Webinar

6. januar 2022
Kl. 09:00
Med:  
Håvard Røste  
Kristian Myklevoll  

In partnership with SONT 2022.
Moderator: Silvija Seres

Hvordan få best utbytte av LØRNs læringskanal?

SuperLØRNers: Panelsamtale med Kristian Myklevoll (Forsker, NORCE) og Håvard Røste (Teknologi og Data, Hamar Media). Moderator: Silvija Seres.

Program

Panelet

Håvard Røste
Teknologi og Data, Hamar Media
Kristian Myklevoll
Forsker, NORCE

Del 1 - E0017

Del 2 - E0017

Del 3 - E0017

Del 1 - E0017

Velkommen til LØRN.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til en panelsamtale om The State of Norwegian Tech, med noen av våre beste studenter. Jeg er Silvija Seres og med meg i dag har jeg Håvard Røste fra Hamar Media og Kristian Myklevoll, som er forsker ved Norce. De to er, hvis jeg får lov å si det, også blant mine favoritt studenter i LØRN og det har noe med både deres egen læringsreise før LØRN og også det aktivitetsnivået og engasjementet som de viser på plattformen vår. Velkommen begge to.

 

Håvard Røste: Tusen takk.

 

Kristian Myklevoll: Takk skal du ha. 

 

Silvija: Vi skal snakke nå i cirka 20-30 minutter om det som er tema for State of Norwegian Tech. Det er litt sånn kvovadiske Norge. Hvor går du Norge? Hvordan går det egentlig, teknologisk og innovasjonsmessig. Der har vi i rapporten, samlet veldig mange caser, prøver å eksponere alle våre 37 tema. Men, det jeg har lyst til å høre fra dere er hva dere tenker. Det er del en av samtalen, og del to av samtalen er hvordan lærer dere? Hvordan klarer dere å holde dere oppdaterte? Høres det greit ut?

 

Håvard Røste: Det høres bra ut. 

 

Silvija: Da starter vi egentlig med det vi alltid starter med, og det er å be dere introdusere dere. Så vi spør først Håvard og så Kristian. Hvem er dere? Og, kan dere fortelle litt om hvorfor dere liker å lære? 

 

Håvard: Ja. Takk for hyggelig introduksjon. Jeg lever godt med å være en favoritt student, Silvija, så takk for det. Nei, jeg er jo som mange av dine lyttere, en tech nørd. Jeg har jo holdt til i mørke kjellere foran lysende CRT-skjermer opp gjennom oppveksten. Tok en utdanning innen systemutvikling, men så ble jeg bitt av dette internettet da og den basillen som kom på slutten av 90-tallet og endte opp som gründer ved et par tilfeller. Har jo jobbet i dette skjæringspunktet egentlig, mellom teknologi, medier og kommunikasjon hele veien. Jeg er ekstremt glad i teknologi, men så har jeg fått litt sansen for mennesker etter hvert og skjønt at vi må liksom ha med oss litt folk på ting og. Så jeg er mer og mer opptatt av mennesker og det å klare å utnytte teknologien da. Så i dag jobber jeg som leder for noe som heter teknologi og data i Hamar Media. Det er et media selskap, det største i innlandet. Vi er 250 ansatte pluss, som nettopp har lagt ut på en ordentlig endrings reise da, slik at vi kan møte fremtiden. Da gjelder det å følge med da, på alt det spennende som skjer. 

 

Silvija: Så skal jeg bare legge til to ting. Du var også en av våre første gjester. Du var gjest nummer to, tror jeg. Da snakket vi om VR og VR-klyngen som du også ledet. Fantastisk VR-klynge i Hamar. Så har vi en merkelig tendens til å bombe borti hverandre på ferie i de mest usannsynlige steder, siste var på Kjerringøy ved Bodø.

 

Håvard: Det stemmer. Det var veldig overraskende og hyggelig.

 

Silvija: Ja, veldig hyggelig, Håvard. Jo, kanskje vi skal nevne det også. Hamar ble nylig utnevnt til noe veldig viktig.

