Webinar

22. juni 2022
Med:  
Synne Foss Budal  
Arne Tonning  

In partnership with SONT.
Moderator: Silvija Seres

Hvordan kan teknologi hjelpe og drive bærekraft?

Hvor kult er det ikke at en norskutviklet teknologi kan være med på å redde verden? Velkommen til vårt månedlige LØRN webinar med utvalgt teknologitema fra vårt kunnskapsbibliotek. Denne gangen skal vi utforske bærekraft i møte med teknologi. Og hvem bedre kan vel snakke om dette enn vårt fantastiske panel som består av Synne Foss Budal, General Manager i NoFence med ansvar for NoFence sitt arbeid i Storbritannia og Arne Tonning, Partner i Allience Venture.

Program

Del 1: Velkomst ved Silvija Seres

Del 2: Panelsamtale om bærekraft med Synne Foss Budal og Arne Tonning

Panelet

Synne Foss Budal
General Manager, Nofence
Bio

Synne Foss Budal har i dag ansvar for Nofence sitt arbeid i Storbritannia. Hun har jobber i Nofence siden 2019 og har før det studert økonomi og politikk i Exeter, England. Etter et kort opphold hjemme i Norge flyttet hun tilbake til England for å drive Nofence. Synne er engasjert og brenner for produktet og hvilken betydning det kan ha for framtidens matproduksjon. Hvor kult er det ikke at en norskutviklet teknologi kan være med på å redde verden? Synne mener selv hun har verdens beste jobb.

 

Arne Tonning
Partner, Alliance Venture
Bio

Arne Tonning har vært i Alliance Venture siden 2008, og har tilbrakt de siste fem årene som Alliance-partner i Silicon Valley. Pre-VC, var Arne ledelseskonsulent og forsker. Han er mest begeistret for å samarbeidet med ambisiøse SaaS- og dypteknologigründere.

 

Del 1 - E0036

Del 2 - E0036

Del 3 - E0036

Del 1 - E0036

Velkommen til LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til vårt månedlige deep dive webinar. Webinaret er koblet opp mot våre state of Norwegian tech rapport som du finner på våre hjemmesider og linker til dette webinaret. Denne gangen skal vi utforske bærekraft i møte med teknologi. Med oss for å snakke mer om dette har vi Synne Foss Budal som er general manager i Nofence med ansvar for Nofence sitt arbeid i Storbritannia og Arne Tonning, partner i Alliance Venture. Velkommen begge to.

 

Synne Foss Budal: Tusen takk. 

 

Arne Tonning: Tusen takk.

 

Silvija: Vi har snakket sammen før med Arne gjennom felles arbeid i diverse Alliance Venture investeringer og med Synne i flere faser egentlig, av veksten av Nofence. Jeg synes dere er veldig fascinerende på hver deres måte. Arne som klarer å kombinere effektive investeringer med god bærekraft som verdiskaper. Og Synne, dere som tar i utgangspunktet en litt sånn science fiction idé med dyr som passes på av virtuelle gjerder og klarer å skape internasjonal vekst på ideen. Så det er egentlig det vi skal utforske. Finnes det en slags faseovergang nå fra bærekraft som grønnvasking til bærekraft som reell investeringsmulighet? Kanskje nødvendig hygienefaktor og en god vekstmotor på tvers av forskjellige bransjer og i kombinasjon med mange forskjellige teknologier. Før vi går dypere i saken, så håper jeg dere kan introdusere dere kort. Si hvem dere er og hvorfor synes dere at det arbeidet hvor teknologien og bærekraftmøtet er interessant. Synne først også Arne. 

 

Synne: Takk for det Silvija. Jeg heter Synne, jobber i Nofence basert i England. Jeg synes at det skjæringspunktet med bærekraft og teknologi, det er ikke bare spennende, men også superviktig. Teknologi må være en del av løsningen på noen av de største utfordringene vi står ovenfor, og akkurat i det skjæringspunktet som jeg opplever at jeg jobber, så handler det om matjorda vår. Fordi vi er faktisk helt avhengig av matjord hvis vi skal ha liv på planeten. Det jeg så grunnleggende, og det jeg synes er kjempespennende å få jobbe med hver dag. 

 

Silvija: Synne, hvis jeg husker riktig, så er du også en gammel tennisspiller eller roter jeg? 

 

Synne: Golf. Så en sossesport, ja, men ikke tennis.

Silvija: Arne, hvem er du?

