LØRN Masterclass M0064
Bærekraftig havforvaltning
Hege Hammersland har vokst opp i fiskerinæringen og forholdt seg til bærekraft i et internasjonalt perspektiv helt siden faren startet Scancontrol på slutten av 80 tallet, og feriene ble lagt til små fiskelandsbyer i hele verden. Nå som EU taksonomien og andre miljøkrav treffer Norge med et smell, står hun og kollegaene klare med et verktøy som skal gjøre hverdagen lettere og mer effektiv for både fiskere og forskere, og tar med seg sine barn på ferie til små fiskelandsbyer for å bli kjent med de lokale behovene til fiskerne.

Hege Hammersland

Business development Manager

Scancontrol Deep Vision AS

"Vi er i en posisjon hvor vi kan løse noen ekstremt viktige utfordringer pga vår kompetanse i olje og gass næringen"

Dette er LØRN Masterclass

Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Digitale samtale-baserte kurs – 4 x 30minutter
Vi samler de beste hodene bak de nye teoretiske konseptene innen ledelse av digital innovasjon og transformasjon. Vi dekker 15 tematiske områder innen ny kunnskap og erfaringer om innovasjon  og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc.  Innen hver av disse tema og 10 perspektiver setter vi opp digitale samtale-baserte kurs i fire deler, som alltid følger samme struktur: introduksjon, eksempler, verktøykasse og verksted. På cirka 30 minutter i hver leksjon vil du på en lett måte lære nye konsepter og forstå nye muligheter.
Vis

Leksjon 1 - Introduksjon (29min)

Hvorfor er Norge gode på hav og hva betyr det for hvordan vi kan bidra til å løse klimakrisen, Hva er et bærekraftig fiske

Leksjon 2 - Eksempler (22min)

Hva er precision fishing, Hva skjer hvis vi overfisker eller tar ut feil fiskearter, Hvordan skal vi forvalte havet fremover, Hvilken rolle har politikerne i å skape bærekraftig samfunn, Energiomstillingens påvirkning på havet, Hvilken betydning har forskning og teknologi for å finne løsninger, Mulighetene som ligger i å samarbeide på tvers av bransjer

Leksjon 3 - Verktøy (25min)

Hvordan teknologi utviklet for land benyttes i havet, Hvor mye av havet har vi utnyttet og hvilke muligheter ligger det der, Hvordan data brukes for å lette rapportering, Hvordan en bransje kan inspirere og lette arbeidet for andre bransjer, Hvordan kan forbrukeren være med på å sikre mer bærekraftig havbruk

Leksjon 4 - Verksted (26min)

Hvilke data trenger du og hvordan kan du bruke de på best mulig måte i utvikling og rapportering, Hva er EU taksonomien og hva vil den kreve i forhold til rapportering, Hvordan kan man gjøre havnæringen mer interessant for kvinner

Ferdig med alle leksjonene?

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Scancontrol Deep Vision AS
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 13, mars 2023
Språk: NO
Sted:OSLO
Vert: Silvija Seres

2000+ lyttinger

Litteratur:

David Attenborough's "The Blue Planet" 

Del denne Masterclass

Dette lærer du om i denne Masterclass

• Hvorfor er Norge gode på hav og hva betyr det for hvordan vi kan bidra til å løse klimakrisen, Hva er et bærekraftig fiske
• Hva er precision fishing, Hva skjer hvis vi overfisker eller tar ut feil fiskearter, Hvordan skal vi forvalte havet fremover, Hvilken rolle har politikerne i å skape bærekraftig samfunn, Energiomstillingens påvirkning på havet, Hvilken betydning har forskning og teknologi for å finne løsninger, Mulighetene som ligger i å samarbeide på tvers av bransjer
• Hvordan teknologi utviklet for land benyttes i havet, Hvor mye av havet har vi utnyttet og hvilke muligheter ligger det der, Hvordan data brukes for å lette rapportering, Hvordan en bransje kan inspirere og lette arbeidet for andre bransjer, Hvordan kan forbrukeren være med på å sikre mer bærekraftig havbruk
• Hvilke data trenger du og hvordan kan du bruke de på best mulig måte i utvikling og rapportering, Hva er EU taksonomien og hva vil den kreve i forhold til rapportering, Hvordan kan man gjøre havnæringen mer interessant for kvinner

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Leksjon 1 - ID:M0064a

Leksjon 1 - ID:M0064a

Leksjon 1 - ID:M0064a

Hello and welcome to LØRN – 1,500 learning stories from the best future thinkers and creators. At LØRN.tech you can listen, watch or read all content for free, but register to access personalized learning paths, certificates and much more.

 

Silvija Seres: Hei alle sammen og velkommen til en masterclass fra LØRN. Jeg er Silvija Seres og i dag gleder jeg meg til en to timers læringssamtale i fire deler med Hege Hammersland som er business development manager i Scantrol Deep Vision AS. Velkommen til deg også Hege.

 

Hege Hammersland: Tusen takk Silvija.

 

Silvija: Vi skal snakke om noe så spennende som hvordan digital teknologi og data kan hjelpe oss å forvalte våre viktigste naturressurser som hav på en mer bærekraftig måte. Og Hege kommer da fra et selskap som forvalter kamera data for mye bedre fiske. Men vi ser at dette her åpner seg som en problemstilling, og derfor også mulighet for havnasjonen Norge i veldig mange industrier, inkludert energi fra hav – og det gjelder både olje og gass, men også etter hvert vind  med deep offshore, også videre. Det inkluderer alt subsea og det inkluderer mineraler og ressurser fra hav og det inkluderer også forvaltning av hav nære installasjoner også på kysten. Utrolig spennende og utrolig nødvendig, både i forhold til de nye rapporteringskrav og den gryende voksende forståelsen av hvordan bærekraft kan være en drivkraft og en vekstmotor for alle selskap som driver med ett eller annet som har kobling til den virkelige verden og den virkelige og fysiske verden. Så jeg gleder meg veldig til å lære Hege. Vi begynner alltid med å spørre gjesten om å introdusere seg selv kort personlig og og profesjonelt. Så hvem er Hege?

 

Hege: Ja. For det første så må jeg si at vi får lov å sitte så lenge å snakke om mitt favoritt tema er jo helt fantastisk. Jeg heter Hege Hammersland. Jeg er forretningsutvikler, business development i Scantrol Deep Vision. Der har jeg jobbet i snart 10 år. Privat så har jeg to barn – fem og tretten år. Og jeg jobber i en veldig mannsdominert bransje. Hvis du du jobber med teknologi og du jobber med hav og du spesifikt jobber med fisk, så på fritiden så gjør jeg veldig feminine ting for å si det sånn, for å få dekket den andre siden av meg. Jeg kommer jo egentlig fra en helt annen bransje. Jeg er egentlig journalist. Gjorde et karriereskifte for gode 10 år siden for å jobbe med dette. Og jeg synes det å jobbe med havet nå, altså i den tiden vi er i akkurat her som vi står nå er helt fantastisk. For vi har så mye kunnskap i Norge. Vi har så mye hav og vi har så mye teknologi som vi har bygget opp gjennom oljebransjen. Nå skal vi gjennom et helt vanvittig skifte. Både fordi vi skal forvalte havet på en helt ny måte, vi kan ikke holde på med det sånn som vi har gjort nå. Og samtidig så må vi øke transporten fra havnæringene våre for å kompensere for nedgangen i olje og gass. Det er utrolig mange problemstillinger her. Og så er det jo faktisk sånn nå at nå skal vi beskytte 30% av naturen vår både til vanns og til lands fordi vi kan rett og slett ikke holde på sånn som vi holder på. Ta ut ressursen på den måten vi har gjort. Så det å stå midt oppi dette og det å ha en bitteliten rolle som vi egentlig har, men kunne få bidra til den rollen synes jeg er helt fantastisk. Og bare det at hvis folk sitter seg ned her og gidder å høre på det så er jeg ekstremt takknemlig.  

 

Silvija: Men du Hege, si også to ord om Scantrol Deep Vision. Vi traff hverandre egentlig gjennom diverse fiskeri fokuserte konferanser. Og jeg går rundt omkring og snakker med folk som en teknolog og en digital dataforvalter om du vil. Og er sjokkert over hvor stor utvikling Norge har på akkurat denne fronten. Og der oppdaget vi hverandre. Utrolig kult selskap. 

 

Hege: Det er jo hav vi er god på i Norge. Og det var det jeg skjønte. Jeg er vokst opp med en far som startet Skantraf på slutten av 80-tallet. Og det har vært sammen med en kollega og begynte å leve kontrollsystem til fisketrålerene. Og det jeg ikke skjønte når jeg var liten var at alle feriene våre var til sånne perifere fiskelandsbyer. Jeg trodde det var sånn alle reiste på ferie. Men det viste seg at det var der min far hadde jobb. Så begynte jeg med en helt annen karriere. Også synes jeg det var veldig spennende å komme tilbake til havet. For vi er så flink på hav i Norge. Og Skantraf har jo 80% av transport raten. Det vil si at de er nesten ikke i Norge. De selger nesten alt ut av landet. Vi er over hele verden. Asia, USA, Europa. Og når vi kommer ut i verden etter å ha vært på en konferanse – det merker du sikkert også Silvija. Så har Norge en ekstremt høy status når det gjelder hav. Både når det går på kunnskap, havforskningsinstituttet er på en måte et verdensledende institutt på forskning. Og når det gjelder teknologi. Teknologien som kommer fra Norge. Veldig spennende. Men jeg har fremdeles ikke vært i legoland da, så jeg må fremdeles ta ungene mine der. Men så ser jeg at vi følger opp litt den der tradisjonen med at vi reiser på ferie der som mor har jobb. Men det som er at vi prøver ofte å legge noen reiser. Nå har jeg en datter som synes det er veldig gøy å reise og da får muligheten selv. Så du får sett mange fine steder. For dette ligger ofte ved havet. 

