Webinar

5. mai 2022
Med:  
Inger Langseth  

Moderator: Silvija Seres

Livslang læring og nettbasert undervisning

Velkommen til LØRNs månedlige kunnskaps-webinar om ny plattform, utviklingsstrategier og digital pedagogikk for voksne, med noen av Norges fremste eksperter. Tema denne måneden er livslang læring og nettbasert utdanning med Inger Langseth, dosent i fremmedspråksdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Program

Del 1: Introduksjon ved Silvija Seres (CEO, LØRN)

med siste oppdatering på vår læringsplattform

Del 2: Livslang læring med Inger Langseth (Dosent i fremmedspråksdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU)

Panelet

Inger Langseth
Dosent i fremmedspråksdidaktikk, NTNU
Bio

Inger er dosent i fremmedspråksdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Hun har lang erfaring fra undervisning i engelsk, fransk og noe spansk på alle nivå i videregående skole og i lærerutdanningen, hvor hun har jobbet spesielt med lærerstudenter i fremmedspråkdidaktikk. Hun arbeider nå ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, hvor hun underviser i emner knyttet til vurdering og digitalisering og ledelse.

 

Del 1 - E0031

Del 2 - E0031

Del 3 - E0031

Del 1 - E0031

Velkommen til LØRN.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner.

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til denne lille panelsamtalen mellom meg og en fantastisk ressurs på digital pedagogikk, som heter Inger Langseth. Inger, velkommen til deg også.

 

Inger Langseth: Tusen takk.

 

Silvija: Inger, du er dosent i fremmedspråkdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Men, navnet ditt kommer opp hver gang jeg snakker med noen om hvem som er spennende folk innenfor temaet; hvordan digitaliserer vi voksenopplæringen. Og jeg gleder meg rett og slett til en uformell, positiv, konstruktiv samtale om hva vi kan gjøre for å få læringen tilgjengelig for hele befolkningen. Og, dette er en del av vår månedlig plattform og pedagogikk prat. Vi kaller det LXP, for vi har endret navnet på plattformen vår til Learning Experience Platform. Og denne gangen fokuserer vi ikke så mye på plattformbiten, men på experience. Ikke sant, hva er det som skal gjøre læringen inspirerende nok til at folk skal gidde å bruke både av sine arbeidstid og fritid til å faktisk skape seg en slags læring som hygiene for fremtiden. Og kanskje vi kan bare starte med å høre litte grann om hvem du er. Og så spør deg hvorfor eller om du i det hele tatt er enig i det premisset om at vi trenger en revolusjon i etterutdanningssystemene våre?

 