 

Arne: Ja, jeg er partner i Alliance Venture. Alliance Venture er da et nordisk, tidlig fase, tech venture firma. Jeg kan fortelle litt mer om det kanskje. Så jeg har vært i Venture i veldig lang tid. Har gleden av å leve gjennom mange porteføljeselskap som bruker teknologi til å forandre verden og vokse fort. Så det er jo et privilegie å drive med det. Har egentlig investert i bærekraft er hele tiden, men forskjellen nå og før er egentlig at det er bevisst og proaktivt. Og hvorfor det er sånn og hvorfor det har vært bærekraftig hele tiden, kan jeg egentlig komme litt tilbake til, men man invisterer i teknologi. Dette er da pakketert i et startup eller flere startups som kapitalist, så investerer man for finansiell avkastning. I vårt nyeste fond, så har vi en en tilleggs gate og det er at det vi investerer i skal bidra til positive impact bærekraftsmessig og da måler du opp mot FN sine bærekraftsmål. Og vi gjør ikke det bare for moro skyld. Det er riktig at det er en trend, men vi bygger det på noe som heter fundamental sustainability thesis. Det går egentlig ut på at det er god alignment med hva som er god business og derfor gir god avkastning med det som er bærekraftig. Og det kan man på en måte se på flere nivåer. Det ene er at gode investeringer er de som vokser over tid, og den veksten akkumulerer år over år og compounds som det heter på god norsk. Og da vil man ikke normalisere det som ikke er bærekraftig. Det er jo definisjonen på bærekraft. Det er ikke noe som kan vedvare over tid. Så derfor er det en fundamental underliggende trend for å kunne vokse på den måten over tid. Det andre er at vi ser nå, er at i dagens marked som er bærekraftige investeringer, får en premium verdsettelse. Og da kommer vi tilbake til, hvorfor er det slik? Jo, teknologi blir brukt enten til å gjøre noe mer effektivt, og når man gjør noe mer effektivt, så sparer man penger, men sparer også ressurser og det er fundamentalt bærekraftig. Eller det er for å løse problemer, og mange av verdens problemer i dag er bærekraft problemer og derfor løser man bærekraftsproblem og det er god business å løse problemer for folk. Så vi synes egentlig alt dette her henger veldig godt sammen, fundamentalt og er god basis for å gjøre gode investeringer. 

 

Silvija: Langsiktig nødvendig kanskje? Jeg ser også en annen trend når det gjelder bærekraft, og det er at vi har sluttet å henge oss opp i bare den grønne delen av bærekraft, men også tenker på den røde og den blå. Hvis man tenker en slags overgang i taxonomi også fra bare 17 sdg’er- sustainable development goals- til esg’er som er- environment society governance, så er det fortsatt ekstremt viktig med matjord, naturmangfold, carbon capture og plast i havet. Det er i økende tempo egentlig, anti polarisering, rettferdig arbeidsforhold. Dette kommer det også nye reguleringer på. Så det virker som om vi har fått et bredere syn på bærekraft. Og mitt første spørsmål til dere da? Er at, det er egentlig umulig å være imot bærekraft, eller man skal være ganske ekstrem og ganske utdatert sosialt for å fortsatt insistere på at det er solflekker som forårsaker det hele også videre. Det betyr alt, og når det betyr alt, så er det vanskelig å oversette det til noe målbart, og som du sier, noe bevisst og proaktivt. Så hvordan valgte dere de typene bærekraft som dere skal drive med? Og hvilken type bærekraft støtter dere gjennom arbeidet deres? Kanskje igjen, Synne først også Arne.

Synne: Jeg opplever jo at vi har, som det selskapet vi er, så har vi vært drevet framover av kundene våre. Han, som lager en oscar, som også har vært på podcast hos deg Silvija, han kom opp med Nofence, fordi han hadde et eget behov for å løse det her med gjerder. Så pleier han å si: “Lite visste jeg, at det faktisk har konsekvenser for andre som ønsker å drive mer bærekraftig”. I utgangspunktet så var vi en gjerde erstatning, men så ser vi etterhvert og den trenden som er i verden rundt det som heter relativt landbruk, som handler om å bruke beitedyrene på en best mulig måte for jorden. Sånn at jorda kan bedre kvaliteten fremfor at vi fjerner et lag hvert år når vi høster, så kan vi bygge jordsmonn og sterke røtter som lager karbon. Så tenker jeg, ok, kanskje det stopper der da, men så gjør det jo ikke det. Fordi da handler det om å forbedre vannkvaliteten våres, også har det implikasjoner på hvor god økonomi bonden får. Bonden får mer igjen for jorda si og kan tjene mer penger, som har en kjempe faktor for veldig mange bønder i verden i dag som lever på små margin. Også har du den sosiale faktoren, som er det her med at nå kan bønder ha dyrene sine på beite uten å være stresset. Vi har kunder, som for første gang på 15 år kan reise på ferie, fordi at de har dyrene på Nofence. Det er også en type bærekraft, for det handler om mennesker. Så jeg tror at selv om vi har valgt en profil som handler om bærekraft, så er veldig mye drevet av det vi jobber med, og de vi har som kunder. 

