2000+ lyttinger
Del denne Masterclass
Dette lærer du om i denne Masterclass
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS
Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Masterclass med Alexander Solbakken om kreativ teknologi. Jeg skal bare si to ord om selve formatet, før vi setter i gang Alexander. Dette her er da et lettlaget digitalt kurs, med spennende innhold, i fire deler. Vi finner folk som er kjempegode på et eller annet viktig tema og så snakker vi om de viktigste konseptene i området, og om noen veldig gode eksempler som gjør at folk kan huske disse konseptene og metodene. Vi snakker om en liten verktøykasse som folk selv kan begynne å bruke, så har vi et lite verksted på slutten med å anvende det vi har snakket om på jobber i masse SMB’er, i det store land. Denne samtalen gleder jeg meg utrolig mye til, for den dreier seg om alle de fantastiske, nye generative digitale teknologier som egentlig ikke bare har kommet til sitt rette det siste halvår, men eksploderer i sin anvendelighet akkurat nå. Jeg kan ikke tenke meg ett selskap i Norge som ikke hadde hatt kjempestor glede av å begynne å leke med disse teknologiene. Så jeg håper, Alexander, at vi skal gi dem noen gode konsepter, eksempler, verktøy og egentlig inspirasjon til å komme i gang med kreative digitale teknologier.
Alexander Solbakken: Det er jeg helt sikker på at vi skal få til ja.
Silvija: Ja, veldig bra. Før vi setter i gang med selve den faglige samtalen, så har jeg lyst til å spørre deg litte grann om hvem du er. Kan ikke du si kort hvem Alexander er og hvorfor han liker å leke med teknologi?
Alexander: Jeg er jo i bunn og grunn en programmerer. Jobber med programmering, teknologi og reklame egentlig, i snart ti år, både da som liksom utvikler, hvor jeg sitter og skriver kode, men også da en slags produsent og idéskaper. Nå jobber jeg innenfor den avdelingen som til og med heter Creative tech i TRY. Der er vi en gjeng som jobber med alt av store installasjoner, spill, også den litt mer jeg klassiske reklame aktiviteter som nettsider. Men, en litt sånn fellesnevner på det meste vi gjør hvertfall, er at vi stort sett prøver å gjøre ting som folk ikke har gjort før da. Så prøver rett og slett å være først ut med noe, lage noe originalt og så jobber vi jo da så klart med det kreative i tillegg til at vi jobber med teknologien.
Silvija: Jeg kan tenke meg at jeg ville kost meg i avdelingen din.
Alexander: Ja, det tror jeg!
Silvija: Du, Alexander, vi kom borti hverandre egentlig gjennom en samtale om ChatGPT. ChatGPT er en generert AI-teknologi for tekst, og denne eksploderte egentlig i folkets bevissthet rett før jul 2022. Nå er vi i mars 2023, når vi gjør dette opptaket, så det er cirka tre måneder siden ChatGPT ble allemannseie. Jeg husker at jeg nesten ble litt sånn frustrert egentlig, over den oppmerksomheten som ChatGPT fikk, for alle snakket om ChatGPT, så tenkte jeg; men hva er nytt? Altså vi har jo holdt på med dette her egentlig i mange år. Vi visste at AI ville bli bedre og bedre, vi visste at AI etter hvert kan etterape både menneskelig språkforståelse og det å kunne snakke bedre og bedre, oversette. Vi har sett dette med Jeopardy, hvor AI vant over mennesker. Og, vi så Googles telefonoppringning av en frisør for å bestille time, ikke sant. Vi så at Google translate egentlig begynner å bli bedre enn mennesker og det skjedde for kanskje et par år siden. Alt dette skjer med dyp læring og evner til å benytte seg av masse, både tekstdata, men etter hvert også lyddata, bildedata, så videre. Men så, tok jeg feil. Denne greia med ChatGPT var en liten revolusjon.
Alexander: Mhm.
Silvija: Hva tenker du?
Alexander: Jo, det var jo veldig spennende. Jeg husker og, at akkurat når dette ChatGPT kom, så var det jo teknologien bak i seg selv, GPT-3 var jo ikke liksom en revolusjon hvis man hadde fulgt med litt. GPT-3 hadde jo allerede på starten av det året gjort noen ganske store fremskritt og var blitt veldig bra, og så satt jo da ChatGPT det her egentlig bare inn i et veldig brukervennlig interface da. Plutselig var det sånn at man ikke trengte å være teknolog eller programmerer, for å ta i bruk de verktøyene på en enkel måte, og da eksploderte det jo, som du sier. Men, jeg tror for mange, så oppleves det som en sånn revolusjonsomveltning som kom akkurat da, men det har jo egentlig bare vært en forsåvidt bratt, men stabil kurve opp mot det, hele veien.
Silvija: Jeg tror du er inne på det helt sentrale. Så ChatGPT, et AI-, algoritmeverktøy som har vært der og som har blitt bedre og bedre, og betydelig bedre det siste året og kanskje det siste halvåret igjen. Det er en sånn eksponentiell utvikling. Men det er noe med at de lagde et brukergrensesnitt, som hvem som helst kunne bruke. Du trengte ikke kunne skrive en halv linje med kode, du kunne skrive hva som helst og det begynner å på en måte dra deg inn i et bruksmønster, hvor du begynner å skjønne potensialet, kraften i denne teknologien. Så tenkte jeg at ja, ja, men vi har jo søkemotorer, vi ha hatt søkemotorer lenge, men så har jeg begynt å leke ordentlig med ChatGPT for en uke siden, og her skal jeg komme med en liten confession. Jeg har laget en webside for et hus som jeg restaurerte i Montenegro, og jeg har aldri laget en Wordpress side selv. Jeg her en venn som lager disse Wordpress sider for meg, så nå sa han «Silvija nå er det nok, nå må du gjøre resten». Så skulle jeg skrive litt om turer i området, og så fikk jeg hjelp fra ChatGPT. Altså jeg visste hvilke steder jeg ville beskrive og jeg visste cirka hvordan, og så har ChatGPT og jeg blitt venner. Så, har den etterhvert skrevet på akkurat den måten jeg ville, om akkurat de tingene jeg ville. Og, av og til, kranglet vi fordi han mente denne øya het noe annet enn det jeg mente, så fant vi ut av det. Alexander, jeg begynte å si tusen takk underveis, «you’re really good, thank you so much».
Alexander: Det minner meg om når jeg ser min mor Google og så ser hun «Takk Google». Det føles jo nesten ut som det sitter noen på andre siden og rett og slett svarer. Det er nesten som om vi sitter å snakke med et menneske på andre siden, og noen bruker disse verktøyene. Så man får jo derfor litt denne høfligheten kanskje, som vi har vært vant til ellers.
Silvija: Ja. Jeg skrev five fun facts, og så så jeg egentlig etter hvert at jeg ikke trenger å skrive, hvis jeg har spurt om en øy og så har jeg spurt «What can we do there? What can we eat there? What is it?», og «five fun facts», så trenger jeg egentlig ikke skrive navnet på øyen, for den skjønner konteksten. Så spurte jeg, «Can you remember that fff means five fun facts?», «No problem». Det var sånn «How clever you are», tenkte jeg.
Alexander: Haha. Og det tror jeg jo på en måte er litt sånn det andre revolusjonerende med ChatGPT versus bare det å bruke GPT-3, som er navnet på denne modellen som egentlig ligger i bunn av ChatGPT. Forskjellen var at når jeg hadde brukt GPT-3 rent tidligere, så kommer du med det som heter en prompt. Den sier skriv fem funfacts om den og den øyen, så får du tilbake en respons, men det er enkeltstående spørsmål. Mens i ChatGPT, så tar den alltid hele konteksten av samtalen du har hatt. Så, når du har begynt å spørre om den øya, så husker den det hele tiden. Det er liksom et mye mer naturlig grensesnitt, som og gjør det, som du er inne på, mye lettere å liksom gjøre små itereringer i den teksten underveis, versus å måtte skrive hele prompten på nytt og på nytt og på nytt, til du får det resultatet du vil ha.
Silvija: Altså jeg vet det i teorien, men jeg kan det ikke i praksis. Alle vi blir overrasket over hvor fort disse teknologiene utvikler seg, og vi skal generalisere om kreative teknologier om et lite øyeblikk. Men, det som var en sånn stor aha for meg var at generert AI i dette tilfellet om tekst, denne ChatGPT’en lærer fra alle tekstene som er der ute på nettet, men den lærer også om meg. Så denne her slags mikrorelasjonen til meg, hvor den akkurat blir min beste rådgiver. Jeg tror at kunsten fremover blir å bygge den relasjonen til AI, sånn at det blir ditt personlige verktøy.
Alexander: Nå husker jeg ikke hva det selskapet heter, men et ganske spennende prosjekt, hvor du for så vidt må være villig til å utlevere deg selv ganske mye. Konseptet var jo at du leverer ut alt du har av bilder, chatter, tekst, hva enn du vil, også får du en AI rett og slett til å gå igjennom alt dette, altså analysere bildene, se hva som skjer, lese tekstmeldingen dine, alt sammen. Og, så får du en slags søkemotor om deg selv da. Så da kan du liksom gå inn og søke alt etter de og de bildene når du var på ferie, eller hva er det vi har snakket om, «hvem var det jeg snakket med dette med?».
Silvija: Jeg slipper å lage noen nye foredrag igjen i livet mitt, rett og slett.
Alexander: Ja, haha. Men og, bare det å plutselig ha indeksert hele din private sfære da, så kan du lete etter de detaljene du kanskje sliter med å huske da.
Silvija: Og nå kommer vi inn i noe som jeg tror på en måte er min konklusjon. Jeg har tenkt masse på hva mennesker skal gjøre når all denne teknologien etter hvert både kan skrive musikk og tegne bilder, utrolig kule bilder og veldig god musikk. Men jeg tror at teknologien er så veldig konsistent, mens vi mennesker har den der deilige inkonsistensen vår. Vi kan ombestemme oss, vi kan leke med tvetydigheter på en måte som jeg tror er vanskelig for teknologien. Jeg tror at vår jobb hele tiden kommer til å være å break the system, to make something new.
Alexander: Det er jo det uforutsigbare som ofte er det interessante. Det er jo litt sånn by design som har vært til nå, vil jo lage remix på en måte av det den har sett, mens jeg tror det nesten ligger litt i menneskelig natur og ønsker å lage noe helt nytt, noe som rett og slett føles originalt da.
Silvija: Jeg synes jeg at det egentlig er et kjempegodt poeng, og kanskje det vi kan starte med her, at ingen grafiske designere, ingen skikkelig gode designere, ingen gode skribenter trenger å være bekymret for at de går glipp av jobben sin. Men, de som skriver dårlig og de som tegner halvbra, de blir det mindre å gjøre for.
Alexander: Ja, det tror jeg du har helt rett i. Altså, jeg tror for så vidt de som er veldig gode og, kommer til å ta i bruk disse AI-verktøyene for rett og slett å booste sitt eget potensialet. De kan ha ideer som de kan prøve og teste superraskt med disse verktøyene, i stedet for å måtte sitte å gjøre det manuelt selv, men de vil nok ikke bruke det endelige resultatet bare rett ut kanskje. Men, som du sier, de som ikke nødvendigvis er så god til å skrive, vanskelig å battle de mot for eksempel ChatGPT.
Silvija: Alexander og Silvija lager en grand challenge. Det er ikke bare DARPA, det er også vi. Vår grand challenge er at folk skal prøve å få ChatGPT til å skrive en bok som vinner Nobelpris i litteratur.
Alexander: Hvis de greier det, så er jeg solgt.
Silvija: Vi gir en bronsestatue som er 3D-printet av barna deres.
Alexander: Da tenker jeg at vi alle burde være redde for at AI skal ta over, men inntil da så er jeg ikke så nervøs.
Silvija: Du, Aleksander, jeg har også blitt helt forelska i Midjourney. Det også er en sånn greie hvor AI tegner for meg, og den tegner etter stilen jeg ber den om. Jeg kan be den gjøre en Dali-utgave av Silvia eller en watercolor eller en barnebok. Vi har snakket litt sånn løst og fast. Nå har jeg nevnt Midjourney og vi har snakket om ChatGPT. Vi kunne også snakket om tilsvarende musikkskrivende verktøy, men overordnet; vi snakker om kreativ teknologi, og kan vi si at vi fokuserer på der hvor AI er involvert, det litt sånn digitale og AI. Hva er det?