Inger: Ja, tusen takk, Silvija. Du er jo en person som jeg har fulgt i kulissene og hørt på flere ganger, så det veldig hyggelig å bli inviterte til en sånn samtale. Og, når du snakker om digital pedagogikk, så er det jo pedagogikk og didaktikk jeg har vært interessert i, ien hel årrekke. Min bakgrunn som dosent, det er jo ikke en tittel som er så veldig godt kjent, det er jo at jeg har jobbet og jobber fremdeles i videregående skole, hvor jeg har hatt det jeg kaller et slags laboratorium for å utvikle nye måter å undervise på, i samarbeid med medelever. Og så har jeg da fra videregående skole, gradvis gått over til universitetssektoren hvor jeg har jobbet siden 1997 på lærerutdanningen. Og rundt 2000, så begynte jeg å bli interessert i teknologi. For min bakgrunn er i fremmedspråk da, jeg har fransk hovedfag. Og, i fremmedspråk så har vi bestandig brukt teknologi. Vi dro jo rundt med sånne kassettspillere til å begynne med. Og da datamaskina kom og de mulighetene som ligger der, så var jo det en gavepakke til utviklingen av både didaktikk og undervisningsdesign i fremmedspråk. Så fra derifra, så har det jo utvida seg til å handle mer om hvordan digital pedagogikk kan benyttes for å øke til student aktivitet, motivasjon og variasjon i undervisningen. Etter hvert så begynte jeg jo i 2013 å jobbe sammen med Arne Krokan og Halvdan Haugsbakken og Andreas Krokan, som er Arne Krokan sin sønn. Vi fikk jo prosjektmila av rektor etter sterkt påtrykk fra Arne Krokan, og rektor svarte jo og ga oss fra sidelinja prosjektmidler fra 2014 til 16 til å jobbe med det vi kalte smart læring. Og i det prosjektet så etablert vi en plattform, en åpen plattform, en infrastruktur for å lage nettbaserte kurs. Og, vi utviklet et kurs med utgangspunkt i den boka som Arne Krokan skrev og vi la til rette for at lærere og alle andre interesserte kunne se på tematisk innhold i forhold til hvordan du bruker teknologi i undervisning og læring. Det var det var veldig interessant. Vi tok ikke opp som verktøyfokus, egentlig, men vi så på hvordan for eksempel samskriving kunne fungere i mange fag, ved hjelp av mange teknologier. Hvordan du kunne utvikle et personlig lærings nettverk, ved å følge og å dele og få kuratert innhold, for eksempel. Så det var liksom starten på den lange reisen som i de siste seks årene har vært ved NTNU da, hvor den samme gjengen fikk lov av prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad. Og vi fikk jo frie tøyler til å utvikle livslang læring. Det var det som var vårt hovedfokus og ikke så mye fokus på hvordan du kan bruke teknologi, den tradisjonelle undervisningen på universitetet. Og i det arbeidet så fikk vi jo kontakt med Unit eller Sikt som det heter, og vi fikk etablert en plattform, vi fikk organisert feide pålogging og vi begynte å samarbeide med for eksempel OsloMet og andre universitet som var interessert i den type teknologi. Og så, jobbet vi ganske hardt pedagogisk for å se på hvordan undervisning i nettbaserte omgivelser er annerledes enn undervisning når du har fysisk tilstedeværelse på campus. Så vi utviklet et kurs som vi kaller DriveX. En MOOC om å lære MOOC og lære å utvikle en MOOC. Og vi støttet undervisere ganske utstrakt på NTNU. Og det som var litt interessant der, det var jo at det var veldig mange grupper rundt omkring på NTNU, blant annet innen helsevesenet, innen Gløshaugfag, som er mer teknologiske fag, som hadde veldig lyst til å utvikle den type kurs og emner for sine studenter. Så etter hvert så hadde vi ganske mange kurs vi kunne tilby, kurs vi har laget selv og kurs som vi hadde utvikla da i samarbeid med fagmiljø. Og vi jobber også med eksterne grupper, for eksempel Riksantikvaren, som har laget et nettkurs i tre-konservering, som er globalt. Vi har laget et globalt kurs på Future Learn også, som handler om norskopplæring. Det som var interessant var at vi fikk data fra Future Learn til å finne ut hvem det er som tar den type kurs, hvem er det som er interessert i norsk. Det var alt fra en gammel mann som har vært i Norge under krigen og hadde lært seg litt norsk og ville frisk opp det. Til en eldre dame i Australia som har barnebarn i Norge og ville lære seg norsk. Og, det var også PHD studenter som søkte opptak til NTNU og noen hadde fått, og de brukte den tiden til å lære seg norsk for å komme inn. Så det var veldig mange forskjellige typer kurs da, både faglige og litt mer sosiale kurs. Og det var en hel rekke forskjellige brukergrupper som ble interessert i de kursene vi tok.

 

Silvija: Jeg har et spørsmål relatert til det. Jeg har nylig egentlig oppdaget det kurset gjennom Halvdan Haugsbakken, for så vidt også dette kurset om å bygge sånn type utdanning som vi her der, men jeg har mange som hadde lyst til å lære seg norsk, men jeg visste ikke/fant ikke. Det er noe med markedsføringen av disse kursene. Jeg følger at vi lager gull og så lar vi det støve ned. Jeg tror det har noe med at vi ikke tenker på dette som egentlig et medieprosjekt og produkt. Vi tenker på det som et utdanningsprodukt og prosjekt, og der er det veldig sånn etterspørselsdrevet, ikke sånn. Der er det i utgangspunktet folk som vet at de må ta de studiepoengene for å gjøre et eller annet. Vi må bli mye flinkere til å selge dette innholdet.

