Webinar

23. november 2022
Kl. 14:30
Med:  
Sonja Horn  
Cathrine Mørch  
Naomi Ichihara Røkkum  
Ingerid Helsing Almaas  
Nikolai Astrup  
Silvija Seres  
Tale Skjølsvik  
 

In partnership with Lørn Bygg.
Moderator: Tale Skjølsvik

Sluttkonferanse LØRN Bygg

Sammen med Entra, Statsbygg, DOGA og Construction City Cluster lanserte Lørn en helt ny podkastserie. Med fokus på bærekraft, innovasjon og teknologi blir vi kjent med hvordan partene jobber på tvers av bransjen og med sine samarbeidspartnere for å finne og fortelle de beste historiene på områdene. Hva har vi lært? Hva tar vi med oss videre?

Påmeldingen stenger 23. november klokken 12:00.

Program

14:30 Velkommen – Tale Skjølsvik (OsloMet/LØRN)

14:33 Partnernes refleksjon – Sonja Horn (Entra), Cathrine Mørch (Statsbygg), Naomi Ichihara Røkkum (Construction City Cluster)

14:45 Bærekraft og utvikling i byggenæringen - Nikolai Astrup (Høyre)

14:50 Partnernes refleksjon – Ingerid Helsing Almaas (DOGA) 

14:53 Byggenæringen som pådriver som bærekraft – Silvija Seres (LØRN)

14:58 Oppsummering/avslutning – Tale Skjølsvik (OsloMet/LØRN)

Panelet

Sonja Horn
CEO,Entra
Cathrine Mørch
Direktør digitalisering og utvikling,Statsbygg
Naomi Ichihara Røkkum
CEO,Construction City Cluster
Ingerid Helsing Almaas
Senior Advisor,Doga
Nikolai Astrup
Stortingrepresentant,Høyre
Silvija Seres
Chief Editor and Founder,LØRN
Tale Skjølsvik
Host, OsloMet/LØRN

Del 1 - E0042

Del 1 - E0042

Hei og velkommen til LØRN. 1500 læringshistorier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På Lørn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

Tale Skjølsvik: Hei og velkommen til sluttkonferansen for LØRN Bygg. Dette er et fantastisk prosjekt som vi i LØRN har gjennomført sammen våre partnere i Construction City Cluster, DOGA, Entra og Statsbygg, som er støttet av regionale innovasjonsmidler fra Oslo kommune. Jeg heter Tale Skjølsvik og er professor ved OsloMet og programleder i LØRN, sammen med Silvija Seres. Denne høsten har vi vært så heldig å få gjøre dypdykk i byggenæringens fokus på bærekraft, innovasjon og teknologi gjennom 20 veldig spennende podkaster. Siden lanseringen på Arendalsuka har vi blitt kjent med over 30 personer og prosjekter som viser hvordan byggenæringen har satt seg i førersetet for de endringene som er nødvendige for å nå klimamålene våre og for å få det til. Og det må jeg bare si for en gruppe mennesker vi har her i dag. Vi har Sonja Horn fra Statsbygg, fra Entra. Beklager, Sonja. Det må være lov å gjøre småfeil. Cathrine Mørch fra Statsbygg. Naomi Ichihara Røkkum, jeg begynner å bli bedre nå på å uttale navnet ditt nå, det er også gøy, fra Construction City Cluster. Og, Ingerid Helsing Almaas fra DOGA. Det har vært en utrolig reise, og det har vært så gøy å bli bedre kjent med dere. La meg begynne med deg, Sonja. Entra har satt seg som mål om å være klimanøytrale innen 2030, og et av målene med å være med på LØRN Bygg-prosjektet for dere, var å dele kunnskap med andre og for å motivere, promotere og skape innovasjon i bransjen. Hva har dere egentlig lært av dette prosjektet, som kanskje kan være til hjelp for andre og som kan bidra til at bransjen når disse klimamålene som er så viktige?