 

Håvard: Ja, det var jo i forbindelse med Nordic VR Forum. Denne nordiske konferansen, som vi var så heldig å ha deg som programleder for, da det ble avdekket at Hamar har fått en UNESCO Creative City status. Det er på grunn av alt dette bra som skjer innen spillutvikling, VR, AR, filmproduksjon, men også det gode samarbeidet på kryss og tvers mellom offentlig akademia, gründere og finansører. Så det er en stor ære og vi gleder oss til å feire det ordentlig når omstendighetene tillater det da.

 

Silvija: Kjempegøy. Da er det over til Kristian.

 

Kristian: Ja. Etter videregående begynte jeg å jobbe i Forsvaret, og lenge så så jeg for meg at det var der jeg skulle havne. Men, når jeg begynte å jobbe på Sjøkrigsskolen, så innså jeg at jeg skulle bytte beite, jeg visste bare ikke hva. Etter hvert så havnet jeg ned på medisinstudiet og da var det akuttmedisin som fascinerte meg mest. Jeg trodde virkelig at det var det jeg skulle jobbe med. Og nå, som forsker, så ser jeg jo da på utrykking. Altså hvordan vurderer en legevaktslege om de skal rykke ut på en alvorlig skade eller ulykke, eller hvordan vurderer de at de ikke trenger å rykke ut. Samtidig så forvillet jeg meg inn på kreftavdelingen på Haukeland og studerte der, eller begynte på å se på immunterapi, og på det tidspunktet så var det fortsatt sånn at det var frem i tid da. Så det var lenge sånn at om 10 år så kan kanskje det bli stort, men nå, innen forskning på kreftbehandling, hvert fall i Oslo, så er det veldig masse immunterapi som er liksom det kommende. Derfor så har jeg drevet og fulgt med på det videre, etter at jeg byttet beite til allmennmedisin, at jeg synes kreftforskning og immunterapi er veldig spennende. Jeg tror det er det som har, på en måte, gjort meg mer nysgjerrig. Og, når det da dukket opp en mulighet, sånn som LØRN, der man kan lære litt om veldig masse forskjellig, så er det jo bare å egentlig ha med seg ørepropper og å høre på vei til jobb og når man lufter hunden og når man kjører til butikken, og i det hele tatt. Så jeg endte opp med å høre veldig mange episoder og er veldig fascinert over hvor mange flinke folk det er og det engasjementet det hadde. Jeg synes det var veldig spennende å ta del i. 

 

Silvija: Det er rart hvordan man blir venner digitalt og så på ordentlig. Egentlig så har både Håvard og jeg, og Kristian og jeg blitt venner gjennom LØRN egentlig. Og så Kristian, vi har hatt en middag sommeren før Corona, for da var du studenten med flest diplomer på plattformen vår, og vi feiret det. Også har du siden også vært denne helse rådgiveren for familien min, for du er også en allmennlege, blant annet. Det er utrolig hvor mange positive koblinger man kan skape når man begynner å lære. Men da har jeg lyst til å spørre dere, kanskje vi kan starte med deg Håvard, fra det perspektivet du har ved å se på Norge og teknologi, kanskje fra Hamar, fra VR, fra spill og fra mediesiden. Hva tenker du? Hva er det beste som er skjedd i 2021 og hva er det du gleder deg mest til i 2022 når det gjelder Norge, innovasjon og teknologi?

 

Håvard: Ja. Jeg ser jo veldig dette fokuset som nå har blitt satt på det at vi kan selvfølgelig samhandle og møtes på andre arenaer. Da tenker jeg på digitale arenaer. Vi vet jo alt om hvor flinke vi er blitt å bruke Teams, for eksempel, og den type verktøy. Det er bare starten. Det jeg synes er spennende nå fremover er det at disse ulike teknologiene begynner å møte hverandre. Altså det eksempelvis, som skjer nå innen VR og AR, det begynner å møte det som skjer innen krypto, for eksempel. Det snakkes jo nå veldig mye om internett eller Web 3.0 og dette Metaverse, som både Facebook og andre har begynt å hause opp. Men, jeg synes denne sammensmeltingen, det at vi nå kan begynne å i større grad eie ting også digitalt. Jeg synes jeg ser veldig tendenser til at ting smelter enda mere sammen enn det har gjort. Og det har Covid virkelig satt fart på da.