Alexander: Jeg tenker jo at den videste måten å snakke om kreativ teknologi, eller kreativ bruk av teknologi, handler om å utnytte potensiale i en eller annen form for teknologi, på en eller annen enten innovativ eller original måte. Så det er jo å prøve å utforske en teknologi, og prøve å finne litt nye måter å utnytte den teknologien på rett og slett. Det kan jo være en eller annen form for problemløsing eller å utvikle nye produkter eller tjenester, men det kan også være å skape kunst eller bare kreativt innhold. Altså, det kan både være produktutvikling på den ene siden, eller bare kunst og moro. Poenget er at du lager noe eller lager noe som på en måte ikke finnes fra før. Det trenger ikke å være at du finner opp teknologien, bare at du finner en måte å skape helt nye resultater på.
Silvija: Foreløpig så har det med vært mere sånn at noen kunstnere kanskje har lekt med generativ musikk, kunstig intelligens og de kan prøve å lage noe som kanskje Bach har skrevet eller Mozart har skrevet. Etter hvert så har det blitt så bra, at mennesker egentlig ikke kan skille mellom maskinskapt og menneskeskapt, selv folk som er kjempeflinke på musikk og så videre. Dette her tenker jeg er spennende psykologisk også ikke sant, og etisk og alt mulig. Men rent produktmessig, så har dette store konsekvenser for videobransjen, for reklamebransjen, men kanskje også for andre bransjer eller?
Alexander: Ja, absolutt. Bare hvis du ser på programmering, hvor jeg kommer fra, så har jo AI tatt helt av der. jeg kjenner nesten ikke en utvikler lenger, som ikke bruker dette AI-verktøyet som GitHub bruker, Copilot heter det, som da for så vidt bruker en modifisert versjon av GPT-3, til å hjelpe deg å skrive kode. Så det er nesten som en sånn autocomplete, som vi er vant til i tekstmeldinger, men det er noe med når det skjer i kode og den klarer, bare ved å se navnet du putter på en funksjon, det blir litt teknisk, men i det du bare begynner å skrive koden, så skjønner den litt hvor du er på veg og kommer med forslag, «er det dette du ønsker?».
Silvija: Og dette endrer jobbene sant. Dette endrer jobbene til programmerere, hvor man på en måte slutter å være så mye en snekker, med mindre man jobber med chippere og hardware og sånn, og man blir mer en slags arkitekt. Det vanskelige er å forstå systemet, og så kan dette implementeres i hvilket som helst språk etter hvert og optimaliseres, så funker disse programmene relativt effektivt?
Alexander: Ja. Og, så tenker jeg for eksempel med kode da, det handler rett og slett om at det er bruker mye mindre tid på å egentlig skrive kode og mye mer tid på å lese kode i stedet da. Jeg sier hva jeg ønsker å få til, og så ser jeg på forslag og heller redigerer det, i stedet for at jeg skriver alt fra bunnen. Så det kan ofte være en repetitiv prosess, du vet ofte du har gjort noe lignende før og så er du nesten bare tvunget til å skrive det på nytt eller å prøve å finne hvordan det var du gjorde det en gang før da.
Silvija: Jeg tenker at det aldri blir slutt for å ha behov for å kunne kode litt, nettopp av den grunn som du beskriver nå, for du må kunne lese det som står der. Jeg tror vi som kan noe koding, vi forstår også hvilken vei disse datamaskinene kan utvikle seg videre i alle sine anvendelser, om det er olje og gass, eller om det er helse eller hva det er. Så det er ikke sånn at vi kan overlate dette helt til maskinene, men de kan være veldig, veldig nyttige verktøy.
Alexander: Ja, og rett og slett bare gi oss det her startpunktet da, i stedet for at man starter på null, om det med en tekst eller en video eller en hel pakke, som vi har snakket om finnes det jo både tekst, videogenerering, lydgenerering og alle disse tingene. La oss si vi skulle laget denne podkasten her da, så kunne vi i utgangspunktet fått et utkast til alt vi skal snakke om, så vet jo jeg og du nok til å gå inn etterpå og redigere, og rett og slett passe på at hvis det er noen små mistakes så kan vi rette de.
Silvija: Det er egentlig et veldig godt eksempel. Jeg hopper inn inn i et eksempel nå, litt før tiden, men det vi kunne gjort, og dette har Hans-Petter Nygård-Hansen lært meg for cirka ti dager siden, så stor shoutout og takk til ham. Han er en sånn kjempespennende, praktisk og anvendt teknolog. Han leker seg mye med gadgets, men han leker seg også med software. Etter hans oppskrift så tror jeg at det vi ville gjort er å skrive ned de viktigste punktene, fått ChatGPT til å utbrodere dem til ønsket lengde. Så ville vi kanskje tatt en runde med ChatGPT, med å putte inn noen flere eksempler som vi vil at den skal nevne og så videre, kanskje vi ville puttet til litt uenigheter, for ellers så blir det så kjedelig.
Alexander: Haha ja, ikke sant.
Silvija: Og så ville vi tatt et bilde av meg og et bilde av deg matet det inn i the ID, som da ville fått ansiktene våre til å til å prate, bevege seg og smile litt, og se ut som det faktisk er NRK da. Og så, kunne vi også kjørt bildene våre gjennom Midjourney, for jeg ville gjerne blitt hun ene av de damene fra Avatar. Jeg vet ikke hvem du ville vært, men vi kan få deg til å være Napoleon. Så kan disse her avatarene våre ha denne samtalen og det kan egentlig, bortsett fra at det blir litt for smud og litt for lite tull, så kunne det egentlig sett ganske ekte ut. Dette åpner opp for utrolig mye spennende innfor medieproduksjon. Kanskje utdanning?
Alexander: Ja, så absolutt. Det her er jo der jeg liksom både ser hvor kult dette kan være, men og at dette også kan resultere i at vi får, ta for deg en plattform som Youtube, når disse prosessene plutselig blir så enkle at du egentlig bare kan skrive tilnærmet en tittel på en video, og så får du alt annet ut, så blir det jo så klart veldig lett.
Silvija: Som Aleksander Solbakk snakker i.
Alexander: Haha, ja det og. Altså det blir så vanskelig for meg som forbruker da, å prøve å finne kvalitetsgod informasjon. Du blir liksom plutselig veldig avhengig av at jeg for eksempel vet at du lager bra innhold, deg har jeg fulgt lenge, men å bare prøve å finne informasjon på et tema, så ender du plutselig med å vasse igjennom en haug med AI generert innhold som ikke nødvendigvis har kjempegod kvalitet, men som treffer veldig bra på alle de ordene jeg sitter og søker etter da.
Silvija: Ja. Det er det overraskelseselementet. Det som er nytt siden sist, det jeg egentlig mener nå, jeg har prøvd meg på ChatGPT også til å skrive en artikkel om fremtidens forsvar, og den er basert på at jeg er skrevet før, men jeg har tenkt masse siden den gang, og ombestemt meg på en del ting, så den funket ikke.
Alexander: Nei, jeg ser jo det. Altså våre personlige meninger og verdier, de gjennomsyrer jo hvordan vi skriver og hva vi tenker om ting, og hvordan vi tar stilling til det. Det vil i hvert fall ta en stund før ChatGPT liksom har full kontroll på alle mine verdier, til å ha til å skrive på en god måte, på mine vegne da.
Silvija: Der er du også inne på noe som jeg tror er kjernen i min etiske tilnærming til AI. AI kan etter hvert remikse gammelt innhold om meg, lære meg å kjenne på basis av 2000 podkaster og noen bøker og kronikker og bilder fra familieverden og så videre, men den er ikke meg. Det er jeg, med min vilje, som endrer meg og lærer litt om verden og forhåpentligvis blir et bedre og bedre og klokere og klokere menneske. Den utviklingen er min jobb, ikke AI sin jobb.
Alexander: Ja, nettopp. Den vil jo bare være hva enn det siste den fikk lest av deg, så er jo det den siste på informasjonen den kan etterligne. Vi mennesker er jo, som du sier, ikke statisk, vi fornyer oss jo kontinuerlig. Altså etter den samtalen her, så har jeg antakeligvis mange nye tanker som jeg ikke har hatt tidlig.
Silvija: Og våre to Ai’er ville kanskje ikke utviklet seg så mye, hadde de pratet sammen.
Alexander: Vi får håpe ikke det.
Silvija: Men du, Aleksander, vi har snakket om kreativ bruk av teknologi. Vi sa at ofte så er det noe AI inn i bildet. Ai kan anvendes på tekst, på bilder, det kan anvendes på lyd, det kan anvendes på industrielle data, og det er kreativt i hver av de, men også i en slags miks av de. Så jeg har lyst til bare å gi et eksempel fra medisin, hvor jeg er litt nysgjerrig på hva du tenker. Vi vet at AI brukes mye på bilder, radiologibilder. Man tar disse forskjellige bildene, hvor man skal sjekke om noe er en kreft, og der er AI egentlig et utrolig bra verktøy. Den kan lese gjennom veldig mange flere bilder enn mennesker og finne avvikende bilder, og få mennesker til å fokusere på dem. AI brukes også veldig mye i forhold til genetikk. Der er det disse data om disse double helix – mønstene våre. I teorien, så kunne man ha brukt AI til å designe et nytt menneske?
Alexander: Ja, helt sånn teoretisk. AI’en kan jo være veldig god til å se disse koblingene og så lage konsepter, sånn som du snakker om disse helixene, og prøve å forstå de likhetene. Så ja, i teorien hadde det vært en veldig artig ide, å tenke på at vi sitter å prompter disse DNA-sekvensene om noen år.
Silvija: Men i utgangspunktet, det er ofte teknologi som har noe med bilde og lyd å gjøre. Det er der vi tenker mest kanskje, men likevel nyttig for de fleste yrkene og de fleste type arbeidsplassene, eller?
Alexander: Jo, og så tenker jeg at det har en sånn stor ting når du inne, særlig på medisiner da, som er viktig å ha med fra start. Det er at det er veldig viktig hvordan man trener disse verktøyene, hva som liksom ligger til grunn i hvordan de opererer. Jeg så blant annet en undersøke, når du er inne på det med medisin, så var det noen som hadde laget en AI for å kjenne igjen farlige føflekker, hvor de da hadde brukt utrolig mye treningsdata. Bilder de hadde fått fra sykehuset og leger, men hvor i nesten alle disse bildene av føflekken med kreft som de hadde, så var det nesten alltid et lineal med, fordi det er sånn legene tar bilder, mens når folk tar bilder hjemme, så er det ikke et lineal med. Men, har du med en linjal, så trodde datamaskinen rett og slett at lineal på en måte var en del av det som var symbolet på kreft. Så når den lette i disse bildene om dette er en føflekk med kreft eller ikke, så blir plutselig linjalen med i bildet, som et menneske så klart aldri ville brydd seg om, men som for AI’en blir det disse mønstrene som slår det feil ut. Det er utrolig viktig å tenke nøye igjennom og liksom sjekke litt ut hvordan de modellene man bruker faktisk er trent opp. Alle de som er seriøse inn og leverer AI-modeller til markedet, kommer også stort sett med ganske grundige gjennomganger av hvilke data som er brukt for å trene de opp.
Silvija: Ja. Jeg tenker at dette her med å forstå at bildematerialet etter hvert også er blitt veldig tilgjengelig. Jeg tror det er så mange flere bilder tilgjengelig også, enn det det har vært før og det er også litt spennende, fordi AI igjen gjør sånne kvantesprang, delvis også fordi den får så mye mere data å leke med og bare alle bildene som våre biler samler om verden, ikke sant. Og, våre mobiltelefoner legger ut også, ikke minst.
Alexander: Ja data, det fins overalt. Det å finne et datasett til å trene det meste av AI på, er blitt så lett plutselig og. Men der igjen, man må være litt obs at man faktisk titter gjennom disse datasettene. Det handler jo for eksempel om persondata, altså passe på at hvis du sitter og trener en selv, av en annen grunn, så må du jo for gudsskyld ikke ha for eksempel persondata inn i den da, for det er umulig å si om det kan komme ut igjen på andre enden.
Silvija: Ja. Jeg har jobbet med et lite selskap som het Mobeye. De jobber med visuell AI på gjenkjenning av bilder. Det de fokuserer på er blant annet kunder innenfor politiet og så videre, hvor vi har blitt så flinke etter hvert, til å lage disse deepfakes, hvor man da manipulerer bilder for å lage fake personligeheter, for å da kunne enten snike seg inn i et land eller hva det er. Du tar et bilde av meg, så tar du et bilde av en terrorist, og så kan du selv med skjegg og mye mørkere hud og alt, men du kan blande de to bildene og resultatet kan være så bra at et vanlig menneske ikke kan se at det er fake.
Alexander: Ja.
Silvija: Og den personen, kunne da kommet inn i et land under feil navn, også på disse AI-godkjenningssystemene. Det da, å finne ut av hvordan man kan sørge for at det ikke skjer. Anvendelser på biometri og så videre, det er en veldig relevant sikkerhets greie, men det er også veldig kreativ teknologi da.
