"Kunnskap skal styra rike og land"

Hei og velkommen til Lørn 1500, læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til dette Lørn webinaret hvor jeg Silvija Seres skal få lov til å snakke med Kristin Vinje om fremtiden til kunnskap. Noe så enkelt og noe så vanskelig som det. Velkommen til deg også Kristin.

 

Kristin Vinje: Tusen takk skal du ha Silvija.

 

Silvija: Jeg skal si et par ord om hva slags webinar dette her egentlig er. Vi har gjennom et års tid nå, prøvd å utforske problemstillingene rundt hvordan skal vi klare å skape et kunnskapssystem i dette fantastiske landet vårt, for en befolkning som er blant verdens mest utdannede, men som i likhet med resten av verden ser at fremtiden kommer litt for raskt på oss. Det skjer vanvittig mye både innenfor teknologi, men også innenfor da sosiale systemer og økonomiske systemer påvirket av de nye kreftene hvor digitalisering og bærekraft er ekstreme. Da er det liksom en felles gruble tank og finne ut av hvordan vi kan skru sammen kunnskapssystemer, utviklingssystemer som fungerer både i førstegangsutdanning som er kanskje det du jobber med mest nå og det som da Norges hele arbeidende befolkning kan ha glede av på en kontinuerlig måte gjennom hele sitt liv. Og vi putter dette her under en hatt som vi kaller LXP, hvor er det du har gått fra å lage digitale LMS learning management systems til learning experience platforms. Snakke litt om samfunn, litt om psykologi, litt om pedagogikk, og krig, og fred og sånt. Og Kristin jeg skal egentlig be deg introdusere deg selv, jeg skal bare si at jeg har hatt en veldig stor glede av å jobbe sammen med deg i styret til polyteknisk forening, hvor vi har dratt litt rundt disse ideene tidligere også sammen. Hvem er du?

 

Kristin: Ja hvem jeg er, Kristin Vinje jeg er leder på Nokut som er nasjonalt organ for kvalitetssikring i høyere utdanning. Ellers, hva skal jeg si om meg selv, Jeg er 59 år, jeg har jobbet med veldig mange forskjellige ting, jeg har i bunn med en doktorgrad i kjemi, så er jo egentlig kjemiker dog litt rusten vil jeg si, men ellers så har jeg jobbet med forskning og høyere utdanning egentlig i hele mitt liv. Først selv som utøvende forsker også har jeg jobbet i forskningsinstitutt, både Sintef og Simula. Også har jeg jobbet i departementet med forvaltning av forskning innovasjonspolitikk. Også har jeg vært politiker i 8 år, jeg har sittet på Stortinget for Høyre i utdanningskomiteen har vært fraksjonsleder der og sett på en måte hvordan utdanningssystemet virker derfra. Også har jeg vært finansbyråd i fire år i Oslo kommune har håndtert økonomien der, så jeg har gjort veldig mye forskjellig og har erfaring fra både private og offentlige sektor, både som byråkrat og politiker. Så jeg vil si jeg har en litt bråkete bakgrunn, men den røde tråden er kanskje at jeg alltid har engasjert meg og jobbet med høyere utdanning.

 

Silvija: Si to ord også om Nokut, folk har hørt navnet, men det er ikke sikkert å alle vet hva rollen er.

 

Kristin: Nei. Det er jo da et nasjonalt organ, vi er eid av kunnskapsdepartementet og vår oppgave er å sikre kvalitet i høyere utdanning. Det er jo sånn i Norge at universitetene og høyskolene har ansvar selv for å sørge for kvalitet, men vi er da satt på eksternt for å sikre at de følger de kvalitetskriteriene som er gitt i lov og forskrift. Og vi har ansvar for både høyere akademisk utdanning og høyere yrkesrettet utdanning som både fagskoler, universiteter og vitenskapelige høgskoler og egentlig alle institusjoner som er tertiær utdanning da som bygger på videregående utdanning. Også har vi også ansvaret for godkjenning av utenlandsk utdanning, hvert fall deler av det sånn at når folk kommer til oss i Norge med utdanning fra andre land, så kan vi få godkjent den hos oss hvert fall noen, det er spredt på flere institusjoner, men Nokut har ansvaret for en del ordninger som gjelder å godkjenne folk som kommer fra utlandet. Det er for at det skal være lettere for norske arbeidsgivere å forstå hvilken utdannelse de kommer med da fra ulike land.

