Hvor skal du, Norge?

Velkommen til Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og

venner.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn panelsamtale med Anne Siri Bekkelund fra Teknologirådet og Nils Ola Widme fra Adelia. Vi har denne samtalen som en del av lanseringseventet vårt for State Of Norwegian Tech Anno 2022. Vi har samlet over 1000 historier om Norsk konkret innovasjon, vi har prøvd å formidle dem på en veldig uformell samtalebasert måte som mobile podkaster, og vi har prøvd å oppsummere noen trender innenfor disse 1000 historier. Nå samles vi her med Anne Siri og Nils Ola for å høre hva ekspertene tenker. De som ser fra sine perspektiver som teknologirådet og Abelia, om hva er det som var veldig bra i 2021 når det gjelder Norge, innovasjon og teknologitrender og hva er det som er deres største forventninger til Norge neste år i det samme. Høres det greit ut? Veldig bra. Vi starter egentlig med å introdusere dere, og det har jeg lyst til å spørre dere om dere kunne si noen ord om hvem dere er og si litte grann også om disse utrolig kule institusjoner som dere jobber for. Vi kan starte med Anne Siri også gå til Nils Ola.

 

Anne Siri Bekkelund: Ja, Anne Siri Bekkelund heter jeg, og jeg er da prosjektleder i det som heter Teknologirådet som er et uavhengig, offentlig, finansiert råd, som da gir råd til stortingsrepresentanter og til øvrige myndigheter, som det heter, altså hele regjeringen og alle politikere som vi vil lytte til oss og også delta i samfunnsdebatten. Altså vårt mål er jo å bidra til en bedre og mer konstruktiv og mer informert offentlig samtale og politisk debatt om teknologispørsmål og muligheter og konsekvenser og utfordringer ved mange forskjellige typer ny teknologi. Så vi har et råd som da består av 15 flotte folk fra akademiet næringsliv og samfunnsliv for øvrig. Og så har vi da et lite sekretariat, som jeg er en del av, som etter beste evne prøver å gjøre de prosjektene som vi tror er mest nyttig og spennende for norske politikere og norske samfunn får vite mer om så det er litt om oss.

 

Silvija: Jeg må bare kort kommentere at jeg hadde privilegiet å være med i dette rådet i max antall år, jeg tror det var 8 år, og det er ikke ofte jeg virkelig lei meg når jeg må forlate en institusjon for jeg vet at disse styrene og rådene er midlertidig. Men da var jeg så lei meg fordi det var så lærerikt og det er utvekslinger av fremtidsperspektiver mellom 8 eller 10 veldig godt opplyste personer. Også har dere vært så veldig flinke til å lage disse scenarioene og fremtidsperspektiver på basis av de diskusjonene. Så utrolig spennende materiale som ligger på deres side som vi også anbefaler veldig varmt til folk å gå og grave litt i. Nils Ola?

 

Nils Ola Widme: Ja, takk for invitasjonen. Jeg gleder meg til samtalen. Mitt navn er Nils Ola Widme, jeg er da næringspolitisk direktør i Abelia og Abelia er en NHO-forening for det vi kaller kunnskaps og teknologibedrifter. Det omfatter alt fra rådgivere til teknologiselskaper, Telecom og Startups, og vi har forskningsinstitutter, innovasjonsselskap og en haug med utdannings aktører, for eksempel BI. Så et bredt spekter av medlemmer på tvers av kunnskapsteknologi delen av Norsk nærings og organisasjonsliv. Anne Siri sin jobb er å gi råd, så er vår jobbe å overbevise om hvilke av de rådene man bør følge for å få en mest mulig innovasjonsfremmende politikk i Norge. Det vi gå rundt og sier litt nå om dagen det er at vi bør kanskje slutte å snakke om næringspolitikk vi bør snakke mer om innovasjonspolitikk, fordi det er det som er den politiske utfordringen sørger for at innovasjonstakten går så raskt og bra som overhodet mulig.