Alexander: Absolutt. Jeg husker i starten av denne krigen i Ukraina, så kom det jo ut flere videoer med Zielinski, hvor han tilsynelatende ba ukrainske soldater for eksempel legge ned våpnene, og egentlig på en måtte gi fra seg sine stillinger. Som igjen, dette er jo plutselig AI-teknologi, rett og slett brukt som våpen fra Russlands side, hvor de lager falsk propaganda og deler det ut, prøver å skape forvirring. Alle disse utrolig kule teknologiene, som kanskje jeg stort sett sitter og leker med mer på min side, har jo også, som du sier, en sikkerhetsutfordring på den andre siden.
Silvija: Du, Alexander, hvis vi skal prøve å oppsummere dette her introduksjonskapittelet vårt, vi har snakket om kreative teknologier, men da veldig stor grad om generert AI, og det er AI, kunstig intelligens, som da kan skape nye ting. Og det er relativt nytt for de fleste av oss. Vi er vant til å tenke på AI som et analyseverktøy, ikke som et skaperverktøy, men det er det vi snakker om her.
Alexander: Stemmer. Altså det kan jo, det kan vi også snakke mer om senere, men det finnes utrolig mange kule muligheter andre vegen. En ting er at dette generative som vi har snakket mye om, men og på en måtte den andre siden av det, som handler om ansiktstracking, ansiktsgjenkjenning, fingertracking, kroppstracking. Alle disse AI-drevne teknologiene, som man kanskje ikke tenker så mye på lenger, det har liksom vært dette generative som har fått veldig mye av fokuset, men det finnes en hel suite her av massevis av muligheter, som vi kan bruke på spennende måter.
Silvija: Ja, og dette her kan være relevant selv for folk som jobber i industrien eller i helse, delvis fordi man må vite at denne teknologien finnes, også sniker den seg også kanskje inn i jobbene deres?
Alexander: Ja, rett og slett. Altså jeg tenker det er de to hovedpoengene som det kanskje er fint å slutte på. Rett og slett at før du vet ordet av det, så har du plutselig en AI-hjelper, som en del av jobben din, om du nesten vil eller ikke. Og, rett og slett bare prøve å henge litt med på det som kommer før du blir tatt litt på senga av denne nye hjelpen du har da.
Silvija: Den AI’en du får på jobben, innen et år eller to, er ganske mye smartere enn Siri. Det også er kanskje greit å nevne.
Alexander: Ja, haha. Og sikkert i noen tilfeller, ganske mye smartere enn oss av og til og, men ikke alltid.
Silvija: Og, kanskje det viktigste her, at man ikke skal være redd for de teknologiene som kommer, men gjøre litt som Silvija forrige uke, og Alexander de forhenværende årene, å begynne å leke med dette her. Det er veldig viktig å ikke være redd for verktøykassa, for da blir man ikke noe god snekker.
Alexander: Nettopp.
Silvija: Tusen takk for praten så langt, Alexander. Vi møtes om kort tid.
Alexander: Det gjør vi.
Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon nummer to i Masterclass om kreative teknologier, med Alexander Solbakken fra TRY. Alexander, i leksjon en snakket vi løst og fast om hva kreativ teknologi er. Det jeg kom på nå, det er at jeg egentlig har glemt å spørre deg mitt kanskje første spørsmål; er ikke det egentlig en selvmotsigelse? Det er veldig mange som tenker at teknologi er liksom det harde og kreativitet, det er det menneskelige. Litt sånn at man skal holde dem adskilt, eller?
Alexander Solbakken: Nei, der tenker jeg at den barrieren har vi jo brutt for lenge siden, eller hvert fall er disse datadrevne verktøyene som hjelper oss å være kreative, det kan vi jo like. Så hvis vi starter bare med Photoshop da, som vi har hatt i hvertfall snart 20 år, er jo verktøy som har vært med å gjøre det gjør oss mer kreativ eller gi oss muligheter til å uttrykke oss på måter som vi ikke hadde tidligere. Så jeg vil på ingen måte si at det er noe motsigelse, det er heller en slags booster. Kreativitet kan nok oppleves for mange som en sånn her intuitiv prosess, hvor det er vanskelig å si nøyaktig hva som skal til for å ha en god ide eller få til noe, men man kan alltid liksom putte på verktøy ved siden av der, som kan hjelpe og forsterke de her tingene i oss da. For eksempel, som vi har vært inne på tidligere, ChatGPT, ha noen å kaste ideer med. For det er jo den andre tingen da, å være kreativ alene er ofte veldig vanskelige. TRY er også et reklamebyrå, og når man jobber med reklameideer, kreative prosesser, så sitter man alltid to stykker. Det finns ingen som lager reklameideer i Norge, alene på et rom. Der og, kan jo plutselig den her ChatGPT for eksempel fungere litt som den andre personen da, hvis du ikke nødvendigvis har den tilgjengelig da.
Silvija: Du inspirerte meg nå egentlig til å tenke på fotografi. Jeg har vært veldig glad i å ta bilder alltid, og har gått fra sånn type filmkamera til digital SLR-kamera, etter hvert når det var mulig. Det var en skikkelig boost. Så har jeg for to-tre år siden bare av ren latskap tror jeg, gått over til å ta alle bildene med mobil. Akkurat nå har jeg fått en fin ny Iphone 14 fra mannen min, som er det beste kameraet jeg noen gang har hatt. Men, det er ikke de beste bildene jeg har tatt.
Alexander: Nei.
Silvija: Og det er litt sånn fascinerende, fordi det er et eller annet med at det er masse prosessering og det er utrolig mye kult du kan gjøre med de bildene der og da, og nattbildene er helt mindblowing, men øyet mitt, hjernen min fungerer bedre når jeg ser gjennom en sånn søker.
Alexander: Men der også, den store forskjellen på la oss si alle disse kameratelefonene, de bruker så å si nesten alle samme sensor i kameraet. Altså kameraene i seg selv, er nesten identiske. Forskjellen, er jo den softwaren som ligger inne på disse kamera og telefonene våre. Iphone har en filosofi, Samsung har en annen. Noe jeg for eksempel tror for deg da, som er vant til å ta fotografi, som kanskje kan gjøre at du syns det er noe litt rart når du gjør det, er jo fordi, blant annet ved bruk av AI, så går Iphone igjennom bildet i det du tar det og liksom endre litt på lyset, den har et konsept om hva den tror er et fint bilde. Så, da har den plutselig satt lyset litt opp på den siden og endrer rett og slett i komposisjonen av bildet. Og, for en fotograf som ønsker kontroll, så er det helt forferdelig, men for en mer hobbyfotograf som meg, som bare prøver å ta bilder og håper at de ser fine ut etterpå, så er jo det knall da.
Silvija: Jeg tror det som er viktig her også, er respekt for det der skaperverket. Jeg gikk akkurat gjennom noen gamle bilder som fortsatt var tatt med en sånn digital SLR, og der er det så mange fine makroer jeg så på verden i detalj, mens med min telefon nå så knipser jeg bare. Det forteller en historie, men den forteller den ikke i dybde, hvis du skjønner hva jeg mener.
Alexander: Ikke sant, ja.
Silvija: Og der tenker jeg det er litt spennende for oss alle sammen som begynner å leke med både ChatGPT for tekst eller Midjourney for bilder, at vi må huske at det er et verktøy som vi må huske å gjøre til vårt eget.
Alexander: Nettopp. For det er det som liksom er faren til, si iPhone da. Nesten alle bilder tatt på en Iphone, ser fort like ut da. Det er jo det som blir det kjedelige her da, hvis disse teknologiene egentlig bare leder oss alle inn på en og samme sti, og så blir alt vi lager plutselig da generisk i stedet for unikt.
Silvija: Men du, vi har snakket litt sånn underveis om noen eksempler, men hvis vi hadde prøvde å gå gjennom de hotteste, nye kreative verktøyene, teknologiene. Hvis du skal nevne fem, hva ville du nevnt?
Alexander: Altså jeg tenker vi nesten må starte med GPT-3, som vi har vært så vidt innom, som igjen drifter ChatGPT. Der har du jo åpnet det som heter API da, men det betyr rett og slett at utviklere og andre nå kan lage produkter på toppen av ChatGPT. Så, vi kan bruke samme teknologi, betale en liten avgift til den organisasjon som heter OpenAI, som driver det, mot at vi da får lov til å bruke den tjenesten. Da kan vi trene den ned på supersnevre ting. Jeg så noen som hadde brukt den på all dataen fra et bilforum, rett og slett for å lage en slags robot som skulle hjelpe deg å finne den perfekte bilen for akkurat deg. Så kunne du skrive at man har en stor familie, hund og bor på fjellene eller hva enn det er, så skulle den liksom gå gjennom og se hva andre brukere på det forumet har svart da. Poenget er at du nå kan bygge mange sånne her nye tjenester på toppen av det laget da, som er disse AI-teknologene.
Silvija: Jeg vil gjerne at noen skal trene en sånn på oppskrifter som barna mine er villig til å spise, og som jeg ikke er kjempelei av.
Alexander: Haha ja, der ikke sant, har du allerede enda en business. Altså de har gjort det så utrolig lett å bygge nye konsepter på det her. Og kjempesmart for deres del, fordi jeg er ikke interessert i å lansere titusenvis av enkelte små produkter, det kan heller enkeltindivider og utviklere ta risken og utviklingstiden på å gjøre, men de har gjort det superlett og de har og sikret at så lenge det skal fungere, så må vi da betale denne fee’en til OpenAI som driver det.
Silvija: Men Alexander, jeg må spørre deg litte grann om prosessen her. For la oss si jeg er en leder for et lite selskap som prøver å lage et medieprodukt innenfor matbransjen. Jeg ønsker å trene dette systemet mitt på norske oppskrifter, jeg ønsker å snakke om sunt meieri og så videre. Hva gjør jeg? Altså det høres veldig lett ut når du sier det, liksom bare API og finne noe treningsdata og sånn.
Alexander: Haha, ja.
Silvija: Må man finne en Alexander?
Alexander: Akkurat nå, enn så lenge, så må du kanskje ha en med litt teknisk kompetanse i hvert fall. Men, den største jobben er for så vidt å samle denne treningsdataen som du er inne på og passe på at det er god data da. Måten, hvert fall hvis du skal trene din egen versjon av ChatGPT, så må du egentlig ha spørsmål-svar formatert. Det å liksom finne data i den formen kan være litt vanskelig. Det er derfor for eksempel denne bilroboten jeg snakket om, der gikk de spesifikk inn på et forum hvor du følger dette mønstret med spørsmål og svar, men har du for eksempel, la oss si dette er til kundeservice eller noe sånt, så har du ofte treningsdata. Det sitter jo mange og rett og slett får spørsmål og svarer på de hele tiden, så hvis du kan ta all den dataen og dytte det inn, så har du jo plutselig et kjempesterkt verktøy.
Silvija: Og der er det nesten tjenesteforsømmelse for de som har kundeservice som vi er avhengige av. Det kan være banker, forsikringsselskap, kommuner, logistikk leverandører, retailaktører, som fortsatt bruker ganske gamle modeller for disse Chatbotene sine, som egentlig ikke skjønner konteksten og som ikke klarer å svare på noe annet enn det de er pre-programmert til å svare på
Alexander: Den har liksom bare noen 50 spørsmål eller 20 spørsmål som den kan, i stedet for å kunne ha lært hånd i hånd med de dyktige folkene som ofte sitter på kundeservice i et firma som svare på mange, mange flere spørsmål enn de pre-programmerte, og som lærer underveis og ser hva de gjør. For den som da sitter på kundeservice, plutselig få da en slags auto-complete om du vil, noen forslag. Den ser hvor du er på vei, den ser spørsmålet, så trenger du bare som kunderådgiver å rett og slett lese gjennom at dette er et korrekt svar eller et bra svar på spørsmålet.
Silvija: Ja, eller avhøre kunden igjen haha.
Alexander: Ja, haha. En annen teknologi, jeg vil forsåvidt bruke AI og, men som heter Whisper. Det er bare ett liksom brand-navn, men den teknologien som går på tale til tekst, også kjempespennende teknologi. Vet du om Syng? Altså disse karaokerommene i Oslo. Der starter vi forsåvidt et teknologiselskap sammen med de, for et års tid siden. Det vi gjør der er å bruke tale til tekst, for å lage den teksten som går under på karaoke, perfekt timet til hvor den er i sangen. Så kan vi også da lage dette lydsporet som går bakpå, uten at vi må kjøpe de rettighetene noen steder da. Det kan jo og brukes, for eksempel hvis vi går tilbake til en customer service-setting, og rett og slett få telefon og så få transkribert dette. Dette gjøres jo litt i dag, når man sier til banktelefonen om det handler om sparing eller whatever, men at du i mye større grad kan forklare akkurat hva problemet er og så har du en mye sterkere inngang da.