 

Inger: Det har jo vært en stor utfordring. I det prosjektet vi jobbet, så jobbet vi ganske hardt med markedsføring. For gjennom NTNU, som var utgangspunktet for det her prosjektet, så er det e-post og nyhetsbrev. Men, med en gang når vi begynte å markedsføre de kursene og de endte opp på sosiale media, så viser det seg at de fleste kommer jo inn den veien der. Gjennom sosiale medier som markedsføring er et område som er utrolig viktig. Og da må du nå brukerne der de er. Hvis du tenker på studentene og kanskje litt eldre, så er det jo Facebook og sånn, men de elevene undervises av i dag, de er på Instagram. Så da må du også inn på flere typer sosiale media, for forskjellige brukergrupper da. Og så, er det jo en stor utfordring sånn som Halfdan også har snakket om, det der med å nå det. Altså livslang læring handler om flere generasjoner. Jeg har jo nevnt den unge generasjonen som er på sosiale media og så har du dem som er i utdanningssystemet og vet hvordan dem skal finne ut hvordan ting funker. Men, så har du den den siste generasjon, som man på fransk kaller «le troisième âge», den tredje aldersgruppen, som også er en gruppe som kan bidra veldig mye til samfunnet og trenger oppdatering. Og den er det vanskeligere å nå, tenker jeg. Så der har jeg ikke noe spesielt svar, men jeg tenker vi må nå den gruppa også. Sånn som det er i Norge i dag, så er det ikke en plass du kan gå for å finne ut hva du kan lære og hvordan du kan lære deg det. Du nødt til å søke og nødt til å være ganske kreativ for å finne det du virkelig vil ha i Norge. Mens hvis du går i utlandet, kan engelsk eller andre fremmedspråk, så er det jo mye lettere tilgjengelig. Så vi mangler ganske mye på den markedsføringsdelen tenker jeg.

 

Silvija: En annen ting som er vanskelig, er egentlig å få folk, det her er litt sånn som å være i diett og slanke seg litt, trene. For alle vet at fremtiden krever kontinuerlig læring, men det er litt slitsomt og. Folk forbinder ikke læring med en måte å restituere, slappe av, så veldig mange vil gjerne bruke den fritiden de har til å gå tur eller være med barna, eller gjøre noe annet. Så det å liksom bygge motivasjon inn i denne læringen. Jeg har en teori da, at det både går på innholdet, det kan ikke være i tørre foredrag, det må være noe som er litt mer gøy og sosialt. Og så tror jeg det dreier seg om å nudge folk og inspirere folk og lure folk til å begynne å gjøre det som er sunt for dem. 

 

Inger: Ja, det er helt riktig. Jeg var en gang, for ikke så lenge siden, i San Francisco. Og der snakket jeg jo med den Ntech-industrien i Silicon Valley. Det var en som sa en ting jeg bet meg merke i. Så sa han det at hvis du trenger en MOOC eller et nettkurs, så er du utdatert, sa han. Og jeg har tenkt veldig mye på det. Så for menneska som er naturlig motivert blant ting, alle er jo motivert for noen ting, så hvis dem da finner det de er med motivert for, så er de selv mer motivert og klarer å sette sammen et læringsløp av video, av podkaster, av artikler. Og den gruppa der trenger jo egentlig ikke et organisert kurs. Altså hvis du vil i dag, så har du tilgang på den informasjonen du trenger for å være oppdatert. Og da kan du selv lage din egen læringssti hvor du setter sammen informasjon fra forskjellige kilder og blir med i diskusjoner og nettverk. Det kan du gjøre, men så har du den andre gruppen som kanskje er litt mer forsiktig, litt mere usikker på hvordan du kan være selvdreven. Dem tror jeg setter pris på et løp hvor noen har gjort noen valg for deg, sånn at du får en struktur. Og i den strukturen så er det veldig lett å få folk med til å begynne med. Alle er motivert til å si ja til å slanke seg etter jul og sånn, og begynne på et kurs, og så viser det seg at etter en eller to uker så detter folk av. Jeg det er den personlige kontakten du klarer å etablere med folk. Altså gjennom å ha videoer hvor du presenterer deg selv, gjennom å ha kanskje webinar hvor du møter andre, som du kan dele like interesseer, erfaringer med. Og, gjennom å gi informasjon som gjør at du har et tema du kan diskutere, sånn at du ikke kommer der og kanskje føle deg dumme og ikke tørr å bidra. Med en gang du har fått litt informasjon gjennom en podkast eller en video eller hva det skal være, så har du et utgangspunkt for å være med i en diskusjon som gjør det lettere å bidra og ha meninga. Så jeg tror, det er jo ikke noe fasitsvar på hva god og motiverende undervisning er. Det handler om å få folk til å føle at de får noe ut av det, det er jo det første. Og for det andre, at du knytter kontakter. Jeg tror det er veldig viktig å ha en slags kontakt med en foreleser og andre studenter i den gruppen, for å utveksle erfaring og å reflektere over sine egne tanker. Og så tror jeg, for mange, hvert fall min erfaring er at hvis det ligger en eller annen slags gevinst i sluttproduktet, så er det lettere å holde ut hvis du får et kursbevis eller hvis du får eksamen, som er den rådende valutaen i universitetssektoren, så henger det fremdeles ganske høyt, selv om jeg kanskje tror at ledere i arbeidslivet er mer ut etter kompetanse enn av studiepoeng. Jeg tror du må ha den grunn utdanningen, men så tror jeg det betyr veldig mye at du viser evne til å være selvorganisert, til å ha lært noen ting. Men hvis du skal bruke det i arbeidssammenheng, så må ha et bevist da. Et slags kursbevis.

