Webinar

19. august 2021
Kl. 09:00
Med:  
Nils-Ola Widme  

In partnership with Abelia.
Moderator: Silvija Seres

Omstillingsbarometeret Arendalsuka 2021

Direkte fra Arendalsuka med næringspolitisk redaktør i Abelia, Nils-Ola Widme og Silvija Seres.

Program

Panelet

Nils-Ola Widme
Næringspolitisk redaktør, Abelia

Del 1 - E0008

Del 2 - E0008

Del 3 - E0008

Del 1 - E0008

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei Nils Ola.

 

Nils Ola Widme: Hei Silvija. 

 

Silvija: Dette er nesten Arendal.

 

Nils Ola: Ja. 

 

Silvija: Veldig spennende. Nils Ola, vi har tre kvarter foran oss og skal ha en liten, ikke egentlig sneak peek, for dere har lansert barometeret i dag, men det blir en stor event med masse spennende digitale politiske diskusjoner i morgen. Så vi skal på en måte varme opp til det. Jeg tenker at vi begynner med å ønske publikum velkommen. Dette her er et live event fra LØRN i samarbeid med vår både moderorganisasjon og partner Abelia. Jeg er Silvija Seres og gjesten min er Nils Ola Widme, som er politisk direktør i Abelia. Sa jeg det korrekt?

 

Nils Ola: Ja, politisk eller næringspolitisk avhengig av hvordan man definerer det, men jeg jobber med politikk. 

 

Silvija: Veldig bra. Nils Ola, jeg foreslår at du presenterer deg kort før vi fokuserer på kveldens hovedgjest, og det er omstillingsbarometer. 

 

Nils Ola: Ja, jeg heter altså Nils Ola Widme, jobber i Abelia. Her jobbet der i et halvannet år snart og har da ansvar for alt vårt politiske arbeid på ulike områder, på teknologiutdanning, forskning, entreprenørskap og innovasjon. Ja, jeg har ansvar for at vi jobber mest mulig effektivt og målretta og utfører klare budskap innenfor visse ganske omfattende og krevende områdene av politikk. Det er ganske vanskelig egentlig. 

 

Silvija: Jeg tror at den viktigste politikken fremover er digitaliseringspolitikk, fordi den påvirker absolutt alt av arbeidskraft, politikk og utdanningspolitikk, industriell politikk, forsvarspolitikk om du vil, men det er litt vanskelig å gjøre den politikken forståelig og nært følte både for velgerne og politikere. Det er litt det oppdraget både dere i Abelia har tatt på dere her og vi i LØRN. Et av de mest spennende verktøyene som finnes på området det er dette her omstillingsbarometeret som dere lager hvert år. Fortell littegrann om hvor ideen kom fra og historikken av barometre. Ja, ta historikken først. Dette er det sjette året vi lager dette barometeret, og det betyr jo at vi måler Norges posisjonering mot en rekke andre land. 28 andre land på en rekke indikatorer som er viktig for et lands evne til å omstille seg. Så det var kort historikk. Ideen er jo egentlig det at vi har utrolig mange målinger av hvordan samfunnet utvikler seg og massevis av sammenligninger av hvordan Norge gjør det på en rekke ulike parametre. Indikatorer for alt mulig rart her i verden, men en samla oversikt over alle de elementene som er viktige for at et land skal kunne endre økonomien sin, det mangla. Og da begynte man å lage omstillingsbarometer. Dette var jo før jeg begynte i Abelia, men å lage det gjennom sammen med analysefirmaet blir analyse som er et økonomisk analysefirma og sette sammen til sammen rundt 100 indikatorer. De tilsammen tegner et ganske godt bilde av en nasjon sin evne til å transformere økonomien sin sånn som alle land står opp i dette, som du sa, men det er ikke nok å snakke om digitalisering, ikke sant? Det handler om så mye annet i tillegg til digitalisering, stikkord, det grønne skiftet og annen teknologi enn datadigitalisering, som også påvirker økonomien og livene våre. Evnen Norge har til å lede an i denne omstillingen og skape ny verdi inn i framtida, det får man et ganske godt inntrykk av når man har lest omstillingsbarometeret. 

 

Silvija: Du, jeg har lyst til å relatere dette her til noen av disse veiviserne eller bransjerelaterte veier inn i fremtiden som dere har jobbet med. Før vi gjør det, så har jeg lyst til å lære litt mer om de viktigste funnene. Aller først har jeg lyst til å utfordre deg littegrann på modellen. Fordi når vi skal finne ut av hvordan Norsk skole og norske skolebarn presterer internasjonalt, så ser vi på pisa resultater. Pisa resultater viser hvor gode vi er i matte og noen grunnleggende ferdigheter. De viser kanskje ikke noe som Norge er unikt god på i skole, og det er demokratiforståelse og samfunnsansvar. Jeg mener at Norsk skole gjør en del ting helt fantastisk som ikke blir målt. Kan det være at det er noe sånt i digitalisering også. At vi egentlig er mye bedre på digitalisering på andre måter enn andre nasjoner. Fortell littegrann om hvordan man setter sammen denne komplekse modellen.