 

Silvija: Digital kommunikasjon, men også digital koordinering som verktøy. Jeg ser at det er veldig mye som skjer innenfor for eksempel nettverk, og det bringer oss kanskje litt mer over til Kristian sitt felt også, som er veldig mye sånn helse-tech, blant annet, hvor vi ser at folk kommer til å være avstandsbehandlet og tele-medisin og videokonsultasjoner med leger, fungerer etter hvert, fordi vi må. Men også dette er med personaliserte medisiner og data. Det er så mange koblinger på kryss og tvers. Hva tenker du, Kristian?

 

Kristian: Nei, jeg har tenkt litt sånn som Håvard. Det jeg er mest spent på til nest år, det er 5G utbygging og det å få nettverk å kunne ta del alle plasser. Siste måneden så har jeg vært inne både på Telenor og Netcom sine side, eller telia heter det vel nå, og sett på utbyggingen og irritert meg over at de ikke har begynt å bygge på Stord enda. For jeg tror det blir veldig stort, det som kommer da. 

 

Silvija: Jeg må spørre dere begge to. Du Håvard, du snakket om AR og VR, og så snakket du om krypto. Så jeg har lyst å spørre deg litt hvorfor du mener det er viktig. Så har jeg lyst til å spørre deg Kristian om 5G, nettverk og kanskje Internet of Things. Hvorfor mener du det er viktig?

 

Håvard: Jo. Jeg ser jo det at vi er jo nå midt oppe i denne mobile alderen, ikke sant, hvor vi bruker mobiltelefonene våre til alt mulig. Det har jo blitt en forlengelse av, kan du si oss mennesker, av vår hjerne. Sånn som jeg tenker med AR-teknologi, det er at den teknologien vil på en måte tapetsere vår verden. Vi vil skape en enklere forbindelse mellom The Information Highway og oss mennesker. Dette kan vi se for oss i første omgang, så skjer dette med mobiltelefonen. Nå begynner vi å få ulike typer AR-applikasjoner, men det vil etter hvert flytte seg opp på briller. Så vi vil kunne ta på oss en form for briller. Og dette vet vi skjer. Både Apple og alle de store produsentene er jo i full fart. Mange har prøvd før, men da har ikke timingen vært riktig. Nå, som Kristian sier, med 5G, så er denne timingen mye mere riktig. Vi kan ha briller som gir oss en enklere tilgang til internett og alt som finnes der. Så det er en utvikling som skjer. Og så, synes jeg det er spennende når det begynner å smelte sammen med dette med eierskap, altså alt dette som har med krypto å gjøre. At man kan kjøpe seg eierskap, man kan drive transaksjoner mye enklere. Når dette begynner å smelte sammen med VR og AR, så har man plutselig et mer effektivt grensesnitt til internett. Det snakkes og nå veldig mye om Web 3.0, altså dette med at på en måte eierskapet til plattformene skal liksom gå tilbake til folket. Det gjenstår å se om det skjer. For Web 2.0, som vi har i dag, så er det jo Facebook og de store tech-gigantene som eier nettverkene. Men med Web 3.0, så vil det demokratisere, det er folket som vil styre og eie. Men, jeg er ikke så sikker på om det skjer. Det er jo pengene som rår ofte da. Men jeg gleder meg veldig til å følge den utviklingen inn i 2022 og videre.

 

Silvija: Det er to ting som jeg har lyst til å kommentere på. Det ene er at en av de tingen jeg husker så sterkt fra denne konferansen om VR, som vi var på sammen for et par måneder siden, er noen av disse her folkene som presenterte. Det var bloggere, teknologer, utviklere og så videre, og alle snakket om hvor utrolig stor effekt teknologiutviklingen har på adopsjonen. Fordi nå har sensorer blitt så billige. Nå har disse brillene endelig begynt å se ut, og det finnes etter hvert veldig mye innhold. Det er ikke sånn at før hadde du briller, men du hadde ikke noe sted å gå med dem. Nå skjer det. Det er sånn felles på en måte merging point hvor det er modent. Det virker som det gjelder egentlig ganske mange teknologier også.