 

Silvija: Vi har 3 millioner lyttinger på LØRN-plattformen og alle disse 3 millioner lyttingene kunne fått et sertifikat. De gidder ikke hente inn disse sertifikatene. Så jeg tror at vi ikke har gjort det morsomt nok å ta sertifikater, vi må gjøre det til badger og sorte belter og nudging og spillemekanismer, men du gjør det bare for moroskyld. Jeg tror at ytterst få bryr seg både om studiepoeng. Altså de tar studiepoeng bare hvis det gir dem større lønn eller noe sånt noe, men jeg tror at hvis folk opplever informasjonen som relevant, så vil de egentlig bare ha informasjonen og ikke nødvendigvis beviset for at de har gjort det. Og så er det et eget argument for HR, at hvis du ønsker å gi folk insentiver, så må du ha noen form for valuta som rettferdiggjør de insentivene. Men det som jeg tenker på Inger, det finnes nok informasjon der ute om alt fra hvordan du lager den rareste type øl, til hvordan du kan skru sammen en rakett, ikke sant, og alt imellom. Men, det finnes alt for lite lokal og relevant informasjon, for eksempel som din bedrift trenger for å kunne utvikle seg videre. Det finnes masse kurs på Coursera, men de er skreddersydd for store amerikanske bedrifter i veldig stor grad, eller store amerikanske universiteter. Og det er her veldig mange som lager plattformer bare håper det ordner seg på magisk vis, at plutselig legger alle innholdet sitt her. Og dette her høna og egget, med at du må ha innhold og så må du ha plattform, og så klarer du å lage en Spotify, ikke sant. Det tror jeg ikke vi har funnet tett et enkelt svar på ennå. Fordi det å lage det innholdet, vi prøver i LØRN å ha vårt triks og det er å lage podkastserier med litt beriket materiale på video og alt mulig, men det er relativt lett å produsere hvis du er faglig dyktig og klarer å liksom gjøre det fort. Videocation lager sine korte 15 minutters videoer. Men, universiteter bruker et år på å lage et nytt kurs. Og da kommer det til å ha plass til 150 studenter av gangen. Så jeg tror dette her med å løse denne floken med enten tredjepartsinnhold eller virkelig effektive, men da må du sikre kvaliteten. Altså innholdsproduksjon sammen med en sånn fristende smittsom distribusjon, må være en balanse.

 