 

Silvija: Og det er egentlig der jeg har lyst til å starte vår samtale. Vi trodde vi var ferdig med korona, men korona var ikke ferdig med oss. Vi er nå i, jeg vet ikke hvilken bølge, men vi er i den mest brutale bølgen, og vi trodde vi var ferdig med nedstengninger også akkurat nå i overgangen da mellom årene 2021 og 2022, så har Norge gått nok en gang i sort. Og jeg er bekymret for at vi er slitne. Nå har vi snakket om at vi har vist en enorm omstillingsevne, og det har vi, under korona, vi har blitt veldig flinke til å bruke digitale kommunikasjons og koordinerings verktøy, men digital innovasjon og transformasjon av noe veldig mye mer enn det. Det jeg frykter er at vi bremser opp den nødvendige utviklings og omstillingsarbeidet. Og det er der jeg har lyst til å spørre dere, hva tenker dere om det året som har gått? Hva var det gode, hva var det ikke så gode? Nils Ola, dere jobber med en del indikatorer også, kanskje du kan fortelle oss litte grann om hva sier tallene?

 

Nils Ola: Ja vi driver nå og skal skape indikator, håper jeg kan komme tilbake senere og snakke om tallene, men det som jeg tror alle ser i næringslivet nå, i tillegg til den pandemislitasjen der noen ikke slites, men slås tilbake i bakken i en del nærings segmenter, men at veldig store deler av næringslivet har koronatrøtte ledere og ansatte, det tror jeg vi alle kan være enig. Hvis vi prøver et øyeblikk og tar bort den faktoren fra diskusjonen og ser på hva er det som skjer litt mer langsiktig i næringslivet nå, så er det jo dels at kjernen i IKT sektoren, tradisjonell IKT sektoren vokser kraftig, IKT rådgivning, IKT teknologiutvikling, programmet og tjenesteleverandører vokser kraftig. Men i tillegg så er det jo det at alle andre sektorer digitaliseres og teknologifriseres i en ny omdreining på toppen av det vi har sett i tiårene som ligger bak oss, der data og digitalisering er akkurat nå en veldig, veldig viktig driver. Og derfor så er det sånn at vi ser det i vår medlemsmasse også vi får mye ny vekst i de tradisjonelle IKT sektorene. Vi får også nye medlemmer fra bedrifter som ligger i grenseflaten mellom tradisjonelt næringsliv og data digitalisering. Veldig, veldig spennende, og jeg synes den rapporten som dere har lagd viser hvor utrolig mye nytt som foregår i Norsk næringsliv i dag, som er utrolig spennende å følge med på, også er vi akkurat nå inne å være korona knekken, jeg håper vi kan gå forbi den så fort som mulig sånn at alle bedriftene er for å vokse opp og bli store og sterke.

 

Silvija: Og det er litt sånn at jeg ser det er masse energi i individuelle bedrifter og støtter egentlig litte grann sånn holdningen til for eksempel Energy Transition Outlook til DNV at de er teknologioptimister, men litt reguleringsplan pessimister. Spørsmålet er om vi får støttet opp rundt alle de som prøver å bygge noe nytt nå, for det virker som vi er ekstremt opptatt av å egentlig beskytte det bestående, og da er det ikke så lett å bygge det nye på toppen av det.

 

Nils Ola: Jeg synes det er et kjempeviktig dilemma, fordi så har jeg prøvd å si kort i stad, veldig mye av den nye innovasjonen skjer på toppen av gammelt næringsliv. Og det skal det skal vi ikke være negative til, mye utvikling i gammelt næringsliv er jo kjempebra. Men hvis all politikk handler om å stimulere den innovasjonen da glemmer vi den politikken som er nødvendig for all annen innovasjon, den som ikke kommer fra tradisjonelle sektorer. Og det er et kjempedilemma og jeg er ganske sikker på at denne State Of Norwegian Tech Anno 2026 kommer til å ha masse nye bedrifter innen matproduksjon, teknologidrevet matproduksjon, agritech. Men landbrukspolitikken om 4 år kommer til å høre om akkurat det samme som omgjør i år og for 4 år siden og for 8 år siden. Det er et dilemma.