 

Sonja Horn: Du, vet du hva, vi har først og fremst blitt supermotivert av å se at vi er en bransje som faktisk virkelig ønsker og jeg etterlyser at det settes større krav til oss fra blant annet myndigheter, for å få fart på det grønne skiftet. Denne serien har jo i enda større grad fått meg oppmerksom på alt det bra som gjøres. At det er mange ledende aktører innenfor næringen vår, som på ulike områder tar et stort ansvar, går foran, viser vei og inspirerer andre aktører ved at man går opp løypa og bidrar til å rydde hindringer av veien. Sånn som vi også har forsøkt å dele gjennom våre erfaringer, hvor regulatoriske krav har blitt utfordret gjennom det arbeidet som vi har gjort. Så oppsummert, bærekraftarbeidet er verdens viktigste dugnad. Her har vi alle noe vi kan bidra med å gjøre. Gjennom denne form for deling så blir vi alle sammen litt klokere og at det blir litt lettere å få til eller løfte sammen.

 

Tale: Tusen hjertelig takk Sonja. Det har vært en glede å få bli kjent med noen av de aktørene som dere har jobbet sammen med rundt disse tingene, og også de som har vært med fra dere, så det må vi bare takke for. Det har vært kjempe gøy. La meg gå over til Cathrine. Du er kjent for dette uttrykket, som jeg synes er så flott, at vi må bidra til å make byggenæringen great again. Det sa det tidligere i høst og pekte på at det narrative måtte endres fra at bygge bransjen er den verste synderen i forhold til bærekraft, og kun har fokus på kostnader, til å bygge stolthet rundt de prosjektene som vi er med på. Som Norges største fastlandsbransje, er det mange som stolt burde fortelle historien om bygninger vi omgir oss med og vi vet at Statsbygg, dere er eier og involvert i mange av de viktigste byggene i Norge. Det ser vi både i dag og i mange år framover. Er det mer stolthet i næringen nå, og snakker vi litt annerledes om det, eller har vi fortsatt en lang vei å gå Cathrine?

 

Cathrine Mørch: Jeg tror jo gjennom denne her podkastserien at vi har fått formidlet alt det spennende som skjer og potensialet som fortsatt er i vår næring. Så det tror jeg absolutt vi har lyktes med. Så tenker jeg, hvordan kan vi måle om vi har lyktes? Jeg tenker helt konkret så erfarer Statsbygg nå at vi gjennom flere helt sentrale rekrutteringsprosesser innenfor teknologi, får ekstremt mange flere relevante søkere fra andre næringer som vi ikke tidligere har hatt. Om det er takket være den her podkastserien eller om det er andre ting, det vet jeg ikke, men jeg er helt sikker på at det her har bidratt. I dialogen med kandidatene inn i rekrutteringen hos oss, så er det mange som peker på potensialet i næringen, å drivet som dem opplever da, helt sikkert gjennom en sånn type podkast som det her også, som en bidragsyter for å få nettopp det til da og vise at det her er den næringa hvor du virkelig kan gjøre en forskjell i tida framover.

 

Tale: Det er jeg veldig glad for å høre Cathrine. Så er det kanskje et lite steg videre på veien for å faktisk make byggenæringen great again. Så det, kommer til å stå igjen fra denne podkastrunden som noe vi har snakket om flere ganger, så tusen takk. Hva med deg, Naomi? På lanseringen i Arendal så pekte du på at næringen i liten grad har benyttet seg av samarbeid, som en mulighet på å finne nye løsninger og at det er stor mulighet for å lære fra hverandre og benytte seg av konkrete verktøy som blir utviklet til fellesskapets beste. Opplever du en annen holdning til samarbeid og innovasjon i dag? Tenker du at podkastserien også er med å bidra til det på noen måte?