 

Silvija: Du Synne, bare før vi går videre. Si to ord om Nofence. Jeg tenker på dere som et sånn agri tech selskap som setter sensorer på dyret, om det er nakke eller om det er bein eller et eller annet. Også lager man et slags virtuelt gjerde, også kan man flytte på det virtuelle gjerdet med minimale kostnader. Og der ligger det en kjempe effektivisering i. Også er det, det forskningsmessige smertefrie, og på en måte dyrevelferden som er opprettholdt. Men så snakker du om jordmonds kvalitet. 

 

Synne: Det er jo det som ikke Oscar visste den gangen når han startet selskapet for 10 år siden. I verden i dag, så er det en trend som handler om regenerativt landbruk. Vi har drevet landbruk i veldig mange år på våre premisser som gjør at vi putter masse ting i jorden for at vi skal produsere, gjerne en ting og masse av det på raskest mulig måte. Så pløyer vi jorda, også lar vi den stå åpen. Og da forsvinner CO2, som er energi. Det forsvinner fra jorda, og da forsvinner også energi. Så handler egentlig landbruk i utgangspunktet om å drive på jorden sine premisser og naturen sine premisser. Og når du hadde buffaloen i USA, som beveger seg over store landskap. Så gjorde han det i tette flokker fordi de ønsket ikke rovdyr. Så var de på ett område, hvor de tråkket litt, spiste litt også flyttet han seg videre. Det er det naturlige mønstre. Når frø flyr gjennom luften så fester det seg til jorda. Og jorda får tid til å hvile. Det er jo det store framskrittet fornuften sin del. At det er jo hvis du ikke har Nofence, så må du ut gjerne en gang om dagen eller to ganger om dagen for å flytte gjerdene dine og flytte dyrene. Sånn at du, viktigst av alt gir dem det gresset som har vært på hvile. For når du gjør det, så lager du sterkere røtter. Og det er den trenden vi ønsker å være med på. Vi ønsker å være et verktøy som kan være med å flytte dyrene på en bedre måte og mer effektiv måte. 

Silvija: Før jeg dropper deg. Det som jeg trodde var egentlig et effektiviserings spill- for det var mye lettere å flytte gjerder når de er digitale enn når du må flytte dem fysisk- har egentlig ledet oss til å tenke på jordbruk på ny måte. Det har skapt en større dynamikk, noe som egentlig likner på gamle gjerder tider og dermed skapt gode langsiktige effekter som var spillovereffekter som vi ikke hadde forventet kanskje? 

 

Synne: Absolutt. Det er egentlig det som er leksjonen fra det.

 

Silvija: Dette er også med disse spillovereffekter av teknologi, men da må man kjenne dem igjen, og både utnytte dem og finne måter å oversette dem til verdiskapning for at kundene skal bli med på det. 

 

Synne Absolutt, og det er jo det som jeg tenker er langsiktig teknologi. Per nå så er det et gjerde som vi flytter på, men mulighetene våre ligger jo i den her utviklingen. Hvor mye mer kan vi hjelpe bonden eller gi bonden god informasjon. Kan vi si mer om helsen til dyret? Kan vi si mer om gresshøyden, og når bør du flytte dem for å hjelpe bonden til å få igjen mer for jordsmonnet sitt, og for at dyrene skal skal gjøre en bedre jobb? Fordi det er der de er der for egentlig. 

 

Silvija: Arne, hva slags eksempler tenker du på? 

