Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei, jeg heter Silvija Seres og du lytter til en Masterclass fra LØRN, der jeg snakker med Bente Øverli og Nadia Ullah fra tilsynsavdelingen i Forbrukertilsynet om åpenhetsloven. Velkommen til dere to også, Bente og Nadia. 

Nadia Ullah: Tusen takk.

Silvija: I denne Masterclassen, så lager vi fire minileksjoner a 30 minutter hver, og vi holder alltid formatet med introduksjon, eksempler, verktøykassa og et lite verksted. Nå er vi i del en, introduksjon til tema, der vi skal prøve å forstå de viktigste konseptene og modellene som henger sammen med denne åpenhetsloven. Før vi starter med faglig innhold, så liker vi å bli litte grann kjent med våre eksperter. Så da spør jeg først, Bente, og så deg, Nadia, hvem er dere og hvorfor bryr dere dere om et sånt tema som åpenhetsloven?

Bente Øverli: Når du har hørt på podkasten, så vil du skjønne hvorfor vi bryr oss. Altså, dette er jo kjempeviktig og kjempespennende. Jeg kan jo begynne før deg, Nadia. Jeg heter Bente Øverli og er leder for tilsynsavdelingen. Jeg er jurist i bunn, men er jo da leder for avdelingen og prøver å sørge for at vi bruker ressursene på best mulig måte for å oppnå både forbrukervern og vern for borgerne gjennom denne åpenhetsloven, blant annet. Det er den vi skal prate om. Veldig mye av den jobben vi driver med, er jo egentlig forbrukerrettet, det er også åpenhetsloven, men det handler om så fryktelig mye mer.

Silvija: Nadia? 

Nadia Ullah: Ja. Jeg er Nadia Ullah, juridisk rådgiver som jobber med åpenhetsloven, og jeg har også en bachelor i fransk. Grunnen til at jeg er engasjert i dette temaet, jeg tror det oppstod da jeg bodde i Bangladesh fra jeg var 7 til 13 år gammel, og da så jeg jo mennesker i sårbare situasjoner i det daglige og litt hvordan mine foreldre prøvde å hjelpe de, så jeg tror på et ubevisst nivå at det var der det startet. Og siden da, så har det vært en rød tråd gjennom utdanning og jobb i ulike sammenhenger.

Silvija: Du har sagt bitte litte grann om deg selv personlig. Bente, du må si om du har en eller annen eksentrisk hobby eller ett eller annet vi kan snakke med deg om neste gang vi snakkes, og vi er ferdig med åpenhetsloven.

Bente: Ikke sant. Eksentrisk, jeg vet ikke, men hage, det ligger jo litt sånn i tiden det. Under corona, så ble jeg, som alle andre, på hjemmekontor. Da, meldte jeg meg inn i Norske Roseforening. Det er jo da et alderspoeng, selvfølgelig, men også en genuin hobby også. Og, så er jeg glad i å lese og høre på radioen, sånn at min zen tilstand og meditasjon, det er puslespill å plukke bær. Da har jeg full kontroll og orden, alt har sin plass, så det kan også si noe om meg som kanskje noen tenker på som en skravlekopp og ganske ekstrovert, men liker å trekke meg tilbake både i hage og for puslespillet. 

Silvija: Veldig gøy. Vi har sittet sammen i et spillutvalg, tror jeg, hvis jeg husker riktig?

Bente: Ja, det stemmer.

Silvija: Begge to interesserte også i jusen og reguleringen rundt trygge, men spennende digitale spill.

Bente: Teknologi har jo alltid vært en interesse for meg, og det er klart det at også veldig mye av dette rundt åpenhetsloven, der kan man jo se på de teknologiske mulighetene for bedriftene og virksomhetene, for å bruke verktøy for å greie å rapportere osv. Det kommer vi sikkert inn på, men det der med å tenke jus og tenke praktisk hvordan bedrifter kan bruke teknologiske verktøy for å overholde krav i loven, det synes jeg er kjempespennende.