 

Naomi Ichihara Røkkum: Jeg tror ikke det skjedd en revolusjon i byggenæringen siden Arendalsuka, men jeg støtter meg egentlig litt til det Cathrine er inne på, dette med endringsvilje. Fordi at det er noe jeg definitivt ser i en næring som trenger den endringen, tross alt. Noe av det som også næringen trenger for å få nyttet seg av den endringsvilje, er konkrete løsninger. Der tenker jeg nettopp verdien i denne podkastserien er jo nettopp at den gir svar, ganske mange konkrete svar, på ulike måter man kan løse de forskjellige problemene. Om det er digital sporbarhet, så er det egne episoder om det, eller om det er ombruk, så er det en episode om det. Det er egne ting på utslippsfrie byggeplasser og liksom knuse noen myter. Så jeg tenker det som kanskje den her podkast serien bidrar til, er nettopp den der å gi fart og gi noe til den endringsviljen som finnes i bransjen. Så revolusjonen er ikke skjedd ennå, men jeg har troen på at det kommer til å bli en ganske stor omstilling i denne næringen. Nettopp potensialet, er jo så enormt i denne næringen til å faktisk få til ganske store endringer, om det er økonomisk bærekraft, sosial bærekraft eller miljømessig bærekraft.

 

Tale: Tusen takk Naomi. Så lenge man er også til inspirasjon. Jeg tenker at det er en lang vei ofte, å få til endring og inspirasjon. Og mindset er kanskje det første vi må få til og så må vi få rekruttert inn folk som Cathrine snakket, som kan være med i den omstillingen og endringen. Men kjempeflott. Vi har sett i podkastserien at det er spennende ting å ta tak i som er helt konkret og konkrete verktøy. Og det, synes jeg du har framsnakket på en veldig fin måte gjennom disse episodene som vi har gjort sammen, som har vært utrolig morsomt. Vi skal litte grann videre. På lanseringene av LØRN Bygg i høst, pekte alle partnerne på det offentliges rolle i å flytte byggenæringen og at regelverk har en tendens til å hindre nettopp den farten som trengs. Det tok jeg en samtale med stortingsrepresentant Nikolai Astrup fra Høyre om på Arendalsuka. Og her får du en liten smakebit fra praten vår, og det går ganske direkte på, så du får havne midt inn i vår samtale. Værsågod.

 

Tale: Vi har jobba en del i Norge med enøktiltak. Det er en mobilisering av folka og det er kanskje noe litt annet enn den teknologien. Har du noen tanker om hvordan vi skal få med den tiden? Det blir ofte som jeg opplever den, snakk om gass og olje, sol, men når vi snakker enøkt, hvordan får man til en sånn endring, tenker du, som politiker? Hvordan skal vi få i gang det?

 

Nikolai Astrup: Stortinget har nå bedt om at det skal komme en helhetlig plan for energieffektivisering i forbindelse med statsbudsjettet. Og da handler det nettopp om å se på hva slags type virkemidler det er vi trenger for å virkelig skyte fart. La oss si at høy strømpris er en utrolig sterk driver i seg selv og det har aldri vært solgt så mange varmepumper i Norge som har gjort det siste året. Det kommer til å fortsette, men vi må sørge for at også de som ikke har god råd får muligheten til å ta disse valgene, som vil sørge for at næringsbygg gjør jobben selv. Vi har blant annet vært ute nå, for ikke så lenge siden og snakket om behovet for mer sol på tak og at vi må ha en tidsbegrenset støtte til næringsbygg. Ikke for det at det ikke lønner seg allerede, men for å kickstarte det, få det i gang, så vil flere se at dette betaler seg. Så med enøktiltak, da er det et fantastisk stort potensial i bygg, veldig stort potensial i næringsbygg og i industrien så er det jo spyle varme og den type ting som man må gjøre noe med og utnytte det beste for samfunnet. Men, her er det også et område hvor det er mulig å bruke mye penger og få til veldig lite. Vi må passe på at det kun bruke offentlige penger på å utløse tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført, fordi vi har så mange gode formål å bruke offentlige penger på og det er så store investeringer som skal gjøres de neste årene at vi må unngå å bruke dem feil. Så her er det viktig at næringen og myndighetene snakker godt sammen om hva som virker. Litt for ofte så er det sånn at vi fra næringslivet hører lange ønskelister over «dette» må staten støtte, «dette» må staten støtte. Jeg tror mange er nødt til å kritisk gå gjennom hva det er som lønner seg, hva er det som kommer til skje uansett, hva det som er ny teknologi som vi trenger hjelp til å demonstrere, hva er det som er regulatoriske barrierer som står i veien for at flere gjør dette? Og så vil vi se at til sammen kan vi få til veldig mye bra. 