 

Silvija: Jeg lurer på om du skal også lage en samtale med oss senere om disse fisker steder man skal besøke i Norge. Vi har laget en tradisjon i familien hvor vi hvert år så skal vi gå til et nytt fylke i Norge og oppdage litt. Vi har startet nordfra og vi har vært i tre. Jeg tror det er så mange av oss og kanskje særlig neste generasjon som kan så lite om det Norge er verdens best på. Og det er dette med bærekraftig langisitkig havforvaltning. Både for energi, men også for fiske og etter hvert for andre proteiner og ressurser. Og man skal på en måte i et litt sånn dypdykk i våre historiske og kulturelle røtter også tror jeg for å finne det neste som Norge skal leve av. Og det er på en måte Norge som energinasjon. Det var vannkraft, også var det olje og gass. Og hva er det neste? Jo det neste er et eller annet hybrid som kombinerer vindmøller og hydrogen med en forvaltning som retter seg mot proteiner fra alger og krill og sjeldne mineraler og masse rart. Og jeg var å besøkte et oljeselskap i går. Og vi snakket på en kick-off om strategi. Og det er fortsatt utrolig mange bedrifter i Norge som sitter fast i denne olje identiteten fra de siste 30 årene og forvalter det effektivt. Men det å tørre å tenke på neste hamskifte. Det vi er gode på er havforvaltning. Og energiforvaltning. Hvordan ser det ut om 10 år? Det er det vi skal prøve å snakke om i denne samtalen her. 

 

Hege: Det at dere tar fylke fra fylke – hvis du kjører sjøveien i Norge. Vi pleier å kjøre ned fra nord fisking i Trondheim til Bergen. Hvis du tar den ytre veien, alt som foregår er nyskapning. Ute ved havet. Det er jo havet vi har levd av her. Vi er ekstremt gode på det. Og særlig på Vestlandet også. Så har vi vikting genene i oss. Så vi er veldig orientert utad. Så det at vi er god på eksport og er god på hav og den kompetansen vi har bygget oss opp på olje og gass. Det er det vi må klare å levere på nå. Og den viktigste grunnen til det er at vi er nå i en posisjon der vi faktisk kan løse noen helt ekstremt viktige globale problemer som går på å forvalte havene på en helt annen måte. Vi sitter her, men du kan bruke det som vi har. Den kunnskapen og den kompetansen og det vi har lært gjennom olje og gass og oppdrett og fiskeri. Og nå kan vi ta det ut og løse de problemene som er. For eksempel det å kunne forvalte fiskeri ressursene våre på en helt annen måte.  

 

Silvija: Jeg skal bare oppsummere hva jeg husker fra Deep Vision. Så får du korrigere meg veldig kort. 

 

Hege: Det føles ut som en slags test nå Silvija. 

 

Silvija: Ja ikke sant. Men vi kommer tilbake til denne ideen om bærekraft. Jeg tror folk ser på det litt teoretisk i mange sammenhenger. Om det er noe carbon capture, eller et eller annet med naturmangfold. Men ideen er å bygge inn langsiktighet. Tenke med et evig perspektiv med måten man forvalter ressursene sine og organisasjonen sin på. Og kanskje sitt liv på også. Og der er det veldig viktig å starte med konkrete eksempler. også spre dette og la det vokse med de eksemplene. Og det jeg husker fra dette flotte selskapet deres – jeg har lovet barna mine at jeg skal slutte å si fantastisk for jeg sier det alt for ofte. 

 

Hege: Du må aldri slutte å si fantastisk Silvija. Det er jo det beste ordet.

 

Silvija: Ja, men Deep Vision, jeg forestiller meg det – og jeg tenker i bilder at dere har kameraer eller samarbeider med folk som har kameraer som da monteres enten på skip eller andre ting under vann. Og dere samler da bildedata. Også er dere veldig flinke til å analysere bildedata, og dette kan brukes både for bedre og mer bærekraftig fiskeri i forhold til å ta de riktige type fisk. I forhold til å sjekke at tråle nettene har blitt alt for fulle. Sånn at fisken dør. At man får oversikt over livet under hav som man vanligvis har veldig lite innsikt i. Også finne nye muligheter og ny bruk for det å forstå dataene som dere samler. Men først og fremst er det bilde da under vann. Kombinert med analyse og kunstig intelligens. Også forretningsutvikling på toppen av det. Det er på en måte mitt bilde av Deep Vision. Er det noen lunde? 

 

Hege: Silvija, nå skal jeg bare slutte å reise rundt. Nå skal jeg sende deg rundt i stedet. Du forklarte det mye bedre enn meg. Og i tillegg til kamera har vi også en ekko, og det er nytt. Vi har jo et system på Deep Vision som vi selger til forskning. Nå skal vi ha ti piloter ute på kommersielle fisketrålere i løpet av 2023. I tillegg til kamera har vi et ekkolodd, så vi prøve rå skaffe så mye informasjon som mulig til fiskere. For fiskere som stå rpå båten vet ikke helt sikkert hva som er inne i trålen før fisken har kommet ombord. Det er jo det som gjør at det er mye fisk som ikke er relevant der. Fisk som ikke har noe kommersiell verdi eller som vi ikke spiser. Og for eksempel så tar de ut størrelse av type yngel som man egentlig har lyst å bare ha i sjøen. Det er der hele ideen om Deep Vision kommer fra. At vi må gi fiskere mer informasjon. Hva er det som faktisk gå inn i trålen nå. Også muligheten til å sortere ut basert på det. Og da er det jo sånn at du bare fisker den fisken du vil. Og da går det på type fisk og på størrelse på fisk. 

 

Silvija: To ting jeg vil understreke her. La meg komme tilbake til det viktige poenget som du sa med ekkolodd. Men også dette her med at fiskeren da mye lettere kan rapportere. Og det er et av de store problemene i fiskeri. Hvis jeg har forstått deg riktig. Man vet ikke hva man har i disse beholderne i skipene sine før det har gått til videreforedling. Mens med dere teknologi så kan den rapporteringen egentlig automatiseres. Og det bidrar både til bærekraft, men også det å stoppe ulovlige fiske og det å stoppe at vi tar alt for smått eller feil typer.  

 

Hege: En ting vi må tenke på hvis vi skal se stort på det i et mer bærekraftig fiske, så er det viktigste du gjør faktisk det du gjør nede i sjøen. At du får opp informasjon om hva som er der nede og du får en måte å sortere det på. At vi tar kun ut den fisken vi trenger, og vi tar ikke ut noe mer enn det. Og det er jo i Norge ulovlig å dumpe fisk. Men selvfølgelig så skjer det mye ulovligheter rundt det. Særlig utenfor Europa. Poenget er det at det er en måte å fiske på som ikke fungerer i dag. Og dette med rapportering, når du har fått det ombord på båten så skal det skje en mye mer detaljert rapportering. Og dette har skjedd veldig mye analogt. Og nå er det et løp i Norge og i EU på at nå skal all fisk som kommer om bord rapporteres digitalt. Så det er et stort teknologi løp som går på det. Hvilken rolle vi skal spille på det er på en måte ikke helt klart for oss enda, men det at alt skal kunne rapporteres digitalt. For rapportering hensyn selvfølgelig. At du skal få kontroll med fiskeressursen, men og at dette er data som kan brukes til forskning for eksempel. Og det bruker vi Deep Vision til, vi har jo en eksisterende forsknings variant. Som vi har ute på havforsknings båter både i Norge og utlandet. Men vi får Deep Vision på kommersielle tråder så kan vi potensielt hente inn data derfra og som vi kan levere til forskning. Så forskerne kan sitte med et mye bedre bilde av hva som faktisk er der ute. Eller mye mer data om det. 

 

Silvija: Okey. Jeg har veldig lyst å pakke ut det andre du snakket om også. Og du rettet meg på at det er ikke bare kamera, det er også ekko. Og jeg tror dette er et utrolig viktig poeng Hege. Poenget her er at det er en ekstrem utvikling av alle typer sensorer der ute. Og når dere har en plattform som kan hente inn forskjellige type data. Men kunne etter hvert koblet dette med geo lokasjonsdata, man kan koble det sammen med sensorer som tester vannkvalitet kjemisk. Eller som tester luft kvalitet for den slags skyld. Så begynner vi å se muligheter for anvendelse av dette ikke bare for folk som driver med fiske. Men folk som driver med oppdrett for eksempel. Og videre for folk som driver med oljeplattformer for den slags skyld. For du kan bruke dette til å sjekke tilstanden til Alt Subsea og for vannkvalitet, luftkvalitet og rapportere på CO2 utslipp etter hvert. en slik digital tvilling av enten det er hav eller hele omgivelsene på en måte med vann og luft på hav. Vi nærmer oss en løsning som gjør oss i stand til å forvalte alt det vi gjør på hav både mer effektivt, men kjempeviktig, mer bærekraftig. 

 

Hege: Nå er vi i sakens natur her Silvija. For nå driver vi å rigge om alt vi gjør ute i havet. Nå skal vi begynne med vind. Vi driver allerede med oppdrett og fiskeri. Olje, nå er det nettopp innvilget en stor søknad på å utforske marine mineraler på grønn plattform. Så vi skal i gang med ekstremt mange nye aktiviteter i havet. Og det å få dette til å spille sammen. Vi er jo inne å ser på både dette med nye vindmøller som skal etableres i havet og mineraler. For da kan vi bruke Deep Vision til å hente inn informasjon og hvordan påvirker dette fiske sant. Og det bli viktig for å forstå det, og det blir viktig for det blir nok helt sikkert rapporteringskrav på alt som skjer ute i havet. 

 

Silvija: Og har dere utviklet etter hvert også analyseverktøy. En ting er operasjoner og sortering av fisk og sånn. Det andre er rapportering. Det tredje er analyse på toppen av dette. Og der kommer det også så utrolig mye spennende både i form av datakraft, algoritmer og etter hvert kunstig intelligens. Og kan dere dette på fisk, så kan dere det også på etter hvert kjemiske data om vannkvalitet eller utslippsrapportering. Hvis man tenker ekspansivt, så er dette et slags super briller som hjelper oss å forstå alt det kjemiske, biologiske, fysiske som foregår ute på hav. 

