LØRN Masterclass M0056
Digital økonomi
Hva er forskjellen på digital og industriell økonomi? Arne Krokan gjester denne Masterclass serien og skal blant annet forklare konsekvensene og mekanismene på makro- og mikronivå.

Arne Krokan

Professor

NTNU

"Alt digitalt er per definisjon tjenester "

Dette er LØRN Masterclass

Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Vis

Leksjon 1 - Introduksjon (35min)

Forskjellen på digital og industriell økonomi

Leksjon 2 - Eksempler (41min)

Big tech, fintech og defi

Leksjon 3 - Verktøy (32min)

Nettverkseffekter og digitale tjenester

Leksjon 4 - Verksted (22min)

Optimalisering og iverksetting i praksis

Ferdig med alle leksjonene?

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Digital strategi og nye forretningsmodeller
Organisasjon: NTNU
Perspektiv: Forskning
Dato: 19, september 2022
Språk: NO
Sted:OSLO
Vert: Silvija Seres
Tags: #STRATEGY

2000+ lyttinger

Litteratur:

Arne Krokan - Den digitale økonomien

Arne Krokan - Homo appiens

Mariana Mazzucato - The value of everything

David sumpter - the ten equations that rule the world

Del denne Masterclass

Dette lærer du om i denne Masterclass

• Forskjellen på digital og industriell økonomi
• Big tech, fintech og defi
• Nettverkseffekter og digitale tjenester
• Optimalisering og iverksetting i praksis

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Leksjon 1 - ID:M0056a

Leksjon 1 - ID:M0056a

Leksjon 1 - ID:M0056a

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen LØRN masterclass om digital økonomi med Arne Krokan, Arne velkommen til deg.

 

Arne Krokan: Tusen takk.

 

Silvija Seres: Vi har masterclasset før og jeg skal bare si veldig kort for de lytterne som kanskje hører på oss for første gang hva formatet er. Så dette her er et digitalt kurs både i podcast og video format i fire deler. Vi skal ha 4 samtalebaserte forelesninger mellom Arne og meg om digital økonomi, hvor det første dreier seg om en introduksjon til temaet, så ser vi på eksempler som kan gjøre dette her litt lettere å forestille seg. Så har vi en verktøykasse, og til slutt så skal vi jobbe med et lite verksted hvor vi sammen prøver å anvende det vi her lært her, enten på en liten bedrift av typ LØRN. Eller som Arne og jeg har snakket om litt før opptaket, kanskje vi skal prøve å løse et par verdensproblemer også. Vi får se hvor det tar oss.

 

Arne: Du er ikke snau.

 

Silvija: Nei da aldri, i suffer from too muchness. Så det må man bare leve med. Du gode Arne, si to ord om deg selv. Våre faste studenter kjenner deg, og de vet kanskje også at du er i styret til LØRN og en av mine store helter når det gjelder formidling om det nye, det digitale og det bærekraftige i Norge, men si hvem du er.

 

Arne: Ja, det var det da. Det var en kollega på BI som skrev en artikkel som heter prester, lærere og pussige personer. Jeg tenker at jeg er i gruppe tre. Der er egentlig personal medarbeider rollen, men jeg er nok ikke en sånn typisk NTNU professor, men jeg har nå lønna fra NTNU, ansatt på institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og bruker mye tid på å skrive bøker og formidle denne innsikten som jeg har brukt over 30 år på å så skaffe meg. Det begynte jo med at jeg skrev en doktorgrad om informasjonsøkonomi og om det filosofiske spørsmålet, hva er informasjon? Så har det ballet på seg med med dette digitale. Nå har jeg stor glede av å forsøke å formidle noen av de innsiktene som jeg har fått og forsøke å forklare forskjellen på hva er industriell økonomi og digital økonomi, hvor vi går fra å handle med fysiske ting til å flytte ting som ikke er der, altså imateriel økonomi bits, ikke sant? Så det er mitt lille prosjekt, også har jeg noen sideprosjekter med bier og ølbrygger. Så det har jeg bygget Porter som er liksom favoritten på bryggesiden og hveteøl. Så det jeg bygger til hver jul, det er granskudd øl.

 

Silvija: Jeg har akkurat lest en bok som heter the fourth turning, som jeg synes hadde vært veldig gøy å diskutere med deg i en annen anledning, men det handler littegrann om folk som ligner din og min type som jo eldre vi blir vil finne vil sånne prosjekter som har med natur og menneskesjelen å gjøre. Jeg har lyst til å komme tilbake til både Porter og biene i neste samtale, men denne gangen skal vi prøve å lære folk gjennom en god samtale om digital økonomi. Kan ikke vi starte rett og slett der med å prøve å forstå hva forskjellen på digital økonomi og tradisjonell eller industriell økonomi er. Veldig mange blant våre lyttere er ledere, og mange av dem har kanskje hatt en MBA, og de har lært seg både makroøkonomi og mikroøkonomi og finans, men det er et eller annet som mangler i det vi lærer der i forhold til det som foregår nå digitalt. Hva er forskjellen?

 

Arne: Hvis du går 20 år tilbake, så var jo verdens største og mest verdifulle selskaper oljeselskaper. Hvis du tar den samme listen i dag så er det plattformselskaper, det er Amazon, Google, og nå er Tesla vært mer enn de største bilprodusentene i verden til sammen. Til tross for at de ikke lager så mange biler, men de er veldig gode på dette digitale, å bruke data fra bilene og bruken av bilene til å forbedre bilenes prestasjonsevne. Så en digital økonomi er jo ikke helt løsrevet fra en fysisk verden, men det handler om to ting egentlig. Det handler om at noen produkter som var fysiske er blitt heldigitale. Det gjelder for eksempel kart, det gjelder aviser, det gjelder musikk, ikke sant? Vi måtte jo kjøre musikken ut med lastebiler før vi fikk internett og mp3 som det første formatet som faktisk flytter over en linje. Så selv om innholdet i en CD er digitalt, så er det fysiske mediet en plastskive. Den må kjøres ut med lastebiler for at vi kunne få det. Så fikk vi musikken som ble den frigjort fra det fysiske mediet, og da fikk vi også helt nye forretningsmodeller, og det er det spennende synes jeg. At når du går fra industriell til digital økonomi, så kan du operere på en annen måte fordi. Et eksempel er hvis jeg skulle gi ut en låt som et eksempel, altså en demo, så ville det alltid koste noe å gjøre det i industrielløkonomi, fordi du må håndtere en fysisk ting, og den må da bringes ut den som skal ha dette her. Den må lages. Men hvis du har en digital tjeneste, og det er sånn forskjell når boken ble digital, så går det far å være et produkt til å være en tjeneste, så alt digitalt er per definisjon tjenester. Det er en kjempestor forskjell på en industriell og digital økonomi, men når du da jobber med musikk, så kan du selge enkelt låter, ikke sant. Og det var jo det geniale som Apple begynte med. De debundla, den gamle seddelen, lappen, også kunne vi sette sammen dette på våre egne måter. Vi fikk spillelister, også kunne vi begynne å dele de spillelistene. Også kunne du lage sånne virtuelle radiokanaler, hvor man satte sammen mine og dine spillelister, også kommer man på sånne anbefalingsalgoritmer, hvor vi fant produkter som ligner på det vi hadde vært interessert i før. Så har du skapt en helt annen form for virksomhet. Det synes jeg det er spennende å forsøke å forstå hva er komponentene i denne overgangen fra det industrielle til den digitale økonomien da.

Silvija: Jeg synes også dette poenget ditt med at for ikke så lenge siden, hvis man så på de 10 største mest verdifulle selskaper i verden, så er det som du sa, det var olje, det var finans, det var General Electrics, det var General Motors, det var Walmart det var diverse farma, men de har blitt forbigått av dette digitale. Som da også sprer seg inn i deres markeder, for vi har liksom tenkt på det digitale som noe eget, men det dekker alt etter hvert.

 

Arne: Det er jo fordi at når man først har lagd en infrastruktur, altså Amazon er et veldig godt eksempel på det, ikke sant? Det begynte som en sånn bokhandel. Altså ta et produkt som er veldig enkelt å sende i posten, som det er stor etterspørsel etter, som er uniformt. Altså alle eksemplarer er like. Hvis du skal selge epler så er noen epler penere enn andre. I butikken så går vi og plukker de peneste, mens hvis du handler på nett, så vet vi jo ikke om den som plukker for deg plukker de peneste. Det gir lite mening å snakke over de peneste eksemplarene av en bestemt bok av Jo Nesbø. Så det er veldig lett å selge, også bygger du den infrastrukturen for å selge bøker, ikke sant? Da ser man jo etterpå at de kan selge alt annet også, når du har andre fysiske ting, så hvis du har logistikk til det, og det har vi vært veldig flinke til å gjøre noe med. Så har vi sett at vi selger fysiske ting, hvorfor skal vi ikke selge musikk også? Så har man koblet på det. De har jo kundeklubber, de har distribusjonsnettet, så du trenger bare å lage nye produksjonsmåter. Så måtte Amazon bygge alle disse tjenestene selv, ikke sant, så deres filosofi er jo at der det gikk an, så skulle de bruke opensource komponenter. Altså de skulle erstatte de egne kodene med opensource fordi da er det flere som er med å utvikle det og du får en raskere utvikling i en fase hvor man trenger å ha det. Så fant de ut at, de har jo denne infrastrukturen. Så kan ikke vi leie ut den også. Så fikk man Amazon web services. Så bygget man et helt univers som består av forskjellige komponenter så legger man en ting til og det er der man ser at bedrifter må jo vanligvis betale for tilgang til teknologi, men så sier jeg meg sånn.

Når det geniale med det digitale tjenesten er jo at grensekostnaden også kostnaden ved å håndtere en person eller en enhet til, den er nesten ikke målbar, ikke sant? Så når du har kjøpt kapasitet til å håndtere en million transaksjoner og så har du tusen transaksjoner eller 900.000 transaksjoner, så koster de i praksis ikke noe å håndtere en til, og det gjør at en kan si at ja, men du kan jo få tilgang Amazon web services, og så kan du betale når du begynner å tjene penger. Dermed så begynner man å operere som bank også. Fordi du gir jo i praksis et lån til små og mellomstore bedrifter, og det er det som på en måte er utviklingen av plattform økonomien.

Altså at man lager infrastrukturen med utgangspunkt i at man skal håndtere én ting, og så kan du legge på veldig mange andre ting. Og Airbnb er også et artig eksempel. For de begynte jo med å leie ut leiligheter og rom og rare steder å bo, men så fant de ut at når folk var ute og reiste, så var de interessert i både mat og opplevelser, så da kunne de legge på en sånn arbeidsformidling eller tjenesteformidling i tillegg. Så bygger de ut grunnlaget for tjenestene dine. Dette ville jo ikke vært mulig å gjøre i en industriell økonomi, ikke sant? Du kan jo ikke gjøre det. Hvis du driver med fysiske tjenester må du ha mennesker og lokaler. Du må ha alle disse ressursene, og det må være på et fysisk sted. Det er avhengig av å skulle flytte alle kundene til det fysiske stedet. Det er to forskjellige typer logikk, Silvija. Det som jeg har prøvd å formidle i veldig mange år er at en digital økonomi er ikke en industriell økonomi på nett. Altså det handler om at digital markedsføring er noe annet enn markedsføring med internett som kanal. Jeg tenker at det er ganske viktig å forstå, at det handler om forskjellige forretningsmodeller og forskjellige drivere for vekst, blant annet.