 

Håvard: Absolutt. Og, det handler jo om brukervennlighet til syvende og sist. Foreløpig så er det veldig få som bruker VR. Det er solgt 10 millioner enheter av disse Quest 2 brillene, som er de mest populære. Men, det er jo forsvinnende lite i den store mengden. Så alt må bli mye enklere før folk flest kan ta i bruk dette her og, holdt jeg på å si Gunnar og Petra hjemme i stua kan bruke de tjenestene som og Kristian tilbyr da, gjennom en VR eller AR-brille. Det handler om brukervennlighet. Jeg vil bare kommentere det og, når det gjelder liksom hele det kryptoområdet, som nå liksom blir koblet sammen med VR og AR. Det er fortsatt altfor komplisert. Jeg har ikke tall på hvor mange timer jeg har brukt på å prøve å lære meg dette. Jeg skal ikke si at jeg er den skarpeste i skuffen, men jeg er forholdsvis oppdatert teknologisk, og det er veldig komplisert å skjønne alt dette som skjer. Men derfor trenger vi disse dryppene i hverdagen da. Vi trenger å høre fra spennende mennesker som du snakker med, Silvia, og vi trenger å dykke litt ned disse kaninhullene innimellom og få kjapp læring fra ekte mennesker, fra ekte caser i hverdagen. Som Kristian sier, når vi lufter bikkja eller tar oss en joggetur. Så vi må løfte frem casene. Det er viktig.

 

Silvija: Ja. Det er litt sånn å på en måte gjøre det litt forståelig, men også å føle at det gjelder meg også. Det er ikke bare noe Silicon Valley-greier. Men kristian, du snakket om 5G og nettverk, jeg tenker også litt sånn sensorikk og sånt, for at disse brillene etter hvert skal både bli billige nok og lette nok så har det noen veldig gode, bittesmå kameraer som vi endelig har fått tak i osv. Hvorfor er en helsenerd interessert i 5G?

 

Kristian: Nei, det første jeg kunne sagt var jo operasjoner via at det kunne stå en kirurg i Oslo og operere på et lokalsykehus. Det tror jeg kan være en sånn ting man umiddelbart ser for seg da, men jeg tror generelt sett at vi vil overføre mye, mye mer informasjon mellom pasienten og legen, og at pasienten gjerne kan være hjemme hos seg selv, samle inn informasjon. Jeg tror ikke nødvendigvis at det er den informasjonen vi bruker i dag. Altså nå bruker vi jo hjertelyder og lungelyder og blodtrykk og blodsukker og vekt, men jeg tror det blir veldig mange andre parameter vi kan samle inn hyppigere og at man ut ifra det kan sitte på veldig store mengder data, så kan man ta bedre beslutninger og tidligere beslutninger. Og, ikke minst involvere pasienten tidligere. At på en måte, ikke den store legen som fortelle pasienten, men det er mer at legene assisterer og viser hvilken retning man skal gå. Og så tror jeg ikke at pasienten bør sitte og finjustere hjerterytmen sin eller vekten sin eller søvnen sin fra natt til natt, for der ser jeg at noen blir veldig nevrotisk skadet, men mer at man ser det mer. Altså hvis vekten din går opp måned for måned for måned, så må vi kanskje gjøre noe. Eller hvis søvnen er dårlig over lang tid, så må vi kanskje gjøre noe. Jeg tror disse her sensorene og innsamlingene, det kan være veldig spennende, at det kan bli et helt nytt helsevesen av det da. 

 

Silvija: Du snakker om kontinuerlig overvåking, for eksempel ved at man kunne bygget seg en liten chip i en tann eller i en linse eller under huden her, som da kan samle hormondata og diverse andre fysiologiske, kjemiske, biologiske markører. Og, over tid så kan dette her gi folk en mye bedre forståelse og kanskje også styring over helsen sin. 

 

Kristian: Mhm. Ja, jeg avbrøt deg kanskje? Du var i ferd med å si noe? 

 

Silvija: Ja, for jeg har lyst til å koble det. For du snakket om 5G og dette med akutt lege på avstand og kirurg på avstand eller overvåking av pasienter på avstand. Men, så snakket du også om immunologi og kreft. Og der, kobler vi også kanskje noe genetiske data, sammen med noe veldig presisjonshåndtering av forskjellige 2-3000 typer kreft som det fins. Men, dette involverer kunstig intelligens også?