 

Silvija: Anne Siri, hva er dine inntrykk fra det dere hører i diskusjoner både med rådet og de andre eventene, dere legger opp også til veldig mange spennende folkemøter og så videre. Hva er det du tenker om det året som har gått?

 

Anne Siri: Ja, jeg er fortsatt litt i surr om det fortsatt er 2020 eller 2021, altså de årene går bare litt sånn blurr, jeg klarer liksom ikke helt å skille fra hverandre, sånn at vi har kanskje det er flere som har det. Det har jo vært unntakstilstand. 

 

Silvija: Kan jeg bare kommentere det. For jeg har skrevet et lite dikt til mine julekort som ble sendt før jul og jeg har oppdaget at de julekortene så har jeg avskrevet 2022 også, jeg har skrevet feil årstall. La oss håpe jeg tok feil.

 

Anne Siri: Ja, jeg orker ikke et til år som man ikke klarer å skille den ene dagen om de andre altså. Nei, det har skjedd veldig mye fint altså, men jeg var inne på det er at en av de tingene vi har sett på i Teknologirådet da er på en måte hva de varige endringene av denne økonomien har vært, hvilke varige endringer er den har ført til. Og det er klart det egentlig det sterkeste trekket der er jo at de trendene som allerede var på gang, digitalisering og mange andre ting, de har på en måte bare blitt kraftig forsterket av den av den pandemien, så alt som var på en måte fjernt og digitalt og på vei til å bli det før det har bare blitt det ganger veldig mange ganger. Jeg jobber en del med helse og da er det klart at der er det veldig åpenbart, men også på mange andre områder og for så vidt også på matproduksjon apropos det, har det vært store utfordringer i hele ikke bare i Norge, men i store deler av verden med å få tak i manuell arbeidskraft. Og det har jo gitt et løft til en del bedrifter som jobber med helt nye metoder for innlasting, for eksempel roboter som høster vin druer, altså litt mer som den typen ting. Det har vært veldig vanskelig for veldig mange, men det har også gitt noen, særlig de digitale næringene og alt som har med det å gjøre, har gitt en ekstra dytt, slags katalysator for en del sånne ting. Det tror vi kommer til å merke at her har det skjedd et løft når vi kommer ut på andre siden.

 

Silvija: Ja dere, jeg har lyst til å spille inn noen tall, og så har jeg lyst til å be Nils Ola spille inn noen av sine tall. Vi har blant annet snakket sammen, Nils Ola, da dere lanserte denne, var det teknologi barometer eller innovasjonsbarometer …

 

Nils Ola: Omstillingsbarometer.

 

Silvija: Omstillingsbarometer ja, og det det tallet som gjorde størst inntrykk på meg, jeg husker ikke lenger størrelsen, men jeg husker at et av de viktigste faktorene for utvikling av Norge var tilgang til digitale hoder og at det er både utviklere og brukere vi trenger, også vi trenger flere folk som forstår de nye verktøy. Det er en trend som jeg ser veldig forsterket nå. Det er en kjempestor turn over, hva det nå heter på Norsk, i alle bedrifter hvor de flinkeste folkene forsvinner og de forsvinner til bedrifter som gir dem større utviklingsmuligheter og større fleksibilitet. Men det er de samme talentene som kan digitalisering, cyber security, Internet of Things, 5G, helsetech, alle slåss om i tillegg til de ressurser innenfor helsevesenet. Det er liksom to typer yrker som er ekstremt underskudd og egentlig en strategisk hinder, fordi vi ikke har nok folk i dem. Samtidig så tenker vi at jaja, men nå må vi vente og se hvordan dette går over. Og så ser man at verdensøkonomien har gått til en kontraksjon i 2020, og vi ser antagelig noe lignende i 2021, la oss se hvordan. Det blir på 3-4%, mens Silicon Valley kjempene, de store digitale selskapene har vokst i gjennomsnitt rundt 70% i aksjeverdi over det året da 2020, og noen har vokst flere 100% sånn som Tesla. Og det virker som det er en sånn veldig tosporet utvikling for verden vs den digitale verden. Og mitt spørsmål til dere er på en måte hva skal Norge gjøre for å for å ikke miste sin fantastiske posisjon i GDP per capita i diverse andre indikatorer, når det er det digitale som vokser med 78% og det fysiske bremses, med 3 4%. Hvilke muligheter ser dere for Norge? Og jeg kan kanskje starte med Anne Siri denne gangen før du her snakket allerede om helse. Er det noen sektorer som du tenker er eksepsjonell gode for Norge.