 

Nils Ola: Ja, det er jo stikkordet du sier, det komplekse. Det er som sagt 100 internasjonale indikatorer som produseres av anerkjente aktører for sammenligning av land på en rekke ting også har man valgt ut de 100 og satt de sammen, fordi summen av de skal kunne gi et godt bilde. Hver enkelt indikator vil man åpenbart kunne diskutere hvor gode det er av det relevante målet.  Pisaundersøkelsen selvfølgelig har mye å si om den enkelte indikatorer, som for eksempel. Det er på en måte omstillingsbarometerets styrke, det er bredden. Hvis man skal være litt ærlig så vil jeg si at det som er svakheten er hvis vi går inn i hver enkelt lille indikator, hver av disse hundre, så vil jo den ha de svakhetene som følger med denne indikatoren. Ikke sant? Dette er et faglig skjønn som vi i Abelia jobber med. Når disse indikatorene settes sammen og man trekker ut de konklusjonene som man gjør i denne rapporten. Mine kolleger på jobben har hvert år nye forslag til hvordan omstillingsbarometeret kan forbedres med nye indikatorer. Ny bruk av tolkning av de indikatorene. Så det er jo et produkt som har utviklet seg i 6 år. Det er ganske bra. Det kommer til å bli enda bedre til neste år og deretter. Og det er hva det er.

 

Silvija: Og det er over tid at dette blir veldig spennende. Vi kan se trender, og da lurer jeg på, hvordan står det til? Men også litt om hvordan det står til i forhold til fjoråret, og kanskje for korona? 

 

Nils Ola: La meg starte med det siste, altså koronaeffektene de er det litt vanskelig å identifisere i dette omstillingsbarometeret, fordi alle disse indikatorer er en lag. Det er lagging indicators veldig mange av de. Så koronaeffektene, vil du først begynne å kunne identifisere til neste år og året deretter. Det er litt dumt å si dessverre, men det er sånn det er. Men funnenene over tid er noe av det som er styrke med i dette verktøyet det. Man ser jo utviklingstrekk. Altså når Norge gjør det bedre, så er det som regel sånn at det går over tid bedre og bedre. Når man gjør det dårligere så går det over tid svakere. Det gir jo en form for tyngede og kvalitet til parametet. Det er klart at når når noe beveger seg fort opp og ned, så kan vi kanskje ta det med en klype salt. Når det er langsiktige trekk, da er det alvor. Hvis man går på funnene, så må man se hva som liksom er essensen i omstillingsbarometeret. Alle de målingene som ligger nå som handler om å  måle Norsk humankapital de peker nedover. Det er i mitt hode veldig enkelt. Vi skal fortsette å levere noen på denne kloden, så hvis human kapitalen vår blir svakere og svakere så blir fundamentet for økonomisk og sosial velferd i framtida litt svakere. Det er en negativ utvikling. Det som går bra. Jeg kan hoppe over noe positivt. Entreprenørskap og innovasjonsaktivitet. Hvis du leser næringslivsaviser, så lester man om Gelato. De har fått en fantastisk ny verdsetting og har en utrolig spennende utvikling. Og vi har lest om andre sånne selskaper, som Oda feks. Det skjer utrolig mye innovasjonsaktivitet i framtidens norske næringsliv. Det ser vi igjen i omstillingsfasen. Så det er veldig positivt. 

 

Silvija: Det du sier om at vi har et problem på HR siden, vi savner spisshoder og vi savner importmetoder på de nye skillsene. Fortell litt mer om hva du foreslår at vi gjør med det, eller hvordan fikser vi omstillingsevne og hvorfor er dette så sentralt? 

 

Nils Ola: Ja, vi kan starte med funnene i det området. Altså Norge har en lav andel av mennesker som tar mastergrad sammenlignet med andre land. Det er ganske mange som har en ide om at det er det motsatte. Det er en lav andel som tar mastergrad og vi har en veldig lav andel som tar PhD. Breddekompetanseutviklingen er også svakt på vei nedover. Vi har alltid pride ourselves på å være de beste på breddekompetanse. Vi faller der også. Så det er funnene. Tilgang på teknologi spisskompetanse, vi faller. Vi ligger et stykke ned på lista, og vi faller. Og det har jo sammenheng med selvfølgelig utdanningssystemets evne til å produsere doktorgrader og få folk til å fullføre løp, utdanningsløp fort og nå høyere utdannelser, kjempe viktig. Du var inne på noe annet som er utrolig viktig som jeg tror har gode løsninger. Ja noe av løsningene ligger i utdanningssystemene, men utdanning tar mange år, så de kortsiktige løsningene er ganske interessante å dvele litt ved. Vi må bli mer attraktiv for utenland. Det er en viktig sak for Abelia, som vi har kjempet for lang tid. En bedre opsjons skatteordning. Hvorfor er en viktig? Jo den er viktig for nettopp teknologibedrifter i oppstartsfasen som skal kunne tiltrekke seg topp teknologikompetanse i konkurranse, både med lønnsledende etablerte bedrifter og i konkurranse med teknologibedrifter i andre land. Utrolig viktig politisk tema. Det andre er byråkratiet med å få spisskompetanse inn i Norge. Det må blir enklere å hente inn doktorgrader fra andre land. For eksempel så er det noe man må jobbe med på kort sikt for å bøte dette kompetansekravet. 

 

Silvija: Altså, det er ikke det at Norge ikke er attraktivt. Jeg tenker at det er få land i verden som kan måle seg med Norge som et godt nytt hjem for en familie med to høyt utdannede personer som ønsker å balansere liv og arbeid, men steget fra å ønske å komme hit til å faktisk få alle de nødvendige papirene går gjennom et jobbtilbud, og det er ikke alltid så enkelt å få til som folk tror. 

 

Nils Ola: Nei. Altså omstillingsbarometeret går ikke i dybden av denne problemstillingen, men også andre undersøkelser som Oslo regionen har jo undersøkt disse tingene og kartlagt det enorme byråkratiet det innebærer og hvert smart hode utenfor EØS land har lyst til å ha jobb i Norge, og det er kjempevanskelig. Så det er klart at hvis du får beskjed om du har fått jobbtilbud i Norge, og du er velkommen til å komme hit. Her er det ren luft, marka og sjø og alt dette. Men det tar x antall måneder for forbedring på bankkonto. Det er nesten umulig å sørge for at du kan skaffe din egen bolig, hvis ikke du får noen andre til å betale boligen til du har fått fikset ting. Det er noen sånne ting som vi må jobbe med. Og i Abelia så må vi også tenke på sånne ting. 

