Tverrfaglighet på tvers av generasjoner - LØRN.TECH
Rapporten er basert på episode 477 med Christian Thun Eriksen.
Rapporten er basert på episode 477 med Christian Thun Eriksen.

Tverrfaglighet på tvers av generasjoner

Denne artikkelen tar for seg hvordan et tverrfaglig samarbeid mellom forskere og studenter kan være med på å forme fremtiden. For å få til et vellykket tverrfaglig samarbeid trenger man tid til å etablere tillitt, arbeidsprosesser og forstå hverandres begreper, da tverrfaglighet ikke er noe som skjer av seg selv i et prosjekt. Hvis det legges til rette for at begge parter får nytte av et slik prosjekt vil motivasjonen til å jobbe sammen også bli større.

Teknologi utvikler seg raskt og det er derfor nødvendig med nye måter å jobbe på. Det er veldig viktig å bruke de ressursene man har, og anvende kompetanse på tvers for å oppnå tverrfaglighet.

Involvere studenter

Fordelene med å jobbe tett med studenter i et tverrfaglig samarbeid er mange. Studenter er ofte læringsvillige og kan komme med et friskt pust i ny tenking. Det er sunt for både forskere og studentene at det blir stilt mange spørsmål fra studentene Det skal være en to veis affære der man lurer på ting sammen, og finner ut av de tingene sammen. Slik kan man tidlig finne relevant kunnskap, som kan bidra positivt til fremtidig teknologiutvikling.

Hvordan påvirker dette læreplanene?

Studenter som tar høyere utdanning har fortsatt læreplaner som skal følges, og i et tverrfaglig samarbeid må man ikke glemme dette. Så hvordan skal man følge læreplanene, men samtidig få nok tid til tverrfaglige prosjekter?

Det handler om å ta ut det som er den viktigste kunnskapen studentene må lære, og ha det i egne emner. Men samtidig ha prosjektbaserte emner der man utøver denne formen for samarbeid. Kort fortalt må man hente kjernekompetanse og rendyrke dette, slik at det blir lettere å lage byggeklosser av emner som man kan flytte på når behovene endrer seg, og ulike prosjekter settes i gang.

Et vellykket samarbeid

Tverrfaglighet i praksis kan være vanskelig. Det kan bli en utfordring når man er langt fra hverandre faglig.

Man kan bruke ulike metoder å jobbe på, men det må være en felles faglig nysgjerrighet slik at begge parter får noe ut av samarbeidet. Dette nytter ikke om en part opererer som en støtte og leverer noe uten å få faglig utbytte av dette tilbake fra den andre parten. For å få til et vellykket tverrfaglig samarbeid trenger man tid til å etablere tillitt, arbeidsprosesser og forstå hverandres begreper.

Tverrfaglighet ikke er noe som skjer av seg selv i et prosjekt. Hvis det ligger til rette slik at begge parter får nytte av et slikt prosjekt vil motivasjonen til å jobbe sammen også bli større.

Ingress og resultat

AMS-måler gjør det bedre for meg og deg med strømmen vi har i huset. Det blir laget konsepter for løsningen, som skal hjelpe deg og meg og miljøet. Ved å jobbe tett på kunden, hjelper det til å komme frem til mest mulig ønsket produkt, der silosystemer er godt tatt i bruk.

Innledning

Christian Thun Eriksen som er sjefsarkitekt for det innovative selskapet ESMART, som har stor interesse for teknologi. Han forteller at han elsker nye løsninger på ting og har utviklet en potetkanon på app. Han forteller også at musikk er kreativitet.

AMS-målere er noe vi har i husene våre. Altså en energiinfrastruktur. Han forteller at det å skape nye løsninger forenkler hverdagen for nettselskapene. Nettet har vært der lenge, men alt handler om å gjøre det bedre, og optimalisere det vi allerede har.

Hva er AMS-måler?

AMS står for avanserte måle- og styringssystemer, eller såkalte smarte strømmålere. Det vil koste rundt 10 milliarder kroner når det var ferdig ved inngangen av 2019.

Formålet med denne investeringen som ble gjort i hvert eneste hjem i Norge er todelt. AMS-boksene er da koblet til nettet og leverer data fortløpende til leverandøren. Istedenfor å lese av strømmen manuelt hjemme vil leverandøren få eksakt forbruksdata og kan finne ut når på døgnet strømmen er brukt. Det blir investert i fremtiden og for å kunne takle påkjenningene strømnettet vil bli utsatt for i tiden som kommer. Det kan for eksempel beregnes en «rushtid» for strømbruk og tilpasset forbruket ellers i døgnet slik at toppene blir taklet.

Når alle norske husstander har fått installert smarte strømmålere begynner den virkelige jobben, for alle dataene skal utnyttes.

Det er ikke mange som reflekterer over når de bruker strøm fordi energien er likt priset døgnet rundt – tror vi. Med smarte strømmålere vil dette endre seg, vi går fra likegyldighet til å bli mer bevisst på når og hvordan vi forbruker energi.

Er strømmen borte eller er på et lavt spenningsnivå vil en smart strømmåler gi nettselskapet beskjed om dette. Det gir deg et bilde av lavspentnettet som du ikke hadde før. AMS gir bedre oversikt og man får muligheten til å fange opp alarmer og vise til hvilken måler som er uten strøm. Det kan gjennom AMS-måler få en raskere gjenopprettelse av feilsituasjonen.

Konklusjon

Konklusjonen vi kommer med er at det er en podcast med nyttig informasjon med tanke på at vi alle bor et sted der vi til en hver tid bruker strøm. (Eriksen, 2018)

 

Referanseliste: Eriksen, C.T. (2018, 01.02). Slik utnytter du verdien i AMS-dataene. Hentet fra: https://blogs.esmartsystems.com/no/slik-utnytter-du-verdien-i-ams-dataene

 

Skrevet av: Ida Martine Johansen, Christian Olsen, Celine M.Ø. Andreassen. Høgskolen i Østfold. 07.04.2020

Share this post

Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin
Share on facebook
Share on twitter
Share on linkedin

Filter by perspective

Filter by subject

Search name, company, subject or keyword

#0702

Å skape engasjement

Ekspørt:

Charlotte Warner

COO

Fra Lindas dekor

#0701

Den smarte hytta

Ekspørt:

Torfinn Solem Schiefloe

Salgssjef

Fra Sikom

#0700

Tid for Homesourcing..?

Ekspørt:

Hågen Lynum

Daglig leder

Fra Prototal

#0699

Radikal og realistisk

Ekspørt:

Andreas Sjalg Unneland

Leder

Fra Sosialistisk Ungdom