 

Hege: Ja, egentlig så vet vi veldig lite om havet. Det er jo bare 20% av havet som er utforsket. Så vi sitter igjen med 80%. Så en ting er å bare hente data. Også er det jo som du sier at nå blir det laget plattformer for havdata over en lav sko mange steder i verden. Det er kanskje litt for mange parallelle prosjekter her. Og hva som kommer til å bli standarden fremover er vanskelig å si. Noe for fisk, noe for forskning, noe for andre former for olje og gass for eksempel. Men det som er felles for andre er som du sier at du henter ut data fra ulike kilder. Vi kan levere data fra Deep Vision og det er gjerne hva er det som er relevante datakilder. Også er det jo å bruke kunstig intelligens og se her kan det være ny kunnskap. Her kan det være sammenhenger som vi ikke har sett før. Så jeg snakker ofte med fiskere som sier at vi har så mye erfaring og vi tror det er en sammenheng om temperatur og hvor vi er. Men vi er ikke helt sikker. Og hvilke fisk vi får. Og for eksempel strøm. Det er mange ting som man aner er en sammenheng, men som du faktisk kan bruke kunstig intelligens når du samler disse på en plattform og får brukt kunstig intelligens på det. Og ser nye sammenhenger. Så kan vi faktisk få helt ny kunnskap. Ting som kanskje bare er intuitiv i dag. Eller ikke godt forstått. Til og med for de som har jobbet med dette i et helt liv.  

 

Silvija: Og det å samle data om havet er flott i seg selv, men det er det å forstå havet på basis av de dataene, og forstå hvordan man kan forvalte det bedre. AI for havet, kunstig intelligens for havet dreier seg om å gjøre en bedre jobb med havforvaltning, eller en enda bedre jobb med hav forvalting enn det vi gjør. Jeg tror det er vi som skynder seg dit mest motivert sånn som dere som blir standarden. Det er de som forklarer alle fiskerne og alle oljeselskapene og alle de andre om hvorfor dette er relevant å være med nå – i går, som kommer dit først. Jeg tror folk er litt nølende og skjønner ikke at dette blir en licence to operate på relativt kort tid.

 

Hege: Ja, og dette kommer til å bli politisk regulert og. Og det med fisk, altså artsmangfold spesielt står jo nå i taxonomien at alle som driver med noe i havet skal rapportere på hvordan de påvirker liv i havet. Og helt detaljert hvordan det kommer til å bli kommer nå. Og hvis du ikke driver på en måte som oppfyller de kravene, så får vi det til å regulere finansieringen. Det er jo sånn per i dag at det er taksonomien sin oppgave. Så hvis du ikke driver grønt, så koster det mer å låne penger. Så en ting er at man ønsker å drive bærekraftig, men det kommer til å bli et politisk krav. Og der ser jeg kanskje det er mindre forstått i Norge. Alle som driver med fiskere, driver du med mariner og mineraler, driver du med offshore og vind, driver du med olje, så skal du rapportere hvordan det påvirker fiske og liv i havet der ute.

 

Silvija: Jeg tror at nå er vi inne på dette med bærekraft også. Vi har snakket mye om at dette her er effektivisering, men som du sier, det blir både politiske krav, og det blir etter hvert en license to operate. Et hygienekrav fra kunder og fra ansatte og investorer. Og forsåvidt også fra partnere. Og jeg har lyst at du skal hjelpe oss å forstå litt. Det ene er EU og deres driv om rapportering for dette. Ulovligheter og å dumpe fisk. Du har også lært meg noe om maximum sustainable yield som jeg vil du skal si noe om. Også at vi pakker det videre ut til denne taxonomien. For det er mange som har hørt begrepet, men det er veldig få som vet hva det egentlig betyr.

 

Hege: Ja, jeg elsker å snakke om taksonomien, men jeg tror det er viktig å zoome ut og forstå det grunnleggende problemet her. Så fisken i havet i dag – det som vi fisker som vi spiser som de kommersielle fiskeartene. Vi har 90% av de fiskebestandene fisket helt ut. Og det vil si at hvis vi fisker mer enn det vi gjør i dag så kommer de bestandene til å minske eller å forsvinne helt for å bli så dramatisk. Og en tredjedel av de kommersielle fiskebestandene er faktisk overfisket. Så vi kan ikke fortsette å ta ut like mye fisk fra de i dag uten at du får dramatiske konsekvenser. 

 

Silvija: Her må jeg bare understreke, for du deler noen utrolig spennende fun-fact. Men det er sånne datapunkter. Det ene er at bare 20% av havet er kjent. Vi vet mer etter hvert om månen og mars snart enn det vi vet om våre egne hav. Og likevel er det 70% av jordas overflate og ekstremt viktig som en proteinkilde, matkilde, energikilde fremover. Og jeg har også hørt at 80% av de beste vind feltene i verden er egentlig på havet. På dypt hav. Så igjen nødvendig som ressursforvaltningen tema. Men nå sa du noe annet og det er at disse ressursene er historisk forvaltet for dårlig. Og forstod jeg deg riktig at 90% av fisk er overfisket. Også sa du et eller annet om en tredje del også? 

 

Hege: Nei, altså 90 % er fisket, enten overfisket – altså at vi har fisket så mye av det at vi kan ikke fortsette å fiske sånn uten at det minker. Eller at de er fiske helt ut. At de er fisket maksimalt. Det vil si at vi kan ikke ta ut noe mer av disse ressursene enn det vi gjør i dag. Så sitter vi med 10% som er fisket for lite og der vi burde fisket mer. Her er de kommersielle fiskeartene. Og her må du koble sammen.  

 

Silvija: Og det er en type sei? Jeg kan ikke nok. Men fiskearter vi ikke fisker nok av. 

 

Hege: Det du spiser Silvija eller det vi leverer som for. Det er typisk det vi bruker mye av fisken til. Også skal vi samtidig, for nå i 2050 nærmer vi oss 10 milliarder mennesker på jorden. Så vi må faktisk doble produksjonen av proteiner fra havet frem til 2050. Det er ikke så veldig lenge til. Nå måtte jeg se ned på pcen min. Vi er i 2023. Det er 17 år til. Mine barn er yngre enn det jeg er i dag. Så det vil si at vi må hente mer proteiner fra havet. Og det kan vi gjøre på to måter. Vi kan gjøre det enten ved at vi forvalter disse ressursene så vi får mer fisk ut av det. Og selvfølgelig er oppdrett en del av dette bildet her og. Og det andre er at vi kan begynne å spise nye fiskearter. Jeg vet ikke hvor stor andel av fiskearten vi faktisk begynner å spise eller om vi bruker det til for. Nye fiskearter. Så det er de to ulike løpene for at vi skal kunne øke produksjon fra havet rett og slett. 

 

Silvija: Og maximum sustainable yield dette dreier seg da om hvor mye kan man fiske før man bryter en sånn bærekrafts grense. 

 

Hege: Ja, det er en interessant kurve. Hvis du har en fiskebestand som får utvikle seg helt uten noe påvirkning utenfra, så vil den i størrelse følge en kurve. Og på et tidspunkt så når den en topp også vil den gå ned fordi fisken begynner å krangle om maten og du vil få færre individer. Så da vil det naturlig få en avtakende kurve. Så finnes det på den kurven et punkt hvis u tar ut så mye fisk av den bestanden her, så vil den reprodusere seg maksimalt. Det vil si at du vil få så mye som mulig ut av den fiskebestanden når det gjelder proteiner. Så dette i Europa og Norge så prøver vi å fiske på maximum sustainable yield. På akkurat det punktet ta ut akkurat så mye fisk. 

 

Silvija: Og det skal det mye data til og mye forståelse av data for å kunne gjøre det. Jeg må spørre deg et kort spørsmål, så må vi bare kort innom taxonomien. Og spørsmålet mitt Hege er litt det som er problemet med bærekraft generelt. At man kan si hva kan lille Norge gjøre alene, for disse fiskebestandene er globale. Så vi kan gjøre vår del av jobben ordentlig, men hva hjelper det hvis noen lenger Nord eller Øst – hvis Chile eller Portugal eller hvis spanske fiskere. SÅ hvordan kan vi sørge for at man løser dette problemet på et globalt vis? 

 

Hege: Det som jeg tror at vi må forstå at vi er forbilder på dette. Norge er et forbilde land. Så det er klart at det vi gjør her – og vi er veldig gode på å forvalte ressursene våre egentlig i Norge. Det er kanskje ingen som er bedre. Så det at vi må si at vi kan ikke gjøre noe forskjell på verdensbasis bare med det vi gjør utenfor norskekysten, men er der ute og vi er et foregangsland både på havforskning og på fiskeriforvaltning. Og vi har kompetanse og ressurser til å utvikle løsninger til å gjøre dette på en bedre måte. Så jeg tror vi må rett og slett tenke at vi er forbilder og vi må gjøre ting først her. Så får andre se til oss. Og det tror jeg du merker veldig når du er ute å reiser i verden og se hvor høy stjerne vi har på det området. Så det går ikke å tenke at det ikke går. Det er en veldig farlig tanke. 

 

Silvija: Være et godt forbilde både digitalt og når det gjelder hav. Jeg tror det er en veldig fin visjon for Norge også. Hege, lær meg taxonomien på tre minutter. 

 

Hege: Taksonomien. Ja, nei, altså dette egentlig sånn fiffig. EU har kommet på en veldig smart måte å regulere og få folk til å drive grønt på. Og det er jo å regulere tilgangen på penger. Så taxonomien, det er jo et verktøy som EU har etablert for at vi skal kunne rangere aktiviteter på en sånn bærekrafts skala. Driver du grønt, driver du ikke grønt? Hvis du driver grønt går du i banken og får et godt lån. Hvis du ikke driver grønt så blir det dyrere for deg. Så er det jo selvfølgelig mange kriterier her og mye diskusjon om hva de kriteriene skal være. Nå er jo dette etablert for utslipp, miljøutslipp. Men det som er på vei inn nå er jo for artsmangfold. Og det gjelder jo både til lands og til vanns. Men det som er på vei nå er jo for artsmangfold. Og det gjelder både til lands og til vanns. Så alt man skal gjøre i havet må man etter hvert rapportere på. Hvis du kommer i banken og si at dette som jeg driver med her påvirker livet i havet negativt, så vil du få dyrere finansiering. Så det er enkelt fortalt. Så er det det vi må begynne å tenke. Alt vi gjør i havet, hvordan påvirker det livet og hva må jeg dokumentere på. Så det kommer til å få store konsekvenser for både de som driver med fiskeri og de som skal i gang med dette på havet. Jeg tror dette er lite diskutert og lite forstått i Norge. For jeg tror det kommer til å bli et veldig viktig verktøy. Så mange kommer til å styre etter. For eksempel det norske virkemiddelapparatet kommer – nå skal jeg ikke opphøye meg til politiker, men regner med at de kommer til å styre dette her og. At det som får noen form for finansiering må være det som arrangeres som grønt i taksonomien.