 

Silvija: Men så står det i barometeret, at skal vi lykkes, så må vi lære av det som skjer i landene rundt oss. Vi må øke tempo og satse mer på kunnskap, forskning, teknologi og innovasjon. Har du noen eksempler på hva mer vi burde gjøre? Og lære fra disse landene rundt oss.

 

Nils Ola: Ja, et eksempel på det er jo denne opsjonsbeskatningsmodellen som jeg nevnte i stad. Jeg er sikker på at alle de som er opptatt av teknologi og kompetanse skjønner ikke hvorfor opsjonsbeskatning er så utrolig viktig, men det er utrolig viktig nettopp for at bedrifter skal kunne tiltrekke disse menneskene uten å betale skyhøy lønn. Det er ofte super verdifulle folk man snakker om her, og bedrifter som har for svak kapitalbase til å betale. Da er en beskatningsmodeller for aksjeopsjoner utrolig viktig. Landene rundt oss har alle skjønt dette. De har utviklet beskatningsmodeller som gjør at det er attraktivt for gründere og oppstartsbedrifter å bruke personer som verktøy for å tiltrekke seg kompetanse. Nå begynner vi å kopiere Sverige og UK. Det er veldig, veldig bra, men mens vi kopierer de, så lager vi enda bedre ordninger. Det er et eksempel på at Norge er med i et kappløp, et kompetanse kappløp. Da er det ikke nok å snakke om kompetansepolitikk på universiteter og høyskoler. Vi må snakke om verktøy for å tiltrekke oss folk veldig på kort sikt. Et annet område som jeg tror er utrolig viktig og som vi satser mye på i Norge men ikke har sett effekter av godt nok enda. Det er etter videreutdanning. Når du snakker med bedrifter, virkelige bedrifter og ute, medlemmer i Abelia og andre bedrifter så hører vi alltid at vi har superbra kompetanse i Norge, for eksempel i offshore og gass. Høyteknologiske kompetanse, norsk industri er stappfull av kompetente medarbeidere. Veldig mange av de har bygget opp kompetansen på jobben. Det må akselerere. Og det må akselereres ikke bare innenfor den bedriften man er ansatt i, fordi den bedriften kan hende leverer ting til en industri som er i ferd med å nå sin tid peak, men samfunnet må lage strukturer for å løfte mennesker inn i nye næringer. Det er en kjempe utfordring. Regjeringen har gjort veldig mye på etter- og videreutdanning. Det er veldig, veldig bra, men dette er et utrolig viktig område å satse på. Det er ikke nok å utdanne de unge menneskene til topposisjoner. Vi må også ta vare noen av oss som har blitt halvgamle.

 

Silvija: Men, Nils Ola, jeg tror dette her er et litt sånn strukturelt problem. Altså hele grunnen for eksistensen av LØRN er det problemet du beskriver nå. Vi tror veldig at nå må det gjøres noe strukturelt rundt livslang læring, for alle. Ikke bare for den topp 5 prosenten som kan dra til Solstrand eller ta en MBA, ikke sant? Og det er ikke alle som har mulighet til å ta en mastergrad i en alder av 50. Altså fulltidsutdanning blir veldig vanskelig når man kommer over en viss aldersterskel. Derfor tenker jeg at problemet som oppstår ikke at folk ikke vil lære. Det er mer at ingen vil betale for det. Folk mener at det er arbeidsgiverens ansvar, arbeidsgiveren mener at det er Statens ansvar. Staten sier at ja, men vi har jo universiteter og universiteter har mer enn nok å gjøre fra før av. Da sitter vi egentlig i et nytt behov. Som kommer av en sånn eksponensiell endringsrate rundt oss, men vi står og venter på hverandre. I programmering så har vi en sånn dining filosofers problem, og dette her er et klassisk dining philosophers låsning. Så jeg tror at en ting er at våre politikere kan gjøre noe, men jeg tror det er ganske mye næringslivet kan gjøre, ledere kan gjøre, individer kan gjøre. Altså det er litt sånn, hvem vil vise vei her? Det er liksom det ene jeg har lyst til å spørre deg om, kan vi bruke for eksempel Arendalsuka til å få folk til å ikke bare peke på politikere, men å si hva har de tenkt å gjøre selv? Og der har dere en hel dag i morgen til å utfordre folk på det. Politikerne kan sikkert skylde på alt mulig rart, og vi kan alle sammen skylde på politikere, også går vi hjem og fortsetter å jobbe med det vi har jobbet med før. Vi hadde et opptak i dag med en som heter Jon Fredrik Karlsen fra noe som heter Impactor om et masterclass innenfor endringsledelse. Han hadde et nydelig uttrykk som sier at, av og til er man så opptatt med å hogge ved at man har ikke tid til å kvesse øksa. Det er litt der vi er, tenker jeg. At du er så busy at når skal man rekke å lære? Ser du noen strukturelle løsninger til dette her? Har du noe forslag på hva hver av oss kanskje kan gjøre? 