Silvija: Nei, det er det kontekstuelle som jeg syns er så veldig spennende. At den tilpasser seg og den lærer og det blir bedre og bedre. Jeg tenker nå på Youtube videoer; det er ganske lett nå å skru på en funksjon som gjør at den egentlig skriver ut, relativt presist, det kunne vi gjort på denne videoen, for eksempel så skriver den ut sånn at folk da kan se på det uten lyd på, som noen liker å gjøre på tog og sånt. Det er vel kanskje noe beslektet teknologi?
Alexander: Ja, det er veldig, veldig likt teknologi. Så er det jo sånn der og, vi har testet den på alt mulig av obskure dialekter og låter fra de fleste steder i landet, men jeg har og sett rapporter igjen som sier at dette er teknologi som ofte funker dårligere på for eksempel minoriteter, som igjen handler om hvordan disse modellene er trent opp. Jeg vil nok ikke gjort dette til en essensiell del av produktet mitt, før jeg var sikker på at det fungerte for absolutt alle da.
Silvija: Her er Alexander og Silvia challenge nummer to. Etter at folk har skrevet den Nobelprisvinnende boken med ChatGPT, så kan de da trene opp Whisper eller ElevenLabs til å forstå bergensere.
Alexander: Ja, haha.
Silvija: Vi tenker å samle nok bergenser-data, rett og slett.
Alexander: Det hadde vært deilig å kunne få en litt sånn live subtitle under alle bergensere.
Silvija: Men jeg tror at, apropos Whispers ikke sant, den går fra speech to text?
Alexander: Yes.
Silvija: Og der er det flere forskjellige verktøy, og det går an å prøve seg litt frem med dem. Det du gjør er å mate inn en video ikke sant, så spyr den ut tekst egentlig?
Alexander: Ja, eller bare en lydfil eller hva enn du vil så lenge det lyd. Som vi var inne på, det kan være en sang, så får du ut hva som synges. Jeg husker det var én ting, det ene som vi ikke fikk det til å funke på, det var Death metal. Der, klarte den ikke skjønne noe som helst. Men der må jeg innrømme at der klarer ikke jeg å skjønne noe som helst heller.
Silvija: Ikke jeg heller. Jeg misforstår den musikken på et mye høyere plan for å være helt ærlig. Men det er også litt interessant i forhold til generativ AI, hvis vi hadde utfordret noen til å lage skikkelig god Death metal med AI, om noen hadde sett forskjell mellom gutta og maskinen.
Alexander: Ja, nei det er spennende.
Silvija: Men jeg hadde lyst til å legge til ElevenLabs da, som da går motsatt vei. Jeg kan da lese en halvtime med norsk tekst, og så kan den oversette dette til lyd og det høres ut som det er Silvia som snakker. Da kan ChatGPT lage en vilkårlig tekst, og så kan ElevenLabs lese det opp med Silvia sin litt feile aksent og kanskje litt feil én og ett til og med innimellom. Men det er ganske fascinerende, for du kan gå både fra text to speech og speech to text.
Alexander: Mhm. Og der og, altså denne demoen, nå husker jeg ikke om det var Google eller Apple, men med for eksempel frisøren da, hvor du rett og slett sier «Hei Siri, bestill en frisørtime til meg neste torsdag», og så ringer telefonen og da kunne jo i prinsippet den telefonen hørtes ut som Silvia, som da ringer og brukerteksten i bakgrunnen til å utføre den oppgaven i å bestille en time, og da også svare på spørsmål underveis. Hvis den da plutselig trenger hjelp, så må den jo bare si ifra at her må den ekte Silvija ta over for å svare på noe da.
Silvija: Der blir det sikkert sånn at den ikke bestiller så urealistiske tider som Silvija gjør selv, haha.
Alexander: Andre ting som rører seg her og, altså vi har vært inne på ansiktstracking. Kjempespennende, forsåvidt bare kroppstracking, mennesketracking. Alle som har brukt Snapchat noen gang, med disse filtrene som du får på ansiktet, om det er hunder eller hva der, bruker jo også AI i bunn, for de har trent opp en AI til å kjenne igjen hvor alle disse punktene er på ansiktet vårt, som gjør at en kan plassere øyne der øyne skal være og så videre, så videre. Så der er det jo masse uoppdaga muligheter. Håndtracking, utrolig spennende. Der jobber vi med et prosjekt nå faktisk i TRY, opp mot døveforbundet, hvor vi da prøver å lære en AI til å kjenne igjen norsk tegnspråk. Sånn at, om jeg satt og gjorde tegnspråk på kamera her, så ville det forhåpentligvis kommet en sånn live subtitle.
Silvija: Jeg skjønner ingenting, Alexander, jeg må øve mer.
Alexander: Haha. Men på andre siden og, å kunne lage et produkt hvor jeg kan sitte foran en datamaskin uten å måtte ha en lærer, og rett og slett trene på tegnspråk og få feedback på hvilke tegn jeg gjør og hva det er jeg gjør feil, rett og slett free tutoring uten å måtte ha en lærer til stedet. Da også å kunne koble dette på en annen form for gamification eller noe som kan gjøre det spennende for den som sitter og lærer det, utrolig kul tanke synes jeg da. Så det ligger muligheter der.
Silvija: Dette er en veldig sånn fin kombinasjon hvor du da kunne scannet hendene dine og litt tracking på hvordan du på beveger deg og hva som er dine vanlige mønstre, og så går det an å etter hvert oversette det du sier til tekst, som så på en måte ha de magiske hendene til Alexander som gjør akkurat de riktige greiene, til du har lært deg.
Alexander: Så dette vil jo gå begge veier, nettopp. Så det ligger jo massevis av muligheter i den her type AI-drevne tracking-teknologien, på kroppstracking, håndtracking, ansiktstracking, altså som gir oss nye muligheter for å kunne interagere med den datamaskinen. Vi er veldig vant til å bruke hendene på alt, om det er touch eller med tastatur og mus, men det er ingen grunn til at vi ikke kan gjøre det. Eyetracking er og en teknologi som er blitt brukt av funksjonsnedsatte lenge, for å styre datamaskiner og så videre. Så det ligger mye potensiale her da, i hvordan vi interagere med maskinen.
Silvija: Kan ikke du si to-tre ord om VR, AR og XR, for nå fikk du meg til å tenke litt. Jeg har lest at også i biler, så skal vi etterhvert ha teknologi som tracker ansiktet vårt og kan lese av når vi for eksempel begynner å bli for trøtte og advarer oss mot dette her, og at bil også kommer til å være et lite sånt laboratorium også. Men det er masse muligheter som ligger også i å gjøre disse skjermene på bilen mye mere brukbare, og så flytte den iPaden opp foran deg. Men, hva er VR og hvor kommer det inn her?
Alexander: Du nevnte jo XR og, som også på en måte er litt det nye begrepet da. Det betyr jo egentlig Extended reality og under det så ligger det jo da at vi tar vår egen, det ligger jo to teknologier under der; VR med disse brillene du putter på og går inn i en annen verden, du ser ingen ting av det rundt deg, du går et annet sted på en måte. Og, så har du AR, Augmentet reality. Det kan være alt fra de Snapchat-linsene vi snakket om i stad. Du tar virkeligheten, og så endrer du noe, for eksempel med de hundeørene, men det kan også være at du har på deg et par med briller, så putter vi noe på toppen av det du ser ut. En variant av det man har begynt å se når du kjører bil for eksempel, og du har det her heads-up displayet som det heter, hvor det for eksempel står en hastighet bare, vanligvis hastigheten på hvor fort en bil kjører. Dette er jo en svak start på det som sikkert er fremtiden til AR, de som husker Google Glass da, kanskje det er noe som kan komme fremover da. Men ja XR, det handler jo da om begge disse teknologiene, og litt beslektet i det er jo det begrepet som heter Metaverse, som også er det å skape digitale verdener som på en måte er linket opp til virkeligheten.
Silvija: Kan ikke du snakke litt om det. For Alexander, jeg følger med på et par sånne nyhetsbrev fra Silicon Valley, som er kjempemorsomme, og de hadde en sånn pull på slutten av året om hvilke buzzwords som gikk mest opp og hvilke gikk mest ned. Av de som gikk mest opp, var en av dem ChatGPT og av dem som gikk mest ned var Metaverse. Jeg tror det er feil, det er svært, men fortell.
Alexander: Altså Metaverse eksploderte jo i interesse på starten av fjoråret, mye fordi Facebook gikk inn og rett og slett byttet navn til Meta.
Silvija: Meta, meta, meta.
Alexander: Meta, meta haha. Og, sier da at de skape. Vi skiller på det Metaverse med stor M; det er merkevaren Metaverse eid av Meta, Facebook, og så er det konseptet metaverse, liten m, ikke eid av noen, en tanke som for så vidt har fantes lenge. Jeg vet ikke om det er mange som husker Second Life, en opplevelse på nett som kom for lenge, lenge sida, allerede på en måte starten på det vi kan kalle et Metaverse da. Fordi, det er på en måte tre ting du må ha der. De må være det vi kaller for persistence, altså det som skjer i dette digitale universet må ha noen effekt, hvis du endrer noe så er det endret, hvis du får noe så eier du den tingen til du gir den fra deg. Så det er ikke som disse gamle spillene hvor du trykker på reset og så er det tilbake til start på en måte. Det må være sosialt, altså at vi kan møtes der sammen, jeg og du kan gå inn i denne digitale verden. Og, så må det jo da være digitalt, enkelt og greit. Det er jo en relativt løs definisjon, men for eksempel den plattformen som Meta nå utvikler, Horizon Worlds, så prøver de å bygge en hel digital verden hvor du skal kunne sitte og ha alt fra liksom møter, vi skal kunne sitte der inne og spille inn en podkast og se hverandre rundt bordet, til å bare spille golf eller ha det gøy. Tanken er rett og slett å skape en digital verden som vi kan interagere med, om det er via mobiltelefonen, gjennom VR-briller, AR-briller, men at vi har denne digitale verden som vi er linket til da.
Silvija: Og når det gjelder AR, så har jeg lest om kjempefine prosjekter, blant annet i Norge som skal lage Oslo fra 1600-tallet. Det fungerer faktisk, det er en app og du kan gjøre det på mobiltelefonen din, i nærheten av gamlebyen tror jeg, hvor du kan se hvordan denne havna så ut på en novemberdag for 500 år siden, eller noe sånt noe. Det er ganske fascinerende, hvor du da peker og der kom skip og der tørket vi fisk og sånt.
Alexander: Ja. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve å få til et eller annet True crime for eksempel, hvor du kan gå igjennom, følge et eller annet krim eller en handling gjennom for eksempel Oslo eller et annet sted, og få litt sånn visuelle hjelpemidler underveis med for eksempel AR. For det er jo en utrolig kul måte å fortelle en historie på hvor du kan vise virkeligheten, men endre eller legge til noe som vi ikke kan se der til vanlig da.
Silvija: Jeg kunne tenke meg å ha noe sånt noe, men tenk om DNT lagde noe sånt noe med gode norske folkehistorier som du da kanskje kan oppleve mens du er ute i Jotunheimen. Det ville vært morsomt for barna, en slags kombinasjon av Pokémon og folkehistorier med litt VR eller AR-svung.
Alexander: Ja, ikke sant.
Silvija: Men dette kunne man også anvendt rett og slett på arbeidsplassen, med å samle virtuelle team, men også å finne folk som kan noe. Vi har nylig vært i Budapest, og da brukte vi Google Maps sin kamerafunksjon eller AR-funksjon. Og det er disse her store pilene som viser deg veien hvor du skal gå. Du blir helt fortapt i det, du ser ikke opp lenger.
Alexander: Og Google Translate, som vi var inne på, altså at du bare peker kamera ditt på en meny eller et skilt, eller hva det er, og så endrer den bare teksten på det du faktisk peker det på, så ser du på et veiskilt eller hva enn det er så står det plutselig på norsk i stedet for på polsk. Det brukte jeg også når jeg var i Warszawa her for noen uker siden, og det funker jo utrolig bra.
Silvija: Kanskje enda nyttigere når du er i Japan eller noe sted hvor det virkelig ikke hjelper med skilt og tegn.
Alexander: Nettopp, nettopp. Så der og er det jo masse muligheter. Altså se for deg et lager og kunne ha noen AI-briller på for eksempel, og alltid finne det du leter etter. Du kan få en instruksjon, gå dit, ta til høyre og opp på den hylla, så ligger det du leter etter.
Silvija: Du, har dette her noe med roboter å gjøre? Kan man tenke seg noen koblinger der?