Silvija: Dere, vi skal innom åpenhetsloven veldig snart, og for meg har den vært et utrolig spennende stykke, både politisk og regulering for å få til bærekraft i praksis. Jeg tror vi gikk fra å prate om det, og grønnvaske, til å faktisk lage konkrete handlingsplaner, når vi skjønte at nå må vi rapportere på noe mere enn plastikksugerør eller ikke plastikksugerør, og antall kilometer reist eller ikke reist under Corona. Men før vi gjør det, så har lyst til dere skal si kort hva Forbrukertilsynet er? Det er en utrolig viktig institusjon vi har i Norge, som folk har hørt om, men har kanskje litt for lite konkrete begreper om. Hva jobber dere med?

Bente: Ja, altså Forbrukertilsynet, vi er jo et forvaltningsorgan. Det er jo veldig mange som blander oss med Forbrukerrådet, som er en ren interesseorganisasjon, som skal fremme da forbrukernes interesser på ulike temaer, kan være opptatt av at vi for eksempel skal ha en adferd for å bruke mindre produkter som skaper forurensning for eksempel. Mens vi, som en tilsynsmyndighet, vi skal føre tilsyn med at de lovene vi er satt til å forvalte, faktisk overholdes. Da kjenner de fleste oss tidligere som Forbrukerombudet. Vi fikk da nye sanksjoner for noen år tilbake. Det betydde at vi ikke bare forhandlet frem gode løsninger, men vi kunne også sanksjonere lovbrudd. Det var litt nytt, så da ble vi hetende Forbrukertilsynet, så vi er jo på lik linje som et finanstilsyn, konkurransetilsynet, datatilsynet, så fører vi tilsyn med en rekke lover. Da er nok vi mest kjent for at vi fører tilsyn med barn og unges digitale handlinger på nettet, altså utsatt for skjult reklame. Vi har tilsyn med bærekraftpåstander i markedsføringen, altså markedsføring og kontrakter på forbrukerfeltet.  Og så, for ett år siden, så fikk vi tilsyn med åpenhetsloven, og det er ikke mer enn et år siden vi fikk det. Da var det noen som lurte på hvorfor i all verden får Forbrukertilsynet tilsyn med en slik lov? Det har jo ikke så stort forbrukeraspekt, det handler om så mye mer, som vi kommer tilbake til, men det var jo både ut fra det at vi har tilsynsmetodikken inne, vi jobber på en spesiell måte når det gjelder veiledning, vi har arbeidsmetoder som at vi lager veiledere, vi behandler klagesaker, det er et juridisk miljø og vi blir satt til å forvalte en lov. Så i høringsrunden, var det jo litt diskusjon rundt det, og det kan jeg også snakke litt mere om etterpå for å sette det i en kontekst, veien frem til loven, men jeg kan si såpass at når Forbrukertilsynet da ble foreslått, så kunne jeg ikke se at det var mange motforestillinger mot det i høringsrunden, fordi det er jo samfunnsøkonomisk gunstig å legge det til et eksisterende tilsyn og ikke opprette et helt nytt tilsyn.

Silvija: Da tenker jeg at dere også har såpass mye erfaring med lignende ting, særlig i det digitale rommet. Det var i hvert fall veldig stor usikkerhet, og det er fortsatt stor usikkerhet om hva sier denne loven, og hvordan skal man skal gjennomføre tilsyn, kontroll og handlinger relatert til den.

Bente: Jeg tror det er mye usikkerhet, og det er ikke rart. Altså, det er helt nytt, det er ganske særnorsk. Det kommer en del nå internasjonalt, og det er flere land som har lignende systemer, men det er klart at dette er nytt, også for Forbrukertilsynet. Og, jeg må jo også gjennom denne serien her prøve å realitetsorientere, at mye ansvar ligger på virksomhetene. Man kan ikke tenke at vi som tilsyn sitter med svaret på alt. Det er en helt ny lov, praksis skal utarbeides, men det viktigste er at man nå har fått pliktbestemmelser i loven som sier hvordan en virksomhet skal opptre. Så forstår vi at utfordringen til mange bedrifter og virksomheter er at det kommer så himla mye ulike regelverk. Det har jo vi diskutert Silvija. Ikke sant, det kommer regelverk innenfor personvern, det kommer innenfor klima og miljø rapportering. Altså, det er masse nye bestemmelser som en virksomhet må forholde seg til, og så kommer da åpenhetsloven på toppen av det, hvor ingen kan diskutere formålet og det gode i det, men hvordan skal man greie å møte det? Hvordan skal jeg som virksomhet, forholde meg til dette og hva har jeg med dette å gjøre? Det er nok en frustrasjon.