 

Arne: Nei, altså, først kan jeg jo si at vi bruker FN sine bærekraftsmål. Det er jo et ganske diverst sett av bærekrafts retninger, som vi kan kalle det. Vi har i vår portefølje for eksempel Aquabyte som jeg tror vært gjest på LØRN som driver med å forbedre og optimalisere laks oppdrett og ørret oppdrett, og den type ting. Det går både på å optimalisere veksten for mindre fôr, men det går også på dyrehelse og reduserere lakselus og andre ting. Som på mange måter kan være en analogi til noe av det vi snakket om på landjorda med Nofence. Det har kanskje tilsvarende påvirkning på bærekraft som Nofence, bare at de arbeider i havet og på fisk istedenfor på jorda og kjøttfe. Vi har også et selskaps som heter Andrewandpete, som driver med sirkulær økonomi. I den forstand at man driver med pantesystem for en gangs pakninger på mat som man ser på restaurant eller på take away, og sørger for at mer av det blir resirkulert. Gjennom å inspirere kundene som igjen hjelper, restaurantene med lojalitet. Så det er jo et annet eksempel. Vi har et selskap som heter Equalitycheck som driver med å forbedre likestilling og diversitet i arbeidslivet, gjennom analyser, rapportering og forbedringsarbeid i bedrifter. Så du ser et ganske bredt spenn. Jeg kan forsåvidt kommentere på det. Vi valgte FN sine bærekraftsmål, og du spurte om taksonomier også videre. Jeg vil jo si at vi er inne i en type taksonomi overload periode, og det er en del konflikt mellom taksonomiene. Og det forsåvidt preger verden fordi taksonomier er der for å drive forbedring. Jeg kan si at dette åpnet døra for greenwashing og det fører også til overload når det blir hull og da kanskje med startups som skal drive lean og finne product market fit. De bruker tiden sin på overhead og på rapportering på noe som er overkill i forhold til den fasen de er i, og som faktisk ikke løser noe. Det er egentlig derfor jeg egentlig er litt sånn tilhenger av denne sunne bondevett tilnærmingen, og om forbedring av businessen, og forbedring av substansen. Kanskje like mye som en kompleks analyse av effekter som kanskje, kanskje ikke er sann. Vår reise er sånn som at Aquabite som jeg snakket om her, som var en investor i vårt fond. Vi var ikke proaktiv på bærekraft på daværende tidspunkt. Vi har retroaktivt gjort en analyse at 20 av 21 investeringer er nettopp positive på et bærekraft perspektiv, men det var fordi vi investerte i ting som skulle effektivisere og løse problem. Ikke fordi vi ville investere i bærekraft og den som falt utenfor var netneutral ikke negativ. Der hvor vi er nå, så er vi proaktiv i den forstand at når vi gjør nye investeringer, så gjør vi analysen på investeringstidspunktet, og det er en gate for om vi skal gjøre investeringer, men vi må velge et rammeverk, og vi har valgt FN sine bærekraftsmål for det. For å ha en taksonomi å forholde oss til.

 

Silvija: Jeg sitter og tenker på at oljefondet kom opp med en sånn type etisk investeringsstrategi. Med sitt etiske råd. Så er det mange andre som også går den veien når det gjelder investeringsverdenen. Jeg tror det skal godt gjøres å finne investorer som investerer noe som går i feil retning når det gjelder disse. 17 bærekraftsmål, ikke sant? Så tror jeg at man får hjelp rett og slett av tiden. Hvis man ser nå på ukrainakrisen. Den har enorme konsekvenser for matsikkerhet, for energisikkerhet. Det leder selvfølgelig til andre typer sikkerhetsproblemer, ikke sant? Og nasjonene, selvstendighet og realpolitikk også videre. Det har rett og slett blitt en hygienefaktor er vel egentlig det jeg prøver å komme frem til. At bedrifter må være både bevisste og proaktive som dere sa, i forhold til bærekraft. 

 

Synne: Absolutt, men jeg tenker at det er jo som du sier. Det er balansen mellom å gjøre det fordi du mener at det er riktig og det å faktisk ha ting som har en effekt på bærekraften. Vi har valgt en profil som er veldig fokusert rundt kundene våre. Vi kan mene masse om hvordan du bedriver godt landbruk, men det slår seg dårlig ut til kundene hvis du sitter og forteller dem at du du må holde på sånn, du må drive sånn her, fordi det er det som er riktig. Da er det bedre å være flink til å snakke om bærekraft oppnåelsene dine, eller det du får til gjennom kundehistorier. Det opplever vi er en suksess. Så vi kan presentere kunder som, han her bonden, han lagrer et tonn mer karbon med kuene han gjorde i fjor fordi han har byttet drift. Det er en mye bedre måte, synes vi da, å snakke om din egen bærekraft på enn å skulle fortelle alle hva det er som kommer nå.

