Større satsing på fleksibel opplæring

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

 

Silvija: Hei og velkommen til del to i vår webinar om fremtidens LXPm Learning Experience Platform. Del en var samtalen med vår fantastiske CTO Nikolai Fasting om både nye features og utviklingsarbeid rundt plattformen. Denne delen, del to pleier alltid å være en samtale med noen som tenker langt og spennende om digital pedagogikk for voksne. Og da har vi vært så heldige å få med oss Halvdan Haugsbakken som er første førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Velkommen.

 

Halvdan: Tusen takk. Takk for at jeg blir invitert. 

 

Silvija: Vi har hørt mye skryt om deg skjønner du fra flere hold. 

 

Halvdan: Javel, okey.

 

Silvija: Og det er en kombinasjon av å ha jobbet med tema både i teori, men også i praksis. Du har bygget og du har lest masse, og det er veldig spennende og dra opp perspektiver både på det du har gjort tidligere, hva du har lært av det, men også det som du og jeg har snakket om under blant annet oppvarmingen her. Dette til behovet for en strukturert og helhetlig nasjonal satsning på nettundervisning, nett produksjon, fleksibel opplæring og undervisning som passer for hele landet, uansett alder. For vi går inn i en tid. En som heter Richard Riley som va utdanningsministeren, tror jeg til Clinton sa for veldig mange år siden at nei, vi skal nå utdanne våre barn i fag som ikke finnes enda, for å løse problemer vi ikke har forstått enda med teknologier som ikke er blitt oppfunnet enda. Men det er litt sånn vi skal jobbe med voksne også, kanskje.

 

Halvdan: Ja, du kan jo si det at ideen om livslang læring er jo ikke ny. Men han har fått full kraft de siste årene. Så man må jo gjerne kanskje forvente seg at selv om du liksom ser lyset i enden av tunnelen  når du kommer opp på enten universitetet eller på et lavere nivå, så må man egentlig forvente at etter man er ferdig utdannet så må man tilbake til skolebenken. Kanskje gjerne 2-3  ganger. Og da er jo det store spørsmålet om utdanningsinstitusjonene er dimensjonert for den tanken der. Og etter å ha jobbet med nettundervisning og – ikke tilpasset undervisning, men hvertfall det som kan defineres som etter og videreutdanning, så tror jeg at det skorter mye på å se det helhetlige i det lange løpet. Spesielt i forhold til de praktiske løsningene. Og det eksemplifiseres på flere områder.  

 

Silvija: Du, vi skal tilbake til tematikken. Jeg tror at pandemien har også gitt oss en dytt i riktig retning, i hvert fall den retningen som du og jeg tror er riktig. Hvor det digitale har kommet for å bli. Men vi har enda ikke forstått hvordan det skal bli. For det jeg opplevde Halvdan er at når vi trodde at pandemien var over etter bølge to, så var det snakk om at nå skal alle studenter tilbake i auditoriene. Og nå skal vi endelig kjøre undervisning sånn som det skal være. Og det er jo kanskje ikke sånn det skal være fremover, og det er kanskje også sånn at vi trenger ikke samles alltid i auditorier for å høre på monolog fra scenen. Men vi trenger å samles i grupperom for å diskutere, aktivisere og sosialisere kunnskap også videre. Så jeg lyst å spørre deg er utdanningsinstitusjoner i utgangspunktet litt for konservative?

 