Alexander: Det er jo absolutt det, fordi det som ligger i bunn her er jo, litt som vi var inne på når jeg snakket om ansiktstracking og det å tracke mennesker, for å drive disse robotene så er vi avhengige av å egentlig gjøre det sammen, men bare forstå absolutt alt. Det handler om å skjønne hvor du kan kjøre, hvor du kan bevege deg, hva slags høyde det er på obstacles. Så AI-teknologi ligger jo i bunnen for alle disse tingene, litt sånn som selvkjørende biler og sant, så er vi avhengig av å lage en datamaskin som kan bruke øynene sånn som oss, og forstå den verden rundt seg på en nesten tredimensjonal måte. Så mye av det denne techen gjør er jo rett og slett å ta 2D bilder og omgjøre det til en 3Dmodell rundt seg.
Silvija: Så en robot er ikke nødvendigvis bare en greie som setter sammen en bil i Toyota fabrikken eller drone som vasker noe ledninger, men det kan godt være en selvkjørende bil og etter hvert ganske mange verktøy vi har i husene våre også, ikke sant?
Alexander: Mhm. Hvis du har sett det som kommer fra Boston Dynamics, de lager jo på en måte mere generelle roboter som er ment for å kunne utføre de fleste type oppgaver som mennesker kan gjøre. Når vi snakker om en robot som bygger biler så er det en litt sånn hyperspesialisert robot som stort sett utfører noen få oppgaver, mens disse nye robotene nå rett og slett prøver å erstatte hendene våre på en måte, hvor de egentlig skal kunne gjøre alt.
Silvija: Jeg har lyst til å gi et eksempel hvor det faktisk fungerer og et hvor det ikke fungerer så bra. Så der det fungerer veldig bra tenker jeg er for eksempel, altså for det første så kan det brukes i krig og i kamp, disse hundene til Boston Dynamics kan jo gå og finne noen miner eller gjøre andre ting, rekognosere i en litt mindre utgave. Men, jeg har også hørt at Sunnaas sykehus, de har kjøpt tre store fysioterapiroboter. Det er veldig spennende fordi da kan en fysioterapeut komme gjennom tre ganger så mange pasienter. For du får akkurat den støtten du trenger og den tilpasser seg veldig kroppen din, og så gjør du de øvelsene som man ellers ville fått støtte av en fysioterapeut av. Folk liker det og dette kan i tillegg kombineres med litt gamification, hvor du da skal konkurrere med personen ved siden av, så til slutt så får du overtrente folk i rehabilitering. Det eksempelet som ikke funker så bra, jeg har sett noen flere store norske selskaper som har kjøpt seg en sånn hund fra Boston Dynamics, og de bruker den ikke til noen ting. Og det er akkurat det samme med denne her lille, søte roboten, jeg har glemt navnet, men den her som serverer godteri og som kan lage ansiktsuttrykk med to-tre streker, men den gjør jo aldri noen ting annet enn å svare på ett spørsmål og gå vekk fra scenen igjen. Så jeg tror vi har vært litt lite kreative i å bruke dem.
Alexander: Absolutt. Altså jeg tror vi bare har skrapt overflaten. Det er jo typisk for mennesker at man tenker hva det er mennesker gjør og så om man kan få en robot til å gjøre det samme. Det er jo litt i måten vi har trent disse AI-verktøyene og, de prøver jo bare å emulere det samme som menneske gjør. Så det er veldig spennende å prøve å gå litt utenfor den sfæren og prøve å tenke videre.
Silvija: Og det er et kjempeviktig poeng. Jeg tror at de kommer til å være nyttige på måter som vi ikke helt kan se for oss enda, på samme måte som disse mobiltelefonene våre. Det startet egentlig med et helt annet behov, og så fant vi nye behov når vi så mulighetsrommet til teknologien. Ingen av oss tenkte at SMS blir så stort, og på basis av den etter hvert også alt vi egentlig bruker til kommunikasjon i dag.
Alexander: Du får en sånn liste over hvilke apper du bruker mest tid på, og der måtte jeg faktisk le for nederst av alle så var selve den telefonappen der du ringer. Det var liksom en av de jeg brukte aller minst.
Silvija: Hva bruker du mest?
Alexander: Det er nok til Youtube tror jeg. Jeg sitter utrolig mye på Youtube, det har tatt over TV’en for meg, rett og slett.
Silvija: Det er litt interessant. Jeg tror jeg bruker litt tid på Duolingo, men det er bare fordi det er der jeg er akkurat nå for tiden. Også, et par spill som jeg spiller parallelt mens jeg lytter til Audible. Audible har fått meg til å lese bøker igjen, men på grunn av hyperaktiviteten min så klarer jeg ikke å fokusere bare på en bok. Men, hvis jeg spiller et eller annet sånt brettspill av typen Farm Heroes, så er hjernen min i boka. Det er en litt sånn ny måte å jobbe på, lese på.
Alexander: Ja, men det her er jo en slags trend. Med TikTok, så har du gjerne tre videoer som går på samme tid, gjerne med liksom noen som sitter og spiller et spill. Du har liksom i tillegg til denne lyden og det som skjer i hovedvideoen. Så det virker nesten som en trend at man tar inn flere og flere medietrykk samtidig. Altså når jeg ser min lillesøster, så uansett når vi ser på TV sammen, så sitter hun og på mobilen og klarer på et aller annet vis å gjøre begge deler virker det som, det gjør ikke jeg.
Silvija: Ikke jeg heller. Det er et sånt krangletema med neste generasjon, for «jeg vil ha den her, mamma», «ja men slapp av mamma, jeg er med». Så bare sånn avslutningsvis, vi snakket mye om generative teknologier, og der snakket vi blant annet om ChatGPT, som er på tekst, vi snakket om Midjourney, som er på bilder, vi snakket om sånne ting som i ElevenLabs som kan gjøre det samme på tekst eller språk, lyd. Jeg vet ikke hva man bruker hvis man skal få noe til å generere kul musikk, men jeg vet ikke om du har noen eksempler up your sleeve?
Alexander: Google har nylig lansert noen demoer der. Når husker jeg ikke i farta hva de heter, men utrolig kule eksempler på hvordan de på en ny måte prompter musikk på. Det kan både være å ta en lydfil og gjøre den om til plystring eller acapella eller hva som helst, men og rett og slett bare skrive en prompt sånn som vi er vant til fra de andre AI-verktøyene og få ut disse lydfilene.
Silvija: Nå minnet du meg på at Google også har denne Deep Dream, hvor den kan kombinere bilder på en veldig spennende måte, og den har også noen hvor du kan tegne noen skisser og så tegner den ferdig saken for deg, så den er en sånn tegnefunksjon som jeg ikke lenger husker hva heter. Også har vi snakket om Whisper, som er en teknologi som tracker, fanger og gir tilbake, og der kan det være masse andre type ting. Whispers tar lyd.
Alexander: Ja, stemmer. Det finnes en haug av AI-modeller her, egentlig til tracking av det aller meste. Objecttracking, som kan kjenne igjen at det er en kaffekopp i bildet, den er her og så er det en mann der. Du har jo til med liksom ansiktstracking, sentimentanalyse, som kan se at her er det en glad mann med en kaffekopp. Så ja, nesten alle former for digitale data nå, så finnes det nesten en eller annen AI-algoritme for å tolke den dataen.
Silvija: Og denne teknologien treffer vi veldig mye i Teslaer og så videre, men det kommer vi jo til å treffe mer og mer i butikker, på sportsarenaer, kanskje hos lege til og med.
Alexander: Altså det er jo et annet verktøy som heter Clearview AI, som blant annet brukes av etterretning og grenseoverganger, som igjen er trent opp på, jeg tror det er 10 milliarder ansiktsbilder som alle er knyttet opp til en identitet. Så i snitt, så har de vel to bilder av alle, men gjerne mange, mange flere. Det den rett og slett gjør, er at den kan ta et bilde av meg her, et bilde som aldri før er sett på internett eller noe lignende, så går den gjennom alle de og sier at dette tror jeg er Alexander, litt sånn CSI-aktig. Jeg så en case fra de hvor de viser at de bruker dette blant annet i krigen i Ukraina for å identifisere falne soldater på begge sider.
Silvija: Det kunne også egentlig brukes for å hjelpe folk. Et av de store politiske problemene, menneskerettsproblemer vi har i verden er at det fortsatt er 1 milliard mennesker uten identitet, let alone digital identitet. Men i teorien, så kunne vi gitt en digital ID til absolutt alle.
Alexander: Det blir vanskelig og vanskeligere å på en måte ikke ha en identitet etter hvert og, med sånne verktøy. Har du funnet deg et eller annet sted på internett, som snart de fleste har, så finnes du på en måtte der for alltid da.
Silvija: Ja. Og, så snakket vi litt om Metaverse, som da er overgangen til, ikke en digital verden, men mange digitale verdener som vi kjenner til fra spill blant annet. Spørsmålet er om det blir stort eller om det blir det en flopp, men jeg bare ikke vi har funnet ut hva vi skal med det enda.
Alexander: Nei, og så tror jeg mye av dette har jo hvilt på VR, eller det har vært veldig fokuset til Meta Facebook når de gikk inn i det. Naturlig nok, kjøpte de jo dette firmaet som het Oculus for en tid tilbake, dette store, store VR selskapet som på en måte har revolusjonert VR som produkt. De og, virker som for meg nå, har gitt opp litt at dette skal være noe som sitter hjemme i hvert et hjem enn så lenge. Nå har de gått mer mot det som heter proffmarkedet. Så det siste VR-headsettet de lanserte nå, det er jo et VR-AR headsett som koster rundt en 20 000 kr, som er mynten på kreativ industri. For eksempel reklamedesignere kunne putte disse brillene på en som for eksempel sitter og designer et fysisk objekt da, og la de i prototype ut i lufta.
Silvija: Jeg har vært borti det med arkitekter, og så har jeg vært borti det også med Sopra Steria, som blant annet lagde en sånn modell av hjertet som kirurgen sammen kunne manipulere i VR hvis det er diskusjoner eller analyser de skulle åpne opp.
Alexander: Ikke sant. Og der tror jeg vi så vidt bare har skrapt overflaten på de mulighetene. Vi mennesker er jo utrolig visuelle, og det å kunne se ting i 3D, kunne liksom manipulere fritt versus å se på disse flate røntgenbildene, så klart er det en fordel. Bare hvis vi sitter på hvert vårt kontor og skal prøve å designe en bolig, og i stedet for å se på statiske bilder, og begge kunne oppleve den i 3D sammen, kjempe fordel så klart.
Silvija: Jeg trenger et par sånne AR-briller som viser meg min egen bolig helt ryddig.
Alexander: Ja, haha. I tillegg får du inn den her bergensertekstingen under, så har vi det.
Silvija: Jeg har lyst til å legge til en siste tanke rundt VR. Jeg har vært nedlatende og avvisende overfor VR altfor lenge. Liker ordentlig filmer, jeg liker sort-hvitt filmer. Jeg tenker at Citizen Kane og Ran fra Kurosawa, det er liksom toppen. Men så snakket jeg igjen med disse flinke folkene på Sunnaas, og så sier de at bytter du ut forbrenningsbandasje på folk og putter dem inn i et virtuelt isbad, så er den subjektive smerteopplevelsen halvert.
Alexander: Jøss!
Silvija: Så vi kan ikke bare velge det bort. Jeg tror at dette her er noe som har kommet inn i livene våre. Og, så testet jeg litte grann noe som heter Google Tilt Brush, som er sånn at man tegner i rommet rundt deg med briller på. Teknologen i meg forstår rasjonelt at tegningen bare foregår i briller, ikke sant?
Alexander: Bare for deg ja.
Silvija: Og dette prøvde jeg i en stor hall første gang, og under ett minutt, Alexander, så har jeg gitt meg selv et klaustrofobianfall. Dette fordi jeg har malt med sånn rullekost og malt meg selv i et virtuelt hjørne. Jeg tror at før vi har lekt med teknologiene, VR eller ChatGPT eller hva som helst, så skjønner vi ikke hvor villig hjernen vår er til å jobbe med dette her, og hvor godt, riktig og viktig det kommer til å være, om ikke for oss så for neste generasjon.
Alexander: Det er jo også enorme terapeutiske muligheter i for eksempel VR og AR, for eksempel som du var inne på dette med isbad, men nå har jeg sett eksempler på hvordan dette brukes på folk med angstlidelser, sosial angst for eksempel, og har rett og slett kunne sette folk litt i sosiale situasjoner som kunne vært angstløsende, men hvor de da har hatt mulighet til å ta av brillene.
Silvija: Omringet av snille folk som snakker bergensk.