 

Silvija: Jeg skal gi deg et litt personlig eksempel, og det dreier seg om audiobøker. De som har hørt på oss før vet at Silvija har blitt helt frelst på audiobøker. Dette her har gått fra ca. ti år siden fra en posisjon hvor jeg tenkte at audiobøker er for folk som ikke klarer å lese godt nok selv. At de ser dårlig, er dyslektikere etc. Til at jeg har lyttet litt til et par bøker jeg tenkte at jeg må få lest. I mange år leste jeg bare faglig stoff og styrepapirer. Jeg har ikke tid til å sitte og lese bøker. Jeg fant ut at nå er det noen bøker jeg bare må få lest. Opplevelsen i første runde var elendig. For jeg kjøpte noe som var lest inn av noen russiske skuespillere. Det var ikke mulig å sitte og høre på, men så etterhvert oppdaget jeg Audible og begynte å lytte til bøker som var lest inn av ordentlig flinke skuespillere og opplevelsen var på mange måter bedre enn å sitte og lese det selv. Fordi jeg fikk gjøre dette her mens jeg kjørte bil, eller mens jeg satt på fly eller gikk tur, hvor jeg uansett hadde noe ekstra kapasitet, men ikke visste hva jeg skulle bruke det til, ikke sant? Det som jeg vil til er at de har blitt så gode ikke bare på den digitale opplevelsen, men at vi faktisk matcher den fysiske tradisjonelle opplevelsen, men også på måten de selger på. Fordi jeg i utgangspunktet bare skulle kjøpe et sånt årlig kredittpakke med med med 12 credits, 12 bøker, men jeg har akkurat nå gått forbi seks hundre bøker i biblioteket mitt. De treffer så presist etter hvert med hva jeg egentlig bør lese og hva de kan anbefale meg. Det er ikke bare ekkokammer, det er alt mulig. Denne digitale markedsføringen, digitale salgsopplevelse, digitale brukeropplevelsen er blitt en kunst. Det er de som jobber mest bevisst med det som kommer lengst med det. Det er dette som jeg tror er også veldig viktig i det du formidler. At folk skal få med seg at dette er ting du må utvikle og øve på. Det er ikke sånn at nå skal vi lage en digital strategi, også er den på plass om et kvartal

 

Arne: Du kan jo tenke deg da Ibsen skrev Peer Gynt og det skulle vært opplest av russiske skuespillere, det er jo litt det samme. Man tenker jo at det bare handler om å få teksten til å ha innlevelse og formidlingsevne og gjøre det til kunst. Det er noe av utfordringene her i denne overgangen fra det klassiske industrielle formatet. Jeg er ikke så fan av lydbøker faktisk. Og det har med at jeg leser veldig fort på papir, så jeg konsumerer ting veldig mye fortere enn det man gjør ellers. Jeg forstår godt hva du sier og tenker at det er er veldig fint tillegg. At det er et substitutt. Det er 2 forskjellige formater.

 

Silvija: Og det er også noe som jeg tror er veldig viktig. Altså i mitt tilfelle så dreier det seg egentlig om livsfase. Jeg har 4 barn som på en måte klatrer på meg i det øyeblikket jeg setter meg ned, så jeg har ikke mulighet til å lese bøker, men når jeg er alene, så har jeg mulighet til å lytte, men ikke sitte med papir i hånda. Det jeg skulle si var at denne overgangen fra klassisk til digital, den er ikke umiddelbar. Det er en transisjonsprosessen som er veldig krevende og ekstremt viktig. Så jeg har lyst til å snakke litt om den transisjonsprosessen. Så har jeg lyst til å snakke littegrann om informasjon som verdiobjekt. Fordi det jeg tror veldig mange fortsatt ikke skjønner er at data har blitt en valuta. Jeg mener ikke, at man skal selge personlige data på feil premisser, men når Google og Amazon går rundt og samler data om oss, om hvilke bøker vi lytter, eller hvilke produkter vi liker å kjøpe eller hvor vi beveger oss. Så er det ikke sånn at de tjener penger på de dataene er umiddelbart, men over tid bygger de monetariseringsmodeller. Denne her merkelige måten å tenke på hva er informasjon og hvordan skaper den verdi ligger i kjernen av det du snakker om, helt fra din doktorgrad til dagen i dag. Så kan ikke du hjelpe oss å tenke litt på verdien av informasjon.

 

Arne: Ja, da må vi tilbake til hva informasjonen er. Fordi du snakker om data og informasjon som en verdi eller en variabel. Det er at du har kjøpt den boken. Det kan være variabelen religiøsitet. Du, har den og den scoren. Du er enten ateist eller med i den eller den religionen. Det er dataene, det er rett og slett en beskrivelse av virkeligheten, men så kommer det til informasjon. Du vært på et informasjonsmøte, så kommer du tilbake og så spør du, fikk du noe informasjon? Nei ikke noe særlig, sier du, men det har stått en person i en time, og informert deg, også sier du at, nei, du fikk ikke noe særlig. Og hvorfor det? Jo, fordi du fikk ikke noe som er nytt for deg. Hvis du, går tilbake til det som heter matematisk kommunikasjonsteori, som også er kalt informasjonsteori, gamle Cloud Shannen, han sa det at. Det er på en måte det som overrasker deg, altså, det er det som har minst sannsynlighet for at du skal treffe deg som gir størst informasjonsmengde. Jeg vet ikke om du har lagt merke til sånne tekster hvor man har fjernet alle e’ene i teksten. Det er den bokstaven som brukes mest i alfabetet, men du kan fint lese tekstene om du tar bort alle e’ene. Det spiller ingen rolle, ikke sant? Du skjønner innholdet akkurat like godt, og det er det handler om informasjon. Jeg tenker at det er to vilkår som må være til stede for at du skal ha nytte av informasjon. Informasjon skal ha verdi for deg. Det ene er at du må forstå det. Si at jeg hadde fått et jetfly gratis, men jeg forstår ikke hvordan jeg skal bruke det. Så det har jo ingen verdi for meg. Eller om jeg hadde fått vite et eller annet om et finansielt instrument som jeg ikke har noe forhold til. Så har det ikke noe verdi for meg. Jeg har ikke den mentale modellen som finansfolkene har. Den andre tingen er at selv om vi hadde det, så måtte jeg også hatt ressurser til å bruke det. Hvis jeg har fått vite hva aksjekursen til LØRN ville være om et år. La oss si at den har tidoblet Silvija, så vil jeg selvfølgelig ha lastet opp aksjer i bøtter og spann, men det forutsetter at jeg har ressurser til det, og at jeg har har forståelse for denne mentale modellen. Derfor er det et eget fagområde i økonomien som heter informasjonsøkonomi. Og det er et veldig sært område. Jeg forsøkte å forstå det, det er veldig matematisk. Jeg er i motsetning til deg ikke matematiker. Jeg har riktignok en del vekttall i statistikk fra min studietid, så jeg har studert statistikk og måtte et og et halvt år på heltid på universitetet faktisk. Men dette går langt utover hva jeg har evne til å forstå. Det er faktisk så spesialisert at noen av forfatterne sier at det er bare den som har skrevet artikkelen som faktisk fylt ut forstår hva dette innebærer. Det man forsøker å regne på er i hvilke situasjoner informasjon har verdi og hva denne verdien er. Noe man er opptatt av er fenomenet for knowledge, altså vite sikkert noe som kommer til å skje. Hvordan kan du regne ut verdien av det? Og det kan man faktisk, man kan regne ut dette her. Det er et veldig sært område i og med at det er veldig få som er opptatt av digital økonomi som kan noe om det? Jeg har faktisk skrevet om disse modellene i den første boka som jeg skrev, som heter den Digitale økonomien.

 

Silvija: Her tror jeg det er en formidlings utfordring, men jeg tror vi skal gå litt tilbake til de enkle forklaringene da. For det som jeg tror er at matematikerne som driver med informasjonsteori, slik som Shanan og Turing typer. De går liksom veldig langt i abstraksjonene sine. Så tror jeg at type Google og Amazon de skal bare tjene penger på informasjon. For dem er det egentlig ganske enkelt. Jo rikere modell du har jo mer mønstre kan du få ut av denne modellen, og til slutt så kan du finne måter å oversette de mønstrene til salgbare produkter. For meg er den der asymmetrien i informasjon, hvor du samler informasjonen i dag, men den kommer til å skape verdi for deg i fremtiden, også vet du ikke helt ennå hvilke måter den kommer til å skape verdier på. Altså både Google, Alibaba, Amazon og Tesla samler informasjon i drøssevis uten å vite nøyaktig hvilke forretningsmodeller de kommer til å ha om 5 og 10 år. Dette gjør det også utrolig vanskelig å skattelegge og fordele den verdiskapningen i dag. For det er akkurat som de investerer i en verden som de ser, men resten av verden ikke helt ser enda. Det der er at data er verdi, jeg tenker at hvis vi bare hadde akseptert det og ikke tenk at data er masse GDP trøbbel da ville bedrifter blitt mye mer grådige på data og nasjonene ville blitt kanskje litt mer opptatt av å ta vare på dataene sine. Mens i dag er det bare en sånn enorm verdi lekkasje ut av feks Google som tror at data er verdi.

 

Arne: Ja, hvis vi går tilbake til Amazon, eller til sånne selskaper som Facebook, så samler de sånn som du sier. Men en stor utfordringer jo at når du har veldig mye data om personer, så har man jo sett at de dataene samvarierer med fenomen du ikke har observert. Altså man har jo sett for eksempel at mellom 50 og 200 likes i sosiale medier, det gjør at du kan kartlegge over 90% av hva folks seksuelle legninger er, hva deres religiøse preferanser er, politiske preferanser er, og du kan med 60% sannsynlighet se om foreldrene er skilt. Du har aldri spurt om det, men når du har så enormt store datamengder som det er det umulig for mennesker å ha bilde av hva dette betyr. Vi greier ikke det. Vi greier kanskje liksom å håndtere syv pluss minus to ting i hodet samtidig hvis vi er veldig fokuserte, men med disse statistiske modellene, så kan du håndtere et uendelig antall variabler. Så det er det er to ting i dette her. Det ene er at man samler data, og det er ikke nødvendigvis sånn at de er spesielt interessert i meg som person, men de er interessert i meg som type. De trenger ikke min identitet, men de trenger dataene fra meg og om meg. Og alle som ligner på deg og meg for også å kunne trene algoritmene innenfor kunstig intelligens. Det er kanskje den største verdien av dem, men så kommer du til det som Amazon er veldig gode på, og det er at de ønsker å finne ut hva vi kommer til å gjøre før vi har besluttet det selv. For eksempel, hvis du har tenkt å kjøpe og fiskestang. Så sier de at de skal levere den fiskestangen neste dag, men den fiskestangen befinner seg på et lager som er veldig langt unna. Så når de finner ut at Silvija begynner å bli modus for å kjøpe fiskestang, så flytter de den fiskestangen til et lager nærmere deg før du har bestilt den. Dermed så kan de gjøre dette her. Da oppstår denne verdien av data øyeblikkelig. Fordi at de har så kjempestore datamengder å ha tilgang til. Så er det en ting til som jeg må ta med her. Det er at anbefaling algoritmen . For de anbefaling algoritmene bygger jo ofte på det som heter collaborative filtering. Collaborative filtering, det er ikke noe annet enn det som i statistikken kalles for kluster analyse. For den som har glemt statistikken sin, så handler det egentlig bare om å finne ut hvilke personer som ligner mest på hverandre. Så hvis Silvija og jeg har kjøpt de 10 samme bøkene, også kjøper du Silvija bok nummer 11, så er

sannsynligheten for at jeg vil like den mye høyere, enn en tilfeldig annen bok. Fordi at vi har vist at vi har de samme preferansene selv. Så for at dette skal virke, så må du ha veldig mye data og du må ha veldig mye data om forskjellige typer personer. Fordi noen personer er jo litt rarere enn andre, og hvis du skal hjelpe dem også, så må du ha mange rare personer på de samme måtene, og derfor så kommer denne verdien av de dataene. Derfor så selges de dataene i stor grad for å få tilgang for å tjene penger på det. Så det er litt sånn at alt henger sammen med alt.

 

Silvija: Datamarkedene tror jeg også er noe som folk ikke er oppmerksomme på. Jeg har lyst til å gå littegrann tilbake til akkurat det du snakker om med anbefaling mekanismer. Så hvis vi bare tegner et veldig enkelt bilde hvor vi nå har en maskin. Hvor data er råvaren som går inn, algoritmene som blir bedre og bedre er motoren som gjør noe med denne her prosesseringsfabrikken. Så er det som kommer ut tjenester, og mange av disse tjenestene vet vi ikke om ennå i dag. Det er der jeg tror mange bedrifter stopper opp. Ja, men hva skal vi med data, ikke sant? De vil at vi i dag skal definere alle de tjenestene, som de skal tjene penger på eller skape seg posisjon på, men det vet vi ikke helt ennå. For vi vet ikke hva disse dataene og denne kjemi prosesseringen i midten med algoritmer kommer til å gi oss av muligheter, og jeg tror det å skape seg de opsjonalitetene og mulighetene for fremtiden er utrolig viktig i denne økonomien vi snakker om. Jeg har lyst til å dra inn en en bok, siden vi har snakket mye om bøker. Det er to damer som jeg synes skriver veldig spennende og ikke sånn blindt optimistisk. Noen av dem er faktisk pessimistisk på grensen til skremmende, og det er da Shoshana Zuboff og hennes Surveillance Capitalism, hvor hun da beskriver denne anbefalingsøkonomien som en økonomi som forstår brukere og samfunnet så godt at det klarer å styre det til sine inntjenings behov. Hun er skikkelig bekymret for at de som bygger seg de musklene i dag som kommer til å få en samfunnsmakt, en politisk makt, ikke bare en økonomisk makt. Kan det gå for langt og hva gjør vi?