 

Nils Ola: For det første så er jeg helt enig i den beskrivelsen at vi- og da mener jeg inklusive organisasjoner som Abelia- blir veldig lett fanget i det systemet vi er en del av. Det systemet vi er en del av er politisk påvirkning. Vi snakker mest til politikerne. Hører på bedriftene hva de vil ha for politikerne, også går vi til politikere og sier, vi må levere de og de tingene. Heldigvis så har vi i Abelia massevis av eksempler på bedrifter som tar skjeen litt i egen hånd på akkurat dette med kompetanseutvikling i egen sal. Vi har noen bedrifter i Abelia som LØRN som utvikler spesialiserte opplæringsprogrammer, enten tematisk sånn som det dere gjør, eller designet opp mot enkeltbedrifters behov, som enkelte andre foretak. 

 

Silvija: Vi gjør det, vi og. 

 

Nils Ola: Dere gjør det, dere også, ja. Og det tror jeg er en viktig nøkkel. De færreste bedrifter kan begynne å si opp folk også ansette nye, det umulig å få tak i de nye. 

 

Silvija: Og du vet problemet med det, og det er en av de utfordringene jeg har til strategisk HR eller mangel av dem og toppledere. Alle disse hr strategier har type 70% jakt på nye hoder, talent attraction dreier seg så mye om de nye hoder, og jeg skjønner ikke hvorfor vi har avskrevet gamle hoder som har vært lojale og som var erfarne og som egentlig gjerne vil lære. Det er bare at det ikke noe sted å gå. 

 

Nils Ola: Ja, og dette er akkurat det som den tjenesten du leverer og som sagt enkelte andre opplæringsbedrifter rettet mot det private markedet som som du gjør som har en viktig funksjon. Jeg hørte nettopp Lars Erik Torjussen er leder for leder for Noroff, som er en utdanningsprodusent her på Sørlandet. Han fortalte historien om en kundebedrift, hvor kundene hadde søk internt. Hvem har lyst til å gå på dette programmerer kurset, som skal leveres av Noroff. En av søkerne var en truckfører. Jobben hans innebar ingen IT kompetanse overhodet, men den fyren satt og programmerte dataspill på fritiden. Utrolig morsomt eksempel på, hvis du bare søker i egen organisasjon, endrer endringsvilje, læringsvilje medarbeidere. Altså dette er et spesielt eksempel, men alle de menneskene som jobber i den bedriften du jobber i kan videreutvikle kompetansen sin. Altså det er kjempegøy. 

 

Silvija: Jeg skal gi deg et annet eksempel. Vi hadde et opplegg med noe som heter Medlearn som er en del av dette NKI systemet, også på en måte digitale fagskoler. Denne Medlearn er spesielt rettet mot velferd og barnehager og barnepedagogikk. Og vi lagde en serie på velferdsteknologi for å hjelpe helsefagarbeidere. Jeg trodde at dette er damer som har mer enn nok å gjøre. De er slitne når kvelden kommer, så da har ikke de lyst til å sitte 3 timer foran en skjerm og delta digitalt i et klasserom og verksteder og høre på podcaster og sånn. De var så aktive og det var fire ting de lærte. Det ene er at de er teknologioptimister, men det er ikke noe sted å gå og lære. De vil ikke bli forsket på, de vil være med å innovere. Kommunene lærer ikke nok fra hverandre. Alle finner opp hjulet på nytt, og det er en rolleglidning, sånn at de gjør mer og mer av jobben til sykepleiere som gjør mer og mer av jobben til legene, men dette er ikke tilrettelagt for å regulert. Dette er en strukturell utfordring og mangel på opplæring, men jeg er ikke sikker på om dette dreier seg om spisskompetanse bare. Dette dreier seg om at vi må løfte hele befolkningen. 

 

Nils Ola: Det er så mange verdiskapere der ute, så sykepleiere, fabrikkarbeidere og alle på heve kompetansen sin inn i det. 

 

Silvija: En av disse damene sa at hun hadde søkt på et kurs som velferdsteknologi i kommunen sin. Det kostet 900 kroner og kommunen sa at det har de ikke budsjett for. Bortsett fra det, så tenker jeg at det er mye mer vilje i befolkningen enn det vi feirer,  også er det noe med å gi folk tilgang til ny kunnskap som er litt strukturert og litt fersk. Jeg har lyst til å spørre deg om noen av tallene fra omstillingsbarometeret. For nå leser jeg at Norge ligger på åttendeplass på teknologi og digitalisering i bedriftene ned fra syvende plass. Jeg vet ikke om det er så ille egentlig å være på syvende/ åttende plass for bittelille Norge. Av og til tenker jeg at kanskje de kan fortsatt være verdensledende i grønn energi fra den posisjonen, men et tall som sjokkerer meg eller to tall som sjokkerer meg. Det ene er at vi faller fra første til syvende plass på teknologi og digitalisering i befolkningen. For, vi har alltid tenkt på at vi har en befolkning som er så modige og moden på digitalisering. Vi har masse gadgets, vi liker å bruke teknologi, vi er vant til altinn og alt det der, også falt vi. 