 

Silvija: Litt ut ifra overskriften “kunnskap skal styre rike og land”, du er overbevist om at det er viktig at høyere utdanning holder kvalitet og kanskje fortsetter å utvikle seg med tiden. Si litt mer om det. Hvorfor er det viktig med kvalitet i høyere utdanning?

 

Kristin: Det er ekstremt viktig fordi at når du skal gi undervisning så skal det være basert på ny kunnskap på forskning på erfaring, litt ulikt hvilke institusjoner den undervisningen gis på, men det er uansett veldig viktig at det er kvalitetssikret sånn at man ikke tilbyr utdanning som på en måte ikke holder mål. Det er ikke næringslivet tjent med, det er ikke samfunnet tjent med, og det bidrar til å svekke tilliten til utdanningssystemet, hvis ikke vi kan være sikre på at det ligger en viss kvalitet i bunnen. Og det er sånn at Nokut ble opprettet for nesten 20 år siden, vi har 20 årsjubileum neste år faktisk, og det var et resultat av et europeisk arbeid som gikk på å harmonisere utdanningssystemene i Europa, den såkalte Bologna prosessen som gjorde at du skulle lage bachelorgrader, mastergrader, PD grader og harmonisere utdanningssystemet sånn at folk skal kunne gå på institusjoner på tvers av landegrenser. Og i den forbindelse så fikk vi en reform i Norge som bidro til at universitetene og høyskolene her til lands fikk større egentlig autonomi og større tillit til å kunne bestemme og opprette studieprogrammer, men da ble Nokut etablert for å kunne være en sånn kvalitets sikrer som sørget for at når institusjoner opprettet egne studieprogrammer, så kunne det kontrolleres av Nokut. Så er det viktig for meg å si at Nokuts rolle er både å kontrollere og ikke minst bidra til kvalitetsutvikling, så vi sitter på veldig mye erfaring som vi deler med institusjonene, sånn at de får på en måte råd og veiledning om hvordan kvaliteten stadig kan bli bedre, så vår rolle er på en måte som kvalitetssikret at vi både fører kontroll, men også og ikke minst bidrar til kvalitetsutvikling. Det er veldig viktig for oss.

 

Silvija: Jeg lurer på om jeg har lyst til å kalle det Lørn driver med for, ikke høyere utdanning, men lengre utdanning eller kanskje raskere utdanning er ikke helt sikker, ingen av de 2 ordene, altså det å ha lengre utdanning eller raskere utdanning det høres ikke spesielt inspirerende ut, men samtidig så er jeg veldig inspirert av å se hvordan barna lærer. Og jeg irriterer meg over at mye av det de finner på internett er vås samtidig når vi skal forberede et eller annet tema så har de ikke ende på hvor mange gode TedTalks du kan finne om spennende matteproblemer eller om måten roboter skal fungere i helse eller om hvem var Lenin, og barna våre har en litt sånn holdning til at hvis ikke jeg kan finne ut av det på en eller annen youtube video på 3 minutter, så er det antagelig ikke viktig nok, ikke sant?

 

Kristin: Ja, nei, det er sant det du sier, og det er veldig sånn bruksanvisning er det ingen som trenger lenger for du bare finner en video hvor det beskrives hvordan du får byttet språk på vaskemaskinen eller hva det skal være. Men det slo meg også da mine egne barn spilte piano at de lærte ikke noter eller noe sånn, de så på Youtube filmer av pianohender som fløy over tastaturet, så snudde det seg til pianoet og gjentok det og så utviklet melodier på den måten, helt annerledes enn hva jeg forestiller meg som lærte noter og pugget og gjorde det på mitt vis på 70-tallet, så det er veldig, veldig nye måter å tilnærme seg ny kunnskap på det har du helt rett i.

 

Silvija: Ja, altså det som jeg synes hadde vært veldig spennende det er å kanskje ikke vente i 10 år på noen doktorgrader som gjøres på disse pedagogiske greiene. Det finnes en bok som heter The Cellos tror jeg, og det var basert på en artikkel som kom i Atlantic for ganske lenge siden i Google making of stupid, som gikk egentlig på dette her med at vi har en kommende generasjon som er veldig flinke til å multitaske, parallelt prosessere, de er veldig gode på å gå i bredden, finne det masse datapunkter, men de er kanskje dårligere enn forrige generasjoner til å gå i dybden, og at dybden er nødvendig for kreativitet og jeg vet ikke kanskje de rett og slett bare skal tenke annerledes.