 

Silvija: Og det er en veldig fin måte å gjøre dette med bærekraft litt mer konkret og litt mer målbart og anvendelig. Og det dreier seg ikke lenger bare om klimamål og CO2 utslipp som du sier, men det dreier seg om andre dimensjoner innenfor bærekraft. 

 

Hege: Og det at det kommer med artsmangfold nå er jo noe som kommer til å bli viktigere og viktigere. Vi kommer til å få et problem. Det er så stor negativ utvikling i artsmangfoldet vårt. Det er så mange arter som har forsvunnet og kommer til å forsvinne at vi kommer til å få problemer med å skaffe nok mat til verden. Så det er helt grunnleggende problemer som ikke er blitt diskutert nok tror jeg. 

 

Silvija: Veldig bra Hege. Vi møtes om veldig kort tid i vår andre leksjon for å snakke videre om konkrete anvendelser om dette her både i fiskeri og generell havforvaltning, og kanskje også hva andre industrier kan ta videre med dette både i forskning og sin langsiktig utvikling. Tusen takk så langt. 

 

Hege: Tusen takk Silvija. Så snakkes vi.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Leksjon 2 - ID:M0064b

Leksjon 2 - ID:M0064b

Leksjon 2 - ID:M0064b

Hei og velkommen til LØRN – 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon nummer to i vår Masterclass om hvordan bærekraft og digitalisering henger sammen, spesielt da på hav. Min gjest Hege Hammersland fra Deep Vision har hjulpet oss å forstå både hva som skjer og hvor mye mer vi kan gjøre av dette her. Og i denne leksjonen så dykker vi dypere i noen konkrete eksempler. Og Hege, du har for så vidt gitt oss mange eksempler allerede, men la oss ta ta dette her i to tre bolker, første har med fiskeri å gjøre. Og det andre er egentlig forvaltning av alt som har med fisk å gjøre. Så jeg har etter hvert lært at det er en ganske mye mer kompleks verden enn bare det å gå ut å fiske. Og det er oppdrett, og det er ernæring og det er logistikk og det er smolt. Hvordan kan man tenke bredere i forhold til ressurs selskap, altså mineraler, energiselskaper? Er det vi snakker om nå relevant for et oljeselskap for eksempel? La oss starte med fisk. Hvordan funker dette for dem?

 

Hege Hammersland: Nå skal vi ut med Deep Vision på kommersielle fiske tråder. Så sånn som det kommer til å funke for en fisker som står på båten, så vil han kunne få opp statistikk informasjon om hva som svømmer inn i trålen. Og det er basert på bilder og ekkolodder data fra Deep Vision som da er analysert. Og så vil den se at  nå er det denne typen fisk som går inn i trålen. Den har en gjennomsnittsstørrelse som er ca så og så stor. Så vil du ha en sorteringsløsning, men det vil være en løsning for fiskeren om dette er noe jeg vil fiske eller er dette noe jeg skal la gå. Og da kan du optimalisere opptaket opp mot de punktene du har. Det er det ene. Hva får du best betalt for. Også er det dette som er det viktigste at du kan unngå bifangst. Fisk du egentlig ikke vil fiske. Enten fordi det er feil art eller fordi det er feil størrelse. Og grunnen til det at vi ikke vil ha bifangst er fordi denne fisken vil vi ha i havet. Vi vil ha fisk som bringer bestanden videre. Og vi vil ikke fiske unødvendige fisker. Så den skal få svømme der ute uten at vi fisker den opp. Og nå er det teknologisk mulig å gjøre. Og sortere på en helt annen måte enn det har vært før. 

 

Silvija: Jeg har inntrykk av at det tradisjonelt så har dette vært en sånn man går ut på et veldig farlig tokt, egentlig. Når man er ute på fiske og man håper på det mest ekstreme. Men det å gjøre fiskerne i stand til å både fiske trygt, men også klokt må da være en ganske stor forbedring i måten man gjennomfører jobben? 

 

Hege: Når du tenker på teknologi på havet så er det lite teknologi der i forhold til hva det er på land. Særlig inn mot fiskeri. Det er få leverandører, og det er ikke mange leverandører i verden som leverer teknologi til fiskeri. Nå er det mulig å gjøre dette på en helt annen måte. Fiskerne i dag når de bruker ekkolodd så har de ulike retninger under båten, også har de en ide om hva de får inn. Ekkolodd data sender signaler, så de ha en ide om hva fisk som er hvor. Men disse ekkolodd dataene må du ha mye erfaring med for å tolke. Og det er rom for å ikke forstå det riktig. Er det lite stor fisk eller er det mer mindre fisk. Så det er ikke noe sikker kunnskap i de ekkolodd dataene. Og når de svømmer inn i trålposen så vet de veldig lite om hva som faktisk er der. Så når fisken har kommet på dekk er det du vet hva som er der. Men da er det for sent. Du har ikke lov å kaste noe fisk utpå have i Norge. Så da er bifangsten der, der man ikke har kvoter på er der, og fisk som er for liten eller som burde fått lov til å svømme i havet og brakt bestanden videre. 

 

Silvija: Jeg tenker i bilder. Og det jeg tenker er at man endrer oppdraget fiske fra å være en slags skattejakt til å kjøre en havtraktor. Og den er ganske smart. Og den lar mesteparten av havet være i fred også tar den presist det som man egentlig trenger å ta. Også er prioriteten eller det store dilemmaet at man trenger mer proteiner fra havet. Du sa noe sånt som at vi skal doble det innen 2050. Og vi fisker ikke bare fordi vi synes det er gøy. Vi fisker det fordi verden trenger den maten. 

 

Hege: Du har et veldig godt bilde der med den traktoren, fordi det er et nytt begrep innenfor fiskeri som jeg ser blir brukt mer og mer. Det med precision fishing. At du går inn å tar bare akkurat det du skal ha. Og grunnen til at du kan gjøre det nå er at nå kommer det mer og mer teknologi som gjør det mulig. Du kan vite mer om hva fisk som er der og du kan velge deg det. Og en ting som er litt viktig – vi snakket om det i forrige episode, men for de som ikke har hørt det før. Dette med maximum sustainable yield. Det er et punkt hvor hvis du tar ut akkurat så mye av en fiskebestand så vil den reprodusere seg maksimalt. Vi tar ut så mye fisk, så vil du få maksimalt ut av bestanden. Men det er et nummer som ikke sier noe om størrelse på fisk. Størrelse i betydningen av alder. Det var bare fisk ut fra en bestand. Men nå som vi kan få mer kunnskap og hente ut fisk bare på visse størrelser så kan du endre hele forvaltningen av fiskeressursene. For du kan være mer taktisk. Du kan ta ut et hvis størrelse segment av den fiskebestanden. Så de minste fiskene som skal reprodusere seg kan få være i fred for eksempel. Dette begynner å bli mulig. Og det har ikke vært mulig. 

 

Silvija: Etiske dilemmaer her. Jeg var på Andøya med barna og besøkte dette fantastiske senteret der, også var vi ute på hvalsafari. Og vet du hva, jeg har aldri frosset så mye i mitt liv som der. 

 

Hege: Jeg kan forestille meg det.

 

Silvija: Der ute i fire timer og jeg så en hale to ganger i fem sekunder. Og en del av meg skulle ønske det var lettere å finne den hvalen, og en annen del av meg tenkte at det er deilig at det er mystisk og at vi ikke kan alt og at den får være i fred. Men det vi sier her er at hvalen skal få lov til å være i fred og faktisk få det mye bedre. Og mye annen fiske skal få det mye bedre. Og vi skal ta den fisken som vi må ta ut, men da på en mye mer presis og langsiktig bærekraftig sustainable yield måte. Og det jeg vil spørre deg om er noe annet du har lært meg tidligere. Og det er dette med viktigheten av naturmangfold. For når det gjelder bærekraft så har jeg inntrykk av at vi fortaper oss litt i klima og litt CO2 og det er kjempeviktig med 1,5 halv grad og zero og Paris avtalen og sånn. Også var det en konferanse da vi snakket sist i Canada som dreide seg hovedsakelig om naturmangfold. Og da sa både du og Rakel som vi snakket med da at dette er et minst like presterende punkt når det gjelder sustainability, at naturmangfold er i mye større fare. Eller det hjelper ikke at vi klarer å stabilisere oss på to grader hvis det ikke er noe mer liv på jorda.  4 timer, og jeg så en hale to ganger i 5 sekunder uten å at en del av meg skulle ønske at det var lettere å finne det enn hvalen. Og en del av meg tenker at det er faktisk litt deilig at det er mystisk og at vi ikke vi kan alt hva det på være i fred. Men det vi sier her er at hvalen skal få lov til å være i fred og faktisk få det mye bedre om annen fiske skal få det bedre. Og vi skal ta den fisken som vi må ta ut, men da på en mye mere presis og langsiktig bærekraft. Disse stein og biologi, å måte og å det det har lyst å spørre deg om, er noe annet som du har lært meg tidligere. Og det er dette med viktigheten av naturmangfold. For når det gjelder bærekraft, så har jeg inntrykk at vi vi fortaper og. Litt i klima og litt sånne seg og to, og det er kjempeviktig med en og en halv grad på nettsida. Og Parisavtalen og sånt. Og så var det en konferanse, egentlig, da vi snakket sist i Canada som dreide seg hovedsakelig om naturmangfold. Og da sa både du og Rakel, som vi snakket med da, er at dette er et minst like presserende punkt når det gjelder sustainability. At naturmangfold er i mye større fare. Eller det hjelper ikke det at vi klarer å stabilisere oss på to grader hvis det ikke er noe mere liv på denne jorda?