Silvija: Men det blir og spennende å få det til i praksis. Jeg skal bare si en ting, Nadia. Jeg husker vi registrerte bedriften til Arendalsuka for et par år siden, og det var så mye man skulle fylle ut på sånn type bærekraftprofilen til bedriften, men det være detaljinformasjon. Altså, skal du ha med deg vannflasker for å fylle på selv, eller skal du kjøpe flasker med vann. Jeg tror dette her med å klare å løfte seg fra detaljnivået, til å forstå hensikten med alle disse her bærekraftstiltakene som man egentlig forsøker å etablere, det å få folk til å skjønne hvorfor og hva det er som virkelig teller i deres organisasjon, tenker jeg er en vanvittig viktig og spennende bærekraftsoperasjon for hele landet. Sorry, Nadia. 

Nadja: Nei, jeg skulle bare tilføye at det er nytt for veldig mange av oss, særlig små og mellomstore eller mellomstore bedrifter som er omfattet av åpenhetsloven. Men når det er sagt, så har jo OECDs sine retningslinjer, Organisation for Economic Co-operation and Development og Unge PS retningslinjer, vært store internasjonale retningslinjer og for ansvarlig næringsliv, som har eksistert veldig lenge, og den norske regjeringa har lenge forventet at norske virksomheter, og da alle norske virksomheter, følger disse retningslinjene. Så det er et visst kjennskap blant de større virksomhetene om disse retningslinjene, men så så man jo at retningslinjer som da var frivillige å innrette seg etter, ikke fungerte akkurat som det skulle. Det var ikke et intensiv nok i seg selv, og dermed fikk man en lov. Så helt nytt er det ikke heller. 

Silvija: Det som jeg tenker er veldig viktig i det du sier, Nadia, er egentlig denne her overgangen fra frivillig til plikt, og egentlig også reaksjonsmønstrene hos investorer, partnere og ansatte, der man tidligere nesten ikke har turt å snakke om noen av disse her aspektene av bærekraft, fordi man var redd for at investorene ville tatt det som et tegn på at man ikke er aggressiv nok på profitt og så videre, til nå å ikke ha mulighet til å skaffe seg relevant finansiering, hvis ikke man har oppfylt disse kravene. Det tenker jeg også er veldig spennende hvordan det henger sammen med både taksonomien til EU, og så videre.