 

Kristin: Ja, jeg skjønner hva du mener, og jeg tror det er mange ting man kan lære seg av kjappe videosnutter og tekniske spesifikasjoner om hvordan de gjør enkelte ting. Men jeg har likevel stor tro på liksom det systematiske utdanningssystemet vi har, som også ikke minst har et veldig viktig element som går på ren dannelse, som ikke er egentlig utdannelse. Altså det er det er et perspektiv til med utdannelse, og det er det dannelsesbegrepet, at du lærer deg å stille kritiske spørsmål, du lærer deg å debattere og argumentere, gå i dybden som du sier og følge et langt spor over litt tid. Sånn at jeg tror alle disse tilleggs tingene som man opplever å få ved nye metoder, er veldig spennende og har veldig mye for seg, men jeg tror likevel at det å ha en kvalitets sikkerhet og planlagt utdanningsløp gjør noe med mennesker som gjør deg bedre i stand til å håndtere komplekse problemstillinger for å løse store samfunnsutfordringer. Så jeg tror ikke vi kan erstatte disse nye kjappe måtene å lære seg ting på. Det kan ikke være erstatning på de lange, tunge utdannelsene, tror jeg da.

 

Silvija: Og jeg er helt enig med deg, også tenker jeg at vi har laget en systematikk og en struktur i Norsk skole som er veldig god. Jeg er veldig fascinert av norsk skole, jeg kommer da som du vet fra Sør-Øst-Europa har gått på veldig sånn prøyssisk strengt utdanningsløp, masse pugging, masse autoritetsfrykt, også var jeg redd da jeg fikk barn at dette her blir litt mer lek og lite lekser da. Men jeg har nå blitt kjent med et skolesystem som jeg opplever at mine barn, både før digitalisering og nå etter digitalisering, utvikler et samfunnsansvar og et positivt fremtidsbilde som ikke jeg fikk da jeg gikk på skole. Og dette her med evnen til å jobbe i team, respekt for hverandre og ikke minst bærekrafts tankegang faktisk, en sånn helhetlig tverrfaglighet, men særlig på samfunnssiden, jeg er kjempeimponert. Vi fortsetter det løpet veldig godt på universitetet, og mitt store spørsmål senere er, hvordan gjør vi det for folk etter universitetet? Men sorry, jeg er avbrøt.

 

Kristin: Ja, men det er jo det som er veldig inn med det med både etter og videreutdanning og tilegne seg nye, ikke minst mye ny teknologi som folk har behov for å lære seg for å holde seg oppdatert i arbeidslivet. Det er jo et stort spørsmål, hvordan skal vi sikre livslang læring, som er et stort politisk spørsmål, hvordan skal vi sette universitetene for eksempel i stand til å kunne tilby kortere påfyllsskurs til voksende mennesker? Hvem skal finansiere det? Hvordan skal det tilrettelegges? Der er det veldig mange store, viktige spørsmål som må løses og som er viktig, men som det ikke er noe sånne klare svar på egentlig, for de høyere utdanningsinstitusjonene er jo i størst grad rigget til å ta imot det klassiske førstegangsstudenter på en måte å følge det i et løp og ikke like godt rigget for å kunne håndtere det enorme behovet for etter og videreutdanning. Og da er det med eller uten studiepoeng da.

 

Silvija: Nei, jeg tenker at Richard Riley har jeg hørt det tilegnet til, men jeg vet ikke om det er sant. Sa at kunnskapens halveringstid har gått fra 30 år til 5 år, uansett tar bildet godt hvor før, så ble det utdannet som kjemiker, og kanskje for en generasjon siden, så ville det holdt et helt liv, og mer enn nok fordypning og spennende muligheter. Jeg ble utdannet som en data dame det ville jeg ikke holdt uansett, men det at det nå holder, i la oss si 10 år, også har det kommet så mye grunnleggende ny kunnskap og nye verktøy at du er nødt til å fylle på hele tiden. Det er det det er påfylles mekanismen som jeg lurer på om du kan gi oss noen ideer ut ifra det, dere har laget et fantastisk godt system da for alt opp til høyere utdanning. Det er som du sier en systematikk i det.