 

Kristian: Stemmer, ja. Før så har vi jo tenkt at lungekreft er lungekreft og brystkreft er brystkreft. Og så, har man begynt å dele det inn mer og mer etter hvert, jo flere markører man finner. Tidligere så har det jo vært menneske som da har gjort disse vurderingene og om man har sett etter fem forskjellige markører eller 20 forskjellige markører. Men, så ser man jo det at innenfor en krefttype så er det jo mange forskjellige kreftceller. Så selv om man gir en gunstig behandling av de ti cellene man har sett mest på, så kan det fort være andre celletyper som ikke responderer. Og der tror jeg nok vi må inn i AI og Big data for å kunne gi best mulig behandling. For det blir veldig komplekst å da kjøre studier hvis en skal da ha veldig mange forskjellige typer kreftceller og veldig mange forskjellige typer reseptorer man skal måle på, for eksempel. 

 

Silvija: Ja. Masse, på en måte personaliserte mikser og cocktailer av riktig ammunisjon da. Men det jeg har lyst til å spørre deg da, Kristian, er, vi trodde vi var ferdig med Corona, men det er vi visstnok ikke. Det viktigste, kanskje, som vi lærer fra denne pandemien er at vi var ikke forberedt. Spørsmålet mitt er er, er vi forberedt neste gang, hvis det blir et styggere virus? Og, vi ser også at det finnes ikke i nærheten nok ressurser til å gi oss den helsen som vi trenger, både i krise og i det nye demografien. Så er du optimist med teknologi relatert til det?

 

Kristian: Ja, både og. Altså teknologisk sett så tror jeg nok at vi vil være mer rusta til å lage vaksiner raskere, men jeg tror nok fort, hvis det går fem eller ti år, så har vi glemt litt Corona og da har vi ikke lyst til å på en måte være i en beredskap og klar for neste. Vi har lyst å leve liv og kose oss, og vi har lyst å reise. Så jeg tror nok at vi vil få litt samme utfordring igjen, ved neste pandemi. Jeg vil jo anta at den ikke kommer helt etter ti år, men at han kommer litt senere. Så dessverre, så glemmer vi nok. Altså heldigvis kommer vi til å klemme og holde hverandre i hånden igjen, men det vil føre til at det blir mer smittsomt, at vi er mer utsatt for neste pandemi da. 

 

Silvija: Men teknologien og innovasjonens rolle i dette her. Jeg har inntrykk av at vi er så slitne nå av pandemi og krisetilstander, at vi er ikke helt klare for å holde liksom den eksponentielle farten når det gjelder innovasjon. Tror du at vi må? Tenker du at vi bør likevel holde på med det som kan gi oss sterkere og mere effektivt helsevesen gjennom teknologi?

 

Kristian: Jeg tenker det, men jeg tror det også vil gå litt av seg selv. Fordi jeg har tenkt litt på type banknæringen og reisenæringen, at når jeg dro til Australia i 2003 så gikk jeg til et reisebyrå og de kjøpte billetter til meg, mens nå ville jeg jo absolutt gjort alt selv, med mindre jeg skulle ha reist med 30 stykk samtidig, da ville jeg også gått til et reisebyrå. Jeg tenker litt sånn med helse og, at i fremtiden så vil folk kunne ordne mye, mye mer selv, men hvis det blir for komplekst, så vil man da oppsøke en lege eller en sjukepleier. Og, hvis det blir enda mer komplekst, så blir man da lagt inn på sykehuset. Så jeg tror at man vil ta mer ansvar for egen helse og at man da trenger gode veiledningsverktøy. Det tror jeg vil komme veldig, for det vil folk sette pris på og det vil komme av seg selv på en måte.

 

Silvija: Hva tenker du Håvard, om innovasjons farten vår og hva tenker du om neste år?