 

Tale: Veldig spennende. Sånn som jeg oppfatter det nå, nå må du bare korrigere meg, men en del av de tingene du snakket om nå, for det første så tenker jeg at du ikke vil snakke om høye strømpris som et virkemiddel, selv om det kanskje kan være med å dekke noe ned. Det er ikke et ønskelig scenarium. Men samtidig, så snakker du også om at man går gjennom med disse enøktiltakene gjennom en del institusjonelle aktører, heller enn å gå direkte til forbrukeren. Har du noen tanker rundt det? Det er nok ganske kostnadsdrivende å drive med energieffektivisering direkte mot forbruker, hvert fall i mitt hode. Du var innom en del sånne alternative måter for å drive mer effektivt og snakke mer aktører i bransjen. Og jeg opplever at det også er noe av det denne podkasten dreier seg om. Oppfattet jeg det riktig eller? 

 

Nikolai: Altså jeg tror jo vi må gjøre begge deler på et vis, men vi må finvaske måten vi jobber på utfra hvem det er vi prøver å nå. Det er andre virkemidler som skal til for å få husholdningene til å gjennomføre enøktiltak, enn det er for kanskje det profesjonelle næringslivet. Samtidig, så er det handling som bygningskrav og hva slags krav stiller vi når vi bygger nytt versus skal fylle inn og rehabilitere bygg, slik at vi får en energistandard som er hensiktsmessig. Og vi må passe på at ikke det beste blir det godes fiende, ved for eksempel at vi stiller alt for høye krav til rehabiliterte bygg, som gjør at folk da ikke rehabiliterer og da fortsetter å bruke for mye. Så her er det mange ting som lurer, så jeg har vel troen på at det ikke er ett enkelt tiltak – vi må ha en hel bukett med tiltak for å virkelig hente ut potensialet som ligger i denne sektoren til å være en del av løsningen og løse de utfordringene som vi står ovenfor.

 

Tale: To spørsmål til, til deg. Vi snakker en del om dette her om at for å få til dette her så må vi ha modige politikere. Hvordan vil du være en modig politiker i dette?

 

Nikolai: Ja, vi må ha modige politikere, men politikere alene kan ikke løse dette. Vi er så heldige at vi har et veldig fremoverlent næringsliv i Norge, som ønsker å være en del av løsningen og som ser at det er egeninteresse å være en del av løsningen. Vi er jo ikke de som skal sitte og finne på akkurat hvilke tiltak som er de i aller beste, men vi skal legge til rette for at vi når de målene vi har satt oss som samfunn. Det er både klimamål og det energimål, og vi skal ha rikelig med ren og rimelig strøm som skal være konkurransefortrinn for industri, næringsliv og en gode for husholdningene. Men, vi kommer ikke dit uten noen felles grep. Så ja, vi skal være modige og vi må tørre å peke fremover, men det er ikke noen tvil om at dette er vanskelig. Altså her er det mange vanskelig valg og alle kommer ikke til å være fornøyd, men desto viktigere er det at vi har de faglige stemmene også, inn i debatten, for å bidra til å nyansere i det som blir en krevende tid fremover. 

 

Tale: Helt til slutt, hvis lytteren skal sitte igjen med en ting, vi vil ikke at de skal sitte igjen med at det er bare vanskelig, vi vil få opp motivasjonen litt og. Hvis det var en ting lytterne skal sitte igjen med, hva vil at det skal være?

 

Nikolai: Jeg tenker jo punkt én, vi har fantastiske muligheter. Norge har kanskje de aller beste forutsetninger for å bidra til lave utslipp, spare strøm, sørge for at vi får et bedre samfunn ut av den omstillingen vi skal igjennom. Det er et spørsmål om politisk vilje, men det er heldigvis en fornybar ressurs, så det er positivt, så det skal vi få til. Så tenker jeg at en ting som jeg liker å avslutte med, det er at fremtiden tilhører de som tørr å ligge foran – og det må vi gjøre i fellesskap.