 

Arne: Det er artig med Shoshana, for hun skrev jo for 30 år siden en bok som In the age of the smart machine, hvor hun på en måte var litt sånn teknologioptimist da. Den boken du refererer til, den altså oversatt til Norsk. Det er en fantastisk bok, og det er en fantastisk bok hvor hun nesten må sitte som fluer på veggen, altså i møter til Google, fordi hun har jo så enormt mange historier om hendelser som på en måte har formet denne retningen som hun tar. Da den boken ble anmeldt i New York Times, skrev anmelden at denne om 20 år kom til å stå i hylla ved siden av Adam Smith, for det er en game changer, mener han. Hun beskriver jo at det kommer nye prinsipper i økonomien som handler om verdien av data og betydningen av det hun kaller overvåking. Fordi det er jo det er. At man samler så ekstreme mengder data uten at vi vet om det, uten at vi har gitt tillatelse til det, uten at vi skjønner hva dette gjør. Sånn som jeg var inne på i stad, fordi at disse dataene korrelerer med data som man ikke har så vet du veldig mye om personen, mye mer om personer enn det du har samlet inn data til, og det er det skumle. Michal Kosinski som er kjent for å være hjernen bak algoritmen bak Cambridge analytiker skandalen. Han jobber jo på Stanford, og han har jo laget algoritmer, hvor han mener han kan vise at han ut av et fotografi av en person kan analysere om denne personen har en homofil legning eller ikke. Altså bare ett enkelt bilde, ikke noen andre data. Fordi at de korrelerer med forskellige ting som ikke er i stand til å observere som mennesker. Derfor er dette så skummelt Silvija, når man sitter på så enorme datamengder. Husk at de sitter jo ikke bare på dataminder på det behandlede. De sitter å overvåker oss. Facebook har jo har jo overvåket hva vi gjør på på pcen vår når vi ikke er logget inn på Facebook også. Du har sikkert opplevd å få reklame for ting som du ikke har sett på en helt annen tjeneste enn på disse sosiale medieplattformer. Hvis du skulle gå og finne på å så søke på dolokk på Amazon, så tror jeg nok at Amazon samler på dolokk de neste par ukene. Så det er skummelt, men det er også på sett og vis litt begrenset på hvor flinke de er til å bruke det i dag, men den kommer nok til å være enda skumlere der. Jeg tenker at det minst skumleste er jo faktisk ikke du skal bli påvirket til å kjøpe fiskestang, men det er når de skal påvirke deg til hva du skal stemme i et valg, et politisk valg. Sånn som man mener at man har sett i valg i USA i forhold til Brexit. Så kobler du dette med sånne troll fabrikker som du har sett i Russland og Makedonia og en del andre land. Hvor terskelen for å bruke sånn kunstig intelligens til å lage dette her er så lav. Og hvor resultatene er så sannsynlige at vi greier ikke å skille klinten fra hveten.

 

Silvija: Jeg tenker at det er veldig viktig for folk å forstå at de verdiene som skapes er ikke bare økonomisk omsettelig, men de er også samfunnspolitisk og etisk omsettelig, ikke sant? Det finnes ikke regulering ennå som beskytter oss på noe fornuftig vis, selv om det er masse forsøk der. Vi må snart avrunde denne første seansen vår. Jeg har lyst til å slenge inn to bøker til på bordet og bare la det ligge der, også kan vi komme tilbake til det. Det ene er Mariana Mazzucato. Hun har skrevet flere fantastiske bøker, men den jeg tenker på nå er The value of everything, hvor hun også snakker om verdiene i denne digitale økonomien som vi kommer tilbake til i eksemplene. Også bare en liten sånn greie. Som matematiker, så ble jeg superbegeistret for en skribent som heter David Sumpter, som er den engelskmann som bor i Sverige og som har gjort masse sånne dataanalyse av fotball, og hvorfor vinner forskjellige klubber og sånn? Men han har skrevet en bok som heter etter The ten equations that rule the world. Halvparten er statistikk, og resten er litt sånn spillteori som alle algoritmene baserer seg på. Så hvis folk orker å lese den boka, så forstår de kunstig intelligens, og da skjønner de hva er det som er bakt inn uansett hvor kompleks og stor beregning er, så er det det som ligger i hjertet og hjernen av det. Så har jeg lyst til å bare spørre deg om å kommentere veldig kort på de tre viktigste mekanismer i den digitale økonomien. Hva er det, Arne? Vi skal gå gjennom dem når vi ser på eksemplene i neste neste leksjon, men hva er det folk skal relatere til? Hva er mekanismene?

 

Arne: De tre viktigste tingene det er transaksjonskostnad, å forstå transaksjon kostnad teori. Det andre er forstå nettverksøkonomi, nettverkseffekter, positive eksterne effekter, og det tredje er det som heter increasing returns eller fallende grensekostnader, lave grensekostnader som gir fallende gjennomsnittskostnader. Det skal jeg forklare i den beste episoden Silvija.

 

Silvija: Tusen takk Arne.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

Leksjon 2 - ID:M0056b

Leksjon 2 - ID:M0056b

Leksjon 2 - ID:M0056b

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon to i LØRN masterclass om digital økonomi med Arne Krokan. Nå skal vi snakke om eksempler som kan gjøre at folk kan ha disse knaggene å henge den teorien eller de konseptene som vi introduserte i forrige samtale. Noe av det viktigste fra forrige samtale som sitter i hodet på meg nå er at digital økonomi er ikke det samme som industriell eller klassisk økonomi. Derfor så holder ikke Adam Smith’s teorier og kanskje porters krefter som analyseverktøy også videre. Det er noe annet som foregår her, og det som er nytt slik jeg forstår deg, er at nå skapes verdi på basis av informasjon, av data, og det er noen nye økonomiske modeller på grunn av dette her. Det er noe med oppmerksomhetsstyringen vår, det er noe med opplevelsene våre, og det er noe med tjenester som bygges på toppen av disse dataene. Så er mye av dette her hybride ting. For det er fortsatt våre fysiske kropper og våre fysiske hjem og steder som skal ha gleden av dette her, men det pakketerer i mye større grad hybrid med digitalt som har effekter på det fysiske. Så har du snakket om noen mekanismer som vi også skal referere til nå. Det er nettverkseffekter, det er transaksjonskostnader, og det er økende utbytte for de som leder dette. Så hvor starter vi? Hva er det første eksemplet du vil lede med?

 

Arne Krokan: Jeg tenker at det som faktisk gjør den store forskjellen mellom industrielle digital økonomi er akkurat de tingene du sa. Hvis jeg begynner med nettverkseffekter, så handler det om at andre personer skaper en fordel for meg. Du ser det veldig hvis du har brukt AirBnb for eksempel. Så ser du at andre personer, altså data som man har om andre personer hjelper meg å gjøre kloke valg. Fordi andre personer har leid det samme objektet som jeg vurderer å leie, så jeg kan vurdere da. Det må jeg da ha gitt ratinger på langs forskjellige dimensjoner. Det er rett og slett hovedeffekten av nettverkseffekter. Hvis du handler noe på Finn så kan du se om en person har fått gode vurderinger fra andre personer som den har handlet eller dem som selger. Så det er med på å bygge tillit. Så egentlig så handler dette om tillit og hvordan du bygger tillit gjennom å utnytte nettverkseffekter. Det er den ene siden av dette her, det andre siden av nettverkseffekter er det at det hjelper oss til å gjøre valg fordi algoritmene, altså anbefalingsalgoritmene, de bruker jo data fra andre mennesker. Så det er andre mennesker som ligner på meg, som kan hjelpe meg til å velge riktig film på Netflix. På Netflix så ser man at over 3 av 4 filmer som folk ser de velges på grunn av algoritmene som henter fram disse filmene. Så det er den ene siden og det er det samme som når økonomene snakker om positive eksterne effekter. Din handling skaper en fordel for meg. En negativ effekt vil være hvis vi satt i samme rom, og du satt og røyket, jeg var allergiker. Så ville du påføre meg en plage, men her påfører meg faktisk en fordel da. Så kan man jo regne på hva verdien av den fordelen er. Er det produsenten, kall det verdien av den fordelen i Netflix, eller skal jeg også få litt av den verdien? Kanskje jeg skulle få filmen 10% billigere fordi at du har anbefalt den. Da er vi over i samspillet mellom digital økonomi og forretningsmodeller. Altså disse store mulighetene som du har for å tenke litt utenfor boksen. Så er det noe i forbindelse med det. Det er metcalf’s lov. Det metcalf’s lov sier, er at verdien av et nettverk øker eksponensielt med størrelsen på nettverket. Det må jeg jo nesten få lov å forklare. Fordi at når vi er to personer Silvjia, så er det bare en forbindelse mellom oss. Hvis vi blir 3 personer så er det 3 forbindelser mellom oss, men år vi blir 4 personer da er det plutselig 6 forbindelser mellom 4 personer, og sånn øker antallet forbindelser mellom personene. De øker mye mer enn antallet personer. Hvis antallet personer øker lineært så får du en fin, sakte, stigende kurve. Hvis du øker logaritmisk, så er det da en kurve som går forsiktig også rett opp. Det er det som gjør at verdien av store nettverk faktisk er større enn verdien av mange små nettverk.

 

Silvija: Hvis jeg kan bare kan bruke et bilde som gjør det enklere på folk å tenke seg. Etter hvert når Finn virkelig etablerte seg i Norge, så ble det egentlig ganske krevende, nesten umulig for tilsvarende digitale markedsplasser å konkurrere med kvaliteten eller opplevd kvalitet av det du får på Finn. For når alle er på Finn, så går både de nye selgere og de nye kjøpere rett dit.

 

Arne: Og det er på grunn av nettverkseffekten.

 

Silvija: Jeg har lyst til å bare spille littegrann til på den, men det er basert for eksempel på det eksempelet du brukte, og det er Amazon, eller Netflix, ikke sant? For det vi ser nå er at det finnes såkalte streaming wars. Det er Netflix, Disney plus, HBO og det er Amazon Prime. De kniver veldig nå om å være den mest attraktive, største plattformen. Så virker det kanskje som at det stabiliserer seg et sted hvor det finnes kanskje 5-6 av dem, og vi finner ut at det er greit. De konkurrerer på ulikt innhold som de andre ikke har som gjør at du likevel må på Disney, og du likevel må på Netflix og HBO, men deres forretningsmodell er litt vanskelig å forstå og akseptere for tradisjonelle industrielle bedrifter på grunn av et spørsmål som jeg har lyst til at du skal hjelpe oss å forstå. For de investerer så mye før de får pengene tilbake. De bygger markedene sine. De slåss om disse lisensene, nesten koste hva det koste vil, og det er ikke så veldig lett for en som er vant til å bygge stein på stein og se positiv cashflow hvert år og akseptere.

 

Arne: Nei og dette henger sammen med det fenomenet som er i økende utbytte. Fordi grensekostnaden som vi var litt inne på i sta er kostnaden ved å selge en enhet til den nesten er null. Den er ikke målbar i dette her? Det gjør at du får fallende gjennomsnittskostnader. Så jo mer du selger, jo billigere blir det gjennomsnittlig for hvert salg. Det er klart at når du da skalerer opp fra la oss si at man i Norge har én million kunder da, også har har Amazon en milliard kunder, så er det klart at det har voldsomme fordeler ved at de får lavere kostnad per transaksjon også. Det gjør at det skapes en fordel. I Norge forsvinder Finn for eksempel, i forhold til dem som vil prøve å konkurrere med Finn, og internasjonalt i forhold til de store plattformselskapene. Så er det den andre effekten. Grunnen til at jeg gikk inn på Finn er jo at alle som skal selge der, hvorfor er alle fordelene der? Det er fordi alle kjøper alt på Finn. Så du får nettverkseffekter på tvers av plattformene, og det er noe av det som særpreger plattformøkonomien. Det er at du får disse nettverkseffektene på tvers. Så har man internasjonalt glede av å dele markedet for Finn mellom seg, og da må vi huske at noen av disse selskapene har jo sykt mye penger. Altså Amazon alene bruker nesten 10 ganger så mye på forskning og utvikling som hele norske stat over statsbudsjettet. Altså da har du tenkt finansiering av alle universitetene, alle forskningsinstituttene, forskningsrådet. Alt det som er over statsbudsjettet. Det er over 9 ganger så mye penger Amazon alene bruker på forskning og utvikling.

 

Silvija: Kan jeg bare skyte inn en ting der? De har en litt annen sensor også, ikke sant? De skal ikke diskutere modeller og politikken i dette her i 3 år før de blir enige om noe, de skal bare komme i mål så fort som mulig.