Halvdan: Ja,jeg vil nesten påstå det. Jeg kan vel egentlig snakke litt om den tidligere jobben som jeg har hatt. Og det er jo å være prosjektleder for NTNU sitt MOOC initiativ. Og det var en del av et digitaliserings insentiv som ble igangsatt av prorektor for utdanning Berit Kjeldstad. Bestillingen som vi fikk var at vi skulle full digitale utdanningsområdet ved NTNU. I praksis så betyr jo det egentlig at du skal snu en ganske tung skute. Og NTNU er jo en stor organisasjon. Det er 40 000 studenter og 7000 ansatte også videre. Og hvordan gjør du det? Og det arbeidet som startet tilbake i 2014 hvor vi enkelt begynte å eksperimentere med nettundervisning og det var da vi kom borti begrepet MOOC, asynkron undervisning, det som senere har blitt micro credentials også videre. Og NTNU drive har vel hatt en prosjektportefølje på 45 millioner kroner. Og til og med ved en så tung teknologi institusjon som NTNU, så er det forskningen som har veldig mye av prioriteringen. Også er man litt sånn tradisjonelle i forhold til undervisning. Og NTNU er jo en organisasjon som driver kontinuerlig med utviklingsarbeid. Både innenfor utdanning og organisatoriske prosesser og forskning. Og på den tiden rundt 2014-2015 så igangsatte man store prosjekter og ga midler hvor man inviterte de ulike fagmiljøene for å eksperimentere med pedagogikken ganske enkelt. Og det var et betydelig beløp som ble delt ut. Men det var veldig få miljøer som egentlig introduserte seg for det digitale. Og for å så være helt fullstendig digitale og være i skyen. Og når det gjelder de miljøene da, så var det da ledet av Arne Krokan og vi begynte så vidt å eksperimentere, da. Og det var da vi kom borti Canvas, og det var da vi kom borti Open edX og det var på denne tiden når de store plattformene Futurelearn, Coursera også videre var i sin spede begynnelse. Og det som kanskje er gjerne hovedutfordringen når du hopper inn i denne MOOC verden, så er det egentlig en sånn masse buzzword som du egentlig ikke helt skjønner hva er. Også er noe av spørsmålet hvordan tar du å operasjonalisere dette for å hvert fall bidra til digital transformasjon på et institusjonelt nivå. Så en av de jobbene vi måtte gjøre var jo for det første at vi måtte eksperimentere med plattformene. Og når jeg mener plattformene så mener jeg da læringsplattformene som type Open edX, ikke sånne tradisjonelle LMS og sånn folder structure også videre. Men at du har type en interaktiv bok som har alle funksjoner du er tjent med. Diskusjonsforum, medstudent oppgaver og alt det greiene der. Også må du tenke ut hva er pedagogikken i det tilpasset til de ulike målgruppene og fagene, da. Og hvert fag har jo sin egen pedagogikk og sin egen didaktikk. Noen av de tingene vi måtte lære oss var teknologi. Vi måtte lære oss pedagogikk. Vi måtte tilrettelegge for nettkurs produksjon. Nettundervisning. Også ikke minst får du denne tredje dimensjonen som går på at det er konsekvenser for hvordan du drifter et universitet og tilbyr utdanning til studenter og det som du tidligere snakket om det livslange læringsløpet. 

 

Silvija: Jeg har så mange spørsmål at nå må jeg skyte inn her. Og en av de tingene som jeg syns er veldig spennende å starte med her – jeg tror utifra det vi bygger i LØRN, da. Vi bygger vår egen plattform. Vi har lekt litt med Open edX. Vi har lekt litt med Coursera og vi har lekt med litt forskjellig. Det er faktisk ikke det som er det vanskeligste har vi funnet ut av. Det som er vanskelig er å finne det som er fleksibelt nok så du kan leke med det lenge nok til å finne ut av dette med pedagogikken. Og det å finne ut av hva er det som er effektiv digital pedagogikk for folk som lærer fordi de har lyst og ikke fordi de må få de studiepoengene. Det er et større problem enn det folk innser. Det er nesten en nobelpris til den som finner ut av det. Du skal få folk til å gjøre noe som er nødvendig og bra for deg. Noe som krever litt innsats. Og da er det massevis av ting å lære fra spillverden også videre. Og det som jeg møter veggen på veldig ofte er at jeg har lyst å høre deg på de institusjonene som du har jobbet på. Man møter så veldig fort en sånn regulatorisk vegg som sier at det er ikke lov. Det er ikke sånn. Men våre læringsplaner må være sånn. Ja, men det kan ikke vi gjøre fordi det passer ikke inn i NOKUT sine modeller. Så hvordan klarer man å bygge denne utviklingen uten å stange hodet mot veggen. 