 

Anne Siri: Ja, jeg tror at hvis vi skal tenke på hvor det er vi får liksom vekst og nye løsninger og nye muligheter hvor vi kommer til å finne på mest mulig smart, så er jo det de stedene … Jeg tror det er såpass enkelt at der du putter inn energien og kreftene dine der får du også resultater ut så det er jo bare å se litt på hva det er vi bruker penger på forskning og utvikling i Norge. Det er veldig mange forskjellige ting, men de siste tallene jeg har sett så er det ganske tydelig at privat næringsliv bruker mye penger på forskning og utvikling innenfor alt som har med IKT og IT løsninger og sånn å gjøre, det kommer foran sånn petrokjemi og sånne ting, gjorde hvert fall det for et par år siden. Der kommer vi til å ha store muligheter fordi vi putter inn ressurser og det når det gjelder offentlige midler så er det ganske mye av det som går til, det kan være to områder da, helse, som vi har vært inne på, helse og omsorg, og så er det mye som går på energiløsninger. Det er ikke sånn veldig sjokkerende å nevne de 3 bransjene, det er jo området der vi gjør mye og har mye aktivitet. Der putter vi mye, og da kommer vi også til å få muligheter ut. Det er klart vi har noen naturgitte forutsetninger i Norge med ressurser som er tilgjengelige, og det dette store blå, våte havet, som ligger utenfor den ganske lange kysten vår, så det er klart at der er det masse muligheter, det er mye å ta av. Og så er det jo veldig mange problemstillinger knyttet til det, datadeling, digitalisering også står det også inne på dette med talent og kompetanse, som også er et kjempestort spørsmål vi kan snakke masse om, men bare en bitte liten sånn detalj er at vi kanskje må tenke litt mindre talent og litt mer bare folk som må læres opp i ting. Altså vi blir ikke født med programmeringsevner. Så vi må kanskje også utvide litt hvem det er vi leter etter, og hvem det er vi skal lære opp i alle disse tingene, og folk må selv også skjønne at vi må alle lære oss nye ting, så her har alle et ansvar, bedrifter, det offentlige og hver enkelt. Sånn vi ikke henger oss veldig opp med sånn at det er noen som har det mye spesielle talenter som det kommer inn og er født med, så her må alle lære og lære bort. For det er jo bare, siste paradoks, at vi har jo to ting samtidig, apropos sånn todelt utvikling, på verdensbasis, vi har høy arbeidsledighet og høy etterspørsel etter arbeidskraft det er en mismatch.

 

Silvija: Det tror jeg er på verdensbasis og det er noe som omtales ofte også som competency gap, hvor det er flere og flere nye jobber som åpnes opp, det er bare at vi får ikke besatt dem med den arbeidsstyrken vi har. Og det du sa nå Anne Siri er helt i hjerte av hvorfor Lørn eksisterer som selskap, fordi vi tror at folk henger seg altfor mye opp i dette med nye hoder, førstegangs utdannede, unge digital natives, kall det hva du vil, talenter og at vi tenker litt for lite på at vi må faktisk sette i effektivt arbeid med nye verktøy den arbeidsstyrken vi faktisk har. Hver og en av oss individuelt, bedriftene våre og samfunnet som helhet og at arbeidsgiverne må slutte å tenke så mye på hvem er de riktige ansatte og heller jobbe med sine ansatte om at de skal ha riktig kompetanse.