 

Håvard: Jo, jeg synes jo det området som Kristian representerer er kjempespennende. Det med helse, der står man jo foran enorme endringer. Så er jeg også litt redd for alle lover, krav og regler som gjør at innovasjonen bremses, her spesielt i vår del av verden da. Altså mye av dette er jo veldig bra, selvfølgelig, med personvern og GDPR og dette her, men jeg er også redd for at vi liksom går for langt i å bremse innovasjonstakten, særlig på helse. Men, så ser jeg noen områder og, hvor det skjer veldig mye. Eksempelvis altså bank og finans da. Den sektoren står jo foran en helt enorm transformasjon, de er jo midt oppe i det. Man endrer jo nå helt på hvordan folk betaler og investerer og låner og sparer. Og dette er jo i stor grad drevet av dette vi kaller krypto, kort fortalt da. Nå fikk vi jo den første norske, nordiske handelens plattformen på børs, NBX. Så på grunn av den tilliten vi har til systemer og myndigheter i Norge da, så mener jeg vi er veldig godt posisjonert innen bank og finans til å ha til å ta posisjoner. Nå kom jo også EU med et regelverk for krypto og, MiCA tror jeg det heter, hvis jeg ikke husker helt feil. Så det skjer veldig mye på det området der. Så bank og finans er kjempespennende. Der tror jeg farta bare kommer til å øke på utover i 2022. det samme tror jeg og med ett tredje område, som jeg også syns er spennende, det grønne. Det er jo et stort område. Der har vi jo gode selskaper i Norge, eksempelvis innen ladeteknologi, smarte hjem, Tibber og IS, disse aktørene. Det er og et område som jeg følger veldig med spenning om, som jeg tror og Norge kan ta en internasjonal posisjon på da. Vi må tenke internasjonalt. Norge er lite, fem og en halv million mennesker er veldig få.

 

Silvija: Veldig, veldig kult. Jeg har lyst til å spørre dere. Jeg har nylig blitt gjort oppmerksom på nytt. Altså, jeg har lest litt om Blockchain og så har jeg satt det litt sånn til side fordi jeg tenker at det er så komplekst, og jeg holder på med så mye annet innenfor AI osv., så det får bare være. Men, så ser jeg både hvor mye penger folk tjener og hvor relevant det begynner å bli. Jeg lurer på om Blockchain og alle disse kryptovalutaene og diverse smarte kontrakter og tjenester på toppen, er vi litt der nå mellom 2021 og 2022, som internett var for ganske nøyaktig 20 år siden? Altså at det er en ny plattform for verden. Hva tenker dere?

 

Håvard: Jeg må si jeg følger deg veldig på det Silvija. Vi er på randen til noe helt nytt. Du skjønner at det er noe i gjerdet da, når folk liksom, jeg vet ikke om du har fått med deg disse apene du nå kan kjøpe, Bored Ape Yacht Club. Det er noen digitale kunstverk, det er 10 000 forskjellige aper, unike bilder. Den billigste av disse apene, den koster $ 170 000, det er den billigste. Så det er en så voldsom kraft da i det communityet. Jeg hørte senest i dag om et nytt sosialt nettverk som spiller på disse krypto.

 

Silvija: Apene. 

 

Håvard: Ja, ikke sant. Apene ikke minst, hvor det er brukerne som eier og driver dette da. Det er veldig sterke krefter altså. Du kan godt avfeie det med å si at dette er noe som ungdommen synes er spennende, men dette er noen krefter som kommer til å velte om på mye. Så jeg følger deg på den sammenligningen med internettets barndom altså. Dette her trenger vi å henge med på. 

 

Silvija: Det som er så vanskelig, er at det å lære folk noe om den teknologien, så de kan liksom skille litt cowboyer fra de ekte utviklerne, det er så komplisert, fordi det er komplekse, vanskelige konstruksjoner og det er ikke så lett å popularisere kunnskap innenfor temaet.

 

Håvard: Jeg tror vi trenger å liksom folkelig gjøre dette her mye mer. Vi trenger å sette fokus på det, få informasjon ut til mannen og kvinnene i gata. For det er få standarder. Altså, det er mange forskjellige plattformer du må ha digitale wallets og du må ha kontoer på ulike markedsplasser og det er massevis av ting og tang å passe på. Det er veldig komplisert foreløpig. Så det er klart, brukervennlighet trumfer alt. Vi må klare å gjøre dette enklere før liksom den store hopen kan ta det innover seg da.