 

Hege: Og det tror jeg ikke er så godt forstått. I min levetid – jeg er født i 1974, og siden 1970 så har mengden dyreliv gått ned med nesten 70%. Jeg tror ikke du helt vet det, men det er dyr som har forsvunnet sant. Og hvis vi fortsetter å forvalte jorden sånn som vi gjør nå så kommer vi til å miste en million arter i 2050 til sjøs og til vanns. Og det er her man tenker på det som kanskje som like kritisk, men dette er proteiner og det er mat. Og vi kommer rett og slett til å få problemer med matproduksjonen vår hvis vi ikke får kontroll på dette. Så det som de gjorde i Montreal COP15 konferansen der borte var å si at nå skal vi beskytte 30% av naturen vår som er ganske mye. Og det gjelder både i havet og til lands. Fordi nå må vi få kontroll på dette. Vi må få stabilisert disse artene. Mange kommer til å forsvinne, det vet vi allerede. Og det her går jo på matsikkerhet rett og slett. Det går på det etiske også selvfølgelig. Det er ikke greit at arter forsvinner, og det er tragisk. Men vi må tenke på at det er matproduksjon og siden 2014 så har jo sulten i verden gått opp. Nå er det blitt enda mer kritisk på grunn av klimaendringer og på grunn av krig. På grunn av korona så har dette begynt å akselerere. Så vi kan sitte med en stor matkrise om ikke lenge. Så det har vært mye fokus på klimautslipp. Alt henger jo sammen her. Men jeg tror dette blir det store nye diskusjonstemaet. Kan jeg spørre deg om et annet etisk spørsmål? Jeg er ofte i Montenegro, og det er en stor endring der i hva de lokale fiskerne klarer å ta ut av havet. De har rett og slett feilslått alt fra dynamitt til gudene vet hva som blir brukt. Det ikke lenger mulig å få de små fiskene.  Jeg vet ikke hva de heter på norsk, men “Girlte” kaller vi dem og det var liksom favorittmaten min. De bitte små fiskene du spiser hele da. Er dette noe som bare de store selskapene kommer til å være i stand til å anvende? Blir det litt sånn Monsanto på havet, eller klarer vi å spre effekten av dette til alle? 

 

Hege: Bærekraft, vi har snakket om det at vi tenker klima og sånne ting, men en stor del av det er jo å ha bærekraftige lokalsamfunn for eksempel. Der man kan drive mindre fiskeri. SÅ du kan opprettholde samfunn. I Norge så er vi ganske bevisste på det. At her skal vi ikke bare ha industritråler gå ut, men du skal kunne livnære deg med med mindre fiskeribedrifter. Hvordan det kommer til å bli i fremtiden skal jeg ikke spå noe om. Men det er hvert fall en viktig del av å tenke bærekraftig og samfunnsstruktur. 

 

Silvija: Du sier at du vil ikke på en måte fremskrive politikken, men du gjør det veldig godt i dine eksempler her. For jeg tenker at dette her kan være en rolle for politikere og for fellesskapet, da, ikke sant? Og tilrettelegge for at ikke bare den aller største bedriften har mulighet til dette her. Men de store kan være en slags data plattform, en teknologiplattform en supplier for disse små som også kan få tilgang til presisjon fiske. Innenfor da kvoter og denne forvaltningen innenfor kvoter og lisenser blir gjennomførbart hvis politikerne vil. 

 

Hege: Og så er det en ting som vi må tenke på med havet. Nå har jeg jobbet med dette – det begynner vel å nærme seg 10 år. Og jeg har sett en veldig utvikling på det. At fisken beveger seg på nye måter på grunn av temperaturendringen i havet. Og når jeg begynte med dette så var dette noe som havforskerne valgte inn. Dette må vi tenke på at her blir det nye migrasjonsmønstre, nye arter kommer inn i nye farvann og noen forsvinner og de beveger seg helt utypisk. Så mye erfaring må bygge seg opp nå på nytt med data om hvor fisken er og nå kommer andre typer bifangst inn.  Men i de siste årene så hører vi faktisk at det er fiskerne selv som rapporterer inn. Så plutselig kan fisk forsvinner fra lokalsamfunn og nye kan komme til. Så hele havet er jo i bevegelse nå. Og da blir det viktigere enn noen gang å forstå det. Og dette går jo på lokalsamfunn. Vi har jo eksempler på det i norsk historie. Hvordan silden forsvant og at vi måtte bygge ned hele samfunnet fordi det var lokalsamfunn som baserte økonomien sin på det.

 

Silvija: Og det tror jeg går tilbake til denne ideen om den gode forvalteren mennesket som vi prøver å bli. Du kom med et veldig fint begrep. Vi rigger om havet. Vi rigger om vår forvaltning av havet og havet er i bevegelse om vi liker det eller ikke, så har vi kanskje skapt en bevegelse der. Men den er der. Og det å stabilisere det og det å holde det på et nivå som skaper levedyktige hav for all evighet er rett og slett en nødvendighet. Og det er er oppdraget på mange måter både for dere. Så jeg vil be deg utvide dette kort. For vi har ca. 10 minutter igjen i denne leksjonen. Andre ting på havet når det gjelder proteiner fra havet så kan dette gjelder også for eksempel oppdrett. Kan dette gjelde krill? Kan dette gjelde alger som kilde til proteiner også videre. Så vil jeg høre deg om andre temaer og det er energi fra hav. Norge er verdensmester i å forvalte olje og gass fra havet. Kan dette være med på å gjøre disse gode energiselskapene til virkelig gode hybride selskaper? Og hjelpe deres energi transisjon? 

 

Hege: Ja, det er jo som du sier. Nå står vi midt i en energiomstilling. I tillegg til at vi skal forvalte fiskeressursene på en helt annen måte. Så står vi midt i det at nå skal vi ha mer aktivitet og annen aktivitet på havet. Så jeg vil si når det gjelder fiskeri at vi er for eksempel involvert i et prosjekt som går på Kalanus som er noen enda mindre organismer enn krill. Så vi begynner å utforske nye arter. Er det ny type mat vi kan ta ut fra havet. En ting er at vi må kanskje være forberedt på at vi må spise nye arter. Men og at vi må finne måter å høste nye arter. At du skal identifisere det og at du skal få de på land. Og det skal være et marked og et distribusjonssystem for å få disse artene ut og for å kunne selge de. Det er en sånn praktisk bit som ofte blir glemt. Så det er det her du sier med energiomsetningen. Nå skal vi i gang med vindmøller mange steder langs norskekysten. Vi skal drive med marine mineraler kanskje. Det er jo en politisk sak. Men det er nå innvilget 70 millioner støttet til et prosjekt gjennom NFR for å utrede muligheten for å utvinne mineraler. Du skal drive veldig mye – det er et helt nyt rigg til havs som du sier. Så det å få dette til å fungere sammen blir jo veldig viktig med at ting blir sett i sammenheng. At vi klarer å samarbeide på tvers av fiskeri, oppdrett, olje og gass, havvind og mineraler. Alt dette vi skal gjøre. I tillegg skal vi nå beskytte 30% av naturen innen 2030. Så det er et stort forvalting regnestykke som skal gå opp, og det blir helt kritisk at folk klarer å samarbeide her og på tvers av tradisjonelle markeder. Så er det ting som kan eksistere sammen. Hvis du går på VilVite i Bergen så har de et spill – min sønn på 5 år elsker det. Det spiller kan du gå ut å kjøre båt med også kommer du ut til disse kunstige øyene i havet der du driver med alt mulig. Du driver med fiskeri, du driver med energiproduksjon, kanskje noe turisme. Vi må tenke helt nytt rundt havet tror jeg. Det er ekstremt spennende å jobbe med havet nå. Virkelig ekstremt spennende å få være med på dette.  

 

Silvija: Og så er det veldig spennende å gjøre det fra Norge, ikke sant? Fordi som du sier, vi har en historikk , vi har en tradisjon og vi har kunnskap. Vi har teknologi, vi har ingeniørene, vi har skipene, vi har all infrastruktur. Noe av den digitale infrastrukturen som man kan finne i norske merder langt ute til havs er sånne ting som mange andre land bare kan drømme om. Men de hadde ikke vår telenor også videre. Så jeg tror dette med å forstå den posisjonen vi har og bygge ut av den i denne neste bølgen er kjempespennende her. Og det som jeg har nå som et bilde fra det vi snakker om Hege, er at havet er i bevegelse og vi må beskytte det og samtidig må vi utnytte det. Fordi verden trenger mer mat, mer energi og mer ressurser og mineraler også videre. Og det å forvalte det på en klok måte blir et kjempe oppdrag for fremtiden. 

 

Hege: Det blir helt kritisk. Og det er så mye som skal skje der ute nå. Så vi må bare få kontroll. Men en ting er at vi er faktisk veldig god til å samarbeid ei Norge. Vi er god til å samarbeide på tvers av næringer. Og er det en ting som jeg tenker kan være en viktig konkurransefordel for Norge er at vi er god til å samarbeide mellom at vi kan bli mye bedre, men vi er god til å samarbeide mellom næringsliv og forskning. Det er ekstremt mye kunnskap i forskningsmiljøene. Det er stort driv hos de kommersielle aktørene, og i tillegg har vi virkemiddelapparatet som kommer inn med økonomiske ressurser. Så hvis vi får det triangelet der til å fungere skikkelig godt – og det tror jeg vi kan blant annet gjennom næringsklynger og den type initiativer. Men det er det som må til. Vi sliter nok litt med det at vi har ikke samme innovasjonsdrevet som de har i andre land i Skandinavia. Sverige, Danmark, Finland ligger på topp 10 på den innovasjons indeksen, mens vi ligger på 22. Så det er litt kritisk å få dette til å fungere. At vi faktisk får levert løsninger som vi har alt potensiale til å gjøre. 