 

Arne: Det skal de, og den vet hva verdien av disse dataene er, og den vet veldig godt hvilke områder de kan utvikle plattformen på, hvilke arenaer de skal på. Det er litt artig fordi nå er det filmfestival i Indonesia, og hvilke filmselskaper er det er? Jo, Netflix, ikke sant? Altså Netflix begynte som en sånn distributør og som en sånn konkurrent disse video distributørene i USA. Også er i motsetning til når du leier ut DVD’er så er jo ikke det skalerbart internasjonalt. Fordi filmselskapene hadde delt verden mellom seg i forskjellige soner, så kineserne betalte jo mye mindre for å se en film enn det vi gjorde her i Norge. Så derfor kunne du ikke ta en kinesisk DVD og spille inn på Norsk DVD-spiller uten å ha en hack på den DVD-spilleren som man selvfølgelig fant ut av etter hvert da. Det er jo litt det samme vi ser nå. Altså at man deler innholdet mellom seg, også forsøker man å stjele andeler, og det går litt inn på dette her som du snakket om. Du nevnte ordet oppmerksomhet eller attention economy. Det er et veldig interessant område faktisk. Altså, hva er det som skaper oppmerksomhet? Det er stjernene, ikke sant? Hva er du opptatt av i Indonesia? Det er de røde løperne. Det er det pressen er opptatt av. Hvem er der, hvordan ser de ut, hvem går sammen med hvem? Det skaper også oppmerksomhet, også overføres den oppmerksomheten til filmene. Og grunnen til at disse stjernene får så sykt mye betalt- og du ser det samme i fotball- Haaland for eksempel, han tjener jo mer per uke, enn en sykepleier tjener på flere år. Det er jo på grunn av verdien av oppmerksomhet og denne kampen står da. Så Disney har liksom sin tradisjonelle portefølje. HBO har mye fantasy, Game of thrones og en del av de nye seriene. Tilsvarende med Netflix som har en blanding av nytt og gammelt. Så det er en arbeidsdeling som man rett og slett har blitt enige om å dele verden mellom seg. Så tenker jeg at det er en form for gentleman’s agreement her. Vi kødder ikke med ditt område hvis ikke dere kødder med vårt, men så skjer det likevel en eller annen dag for det er en kamp om å være størst og være den dominerende aktøren. Så lenge du har en verden som består av mange store aktører med mye ressurser og som har en klar arbeidsdeling, så tror jeg det vil fortsette.

 

Silijva: Jeg tror likevel at det ligger et syn på fremtiden, som ikke tradisjonelle bedrifter har. Det er en annen måte å tenke budsjetter på når du sier at Amazon bruker 10 ganger så mye som hele norske stat, så bruker man også all sin overskudd, og alle investorpenger, for å skape seg denne fordelen. Dette er så veldig vanskelig å forstå for folk som ikke har kjøpt inn troen på den digitale økonomien. Så er spørsmålet mitt, er vi helt sikre på at dette går den veien? Finnes det noen vei tilbake?

 

Arne: Da må det være at krisen blir så stor at internett faller sammen på et eller annet vis og russere hackere tar ned alt, så vi må tilbake til papirpenger. Jeg kan ikke se for meg at det kommer til å skje, men det kan nok skje at vi får en sånn økt regional polarisering. Vi ser at russerne stenger seg inne og kineserne har jo veldig sterke sånne sensur vegger for å trenge både gjennom på utenfra og inn og innenfra og ut. Du ser at dette er et forsøk på å kontrollere trafikken på nett. Nå er vi på vei inn i det som heter Web 3.0, hvor idealet handler om at vi skal eie våre egne data, og at vi skal kunne ta med oss den avataren vi har på LØRN, for eksempel inn i Facebook eller Linkedin eller inn i et spill. Og penger som du har tjent i et spill skal du kunne anvende på et annet sted. Man ser liksom sånne virksomheter, særlig som store merkevarevirksomheter bruker veldig mye ressurser nå på å bygge seg opp og ta oppmerksomheten fra denne nye 3D verden som vi tenker kommer. Det kan fort skje det samme som skjedde med internett for 20 år siden. Jeg vet ikke hvor du var da Silvija, men jeg tenkte at dette her var en sånn frigjørende teknologi, og at det skulle styrke demokratiet. Det var veldig få som så for seg at du skulle få disse trollfabrikkene som fabrikkerer falske nyheter og som slipper igjennom med det, og at det også skulle få ledende politikere som Trump som du aldri kan stole på et ord hva sier, ikke sant? Vi har liksom vært vant til å leve i et land som har hat høy tillit til politikere. Det har man også hatt for amerikanske politikere fram til Trump, og da ble alt snudd på hodet. Så gudene vet Silvija.

 

Silvija: Dette her blir veldig spennende, fordi på et eller annet tidspunkt er dette her to necessary to fail. Når både helsa vår etterhvert styres av algoritmer og data og det digitale også videre. Vi har ikke engang begynt å snakke om helsemyndigheter her. Du har et annet område du har jobbet veldig mye med Arne, og det er Fintech, og finansielleinstitusjoner som blir mer og mer digitale. Kan ikke du si littegrann om det. Hvordan funker det?

 

Arne: Ja, jeg må si litt om transaksjonskostnader først. Jeg tenker at de to største angiverne, det er nettverkseffekter, det har vi forklart nå. Det andre er å redusere transaksjonskostnader. Hvis du tenker at transaksjonskostnader handler om hvem de ressursene eller den energien eller oppmerksomheten du bruker for å finne fram til noe du kommer til å gjøre bruk av. La oss tenke oss at vi kommer i land i en by, også tenkte vi hjelp til å transport, også fantes det ikke noe internett, det fantes ikke noen kataloger. Hva skal vi gjøre da? Da måtte gå ut og spørre. Er det noen her som kan låne meg en hest, eller som kan gjøre et eller annet for veldig høye transaksjonskostnader? Så tar du det andre utgangspunktet. Det er at du skal ut og reise, så går du på AirBnb også ser du, finnes det noe å leie i det stedet du skal. Du finner ikke bare et sted, du finner også bilder, du får vurderinger som andre personer har gjort. Så får vi veldig lave transaksjonskostnader, også trykker du bare på knappen, også har du både betalt og du har booket det. Det er ekstremt lave transaksjonskostnader, så det å redusere transaksjonskostnader er helt ekstremt viktig. Det er noe av det man jobber med i Fintech også. Hvis du ser på finanssektoren også, så er det særlig tre ting du man være opptatt av. Det ene er debundling av eksisterende bank tjenester. Jeg måtte opprette et nytt selskap i januar i år, fordi en stor bank avsluttet kundeforholdet uten min vilje. De bare stengte bankkontoen min fordi jeg hadde en Norsk avdeling av utenlandsk selskap som ble opprettet for 15 år siden, og det var for at jeg skulle slippe å betale 50.000 kroner i revisjonshonorar. Jeg måtte betale like mye i revisjonshonorar som bedrifter med 200 ansatte, og det slapp jeg hvis jeg hadde Norsk avdeling og utenlandsk selskap. Jeg har brukt det som et Norsk as hele tiden. Jeg har aldri ført pengemarked ut eller inn av landet, men det skulle man da ha slutt på. Så tok jeg kontakt med banker også sier de “ja, det kan vi hjelpe deg med, men det tar 6 uker å få en bankkonto.” Så tok jeg kontakt med en annen bank som også sier jeg at ja, det kan hjelpe deg med, men det tar så lang tid, så det er kanskje lurt at du tar kontakt med privatbanken din. Så oppdaget jeg selskapet til Folio som har en veldig enkel prosess. De har noe som heter stiftemaskinen. Der kan du lage alle papirene du trenger for å lage et aksjeselskap, og det begynte jeg med kl 15.00 ettermiddag og før klokken 17.00 så var alle papirene ferdig, og før klokken 22.00 på kvelden så var papirene signert hos Altinn. Dette skulle altså de tradisjonelle aktørene ha 6 uker på å gjøre hvis de i det hele tatt kunne kunne gjøre det. Det handler om å redusere transaksjonskostnader, ikke sant? Da kommer vi til den digitale økonomien innenfor finanssektoren som handler om å bryte opp de gamle bankenes tjeneste. Du har sikkert et boliglån du også sånn som de fleste andre av oss her.

Og før i tiden, så måtte vi sende inn de tre siste lønnslipper, selvangivelse og alt mulig og svare på mange spørreskjema. Så satt tre kloke personer seg sammen. Hans Christian Holte i skatteetaten, Idar Kreutzer fra Finans Norge, og sjefen for brønnøysundregistrene, også sa de ja, men vi har jo alle dataene som trengs her. Så lagde de en tjeneste til samtykkebasert lånesøknad. Også søker du lån og gir tillatelse til dem å hente inn i dataene, så tar det noen sekunder før du får svar på dette her. Da har du lagt en helt ny tjeneste på tvers av alt dette her. Det er bankene som har gjort, men når du går til banken, så sier de at de ikke vet om de skal gi deg lov. Så er det noen som har funnet ut at, jo hvis vi kan få pant i eiendommen til Silvija, så skal vi skaffe de pengene og da kan det hende at naboene dine vil være med å gjøre det for dem, for de ser jo at du er en solid person. Så skiltes fenomenet crowdfunding, som man har sett fungerer veldig bra. Så de gamle banktjenestene blir splittet opp, også blir det spesialisert, også blir de lagd på måter som senker transaksjonskostnadene dine for å få tilgang til hver av de tjenestene. Det er det som er Fintech sektoren. Så har du det som heter desentralisert finans. Defi på godt Norsk.

 

Silivja: Før vi går dit, kan vi gå litt tilbake til Fintech. Jeg har sittet i diverse bank styrer. Det som var min opplevelse Arne, er at de så på Fintech og lo litt av det. For det var lenge en holdning at dette er så smått, og det er vi som sitter på de store måte bøkene, og det er dermed vi som har all både økonomisk, men også regulatorisk makt. Så er det et fenomen som man omtaler som et death of thousand cats. Fordi etter hvert så er det flere og flere sånne som deg og meg som har funnet ut at noe av dette her croud fundingen begynner å funke ganske bra. Kanskje man vil har volutt kredittkort? Kanskje man ønsker seg et fond som tenker annerledes. Poenget er at nå begynner dette her å være virkelig nyttig. Jeg sitter nå i noe som heter p 27 International payments for de store seks norske banker, lager betalingsinfrastruktur. For nå skjønner de at vent littegrann, Vipps og Swish og Mobilepay begynner å ta lunsjen vår på betalingstjenestene, og det trengs en løsning på tvers av landene som tross alt disse små ikke klarer å få til. Så det er en sånn modning, har jeg inntrykk av i finanssektoren, hvor dette her har gått fra å være en sånn.

Skunkworks innovasjonsakselerator, lekerom greier til å bli business critical. Har du inntrykk av det?

 

Arne: Ja, men det er jo de klassiske kjennetegnene på disruptive innovasjoner. Det er jo at man går under radaren på de store aktørene først, og man betjener markedet som ikke er viktige for de store aktørene. Finansforbundet gjør jevnlige undersøkelser som ofte som Finans Norge, hvor de går gjennom alle selskaper i finanssektoren. I fjor så var det over 100 Fintechselskaper i Norge, og jeg tror 75 av dem adresserte litt andre ting enn akkurat det bankene hadde som kjernekompetanse. Over ett av de selskapene hadde positiv cashflow. Konklusjonen var at de hadde heller ikke tatt markedsandeler for bankene, så det er litt sånn som du sier, at dette her er smått og ubetydelig. Noe av min forretningsidé faktisk er at man ikke bare skal ha hørt om ting, men å kunne gjøre det selv og bruke det selv og forsøke å forstå det gjennom eget bruk. Nå har jo alle IP-telefon, det finnes jo ikke noe annet, men til å begynne med, så var det liksom Telia og Telio og sånn andre rare aktører som plutselig satt med tusenvis av abonnenter som hadde helt andre forretningsmodeller, enn det vi hadde. Det er det vi ser nå også her, at det kommer opp. Vi ser nå. Bank og forsikring handler om tillit i veldig, veldig stor grad og hva vi har tillit til. Jeg tror i Norge så bankene ekstremt høy tillit. Det er ikke veldig god rating på brukertilfredshet. Så noen av bankene kommer veldig dårlig ut, særlig de store forretningsbankene på disse undersøkelsene. Man ser på bruker tilfredshet, men det kommer høyt ut på ut på tillit. Så er spørsmålet da, ville du ha mindre tillit til Amazon hvis det er Amazon kunne tilby deg et lån enn til en Norsk bank? Eller ville du hatt mindre tillit til Apple eller til en annen aktør? Jeg tror kanskje at norske selskaper overvurderer betydningen av den tilliten som de tradisjonelt har hatt. Så har man sagt en ting til. Hvis du går tilbake til krigen, så var det over 400 sparebanker i Norge. Alle bankene er jo organiserte kjeder. Det er liksom Sparebank én, det er Eika og du har sett en sammenslåing her, men at man har beholdt denne troen på det at det var lokalt er en konkurransefordel. Nå vet jeg ikke hvor mye du handler på med, men jeg ser at det er en forskjell på meg og barna mine. Barna mine er fra litt under 30 til litt over 30, men jeg ville liksom like kjøpt ski på nett, men det gjør dem. Altså jeg går i butikken for at de skal være tilpasset for meg. For dem så er det helt naturlig å kjøpe ski på nettet eller sånne dingser som jeg går i butikken for å se på eller prøver på.