Bente: Ja. Og jeg kan jo skyte inn der at nettopp det du sier, ikke sant, det har vært et veldig stort fokus på andre sider, altså klima og miljø. Jeg liker veldig godt, Silvija, når du snakker om bærekraft som både klima, miljø og sosiale og etiske forhold. For det vi ser, Forbrukertilsynet som har ført tilsyn da med markedsføring av etiske forhold, miljø og klima i lang tid, vi ser at det blandes sammen. Hva er det man egentlig prater om? Og til nå, så har det jo hatt ganske mye regler på klima og miljørapportering, som virksomhet. Og nå, kommer det altså noe på etiske forhold. Det er klart det blir en ekstra utfordring for bedriftene, men samtidig så er jo vi veldig opptatt av å si at det ligger mye gode systemer der, det kan vi komme tilbake til, men det ligger en del systemer i virksomhetene allerede med dette med investorer og samarbeidspartnere, og at forbrukere skal være kjent med også de sosiale aspektene, er kjempeviktig. Vi må kanskje trekker frem også, som selve formålet med loven, bare for å få det helt tydelig, fordi formålet er jo å fremme virksomhetens respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Og, man skal sikre allmennheten tilgang til informasjon, så det er et todelt formål. Det betyr at denne sikre allmennheten tilgang til informasjon, der ligger det jo mye på denne investor siden, som du sier. Hvilke selskaper ønsker man å investere i? Hvilke selskaper ønsker du å samarbeide med som virksomhet? Da skal du kunne få informasjon om dette og be om det, sånn at du kan ta bærekraftige valg også som investor. Og, som forbruker, så er jo hele tanken når denne loven her kom, så begynte det som en forbrukerlov. Hvis jeg får lov til å si bare et par ord om det, for det er det mange som ikke vet. Vi får av og til tilbake; hvorfor Forbrukertilsynet og hvorfor BFD, altså Barne- og familiedepartementet, egentlig det departementet som er ansvarlig departement her. Dette handler om så mye mer. Næringsdepartementet, alle de andre departementene, UD. Det har vært mange departement involvert her, men det startet som et sånt anmodningsvedtak fra Stortinget til regjering, om at man ønsket å sette brukeren i stand til å ta bærekraftige valg, også om sosiale forhold. Fordi at du har miljøinformasjonsloven, du har på en måte muligheter fra tidligere på klima og miljø, og så bestemte man da i stortinget at forbrukeren må være med å påvirke adferden til forretningene, om at de da går i mer sosial rettferdig retning, gjennom at forbrukeren kan si «ja, vi høre hva dere faktisk gjør når det gjelder sosiale forhold, og hvis dere ikke oppfyller mine minimumskrav, ja da er jeg ikke interessert i å handle med deg». Det var på en måte der det startet, og det er grunnen til at det ligger i det departementet som et utgangspunkt. Og så, kom jo etikkinformasjonsutvalget, som også jeg var en del av, hvor man da utvidet skopet, og man også da så på noe av det som da er enda mer alvorlig, nemlig hvordan skal man ansvarliggjøre forretningene, virksomhetene, til å ha et ansvarlig næringsliv som sådan, og bidra til at ikke menneskerettighetsbrudd faktisk skjer. Da ble det altså en rapport, som da senere gikk på høring, og så har det blitt rett og slett en pliktlov, hvor man oppstiller noen plikter som alle virksomheter må føre. Men, det er mange som tenker «hvorfor? Hva har forbrukerne med dette å gjøre?», men det er flersidig. Det er plikt på virksomhetene, men også muligheter for forbrukeren til å ta bærekraftige valg da.

Silvija: Bare for å oppsummere så langt vi kom nå; denne åpenhetsloven kom for cirka ett år siden, snakker vi om nå?

Bente: Ja, 1. juli 2022 trådte den i kraft.

Silvija: Riktig. Og den gjelder bedrifter med en viss størrelse, vi kommer tilbake til det, og den krever da at man rapporterer og informerer, da spesielt om sosiale forhold rundt jobben, som har med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Er det riktig forstått så langt?

Bente: Ja, det kan du si, men det er tre plikter. Du sier å informere, ja du må svare ut informasjonskrav som du får fra allmennheten, men det viktigste her det at du må foreta aktsomhetsvurderinger, og i en av de neste bolkene så kan vi dypdykket litt mer i det, fordi det er liksom grunnstammen eller grunnmuren i hele åpenhetsloven. Det er det at virksomheter må foreta det som kalles for aktsomhetsvurderinger, due diligence, er det ikke det, Nadia? 

Nadia: Jo, det stemmer. Et litt mer kjent begrep for mange av bedriftene. Så det danner utgangspunktet, ja. Og, bare for å presisere det med lovens ikrafttredelse, den loven trådte i kraft i juli 2022, og så var det to plikter som trådte i kraft. Det er da plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger, denne due diligence prosessen. Mange er jo veldig mye mer kjent med det begrepet fra før av. Og så, var det informasjonsplikten, plikten til å utgi informasjon hvis noen spør, det kan være hvem som helst. Vi kommer også nærmere tilbake inn på det. Og så, den tredje plikten, rapporteringsplikten. Den trer i kraft nå 30. juni i år, 2023. Og det er litt rart, jeg har personlig stusset litt over hvorfor redegjørelsesplikten trer i kraft etter informasjonsplikten, fordi når man foretar en aktsomhetsvurdering, så danner jo det grunnlaget for en redegjørelse, og så skal denne redegjørelsen danne grunnlag for informasjonskrav. Så for min del, logisk sett, så hadde det vært mer naturlig å snu om på det. Jeg vet ikke hvorfor det er blitt sånn, men det har nå en gang blitt sånn. Da er det kanskje litt vanskelig for virksomheter å svare på informasjonskrav nå, enn det det blir når de har rapportert det andre. 