 

Silvija: Og det er mye med investeringsvilje å gjøre, og jeg tror det har også littegrann med å ikke sove på tidligere rikdom da. Og det å skjønne at det haster for oss også. Men at vi har en kjempemulighet. Og som du sier, en sånn super databasert, men med stor forståelse av biologien og meteorologien og alt det andre kjemien i havet basert på digital infrastruktur, basert på kanskje kunstig intelligens for havet. Der kan Norge ta sin neste store bølge. Men det haster. Og det å forstå endring av Fisketurer. Det å forstå endring av havets kjemi da, det tenker jeg også er et ansvar som vi har for fremtidige generasjoner. Og det kan det kan vi fikse. Men bare hvis vi da virkelig samler data og vet hvilke problemer vi har lyst til å begynne med da.

 

Hege: Absolutt. Og det er en ting jeg tror hadde vært ekstremt nyttig i Norge. Det å få samle alle disse sammen i en klynge. Alle som driver med hav, enten driver med oppdrett, fiskeri, vind, maritim, at vi får olje og gass og får alt inn i en struktur. En ting er at vi kan arbeide på tvers, men en annen ting er at vi kan ha en gjennomslagskraft ut i verden. Vi kan på en måte bruke teknologien og overføre teknologien på ulike områder til nye markeder. Og samtidig får en litt mer spisset font utover. Vi sliter litt med å jobbe på tvers av næringen her. Og det er et stort potensiale å ta ut av tror jeg. 

 

Silvija: Du kan være havforvaltning ministeren og jeg kan være kunnskapsoverføringer ministeren. 

 

Hege: Det høres ut som en veldig bra regel Silvija. 

 

Silvija: Veldig bra. Kjempefint. Da har vi snakket om eksempler. Både når det gjelder fiskeri og drive på en databasert måte. Teknologi smart måte. Få mer bærekraft. Også har vi overført dette til alt annet av ressurser fra havet. Og det kan være proteiner eller annen type mat eller annen type fiskeri også. Sånn som oppdrett. Det kan være energi, og det kan være mineraler også videre. Verden trenger mer av alt dette, men det må gjøres på en smartere måte enn historisk sett hittil hvis vi skal sørge for at de kommende generasjoner får like mye glede av havet som det vi har. Så Hege, vi møtes om veldig kort tid til å snakke mer om noen gode verktøy. For de som hører oss, hvor kan de begynne med å anvende dette på det de jobber med. Takk så langt.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Leksjon 3 - ID:M0064c

Leksjon 3 - ID:M0064c

Leksjon 3 - ID:M0064c

Hei og velkommen til LØRN – 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon nummer tre i vår Masterclass om bærekraftig forvaltning ved hjelp av digitalisering og data. Og Hege Hammersland og jeg har snakket nå i to leksjoner om først konsepter. Hvorfor er dette her viktig? Og hva er Norge veldig god på her? Og det andre er gode, konkrete anvendelser hvor dette går forbi fiskeri til alle ressurser, produkter, tjenester relatert til hav og hvorfor Norge faktisk må ta en ledende posisjon her med vår erfaringsbase og teknologi base og for så vidt kunnskapsbase også som relaterer til hav. Og Hege, nå skal vi snakke om en slags verktøykasse. En av de tingene som du og jeg nevnte tidligere, var at det skjer så mye, og det er en enorm utvikling. Jeg som teknolog vet litt om hva som skjer med data og kunstig intelligens. Men jeg får helt bakoversveis eller miste håret når jeg ser praksisen her. Jeg har vært veldig fascinert av fiske det siste året, og har reist til Alta og Hammerfest og Trondheim og Bergen og litt forskjellige steder. Og jeg ser at vi har fått smarte merder hvor du kan sortere fisk når de kommer opp for å fylle luft blæren til de som trenger lusebehandling og de som ikke trenger lysbehandling, så kan du skyte dem veldig presist med laser som tar lusa, men ikke fisken. Og så kan du mate dem optimalt for at de skal vokse og trives, men ikke bli overmettet og dermed produsere for mye slam som da forurenser havene våre. Og denne her evnen til å etterhvert forstå fisken i merdene og forvalte dem på en måte som er god for fiskevelferd og som er optimal for både hav og resultater fra fiske produksjon. Jeg er kjempeimponert, og dette er en kombinasjon av digitale verktøy og forståelse av fisk og hav. Også har jeg lyst å spørre deg litt om hvilke andre verktøy skal folk tenke på her og hva er relevant for både de som driver med fiskeri, og de som driver med protein og matproduksjon fra havet generelt. Og eventuelt alle de andre som har noe med hav å gjøre. Hva slags verktøy, og hvorfor kanskje. Kanskje vi kan starte der. En ting er mer effektivitet, men jeg har hørt deg si at dette er en nødvendighet. Og våre politikere kan bruke regulering til å tvinge igjennom bruken av disse verktøyene også. 

 

Hege Hammersland: For det første er jo det viktig å få data fra havet. Vi har bare utforsket 20% av havet, så det er mye vi ikke vet om havet. Også er det kritisk på grunn av måten vi har forvaltet havressursene har ikke vært god nok. Så vi må begynne å hente ut fisk på en annen måte. Så det er det som er bak bildet her. Så begynner vi nå å få teknologi som overføres fra land og som overføres. Havet henger teknologisk sett ganske lang etter det som skje rpå land. Hvert fall når det gjelder matproduksjon. Enten det gjelder oppdrett eller fiskeri. Så dette ligger på en måte bak. Så er det viktig å tenke på at dette har skjedd ekstremt fort. At jeg husker for kanskje 5 års tid siden så var jeg på en konferanse i sør-korea der jeg snakket med en softwareutvikler. Vi hadde et møte med han også sier han det at vi holder på å lage en plattform for havet. Der skal vi hente ut alle mulige former for data. Det skal være vær, temperatur og fra dere vil vi gjerne ha data om fisken. Hva type fisk er det i Korea? Så sier jeg hva skal du bruke dette til. Så sier han at vi skal kjøre dette gjennom noe og tygge på det og lage noe algoritmer. Så skal vi forstå havet. Så tenkte jeg at dette er en fantastisk tanke også tok jeg det hjem, så så alle dumt på meg og sier at Hege du må begynne å tenke på hva folk du bruker tiden din på. Du vet sikkert det Silvija like mye som meg. Du er ikke på en eneste havkonferanse uten at det presenteres en eller annen plattform som skal forstå alt om havet. Så det har skjedd så utrolig fort dette. Så det er flere elementer i dette. På den ene siden må vi hente inn mer data fra havet. Vi har allerede en god del. Men vi kan begynne å hente inn for eksempel fra Deep Vision å hente inn data fra kommersielle trålere. Hvilke fisk er hvor. Hva type fisk, hvor stor er den, hvor er den. Sånn at dette kan gå inn i en plattform. Og når du får det satt sammen med for eksempel temperatur med vind, med energiforbruk på båt, så kan du forstå fiske på en helt annen måte. Strøm for eksempel. Og da er det sammenhengen, også kan du bruke kunstig intelligens til å finne sammenhenger. Så de som har erfaring fra fiskerier har fisket i mange år og har en idee om at her tror de at de har en sammenheng. Men her kan vi bruke teknologien til å forstå og bruke den på en helt ny måte. 

 

Silvija: Kan jeg spørre deg der. For nå snakker vi litt om en slags digitaliseringsstrategi og et globalt spill. Så det bildet jeg får nå er at her er det en mulighet for Norge å kanskje etablere en global plattform. Som både Korea, Japan og Chile kan være med på. Men for at dette skal funke må vi gjøre det relativt lett for de som da er ute å fisker i alle disse landene til å klaske på noe utstyr på skipene sine og integrere det relativt lett med datainnsamling. Også må vi sørge for at de ser egennytte av å gjøre dette. Så da kan de få hjelp med rapportering og presisjon fiske. Så kan vi gå globalt fra å utnytte havet på en uansvarlig måte til å forvalte havet på en bærekraftig måte.  

 

Hege: Altså, når vi lager Deep Vision for fiskeri for fiskerne så er det fordi det skal ha en nytteverdi for de. Vi sitter å ringer rundt itl fiskebåte redere over hele verden og spør. Vi har den teknologien. Hvordan vil du bruke den i praktisk bruk. Hvordan kan dette gjøre livet bedre for deg. Hvordan kan du få ut mer fisk. Som er det du har kvote på. Hvordan kan du tjene mer penger og hvordan kan du drive mer effektivt. Hvordan kan du drive mer etisk. Det er alle disse spørsmålene her. Den tanken må du alltid ha. Og Deep Vision bare på de siste årene fra før korona til i dag så er det krympet fra en stor subsea modul som du måtte feste inne i trålen som er nesten et slags kamera i åpningen som må løftes opp med kran. Til at vi nå har på grunn av teknologiutviklingen så har vi nå utviklet en sylinder som nå er en halv meter lang. Så det er dette du snakker om. Det er ingen praktisk mulighet for at du ikke kan bruke denne teknologien. Ting går så ekstremt fort. 

 

Silvija: Jeg har jobbet litt med shippingbransjen. Og de er veldig opptatt av å bygge mer fleksible og robuste skip. De er veldig opptatt av energi modellen til skipene. Altså dual fuel, og kanskje etter hvert dual purpose så du kan kjøre det våte den ene veien og det tørre den andre veien ut i fra markedsbehov og sånn. Men kan man gjøre det lett for dem? Igjen, jeg prøver bare å forme et bilde her. Hvis du tenker på de nye F-35 flyene. Nå er vi en annen verden, nå er vi i forsvaret. Det gikk opp for meg at flyet blitt en helt ny type plattform hvor skallet skal fly fort og det skal være fleksibelt og sånn. Men det er hva du putter inn i disse hullene inne i flyene som er veldig software drevet som definerer hva det flyet egentlig skal være best på. Kan man jobbe med de som jobber alle disse skipene, alt som flyter da. Eller kanskje til og med står under vann til å ha en sånn mulighet til å plugge inn disse smarte bitene deres som da kan samle data på dataplattformen? 