Inger: Ja. Jeg har nettopp lest boken til Glenn Ruud, han som jobber i Wilhelmsen. Han er jo leder for utdanning, de har en egen seksjon for utdanning der. Og han bruker jo den der 70/20/10 modellen. Fordi at i bedrifter så skjer det jo veldig mye læring på arbeidsplassen i det daglige. Det er omtrent 70 %, at læring skjer der, men 20 % den skjer i et organisert og mer strukturert samarbeid med kolleger hvor du har et mål og jobber for å oppnå en ting. Og så sier man at den siste ti prosenten, det er for eksempel en podkast eller en video eller en forelesning som kommer inn for å problematisere og å gi informasjon. Så jeg tenker at hvis vi skal få til en nettkurs og bruke læringsressurser som kan produseres rimelig raskt, så må vi ha kontakt med ledere i firmaer eller i sektorer som er interessert i å drive et litt med langsiktig prosjekt. Altså kanskje over et år, over to år går det i skolen, og da trenger du det samarbeidet mellom eksperter og du trenger som leder å være i stand til å organisere arbeid med for eksempel en innholdsproduksjon som du tar inn fra LØRN, eller nå hva det er for noen ting. Og der sliter bedrifter med å kunne organisere et systematisk læringsløp, hvor ansatte er inkludert også. For ellers, så blir det sånn topdown når du skal ta det kurset her, så blir det på å måtte et pliktløp som ikke er med å utvikle organisasjonen på samme måte. Så hvis vi klarer å tilby i samarbeid med organisasjoner, kurs og emner som skal benyttes, som vi vet at skal bidra til å utvikle organisasjonen, så tror jeg at hvert fall i lærerutdanninga og på skoler nå, så har de funnet en slags strategi for å gjøre det på bedre måter enn før. Å komme inn og ha et kurs og be om å lese seg opp, så ha en liten diskusjon og så gå hvert til sitt – det fungerer ikke for å endre en organisasjon og det funker ikke for å endre de handlingsteoriene som ligger bak den måten du jobber på. Det du snakker om her, tenker jeg, det er ganske langsiktig arbeid og det må være et samarbeid mellom dem som produsere innholdet og gjør det skalerbart og diskuterbart, men det må også ha med det sosiale og den menneskelige faktoren som gjør at alle er med i den utviklingsprosessen. Og der må det settes av tid og det kreves insentiver for å få det til, men jeg tror det kan være motiverende for deltakere og.

 

Silvija: Nei, altså vi har sett egentlig at deltakerne alltid kommer på en sånn høy når dette er over og så er det litt for lenge til neste gang, ikke sant. Så jeg tror at det å lage et system hvor du har en intens måned hvert år, så har du noe som foregår med litt aktivitet hver måned, noen spillelister på læring eller noe sånt noe. Men, det som vi uten unntak oppdager er at folk synes dette er utrolig givende og at de føler seg for første gang invitert. For vi har vært veldig elitistiske i forhold til at det bare er de toppene, de mest fremoverlente, de mest digitalt nysgjerrige som får det med seg, det er de som har vært på Singularity University eller tatt et eller annet kurs, eller MOOC, eller elements of EIA. Det å lage innhold som er inviterende for alle, det setter folk faktisk veldig pris på. Så er det noe med ja, men hva skjer så? Det kan ikke være et stunt, det må være et livsløp.

 

Inger: Ja, det er akkurat det. Altså teori på ledelsesutvikling og ledelse sier jo nettopp det. Det må være systematisk, det må være over tid og det må være inkluderende. Vi du skal skape endring og motivasjon og utvikling i en bedrift eller i en skole, likevel er det utfordrer altså. Det er forskjellige logikker, det er delvis motstand, folk føler at det ikke blir satt av nok tid. Så ledelse av sånne prosesser, tror jeg er kjempeviktig. Det at alle deltakere blir sett og får være med og spille inn sine tanker om utvikling og strategier og planer fremover. Da er sjansen mye større for at det skjer endring. For det er jo endring vi ønsker. På mitt område på undervisning, så er det et ganske langt lerret å bleke fra du hører på noen som er spennende og inspirerende, til du går tilbake, jobber hardt med det, prøver og utvikle deg selv gjennom det. Og der tror jeg du må ha hjelp altså. Du må ha et team rundt deg, sosial læring.

 

Silvija: Men du Inger, jeg lurer på om du kan lære meg litte grann om begreper her? For du nevnte pedagogikk og didaktikk. Hva er forskjell på digital pedagogikk og digital didaktikk?

 