 

Halvdan: Her var det veldig mange ting å ta fatt i. Vi har forsket litt på dette. Og det vi har oppsummert at de som ligger fremme i front og sånne entusiaster som meg som i realiteten bare innoverer ved undervisning. Vi jobber innenfor sånne pockets of innovation. Så vi har egentlig veldig sånn begrenset handlingsrom for å kunne innovere. Og det er blant annet forklart i at det først du snakker om er at når du får pandemien da, og den generelle digitale utviklingen har på en måte krystallisert seg ut av to ulike logikker for hvordan du skal drive pedagogikk. Så du har campus pad-pedagogikk, og det som blir klassisk når du skal ha denne emergency padden da. Som er blitt et eget begrep som man har brukt i forskningslitteraturen, så setter du liksom strøm på papir. Også foreleser du på Zoom. Også får du Zoom-pedagogikk. Eller på Teams også videre. Og du utbytte jo egentlig ikke teknologien for å gjøre noe med selve læringsopplevelsen. Og begrepet som har blitt veldig aktuelt innen moc forskning er jo da Learning Design. Og det er jo en miks av Instructional Design, som er en amerikansk tradisjon. Mens Learning Design er litt mer innenfor en sånn britisk, europeisk, australsk. Og det du egentlig blir utfordret på som underviser er at du må tenke grundig igjennom hvordan du tilrettelegger undervisningen din. Så den enkleste måten er å si at den forelesning formen på to ganger 45 minutter må du bryte opp. For den er veldig passiviserende. Også må du få til mer aktiv læring inn i det undervisning designet som er tilpasset det faget og det utdanningsnivået som du velger å tilrettelegge pedagogikken for. Så en del av padden er jo der fra før av. Men i forhold til en del av disse MOOCene, altså åpne kurs er jo basert på selvkonstruert læring. Så du må lage et læringsopplegg rundt underviseren må på en måte designe rundt inn i selve læring designet i videoer også alt det greiene der. Og det er en egen avgrensning og hvordan du skal operasjonalisere det er en et lite hodeverk fordi du blir jo super konsept tenker. Mens hvis du skal designet det i forhold til et veldig tradisjonelt universitet og høyskole kurs, si 7,5 hvor du er aktivt tilstede og driver undervisning. Så kreves det en annen type tenkning. Men for deg som underviser hvis du velger å hoppe over i det digitale og begynne med nettundervisning. Og hvis du går bort fra den Zoom forelesningen som du kan kalle normalt synkron undervisning, da som er viktig. Så går du over til de asynkrone som da blir fleksibelt. Og det å lage et nettkurs tar mye tid. Det oppdaget jeg som underviser at mange hopper over. For du blir utfordret på veldig mange ulike områder og det er ikke bare læringsdesign, men det er også innholdsproduksjon og hvordan du skal drifte et kurs. 

 

Silvija: Der har jeg egentlig lyst til å utfordre litt tilbake. Fordi jeg tenker at dette er kjempevanskelig fordi de skal finne opp hjulet på nytt hver og en av dem, men hvis man  hadde laget en pakke som er nesten sånn klikk app løsning hvor du putter inn ting som er veldig godt beskrevet. Og det skal være så og så mange korte videoer som skal beskrive disse tingene hver av gangen, også skal det være noen gode eksempler også skal det legges inn noen gode diskusjonsoppgaver. Jeg tror at vi forventer at folk skal endre en 2000 år gammel tradisjon uten å fortelle dem, vise dem med eksempler what good looks like. Og jeg har lyst å slå et slag. Du snakket om nye metoder og modeller. Jeg har hørt deg og dine snakke om sånne ting som omvendt klasserom, blended learning, peer to peer learning. Alt dette er egentlig veldig, veldig gode teknikker, men det høres så avskrekkende komplisert ut. Så må vi finne opp lærerutdanningen på nytt?

 

Halvdan: Nei, det tror jeg ikke. De gjelder egentlig bare å få de som ikke vil endre praksis, de må på en måte bare forstå at praksis endringene er nødvendig. Og du må gå i det steget der. Men de begrepene som du snakker om nå er jo bare ulike faser hvor du kombinerer det å være på campus eller i klasserommet og det å være i det digitale. Du kan forestille deg at det gjerne er et hierarki, da. Ikke akkurat et hierarki da, men at det er veldig mange ulike utdannings formater som er kommet frem. Og det vil jeg nesten påstå er nytt i nett pedagogikken eller nettundervisningen. Altså flip classroom, hybrid også videre. Og det begynner å florere med masse ulike typer begreper som skal si at dette er en måte du kan dimensjonere din undervisning for. For eksempel X MOOC er et skalerbart som kan ha flere tusen deltakere. En “smock” er et small private. Det er kanskje et nettkurs du har på campus. Og til hver av de så er noen av de grunnpilarene i pedagogikken tilstede. Du må vite hva som er læringsmålene. Det viktigste er å forklare. Dette gjorde du med nettundervisning med at den lærende må vite hva de skal lære og hvordan de skal komme seg dit. Så er jobben din å stake ut den kursen med å forklare hva er læringsmålene. Hva slags type læringsaktiviteter skal man ha. Hva slags type læringsinnhold. Og ikke minst at det er måter å vurdere at du selv lærer. Det er derfor man snakker om vurdering for læring da. Det er gjerne et begrep som er brukt mye i skolen og utdanning, men det finnes mange ulike vurderingsformer som gjør at du forstår at du lærer. Så er spørsmålet hvordan skal du putte det inn. Du skal bygge det i plattformen da. Og det er ikke alltid en enkel sak. 