 

Hege: Ja, altså nå har du veldig gode ideer her Silvija. Så du må bare selge det inn. Faktisk så satt jeg akkurat i går og diskuterte dette med noen. Det som vi ser mer og mer – vi har tenkt forskning, vi har tenkt fiskeri. Vi ser mer og mer behovet for å kunne dokumentere fisken i havet. I forbindelse med alle de nye tingene og de nye aktivitetene vi skal drive med i havet. Enten det er vind eller mineraler. Så det som jeg tror er at det er to sider av dette. Det ene er at vi må forstå det bedre. Vi må forstå hvordan påvirker disse aktivitetene i havet. Og liv i havet. Den andre biten er at det faktisk sannsynligvis eller med 100% sikkerhet kommer rapporteringskrav på det. Så du må ha en måte å rapportere digitalt. Du kan ikke sitte å se på time inn og time ut med videoer av fisk. Dette må digitaliseres for at det skal være gjennomførbart. Så vi er inne i den el prosjekter nå der de driver med nye aktiviteter i havet og hvor vi tenker du kan bruke Deep Vision på flere måter. Du kan ha en sånn kamera ekko modul som kan være stasjonær, og som kan stå i forbindelse med en installasjon og tar bilder. Og det kan brukes til å forstå effekten på livet i havet på en annen måte. Også har det for eksempel på ROV’er eller feste det til ting som beveger seg automatisk ute i havet. Enten det er på havoverflaten eller under. Sånn at du kontinuerlig henter inn data og bilder. 

 

Silvija: Disse ROVene er sånne slags styrbare undervanns? 

 

Hege: Den går av seg selv. Det er egentlig automatiserte fartøyer som går på havoverflaten eller de går under havoverflaten. Så det er da å kontinuerlig bare mappe et fast område og hente inn. Og der kan du montere, og der kan du slippe fantasien løs. Det som er viktig er å gjøre den jobben i forkant med å forstå hva data du faktisk trenger. Det er veldig lett å fortape seg i data, men hva er det viktig å hente inn her. Og ikke minst hvordan skal vi håndtere det i etterkant. Det er kanskje det som er det viktigste. 

 

Silvija: Jeg tror du er inne på noe super sentralt her, og det er dette med å forstå hva du skal med data og forstå hvor er de kritiske punktene for de forskjellige bransjene eller aktørene. Så hvis jeg tenker chipping så tenker jeg at de har nå fått veldig strenge krav på seg for å rapportere utslipp. Og det vet ikke helt hvordan de skal gjøre det. Så hvis man hadde klart å måle et eller annet rundt luft og vannkvaliteten som relaterer til utslipp, så ville de hatt en veldig sterk insentiv til å også klaske på dette som kan samle bilder i tillegg og bidra til forståelse av livet i havet på andre områder. Jeg husker jeg hørte på en kjempegod og stor aktør innenfor fiske i Norge. Hva skal de tenke på? Hvordan skal de ta tak i dette med bærekraft. Og da identifiserte de sine tre sorte hull som de kalte dem. De mente at deres tre største problemer dreier seg om fiskefor, og hvor bærekraftig den er. Det andre er dette med slam. Det som faller ned i merdene også videre. Og det tredje er flytransport av fisk for foredling. Og hvis de kan finne en måte å optimalisere hver av disse tre, så har de gjort veldig mye mer på bærekraft enn å prøve å krysse av litt på alt. Men det å hjelpe dem med data på det som virkelig betyr mest for dem, også kanskje få spillover effektene som er relevante for resten av økosystemet er en veldig fin måte å komme i gang med å samle data og bruke data på. 

 

Hege: Det er god gammeldags forretningsutvikling det der Silvija. Det er noe med å forstå problemet. For nå er det veldig fristende, vi begynner å få teknologi som kan hente inn masse data. Det koster tid og ressurser å hente inn data. Og ikke minst koster det noe å oppbevare data, også koster det enda mer å tolke data. For havet er det ikke forretningsmodellene, for dette er på en måte ikke satt. man vet ikke hvordan dette skal foregå. Hvem er kundene og hvem trenger de. Hva skal det koste og hvem skal betale for det. Så det der er noe som jeg ser er plattformer mange steder rundt som blir laget nå rundt på havet. Noen skal levere data til forskning, noen skal levere til fiskere. Noen skal levere til forvaltning. Det er mange ganske like initiativer. Men det er viktig å gjøre den jobben i forkant så du ikke bare henter inn data for dataenes del. Dette kan bli veldig dyrt og ressurskrevende. Du kan sitte med så mye data at du ikke har kapasitet til å håndtere de og få noe nytt ut på andre enden. Så det er viktig å sette seg ned å ta de telefonene til de som faktisk skal bruke dette og hva er det du trenger. 

 

Silvija: Jeg tror at det å ikke være sånn data-kåt, eller jeg vet ikke hva jeg skal kalle det. Men vi samler data også tror vi at fordi vi samler data så er vi veldig digitale. Men det er bruken av data som er veldig konkret og veldig nyttig, da for både kort og lang sikt som er greien her. Jeg vil bruke fem minutter nå på slutten av dette tredje leksjon for å snakke litt med deg om verdien av regulering for dette. Vi var sammen på den Catch ID konferansen hvor every fish counts som jeg synes er en nydelig logo for dette. 

 

Hege: Ja den er veldig flott. 

 

Silvija: Og det andre som jeg synes er veldig kult er – du snakker om sertifisering av fangst, kvalitetssikring av fangst også videre. Og jeg skal bruke nå et minutt av de fem minuttene til å fortelle deg en historie fra bilindustrien som jeg håper vi kan ta til oss i Norge. Man sier at for en del år siden – 50 år siden så kom det en ny bølge av HMS krav for biler. Og amerikansk bil lobby så på disse kravene og gikk til sine politikere og sa at dette vil ødelegge vår konkurransekraft. Brems litt. Og de fikk det som de ville. Japansk bil lobby gikk til sine politikere og sa akkurat det samme, men med motsatt fortegn. De sa – bare kjør på, dette fikser vi bedre enn noen andre i verden. Og nå etter 50 år så ser vi hvor lang Toyota har kommet versus Ford. Og jeg lurer på om vi kan gjøre noe lignende for vår fiskeribransje og kanskje til og med for vår havrelaterte energibransje. 

 

Hege: Og vi vet jo at det der er et kjempegodt eksempel. Jeg hadde ikke hørt om det før, men det er noe med å ligge litt frempå her. Være litt i forkant av utviklingen. Vi vet at i Norge og Europa så må vi rapportere digitalt på all fisk for eksempel. Og det du kan bruke det som din konkurransefordel. Hvis du får dette til med sertifisering for eksempel, så var jeg i Canada for et par år siden og dette tror jeg skjer flere steder i verden. At du går inn i fiskedisken, dette var på en supermarkedkjede. Så kjøper du en fisk, og der henger det en QR kode. Og den skanner du med telefonen din, også får du opp fiskebåten den er fisket med, hva type fiskeri. Hvor den er fisket, status på det fiskeriet. Om dette er et grønt, rødt, gult fiskeri. Og inne i en sånn løsning kan du jo fore mer og mer data. DU kan potensielt få bilder fra Deep Vision inn i en sånn. Så det å være i forkant, og der sitter jo forbrukerne med makt. Det er ingen som har kapasitet til å gå på butikken hver dag og lese seg opp på hvor fisken kommer fra. Men hvis informasjonen blir lett tilgjengelig, så blir det lettere for forbrukerne å ta gode valg. Og jeg tror nok en del av oss er villig til å betale litt mer for det for å føle at nå oppfører jeg meg som en ansvarlig forbruker. Dette er kommet langt på alt som kommer fra land. Vi har veldig mye å hente på i havet på akkurat dette.

 

Silvija: Akkurat som det er greit å kjøpe en lykkelig Stange kylling, så er det kanskje greit å kjøpe en lykkelig Lofottorsk, da?

 

Hege: Ja, jeg føler meg litt bedre. Jeg kjøper konsekvent Stange. Det er det som er alternativet i min lokale butikk. Jeg tror dette er noe vi må begynne å få til i havet også. Og det er teknisk mulig.  

 

Silvija: Også tror jeg det poenget som du er inne på nå med at dette er litt opp til forbrukere også. Hvis man viser at man faktisk setter pris på det som er mer dyrevelferds relatert, og at man er villig til å prioritere det, så vil produsentene også tilpasse seg det. 

 

Hege: Absolutt. Og du vet jo selv når du står der med eggene og skal velge deg egg. Så er det veldig mange av oss som er villig til å betale litt ekstra for frittgående høner. Vi har et bilde – vi har mye kunnskap og har sett bilder og dokumentarer om dette. Men fra havet så er det faktisk mindre av det. Men jeg tror det kommer til å komme mer og mer. At vi føler at vi ønsker å bidra til at verden og ressursene våre skal bli forvaltet på en bedre måte. 

 

Silvija: Veldig bra, men tusen takk så langt, og vi møtes om kort tid for vår siste samtale. En kort samtale, et lite verksted om hvordan kan folk komme i gang med å bruke det vi har snakket om så langt.

 

Hege: Kjempe fint. Så snakkes vi Silvija. 

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Leksjon 4 - ID:M0064d

Leksjon 4 - ID:M0064d

Leksjon 4 - ID:M0064d

Hei og velkommen til LØRN – 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon nummer fire i vår masterclass om bærekraft og digitalisering da med spesielt fokus på hav. Og Hege, nå har vi snakket både om konsepter og eksempler og noen verktøy. Og denne siste siste praten vår i forhold til denne masterclass pleier å være en liten sånn anvendelses verksted. Så for de som har hørt på oss og skal komme i gang, hva kan vi ta tak i her for å jobbe med sine bedrifter? Jeg ser for meg to tre perspektiver. Det ene er dette med bruk av data for noe som er forretningskritisk og bærekraftig samtidig. Det andre jeg ser for meg er bærekrafts rapportering hvor taksonomien er et stort spørsmålstegn for de fleste av oss. Hvordan kommer man i gang med noe som faktisk ikke bare er grønnvasking? Jeg er helt allergisk mot sånne bærekraftsrapporter som sier at vi er kjempegode og flinke for vi halvert antall kilometer reist gjennom korona, og sånt. Så tenker jeg vi er to damer og du har nevnt underveis at dette kan være en utrolig spennende mulighet til å øke andelen kvinner i nærliggende bransjer som trenger flere flinke hoder. Så først data og verdiskapning.