 

Kristin: Ja, og det vi gjør da det er jo kvalitetssikre institusjoner, at de følger sine pålagte lover og regler, og så bidrar vi med ikke minst da kvalitetsutvikling sånn at de får tips og råd fra hvordan vi ser andre håndterer dette, men så gjør vi også det på programnivå på ulike programmer som de har i institusjonene. Så vi har jo ikke nå egen kvalitetssikring utover det, sånn at det som er av kurs og sånt, det som ikke er på institusjonene, det er ikke noe Nokut jobbe med, så vi har liksom vårt begrensede nedslagsfelt da.

 

Silvija: Altså, jeg bare tenker at det finnes gazillioner av kurs der ute, og det finnes institusjoner av type Coursera og Linkedin, men det er ganske kommersielt drevne markedsplasser, og det er en jungel. Det som er problemet for folk er å klare å finne sine egne læringsstier. Jeg var faktisk på Call senter dagene i dag holdt et foredrag. De lager akademi for faget rundt Call senteret og begrepet fag løype, jeg synes det var et kjempespennende begrep. Men hvordan hjelper vi folk å finne sine relevante fag løyper? Hvordan merker disse fagløypene med rødt og blått, liksom sånn at du vet hva som er riktig nivå og riktig retning for deg.

 

Kristin: Ja, det kommer jo helt an på hva man skal bruke det til, det er jo mange bransjer som lager sine egne skoler og opplæringsprogrammer internt i bedriftene eller innenfor en bransje og det er jo helt greit, for det er veldig konkret rettet mot de behovene du har i en enkelt bedrift eller en enkelt bransje, og da trenger man forså vidt ikke å gå inn med noe offentlig godkjent stempel for det det er noe bedriftene har behov for, og som de styrer selv. Men når du skal gi sånn som vi har ansvaret for, det som får lov å kalle seg en høyskole eller får lov å kalle seg et universitet, da gjelder det visse kriterier som er gitt i lov og forskrift som vi må sørge for sånn at folk skal vite at hvis det går på en høyskole som er akkreditert, så er det et visst nivå, og det gir deg studiepoeng og det gir deg for eksempel en grad, bachelor eller master, eller hva det er for noe. Og da skal folk på en måte vite at det er noe eget og det er i hvert fall viktig for oss at vi opprettholder den tilliten til de institusjonene som på en måte er akkreditert som høyskole og universitet eller vitenskapelige skole, eller hva det er for noe. Så det er liksom viktig for oss at de institusjonene som kaller seg da høyskole universitet og så videre, de skal være kvalitetssikret og det det er viktig for å opprettholde tilliten til det. Men det kan være selvfølgelig som du sier veldig mange andre lagringssteder, næringslivet har jo masse opplæring som er superrelevant og viktig for bransjer og bedrifter, så det er jo liksom noe annet på en måte, men like viktig for utøvelse av de tingene som de jobber med.

 

Silvija: Mitt inntrykk da er at universiteter står i fare for å gjøre seg selv irrelevante, og det har lite grann med definisjon av hva er relevant og nødvendig kunnskap nå. Jeg har en venn som er en universitetsprofessor, som vi har snakket litte grann om hvordan kunne man lage et sånn og sånn og sånn kurs på universitetet? Så er det så vanskelig godkjenninger og prosesser og inne er ferdig med prosessen så har kunnskapen og kurs er blitt kanskje mindre relevant igjen, og det er noe med denne her hastigheten til verden og tverrfagligheten til verden, hvor det er ikke så lett å overbevise en professor om at det han er verdensmester på har gått til et annet nivå eller til en annen måte å bli anvendt på.

 

Kristin: Nei, det kan du si, det kan jo være en utfordring. Jeg tror det er likevel ikke at universitetene er i fare for å bli irrelevante, så langt tror jeg ikke det er godt faktisk for universitetene er ganske flinke til å tilpasse seg til ny kunnskap og de deltar jo i debattene og i teknologien, kanskje sånn jeg kjenner de best, men de har jo et krav på seg til å holde seg orientert internasjonalt, hvis ikke så blir det irrelevant. Så jeg tror ikke de er i ferd med å bli irrelevante, jeg tror ikke det, men det er klart det skal litt til å følge med på den utviklingen som går veldig fort. Men faren med den raske utviklingen er at det er mange hyper som hypes opp, som kanskje går fort over også, så det gjelder å holde på en måte nivået på et sånt. Ja, hva skal jeg si..