 

Silvjva: Jeg må bare skyte inn der at jeg tror at jeg ble sjokkert over mine barn som etter hvert ønsker å selge klær de ikke bruker på nett. Jeg tenker jo bare at det er gamle klær ingen vil ha, men de sier bare: “Nei mamma, sånn er det bare”. Så jeg tror det bare er en generasjonsendring hvor du ofte har større tillit til folk som er verifisert av plattformer da, og liker den måten å føre transaksjoner på enn det kanskje du og jeg har vokst opp med.

 

Arne: Ja, vi husker jo en tid uten internett og uten mobiltelefon. Så det er klart at når du føres inn i dette her og alt dette her er på en måte sånn verden er, så gjør det noe med deg, og det er noe som kjennetegner denne millenniumsgenerasjonen også. Det er den gjengen som er på full fart inn i arbeidslivet nå. Det er dem som var tenåringer ved årtusenskiftet. Det er de som begynner å nærme seg 40 nå. Man ser at de har andre verdimessige prioriteringer også, og det gjør noe også med den digitale økonomien, fordi at den digitale økonomien blir viktigere i deres liv enn den var i vårt liv. Og for oss så er det en overgang, men for dem så er det på en måte det de har vokst opp med. Derfor så er det forskjellig. Man snakker ikke så mye om, hva er ny teknologi? Hva søren er ny teknologi? For mange så er det liksom det som kom til etter at de ble voksen og skjønte hva teknologi var. Så var det ny teknologi, men når du er født med det, så vet man ikke hva ny teknologi er. Sånn er det også med den digitale økonomien. Da jeg vokste opp var det hester på gårdene. Det var ikke uvanlig at folk kom forbi på meg utenfor der vi bodde med hest og vogn. Det er jo helt absurd å tenke på i dag. Og velge mange mennesker hadde røtter eller tilknytning til en gård. Der er veldig få som i dag har det, og landbruket bidrar med liksom 0,5% av bruttonasjonalprodukt og altså antall industriarbeidere i Norge er veldig lavt. Vi er ikke i den tiden hvor industriarbeidere kunne ha bil. Og hvor ting og inntekter ble sammenlignet med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Altså hele samfunnet er endret. Det bringer oss tilbake til denne digitale økonomien. Altså hvis du ser på makrosiden av dette her da. Så fikk jeg litt sjokk da jeg skrev en bok om plattformøkonomi. Den boken som heter Deling, plattform og tillit. Så oppdaget jeg at når man studerte verdien av de globale plattformene, så var under 4% av verdien av de globale plattformene europeiske. Tenk på det. Det er Kina og USA som driver denne utviklingen i alt for stor grad, og jeg synes det er enda skumlere når jeg vet at det er nå over 5 år siden det kinesiske kommunistpartiet vedtok at det skulle bli best i verden på kunstig intelligens innen tjuetretti. Og det er flere år siden at over 40% av vitenskapelige artikler om kunstig intelligens var skrevet av kinesere.

 

Silvija: Jeg tror at Kina er under radaren på de fleste, men jeg er egentlig helt enig med deg og jeg tror at i dette tiåret så kjører de forbi alle de andre innenfor sin evne til å både bygge samfunnsverdi og økonomisk verdi på toppen av det digitale. Du før vi avslutter denne seansen med eksempler, så begynte du å snakke om Defi. Kan du kort si hva det er?

 

Arne: Ja, det er altså desentralisert finans. I dag så tenker du at pengene er jo på en måte styrt av Norges Bank. Det er Norges Bank som manipulerer renten i samfunnet i håp om å kunne styre inflasjon og som styrer pengemengden, men det mest opplagte eksemplet er jo på alternativ infrastruktur er jo bitcoin. Det geniale med bitcoin er jo at det er ingen enkeltaktører som styrer det. Mange har hørt om blokkjeder, ikke sant? Og tenker at blokkjeder er blokkjeder. Dette skal vi lage en egen masterclass som Silvija, men blokkjeder er ikke blokkjeder, for det finnes åpne og lukkede blokkjeder. Så hvis du har en lukket blokkjede, så har du noen som har kontroll på den. Hva er fordelen med å ha en blokkjede. Så det geniale med blokkjeder er jo når de er åpne og ingen kan kontrollere dem og det er det geniale med bitcoin. Så har bitcoin fått veldig mye kritikk fordi at det bruker mye energi. Og det bruker den for å verifisere transaksjonene, fordi den lager en konkurranse, også sier den at den første som greier å finne fram til et bestemt tall som er en verdi som passer til alle enerne eller nullene i en blokk og som verifiserer denne blokken, den får betaling i form av bitcoin. Så maining som man snakker om, handler ikke om å finne nye bitcoin. Det handler om at den som på en måte skaper sikkerhet i verdikjeden får en belønning i bitcoin. Det geniale da er jo at da kan du sende penger i hele verden uten at det er noen enkeltaktører som kontrollerer det. Så det sies at problemet med å sende vanlige penger til til Ukraina ble det heller sendt i masse av i bitcoin. Så må man selvfølgelig regne med at i en økonomi, hvor det er sterke aktører, det er banker og andre finansinstitusjoner, det er sentralbanker, det er politikere som gjerne vil ha kontroll over landets økonomi. Så er det helt naturlig at du får en veldig sterk motstand mot alternative infrastrukturer. Så er spørsmålet da, og nå snakker vi nesten om politisk økonomi. Hva trenger verden? Trenger verden noe sånt noe og finnes det alternativer til en veldig energikrevende måte å gjøre det på? Det finnes noe som heter proof of stake som vi også skal forklare når vi kommer til masterclass om blokkjeder og crypto som har mye mindre verdi, men som ikke er prøvd i veldig stor skala. Det er i ferd med å bli iscenesatt nå på ethereumblokkjeden.

 

Silvija: Jeg tror at alt dette her i forhold til folk flest er ikke nødvendigvis finansielle tjenester som man kan bruke i dag, nettopp fordi de ligger uregulert, men at dette her er noe vi må lære om veldig fort for det bildet vil antagelig være veldig annerledes som kanskje 5 år.

 

Arne: Ja. Så penger har liksom tre funksjoner, ikke sant? Jeg skal betale noe, så kan jeg bruke penger til å betale i stedet for gulrøtter og poteter. Så skal jeg oppbevare verdier som jeg har hatt. Det kan være å oppbevare det i gull, men så kan jeg oppbevare det i penger. Det er jo mer praktisk. Så når vi skal finne ut hva huset ditt er verdt så bruker vi også penger for å finne ut hva dette er verdt? Det er liksom ikke verdt geiter og kameler lenger. Så det er en slags verdi ekvivalent. Så har vi problemet med bitcoin vært at det har vært høye transaksjonskostnader på det eller høye kostnader for sende bitcoin og det går sent. Det andre er at verdien svinger da, fordi at folk har betraktet det som et investeringsobjekt. Også har du fått en sånn galopperende verdiutvikling av dette her. Da går det opp og ned etter hvert som kineserne endrer sine reguleringer og strømprisene går opp eller store aktører går ut og inn av dette her. Men husk at vi snakker om tjenester som bare er 10 år gamle ikkesant. Bare Sparebanken i Norge har jo 200 år i historie. Så det er veldig tidlig dette her, med å forstå hvordan det fungerer og hva behovet er. Jeg var på en konferanse her om dagen med Bjørn Kjos og han er jo en artig skrue. Han skulle forklare hvorfor de hadde laget en blokkjede selskap. Det handlet om at folk i utlandet skulle sende penger hjem til landene sitt, også måtte jeg betale 30% avgift for dette her. Fordi det gikk mellom 5-6 banker og tok lang tid og vi kan ikke ha det sånn, sa Bjørn Kjos. Altså , dette må”

Leksjon 3 - ID:M0056c

Leksjon 3 - ID:M0056c

Leksjon 3 - ID:M0056c

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon 3 i LØRN masterclass om digital økonomi med Arne Krokan. Arne vi skal snakke om verktøy, metoder, sjekklister og kanskje noen software greier for å jobbe med digital økonomi. Hvor vil du starte?

 

Arne Krokan: Nei, vi må jo tilbake til hva som skiller digital økonomi og industriell økonomi da. Fordi denne sjekklista handler om i hvert fall to ting. Det ene er hvordan de jobber med å senke transaksjonskostnader, og det andre er hvordan de jobber for å skape nettverkseffekter, og begge de to delene er nødvendig for å skape vekst. Det er jo det man er opptatt av ikke sant. Når du starter med en ny tjeneste, så har du en god idé. Du har noen tanker om hvem du skal nå med dette her. Du har noen tanker om markedsstørrelse, men så skal du sette dette i gang. Tradisjonelt så har man jo kjøpt oppmerksomhet, ikke sant? Du kjøpte reklame og jo mer penger du kunne putte inn i reklamer, jo mer vekst har du fått. Den tradisjonelle måten å tenke på det er Coca cola, ikke sant? Som er overalt for alle, Mcdonalds, hvor det bombarderer særlig det amerikanske markededet med reklame. Det er utfordringene når vi jobber med det digitale. Det er veldig dyrt å kjøpe oppmerksomhet på den måten der gjennom tradisjonelle flater. Det er heller ikke særlig effektivt. Derfor så kommer denne evnen til å utnytte nettverkseffekter. For at det skal funke, så må du ha en kritisk masse, og det er det man jobber fra, for å skaper denne kritiske massen. Så det det handler om er å legge til noen enkle tjenester på nettsteder. For eksempel at du kan anbefale et produkt, eller at du kan gjøre sånn som Tibber gjør, for eksempel. Hvis jeg verver deg på Tibber Silvija, så får du og jeg femhundre kroner for å handle på Tibbers nettsted. Det er jo på en måte å skape et insentiv for å dele, men det kan hende at jeg er en bedre selger til deg enn det Tibber er fordi deg fordi du kanskje har mer tillit til meg. At jeg har gjort fornuftige vurderinger enn en som du vet er selger. Så det handler om også bruke en hel bråte metoder for å skape denne veksten.

 

Silvija: Kan jeg bidra med et eksempel der? For jeg har et hus i Montenegro, som jeg har lagt ut. Der måtte jeg bestemme meg om jeg skulle legge det ut på Airbnb eller på Booking.com og jeg endte opp med Airbnb, mest på grunn av nettverkseffektene deres, og tillits maskinen. Jeg merker at både når jeg skal gå som gjest eller om jeg skal være vert der, så sjekker jeg litt. Hvem er det som kommer? Og i og med at det er så stor usikkerhet, så er det veldig greit å vite at de har vært med på plattformen i 5 år. De har oppført seg ordentlig i alle de årene. Folk er opptatte av å opprettholde denne ratingen sin. Det tar seg tid å bygge opp et nettverk med så mye informasjon om folk som da andre kan ha glede av. Så da har vi både nettverkseffekter i sving, men også transaksjonskostnader som du har snakket om tidligere.

 

Arne: Ja og det er jo det geniale med disse store plattformselskapene er. At de er så veldig gode på det som betyr ux design. Altså hvordan designer man gode skjermbilder, hvor det bare er den informasjonen du trenger. Du slipper å lete rundt. Alt er veldig intuitivt, og det er også med på å senke transaksjonskostnader, ikke sant? Så hvordan senker du transaksjonskostnadene? Da må du analysere det som markedsførere kaller brukerreiser. Hva er din arbeidsprosess fra du kommer i reisemodus til du finner ut til du har gjort et valg om hvor du skal reise og hva du trenger for å for å komme den veien der. Jeg kjørte veldig mange sånne masterclasser i digital økonomi og forretningsutvikling på NTNU. Da innførte jeg noe som jeg kalte for kreativ kundeprosess analyse. Jeg kunne egentlig hatt en egen sending om det. Det er å se på, hvis jeg skal ut og reise, hva skal til for at jeg kommer fram til den leiligheten din? Jo, det er mange ting. Jeg må jo for det første finne ut om det er der jeg har lyst til å bo, og når jeg er overbevist om det, så må jeg finne ut hvordan jeg kommet meg dit, ikke sant? Jeg skal til Gardermoen, jeg skal fly. Jeg skal fra flyplassen til den leiligheten. Så jeg er nødt til å koordinere alt dette her og hvem tar den oppgaven med å koordinere alt dette her. Så ser du at sånn som Norwegian, de tilhører ikke din leilighet, de tilbyr meg et hotell, og de tilbyr meg leiebil, ikke sant? Det er to deler av en sånn pakke som de bundler sammen i en reise. Det ligger faktisk en mulighet å også ta hele denne delen. Det jeg tenker ligger nærmest an til å gjøre det, det er faktisk Airbnb. Airbnb vet jo når jeg skal til deg og da kan de raskt ha et søk hvor de legger opp alle bilene, flyruter og hvordan dette koordinerer med busser, eventuelt leie bil. Kanskje jeg kan leie nabobil når jeg er der nede som nå heter Getaround kjøpt av et amerikansk selskap som kjøpte markedsandeler i Norge. En måte å vokse på er å kjøpe andre tjenester som er i samme marked som en selv, men litt annen teknologi. Teknologien du kjøper, kjøper du av kundene, brukerne. Fordi da er vi tilbake til metcalfes lov. Verdien av et dobbelt så stort nettverk er mer enn to ganger verdien av to mindre nettverk. Det er litt pussig, men det handler altså om at antallet forbindelser øker eksponensielt som vi forklarte i et tidligere webinar. Så jeg tenker at det er en god idé å bruke Airbnb.