Inger: Ja, sånn tradisjonelt fra lærerutdanninga, så underviser vi i pedagogikk og didaktikk. Pedagogikk det er egentlig et studium som er mye mer overordna, som snakker om læringsteori og hvordan for eksempel universitetet forholdt seg til samfunnet, hvordan skolen er i samfunnet og samfunnsoppdraget, sånn som for eksempel kvalifisering, sosialisering inn i en akademisk kultur og subjektifisering. Det handler litt om hvilke muligheter og begrensinger er det du har innenfor et studium. Hva er det som påvirker det og hvordan kan du sørge for at deltakere eller elever og studenter kan utnytte det mulighetsrommet de har på best mulig måte, for å nå sine mål. Det er pedagogikken. Den er mye mer overordnet, mens didaktikk det handler om hvordan du legger til rette for læring i et fag. Ifølge Wolfgang Klafki, så har læring en indre side og en ytre side. Jeg kan jo gi et eksempel på fremmedspråk da, så handler den indre siden om å lære seg lingvistikk, fonologi, sivilisasjon, litteratur innenfor det fagfeltet. Det er på en måte fagets indre side som er lukka inn der. Med samtidig så skal jo faget også fungere med en ytre side. Det må jo være grunt at vi bruker så mye penger på at folk skal lære seg det faget. Hva skal faget brukes til i en større samfunnsmessig sammenheng. Så didaktikk går da veldig mye inn på hva er spesielt på et fagområde og hvordan lærer du best, i hvilke prosesser er det du kan best legge til rette for læring innenfor et visst fagfelt. Fagfeltet er forskjellig. Altså det du lære annerledes i språkfag, enn det du lærer i historie. Altså håndverket i faget er annerledes. Det er der didaktikken kommer inn og blir mye mer fagspesifikt da. Det har jo kanskje litt å si for når vil lager utdanning og læringstilbud. I hvilke kontekster er det de tilbudene skal inngå? Og det tenker jeg må tilpasses litt.

 

Silvija: Det er her jeg lurer på om vi sliter litt i dag. Vi snakker om VUCA-verden; volatility, uncertainty, complexity and ambiguity. Jeg tror disse skillelinjene mellom fagene, til og med mellom instituttene, begynner å bli visket ut. Og, hvis du må definere veldig nøye og litt sånn med eksklusivitet da, hva du lærer her og her, hva du bruker dette til og hva du bruker dette til, så er det utrolig vanskelig å dekke behovet på en ny og relevant måte.

 

Inger: Ja. Det er jo der jeg ser at i UH-sektoren så må det dekke både fagets indre side, som handler om hvordan du tenker profesjonelt i det faget, men samtidig så må du jo tenke hvordan det her vil fungere og hvordan du kan bruke den kompetansen utad. Og der, er det jo mange generelle kompetanser som utvikles. Altså digital kompetanse, selvorganisert læring, bærekraftig og etisk tenkemåte. Alt det her er jo ting som ligger over og er likt, men også dog forskjellig på de forskjellige områdene. Så der går det an å lage mer generelle kurs som ikke er spesialist kurs innenfor et spesielt område, hvor det kanskje kan være spennende å ha folk fra flere fagdisipliner eller fagområder til å samarbeide med og diskutere. 

 

Silvija: Men dette har ikke universitetene organisert spesielt godt. Altså vi snakker mye om tverrfaglighet og vi snakker om disse flerdisiplinære gradene osv., men det er ikke så veldig lett å få det til i praksis.

 

Inger: Nei, det er det slett ikke. Akkurat nå så har jeg vært med i ENHANCE European Universities og det er veldig interessant å se hvordan Europarådet ser på utdanningen for fremtiden. Et av de områdene de trekker frem er jo om er microcredentials. Det tror jeg rett og slett handler om at utdanningssektoren må stå imot den konkurransen som kommer fra privat sektor. Men samtidig, så ønsker de jo å samarbeide med privat sektor om å tilby utdanning til hele Europas befolkning da. Og microcredentials er jo kortere kurs. En microcredentials kan jo være studiepoeng eller kan også være en badge-bevis. Og de kan være fysiske på campus, for eksempel sommerkurs, og de kan være online. Så her begynner de å tenke fleksibilitet og i den type kurs så er det ønskelig å ha kurs som også går på tvers av fagdisipliner og fagområder da. Så universitetene har begynt å tenke på det, men de er fremdeles enda i startgropa da. Det er de. Men, det er derfor jeg tenker at bedrifter som jobber utenfor sektoren, kan være veldig nyttige og gode bidragsytere inn til å produsere kurs i raskere fart. For i UH-sektoren, så går det utrolig seint. Som du sa, det tar ett og et halvt år å få gjennom et kurs, så er det lagt planer for hvilke kurs som skal lages tre år fremover. Så jeg ser jo konturene av at enkelte universiteter og høyskoler må begynne å lage egne avdelinger som har raskere omstillingsmakt, som klarer å svare på markedets behov da. De blir veldig ofte kontaktet og så utvikler de kurssamarbeid med markedet. Og da handler det ikke bare om fagpåfyll gjennom forelesninger og video og den type ting, men handle også om det jeg snakket om i stad; hvordan du kan legge til rette for refleksjon og utvikling på arbeidsplassen. Så det er en slags pakke som de begynner å tilby, som ser ut for meg til å bli veldig vellykket. Det fungerer, et sånt samarbeid.  