 

Tale: Det synes jeg var en veldig god avslutning. Da takker vi av for oss. Tusen hjertelig takk Nicolai, for at du ville komme til oss. Da takker vi av direkte fra Arendalsuka og LØRN. Takk for oss.

 

Med fare for å være politisk, så tror vi alle må være modige og fremtiden er for de som tørr å ta del i den. Det syns jeg var veldig flotte ord. Kanskje ikke akkurat ord til, men det var noe av det som Nikolai Astrup sa på Arendalsuka og hele podkasten finner dere på Lørn.tech. Da skal vi videre til prosjektets siste partner, nemlig DOGA og Ingerid Helsing Almaas, som er med oss på Link. Dere DOGA er opptatt av arkitektens rolle i byggeprosjektene og evnen arkitekten på nesten magisk vis mange ganger har til å se inn i fremtiden. Der har sett at det må ny praksis til og har invitert toppfolk i bransjen som det virkelig er verdt å høre på. Ikke bare for at dere skal snakke om endring, men også for at vi skal snakke om hvordan man kan gjøre ting annerledes. På hvilke områder Ingrid, har dere i DOGA hatt mest utbytte av denne podkastserien? Det lurer vi på.

 

Ingerid Helsing Almaas: Tusen takk Tale. Jeg heter da Ingerid Helsing Almaas og jeg er leder for tidligfase arkitektur på DOGA, Design og Arkitektur Norge. DOGA er en del av statens virkemiddelapparat for innovasjon. Vi jobber med bærekraftig innovasjon og omstilling gjennom bruk av arkitektur og design. Det har vært selvfølgelig veldig spennende å få være en del av dette LØRN-programmet om bygg, og når vi skal tenke på hva vi har tatt med oss derfra, så er det jo muligheten til å få med oss gjestene våre, kjempeflinke fagfolk, til å diskutere noen veldig viktige aspekter ved fremtidens bygg. Det første er jo dette med sirkularitet. Hva betyr sirkularitet i praksis? Det er jo ikke bare et ord, det er jo noe som faktisk krever noe av den næringen som arkitektene er en del av. Det betyr at vi må gjøre ting på nye måter og hvordan gjør vi det, og hvordan forbereder vi oss på det? En ting som vi også snakket med gjestene våre om, det er jo dette med tidligfase. Hva betyr det? Det betyr at man må møtes og snakke sammen om hva er det egentlig man prøver å oppnå i et byggeprosjekt. Sirkularitet er ikke noe du kan skrive inn i en kontrakt, det er snakk om en ny praksis. Så man må være enige før man går i gang. Hva er innovasjonsbehovet i dette prosjektet? Hva kan vi få til sammen, og hvordan skal vi jobbe for å realisere det? Da kan det jo også være at ikke bare at man trenger ny kunnskap, men også at man trenger å se på forretningsmodellene sine. Hvordan tjener vi penger i dag? Hvor henter vi materialene våre fra? Hva gjør vi med dem? Hvordan håndterer vi avfall, og hvordan er forretningsmodellene til alle egentlig som er knyttet til byggeprosjekter, i forhold til det med sirkularitet? Det krever nye måter å tjene penger på også, og kanskje gir det noen muligheter for noe nye måter å tjene penger på. Så det har også vært en veldig spennende diskusjon. Så er det jo dette sånn, hvis man ser på det med et litt større samfunnsperspektiv, så er jo den ambisjonen om et sirkulært samfunn, den gjør jo at man må se litt annerledes på lønnsomhet. Hva er lønnsomhet? For oss som jobber med bygg, så er jo ikke lønnsomhet bare penger, det er jo også knyttet til et vellykket resultat; et bygg som gjør jobben sin i samfunnet, som alle kan være fornøyd med, som har en kvalitet som står i forhold til forventningene og i forhold til den skal brukes til, kanskje de neste 50, 60, 70 årene. Sånn at lønnsomhet tenker jeg er noe som man må diskutere i et litt bredere perspektiv, og dette har vi hatt med flere av gjestene våre på. Jeg vet at de andre partnerne også har snakket om det, så det tenker jeg blir en veldig viktig del av diskusjonen for byggenæringen framover. Som sagt så handler jo sirkularitet og bærekraft handler jo mye om kunnskap, men det handler kanskje aller mest om praksis, ny praksis. Hvordan får man til det? Det betyr jo at alle må på en måte gå i seg selv, eller gå i seg selv høres kanskje feil ut, men alle må i hvert fall se gjennom hvordan gjør vi ting i dag, og kan vi gjøre ting bedre. For kunnskapen har vi. Vi vet utrolig mye, vi har jo statistikk opp og ned i mente, av hvilken vei det går i samfunnet, hva vi trenger å gjøre. Vi har masse teknisk kunnskap som det handler om å få oss gjort bruk av og satt i verk og satt i system. Innovasjon, det jo nyttig og nyttiggjort. Det må være implementert for at det skal kunne regnes som en innovasjon, og LØRN-serien er jo en kjempefin anledning til nettopp det, å få inn noen nye ideer om hvordan vi sammen kan nyttiggjøre oss all den kunnskapen som finnes i byggenæringen. Så det har vært kjempemorsomt å være med på, og få anledning til å snakke med dere og gjestene våre om. Så tusen takk for det.