 

Nils Ola: Ja, i en presentasjon om omstillingsbarometeret så sa jeg at dette for meg som pappa med barn som jeg synes bruker for mye tid på internett og for mye tid på sosiale medier, så er dette en god nyhet, men det handler rett og slett om at vår relative posisjon svekkes. Det er en sammenligning med de andre landene, så det er nok en kombinasjon av noe nedgang i internettbruk også blant unge på disse indikatorene her, tro det eller ei. For pappa virker det litt utrolig, men vi får stole på tallene. Og at denne teknologipenetrasjonen som du viser til øker i en del andre land. Det tror jeg er mye av forklaringen. Det første du sa med teknologi og digitalisering i bedriftene, så ligger vi jo ganske høyt der. Det er jeg helt enig i. Det som jeg synes er viktig å huske på er vi har en veldig liten ikt sektor i Norsk økonomi. Og det er jo digitalisering av ikt som er driveren i omstillingen, både innenfor industri og i alle sektorer. Digitalisering er egentlig det som er kjernen i det grønne skiftet. Veldig mange av de prosessene skal endres i alle for å gå over til billigere og mindre utslipp og energibruk også videre. Altså ligger på 24. og 28. Plass på det området, men når man ser på dette og ser de to tallene sammenheng. Vi er ganske teknologisk bedrifter, vi har en liten ikt sektor, så ser vi på den innovasjonsaktiviteten som vi kan observere ute i samfunnet. Cognite, Oda, Gelato og store innovasjonsaktiviteten. IKT sektoren er den største søkeren på nye prosjekter, Innovasjon Norge. Her er det jo sånn at det kan hende at disse indikatorene som jeg sa i starten blir lag, ikke sant? Det kan hende at disse pilene faktisk på noen områder er positive enn det ser ut. La oss håpe det. 

 

Silvija: Nei, jeg har lyst til å gå littegrann tilbake til dette med ikt sektoren, også er det et tall til som jeg er veldig nysgjerrig på, som jeg ikke forstår. Så har jeg lyst til å kommentere litt rundt sånne som Gelato som jobber med papirprodukter, printprodukter, trykk produkter, men de får dette her distribuert og lokalt, og har verdens beste distribusjonsplattform for digitale filer, så de skal komme på papir der de må. På den måten sparer vi masse transport. Jeg husker jeg snakket med gründeren for noen år siden, og da fortalte jeg han hvor tøft det var til å begynne med. Han fortalte at han kjeftet på kona for at hun kjøpte kaffe latte når de måtte spare alle pengene til bedriften. Jeg kjenner meg litt igjen i det som gründer, og det er noe med at når du kommer over en viss størrelse, over et visst marked som traction, så er det veldig lett å være med å bli feiret og sånt, men det er en kjempe underskog av små bedrifter i Norge, og vi har ikke investorer i de bedrifter. Vår vc sa, kom tilbake til oss når dere har 300.000 abonnenter? Ja, men når du har 3000 abonnenter, så trenger du ikke de førstefase investorene lenger, ikke sant? Og det å ha sånn payitforward, jeg satser på dere fordi jeg liker dere, ikke fordi jeg regnet meg frem til at det blir så og så mye utbytte hver av de neste årene. Det det savner jeg, og det var mye mer av i Silicon Valley. Jeg tror, at der er vi litt tilbake til dette poenget ditt om at IKT er nå litt nytt og litt smalt i Norge. Vi skjønner olje, vi skjønner shipping, vi skjønner fisk vi skjønner etterhvert grønn energi. IKT tenker vi på som noe sånn server greier istedenfor å tenke på det som selve motoren for omstilling. 

 

Nils Ola: Helt enig. Jeg tror den beskrivelsen av utfordringen i kapitalmarkedet som du gir, den tror jeg vi deler i Abelia. Det det har løsnet på en helt annen måte i privat finansiering av gründer oppstart. Det er mye mer positivt enn det så ut som, hvert fall i starten av korona fasen, og enn det så ut som noen år tilbake. Det er fortsatt sånn som du sier, at vi har noen tidligfase der det er litt bedre og når man virkelig er etablert. Så mellom de to fasene er nok det man kaller for dødens dal. Det er der det er veldig vanskelig. Om svaret på det ligger i å kjefte på kapitalmarkedsaktørene og be de skjerpe seg, eller om svaret ligger i at staten må gå inn og lage mekanismer som utløser kapital, det kan vi diskutere i en annen podcast, men det som hvert fall er utrolig viktig for oss som en aktør på vegne av gründer og oppstartsmiljøet i Norge. Det er å identifisere dette som et problem, ja privat kapital har blitt en mye viktigere finansieringskilde enn det var for noen år siden, det ser vi også på omstillingsbarometeret. Det går bedre, men det betyr ikke at problemet er løst. Så synes jeg det er viktig å minne de som er opptatt av politikk om at mye tyder på at diskusjonen om formuesskatt er litt et sånt sidespor. Tilfanget av privat kapital i volum går bedre og bedre til tross for at vi har formueskatt. Hvor den kapitalen går hen, det kan man diskutere om er bra nok, ikke sant? Det er jo derfor denne dødens dal metaforen finnes. Hovedproblemet som norske kunnskapsbaserte bedrifter opplever i å utløse mer vekst nå er jo tilgang på kompetanse. Jeg opplever etter å ha fulgt med i den politiske debatten ganske mange år, og også nå mens jeg har jobbet i Abelia en stund, vi snakker ikke om hovedproblemet vi snakker om alle andre problemer. Det er en valgkamp som dreier seg veldig mye om formuesskatt og det er utrolig mye å si om formuesskatten. Den har mange negative sider. Vi i Abelia skulle gjerne gjort endringer på formuesskatten, men når vi snakker om det, så glemmer vi betydningen av human kapital og underskuddet eller kompetansegapet som bedriften opplever. Det er det som er det store problemet. Så ja litt sånn frustrasjon om hvordan den politiske debatten går. 

 

Silvija: Og dette her med at IKT er sexy og viktig, hva kan vi gjøre der? Altså, det er også en bransjeglidning da, ikke sant? Hvor jeg synes vi har vært ganske flinke det siste året, eller siste 2 årene til å drive med kunnskapsoverføring, for eksempel fra olje til ny energi. Vi ser at IKT har blitt et av de største diskusjonstemaene innenfor helse og innenfor forvaltning, innenfor utdanning. Hva kan vi gjøre for å få flere til å både interessere seg i det, ta utdanning og kanskje finne nye unike norske løsninger. 