 

Hege Hammersland: Ja, data, nå tenker vi hvis vi skal overføre noe av den kunnskapen vi har. Måten vi jobber med data på er for oss – vi har jo samlet data i mange år på fisketrålere og nå samler vi fra Deep Vision bilder fra fisk også begynner vi å samle inn ekkolodd data. Og det er veldig lett å la seg overvelde av data og ikke helt skjønne hvordan du skal bruke de. Så jeg tror hvis man i hvilke som helst bedrift kan sitte seg ned å gjøre en eksersis på hva data har vi og hvem har bruk for de og hvordan har de bruk for det? Sånn som vi gjør det at vi ser mye mer på den biten. Vi har hatt mye konkrete insentiver ned mot å hente informasjon fra trålen opp til borgen og fiskeren for at de skal kunne ta gode avgjørelser. Så ser vi at her vil vi potensielt bli sittende med mye data. Og gjøre den oppgaven der med å se hvem som har bruk for disse dataene. Jo, det er fiskerne som har bruk for disse dataene. Historisk og i sanntid. Forskere har bruk for disse dataene. Det er bruk for disse dataene inn mot forvaltning. Så vi ringer faktisk konkret rundt til fiskebåtredere over hele verden og spør her. Vi har disse dataene og hvordan vil du bruke de. Det er viktig å tenke på at det koster penger å samle inn data og det koster penger å oppbevare data. Det koster i alle fall data å analysere data. Så det å gjøre den forretningsutviklings biten i forkant og ikke la seg overvelde, men hva har vi og hva problemer kan vi løse og hvem skal betale for det? Det vil jeg si kan være noe man kan overføre fra sånn som vi jobber hvert fall med data. 

 

Silvija: Finne hvilke problemer du vil løse, og så finne ut hvordan du kan etter hvert samle. Og det å gjøre noe med dette her. Jeg tror folk starter med hvilke data har vi i stedet for å spørre hvilke data trenger vi? 

 

Hege: Nettopp, og en ting er det du faktisk sitter på selv. Men du får ikke data fra andre kilder. Det finnes åpne datakilder som du kan bruke helt uten noe vederlag, og du kan få til gode samarbeid med andre som sitter på data som er nødvendig for å løse noen konkrete problemer. Du sa data-kåt, og jeg synes det er et veldig godt uttrykk. Det er veldig lett å begynne å samle mye data. Sitte på mye data. Også bli overveldet og ikke kunne bruke det på en måte. Men det finnes enormt mange. Mye av dette er kreativ tenkning rett og slett. Det er forretningsutvikling. Det er kanskje produkter som aldri har eksistert før. Det er kunnskap som du aldri har hatt før. Så du må faktisk inn å bruke mye kreativ energi på å forstå det. Det er ingen som gir deg løsningen. Kanskje noen av måtene du kan bruke dataene på og hva problemer de kan løse, for noen er det så nye løsninger at de ikke tenker på det en gang at det kan være mulig. 

 

Silvija: Neste spørsmål jeg har til deg er hvordan kan man bli god på bærekrafts rapportering og hvor kommer taksonomien inn for jeg tror det er veldig mye sånn check-boxing mange steder.

 

Hege: Nå har jeg sikker både du og jeg vært på mange konferanse og sett mange presentasjoner de siste årene, Silvija, og jeg vet ikke om en eneste en av de som listes opp at det er et bærekraftig forretningsområde. Jeg så til og med her en dag at det ble presentert en bærekraftig oljeplattform. Jeg vet ikke hvordan det går til. Men nå kommer taksonomien inn for full kraft. Og taksonomien har vært et politisk initiativ for å kunne regulere dette. For å regulere det politisk. Så de setter ned helt konkrete kriterier. Hva må du oppfylle for at din aktivitet skal være bærekraftig. Så jeg ser at dette er noe i Europa. Vi skal jo implementere det i Norge på samme måte som resten av Europa. Men at det er ganske lite snakk om det i Norge og vi kommer til å få en helt sånn radikal konsekvens. Det vil si større – de som er over 500 ansatte at de må rapportere. Men de mindre får en indirekte rapporteringsplikt fordi det teller inn i regnskapet til de større. Så nå skal man rapportere på klimagasser. Det som kommer for fullt nå er jo artsmangfold. Der er det kommet et forslag til kriterium. Hva du skal rapportere på for at dette ikke skal påvirke livet i havet for vår del negativt. Så alle som driver med noe i havet må rapportere det. Så dette blir en standard som alle må følge. Så det er noe vi bare må venne oss til. Skal du drive med noe må du rapportere på det.  

 

Silvija: Og da må man finne noen fornuftige måleparametere og samle de dataene og gjen starte med dataene du trenger.

 

Hege: Det er det som er. Her kommer det ut en veldig detaljert Excel liste, så det er bare å logge seg inn på EU taksonomi og se hva jeg faktisk må rapportere på. Det er overraskende få som ikke gjør det. Men for mye av dette så finnes det ikke gode løsninger for å rapportere og for å hente inn disse dataene i dag. Så det går jo også et forsknings løp i EU og i Norge forsåvidt på hvordan for eksempel fra fiskeri – hvordan skal vi kunne hente inn digitale data på dette for å kunne rapportere på dette? 

 

Silvija: Og det er forsåvidt en helt utrolig viktig forretningsmulighet for veldig mange bedrifter og lage mekanismer for å hente inn bærekrafts data. Det er jo tross alt 17 bærekraftsmål. Så det er veldig mange forskjellige angrep vinklinger her. Så sånne bedrifter som for eksempel holde tall på antall kvinner i ledelse. Kvinne aktiviteten i bedrifter også videre. Det kommer til å være veldig nyttig fordi folk kommer til å måtte rapportere på det.

 

Hege: Du må rapportere. Alle som driver med økonomiske aktiviteter kommer til å måtte rapportere. Det er like greit å bare begynne med det nå fordi da har du rett og slett en konkurransefordel. Du kan ligge litt i forkant på prosjektene. Og akkurat det du sier. Jeg er opptatt av de løpene som skjer nå rundt om i Europa. Der prøver de å utvikle god teknologi for dette. Og der må jo vi som havnasjon være inne å levere de god eløsningene. Det viktigste er ikke å være med i disse forskningsprosjektene for å få midler, men det å få tilgang til markedet når den dagen det skal kjøpes inn løsninger til dette. For eksempel på en fiskebåt, de skal ha et rapporteringssystem. Så er det vi som leverer det. Så det er det jeg mener de norske bedriftene må melde seg på.  

 

Silvija: Hege, siste minutt på dette med damer, fordi jeg har inntrykk av – noen yrker forsvinner, noen nye yrker kommer, og man kan kanskje heller si at innholdet i de gamle yrkene blir ganske annerledes. Så jeg kan tenke meg at regnskapsførere blir kanskje ikke bare finansielle regnskapsførere, men bærekrafts regnskapsførere. Og jeg kan tenke meg at fiskere ikke bare blir folk som tåler vær og kan håndtere båt, men det blir også folk som kan lese data og jobbe med nye type verktøy på disse båtene. Og her er det mange muligheter til å addrektere kvinner til disse bransjene som tradisjonelt ikke har kvinner. 

 

Hege: For det første, det er kjempegøy å jobbe med havet. Men problemet her er at hvis du sier hav og hvis du sier teknologi så er det ikke veldig mange damer igjen dessverre. Når du kommer inn i den teknologi halen på Nor Fishing så er jeg nesten den eneste. Jeg tror at veldig mange damer – menn også, men særlig damer er drevet av at den jobben jeg gjør og de tipsene jeg er på jobb hver uke må faktisk gjøre en forskjell. Du skal gjøre en forskjell på noe. Norge som land, og den kompetansen de har på hav er helt utrolig. De ressursene vi har tilgang til er helt utrolig. Så er det noe vi skal levere på av de store globale utfordringene nå så er det hav. Og der tror jeg damene må komme inn. Og det er veldig spennende å jobbe der, men jeg tror det er bransjen som trenger damene mer enn damene trenger bransjen. For vi damer er gode til å tenke samarbeid og gode til å tenke langsiktig og er drevet av store problemstillinger. Hvis du da skal levere på noe i Norge så er det havet også er det bare å komme seg derfor alle damene. Og bedriftene rundt om kring må være mye flinkere til å gjøre seg attraktive så vi får de med på laget. Det er fantastisk gøy å jobbe med havet nå. Vi står midt oppi kanskje den største forretningsmuligheten. Største muligheten til å levere på store globale problemstillinger. Og vi har faktisk muligheten til å gjøre det i Norge. Så damene må bare melde seg på. 

 

Silvija: Du Hege, kjempe tusen takk for fire veldig lærerike og inspirerende samtaler. Det er altså Hege Hammersland som da er Business Development i Scantrol Deep Vision som har hjulpet oss å forstå litt mer rundt dette med hav og teknologi. Hvordan da ikke minst digital teknologi og datainnsamlingsverktøy kan hjelpe oss å gjøre en av Norges mest tradisjonsrike, men også fremtidsrettede bransjer i stand til å være grunnlaget for Norges neste hamskifte for et like rikt samfunn etter oljen. Tusen takk, Hege! 

 

Hege: Tusen takk for at jeg fikk være med. Helt fantastisk hvis folk av orket å høre på alt dette her, så tusen takk for at folk bruker tiden sin. Det er et kjempespennende tema dette her. 

 

Silvija: Takk til dere også som lytter. Det er veldig godt poeng, Hege. 

 

Thank you for learning with LØRN. Remember that you must register at LORN.tech to get personalized learning paths, certificates and much more. 

You must log in to pass this quiz.

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et

Allerede Medlem? Logg inn her

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. 

Allerede Medlem? Logg inn her