 

Nils Ola: Jeg har lyst til å kommentere, det der er jo en utrolig stor utfordring i vår tid. Dette kompetansegapet som vi ser to steder i arbeidsstyrken, det er altfor få av de aller mest spesialiserte, også er det altfor mange som havner i bunnen. Det vil være store samfunnsutfordringene det, både det som truer den sosiale stabiliteten i samfunnet vårt, og det har vi sett skremmende eksempler på i årene som ligger bak oss, ingen til å tro at vi skal være skjermet for det i Norge. Og det er også det store vekt hinderet for den innovasjonskraften som vi har snakket om i denne samtalen. Altså jeg pleier å fleipe med at hvis vi bare får kjørt inn liksom 10 jumbojeter fulle av IT spesialister i Norge, så ville BP gå opp. Det er det alle bedriftene tørster etter nå, det er nok flinke folk. Også tror det du sier Silvija er utrolig viktig, en viktig påminner for også oss i Abelia og de som jobber med kompetansepolitikken. Det er selvfølgelig viktig å kjempe for nye IKT studieplasser, sånn som vi er høyt på vår prioriteringsliste, men det er omstillingen av den arbeidskraften som finnes i arbeidslivet som allerede er høyteknologiske i den jobben vi har fra før, som må fortsette å være høyteknologiske, men med en litt annen og stadig ny teknologi. Og det må bedriftene ta på alvor, det må ansatte ta på alvor, og det må selvfølgelig politikerne ta på alvor. Og jeg tror de er store utfordringene våre er nettopp å sørge for en felles forståelse i samfunnet for hvor viktig dette egentlig er. Jeg vil at næringsministeren skal si at vårt største problem nå som næringsliv er tilgang på kompetanse, og den må vi løse gjennom kompetansepolitikken. Det vil jeg høre at næringsministeren sier fordi det er det bedriftene opplever i hverdagen. Men da har jeg også lyst å si Silvija, at nettopp sånne virksomheter som den du driver og andre som lager et tilbud for å gi folk det lille ekstra som de trenger for å gå fra der de er i dag til neste steg det er en viktig del av løsningen. Så ikke bare liksom offentlige høyere utdanningspolitikk og den strukturen der, den er kjempeviktig, men privat sektor sånn som Lørn er et eksempel på, sitter også på en viktig del av løsningen.

 

Silvija: Ja, jeg tror at det er en kombinasjon og vi er komplementer, jeg tror aldri at Lørn kommer til å levere studiepoeng som er nok et godkjent, men vi er en veldig viktig inspirasjon til folk så de skal gå og faktisk ta noen studiepoeng ved siden av jobben sin med ordentlig dyp forståelse av tematikken. Litt samme rolle spiller dere Anne Siri i forhold til å prøve å inspirere politikerne til å kanskje fokusere mer på disse mulighetene?

 

Anne Siri: Ja vi har jo gitt ut noen rapporter også om på en måte hvordan du skal få læring eller kan få læring inn eller hvordan du kan få mer læring da for å si det sånn. Rett før koronaen kom og alt mulig så hadde vi en rapport som handlet om nye særlig digitale andre muligheter for læring, nettopp fordi at et stort hinder er jo for folk at det å skulle ta en utdannelse, liksom dra på universiteter og høgskoler, passer jo egentlig veldig sjeldent, så det å bringe utdanningen dit folk er jo en kjempemulighet. Nå har vi fått beviset på at det går veldig godt an, kan man diskutere om digital utdanning, kanskje ikke er optimalt for barna og sånn, men for voksne personer i full jobb som holder med andre ting, kjempemuligheter, så det er en av de tingene vi har pekt på. I tillegg til at vi tror at det trengs flere sånne typer, vi har snakket om en strømmetjeneste for livslang læring. Bare en utfordring til da, det er jo det at ofte eller dessverre det de som allerede har masse utdannelse og kompetanse fra før det er de som har lettest for å ta mer. Og apropos det som Nils Ola var inne på og utfordringer med sosiale kontrakten eller hva vi skal kalle det så og sosiale spenninger så det er fortsatt vanskelig og det har ikke jeg noe godt svar på hvordan man løser, fordi det det er et generelt problem, ikke så stort i Norge enda, men det kommer sikkert hit også.