 

Nils Ola: Jeg, tror interessen for å ta utdanning for så vidt alltid er høyere enn utdanningstilbudet. Det ser vi på søkertallene, men det er jo de spesialisert utdanningene. Det neste spørsmålet er jo da at vi har nok IKT eller nok teknologiutdanning. Du nevnte sykepleier og vernepleiere tidligere. Å lære de nok om teknologi og forutsetning for utvikling av teknologien, ny bruk av teknologi i sin utdanning og etter og videreutdanning. Det har jeg ikke svaret på det, men noe sier meg at svaret er nei. Så det tror jeg er ganske viktig, både for nyutdannede, men også for den etter videreutdanningsjobben som vi snakket om for noen. Også tror jeg at det er en endring på gang som er ganske viktig, og det blir ganske litt sånn synsing fra min side, men mitt inntrykk er at i løpet av det siste året, halvannet året, så har erkjennelsen av at nesten enhver bransje man er i sitt neste steg handler om å finne ut hvordan man skal bruke stordata, AI, hvordan man skal digitalisere prosesser, virkelige prosesser. Hvordan skape nye verdier med digitalisering. Altså, jeg tror ikke at alle bedriftene i landet sitter og tenker på de tingene, men jeg tror at i alle næringer i landet så sitter man og tenker på de ting. 

 

Silvija: Jeg er helt enig med deg. Jeg tror det viktigste her egentlig er å bygge entusiasme hos folk som ikke er it hoder om at dette her er verktøy som dere skal bruke, og dette her blir kjempebra, særlig innenfor deres data og deres brukere. Det var det å avmystifisere det, men også å gjøre det tilgjengelig, tror jeg er superviktig. 

 

Nils Ola: Jeg tror det er utrolig viktig, og i ethvert fag og bransje, så sitter en eller annen smarting og lurer på hvordan vi skal få denne operasjonen her enda bedre enn den er effektiv, mindre arbeidskrevende med de nye verktøyene. Jeg er jo selv jurist og har jobbet som advokat. Her er det kjempespennende utvikling ved norske bedrifter, lexus og andre. Det er utrolig spennende det som skjer der. Det er selvfølgelig veldig trist hvis vi trenger færre jurister.

 

Silvija: De får nok å gjøre, det er jeg sikker på. 

 

Nils Ola: Så lenge de teknologiske mulighetene ligger, så er det noen som kommer bruker også er det noen som kommer til å stritte imot. De som tar de nye mulighetene i bruk av de er det noen som vil mislykkes og noen vil lykkes, og de som ikke tar det i bruk vil mest sannsynlig mislykkes. Akkurat den fasen tror jeg du er inne i nå. At som sagt, alle næringer sitter nå lurer på hvordan vi skal digitalisere, og datadrive denne næringen enda litt bedre. Også sitter noen som stritter imot. Om noen år, så de som stritter imot mot borte, mens vi andre har skapt helt ny verdi, ny verdiskapning, som vi kanskje ikke kan forestille oss i dag. 

 

Silvija: Du, Nils Ola, jeg har lyst til å spørre deg littegrann i forhold til omstilling som haster og det grønne skiftet. Nok kom FNs klimapanel sjette hovedrapport nylig, og det haster mer enn noen gang. Hva har dette med teknologi å gjøre, og har Norge noen unike muligheter her? 

 

Nils Ola: Ja, det har jeg også beskrevet litt i omstillingsbarometer rapporten, hvordan noe av nøkkelen til å få det grønne skiftet til faktisk skje. Det er jo denne frakoblingen, altså man kan ha økonomisk vekst uten å øke tilsvarende økning i utslipp. Norge gjør det kanskje litt dårlig på det der, vi har fin økonomisk vekst, men vi har veldig lite utslipp. Mange av de andre landene som vi sammenligner med har mye større kutt i utslipp per vekst enhet. 

 

Silvija: Kan jeg spørre deg hvorfor dette er? 

 

Nils Ola: Men det er men ja hvorfor? Jeg tror ikke at noe av grunnen til dette er at vi produserer den gassen som vi bruker til folk til å fase ut kull, ikke sant? Så det er litt sånn urettferdig for Norge, kanskje. Men du spør meg, hva teknologi betyr for bærekraft og det grønne skiftet. Det enkle svaret er at for å få frakoblingen og folk skal kunne ha jobber, leve liv med velstand også i fremtiden uten å slippe ut like mye CO2. Det finnes bare ett svar, bruk av teknologi. Så teknologien er drivkraften i det grønne skiftet. Det er teknologien som gjør at du skal utføre nye energikilder, det er teknologien som gjør at man kan produsere mat på en mye renere måte. Teknologien som gjør at Gelato kan drive papirprinting med langt mindre transport enn man har gjort tidligere, men jeg vil også også påpeker at når vi begynner med  3D printing og samme forretningskunder begynner å virkelig bli utrolig spennende, ikke sant? Og det er teknologien som gjør at vi kan snakke om grønn skipsfart, og om ikke så veldig lenge som begynner å snakke om når vi skal fase inn grønne fly også videre. Det er teknologien som er svaret. Jeg tror at når du stiller det spørsmålet, så kommer spørsmålet fra et, hva skal man si, persentasjon. I vårt samfunn ser vi at vi ikke kan fortsette som før, og det er jo alle enige i, vi kan ikke fortsette som før, men veldig mange kobler fra det at vi ikke kan fortsette som før til at vi må slutte å leve gode liv. At vi må slutte å gi opp tanken på at vi faktisk skal bli enda rikere enn vi var. Barna mine skal også ha et godt liv økonomisk og velferdsmessig. Jeg tror at vi må bli fattigere og skru ned tempoet og alt dette. Det er en del folk som argumenterer for det. Det kan godt være at det hadde vært en en fin løsning, men med den løsningen får du ikke den kinesiske middelklassefamilien eller den nigerianske arbeiderfamilien. De blir ikke med på det ressonomentet, vi har tenkt til å bli rike. Få det der til, for å få det grønne skiftet til å faktisk skje. Så må alle folk med på det grønne skiftet, og da må vi ha positive framtidsutsikter. For å få det til så må vi tenke at økonomisk vekst vil fortsette, og det vil også inkludere meg selv. Og da er teknologi og innovasjon absolutt nøkkel og selvfølgelig den forskningen som skal til for å utvikle ny teknologi og ny informasjon down the line. 