 

Silvija: Vi snakker om det hybride her i forhold til klasserom og campus versus nett og hjem. Men vi ser nå egentlig på livslang læring på folk som ikke har noe campus eller noe klasserom lengre. Så her er det læring litt mellom jobb og hjem, og alt imellom. Og det er i mye større grad selv motivert. Og det er veldig spennende å tenke hvordan skal akkreditering defineres tildeles og brukes i sånne systemer? 

 

Halvdan: Det er jo et stort utdanningspolitisk spørsmål som ligger egentlig på bordet til utdanningsinstitusjonene og i mange tilfeller så jeg ville jeg nok egentlig påstå at MOCK utfordrer den modellen. Den tradisjonelle akkrediteringssystem for hvordan du tildeler studiepoeng innenfor universitets og høyskolesektoren. Men det som jeg tror er litt viktig å tenke på er at vi har fått dette som heter plattformer. Og det som jeg er integrert i den digitale økonomien er jo sosiale nettverk. Og nettverkslæring kommer frem som et begrep. Og blant annet kan du si at en del av de klassiske pad teoriene er jo fremdeles relevant også videre. Men det som er reist som en kritikk av nye tenkere mot de etablerte læringsteoriene er at vi tar ikke hensyn til at teknologien blir en aktiv part i hvordan du lærer. Og det er jo for eksempel når du egentlig blir en underviser. Så kan du si at du trenger å lage et nettkurs hvor du skal lage alt innholdet selv, for du finner jo et hav av ressurser ute som du på en måte kan integrere inn i ditt eget nettkurs. Så du kan si at transformasjonen som hvis du går fra enten klasserommet hvor du står og underviser ved kateteret eller du foreleser og har en lang monolog, så kan du si at den oppheves og at samtalen blir mindre. Og for deg som underviser så blir du mer en veileder. Du må gi tilbakemelding og du må lære deg å kuratere innholdet som finnes og sette de inn i en læringssti som gjør at du når de læringsmålene som er definert inn i de. Men i forhold til et lengre perspektiv i forhold til dette med livslang læring så er det gjerne det at du må også lære deg å organisere din egen læring i nettverk. Så da har man jo begynne å “coyne” det begrepet som for eksempel personlig læringsnettverk. Og at man kan lære synkront. Og man kan lære asynkront. Og i det personlige læringsnettverket så har du de ressursene som egentlig er mennesker og som da er egentlig materielle ressurser som finnes i det som blir produsert. Og det klassiske eksempelet er jo enten alle disse unge som lærer seg å spille gitar. Jeg selv er musiker. Jeg har aldri tatt en eneste time. Jeg bruker ressurser som ligger ute på YouTube for å lære meg låter og musikkteori og alt det greiene. Og det samme har jo med de som er yngre i dag og som er opptatt av sminke og som gamer også videre. Og hvordan man kombinerer bruk av kunnskap som produseres i samarbeid med andre og hvor du bruker ressursene er eksempler på hvordan – tror jeg da, som er enda mer hvordan du skal ha livslang læring i praksis. Hvis du ikke er inne i nettverket som er knyttet til den formelle læringen. Det er utdanningssituasjonen. Og for det så har man laget et begrep som heter andragogikk har jeg lært. Som er et mer spesifisert begrep for hvordan voksne lærer i nettverk.