Silvija: Det som er litt spennende for meg fra utsiden, jeg husker flere situasjoner fra diverse styrerom hvor bedrifter jeg var i har handlet aktsomt. La oss si Ruter da, så er det snakk om et innkjøp av noen nye busser eller noe annet, og så krever man at aktørene fra utlandet som leverer de billigste og kanskje miljøteknisk de beste bussene, også kan rapportere i forhold til type barnearbeid. Og der det ikke var mulig å få tak i disse rapportene, så har man avstått fra den handelen da. Dette var ganske sterkt kritisert, så man var på en måte litt sånn forut for sin tid, mens nå er det sånn at det er ikke lenger opp til en aktør å bestemme seg om man skal eller ikke skal, alle skal håndtere disse kravene. Og, jeg tenker tilbake til det dere snakket om fra frivillig til plikt, dette her blir da sosialbærekraft i praksis i alle norske virksomheter da.

Bente: Det gjør det, og du kan si ikke sant, nettopp det der at bedriftene, de som er omfattet, de må rigge seg på dette. Tanken er det at du nettopp skal stille forpliktelser bakover, så selv om det er en bedrift som ikke faller inn under kjernen av loven, så vil det allikevel måtte være slik at den bedriften eller virksomheten må oppfylle en del av disse kravene, fordi at den som kjøper den tjenesten eller bruker den leverandøren kommer til å stille disse kravene. Så dermed går det bakover egentlig, men jeg tenker det du nevner om Ruter eksempelet, så er det jo kjempeviktig, og det prøvde vi å presisere. Nadia og jeg har hatt en del diskusjoner om det, at vi ønsker ikke at virksomheter skal trekke seg ut fra eller unngå å inngå avtaler med der hvor de avdekker risiko. Hele poenget her er det at man skal avdekke risiko og prøve å gjenopprette å gjøre noe med det. Det er det som ligger i disse aktsomhetsvurderingene som vi gå litt mer i detalj på, fordi det er en rivende jobb, men det er et ønske om at man rett og slett skal gjøre en forskjell for å påvirke utviklingen.

Nadia: Hvis jeg kan utfylle litt der, for som du sier Silvija, så er dette uvant for mange og de fleste er vant å holde kanskje kortene tett til brystet hvis de oppdager sånne ting. Men, det ligger jo i navnet åpenhetsloven at man skal være åpne hvis man finner at det er snakk om barnearbeid eller lignende. Det som før kanskje kunne blitt sett på som risiko for omdømmetap og så videre, formål nå er at vi håper dette kan være en modningsprosess, sånn at det skal være en fordel å være åpne om disse forholdene. Så, det vil kreve litt tid, for det er ikke intuitivt, det er ikke sånn vi er vant til at det er. Og, det er veldig viktig det Bente sa, at når man oppdager dette så er det ikke om å gjøre å trekke seg ut, for det vil kanskje være første reaksjonen. Vi kan ikke forbindes med dette, vi må ut herfra, men hva skjer med disse barna eller disse folkene som jobber i disse forholdene? Kanskje noen kunder som har enda dårlige forhold kommer og tar over, eller kanskje de havner i en annen situasjon som er mye verre, ikke sant. Så det med åpenhet er nok ikke veldig intuitivt, men det tror jeg liksom vil være en modningsprosess nå som man ser at det blir større og større aksept for det på verdensbasis.

Silvija: Jeg sitter og tenker på en parallell institusjon eller innenfor spillvirksomhet, som vi har assosiert med, og man har måttet rydde opp skikkelig både rundt hvitvasking og alt mulig finansielt som kan lede til finansiell kriminalitet. Og det også, har vært en sånn spennende modningsprosess hvor målet egentlig ikke er å ha null avvik, men faktisk å finne avvik og vise at man aktivt håndterer dem og rydder opp, ikke sant? For det er ikke troverdig egentlig å si at man ikke har noe som helst av avvik heller kanskje, i en leverandørkjede som strekker seg langt i utlandet og på tvers av industrier og så videre. Så jeg tror denne aktive handlingen, som man gjør for å gjøre hele leverandørkjeden sin bedre, er utrolig spennende ved det dere sier her. Kan ikke dere bare hjelpe meg å forstå litte grann, for dere brukte to-tre viktige begreper her som jeg i hvert fall har et litt sånn vagt forhold til. Dere sa grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Hva betyr det?