 

Silvija: Du Nils Ola, det er litt synd at dette her lagger sånn vi ikke kan se hva korona har lært oss. For på en måte, så har det vært alle omstillingers mor, og det er en av de tingene vi skal snakke mer på onsdag. Vi tror at vi har blitt så veldig digitale. Vi har på mange måter blitt digitale. Vi har endret arbeidsvaner, vi har endret sosiale vaner. Det det er to ting jeg frykter litt. Det ene er at vi ikke lærer nok av dette her, og at vi lærer å strekke tilbake til jeg ser overskrifter i aviser at nå skal vi ta hverdagen tilbake og sånt. Det bør være en ny hybrid hver dag. Apropos ditt forrige innlegg også. Hva slags håp har du for neste omstillingsbarometer? Hvis du tar frem en krystallkule nå. 

 

Nils Ola: Jeg er ganske sikker på at måling av entreprenørskap og innovasjon i bedriftene også videre vil fortsette å peke i positiv retning. Jeg tror at jeg kommer til å få endringer på en del av disse teknologiparameterne, jeg er ganske sikker på at det kommer til å vinne fram med vårt krav om gigabit samfunnet og investering i bredbåndsinfrastruktur og den type ting. Så håper jeg at politikerne responderer på de litt sånn gloomy barometerene om human kapital og begynner å ta det på enda større alvor. Jeg tror nok at det tar litt tid før pilene begynner å snu. Så jeg er litt usikker på om jeg tør å håpe at de skal snu allerede til neste år, men desto mer det politiske landskapet begynner å tenke at ja, det er kompetansepolitikk i ett og alt. Altså både phd stier og andre utdanningsløp, med det vi snakket om tidligere, men også hvordan man endrer og tilfører kompetanse på medarbeidernivå. Hvis vi begynner å forstå at det er næringspolitikk, det er det som er vekstmotoren, og begynner å erkjenne at det faktisk er utdanningskomiteen og utdanningsdepartementet, og valgene de gjør som er definerende på vekstkraften i næringslivet vårt framover, mye mer enn hvilken sats vi skal ha på arbeidende kapital og formuesskatt. Da begynner jeg å bli optimist. 

 

Silvija: Jeg er også forundret og fascinert. Det er 29 land dere måler oss med, også står det at vi ligger på 24 plass på omfang IKT sektoren, altså nær bunnen. Omfang altså antall jobber, total verdiskapning. Er det fordi er så få eller, refokusere industrien?

 

Nils Ola: Ja det er jo andel av BNP i IKRs andel av BNP  som er regnet for parameteret der og det andre er eksport av transporttjenester vi gjør hittil, ganske lite av det i sammenheng med våre naboer. Så la meg bare si at, vi har en veldig teknologi drevet næringsliv, men vi har ikke en stor ikt sektor. Og det er kanskje en næringsstruktur som henger sammen med de naturressursene dette landet fortsatt har som er fisk, vin, elver og ikke minst hydrokarbonene som ligger ned i bakken i sjøen. Det er klart at det har noen langsiktige konsekvenser i næringsstruktur. Så spørsmålet er, skal vi nå skru av kranene i de sektorene, sånn som noen vil, og håpe at vi får en ikt sektor som er sånn og sånn full fønix. Jeg er litt usikker på det. Jeg har litt mer tro på at vi må skape innovasjonsinsentiver som sørger for at IKT, digitalisering, stordata og kunstig intelligens får lov til å øke verdiskapningen i grønn retning. Både i de gamle sektorene, men selvfølgelig også i nye næringer, i nye sektorer. Så er jeg litt usikker på hva vi skal ønske oss. Skal vi ønske oss en ikt sektor eller skal vi ønske oss en ikt drevet verdiskapning og digitalisering i de sektorene vi allerede har? 

 

Silvija: Jeg tenker det siste, og hvis den klarer å absorbere veldig mye av den IKT’en vi faktisk har og fokuserer på det som unik styrke, så er det kanskje ikke så ille at ikke vi eksporterer så forferdelig mye fordi vi bruker det selv. 

 

Nils Ola: Ja, hvis vi eksporterer avledet produkter og avledet tjenester av en verdiskapning som kommer fra en naturressurs, så er jo det like verdifull eksport enn ren ikt tjeneste. Så det bør ikke være et politisk mål å eksportere ikt tjenester i seg selv, men det er et utrolig viktig politisk mål å øke eksporten av andre ting enn laks, olje og gass. Og hvorfor måle ikt sektorens størrelse? Jo det er en utrolig viktig indikator på hvilken evne vi har til å gjøre den transisjonen, ikke sant? Så hadde vi liksom kunne booste ikt sektoren, så ville vi fått en verdiskapning. Derfor er det utrolig viktig å kjøpe med vekstkraften til ikt sektoren, det er superviktig fordi det er det som skaper vekst i alle de andre sektorene, men om vi endre opp med å eksportere en it tjeneste eller eksportere en sånn høykompetanse tjeneste utviklet av lakseoppdrett. Det er ikke så viktig, kanskje? 