 

Silvija: Ja, jeg tror at dette med å finne seg sine nye klassekamerater virtuelt og vi ser jo at nettet er veldig bra til å svinge nisje interesser sammen. Og det tror jeg også man kunne blitt veldig gode lærings data på å hjelpe deg å finne andre folk som ser ut til å ønske å lære seg det samme som deg. Så jeg er litt letende etter ideer fra Amazon og Netflix og Spotify og YouTube og forsåvidt Tik Tok på å drive bruken og øke interessen for det innholdet. Også har jeg et annet problemstilling til deg Halvdan. For vi har nå gått ut å hentet penger for selskapet, og vi henter jo penger på å være et plattform selskap. Og folk er besatt av begrepet B2B SAAS altså business to business software as a service. Men for å lage en plattform som skalere og bli neste Spotify så må du ha noe mer enn selve plattformen. Jeg tror du må enten være ekstremt unikt posisjonert til å ha tilgang til tredjeparts innhold. Det er kanskje Coursera eller LinkedIn. Eller så må du være veldig flinkt til å lage noe av dette innholdet selv. Og jeg tror jo at når det gjelder læringsinnhold så vil det være et så stort behov for å skape et nytt materiell, nytt innhold, at vi burde slå oss sammen på et vis i Norge. Vi burde finne en måte å produsere innhold i like stor fart som verden egentlig utviklinger seg. Hva kan vi gjøre med det? 

 

Halvdan: Lage en nasjonal infrastruktur for nettundervisning og alle læringsressurser som finnes. Ganske enkelt. Og det finnes ikke. For hvis du er underviser i dag så finnes det mange lærere. Det finnes mange i høyere utdanning som lager mye læringsressurser eller tilsvarende som dere. Og det som har vært et verkebyll siden jeg har vært i dette gamet er at vi sitter på hver vår tue og hver utdanningsinstitusjon legger enten nettkursene bak lukkede dører. Du finner de rett og slett ikke. Du har ikke noe oversikt over hvor de ligger. Det er adgangsreguleringer i forhold til om du slipper inn og om du er nødt til å være student. Du har ikke åpne ressurser. Det finnes ikke en felles nasjonal plattform hvor du egentlig kan arkivere det. Det har vært i pipeline ganske lenge å få disse bibliotekene på beina. Du skal på en måte bruke det da. Man har snakket om det med eget initiativ da. Når jeg som underviser har laget en video og du skal laste det opp, så må du enten laste det opp i plattformen som jeg bruker. Men jeg ønsker jo å dele de ressursene som kan gjenbrukes av andre og da tvinges vi til YouTube egentlig. Det er den nasjonale plattformen hvor de fleste lager sine videoer. Og det er integrasjonen da mellom disse ulike plattformene som noen skjønner. Blant annet Open edX som kommer fra Harvard og MIT. Åpen kildekode. Og den standard avspillingen der er linket opp mot YouTube. Så hvis du klarer å knytte sammen utdanningsinstitusjonene til å avgi sine ressurser til en felles portal som alle har tilgang til og som ikke ligger i amerikanske hender så tror jeg vi er kommet ganske langt. Men der er vi ikke enda. 

 

Silvija: Nei, altså, vi i LØRN prøver jo å produsere noe av dette innholdet. Vi møter litt tvetydig reaksjon fra utdanningsistitsujoner som egentlig føler vi tråkker litt i bedet deres og det er jo deres mandag og deres monopol å produsere kunnskap og studiepoeng. Og samtidig så har de ikke så veldig store insentiver eller interesser til å gjøre det selv. Også blir det litt sånn at noe av det man opplever er eget konkurranedriende innhold. Man kjemper jo om studenter. Også tror jeg ikke noen av oss har egentlig innsett at hvis man får med seg alle livslang lærere i landet, så er det mer studenter enn det noen kan ta i mot. Så det å betjene dem må jo være en dugnad.

 

Halvdan: Ja, dette handler om skalering egnelig. Og her handler det om skalering opp mot verdiene av de digitale læringsressursene. Og når det har vært så få som har holdt på med å tilgjengeliggjøre og dele ressurser og de YouTube videoene som jeg lagde – eller de digitale læringsressursene som jeg har lagd ligger jo fritt ute på enten plattformen. Jeg har laget to nettkurs på Futurelearn og en rekke andre som ligger åpne. Og i tillegg så har jeg flere YouTube kanaler hvor jeg har læringsressurser og det som jeg produserer av innhold legger jeg ut der. Men når man begynner å oppdage at det har en verdi – et eksempel er jo for eksempel forelesninger. Hvem er det som eier de? Og er det da undervisere eller utdanningsinstitusjon? Og når det er flere og flere som kommer inn i den vingen og plutselig så ser vi at det Intellectual Property Rights for forelesningene og det har ikke vært diskutert. Så kommer en del av de problemstillingene som du reiser opp. Det handler litt om den samme problemstillingen som forlagsbransjen har med lærebøker og sånne type ting. Men de som er sånne digitale entusiaster som oss har jo åpen common licens på det meste vi lager. Så nettkursene ligger på en måte tilgjengelig ute for andre. Og det som er rettighetsbeskyttet i forhold til enten bok og kapitler eller vitenskapelig artikkel blir lagt bak en mur da. Men det som kan åpnes, åpnes og tilgjengeliggjøres for andre. Og det har med deling av kunnskap. Fordi jeg gjenbruker og andre gjenbruker sikkert det jeg lager.  