 

Silvjia: Så du snakket om en sjekkliste. Det du snakker om er å først tenke gjennom hvordan optimaliserer du brukeropplevelsen for å ha minst mulig transaksjonskost for brukerne, gjøre det intuitivt og smooth også videre. Så bygger du antall brukere så mye du kan, og dette kan være en investering i flere år før det begynner å virkelig høste verdi, men da derimot, sitter du kanskje i denne flotte metacafe maksimum posisjonen. Hvor du har flere brukere enn noen andre, og da kan du begynne å modifisere plattformen og dataene.

 

Arne: Ja, at man investerer i vekst, ikke sant? Det betyr også at du må ha tålmodige eiere. Det er veldig mange som kritiserte Amazon i veldig mange år for de tjente ikke penger, men de tjente penger, men de investerte jo alt de trengte i vekst. Så hva er payoffen av det? Jo, de har over 40% av verdensmarkedet for skytjenester, tenk deg det. Hvis du tar Amazon, Alibaba til sammen, så selger dem over halvparten av alt som blir solgt på nett i hele verden. Altså det er helt sykt. Og hva er det Amazon har gjort? Jo, i og med at de åpnet opp for at tredjepartsaktører kunne bruke deres infrastruktur, så selger veldig mange andre enn Amazon sine ting gjennom Amazons infrastruktur. Da knytter du flere nettverk sammen. Det er sånn som dette Tibber eksemplet. Jeg er kanskje bedre Tibber selger enn det Tibber er overfor deg. Hvis vi tar et annet eksempel da. Lars Monsen som har vært ekstreme mengder på tur. Han har vi mer tillit til når vi skal velge turutstyr. Hvis han står og skal selge oss packraften sin som han padlet ned canadiske elver med enn en selger på XXL, ikke sant? Da kobles Lars Monsen inn på den plattformen. Det er jo sånn man opererer. Det er sånn de store globale aktørene opererer. For å både skape veksten, og det er sånn man må tenke i Norge også, kanskje i litt mindre skala. Man må begynne her, men veldig mange vokser ut av Norge også. Det er litt ambisjoner for veldig mange som jobber i digital økonomi.

 

Silvija: Vi snakket også om anbefalingsalgoritmer. Jeg har lyst til å gå littegrann tilbake til det. Det første man tenker på er Amazon, “folk som ligner på deg likte også sånn.” Netflix gjør noe lignende, og du snakket om klusteranalyse. En vanlig bedrift, hvordan kan de få glede av anbefalingsalgoritmer? Og hva vil det bety for dem?

 

Arne: Ja det kommer an på hvor mange transaksjoner de har. Fordi hvis du skal finne noen som ligner på meg da. Så må det faktisk være noen som ligner på meg. Det kan ikke være så få at det bare er tilfeldige utslag. Det må være så mange at du får det som heter statistisk signifikante forskjeller. Altså at det er en forskjell på deg og meg? Som ikke bare skyldes at vi tilfeldigvis kjøpte de samme bøkene. Så den første tingen er at du faktisk må ha nok transaksjoner til å kunne bruke dette her. Så er det jo mulighet for å kjøpe data som viser hvordan kunder opptrer, og du kan også kjøpe anbefalingsalgoritmer. Nå er det lenge siden har vært inne og kikket på dette i praksis, men jeg vil tro at du finner veldig mye av dette på webservices, at du får tilgang til veldig mye av det ved å gå i dybden der. Jeg tror denne tålmodigheten for vekst og faktisk den største utfordringen her er det som kalles tippingpoint. Hvis vi går tilbake til finanssektoren da, tipping point er der finansselskapene, altså de tradisjonelle finansselskapene har oppdaget at dette er viktig. At de har vokst, at de tar inn mye penger. At de begynner å ta markedsandeler på et eller annet vis. Kanskje ikke samlet, men på deltjenester. Da er det nå to valg da, du kan kjøpe de andre hvis de vil selge, og det skjer jo nå. Storebrand kjøpte et Fintech selskap her om Dagen. Det andre er at de kan utvikle lignende tjeneste selv. Det ser man særlig Sparebank én er veldig flinke til. De utviklet crowdfunding space for eksempel. Det er også et prosjekt på krypto gjennom digitale svalbardpenger som er et interessant demoprosjekt da. I mange sammenhenger, så er det vanskeligere å drive utvikling av nye digitale tjenester i en stor etablert virksomhet fordi man har alle rutiner, man har alle kvalitetssjekker. Man er kanskje også underlagt strengere regimer med tanke på reguleringer, fordi man er store og etablerte. Så det er en artig artikkel av Harvard business review som heter digital transformation is not about technology. Den anbefaler jeg veldig mange å lese, fordi de sier at dette er ikke noe du kan outsource. Du kan ikke bare bringe et konsulent dekk til å gjøre dette her. Du må gjøre det med dine egne ansatte, fordi du skal endre tankesettet? Du skal gå fra et industrielt til et digitalt tankesett. Så det hjelper ikke å få en digital modell i en bedrift hvor folk ikke har fått tid til å endre måten å tenke på selv. Så er anbefalingen i denne artikkelen at man kjører sånne prosjekter som en Start up. Altså du kan ikke kjøre det på sånn tradisjonell produktutviklingsmetodikk hvor det på forhånd bestemmes hva som skal utvikles også kjører man på med fossefall metodikken. Det er fleksible, det er lean, det er det er andre måter å tenke. Du ser at det ikke bare er næringslivindustrien som tenker sånn. Det er også den offentlige sektoren. NAV har faktisk blitt kjempeflinke til å tenke sånn i utviklingsarbeidet. Altså digitale tenkesett gjennomsyrer hele samfunnet. Jeg opplever at mye av show stopperne er at ikke mange nok kan nok om digital økonomi.

 

Silvija: Jeg tror, at det starter med kunnskap og kunnskap leder til vilje og glede over dette her også. Det blir ikke påtvunget. Så tror jeg det poenget ditt med at man må ha peiling for å kunne kjøpe peiling. Jeg tror at ingen bedrifter i Norge har nok ressurser til å bygge alt det som de kunne gjort med en riktig digital strategi. Det er ikke nevnt cybersecurityoppgavene, men de må ha en kritisk masse av folk som vet hva de vil og hvorfor, for å kunne kjøpe det nødvendige og utvikle det de kan. Der tror jeg at vi ligger langt bak i investeringsviljen, både i store selskaper og i små selskaper på. Hvordan kommer vi i mål fort nok med dette her. Det ligger en sånn forventning om lineær vekst og stabil budsjettering og ikke minst til risikoanalyse som var umulig å legge inn i den type planlegging.

 

Arne: Det er det skumle, fordi at veldig mange virksomheter er jo cash maskiner. Altså bankene er jo cashmaskiner i dag. Hva skal vi gjøre? Skal du bygge noe som tar bort den cash strømmen og det bringer meg tilbake til Schibsted faktisk. Fordi Birger Magnus var jo helt genial i starten av Schibsted, hvor de etablerte Finn som et selskap som tok pengestrømmen fra avisene i Schibsted systemet på annonser. Så etablerte de Finn i konkurranse med Avisenes rubrikkannonser. Det skapet et ramaskrik, sa a pressen. I 2007, så var jeg på utveksling i nye University of California, Berkeley. Fantastisk artig sted å være. Jeg var på første webmetode konferansen det er Twitter ble lansert. Så jeg var i smørøyet for å liksom være med på denne web 2.0 utviklingen. Jeg husker at det var to store reportasjer Francisco chronicle i Norge og det hadde vært OL. Ikke et ord om medaljene, mend det som man var oppmerksom på var Tine. Så det var det mest kjente merket av norske meierier i USA for å kunne produsere Jarlsberg ost. Helt genialt konsept. Det andre var Finn. Som da var verdens tredje største rubrikkannonser etter Craigslist og Ebay. Så vet vi i historien at Finn har kjøpt rubrikkannonsetjenesten til Ebay. Det er antagelig verdens største aktør på dette her, og den har skapt denne veksten via oppkjøp. Den har gjort mer enn det. Den har tatt med seg utviklingsmetodikk fra de partene du kjøpt som har lært gjennom de organisasjonene som du har kjøpt. Selv om du har utviklet egne metoder som du så utvikler tjenester på var smartere enn det man hadde før. Det bringer oss til noe du sa helt på slutten av forrige sendingen vår, nemlig kunnskap. Det er en forskjell på fysiske produkter. Hvis jeg gir deg denne boka, så har ikke jeg noe bok, men hvis jeg deler min kunnskap med deg, så blir vi begge to smartere. Hvordan kan jeg bli smartere på å dele min kunnskap med deg? Jo, fordi du gir meg en tilbakemelding som gjør at jeg forstår det jeg har delt med deg på en helt annen måte. Det er også del av den digitale økonomi, fordi vi kan dele kunnskap på andre måter. Jeg håper at vi kan si litt om LØRN i den siste siste sendingen vår her. Fordi det har et helt genialt konsept i en verden som står i en overgang mellom en industriell og digital økonomi. Vi vet altså at 95% av dem som ikke jobber i offentlig sektor i Norge, de jobber i små og mellomstore bedrifter, og som vi stimulerer 200 ansatte. Det er ikke noe problem med Telenor, DNB, Yara, Equinor. Equinor alene bruker over én milliard på intern opplæring, ikke sant? Så den har mekanismene for det, men de små de trenger oss Silijva. Den trenger hjelp til å gjennomføre de endringene, og den trenger den faglige kompetansen. De trenger ikke bare de gode eksemplene fra sine konkurrenter og fra andre næringer, men den trenger å forstå, mekanismene. Det er det jeg er opptatt av å formidle. Hva er de digitale økonomiens mekanismer, hvordan virker de? Hva er sammenhengen mellom digital økonomi som fag kan du si og forretningsmodeller, forretningsutvikling og strategi. Det er dette bildet vi snakker om nå som selvfølgelig er mye større enn hva vi greier å formidle noe, men jeg håper at vi får fram noen hovedpoenger som noen kan ha nytte av.

 

Silijva: Veldig bra. Arne, jeg har lyst til å gå gjennom sjekklista di en gang til før vi avslutter denne leksjonen. Du snakket om tre hovedmekanismer i digital økonomi. Det ene er nettverkseffekter, det andre er transaksjonskostnader, også snakket du om økende utbytte. Der har kommer kanskje også denne kunnskapstanken inn da, ikke sant? I Senatet, zero sum game, men heller at vi bygger på hverandre. Så har vi snakket om noen måter å bygge transaksjonskostnader ned. Der snakket vi om det å bli funnet lett og det å være veldig intuitiv, aktiv brukeropplevelse, det å tagge innhold sånn at igjen det er lett å gjøre rett ut ifra forretningsmodellen. Og anbefalingsalgoritmer er en del av dette også, ikke sant? La folk finne det de faktisk bør finne. Så snakket vi om nettverkseffekter og der snakket du om diverse måter å bruke sosiale medier på. Vi snakket om Finn, vi snakket om Schibsted. Kan du hjelpe meg littegrann?

 

Arne: Amazon og Airbnb. Vi har snakket om anbefalingsalgoritmene, men særlig det hva andre mennesker gjør kan skape en fordel for meg. Bare det at vi er på samme telefonsystemet er jo nettverkseffekt, men dette trenger vi ikke å tenke på, ikke sant, men det var faktisk sånn at første gangen jeg reiste til. Kina, så hadde jeg en Netcom telefon i Norge og Netcom hadde ikke avtale i Kina, så jeg kunne ikke bruke Netcom telefonen min i Kina. Det kan vi nå. Fordi nå har alle telefonselskapene avtaler med hverandre. Det handler også om vekst. Vi snakker om et ord som ikke har blitt brukt så mye, men det er økosystemer. Altså hvordan tjenester henger sammen i

økosystemer. Det er en viktig ting å forstå når det gjelder den digitale økonomien også.