 

Tale: Tusen hjertelig takk, Ingerid. Det er så spennende dette her med verdien av et bygg og livstiden til et bygg som er så langt inn i framtiden. Jeg har lyst til å legge vekt på det du nevner, det å hente nye ideer og nyttiggjøre oss av all den kunnskapen som allerede er der ute. Jeg tenker at denne podkasten tilrettelegger virkelig for det. Her får vi se kjempegode eksempler og inspirerende historier om hvordan folk har fått til å tenke annerledes. Så det har vært utrolig spennende. Da vil jeg nevne igjen at LØRN Bygg, det er et prosjekt som ble initiert av LØRN sammen med DOGA, Construction City Cluster, Entra og Statsbygg, hvor man søkte midler fra Regional Innovasjonsprogram i Oslo kommune. Det er utrolig spennende å høre litt fra Silvija Seres, som er grunnlegger av LØRN, og som er min programleder-kollega, om hvordan dette fant sted og hvordan hun tenker at byggenæringen er så viktig som drivkraft i bærekraftarbeidet. Da skal vi høre litte gran fra Silvija.

 

Silvija Seres: Hei. Det er en stor glede i egentlig, å få lov til å snakke litte grann om mine refleksjoner også, på dette utrolig spennende prosjektet som nevnt, er finansiert av Oslos regionale innovasjonsprosjekter. Vi har med omhu valgt disse fire partnere Entra, Statsbygg, DOGA og Construction City Cluster til å belyse veldig forskjellige perspektiver. Det som var min første store positive overraskelse, det er egentlig hvor godt de snakker sammen. I denne serien, litt sånn på linje med det vi lærte i vår serie om transport, så har vi sett at det det dreier seg om, ikke er punktvise, men systemisk innovasjon. Innovasjon på tvers av hele verdikjeden. Helt fra de som begynner å planlegge bygg og så arkitekter, til innkjøpere, ingeniører, de som konstruerer det, byggherrene, de som drifter det og de som da regulerer det på lang sikt. DOGA spesielt, hadde utrolig mange spennende perspektiver på langsiktig strukturell innovasjon, strategisk innovasjon, nødvendig i byggebransjen. Og vi har sett veldig spennende eksempler på både entreprenørskap via Construction City og konkrete prosjekter via Entra og Statsbygg. Det jeg har vært egentlig fascinerte av, kanskje min overraskelse nummer to, det er at byggebransjen har gått fra å være en sinker, når det gjelder bærekraft og innovasjon, til å være en pådriver. Disse selskapene, i hvert fall som vi snakker med, dette er noen av de ledende selskapene innenfor byggebransjen i Norge, de er utålmodige på bærekraft, på en måte som faktisk utvikler vår felles måte å forstå bærekraft på. Bærekraft dreier seg ikke lenger bare om å ha karbonnøytrale byggeplasser eller å bruke så grønne materialer som mulig, den dreier seg om en trekant på e, s, g. Vi har gått fra 17 STGer til 17 ESGer. Environment, society, governance. Dette er da bedrifter som tenker konstruktivt på hvordan environment kan gjøres bedre. Og noe av det dreier seg om sirkulære byggemodeller, gjenbruk av materialer, noe av det dreier seg om mindre energibruk i bygg og noe av det dreier seg om, for eksempel, måter å 3D