 

Arne: Ja, og bare for å legge til det. Altså denne lighmenten som jeg repeterer mange ganger, når det gjelder effektivitet og problemløsning, hvis du både tjener penger eller sparer penger, og det er bedre bærekraftsmessig så er det på en måte ikke noe grunn til å ikke velge bærekraft. I veldig, veldig mange sammenhenger så er det slik. Og den reelle kosten ved å ikke være bærekraftig, kommer helt av seg eller på grunn av politikken som blir ført. Så jeg tror den er der. Du nevner situasjonen i Ukraina. Det er jo på et fundamentalt nivå, en forferdelig situasjon som selvfølgelig verden helst skulle være foruten, og burde vært foruten. Samtidig tror jeg det er en voldsom akselerator på fornybar energi i Europa. Sånn sett en liten silverlining som kanskje ikke er så liten når det kommer til stykket, selv om det er en veldig fattig trøst akkurat for øyeblikket. 

 

Silvija: Jeg tenker at politikk kan brukes veldig bevisst og proaktivt den også. Vi ser at det har fungert veldig bra i forhold til stimulering rundt overgang til elektrifisering av bilparken i Norge. Også lurer jeg på om vi er aggressive nok eller progressive nok i måten vi regulerer for å gi Innovasjon en retning. Det er to andre eksempler som jeg sitter og tenker på nå. Det ene er EU og deres restart fond etter korona på 750 milliarder euro, som har mange bærekrafts elementer i seg, og ikke minst på sosial og politisk side. Hvor medlemslandene får den nødvendige bistanden under visse forutsetninger hvor de rydder opp i sine profiler. Tilsvarende sitter jeg og tenker på Kina som investerer voldsomt i sine egne elbiler. Ikke fordi de har blitt så veldig, veldig bærekrafts bevisste, men fordi de vil være uavhengig av de lange verdikjeder og skape seg en selvforsynthet. Burde vi gjøre mer med å stimulere de riktige satsingene, så det går enda fortere i Norge?

 

Arne: Ja, hvis jeg skal begynne på den. Vi burde sikkert gjøre mer, men jeg tror og at det å gjøre det smartere og er viktig. Personlig er jeg ikke så veldig fan av politikken alltid, fordi det blir jo ofte hestehandler en sen kveld på Stortinget. Som har veldig lite med realiteten om hvordan man faktisk gjør verden bedre. Nå kommer jeg tilbake til taksonomier som både har sin misjon, men som også kan være skadelige. Eksempelet i den sammenhengen er at de fleste som er under bærekraftsmål ifølge taksonomier kan ikke investere i gruvedrift for eksempel. Det er jo et logisk tankesett hvis man ser på gullgruver og den type ting, men realiteten er, at gruvedrift også fører med seg sjeldne metaller og mineraler og slike ting. Og skal man ha mye batterier i verden, så er man helt avhengig av den. Og når man låser ut demokratier og velregulerte land for å gjøre det, så havner man med at da er det Kina og Kongo som driver med det her. Jeg er veldig usikker på om det faktisk løser problemer da. I hvert fall så skaper en ny avhengighet til noen som ikke nødvendigvis vil være avhengig av for å gjøre verden bedre. Så jeg tenker at det aller beste vi kan gjøre er å være smartere. Jeg tror det krever great minds og det finnes kanskje noen av dem blant politikere, men de finnes i forskjellige samfunnslag. Det krever alle gode innsatsfaktorer tror jeg. 

 

Silvija: Jeg har egentlig lyst til å spørre deg Arne til slutt, har du noen råd til folk som er gründere eller lurer på om de skal bli gründere i forhold til hvordan de skal tenke selv rundt bærekraft og de bedriftene de gründer ? 

 

Arne: Ja. Jeg tror fundamentalt som investor, så investerer man i gode bedrifter, som til syvende og sist som kan være lønnsom å vokse, men jeg tror at det er viktig å tenke godt gjennom hvilken inntekt har det man driver med i forskjellige retninger? Og kan man tenke enda smartere rundt det? Det hjelper deg gjerne å få en enda bedre business. Så bare det å tenke gjennom det litt godt og rette det inn riktig. Det hjelper også da gjerne med denne kvalifiserings gaten som ikke bare vi har, men andre investorer har. Rundt at investeringer skal være bærekraftige, men jeg tror ikke man skal overkomplisere det. Det er rett og slett å bygge gode selskaper som gjør de riktige tingene. 

 

Silvija: Veldig bra. Tusen takk begge to for en god samtale om hvordan bærekraft og teknologi skaper synergier og hjelper oss å bygge gode markeder og godt samfunn. 

 

Arne: Tusen takk.

 

Synne: Takk. 

 

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten på vårt online universitet LØRN.University. 

 

Del 2 - E0036

Del 3 - E0036