 

Silvija: Du, Kristian? Vi har sett det enorme presset som har vært på helsevesenet. Det er litt sånn diskusjon med mennesker versus maskin og vi må jo ha personer som er våre sykepleiere, leger, hjelpepleiere også videre, men ser du for deg en måte å virkelig hjelpe alle disse personene som skal bruke de nye verktøyene? Hvordan skal vi lære opp alle sykepleiere, alle hjelpepleiere, alle leger, i det du anvender for eksempel i medisin?

 

Kristian: Nei, jeg tror gjerne at det er pasientene selv som må eie mer av sin helse og sin utredning, men ikke som en tvang, men mer som en mulighet, at noe de kan gjøre. Så tror jeg den informasjonen må flyte lett videre til hjelpepleiere og sykepleiere og leger, som skal hjelpe deg. Og der kommer veldig det her med sikkerhetsteknologi inn, at det må være ganske sømløst. Det må ikke være sånn at man må bruke lang tid på å logge seg på ulike plattformer, og man må lett kunne få en slags oversikt over hva de har gjort før og hvilke symptomer som finnes og hva man på måtte mistenker. Da, tror jeg det overkommelig å kunne hjelpe da. Det mange som nevner dette her med fokus på helse i stedet for sykdom, at vi mere må se på muligheter i stedet for begrensninger. At vi har bygget opp litt helsevesenet rundt at vi skal finne sykdom og av og til kan det være en fordel å være syk, fordi at det gir økte rettigheter, men at vi kanskje skulle ha fokus på hva kan jeg faktisk få til, hvis man har den og den sykdommen. Og, hvilke muligheter er det for å få behandling hjemme, kontra det å måtte reise inn til et sykehus for eksempel. Der tror jeg det vil kunne finnes veldig mange muligheter fremover.

 

Silvija: Det jeg hører deg si er flere ting. Det ene er at vi teknologer har et ansvar til å gjøre den teknologien lett tilgjengelig og forståelig. Altså denne her brukervennligheten er egentlig et nødvendighetskrav nå. Og så, hører jeg deg også si at da må også sykepleierne og helsepersonell for øvrig, vite om det som er tilgjengelig og kanskje det burde spres også på tvers av landet i større grad, enn det vi gjør nå. For jeg har inntrykk av at det er øyer av fantastisk innovasjon, men at kommunene har ikke snakket sammen nok da. Det siste du snakker om, er at vi må ikke bare tenke på behandling, men også både preventiv og litt sånn opportunistisk positiv håndtering av sykdommen når den først er der.

 

Kristian: Det er en god oppsummering av det, ja. Også, ikke minst, det holder på en måte ikke å lage den teknologien for Norge alene. Altså hvis man har et firma som lager det, så vil det jo være for Europa eller for Norden eller for verden. Så man må liksom kunne tenke litt store tanker, og utover, for det vil være kostbart å utvikle den type teknologi. Og, hvis man kun tenker Norge som marked, så blir det litt for smått da.

 

Silvija: Jeg har lest nylig en veldig spennende rapport fra Det Norske Veritas. De har denne Energy Transition Outlook, hvor de lager seg hvert år en oppdatert, et scenario, som de tror er mest sannsynlig i forhold til klima, utvikling og energiteknologiens støtte i en positiv retning. Så har de også en annen rapport som er veldig spennende, som heter Path to zero, altså hvordan skal man minke gapet mellom 2,6, som er deres scenario, til 1,5 grad, som er da Paris, ikke sant. En sånn veldig, veldig brutalt kort oppsummert posisjon de tar på slutten, er at det er mulig og det finnes nok teknologi til å gjøre det, men det finnes ikke nok regulering. De er teknologioptimister, men reguleringspessimister og jeg lurer på Kristian, om jeg forstår deg litt sånn riktig når jeg parafraserer deg når du er teknologioptimist, men kanskje litt sånn regulerings og kunnskapspessimist, at vi må bygge både det ene og det andre der for å få effekt av den teknologien? 