 

Silvija: Supert. Så snakket vi om dette her med å øke utbytte, og der er det sånn at jo flere gode kunder det er i et system, jo mer blir dette her verdisatt. Det er litt nettverkseffekter, men det er også nye tjenester, og at summen blir egentlig ikke adjektiv, men multiplikativ over tid. Så snakket vi ikke så mye om det, men det er greit å bare legge det som et punkt på sjekklisten, og det er at det er nye risikoer i hva digital økonomi innebærer med digital baserte strategier og businessmodeller. Det er personvern, det er håndtering av data, det er cybersecurity relaterte ting. Så dette blir det nye hygienen også.

 

Arne: Ja, og risiko handler jo om sjansen for at noe gærent. Det har vi sett at blir viktigere og viktigere. Altså cybersecurity, blir viktigere og viktigere fordi at verdien av ulike former for data øker, og det øker mer jo mer data fra før faktisk. Derfor er insentivene for å stjele data, de er mye høyere nå enn de var tidligere. Der er det også verdt å merke seg at vi i Norge har en negativ konkurransefordel, fordi vi har veldig strenge personlovgivninger. EU har GDPR, men det innebærer i praksis at vi kan ikke bruke data som vi har samlet inn. Vi kan ikke bruke dem til noe annet enn det formålet de ble samlet inn til uten eksplisitt samtykke. Det er et kjempeproblem, spesielt i helsesektoren. Fordi hvis jeg har en blodprøve av deg, men jeg har ikke spurt deg om du kan få lov å bruke den til forskning, så kan vi ikke bruke det. Da må jeg tilbake og spørre deg.

Enda verre blir det for barna dine som går på skolen. Så ser jeg at, jo barna må legge inn veldig mye data gjennom læringsplattformen, og jeg kan faktisk se om de har en god eller dårlig utvikling. Jeg som lærer, så ville jeg sagt at, hvis jeg ser at barna dine har en litt ønsket utvikling, så ville jeg snakket med deg og ikke barna dine, men det kan jeg ikke gjøre fordi da må jeg ha bedt om samtykke til det. Jeg har ikke lov til å se på de dataene gang, fordi barna dine er under 18 år. Da er det deg jeg må ha samtykke av. La oss tenke at det er familier hvor foreldrene er skilt da, så skal du ha samtykke fra flere parter. Så vi har stilt oss en stasjon hvor kineserne driter i alt dette her, de tar de dataene de har og bruker dem til akkurat det de vil. Der har de en kjempefordel når det kommer til å lage de algoritmene, som kommer til å skape bedre læring, som kommer til å skape bedre helsetjenester, som kommer til å skape bedre brukeropplevelser. Amerikanerne er midtstilling. De har gitt alle rettighetene til amerikanske selskaper, men det er en bakdør der, og det er derfor vi har et regime som forbyr oss å overføre persondata til USA. Det er jo fordi at amerikanske myndigheter har en bakdør i amerikanske data som den amerikanske sikkerhetstjenesten kan få ut data fra Facebook, Linkedin, alle som mangler data i USA, men amerikanske myndigheter har i liten grad regulert bruken av det. Det kommer nå, og man ser også at amerikanerne er opptatt av å regulere bruken av kunstig intelligens. Det tragiske i Norge er at vi har jo egentlig ikke nok i politikk for dette en gang. Altså, hvordan skal vi posisjonere oss? Hvordan skal vi bruke de verdiene i de dataene? Når folk kommer med et hjertesukk i forhold til nåværende regjering som nå ser ut til å ville bruke mindre energi på å bygge det som heter felleskomponenter. Vi trenger et folkeregister som er fornuftig, ikke sant? Vi trenger en digital ID. Vi trenger veldig mange sånne typer offentlige tjenester som gjør at transaksjoner fungerer smooth i samfunnet ikke bare offentlig sektor, men også privat sektor. Vi kan bruke bankid for å logge inn på Altinn. Også har vi en regjering som driter i det. Så vi har en jobb å gjøre også politisk.

 

Silvija: Jeg kan ikke nok om mekanismen som bestemmer hvem som gjør hva, men at det å ha gode felleskomponenter som grunnleggende infrastruktur for fremtiden av dette landet. Jeg er 150% enig med deg Arne, og dette må både finansieres og kanskje også legges opp til å planlegge sentralt, ikke sant? Det er ikke nok at vi har masse 5G, og vi har veldig bra dekning med bank ID, men jeg tror at det å sørge for at det finnes en god dataplattform innenfor helse, innenfor mange andre områder, sånn som vi har i finans og at det blir en plattform for å utvikle alt det andre digitale på toppen så fort som mulig. Det hadde Norge hatt så innmari både godt av og nødvendighet for.

 

Arne: Silvija, dette ble rene vekkelsesmøte, så jeg sier bare hallelujah.

 

Silvija: Men du, jeg har lyst til å legge til en liten ting i oppsummeringen av denne tredje leksjonen. Jeg synes du har minnet oss og strukturert oss veldig godt rundt dette her med at det er en sjekkliste på fire ting. Det ene er forstå og sjekke at du har optimalisert transaksjonskostnadene dine, eller minimalisert dem da. Forstå og sørg for at du har gjort det du kan rundt nettverkseffekter. Det første dreier seg veldig sånn folkelig sagt om å gjøre det lett å velge rett på din plattform, og det andre dreier seg om å ha glede av alle de andre på plattformene også. Det tredje, du snakket om økt gevinst eller utbytte. Jeg tenker på det nå når jeg har tenkt meg om som en slags kombinatorisk glede. Vi startet med en idé, men så etter hvert finner vi ut hvordan vi kan koble på andre typer. Både data, teknologier, markeder og det er den der Amazon aktige, Netflix aktige veksten da. Det fjerde er hygienefaktorer. Den nye risikoen, den nye compliance. Du må ha digitale sysaker i orden skal du overleve, og det er cybersecurity og alt det andre som du snakket om.

 

Arna: Også er det en ting til i digitaløkonomi og det synger abba om: “The winner takes it all”.

 

Silvija: Ikke sant, det haster, og du må virkelig mene det. “Do it like you mean it”. Da kommer jeg tilbake til nummer fem som bygger på det du sa nå om “The winner takes it all.” Du sa noe som jeg ikke tror våre investorer og våre regulatorer forstår. Det er dette her med å ha tålmodige og modige investorer. Det tar tid, det tar mye penger, mye læring og feiltrinn å bygge opp effektive digitale plattformer. Og det er en reise man bare må gjennom.

 

Arne: Ja, og det som også er er spesielt. Det er at det er helt umulig å planlegge den reisen i detalj, fordi du forstår ikke det landskapet eller de tingene du kommer inn i før du står der. Det er akkurat som går på en fjelltopp. Du ser liksom toppen foran deg, også kom du dit, men så var du ikke på toppen enda nei. Så går du en til, men det var heller ikke toppen, nei. Tilslutt så er du på toppen. Du må ha en tålmodighet for noe du ikke vet, hva er. Da er det to ting du kan stole på det ene er at det går i riktig retning. Det er den ene tingen du kan stå på, at det går i riktig retning, også vil det gå litt opp og ned og frem og tilbake og sånn. I hovedsak så går det riktig retning, men det du må stole mest på, det er evnen til det teamet som gjør den jobben. Det er en artig bok som heter The upstarts som først og fremst handler om noe Uber og Airbnb. Hvis du ser på finansieringen av det så fikk ikke Airbnb eller Uber penger. De gjorde alt mulig rart for å skaffe penger for ideen sin. De visste ikke hva ideen var engang til å begynne med, men til slutt så var jo liksom tro på dem også de menneskene der kommer til å få det til. Det var det de trodde på. Så jobber vi jo sammen med dem. Så er det som man sier at resten var historie.

 

Silvija: Veldig bra. Vi stopper der med leksjon tre og får lov til å kanskje bygge littegrann på LØRN historien i leksjon fire, i vårt lille verksted. Tusen takk så langt.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

 

Leksjon 4 - ID:M0056d

Leksjon 4 - ID:M0056d

Leksjon 4 - ID:M0056d

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon fire i LØRN masterclass om digital økonomi med Arne Krokan. Nå skal vi ha et lite verksted. For det første så tror jeg at et verksted er veldig bra, for lytterne kan sette seg i min posisjon og tenke at den smb’en jeg snakker om er deres og hvordan dette kan overføres til deres situasjon. Mens det jeg bruker som eksempel er LØRN fordi det er den jeg lever mest intens akkurat nå. Det er en smb som da baserer seg på å levere kunnskapsparker til bedrifter for å lære opp alle ansatte om den felles nye kunnskapen som kreves strategisk av dem. Så en ting er sånn employee reskilling og intern bruk, men så ser vi også at dette her er kunnskap som hele Norge, hele samfunnet, alle som er over ungdomsskolealder har glede av for å kunne forstå den fremtiden vi går inn i. Så en ting er at vi produserer innhold, men en annen ting er at vi ønsker å distribuere dette innholdet gjennom en digital plattform. Denne plattformen skal ikke bare være en navigerbar bibliotek, men også ha noen nye pedagogiske mekanismer i seg. Du og jeg har snakket massevis om pedagogikken som kreves i digitale tider og at en såkalt lms- learning management system skal heller bli en learning experience plattform hvor man da opplever kanskje økt læringsglede, selvmotivasjon, litt sånn læring gjennom podcaster som er litt gøy også videre. Vii sliter med å bygge denne plattformen. Hvis vi skal over fra industriell økonomi til digital økonomi så har vi veldig tro på at vi må slutte å være et konsulentselskap, et produksjonsselskap og bli et plattformselskap. Hva er det viktigste vi må tenke på for å få til den overgangen? Hvor ville du startet strategisk?

 

Arne Krokan: Nei, altså denne erkjennelsen av å være et plattformselskap. Det betyr jo ikke at du forlater den industrielle økonomien, for det vi driver med nå er jo en industriell økonomi. Det at vi sitter og snakker sammen, ikke sant? Hvis vi skal lage mer av det, så må vi prate mer sammen. Så det er på en måte ikke skalerbart, men denne samtalen som vi tar opp. Den kan jo da en million mennesker se etterpå, og forhåpentligvis ha nytte av den, så det er det noe overgangen. Så tenker jeg at det som er den nisjen LØRN skal fylle, det er en nisje som er mellom forlagene og universitetene eller høyskolesektoren, fordi høyskolesektoren og forsåvidt også konsulentselskapene har tilbudt kompetanse, ikke sant? Mens læremidlene for det, det har ofte vært bøker. Det er når jeg skal lage et kurs på NTNU, så spør man hva pensum er? Ikke sant, hvilke bøker, hvilke artikler skal det være? Så ser de rart på meg når jeg sier at det ikke er noen bøker, det er bare tekster som ligger som perler på en snor, noen videoer og noen andre ting. For det er man ikke vant til å håndtere. Det siste er skalerbar, mens konsulent modellen ikke er skalerbart. Så det er den ene tingen. De erkjennelsen av hva man er. Så tenker jeg at det univeristetene er flinke til, det er å formidle kunnskap, men de har jo ikke alltid den sterke innsikten i situasjonen til de menneskene som sitter på benken foran katetrene. Så når jeg holder sånne masterclasser på NTNU, så har jeg kanskje 30 stykker. To fra helsesektoren, to ingeniører, to økonomer i hver forskjellige områder og sånne ting. Så kan jeg prøve å tenke meg, hva er det de menneskene er opptatt av? Hva er det de står i? Hva slags utfordringer har dem da? Det er klart det er stor forskjell på en som driver treningssenter og en som driver største skrue fabrikken for offshore sektoren, hvor hele toppledelsen er over 60 år i den siste, ikke sant? Så de har veldig forskjellige utfordringer. Der tenker jeg at LØRN’s fortrinn er jo å sitte veldig tett med brukerne og jobbe sammen med de bedriftene. Og også løfte fram det som er de personene som har oppmerksomhet i de virksomhetene, og hvis man da kan gjøre dem gode gjennom sånne styrte samtaler som jeg vet at du var veldig god til å drive. Så kan man også kombinere denne kunnskapsformidlingen. Det at folk vet hva ting heter. Man kan snakke om vekst, men det blir en helt annen samtale og vi begynner å snakke om, hvordan skal vi skape nettverkseffekter også hva skal vi gjøre oss for å utnytte nettverkseffekter? Eller hva skal vi gjøre for å senke brukernes transaksjonskostnader? Fordi det har vært noe av oppstartsselskapenes fordeler. De har senket brukernes transaksjonskostnader mer enn de gamle tilbyderne. Det er sånn jeg tenker da. Da tenker jeg at utfordringene først, er å ha det mindsettet og greier å formidle det mindsettet til de organisasjonene du jobber sammen med, mens det er selve produksjonen sammen med de bedriftene ved å lage 10 podcaster sammen, med en sektor for eksempel. Det er jo en industriell produksjon som er et samspill mellom forskjellige mennesker. Så må man da komme derfra over til et punkt hvor du kan gjenbruke dette her. Der er det mange ting som gjelder. Det er mye lettere med tekst mining. Fordi det er lettere å finne ut hva en tekst handler om, enn hva en video handler om. Derfor så er gode tagginger viktig. Altså være temaene for dette her. Så tenker jeg at det som har gjort Amazon til en suksess. Det er ikke bare infrastrukturen, men det er det, som Chris Anderson kaller the long tail. Han oppdaget jo det at Amazon tjener like mye penger på bøker som selges i to eller ti eksemplarer som bestselgerne, også hadde bokhandlere bare bestselgerne. Så oppdager man det at, når det kommer en ny bok om fjellturer så kobler