 

Silvija: Du, det er så mye mer her som hadde vært utrolig spennende å snakke om Halvdan, men jeg har også en teori om hvis ikke det skal bli en fest for spesielt inviterte som allerede har en mastergrad fra før av, så må utdanningen vår bli mye mindre fysisk. For på et eller annet vis må vi dele ut masse førerkort innenfor AI og Big Data og VR og AR og Lean og Design Thinking og hele landet og inspirere dem til å faktisk ta det. Da er det veldig fort en holdning om at det skal være en liste med krav for å kunne ta kurs på universitetet. Og det er godt mulig at det er høyskoler eller fagskoler som burde ta tak i dette for å få med hele folket. Men jeg tror vi fort kunne brukt en halvtime på det. Gi meg en rask reaksjon også har jeg et spørsmål til til deg. 

 

Halvdan: Det du egentlig snakker om som ikke kommer tydelig frem er jo på samarbeidsvilligheten. Faktisk. Og jeg ser jo i hvilken grad du måtte kaste deg på en trend eller ikke, og jeg tror det at i de tilfellene hvor du har hatt utdanningsinstitusjonene som har samarbeidet med aktører som dere og større, så har det hatt voldsomme gevinster for det. Så den samarbeids holdningen, da. Det er egentlig der det skorter litt på bare i kraft av at vi ikke har noe felles nasjonal portal for hvor du kan finne nettkurs. Det er jo et eksempel på tverr institusjonelt samarbeid er en liten vei å gå. 

 

Silvija: Du, vi har snakket litt om nettverkslæring. Dette med – hvis jeg forstår deg riktig, dette med virtuelle personlige nettverk som jobber sammen. Også har vi snakket også om nye måter å tenke læringsdesign og der kunne jeg tenkt å snakke i en uke til. Men det jeg vil be deg kommentere litt er rundt algoritmisk kompetanse. For det vi ikke har snakket om er hva skal vi lære folk om. Hva betyr det for deg?

 

Halvdan: Det går litt tilbake igjen til det jeg snakket om litt tidligere. Dette er bare min påstand da. Men jeg tror digital kompetanse er utdatert og vi må snakke om algoritmer. For vi samhandler med algoritmer så mye enten på sosiale medier. Det klareste eksempelet er hvordan offentlige organisasjoner tar i bruk chatbot teknologier for å samhandle med publikum. Og da er jo spørsmålet hvordan skal du samhandle med en chatbot. For dette er jo et eksempel på hvordan teknologien blir en aktiv part inn i hvordan du skal forholde deg. Og jeg synes at ordinær forståelse av digital kompetanse er ikke i nærheten, men går for eksmepel på juridisk forståelse. Hvordan skal du egentlig måtte kommunisere. Språkferdighetene blir viktigere. Du blir utfordret på hvordan du skal løse en utfordring. I mange tilfeller kan du si at en algoritme – hvis den samhandler på vegne av en chatbot da, så er det jo egentlig hele kunnskapssystemet til en organisasjon som du må forstå. Og hvordan skal du forstå NAV sitt språk hvis det er en NAV chatbot. Forstår du hva jeg mener? 

 

Silvija: Vet du hvor min kompetanse der? Veldig fort. Snakke med mennesker utropstegn! 

 

Halvdan: Ja, nettopp. Og det er en endring i dialog med organisasjonene hvor kundeservicen blir erstattet med chatbots. Og når du ikke egentlig får kontakt med et menneske og det reduseres til mindre muligheter å få kontakt. Hva gjør du? Plutselig så må du være innovativ og få kontakt med et menneske hvis ikke chat botten eller en kunstig intelligens kan løse problemet for deg. Og den er jo programmert per definisjon etter regler. Så det er en ny epoke – mener jeg da. Som er såpass integrert i vår hverdagsliv.