 

Nils Ola: Men der er det jo i hvert fall et flik av håp som jeg stadig hører eksempler på fra medlemmene våre, det er jo at mange av de som er liksom high school dropouts de er jo drop outs til noe annet, og veldig mange av de er jo gamere og jobber foran en pc med et teknologi kompetansenivå som sånn som jeg bare kan drømme om, så ja. Det er ikke en løsning på problemet, men det er en del av de som faller utenom som også kan hentes inn igjen hvis bare arbeidsgivere begynner med det som jeg tror mange har begynt med nå å etterlyse skills og ikke bare formell kompetanse.

 

Silvija: Bare sånn sidespor her, vi har laget en serie med et utrolig kult call center selskap som holder til i Valdres og en av de tingene som de gjør er å ansette veldig bevisst gode gamere fordi de klarer å holde i 5 chatter parallelt og liksom de er så vant til mange kanaler og effektivitet i dem. Og jeg tror at det å tenke litt på de nye instrumentelle evner, i tillegg til vår faglige bakgrunn kommer til å være en del av det som vi må utvikle. Nå nærmer vi oss egentlig litt sånn, vi har 5 minutter igjen i samtalen, men Anne Siri snakket egentlig om fire ting som store missions muligheter for Norge, hvis jeg forstod deg riktig Anne Siri. Det ene dreier seg om AI og data og IKT tjenester og produkter, men det er nye tjenester og produkter som kanskje gir noen nye posisjoner i verdikjeder og så videre, nye forretningsmodeller. Helse og velferd og offentlig sektor, energisektoren og havressurser i bred forstand, inkludert litt sånn shipping og sånn. Nils Ola, ser du noe lignende fra der du sitter, er egentlig mitt første spørsmål?

 

Nils Ola: Ja, jeg er veldig enig de poengene der som Anne Siri. Jeg synes det Anne Siri sa at vi får det nye næringslivet der vi bruker ressursene, det er jeg veldig enig i. Det er helt klart sånn at den umiddelbare utviklingen, det som ligger nærmest nesetippen vår i fremtiden det da vil jo komme fra de sektorene der Norge allerede har skikkelig styrke, og det er på havbruk, det er på energi, ulike former for energi, selvfølge i grenseflaten mellom offentlig og privat sektor og helse er kanskje Norges største sektor, åpenbart det vil det skje masse, og det vil skje enda mere hvis politikerne gjør de riktige ting. Så jeg tror dette er riktig, og tror jeg at det er, som jeg var innom i starten, det er utrolig viktig å ikke bare tenke særlig politisk på de eksisterende sektorene og vekst, men også se mulighetsrommet som ligger litt lenger fram. Jeg synes historien om Norsk laks er fantastisk, det var ingen som tenkte på oppdrettslaks på det var liten gutt på 70-tallet, nå eksporterer du 75 milliarder og det vil tredoble de siste 10 årene. Det er resultatet av forskning også Innovasjon. Det samme ved å satse masse på forskning, også vil innovasjonen komme og jeg er sikker på hav og skog og matproduksjon kommer til å være kilder til vekst i Norge. Og den rapporterings har mange eksempler på det.

 

Silvija: Siste spørsmål til dere begge to. Vi prøver å samle de eksemplene, og jeg tror det er veldig viktig at de formidles til landet for øvrig får ofte så sitter de fast ved sine siloer og de andre innenfor samme bransjen har kanskje hørt om det, men jeg tror at alle våre politikere og for øvrig alle våre borgere burde vite om disse eksemplene. Men mitt siste spørsmål dreier seg egentlig om bærekraft. Og der tror jeg det er en overgang dette er året som vi har vært gjennom 2021, hvor vi har sluttet å tenke på bærekraft som noe som var bare grønt, men vi tenker på det som grønt, rødt og blått altså er ESG, de 17 bærekraftsmål står for enten environment eller society eller governance, og er ikke mye av det vi snakker om her i veldig stor grad samfunns bærekraft.