 

Silvija: Ja. Du, kan vi snakke bitte litte grann om formelle versus uformelle kontekster? Altså det er noen få områder i livet hvor du fortsatt må ha grader og så videre, men det er mer og mere som er åpent for at dette gjør du bare fordi du har lyst til det. Hva ser du der av trender?

 

Inger: Min overbevisning er jo at vi som mennesker er grunnleggende interessert i å lære og vil lære ting hele tiden, det kan være positive ting og negative ting. Vi må jo gjennom det systemet som er utdanningssystemet, med bachelor og master og kanskje PHD, for å komme inn på et marked. Men etter det, så ser jeg for meg at det vil være behov for en hel rekke tilbud. Der har jeg ikke så veldig mye troen på og store studier, som varer et år eller to år. Da har jeg veldig mye mer troen på korte kurs for personlig læring, hvor du møte andre som interessert det samme som deg og med en gang du da får opp øynene for at det kan skje online, det kan være fleksibelt, det koster mindre, du slipper å flytte på deg – så tror jeg det vil bli en trend som kommer fremover. Altså i stedet for å gå ut å spise middag og kose deg med venner, så kan du møte andre som har samme faglige interesser som deg på et nettkurs og tilbringe en dag i uka eller noe sånt, på det. Det tror jeg vil være drevet av personlig motivasjon. Men samtidig, så ser jeg jo også at arbeidslivet stiller litt mer krav om kontinuerlig oppdatering. Det vil kanskje være litt andre insentiver for å gjøre det og der vil de kanskje være litt mer organisert i forhold til tilbud som du får som arbeidstaker da. Og da er det mer lederstyrt. 

 

Silvija: Ja, ikke sant. Siste spørsmål Inger. Hva tenker du rundt de største mulighetene med digital kompetanseutvikling? Altså litt tilbake til dette her med hvordan kan vi tenke nytt med bruk av denne nye teknologien?

 

Inger: Da vil jeg gå inn på det begrepet pathways. Altså hvis du tar utgangspunkt i en brukerstyrt prosess, så vil jeg se for meg at jeg kanskje har tenkt litt langt, men det der med grader, med bachelor, master og PHD, vil kanskje kunne brytes opp mer sånn at du i utgangspunktet får litt hjelp til å bli selvorganisert som lærende, og etter hvert så vil du kunne velge. Altså du kan velge å ta deler av et studium her, du kan dra til MIT (Massachusetts Institute of Technology) og fortsette resten. Det blir et globalt system da, som anerkjenner kompetanse og utvikling på tvers av organisasjoner og studieprogram. Altså jeg tror ikke du vil være låst inn i studieprogram og ett bestemt sett emner som andre har bestemt for deg. Jeg tror det, etter  bacheloren, så tror jeg det markedet der vil utvide seg. Og så tror jeg også at arbeidslivet i større grad vil etterspør kompetanse, heller enn studiepoeng. Så der tenker jeg at markedet er åpent for mange flere aktører som kan bidra til livslang læring. Hvis du skal undervise alle, så har vi ikke nok universitet. Vi er nødt til å begynne å tenke annerledes.

 

Silvija: Utrolig interessant å snakke med deg, Inger. Det som er den store drømmen for oss i LØRN, det er å prøve å bygge inn en del av de mekanismene som du snakker om, i en plattform. Men, plattformen alene gjør ikke jobben. Det er den der kulturbyggingen, den der ledelsen som du snakker om, rundt det, som kommer til å gjøre dette til en suksess eller ikke. Så jeg håper vi kan fortsette samtalen og lære mer underveis, når vi har sett også litt mer om hvordan bedrifter tar til seg denne nye måten å utvikle alle sine ansatte på.

 

Inger: Der er vi i dag. Det er den store utfordringen. Så, jeg ønsker deg lykke til med det arbeidet i LØRN.

 

Silvija: Tusen, tusen takk for en god prat. Vi har tatt med oss notater og håper å kunne berike plattformen vår med ideene dine. Tusen takk, Inger. 

 

Du har nå lyttet til en podkast fra LØRN.tech. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten på vårt online universitet, LØRN.university. 

 

Del 2 - E0031

Del 3 - E0031