Alexander: Ja, haha. Men det er deilig med å vite at i den situasjonen så kan du alltid ta av brillene, så er du ferdig da. Så det å liksom kunne eksponeres for noe som føles veldig ekte, altså når jeg spiller VR-spill osv., så kjennes det jo ekte ut idet man er inne i det, så er det heldigvis godt å komme ut hvis det skulle bli for overveldende da.
Silvija: Veldig spennende. Vi har gått gjennom en del konkrete eksempler. Mitt spørsmål før vi avslutter denne her, hvordan finner folk ut akkurat hva det heter? Er det bare å Google?
Alexander: Jeg tenker noen gode steder å starte, som er veldig pedagogiske, OpenAI er jo dette selskapet som blant annet driver ChatGPT. De har jo en rekke produkter, blant annet også et bildegenereringsprogram som heter Dali-2, Midjourney kan være litt knotete å komme i gang med hvis man ikke har brukt det eller er vedlig teknisk av seg, men OpenAI er en veldig, veldig fin plass å starte med både tekstgenerering, bildegenerering, speech to text – de har mange verktøy. Også, når det kommer til VR og AR, så tror jeg selv om hele Metaverse plager meg, altså jeg liker jo ikke hvordan Meta har prøvd å liksom prøvd å liksom kjøpe opp begrepet metaverset, men jeg tror nok og om man er interessert i metaverset VR, AR, så er nok de en ganske god ressurs å titte på akkurat nå da.
Silvija: Veldig gøy. Tusen takk for en god prat så langt. Vi møttes som et lite øyeblikk for å snakke om verktøyskassa.
Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon tre i vår Masterclass om kreative teknologier, med Alexander Solbakken fra TRI. Alexander, nå skal du dra oss inn i en slags verktøykasse. Nå har vi snakket om grunnkonseptene med hva kreativ teknologi og generative AI-verktøy er. Så har vi snakket om noen gode eksempler som gjør dette her både på lyd, bilde og tekster, både til å generere og til å analysere, trekke og gjenskape for individer. Vi har snakket om VR, XR, AR og Metaverse. Det som jeg sitter igjen med så langt, er at det er en ikke så stille revolusjon som foregår der ute, en eksplosjon i tilgjengelighet av utrolige verktøy med kjempe mye data.
Alexander: Og det er som du sier, det kommer nye AI-modeller hele tiden. Det kommer nye AI, XR-verktøy hele tiden. Først kommer det jo som regel til utviklere, programmerere som meg, som kan begynne å ta det i bruk, men det som er veldig kult å se nå, er jo, det var jo på en måte der vi var for et år siden, at er du utvikler, altså programmerer, så har du plutselig så mange kule verktøy å jobbe med. Det som er litt kult, som startet kanskje i folks bevissthet, som vi var inne på rundt en lansering av ChatGPT, er jo at disse verktøyene nå blir mer og mer tilgjengelig for vanlige folk, altså de som da ikke er utdannet ingeniør i grunn da. Du trenger å ha den kunnskapen lenger for å ta det i bruk.
Silvija: Og det viktigste der tror jeg er å finne motivasjon, motet og tiden til å begynne å leke med det, så må man være litt streng med seg selv. For jeg merket at den dagen jeg begynte, jeg er ikke gamer nok til å ha brukt Discord før og det burde jeg kanskje ikke si høyt engang, men jeg lagde meg da en Discord konto med min 15 år sønn ved siden av meg, som var oppgitt over at mamma ville ha ham ved siden av seg når hun lagde en Discord konto. Så var det egentlig bare å komme inn i et newbie rom på Midjourney. Og så, er det å se på hva de andre skriver og hva de andre lager, og så kopierer man. Problemet mitt er at det ble som et sånt kaninhull som man ikke ville ut av, det var utrolig gøy. Så jeg tror det å være litt streng med seg selv på tid, er en av de tingene man må være på når man begynner å teste disse verktøyene.
Alexander: Ja, det er lett for det finnes jo så mange og, og det er ekstremt oppslukende. Så det er fort gjort å bli sittende lenge. Altså Midjourney, selv om det er litt vanskelig å komme inn på Discord, så har noe veldig kult ved seg som du ikke har i veldig mange andre av disse AI-verktøyene. Det at du kan se hva de andre har skrevet, de andre som bruker verktøyet, hva de har skrevet for å få ut de bildene de har. Den her promptingen, vi har jo vært inne på, men jeg kan jo bare forklare. Det er rett og slett når du prøver å skrive i tekst, forklare AI’en hva det er du faktisk ønsker at den skal gjøre for deg. Så for eksempel, et oljemaleri av en hamster i stilen til en 1800-talls baron, eller hva enn det skal være. Det å skrive disse beskrivelsene er jo en ferdighet som nesten er nødvendig uansett hvilket av disse AI-verktøyene vi snakker om som du skal bruke. Og da, å kunne se hvordan andre har brukt de, hvilke ord, hvilke uttrykk er det de bruker for å få de resultatene de gjør, er utrolig kult. Mens i veldig mange av de andre AI-verktøyene er det kanskje noe som er litt mer er hemmelig da. Når jeg ser de som driver med AI-kunst på Instagram, så sier de aldri hva de har skrevet for å få til disse bildene. Hvis man klare å komme seg over denne her Discord-dørstokken som du snakker om, så er jo det en mulighet som ligger der som er ganske kul da.
Silvija: Ja, og det finnes såkalte newbierom hvor du kommer inn som nybegynner og så ser du rett og slett. Jeg synes det har vært utrolig, «ja sånn vil jeg også ha». Da skriver jeg sånn og sånn, så får jeg det da. Jeg skjønner ikke helt rettighetene her ennå, men det er dit vi skal nå om et lite øyeblikk. Det viktigste poenget i verktøysleksjonen det er; kom i gang, ikke vær redd. Det er lurt å ha en PC og det er lurt å installere en god browser, Google Chrome eller noe sånt, og så kanskje lage seg en konto på Discord. Alt det er gjort på 5 minutter. Så, må du styre tiden din og det viktigste er å vite at du gir deg selv en oppgave, «okay, det er dette jeg skal prøve å få til i dag. Jeg har 2 timer og ikke noe mer».
Alexander: Ja, absolutt. Det samme gjelder ChatGPT, som er et kjempespennende verktøy. Der ville jeg nesten prøvd. Det er noe veldig kult. For en ting å bare sitte og chatte med denne roboten, litt sånn meningsløst. Det kan være interessant, men jeg synes hvertfall selv det er mye artigere å få en epost som det er litt vanskelig å svare på, utfordre ChatGPT til svaret på denne eposten. Prøv å bruk det kontekstuelt og prøv å se om du faktisk kan få denne Ai’en til å skrive noe nyttig for deg. For det er ikke så mange tror jeg, som har behov for å bare sitte og chatte med en robot om løst og fast liksom. Målet er jo å prøve å gjøre dette til en slags arbeidshest.
Silvija: Kanskje man kunne prøve å lage en slags bruksanvisning for et eller annet man lenge har hatt lyst til å skrive en liten bruksanvisning på.
Alexander: Ja. Neste gang du tenke at nå vet du ikke helt hvordan du skal skrive noe, bare prøv å få et utgangspunkt fra en AI-tekstgenerator og se om den faktisk kan fylle det behovet.
Silvija: Nå har jeg gitt meg selv en oppgave. Jeg har to leiligheter som jeg leier ut på Airbnb, og så har jeg kommet på at det er ikke så dumt å ha noen husregler, som for eksempel ingen fester og ikke ulovlige stoffer og sånt. Airbnb har et sett med standarde husregler, men så brukte jeg en halv dag på å tilpasse dette her til et språk som jeg var komfortabel med. Kanskje ChatGPT kunne gjort denne oppgaven for meg. Og så er det morsomt å sammenligne det den komme med, og det jeg brukte en halv dag på.
Alexander: Ja, nettopp. Og om den ikke klarer det 100%, så har den kanskje gjort 90% av jobben for deg, så må du bruke 30 minutter i stedet for en halv dag da.
Silvija: Kunne den skrive kontrakter, tror du?
Alexander: Ja. Jeg har sett noen selskaper i USA som så vidt har begynt og blant annet få en modifisert versjon av GPT-3 til å gå inn jussen for deg. Så skrive appeals som det heter i USA, på litt sånne enkle ting. For eksempel gjeldende fartsbøter osv., den type mindre ting som du typisk må møte i en rettssal i USA, så kan du da få den til å fylle ut dokumenter for deg, altså gjøre disse appeal-prosessen her for deg. Om jeg hadde stolt helt på det? Ikke helt sikker.
Silvija: Og så argumenterer Easypark det samme på sin side, og så får vi vår AI til å krangle med deres AI.
Alexander: Haha, ja. Det er det som er fremtiden her. Det er bare en haug med datakraft som skjer bak. Ingen som har kranglet med hverandre finner et resultat, så slipper vi mennesker å krangle. Jeg er med det. Jeg har jo en kollega som har koblet på ChatGPT på Tinderen sin, og rett og slett bare har den til å svare for seg. Så mulighetene er jo endeløse i hvert fall.
Silvija: Det er jo det. Det bringer oss veldig fort tilbake til den der, du husker en av de tidlige tegningene som alle så på internett, hvor det er en hund som taster på en sånn PC, og så snakker den til kunden ved siden av seg, «The thing about internet is that nobody one knows you’re a dog».
Alexander: Jaja, haha, nettopp.
Silvija: Det er litt der vi er. Ja, altså jeg bare lurer på for eksempel med det der Tinder-eksempelet som vi var inne på, til slutt så kommer det bare til å være to AI’er som snakker med hverandre og så får du bare beskjed at «Du skal på date på Oslo Camping, møt opp der kl. 19».
Silvija: Da er spørsmålet om den andre AI’en har vært litt for smart og når du har kysset tre frosker på den måten, om du gidder å være på Tinder lenger da.
Alexander: Mhm ja, nettopp.
Silvija: Ja, ja. Men da har vi kommet til etikken, for vi måtte dit, regulering og etikk. For når alt blir mulig ikke sant, for det første, hva er egentlig lov her?
Alexander: OpenAI sine verktøy, som jeg såvidt har snakket om, der eier du alltid rettighetene til alle bilder som genereres via bildegenereringsverktøyet Dali eier teksten, den kan du bruke helt fritt, og de har et lisensieringssystem. På Midjourney eier du i utgangspunktet og bildene du genererer, men er akkurat der så har de flere søksmål mot seg nå, rett og slett fordi en gruppe artister, designere og illustratører har vært veldig skeptiske til om deres bilder har blitt brukt til å trene opp Midjourney, uten at de egentlig har gitt tillatelse til det da. Det er jo nesten like mye et etisk dilemma her og, som er; er det greit at vi bruker AI-verktøy til å generere bilder som ser ut som de er laget av levende kunstnere, når disse levende kunstnerne prøver å leve av sin egen kunst? Det blir på en måte en annen veldig rar måte å forfalske noen bilder på. Jeg skjønner jo for eksempel hvis du jobbe som illustratør da, at du er veldig skeptisk til at noen tar den stilen du har tilegnet deg over lang tid og gjort deg kjent på, så kan noen plutselig bare sitte og generere bilder i den stilen du har skapt selv, uten at du får en krone for det. Så der er det jo den bevegelsen, som kanskje går litt hardt ut igjen, men som sier at «AI art, is stolen art». Altså rett og slett at all AI-kunst er bygd på kunst som er stjålet fra de kunstnerne som har skapte det.
Silvija: Det er kjempespennende. Dette kunne vi hatt en hel kveld på tror jeg, med litt god rødvin til. Altså all kunst er stjålet kunst, vi er alltid inspirert av noen andre, så er det moder natur og fader Gud da. Alt har blitt sagt eller bygget før, men jeg syns det som er spennende er hva disse her kunstnerne som klager, hvor går de videre? Det er egentlig deres fremtid jeg er nysgjerrig på, ikke fortid.
Alexander: Ja, ikke sant. Jeg ser jo på en måte hvis du jobber som illustratør og hvem som helst som snakker om, kan lage dine illustrasjoner i alle varianter, så syns jeg for så vidt at det er rimelig at du på en eller annen måte blir kompensert for det da. Litt av problemet her og, er jo at selskapene som Midjourney, de tjener jo penger. De tar jo penger hvis du skal generere mange bilder, du får gjerne noen gratis til å begynne med, men de tjener jo penger på dette sant. Så, hvorfor skal ikke de som på en måte egentlig har lagd alt trenings dataen, hvorfor skal ikke de og da få en del av kaka?