 

Silvija: Jeg synes du er inne på noe helt utrolig viktig her. Og jeg har lenge irritert meg over en alt for generell holdning og påstand og lobbyisme om at nå må vi bli bedre på digitalisering. Og hvordan skal vi gjøre det? Jo, vi må ha mer IKT utdanning. Jo flere mastergrad og doktorgrad, desto bedre. Jeg har en doktorgrad i informatikk eller data science eller matematikk. Hvilket nivå man går etter i instituttet. Men for å være helt ærlig, ingenting av det jeg har lært der bruker jeg i forhold til den nye digitale kompetansen. Det jeg tror vi trenger er det du kaller algoritme kompetanse som dreier seg om å forstå hva gjør disse algoritmene med samfunnet vårt. Med jobbene våre. Med hvordan funker de? Hva blir dynamikken? Den iboende logikken deres som nå smitter over på absolutt alt her i verden. Og den er todelt. Gode brukere og noe som klarer å se konsekvenser av alt det nye som kommer. Og det burde vi snakket så uendelig mye mer om. 

 

Halvdan: Ja, det er kanskje neste etappe i seminarene kanskje. Men det er noe vi i lærerutdanningen hvor jeg er nå, så snakker man veldig mye om profesjons digital kompetanse. Og det har slått meg at digital kompetanse har hatt et veldig fokus på verktøy. Og etter hvert som man har begynt å snakke om prosesser og alt det som du snakker om. Men når teknologien blir en så aktiv part og det kommer data inn i bildet og algoritmene lever av data og man er også mer opptatt av natural processes languages, som du kan mye mer enn meg om. Men det sitter mange å programmerer hva du egentlig skal svare tilbake. Så tror jeg de rammeverkene som vi har er litt foreldet. Og når det blir en aktiv part i hvordan du samhandler så redefinerer det egentlig hvordan du skal være delaktig i en prosess. For det er jo det algoritmen gjør. Man kommer jo tettere inn i vår samhandling. Og det synes jeg ikke vi er i de generiske forståelsene vi har for digital kompetanse som betyr kunnskap og ferdigheter dekker.

 

Silvija: Hvis jeg skulle oppsummert hva er drømmen min har vært med LØRN, så er det egentlig å hjelpe folk flest til å forstå aktive drivere av vår fremtid. Og veldig lenge så tenkte jeg på teknologi som den eneste. Noe av det siste året tenker jeg at jeg må legge til bærekraft der også. Det har blitt en aktiv driver av hvordan vi skal tenke på vår fremtid, og ikke bare på klima med E i ESG, men også society and governance. Og det at alle burde forstå hvordan disse greiene vokser og utvikler seg. Og hvordan påvirker de meg og mitt arbeidssted og mitt land tror jeg er rett og slett er nødvendig kunnskap for oss alle sammen.  

 

Halvdan: Skal jeg si noen ord til det? Det som jeg tror er hovedutfordringen når du snakker om digitalisering er at det kommer inn som en abstrakt ide. Og det er veldig mange buzzword som du ikke klarer å relatere deg til. Og jeg tror at hvis det gjelder dette med bærekraft og spesielt dette for ledere som sitter på toppen så er det egentlig noe som skal administreres. Også er det denne “baudien” ned til selve operaliseringen og praktiseringen og hva blir de praktiske løsningene. Men når de ser det så går det opp noen lys. Og i forhold til utdanning så kan du si at veldig forenklet sett så er praksis endringen for en undervis uavhengig om du er i skolen eller høyere utdanning eller jobber i arbeidslivet det at du går bort fra å være foreleser, også blir du mer en veileder. Og du gir tilbakemeldinger. Og du blir utfordret på en veldig klassisk kompetanse. Det er jo dette samarbeidet med andre i forhold til hvordan du skal organisere læreprosessen. Og da er det to begreper som illustrerer det. Det er synkront – altså forelesningen. Også har du asynkron, et kurs du kan ta når du vil. Men alt må lages også må du samhandle innenfor de rammene da. 

 

Silvija: Du Halvdan Hagebakken. Det var utrolig interessant å snakke med deg. Tusen takk for inspirasjon både til meg som prøver å bygge en ny lekende lærings institusjon, men også for alle våre studenter som jeg tror gleder seg til den fremtiden som du snakker om.

 

Halvdan: Tusen takk at jeg fikk komme.

 

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læring sertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet Lørn.University