 

Silvija: Nei, jeg skal gi deg et eksempel på paradokset, hvor vi har jobbet sammen med et universitet om å lage et kurs som AI og la oss anta at AI ikke er en hype som går over, det tror jeg vi er enige om.

 

Kristin: Det vi er enige om. 

 

Silvija: Og la oss anta også at det er flere enn data- og mattenerder som bør forstå AI og hvordan den skaper verdi rundt data. Og dette kurset, hele poenget var at det skal være flere enn de som allerede her en mastergrad i informatikk som skulle kunne forstå dataenes verdiskapning, så uansett hvilket inngrep eller hvilken vinkel vi prøvde å finne så, og det jobbet vi da med professorer fra denne gruppen, så er det sånn at ja, men vi skulle ikke ha veldig mye matte, det er vi enige om, ikke sant? Det skal være sånn superenkel matte sånn at alle kan forstå det. Men så ender det alltid opp med at de gode professorene sier ja, men det må være noen minstekrav her, folk må kunne gange et permetrin i det minste. Og jeg tenker at si det til en konsernsjef at du må kunne gange et par matriser i det minste. Og da har du egentlig avskrevet denne konsernsjefen fra evnen til å forstå hvordan fungerer jeg AI og hvis ikke han forstår, hvordan AI funker, så er det science fiction for ham. 

 

Kristin: Men det kommer litt an på, Silvija, hvordan du definerer læringsutbytte, hvis du skal definere læringsutbytte på forskjellige nivåer i et høyere utdanningssystem så har du liksom forskjellige krav til hva som er på bachelornivå, hva som er på masternivå, hva som er PHD nivå, og det kan være mange ting du ønsker å lære som egentlig ikke går inn under det definisjonsområdet der da. At du har kurs som ikke passer inn i det systemet der, og de kan jo være like verdifulle, men kanskje ikke er på et nivå som er definert som et PHD kurs eller hva det er for no. Det kommer an på hvordan du definerer læringsutbytte på sånn type ting da, men det er ikke noe enkelt svar på det, men det er mange ting som på en måte er superviktig for bruken, men som ikke nødvendigvis blir definert inn som høyere utdanningsmodeller da.

 

Silvija: Ja. Jeg ville gjerne puttet alt dette her under fagskolene da, og jeg tror at vi trenger å få fagbrev innenfor ganske mange av disse nye teknologier, og det er egentlig helt irrelevant for 99% av befolkningen, det man ville lært på et kurs da som ville vært definert PHD nivå. Men noe som gjør dette kjempespennende, synes jeg er et MBA type skoler, og dette er dette her hardwork case baserte systemet, hvor jeg gikk inn på et master om business and administration kunne ingenting om økonomi eller finans eller strategi eller kommunikasjon eller psykologi, og likevel så kunne det gi meg en utdanning som er godkjent på masternivå, men som er tilgjengelig for alle.

 

Kristin: Ja, men det er jo fint eksempel, så det er jeg helt enig. La oss snakke litt om fagskole Silvija, for det interesserer meg veldig fordi fagskoler i Norge er jo noe som på en måte har vært en skjult perle i utdanningssystemet i veldig mange år, og først har kommet litt fram i fokus nå de senere, kanskje de siste 10 årene. Og det ser vi bare på antall studenter, for eksempel som har doblet seg på de siste 2-3 årene, så har vi gått fra liksom 14-15.000 til nærmere 30.000 fagskolestudenter. Og det er jo mye mindre del av sektoren enn høyere akademisk utdanning for der er det jo over 300.000, så det er liksom en veldig liten andel av studentene som går på fagskoler, og som du sa også at det er en utdanningstype som fortjener mye mer oppmerksomhet, og det jobber vi i Nokut veldig mye med, så det er en veldig en veldig fin utdannings løype som er mye mer egnet for kortere mer yrkesrettede kurs og egner seg til også mye større grad til etter og videreutdanning, det er mye lettere å tilpasse et sånn behov som dukker opp i løpet av yrkeslivet. Og det ser vi også på studentmassene, at det er mange flere av disse studentene som har erfaring fra arbeidslivet og som går tilbake og skal lære seg spesielle fag da som er en del av fagskoletilbudet.