 

Kristian: Jeg leste nettopp om en øystat som ville begynne med bølgekraft, og de hadde valgt seg ut et selskap de ville satse på. Og så, er det da kommet kritikker da, fordi man ikke vil satse på flere selskap samtidig. Det skjønner jeg, at det er mer sikkerhet da, med flere selskaper, men da hadde på en måte hele poenget med avtalen gått vekk. Fordi at hvis man da satser, så kan man få til noe, men hvis man da skulle utredet videre og så tenkt seg om når selskap vil være det beste, så i neste runde så valgte du ut tre selskap og så gjort en test av de, så hadde det plutselig gått 15 år til. Mens ved å satse på et, som man har tro på, så er det håp om at man kan få til noe raskere. Jeg tror det litt sånn i helsevesenet og, at vi skal teste ting skikkelig. Altså når vi lager ny medisin, så må det testes skikkelig. Skal vi lage en ny app, så må det testes skikkelig. Samtidig, så må vi tørre å ha litt tempo på ting, hvis vi skal gjennom-teste alt mulig, så tar det for lang tid. Så det å klare å liksom ha begge tankene i hodet samtidig, det kan være en utfordring da.

 

Silvija: Ja.

 

Kristian: Jeg har mange flinke kolleger, men noen av de er litt for flinke til å se på den sikkerhetsbiten og ikke se på mulighetene ved å satse litt da. 

 

Silvija: Balansert syn da, på mulighetene versus risiko og ikke bare fokus på risiko. 

 

Kristian: Ja. 

 

Silvija: Håvard, hvis du prøver å oppsummere oss da? Hva tenker du? Hvor går Norge 2022? 

 

Håvard: Jeg tror vi går mot enda mere samarbeid på kryss og tvers. Jeg elsker personlig å høre om folk som har hatt roller i ulike sektorer. De som har jobbet både privat og offentlig, og gjerne litt sånn erfarne. Jeg tror det handler mye om dette med at menneske og maskin kommer til å bli knyttet tettere sammen. Det er jo en sånn megatrend. Jeg tror brukeropplevelse kommer til å bare bli enda viktigere fremover, og det kommer ikke til å handle om knapper på en skjerm. Det er jo et uttrykk som heter at verden vil bli tapetsert med data, jeg tror vi kommer til å jobbe med helt andre brukeropplevelse fremover, ting vi ikke kan forestille oss. Hvordan vi skal liksom styre og kontrollere The Information Highway da. Men, jeg tror på at vi må jobbe enda mer på kryss og tvers, som sagt, og dette med at mennesker og maskiner kommer til å bli koblet enten enda tettere sammen. Det er ikke bare en Yuval Harari som mener det, det tror jeg veldig mange ser kommer til å skje. Så det er vel litt sånn kort oppsummert fra meg da. Jeg mener vi er i en kjempespennende tid nå. Det er krevende å følge med på alt som skjer, det er enorme krefter på veldig mange områder, men jeg tror det er kjempeviktig at vi har denne dugnaden sammen, som LØRN.tech og representere, med at vi kan få raske type påfyll nettopp i hverdagen fra spennende folk i spennende bedrifter. Løft det opp og frem i lyset. Det blir kjempeviktig fremover.

 

Silvija: Dere, jeg har lyst til å komme inn med et sånt nytt prosjektforslag jeg. Jeg er litt ustyrlig der. Jeg har lest nå nylig en bok som heter AI 2041, og den er denne Kai-Fu Lee som har skrevet en ny bok. Ideen er at han er der og fremskriver med 20 år frem i tid og skriver, jeg tror det er ti historier, men han kan utrolig mye om AI og andre teknologier. Det er science fiction som blir science reality, med relativt god sjanse da. Alt han beskriver er gjennomførbart med de vekstratene og utviklingsteoriene som vi ser nå. Kanskje burde vi skrive en bok som heter Norge 2031, hvor vi tar de prosjektene som vi vet nå, som vi vet har sjans til å lykkes, og fremskriver dem ti år frem. For da har verden hatt tid til å bli virkelig annerledes. Det hadde vært litt gøy.

 

Håvard: Veldig spennende. Jeg er med!

 

Silvija: Da skriver vi bok da. For nå, tusen takk for at dere var med og inspirerte oss masse underveis, mens vi lagde denne her State of Norwegian Tech, og vi håper at vi kommer til å ha like inspirerende samtaler og samarbeid neste år, også.

 

Håvard: Takk for at vi fikk komme.

 

Du har nå lyttet til en podkast fra LØRN.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet, LØRN.university. 

Del 2 - E0017

Del 3 - E0017