 

Nils Ola: Og vi snakker om å bruke teknologi til å produsere mer mat på en renere måte, for eksempel. Det er det vi har gjort, det er det som gjør at vi kan ha så mange mennesker på kloden der vi produserer mye mer mat, mye mer effektivt enn noen gang før, og det kommer vi til å fortsette. Jeg synes jeg eksemplet i stedet Norge Tech rapporten som du kan være Good Tech fantastisk, ikke sant? Bedrifter som ser forretningsmulighet i å løse inkluderings utfordring, for eksempel sånn som Nyby, det gir håp for å si det sånn.

 

Silvija: Hva tenker du?

 

Anne Siri: Ja, jeg må bare ta med det, vi diskuterer alltid muligheter og utfordringer, både fordeler og ulemper med ny teknologi, men det er klart at hvis du ser på en sånn type verdenshistorien under ett, så er jo teknologi en helt fantastisk bidragsyter til at vi kan leve det livet når vi gjør, og at så mange mennesker kan leve så gode liv som gjør. Det er må vi aldri glemme at det er grunnprinsippet. Men det er klart jeg har hatt noen omkostninger, den teknologien vi har kommet opp med til nå, men vi kan ikke fortsette med all den teknologien lenger, så det at vi må det at mange nå ser som forretningsmuligheter både mer bærekraftig og bedre teknologi som er bedre for jorda på lang sikt. Det er jo veldig bra og veldig viktig, og det er på en måte viktig at vi rigger et system som gjør at det lønner seg fordi det blir veldig tungt å kjempe for endringer som ikke lønner seg for noen. Vi må rigge systemet som oppe sånn at du får med deg alle de som initiativet.

 

Nils Ola: Jeg er optimist. Jeg tror at det er det i ferd med å skje. Vi hadde en konferanse i Adelia for noen uker siden, en fra kapitalmarkedet, så hun mente at klimakrisen var en sterkeste investerings impulsen i verdenshistorien. Altså riktig eller galt, men det er ganske tankevekkende utsagn fra noen som jobber med å investere i Startups til daglig og andre begynner å snakke om klima kappløpet, altså både bedrifter og for så vidt land og regioner kappes om å skape de nye løsningene. Det gir grunn til håp.

 

Anne Siri: Men til tross for det, bare tenk på de store svingningene vi har i energipris nå, så klart at det det å skape nye løsninger for eksempel energilagring og sånn, alternativer til batterier. Jeg fikk nylig en presentasjon av et kjempespennende selskap som driver å utvikle sånn svinghjul, skal ikke dra hele denne historien nå, men som lagrer altså energi kinetisk eller kinetisk og trenger ikke litium og sånne sjeldne metaller for å lage det, men bare det er mer som et fysisk prinsipp og den typen nye løsninger, det er det er bærekraft, så det holder. Og hvis de lykkes med det så kommer du til å tjene masse penger, så for de er det vinn og det er definitivt en del av den grønne økonomien.

 

Silvija: Ja, altså Nils Ola er selverklært optimist på teknologi og omstilling og fremtid.  Hva er du, Anne Siri?

 

Anne Siri: Jeg er selverklært anti determinist. Jeg tror vi kan være med, bare for å gjøre litt komplisert. Jeg tror at det viktigste er at vi kan være med å styre utviklingen, den er ikke gitt og den kommer ikke bare rullende mot som et tog eller det gjør det kanskje også, men vi vi kan i hvert fall både samfunns gjennom diskusjon og gjennom politikk så kan vi være med og styre og forme den. Det er liksom litt grønne prinsipp når det gjelder teknologi.

 

Silvija: Det er veldig mildt sagt det. Jeg er en selverklært opportunist, så her er det en fin nyttårshilsen fra fra en optimist, en anti determinist og en opportunist, som tror at 2022 blir et utrolig bra år hvis vi gjør det slik.

 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn.

Nå kan du også få et lærings sertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online

universitet Lørn.university.