 

Silvija: Jeg skal gi deg min favoritt eksempel der, og der jobbet vi med en digital etterutdannings skole som heter Medlearn på helsefagarbeiderens digital opplæring på velferdsteknologi. Og dette gikk på noen onsdag kvelder alt var digitalt, dette var gjennomført under korona faktisk, og det var kombinasjon av å høre på noe før vi møtes digitalt, høre på 2 korte foredrag, mens vi er digitalt på alle sammen og jobber i kollokviegrupper, men da digitalt og omvendt klasserom digitalt. Og når helsefagarbeiderne fullførte dette her, det var en form for eksamen, men det var egentlig gjennomføringen av kurset som var kravet, så fikk man studiepoeng, og jeg husker ikke antall eller hvordan, men når man fikk det antallet studiepoeng som dette hele kurset ga, så fikk man gå opp et par lønnstrinn sånn at det var også en motivasjon for allerede tungt belastede fagfolk til å investere i videreutdanning, og utrolig fint system. Vi burde gjøre mye mer av det.

 

Kristin: Ja, det er et veldig godt eksempel. Og det er utrolig mange gode muligheter med fagskoleutdanningen som jeg tror kommer til å vokse videre fremover. Og det er også veldig ja tverrpolitisk enighet om at dette er et utdanningsløp som er under oppbygging, det ser vi på den voksende interessen, det popper opp veldig mange nye tilbud og det det vokser veldig raskt, og det er veldig bra. Det som på en måte bekymrer oss litt da, med den raske veksten, så får vi stadig flere søknader om akkreditering, så det renner på med oppdrag for oss som er veldig positivt på en måte, men som er vanskelig for oss å holde tritt med, så vi vi jobber veldig hardt for å sørge for å behandle alle de søknadene vi får, men det er en annen sak det. Vi er veldig positivt innstilt til den utviklingen, fordi det er viktig, og det blir enda viktigere i fremtiden. Så jeg har stor tro på den utviklingen, og det må vi sørge for alle sammen at vi får gjort på en ordentlig måte med kvalitet og legge til rette for at det skal være på en måte litt av det samme kvalitetssikringssystemet der som det er på universiteter og høyskoler.

 

Silvija: Du Kristin, kan ikke snakke litte grann om tverrfaglighet også. Altså du er kjemiker, jeg er tematikker, men vi vi har blitt så mye annet i løpet av dette yrkeslivet vårt. Og jeg tror vi har en sånn tradisjon i utdanningssystemene våre og feire spesialisering og fordypning, og vi snakker mye om tverrfaglighet, men vi har ikke klart å tvinge det gjennom.

 

Kristin: Nei, altså tverrfaglighet det er det er jo også et litt vanskelig definerbart begrep da, for det handler jo på en måte om å bruke kunnskapen sin på litt ulik måte og klare å kommunisere kanskje spisskompetansen sin til andre sånn at det blir tilgjengelig for andre til å bygge på sin spisskompetanse sånn at til sammen kan bidra til innovasjon og nye tenking. Så tverrfaglighet er det er selvfølgelig kjempeviktig, og det er det som på en måte ofte da bidrar til at man klarer å tenke nytt, at man treffer andre med litt ulik vinkling på hvordan verden fungerer. For det er jo vi mennesker som har delt opp verden i forskjellige fagfelt. Alt henger jo på en måte sammen, du klarer ikke å få til nye kjemiske produkter hvis ikke du klarer å overbevise folk om at de skal kjøpe den, eller at det er nyttig for samfunnet eller at folk vil ta det i bruk eller. Og det gjelder på en måte alle disipliner da at du må på en måte få integrert det i et marked eller i et samfunn, så ting henger veldig tett sammen og det det må man legge til rette for også i utvikling. Men det er en kombinasjon man trenger på en måte spisskompetanse samtidig som man må tilegne seg forståelse for andre aspekter ved anvendelsen av spisskompetansen.

 

Silvija: Ja, altså da jeg gikk på Universitetet i Oslo, så hadde vi disse kursene med fransk for realister og økonomi for realister, og jeg tror vi hadde også en organisasjonspsykologi for realister, ekstremt populære kurs, men det var litt sånn gimmick kurs da, det var noen lørdager og ikke en del av det nødvendige kravet. Jeg sammenligner dette nå med et kurs på en NTNU, som er min favoritt sted å gå og finne folk hvis jeg skal ansette noen, og det er Indook forden er så grunnleggende balansert mellom 2 disipliner, økonomi og realfag eller ingeniørfag da og det er akkurat som om du har du får tak i folk med en dobbelt så stor verktøykasse som når du tar en ren ingeniør eller en ren blåruss.