Silvija: Men bare et eksempel der, Alexander. Jeg var på et foredrag med Ulf Sverdrup for et par uker siden, snakket om Norge og EU og Time Warp. Han brukte faktisk Midjourney til å lage noen veldig kule illustrasjoner for Time Warp. Kule bilder og kule andre bilder som ble laget. Og så, brukte han en del bilder i foredraget sitt fra en illustratør som heter Roar Haugen, eller noe sånt noe. Han tegner disse her som, jeg lurer på om det er i VG de dukker opp, ofte en sånn feit mann som promper på vindmøller i Nord-Norge. Veldig, veldig god politisk grafisk satire. Ingen AI kunne ha laget det Roar Haugen lager, og det var så tydelig der for han hadde et så skarpt poeng med de der tegningene sine, og det var så godt forplantet i norsk humor og norsk selvbilde og alt, at dét kunne jeg ikke tro at en AI kunne autogenerere.
Alexander: Nei, eller i hvert fall ikke med ekstremt lang og grundig prompting. Det handler jo mye om at han har et øye for hva han ønsker å tegne. Han har jo skapt dette bildet i hodet sitt før han tar det til penn, og det er jo den der prosessen som en AI ikke bare kan ta over for deg. Du må jo fortsatt skape dette indre bildet, og så må du klare å forklare det du ønsker for at AI’en skal ta over for deg. Den grunnleggende fagkunnskapen her vil det jo alltid være behov for. Kunstneren forsvinner jo ikke.
Silvija: Jeg er helt enig. Jeg tror at kunsten, dette indre bilde som har masse politisk, psykologisk, sosial kontekst og forståelse, det tror jeg er unikt for Roar i dette tilfellet. Mens, jeg tenker at det å lære seg å tegne en tjukk mann som gjør et eller annet morsomt, det kan vi alle sammen lære. Det er egentlig mindre stilen hans på det grafiske, og mer den fortellingen, den historien, som han putter inn i det bildet. Det ville ikke jeg vært søvnløs for, hadde jeg vært han da.
Alexander: Nei, og det tror jeg du har rett i. Det er jo et vidt spekter av hva slags type illustrasjonen folk lever av og hvis du er nærmere noe som helst som kan likne på Stock, både i foto og illustrasjon, Stock Images, så hadde jeg nok begynt å bli litt svett. For den typen generiske bilder som ofte av design på en måte er strippet litt for et slags kreativt uttrykk, de er nok ganske mye lettere å generere da.
Silvija: Kult. Vi snakker litte gran om rettigheter nå, men det er masse, masse mere som skal reguleres her?
Alexander: Ja, altså vi var jo litt inne på det i stad, dette med Metaverse VR, AR og hvis vi liksom tar webben og, som kanskje er den den plattformen flest forholder seg til, altså gjennom nettleseren sin, så finnes det jo utrolig gode standarder nå for for eksempel universell utforming. Altså at dette innholdet skal være tilgjengelig for alle, om du er synshemmet, hørselshemmede eller hva det enn er. Mens disse nye teknologiene, altså hvordan gjør du VR eller en AR-opplevelse tilgjengelig for noen som er blind da. Det er nesten like vanskelig som å gjøre den virkelige verden tilgjengelig for noen som er blind da. Så det kommer noen utfordringer med om vi skal på en måte flytte oss fra den velutprøvde plattformen som er web, over til disse andre teknologiene som er et sånt massemedium. Så finnes det jo heldigvis der da, som vi litt var inne på i stad, AI kan jo hjelpe oss her og i å tolke ting på våre vegne. Altså, vi kan gi et bilde til en AI, så kunne den fortalt meg hva det på en måte er jeg ser på hvis jeg ikke kan det selv. Det var jo en tjeneste en liten stund, en app som vel forsåvtidt fortsatt finnes, som er laget for blinde hvor de på en måte kunne få trykke og be om en slags Facetime. Så, ble en tilfeldig bruker oppringt på sin telefon som hadde registrert å være hjelper til å si «okay, foran deg har du dette, dette». Dette er jo en jobb som en AI også kan ta litt over.
Silvija: Burde vi ha noen begrensninger på liksom å ikke lage slemme ting, eller den denne etikken?
Alexander: Ja, ikke sant. Der for eksempel, ChatGPT har jo innebygd et ganske strengt filtreringssystem, hvor den prøver å ikke være støtende på noen måte. Det samme gjelder jo mange av disse bildegenererings verktøyene, men ikke alle. Jeg skjønner jo hvorfor disse store selskapene ikke vil at AI’ene sine skal generere noe støtene, men det kan jo sette en liten hemsko på endel ting. Det blir rett og slett noen topics som disse AI’ene ikke vil berøre da. Hvis vi igjen snakke om kunst, så gjør jo det at dette i stor grad ikke kan fungere til kunst.
Silvija: Jeg tenker at når det gjelder kunst også, det er ingenting som er så kreativt og så frustrerende som mennesker kan være. Jeg tenker disse Damien Hirst, blant annet disse på Aker Brygge, på det moderne kunstmuseet, disse kalvene som er skjært i to, eller hvor du går igjennom.
Alexander: Ja, Mother and child.
Silvija: Når du har det en gang i litt forskjellige utgaver, så spiller det ingen rolle om en AI genererer 150 000 ideer til tilsvarende ideer. Altså, seen that, done that.
Alexander: Ja. Nei, det er jo det. Kun AI vil nok ikke, i hvert fall denne type kommersiell AI som har alle disse filtrene, det er som å snakke med et til tider veldig politisk korrekt menneske og nesten til det punktet at det kan bli litt kjedelig. Så, så klart til business applications, veldig bra at denne chat-roboten din eller whatever, er veldig liksom begrenset og nøktern i den tid, men litt kjedelig ut til personlig brukt da kanskje.
Silvija: Men Aleksander, bare to ord om bruk av data og personvern helt på slutten av denne seansen her. For jeg ser at vi fortsatt egentlig er så forvirret om GDPR. Ideen er egentlig at dine data ikke skal brukes mot deg, ikke sant? Og derfor så vil du også vite hva de samles til og at de skal brukes til det de samles til. Der er det veldig mange som liksom er livredd for data, men så kan du plutselig lage en video av mennesker som sier noe de aldri ha sagt og så videre, men dette er ikke regulert.
Alexander: Nei, og da er vi jo inne på deepfake igjen. Det er jo noen steder ulovlig, noen ikke. Det er jo rett og slett at jeg kan lage falskt innhold, sånn som vi snakket om med dette Zelenskyy eksemplet hvor han ber ukrainske soldater legge fra seg våpnene. Det kan jo ha enorm skade. Man har jo hatt denne type hevnporno, falsk hevnporno skapt med disse verktøyene, så det er klart at det ligger noen skumle muligheter her, som man skal være litt obs på da. Her må jo lovgivning og i stor grad på banen passe på at disse verktøyene ikke liksom kan gå berserk. Jeg tenker jo at i utgangspunktet skal ingen kunne generere noen bilder av mitt ansikt uten at jeg har samtykket til det.
Silvija: Ja, lykke til med det.
Alexander: Ja. Hvordan vi skal klare å ettergå det, nesten umulig. Vi var jo såvidt inne på dette med ansiktsgjenkjenning i stad. Det finnes et verktøy som heter PimEyes, hvor du kan gå og laste opp et bilde av deg som aldri er sett før på internett, og så prøver den da etter beste evne og se om det finnes noen steder på internett. Det har jeg jo sett den gjør med meg for eksempel. Hadde jeg bare lastet opp dette bildet her, så dukker det opp stort sett alle steder jeg har vært i offentligheten tidligere da, om det er aviser eller bransjeblader eller hva der. Du kan følge med, de har laget teknologien til at du kan sitte og følge med på om noen poster bilder av deg eller om noen legger ut noe deg, men du får ikke gjort så mye med dem nødvendigvis, om de gjør det det.
Silvija: Vet du hvem som får gjort noe med det? Det er disse her bildebyråene som eier rettigheter til noen av bildene. For der har vi opplevd at vi har brukt bilder av folk som har gitt oss det bildet og sagt at vi skal bruke «dette» bildet. Så rettighetsproblematikken kommer til å være en skog, et fruktbart jorde for jurister en god tid fremover.
Alexander: Absolutter. Der er vi jo litt inne igjen og på disse søksmålene som går mot flere av disse bildegenereringsdataene. Hvis du plutselig kan få AI’ene til å generere bilder som er tilnærmet kopier av eksisterende bilder, så er du jo plutselig, selv om det er du som har generert bildene, du har jo fått de fra et selskap som garanterer deg rettighetene ved at det er AI generert, men det er jo en vanskelig balanse hvis bildet nesten er identisk med et rettighetsbelagt bilde da.
Silvija: Ja, rettigheter er noe som jeg tror vi alle må lære oss litte grann mer om, og så må vi vite hvilke kunstnere som er blitt en del av vår Commonwealth.
Alexander: Ja, rett og slett. Så jeg tror det er en form for rettighetsøkonomi her, som er nødt til å komme på plass etter hvert da, hvis man vil at disse verktøyene skal ha en fruktbar fremtid, at det skal være noe som også de som lager bilder og design, skal på en måte kunne stå bak og være villig til å ta som en del av sitt håndverk da.
Silvija: Jeg har et lite etisk dilemma for deg helt på slutten av denne leksjonen. Jeg var for en uke siden og snakket med Vestfold og Telemark fylkeskommune, digitale pedagoger. Der var ChatGPT og juks blant annet et tema. Og så er spørsmålet, er det egentlig juks? For det første så må du vite at den lyver ikke, men det er ikke alltid den treffer på spørsmålet, ikke sant?
Alexander: Nettopp.
Silvija: Og jeg tror at det å forby barna våre å bruke det eller å forby dem å bruke søkemotorer, er akkurat det samme som å forby dem å bruke kalkulatorer. Det verktøy jeg er der, genius out of the box. Så vi må kanskje finne nye måter å finne ut om de har lært noe, og da er det en samtale på noe som ChatGPT har skrevet for deg med læreren, hvor du må argumentere om du er enig eller uenig, synes du dette bare er tull. Hva tenker du?
Alexander: Jeg tilhører nok og den gruppa som tenker at det er håpløst å bekjempe det. Det blir som å bekjempe at noen skulle lese Wikipedia artikler, i stedet for læreboka når de skal skrive stil. Du må nesten bare ta forgitt at dette er et verktøy som vi kommer til å ha fremover. Da tror jeg du er inne på noe veldig godt. Målet er jo ikke at de som er på skolen skal skrive oppgaver, målet er at de skal få en eller annet form for læringsutbyttet, at de skal forstå et konsept, at de skal kunne argumentere om det, at de sitter på en eller annen form for kunnskap. Og da må vi jo egentlig bare teste det på en annen måte. Teste om du kan dette temaet. Det tror jeg, som du sier, er til en samtale. Vi må rett og slett bare endre litt på hvordan det er vi er vant til å teste kunnskap da.
Silvija: Litt sånn som ingen av oss ville akseptert at noen ber oss fjerne briller. Og egentlig de voksne, vi går med mobiltelefon og det er sånn så slå det opp på Google og ikke spør meg liksom.
Alexander: Ja, haha.
Silvija: Jeg tror det blir sånn med barna våre, og det blir bare et ekstra par med briller som de går med. Men, de må huske at det bare er et par briller og det må være noe forståelse der, noe vilje, noen valg og prioritering som er basert på deres personlige posisjon.
Alexander: Ja. Så tror jeg og en viktig ferdighet der og er jo faktisk å kunne vurdere, her må man jo regulere, men å finne en måte å vurdere hvordan en AI-modell er trent, rett og slett at når vi bruker noe, så må vi også vite hvilken kunnskap det er den modellen har lagt til grunn da. Det handler både om at vi passer på at disse verktøyene er trent på et datasett uten det som kalles for bias eller forutinntatthet, altså at denne dataen reflekterer så objektivt som mulig, ingenting blir jo aldri helt objektivt, alle de som skal bruke dette, ikke bare den som har laga det. For da blir disse verktøyene veldig gode til å forstå dataingeniører og veldig dårlig til å forstå alle andre. Så det er jo en ting, og så klart også på andre siden, passe på at den dataen både er hentet på en juridisk riktig måte, men og passer på at man er enig på en måte, i det datasettet som ligger til grunn da. Her må det jo antageligvis noen form for regulering eller standard på plass, uten at vi har det enda da.
Silvija: Jeg mener at barna lærer så vanvittig mye fra Youtube, at det å forby Youtube det går ikke. Men likevel, de må forstå at det er et annet format, annen kunnskap som de plukker opp derfra versus det å sitte å lese en bok, for eksempel.
Alexander: Ja og sant en bok har jo den fordelen med at det sitter en redaktør og du kan antageligvis stole på et forlag som ligger i bakkant. Det er litt sånn pyramide av tillit her da, versus Youtube der hvor du egentlig stoler på den personen som skaper den videoene. Det er det samme som gjelder i for eksempel ChatGPT med at du får denne ene kilden i stedet for disse pyramidene av tillit.
