedene tror jeg også er noe som folk ikke er oppmerksomme på. Jeg har lyst til å gå littegrann tilbake til akkurat det du snakker om med anbefaling mekanismer. Så hvis vi bare tegner et veldig enkelt bilde hvor vi nå har en maskin. Hvor data er råvaren som går inn, algoritmene som blir bedre og bedre er motoren som gjør noe med denne her prosesseringsfabrikken. Så er det som kommer ut tjenester, og mange av disse tjenestene vet vi ikke om ennå i dag. Det er der jeg tror mange bedrifter stopper opp. Ja, men hva skal vi med data, ikke sant? De vil at vi i dag skal definere alle de tjenestene, som de skal tjene penger på eller skape seg posisjon på, men det vet vi ikke helt ennå. For vi vet ikke hva disse dataene og denne kjemi prosesseringen i midten med algoritmer kommer til å gi oss av muligheter, og jeg tror det å skape seg de opsjonalitetene og mulighetene for fremtiden er utrolig viktig i denne økonomien vi snakker om. Jeg har lyst til å dra inn en en bok, siden vi har snakket mye om bøker. Det er to damer som jeg synes skriver veldig spennende og ikke sånn blindt optimistisk. Noen av dem er faktisk pessimistisk på grensen til skremmende, og det er da Shoshana Zuboff og hennes Surveillance Capitalism, hvor hun da beskriver denne anbefalingsøkonomien som en økonomi som forstår brukere og samfunnet så godt at det klarer å styre det til sine inntjenings behov. Hun er skikkelig bekymret for at de som bygger seg de musklene i dag som kommer til å få en samfunnsmakt, en politisk makt, ikke bare en økonomisk makt. Kan det gå for langt og hva gjør vi?

Arne: Det er artig med Shoshana, for hun skrev jo for 30 år siden en bok som In the age of the smart machine, hvor hun på en måte var litt sånn teknologioptimist da. Den boken du refererer til, den altså oversatt til Norsk. Det er en fantastisk bok, og det er en fantastisk bok hvor hun nesten må sitte som fluer på veggen, altså i møter til Google, fordi hun har jo så enormt mange historier om hendelser som på en måte har formet denne retningen som hun tar. Da den boken ble anmeldt i New York Times, skrev anmelden at denne om 20 år kom til å stå i hylla ved siden av Adam Smith, for det er en game changer, mener han. Hun beskriver jo at det kommer nye prinsipper i økonomien som handler om verdien av data og betydningen av det hun kaller overvåking. Fordi det er jo det er. At man samler så ekstreme mengder data uten at vi vet om det, uten at vi har gitt tillatelse til det, uten at vi skjønner hva dette gjør. Sånn som jeg var inne på i stad, fordi at disse dataene korrelerer med data som man ikke har så vet du veldig mye om personen, mye mer om personer enn det du har samlet inn data til, og det er det skumle. Michal Kosinski som er kjent for å være hjernen bak algoritmen bak Cambridge analytiker skandalen. Han jobber jo på Stanford, og han har jo laget algoritmer, hvor han mener han kan vise at han ut av et fotografi av en person kan analysere om denne personen har en homofil legning eller ikke. Altså bare ett enkelt bilde, ikke noen andre data. Fordi at de korrelerer med forskellige ting som ikke er i stand til å observere som mennesker. Derfor er dette så skummelt Silvija, når man sitter på så enorme datamengder. Husk at de sitter jo ikke bare på dataminder på det behandlede. De sitter å overvåker oss. Facebook har jo har jo overvåket hva vi gjør på på pcen vår når vi ikke er logget inn på Facebook også. Du har sikkert opplevd å få reklame for ting som du ikke har sett på en helt annen tjeneste enn på disse sosiale medieplattformer. Hvis du skulle gå og finne på å så søke på dolokk på Amazon, så tror jeg nok at Amazon samler på dolokk de neste par ukene. Så det er skummelt, men det er også på sett og vis litt begrenset på hvor flinke de er til å bruke det i dag, men den kommer nok til å være enda skumlere der. Jeg tenker at det minst skumleste er jo faktisk ikke du skal bli påvirket til å kjøpe fiskestang, men det er når de skal påvirke deg til hva du skal stemme i et valg, et politisk valg. Sånn som man mener at man har sett i valg i USA i forhold til Brexit. Så kobler du dette med sånne troll fabrikker som du har sett i Russland og Makedonia og en del andre land. Hvor terskelen for å bruke sånn kunstig intelligens til å lage dette her er så lav. Og hvor resultatene er så sannsynlige at vi greier ikke å skille klinten fra hveten.

Silvija: Jeg tenker at det er veldig viktig for folk å forstå at de verdiene som skapes er ikke bare økonomisk omsettelig, men de er også samfunnspolitisk og etisk omsettelig, ikke sant? Det finnes ikke regulering ennå som beskytter oss på noe fornuftig vis, selv om det er masse forsøk der. Vi må snart avrunde denne første seansen vår. Jeg har lyst til å slenge inn to bøker til på bordet og bare la det ligge der, også kan vi komme tilbake til det. Det ene er Mariana Mazzucato. Hun har skrevet flere fantastiske bøker, men den jeg tenker på nå er The value of everything, hvor hun også snakker om verdiene i denne digitale økonomien som vi kommer tilbake til i eksemplene. Også bare en liten sånn greie. Som matematiker, så ble jeg superbegeistret for en skribent som heter David Sumpter, som er den engelskmann som bor i Sverige og som har gjort masse sånne dataanalyse av fotball, og hvorfor vinner forskjellige klubber og sånn? Men han har skrevet en bok som heter etter The ten equations that rule the world. Halvparten er statistikk, og resten er litt sånn spillteori som alle algoritmene baserer seg på. Så hvis folk orker å lese den boka, så forstår de kunstig intelligens, og da skjønner de hva er det som er bakt inn uansett hvor kompleks og stor beregning er, så er det det som ligger i hjertet og hjernen av det. Så har jeg lyst til å bare spørre deg om å kommentere veldig kort på de tre viktigste mekanismer i den digitale økonomien. Hva er det, Arne? Vi skal gå gjennom dem når vi ser på eksemplene i neste neste leksjon, men hva er det folk skal relatere til? Hva er mekanismene?

Arne: De tre viktigste tingene det er transaksjonskostnad, å forstå transaksjon kostnad teori. Det andre er forstå nettverksøkonomi, nettverkseffekter, positive eksterne effekter, og det tredje er det som heter increasing returns eller fallende grensekostnader, lave grensekostnader som gir fallende gjennomsnittskostnader. Det skal jeg forklare i den beste episoden Silvija.

Silvija: Tusen takk Arne.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

“