 

Kristin: Ja, det kan du si, men på en annen side så vil du hvis du spør de gutta eller jentene som går på datateknologi eller anvendt fysikk eller sånn, så vil jo de si at disse på Indook de de er fuskere i 2 fag på en måte mens de andre er spesialister i sine fag, så det er litt forskjellig, vil alltid måtte redusere på noen krav hvis du skal få inn flere fag så kan du ikke gå like dypt i hvert fag, så det har sine fordeler og ulemper selvfølgelig. Så det er forskjellig hva folk både passer til og ønsker å gå i dybden av da. Så Indook er superpopulært og sikkert veldig nyttig, men det vil være litt ulikt hvor dypt de kan gå inn i for eksempel datateknologi, i forhold til de som går på datateknologi linjene og går dypere ned i materien.

 

Silvija: Ja, men der er det også sikkert forskjellig kulturer innenfor utdanningssystemene for USA og England har denne her liberal arts måten å utdanne på hvor du blander kanskje litt mer på bachelornivå.

 

Kristin: Ja, de får jo en større på en måte tverrfaglig introduksjon til studiene sine, så går de først i spesialisering litt senere, og det kan jo være en fordel på mange måter at du får en bredere start og at du får et større perspektiv på den måten, så det kan være man skal la seg inspirere av det i videre utvikling.

 

Silvija: Jeg tror det har nå med definisjonsmakten eller identiteten til folk å gjøre også, for en annen Serie som vi har gjort i Lørn var med sykepleiere, og jeg har lært 4 viktige ting om på en måte måten de tenker fremtid og innovasjon og teknologi i faget sitt da. Og det første det er at de er ikke redde for teknologi. Jeg trodde at ikke sant det blir sånn varme hender diskusjon versus hvor blir de jobbene våre? Men de sier at nei, vet du hva Norge kommer til å trenge 18-20.000 flere sykepleiere innen de neste 10 år. Det går ikke an å produsere nok, det går ikke an å importere nok, disse hendene skal ikke bare bli varmere, men de skal bli sterkere, med hjelp av teknologi. Nummer to var at de ville ikke bare bli forsket på de ville være med å innovere selv for å si hva slags teknologi og tjenester de faktisk trenger innovasjon på. Nummer 3 det er at det var ikke deling av ny kunnskap nok på tvers av kommuner og nummer 4 det er at det er en ekstrem rolle glidning, så det en sykepleiere er utdannet til det halvparten av jobben hun gjør i dag, mens resten er egentlig en lege er utdannet til å gjøre. Men hvordan bryter vi det gapet i den rolle glidningen som skjer i alle jobber? Og jeg var fascinert av hvor flinke brukere av teknologi de var, men disse de skulle ønske de fikk kurs som lærte dem mer om kunstig intelligens og robotikk og hvordan skaper man infrastruktur i hjemmene til folk sånn de kan bo hjemme lenger, og det har med nettverk og I og T å gjøre også. Og da tenker jeg at, men hvis de definerer seg som noen som ikke kan teknologi fordi de er sykepleiere, så har vi et problem.

 

Kristin: Da har vi et problem, ja. Det er jo et enormt potensialt for å utvikle helseteknologi, i det hele tatt innenfor helse tror jeg det kommer til å skje veldig mye innovasjon og utvikling fremover, både det som går på modellering, matematikk og simulere hvordan medisiner virker og hvordan kroppen reagerer på medisiner. Altså det er et enormt stort utviklingspotensial i grenseflaten mellom matematikk og medisin, det er helt overbevist om, så det er veldig, veldig spennende del av det. Og så kommer, som du sier, hele teknologiutviklingen på en eldre befolkning som stadig har behov for tjenester for å kunne bo hjemme og gjøre det lettere, så det der kommer det til å skje veldig mye.

 

Silvija: Jeg har lyst til å spørre deg en ting til Kristin, og dette her er kanskje litte grann mer personlig, du har to barn som har studenter nå, eller?

 

Kristin: Jeg har 4 barn som alle er ferdigstudert.

 

Silvija: Som alle er ferdig studert. Ja, du er ferdig med disse på en måte årsperiodene som jeg som jeg sitter og tenker på nå, men Norge et av verdens rikeste, tryggeste, mest balanserte land, også har vi så utrolig mange barn og unge og studenter som sliter. Er det noe vi kan gjøre med strukturene rundt dem, eller hva tenker du? 