Silvija: Og så tror jeg du er inne på noe med denne pyramiden av tillit, for jeg tror mye av den læringen som er utrolig viktig, også er sosial. Hva vi lærer, ikke bare fra læreren, men fra andre elever rundt oss. Jeg lærer mest om ernæring og trening og sånt fra min sønn og fra Erling, vår produsent her og så videre, og det er de tilfeldige samtalene vi har som på en måte er min kunnskapsbase. Da tenker jeg at vi må ikke miste det, ikke sant. Det finnes også fortsatt ad hoc læring, og det finnes sosial læring, og det finnes peer to peer læring, så vi skal ikke lære alt fra denne ChatGPT’en, akkurat som vi ikke lærer alt fra Youtube heller.
Alexander: Nettopp. Det har vel egentlig vært gjennomgående lenge, nå når man har snakket om utdanning. Det handler om kildekritikk, det handler om å liksom bli god på å vurdere informasjon og hvilken informasjon man kan stole på da. Heldigvis, som vi var inne på tidligere, programmering og, noe som er inne i skolen. Så det hjelpe jo og å gi en forståelse i hvordan noen av disse verktøyene funker. Du kan i bedre grad forstå den teknologien som du faktisk sitter og interagere med da.
Silvija: Veldig spennende. Vi har snakket om både det å komme i gang med verktøykassa. Vi har egentlig gjennom eksempler i leksjonen, snakket om hva verktøyene er, men det viktigste her er ikke bare å tenke på det, og kanskje prate om det, men å leke med det. Det var vårt første poeng i denne leksjonen. Og, være litt etisk og moralsk bevisst både på rettigheter, hva sluttresultatet er og spesielt da når dette brukes i utdanningssituasjoner, at ja, dette kan skape veldig mye spennende ting, men det er tolkningen og bruken av den kunnskapen som fortsatt er vår oppgave. Har jeg glemt noe viktig her, Alexander?
Alexander: Nei, jeg syns det var en god oppsummering.
Silvija: Ja. Du, da er vi ferdig med leksjon tre og så møtes vi om veldig kort tid til å komme i gang. Nå skal jeg egentlig be Alexander holder meg litt i hånda, for jeg har da en liten SMB som jeg jobber i, i dette tilfelle LØRN, men andre kan sette inn sin SMB, liten bedrift, stor bedrift, mellom bedrift, organisasjon, det kan være Miljødirektoratet for den saks skyld, eller politiet, og jeg har lyst å komme i gang. Så der skal du bare hjelpe meg med en liten oppskrift på hva jeg gjør da.
Alexander: Det skal jeg få til.
Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Silvija Seres: Hei og velkommen til leksjon fire i denne masterclassen om kreative teknologier, Alexander Solbakken fra TRY. Du Alexander, nå har vi snakket i tre leksjoner. Først litt løst om hva disse kreative teknologiene er, med spesielt blikk mot generativ AI, så har vi gått gjennom noen eksempler og så har vi snakket om en verktøykasse som i veldig stor grad dreide seg om å komme i gang med anvendelse og klare å tenke noenlunde rundt regulering og etikk på dette her. Nå har vi en bitteliten workshop, hvor du skal hjelpe meg og egentlig alle våre lyttere indirekte å komme i gang. Spørsmålet er egentlig hva jeg kan anvende av dette her, for eksempel på min business? Nå er det sånn at i LØRN lager vi læringsinnhold. Vi lager video, vi lager podkaster, vi trenger tekster fra dette her. Hvor ville du begynt?
Alexander Solbakken: Altså jeg tenker jo hvis man ser på dette fra liksom «jeg driver min bedrift, hva skal jeg bruke?». Det finnes jo tonnevis av AI-verktøy her, det finnes AI, VR og alt det vi har vært inne på. Jeg skjønner at det blir en jungel av best words etter hvert, men du har jo en enorm fordel når du driver bedrift. Du er jo allerede veldig god på i hvertfall en ting, du vet jo veldig godt hva du driver med i LØRN. Da tenker jeg at man ikke trenger å hive seg med på absolutt alt av bølger, bare for å henge med, men heller liksom holde et lite øye med på de trenden. Altså, følge med på trendene, men ikke følge alle trendene da. Egentlig bare å tenke litt sånn når du ser noe, hva kunne det betydd. Du kjenner jo veldig godt ditt produkt, lyd for eksempel her, så okey dette med Whisper, som vi for eksempel snakker om, hvor vi kunne ha fått transkribert egentlig hele den dialogen vi har hatt nå i noen timer, kunne vi da fått ut i et tekstformat automatisk generert. Det kunne jo kanskje vært en spennende mulighet for dere da.
Silvija: Det er kjempespennende, for oss fordi vi trenger oppsummeringer. Vi trenger også kategorisering av dette innholdet, og vi trenger å legge ut dette på websidene til hver av disse læringsmaterialene for at det skal være lettere for folk å finne dem. For ofte så vet de ikke at de skal høre på en masterclass om kreativ bruk av teknologi med Alexander Solbakken, men de lurer på om LØRN har noen om ChatGPT.
Alexander: Til og med hvis de bare går på Google og søker etter for eksempel ChatGPT og noen andre stikkord, så gjør det jo plutselig at det innholdet som i utgangspunktet ikke var indekserbart da, altså at robotene til Google som prøver å sette sammen et søkeresultat, de vil jo ikke finne den dataen eller de ville ikke funnet det vi snakker om her, med mindre vi hadde i tillegg laget en tekstversjon og lagt det til.
Silvija: Jeg har tenkt litte grann på noe videre. Jeg vet ikke hvor gjennomførbart det er, men i utgangspunktet så har vi da teksten etter Whisper, så kan vi pushe det gjennom Google Translate, så har vi den på engelsk. Og så, kan vi bruke i ElevenLabs eller noe annet til å lese det opp med Silvia og Alexander sin stemme til og med, kanskje på engelsk. Da har vi plutselig denne samtalen på engelsk også, i podkast format.
Alexander: Der vet jeg ikke om neon ferdige løsninger hvor vi bare kunne plugget det på, men der er jo et eksempel på et veldig kult produkt som vi kunne skapt. For det er jo rett og slett oversettelse og endre teksten over til engelsk, men også da lyden og språket over. Så igjen, som vi er inne på, bruke våre stemmer, kjempekult konsept.
Silvija: Og da kan heller verden lære om alt det kule TRY og LØRN gjør.
Alexander: Nettopp, for da er det jo ingen begrensninger heller på engelsk. Denne podkastene kunne like gjerne vært på japansk, koreansk eller tysk, eller hva det skulle være.
Silvija: Ouf, det er et steg til da, haha. Og, så synes jeg egentlig det du snakket ganske mye om, vi snakket mye om ChatGPT. Den ville jeg kanskje tenkt i bruk med en gang, for å rydde opp i websiden til bedriften. Der er det så mange dårlige tekster som jeg tror vi på en time kan få ryddet opp i.
Alexander: Absolutt. Det eneste jeg vil si der er kanskje at jeg ville vært litt forsiktig med det, nettopp fordi Google prøver jo nå, nå som det er så lett å generere innhold, så får jo på en måte de en oppgave, som blir enda vanskeligere, å gi deg kvalitet i de resultatene du får. Hvis Google mistenker at dette er en nettside som bare er skrevet av en AI, veldig lite effort, «kan dette være ekte?». Så jeg ville vært litt forsiktig med å liksom fylle opp nettsiden min med AI-generert tekst, enn så lenge. Det litt fordi Google har gått ut og sagt at det kommer de til å straffe i søkeresultatene. Det gjør de nok bare så lenge de ikke kan konkurrere på den teknologien, tror jeg.
Silvija: Jeg har skrevet en litt sånn reiseguidebok som nevnt, på dette Montenegro-stedet, og det jeg merker er at jeg tar det ChatGPT gir meg og så kutter jeg det ned omtrent til halvparten, og jeg endre ordene litt. Du må jo gjennom det, tenker jeg.
Alexander: Nettopp.
Silvija: Men da begynner det å være en veldig effektiv måte å skrive på.
Alexander: Yes. Så ta det som et utkast og så moderer det derfra. Det finnes jo verktøy, nå har ikke jeg sett at de fungerer kjempebra, Google sier at de har sine egne, men det som heter ZeroGPT som egentlig er et AI-verktøy som er ment til å fungere sånn at det kan avsløre om andre AI-verktøy har vært brukt, se om dette er en ren AI-generert tekst eller ikke. For meg virker det som den kan treffe greit, men ikke veldig bra. Så jeg tviler på at Google legger den til grunn, men det kan jo så klart hende at de sitter på bedre verktøy uten at de sier det til oss da.
Silvija: Ja, men det du sier med å ikke liksom prøve å henge seg opp i alt, men finne et par verktøy som du vet hva du vil gjøre med, så kunne man kanskje hatt en liten sånn type lekeklubb. For jeg tror det sitter langt inne å bruke et par timer på kvelden hjemme når man egentlig har ganske mye annet man skulle gjort med familien. Så hvordan finner man tid til å komme i gang?
Alexander: Nei, det er jo et godt spørsmål. Altså jeg tror det gjelder å ta det i små intervaller. Så igjen, du er jo på en måte ekspert allerede i det du driver med spesifikt til din bedrift, så jeg tror du har en magefølelse ganske fort om for eksempel du hører om Whisper. Er det relevant for meg? Kanskje ikke, men da er det jo ikke vits å sitte og bruke masse tid på å lese seg opp. Jobber du med massevis av tekster og for eksempel produktbeskrivelsen og alt dette? Ja, da er kanskje verktøy som GPT-3 en kjempefordel, men hvis ikke så er det ikke sånn at du trenger å sette deg dypt inn i alle. Hvertfall ikke prøv å sett deg inn i alt. Det prøver jeg å gjøre, det har jeg som fulltidsjobb og jeg er ikke i nærheten av å kunne alt om alt altså.
Silvija: Men det å leke litt og vise noen eksempler, det kan være veldig, veldig spennene. Å lage et familiealbum med watercolors av årets fotografier. Så tenker jeg, jeg liker veldig godt denne formuleringen din, at man skal starte med problemet. Hvilket problem vil du egentlig løse? Hvor tror du du kan gjøre en kjempeforskjell for dine kunder, for eksempel? Og så ikke prøve å løse alle problemer, ta ett problem og gjør det til din misjon dette kvartalet.
Alexander: Ikke sant, nettopp, nettopp. Og AI, dette er jo bare verktøy alt dette vi har snakket om. Det er jo i utgangspunktet ingen løsning bare på et problem å si at «ja, vi bruker ChatGPT», for hva bruker du det til og hvilket konkret problem skal det løse. Samme med bildegenererings-AI. Vi kan godt bruke det i bedriften, men hva skal vi faktisk løse med å bruke det. Start alltid med å finne hva som faktisk er problemet, og så gå derfra. Så trenger man jo virkelig ikke å liksom sette seg inn i techen.
Silvija: Du har også et annet poeng, Alexander, som jeg har veldig lyst til å legge til. det er at vi burde ha en businesscase. Nå tror jeg det kommer til å være veldig mange som tilbyr svadaprodukter og svadatjenester, bare fordi det er et buzzword. Hva kunne du sagt der?
Alexander: nei, det ser man jo alltid. Altså i det VR kom, så plutselig kommer det masse bedrifter som prøver å selge deg et eller annet og det er kanskje vanskelig når man ikke har dypt inngående kunnskap om teknologien selv, så kommer der en flink salgsperson med en imponerende demo, men det er jo igjen litt som det vi snakket om, bare fordi en teknologi er fremadstormende og kan gjøre kule ting, så betyr det jo ikke at det kan gjøre kule ting for deg. Så jeg tenker det er sunt å være litt tilbakeholdene der. Man trenger ikke gå og bare kaste seg på at nå skal vi begynne å bruke AI, nå skal vi begynne å bruke VR. Det bør jo være en motivasjon som egentlig kommer fra innsiden og ikke fra utsiden, at jeg kommer og sier at du burde bruke VR fordi det selger jeg.
Silvija: Veldig bra. Alexander, du har inspirert meg til å gå og pirke i litt flere verktøy, og til å være litt mer konkret og pragmatisk med de verktøyene jeg allerede har begynt å leke med. Jeg tenker at dette her kan være veldig nyttig for businessen min, kanskje på privatlivet mitt også, men bare hvis jeg vet hva jeg vil med det. Jeg håper at vi har inspirert de andre på samme måte.
Alexander: Det håpet jeg og.
Silvija: Tusen takk.
Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis. Prøv et
Allerede Medlem? Logg inn her
Du må være Medlem for å dokumentere din læring med quizes og motta læringsbevis.
Allerede Medlem? Logg inn her