 

Silvija: Veldig kult. Siste råd fra deg i forhold til når vi nå tar innover oss det omstillingsbarometeret. Hva gjør vi nå? Hva ønsker du å se som effekt? 

 

Nils Ola: Ja, fra Abelia sin side er det utrolig viktig at vi både greier noen kortsiktige grep, og jeg har snakket om det allerede. Altså tech visum og de tingene som gjør at vi kan veldig raskt begynne å tiltrekke oss ny kompetanse, både til arbeidslivet, men også universitetssektor. Det er ganske viktig. Så må vi jobbe på litt mellomlang sikt, og da er disse etter og videreutdannings elementene som vi har snakket om viktig. Både innenfor utdanningssystemet nå, men også i det private utdanningssystemet er det utrolig viktig. Og lengre sikt, så er det sånn at den innovasjonen som til enhver tid skjer, den er på ryggen av forskning som har skjedd tidlig. Vi må få opp forskningsinnsatsen og sørge for at Norge øker sin forskningsinnsats ganske betydelig. Det er kjempeviktig. Også er jeg tilbake til kvalitet i høyere utdanning. Altså, vi må få opp andelen mastergrader og phder, og vi må kanskje ha diskusjonen om hvilke fag og retninger som er viktigst av den veksten som kommer. Dessverre er det kanskje ikke flere jurister vi trenger. Jeg synes det er litt trist selv, men teknologifag, matematikk og de fagene du kan Silvija, det er jo der teknologikompetansen kan videreutvikles ved å øke arbeidskrafttilbudet kan man si det sånn. 

 

Silvija: Vet du hva jeg tenker? Jeg tenker at da Excel kom, så trodde man at nå er det slutt på regnskapsførere, og nå kan vi alle holde på med Excel, ikke sant? Men det ble mer å gjøre og mer strategiske oppgaver enn noen gang før for regnskapsførere. Jeg tror det blir sånn med ai’s inngang i diagnostikk, i jussfaget, i transportfaget, uansett hva. Så det jeg håper på er gode tverrfaglige jurister som også kan bruke de nye verktøyene, nye samfunnsvitere som er uredde teknologi og ser på det som et verktøy. Der tror jeg vi har en del å gå på når det gjelder utdanningsstruktur og belønning av tverrfaglighet. For vi liker å snakke om tverrfaglighet, men det er faktisk ikke så lett å få lønn, altså bli ansatt. Det er veldig mye lettere å bli ansatt i tradisjonelle yrker fortsatt. 

 

Nils Ola: Ja og det er mange fag og nå plutselig begynte jeg å snakke om juss, men det er altså en god illustrasjon på mange fag, mange retninger, mange bransjer. Man er stiavhengig og konservative, man tenker sånn man har tenkt før, og når teknologi begynner å snu opp ned på arbeidsprosesser som man er vant med, så ja vil det ligge en motstander. I noen av disse fagkulturene så kan den motstanden være ganske så kompakt og tar lang tid å bryte. Over tid så vil det lønne seg. Man har jo sluttet med diktafoner på en måte. Altså i advokatfirmaene dikterer man ikke lenger. Det sitter igjen kvinnelig sekretær og skriver diktat fra Malmö advokatene lenger. Altså de har begynt å bruke PC’er. 

 

Silvija: Og tenk når de skjønner det finnes noe som heter speech to text. Men hva skal menneskene gjøre da, og hva er vi unikt gode på? Det tror jeg også er veldig viktige diskusjoner. For jeg mistenker at du trenger fortsatt mennesker som tolker mennesker, og det er det tradisjonelle, det komplekse, det kreative. Det er massevis av ting å gjøre, men vi må kunne de nye verktøyene, og vi må like dem, og vi må ville noe med dem. Du, hvor skal folk laste ned omstillingsbarometeret?

 

Nils Ola:  Det ligger på Abelia.no. Hvis man skriver det inn i nettleseren sin. Så kommer du på nettsiden også finner du en annen nettside som går til omstillingsbarometeret.no.

 

Silvija: Ja, og hvis folk har lyst til å lære litt mer? Det finnes også et veldig fint sammendrag av hovedfunn forresten på de sidene. Det var nydelig. Og hvis folk vil lære mer, så ville dere ha en hel dag med eventer som vil også bli streamet digitalt. 

 

Nils Ola: Det er riktig. Det gjør vi i morgen her i Arendal. Der har jeg også arrangementer som adresserer disse hovedspørsmålene som vi har snakket om nå, med veldig spennende gjester. Det blir morsomme debatter. Jeg gleder meg veldig til det, enten kan man komme på å viten-biten som dette stedet heter i Arendal. Her er det kantine og serveringssted på vitensenteret er i Arendal eller så kan man streame de som du sa. 

 

Silvjia: Og du og jeg skal ha en ny passier på onsdag morgen, så kan folk ta en kopp kaffe og spise en liten frokost digitalt hvis de vil. Vi skal være hos Sparebanken Sør i Arendal og snakke om digitalisering fra samfunnsperspektiv, hvor vi begge to er utålmodige sjeler, og at vi skal never waste a good crisis. Hvilke muligheter skaper korona, og hvordan kan Norge utnytte dem på en unik måte? Da ønsker vi velkommen tilbake dit. Ja, vi gleder oss. Tusen takk Nils Ola. 

 

Nils Ola: Tusen takk. Det var hyggelig å snakke med deg. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University. 

 

Del 2 - E0008

Del 3 - E0008