Bente: Hvis jeg sier litt om menneskerettigheter først, Nadia, så kan du ta å fylle ut. For det som folk normalt sett tenker på, det er jo tvangsarbeid, seksuelt misbruk og barnearbeid. Det er det som veldig mange tenker på når det gjelder brudd på menneskerettigheter, men det handler om så fryktelig mye mer. Det handler om ytringsfrihet, altså alle grunnleggende menneskerettighetsforhold. Sånn at det vi har brukt litt tid på, det er å få norske virksomheter til å forstå at vi snakker ikke bare om Bangladesh, og vi snakker ikke bare om barnearbeid, men vi snakker om arbeidsvilkår i Nord-Norge på en fiskebåt eller en bedrift eller et budbilfirma i Oslo. Sånn at det er et vidt spekter av forhold når vi snakker om menneskerettigheter. Men du har litt mer konkret hvor man kan gå og lete etter dette, Nadia?

Nadia: Ja, som du sier, så er det et veldig vidt hvitt begrep, grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Og så, kommer loven med noen konvensjoner man skal se hen til. Det er FNs konvensjon for sosiale, kulturelle og økonomiske rettigheter og FNs konvensjon for sivile og politiske rettigheter, i tillegg til i losjene konvensjoner. Der står det blant annet, og så kommer det andre eksempler i forarbeidene med konvensjoner. Så det er veldig, veldig bredt og menneskerettigheter kan man jo ta en master i, så det er forståelig at det er krevende å sette seg inn i, men det er altså bredt spekter. Jeg tror det er slik at EUs konvensjon sannsynligvis kanskje snevrer dette litt inn, i hvert fall konkretiserer det, men det er mye man kan ta tak i her, for å si det sånn.

Bente: Og så kan jeg bare skyte inn der, Silvija, at det er jo, når det gjelder menneskerettigheter, så er det for eksempel dette med personvern og privatlivets fred, det er også en menneskerettighet. Sånn at du snakker om hele spekteret her, så som bedrift, så må man jo prøve å tenke på hvor det er jeg opererer, hvor er mine risikoer, og så må man se på om det er noen fare for brudd på de konvensjonene og de bestemmelse som skal ivareta grunnleggende menneskerettigheter. Arbeidsliv, der har du alt fra likestillingsspørsmål, selvfølgelig, men du har jo også sånne ting som arbeidstid. Har du en lønn som du kan leve av? Er det lov til å organisere deg? Eller, er det spesifikke regler på bedriften som gjør at du ikke får det? Alle de tingene som statene egentlig, for å si det enkelt, har satt som et rammeverk for at vi som private borgere skal være beskyttet, så må man da rett og slett se; er det fare for brudd på dette med den atferden og den virksomheten og de samarbeidspartnerne jeg har?

Nadia: Jeg også nødt til å skyte inn her, fordi som sagt kan det virke veldig overveldende når vi snakker om alle disse menneskerettighetene. Hvor skal vi begynne? Hvilke av disse menneskerettighetene skal vi ta tak i? Og da er det et begrep som er veldig viktig, eller egentlig to begreper. Det første er risikobasert tilnærming. Det betyr at man skal begynne der risikoene er størst. Så selv om Bente nevner at det kan være tilfeller i Nord-Norge på en fiskebåt, så kan det være hvis du oppdager barnearbeid, for eksempel, så bør du begynne der. Og, så er det også lettere å begynne i sitt eget hus. Så det anbefalte man også, at jo nærmere man er risikoen, desto større ansvar har du for å foreta deg noe. Så har vi også et begrep som heter forholdsmessighet. Det vil si at for eksempel jo større virksomhet du er, jo mer forventes det av deg. Så jeg tenker at når virksomheter føler at dette er overveldende, dette er mye, så mange menneskerettigheter, hvor skal vi begynne, så er det to viktige begreper å ta med seg videre.