printe deler for å gjøre det mer kortreit der det er mulig. S’en dreier seg om society. Altså, hvilke bygg, hvilke byer kommer samfunnet vårt til å trenge i fremtiden? Dette dreier seg veldig om bygg som går på tvers av mange generasjoner, det går på bygg som både kan fungere som kontor på dagtid og sosiale samlepunkter, såkalt third spaces på kvelden, det dreier seg om aktive, fleksible, levende bygg med sjel. Utrolig spennende. G’en dreier seg om regulering. Og det dreier seg altså om at selskaper for eksempel sånn som Entra, som bygger Christian Augusts gate 13, som er nesten helt bygget på resirkulerte materialer, må jobbe aktivt med Oslo Plan og bygg – etaten, for å få lov til å bygge. Fordi dette her ikke er som våre tekniske forskrifter sier, for de baserer seg på nye materialer. Så, de hjelper de som regulerer våre byggeprosesser. Skape grunnlag for mere bærekraft. Så utrolig viktig og utrolig spennende. Vi har snakket med folk om konkrete prosjekter. Vi har snakket med folk om prosjekter som er under planlegging og prosjekter som er gjennomført. Og helheten, er egentlig en bukett av inspirasjonshistorier for alle som jobber med bygg i Norge og internasjonalt. Et siste poeng jeg vil si her, er at Norge har veldig godt grunnlag for å være internasjonalt ledende når det gjelder bærekraft i byggebransjen. Det har noe med at vi er rike og vi er kunnskapsrike, og vi er vant til å bygge bygg for ekstremt vanskelige situasjoner. Vi har mye klima, vi har mye geografi. Vi er vant til å bygge for all mulig slags vær og for steder som har relativt vanskelig tilgang til infrastruktur. Det å høre med disse gjestene om hvordan noen tilsvarende problemer har blitt løst, ikke bare i Oslo, men i hele Norge, på tvers av denne geografien, hvor det også har gitt kjempe mye inspirasjon og ideer, som da folk i andre deler av verden kan utnytte for å bygge tilsvarende energieffektivt, med tilgang til nye energiproduksjonssystemer og på en måte som er bærekraftig både for environment, society og governance. Altså, på tvers av hele spekteret og på tvers av hele verdikjeden. Tusen takk for at vi fikk være med og lære sammen med dere. Og, tusen takk for at dere lytter til oss og vil lære videre med oss.

 

Tale: Tusen hjertelig takk Silvija. En flott oppsummering av et stort arbeid som er gjort, og jeg synes det er så interessant å tenke på ofte hva vi skal leve av etter oljen og med de ordene dine, så får jeg håp om at byggebransjen og byggenæringen og bygg er noe av det vi kan bli skikkelig gode på her i Norge. Da gjenstår det bare for meg å takke gjestene som har vært med oss her i dag, og takke alle gjestene vi har hatt i podkastene. Det har vært noen fantastiske historier og diskusjoner og kunnskap som har kommet ut av det. Og, så må jeg bare minne om at dette gir masse kunnskap og læring og er kjempegøy å høre på, så jeg må oppfordre dere til å høre disse podkastene på Lørn.tech. Da gjenstår det bare å takke av. Tusen hjertelig takk for oss herfra.

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.