anbefalingsalgoritmene det på en bok som kom for 10 år, som har gått ut av oppmerksomhetsfeltet, men så får den en ny boost fordi at den handler om det samme, også er det en ny målgruppe som har fått det med seg. Der tenker jeg en kjempeutfordring ligger for LØRN. Hvordan kan du greie å skape denne kryss koblingen på tvers, så jo handler om nettverkseffekter, men hvordan skal du få det til i praksis? Da må du gjøre bruk av kollaborative filtrering som mekanismer i starten. For å få det til å så starte opp, så kan du lage sånne manueller. Som at dette henger også sammen med et eller annet annet. Dette blir litt sånn som Netflix gjorde til å begynne med, sånn at, ja, du har sett denne filmen, da kan du se flere filmer av same type. Det som virkelig boosta Netflix, det var da de etablerte Netflix price, hvor det utløste en million dollar til den som kunne forbedre algoritmen med bare noen få prosent, fordi det har så sinnsykt stor forretningsmessig konsekvens. Det fikk jo matematikere, tannleger og andre personer til å kaste seg ut i ut i oppgaven. Så ikke bare folk som du tror kunne løse det, men også folk som egentlig sitter på en kompetanse som man ikke visste at de hadde, og som får det til.

 

Silvija: Jeg tror at det står igjen en del ting på sånn som rating. Her kommer et lite sidespor til det. Særlig mine to eldste sønner bruker min Netflix profil på grunn av aldersgrensene tydeligvis, men det betyr at når Silvija går inn på Netflix, så er jeg så utrolig forvirret med alle mulige krimserier og ikke minst av anime og family guy. Mens jeg vil se er drama og dokumentar. Jeg stoler ikke lenger på anbefalingene, men det jeg går er kritikerroste. Og der finner jeg ganske bra spor og liksom nøster fra, men det jeg ser er at. Det er tre utfordringer med LØRN. Det tar tid, og det tar penger å bygge opp en veldig god plattform, ikke sant? Det jeg opplever i Norge hos investorer spesielt, er at de vil gjerne investere i plattformer. Du skal helst ha både en markedsposisjon og minst 100.000 abonnenter, ikke sant? Så det er noe med å komme seg dit som er greia, for da har du funnet ut posisjonen din også? Det andre som jeg synes er litt krevende er at vi lager egentlig en ny tjeneste, et nytt produkt og du må på en måte gjøre det så intuitivt for brukeren at de skjønner hvordan de skal navigere dette universet også videre. Det er ganske krevende ux design.

 

Arne: Ja, da er vi tilbake til dette med transaksjonskostnader igjen da. Altså hvordan gjør man det? Da ser man jo at de kjører veldig mye a/b tester, ikke sant? De gjør små endringer på nettsiden, så kjører de i-tracking studier, hvor de ser hvordan disse nettsidene oppleves? En historie som jeg synes var veldig pussig egentlig. Det var siste gangen Obama ble valgt, så kjørte man selvfølgelig sånne studier på nettsiden hvor de presenterte Obama som kandidat. Også oppdaget man at man fikk mye høyere gjennomkrigsrater hvis man endret bildet av Obama fra farger til svart hvitt. Det er mange sånne forskjeller som det er nesten umulig å forklare, men man kan liksom teste det ut da. Du må ha et team som sitter på den der. Du har et ux team som jobber med den biten der. Så tenker jeg at det er også noe jeg sliter med. Jeg finner ikke noen sånne gode læringsplattformer for å kjøre disse kursene i offentlig sektor. NTNU har et system som heter blackboard. Da fikk man mannen bak kahoot til å si at NTNU har innført frustrasjonsbasert læring. Fordi at det er så vanskelig å lære seg. Så jeg har brukt open index som jeg har fått noen til å installere, men det er ikke noe miljø som utvikler det eller som vedlikeholder det på en god måte. Det funker som det er sånn sparebluss opplegg. Så dette er jo selskaper over hele verden som jobber med. Helseteknologi er det som investeres mest penger i verden og på andre plass er Fintech og Edtech altså ikke sant. Det er på topp 3 listen av hva det investeres aller mest penger i hele verden.

 

Silvija: Så rett og slett, steal with pride?

 

Arne: Ja, altså det jeg tenker at her må man stjele etter evne nær sagt. Se hva det er som funker. Igjen så handler det om hva slags reise eller man skal ut på. Så kan man lure på hvorfor bruker ikke alle nordmenn Coursera og alt dette her da? Altså de har relatert seg til Coca Cola og til sånne obskure amerikanske virksomheter som er eksemplene. Det er noe helt annet enn å snakke om Norske eksempler. Vi trenger den norske kontekstualiseringen. Fordi folk ler av forskjellige ting i Norge og Sverige, ikke sant? Det handler om å kontekstualisere ting i Norsk kultur. Det tenker jeg at LØRN har en kjempe fordel på. Så synes jeg det er en stor forskjell på mye av det LØRN gjør og det andre gjør. Det er den faglige soliditeten. Du har doktorgrad Silvija, og noen av oss andre har også det og har jobbet med formidling og fag i veldig, veldig mange ting. Så det å har en faglig solid plattform å kunne analysere ting, det minner meg litt som noe Nils Arne Eggen kunne ha sagt en gang i gamle dager. Det handler om forholdet mellom teori og praksis, ikke sant? Mens Odd Iversen han kunne alt om fotball, men visste ikke hva det het. Du kan mye om en ting, men du vet ikke hva det heter. Det er der kompetanseutviklingen skal være. Altså vi må ta med kompetansen fra universitet og høyskolesektor, men på en måte som gjør at man forstår relevansen av den. Der tenker jeg altså at det som er det geniale med LØRN er å forstå at man adresserer det som politikerne har etterlyst også kortere igjen læringsenheter. Sånn at du må 5 uker på universitetet for å kunne få til noen ting. Så kan man bygge kombinasjoner av de kortere lagringsenhetene. Så tenker jeg at erfaringen min om hvor jeg har mest tekst, men noe video. Noen liker tekst best, så LØRN kunne også komplementeres med mer tekst, fordi det for noen personer fungerer bedre med tekst enn video eller podcast. Så ser man at milleniumsgenerasjonen foretrekker mye større grad podkastformatet enn tekstformatet.

 

Silvija: Jeg tror det å eksperimentere med formater og det og å utnytte de nye verktøyene er også en stor fordel vi har i LØRN, nettopp fordi vi er små, fattige og nye og digital, ikke sant?

Så jeg tror, at mange universiteter sliter litt med om de skal gjøre en produksjon digitalt, så skal det bli en sånn NRK nivå på det studiet og 2 års planlegging også videre. Det var en litt mer Tiktok, men med faglig dybde er en posisjon som jeg tror er utrolig effektiv å ta. Hvis jeg bare bruker 2 minutter til Arne. En ting er å bygge det, men en annen ting er å selge det, ikke sant? Og monetise det. Det er noe av det som jeg tror er veldig vanskelig med denne nye digitale økonomien. For folk er vant til å betale for noen ting, og her er en ny ting som man ikke er vant til å betale. Har du noen råd om hvordan man bygger modifisering?

 

Arne: Første skudd er gratis Silvija. Det er igjen en forskjell på digital og industriell økonomi. Hvis du skal gi bort en gratis forelesning, så måtte du stå og bruke tiden din, og den går på bekostning av en annen.

 

Silvija: Du kan gi bort en gratis måned med forelesninger.

 

Arne: Ja, det kan man gjøre, eller en eller uke, eller hva det måtte være, så man kan kjenne på kvaliteten. Det må være en opplevd god kvaliteten. Det må man måle faktisk, og det måler man jo via ratinger, ikke sant, via brukerveiledning. Det er et helvete å bli utsatt for, å få dårligere ratninger, men da må man rett og slett ta de tingene som får for dårlig ratinger av plattformen. Det må man gjøre. Så må man bruke det til å styre i retning av. Hva er det folk faktisk hører på? Også må man lage mer av det stoffet der, også må du finne ut. Hvem er det man hører på? Hvem er det man vil ha på øret? Også må du bruke mer av de folkene man vil ha på øret. Alt dette er datastyrt, ikke sant? Det er ikke sånn styrt av hva du har følelsen av funker eller ikke, eller hva erfaringen din tilsier, men det må være beinhardt datastyrt. Det er den første tingen. Det å selge ting er jo det geniale med digitaløkonomien. Det er ikke du som kan selge det. Det er kunden som kan selge det. Det er det som er nettverkseffekter. Du må få dem til å dele. “Søren dette var bra, altså dette må du høre på, ikke sant?” Så det må være enkelt å sende lenke til det. Og det må ikke være sånn at det popper opp først at du må ha abonnement, eller? Det mener jeg avisen har gjort feil i en årrekke, at de har sendt lenker til artikler bak table. Også har vi ikke fått tilgang til det, og da blir vi bare irritert. New York Times var kanskje en av de første som sa at du får 15 gratis artikler i måneden eller et bestemt antall i måneden, ikke sant? Eller hvis du kommer til dette via en lenke som er abonnent, så får du alltid tilgang til det. Så er det innfallsvinkelen din til å finne mer stoff. Det jobbes systematisk med vekst. Altså chief growth officer. Det må du ha, altså ikke bare styring på økonomien, men du må ha noen som faktisk har fokus på hvordan man skaper vekst. Det er i ferd med å etableres som et eget fagområde, og det er de tingene vi snakket om i dag altså. Så er det en ting til. Det er at du også må skape organisk vekst. Da må du bruke tekst, for det er tekst som gjenfinnes på søkemotorene. Da må du bruke de ordene i teksten som folk søker på. Fordi søkemotorene er ordnet sånn at, for det første så teller det som står i en overskrift mer enn det som står lengre ned, også teller ord som er gjentatt mange ganger. For eksempel, når du skal markedsføre dette her, så må det stå digital økonomi mange ganger. Så du må bruke de ordene som folk søker på for å komme høyt opp.

 

Silvija: Jeg tror at det du sier er kjempeviktig. Vi lager transkriberinger av alle samtaler, men det jeg tror man burde gjøre er å på en måte være litt mer oppmerksom på akkurat hvilke ord i de transkriberingen man skal fremheves som tagger. Det er et av prosjektene, men du Arne, det er er kjempespennende å prate med deg. Hvis folk som da har andre bedrifter. Det trenger ikke å være en butikk, det kan godt være en offentlig institusjon som skal ha større andel digitale tjenester også videre. Så tror jeg at det fortsatt er de samme prinsippene som gjelder, ikke sant? Anvende forståelsen av transaksjonskostnader, nettverkseffekter og det kombinatoriske på det du kan gjøre i det digitale rommet. Også sørge for at du har tålmodighet, tålmodighet på hvor lang tid det tar, men samtidig utålmodighet på vekst. Virkelig mene vekst.

 

Arne: Ja, men Silvija det er en ting til her for deg. Det er at du må jo prøve å skape oppmerksomhet. Det gjør du ved å være rundt på scener rundt omkring og snakke om LØRN. Så handler det også om å utnytte nettverket ditt. Jeg vet at du har vært flink til å bringe andre inn som verter, og at det er folk med en solid faglig bakgrunn. Det er ikke bare journalister som har det i kjeften, men det er folk som også kan fag, ikke sant? Det er viktig. Det vil jeg ikke kompromisse på faktisk. Det å ha kanskje artigere form, men mindre innhold. Folk vil heller ha bedre innhold og færre vitser eller færre lettvinte punkter. Altså hvis man kan få til begge deler, så er det helt topp.

Silvija: Arne, tusen hjertelig takk for en veldig lærerik serie med samtaler. Jeg har i hvert fall lært masse om digital økonomi, og jeg håper at våre lyttere har også gjort det samme. Tusen takk.

 

Arne: Takk skal du ha.

 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University.

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et

Allerede Medlem? Logg inn her

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. 

Allerede Medlem? Logg inn her