Bente: Ja, og da kan man jo se på produktene og tjenesten. Vi pleier å si det at er du en virksomhet, så skal du i utgangspunktet også foreta en risikovurdering på hvor du kjøper penner og papir fra, for det er jo en del av det du driver med virksomheten. Men, det er kanskje ikke der du starter hvis du importerer elektriske biler fra utlandet, da begynner du der og ikke på pennene, for eksempel.

Silvija: Jeg synes det er så utrolig spennende, og så er det vanskelig å forstå hva som er det pragmatiske, hva er den riktige pragmatiske tilnærmingen. For jeg tror at noe av lovgivningen, for eksempel dette med arbeidstid, den henger sammen med en type arbeidsliv som vi kanskje hadde før denne hybride modellen som vi har nå etter Corona. Jeg tror det er mange av oss som både klør oss i hodet på hvor grensene går på hva er det man kan kompromisse på, og hva er det som er absolutter her. Så jeg vet ikke om det der med forholdsmessighet blir litt sånn generelt og vagt, eller er det rett og slett at man aktivt må prøve å bedømme selv?

Bente: Ja, svaret er ja. Jeg tenker at det som er noe det viktigste, du er jo kjent med hvordan virksomheter styres og som regel i store bedrifter, så har det med styre. Vi tenker at de første diskusjonene må tas, de første forankringen, det må starte der, det må komme fra toppen. Dette skal ikke komme inn som et som det rapporterings regimet i bunn, sånn at dette handler om noe som kommer til å ta tid. Hvis du tenker tilbake til klima og miljøet og rapporteringen, og alt det som skjedde for en del år tilbake, så er det dét som begynner nå, på en måte. Selv om det har ligget masse frivillighet, så er det nå pliktbestemmelser. Så nå må man bruke litt tid, og jeg tenker at om 5-6 år, så er vi kommet fryktelig mye lenger, men man må ta sten på sten. Men, det første som må adresseres, er at alle styrer må ta dette på alvor, det må ikke komme nedenfra og opp og si du at nå har vi fått det pålegget om at vi får informasjonskrav fra folk der ute, og det må vi svare ut, og så blir det en litt sånn støy fra styre. Det må eies, det må settes av ressurser, det må bygges opp på samme måten som GDPR egentlig, selv om dette er enda mer alvorlig og enda videre. Når det kom, altså alle vil jeg påstå, av virksomheter med litt respekt for seg selv hadde dette på dagsorden før det kom lovgivning som sa at du skal ha grenser for hva du kan innhente og bruke av personlig informasjon, for eksempel i markedsføringen. Det hadde mange i bevisstheten, men det var først når det kom ordentlig sanksjoner, det kom GDPR, det kom forpliktelser, det kom det på styrerommene, og etter hvert så ble det en naturlig del av driften og man satte av tilstrekkelige ressurser. De fleste har opprettet en egen juridisk avdeling eller folk som håndterer dette. Sånn, er det vi tenker at det også må være på dette. Mange har det litt på plass, men litt der.

Silvija: Vi skal runde av denne første delen nå, men hvis jeg oppsummerer bare veldig kort, så har vi snakket om hva denne åpenhetsloven er, hvorfor den kom opp og noe rundt på en måte dens konsekvenser på både rapportering, informasjonsplikt og ikke minst aktsomhet eller risikovurderinger. Jeg håper at vi kan snakke litte grann mer om arbeidsmetodikken nå i neste time. Det er helt ok å være usikker til å begynne med, men må bestemme seg for å måle det som teller, fokusere der Nadia sa, der risikoen og nærheten er størst, og bruke, som dere sier, skjønn for å tenke forholdsmessighet, og så må man lage noen prosesser. Det er når disse prosessene blir en del av hverdags driften, at man begynner å ha kontroll på dette her. Har jeg forstått dere riktig så langt?

Bente: Ja, det har du. 

Silvija: Veldig bra. Tusen takk for i denne første leksjonen. Vi møtes om veldig kort tid til å snakke mer om gode eksempler og arbeidsmetodikk. 

Nadia: Takk skal du ha.

Bente: Takk.  

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.