 

Kristin: Det er et stort dilemma det. Det er veldig trist å lese disse undersøkelsene som stadig viser at mange unge som sliter med psykiske problemer, og det er ikke noe lett oppgave å løse, men hvis jeg skulle tenke på noe å gjøre så er det kanskje i større grad å forberede barn og unge på motstand i livet for det er mye motstand du møter i livet av forskjellige type arter, nederlag det er avvisning, det er mobbing. Det er det er det er tøft der ute i verden, og det å på en måte kanskje legge til rette både i barneoppdragelse og på skolen til å ruste barna til å tåle motstand er noe man burde fokusere på og legge til rette for. For det kan på en måte være en fare at vi skjermer barn for ubehageligheter i litt for stor grad at det det får en negativ konsekvens at du ønsker å skjerme barn for ubehageligheter, det er veldig naturlig reaksjon, men samtidig står man kanskje da i fare for å for å ikke ruste dem godt nok til det livet byr på i realiteten da. Så det er i hvert fall noe som jeg tenker på, og det er ikke noe meningen å svare på det store spørsmålet om utbredelse av psykiske lidelser eller psykisk helse blant barn og unge, men det er i hvert fall en refleksjon som jeg gjør med hvordan kan vi som både foreldre og skole og, i og for seg i barnehagen også, ruste barna i større grad til å takle motstand da uten å oppleve på en utrygg måte hvis du skjønner hva jeg mener.

 

Silvija: Du, jeg var på en middag for en uke siden, hvor det var en fantastisk middags tale som tok utgangspunkt i Roald Dahl og hans barnebøker, hvor et av poengene var akkurat det du sier nå at han tilrettela for at barna måtte fikse problemene selv, at man ikke overbeskyttet det, men at man stolte på at de her egentlig enorme ressurser, kreativ. Så de fikser, hvis man bare tror at de fikser og litt sånn Astrid Lindgren, som lager disse her Emil og Pippi og som er det egentlig veldig spennende, sterke barn, absolutt ikke overbeskyttet av systemet. Så kanskje vi har bygget litt for mye padding overalt i samfunnet vårt.

 

Kristin: Det er en viss fare for det, så det er noe å tenke på i hvert fall at man er bevisst på at man forberede barn på at livet er surt av og til, det er også urettferdig veldig ofte, du kommer til å møte motstand da gjelder det på en måte å være rustet til å håndtere det, og da handler det om å fokusere på en måte å gi barn mestringsfølelse, trygghet, men ikke nødvendigvis fjerne nederlagsdag opplevelsene, men heller rustet til å takle dem.

 

Silvija: Ja, du Kristin sånn helt mot slutten hvis du skulle få lov til å ønske deg akkurat hva du vil av utviklingen i høyere utdanning som du får lov til å regulere og samfunnet var helt friksjonsfritt, du fikk akkurat det du ønsket deg la oss si innen 5 år. Hva ville det vært?

 

Kristin: Og herligheter var et veldig stort spørsmål. Nei, jeg jeg vet ikke om jeg har noen sånn veldig enkelt svar på det Jeg ville kanskje ønsket meg at det var flere som valgte fagskoler, at vi på en måte fikk det fram som et reelt alternativ i utdanningssystemet. Det er veldig mange som begynner på universiteter og høyskoler som ikke vet helt hvor de skal, og som kanskje ikke kjenner til fagskolesystemet som kanskje passer dem bedre fordi de vil heller få noe mer praktisk utdanning som de kan bruke rett av gårde. Så kanskje jeg ønsker meg egentlig mer høyere …

 

Silvija: Høyere status for fagskoler.

 

Kristin: Mer fokus og høyere status og synlighet av fagskolene er kanskje det jeg tenker på som det som vil prege utviklingen størst fremover da.

 

Silvija: Utrolig spennende oppdrag og jeg blir gjerne med å prøve å hjelpe det. Det er så anvendt og så er det så lett å utvide og utvikle med tiden. Og det er et samfunn hvor det er på ingen måte en slags nederlag å ha valgt fagskole fremfor universitetet, men at det viser egentlig en slags utålmodighet til å bidra.

 

Kristin: Ja også er det selvfølgelig det å utvikle utdanningssystemet sånn at det blir flere veier inn og ut og tvers så gjennom, at du kan velge deg en retning også kan du bygge på og flytte deg over, så du skal slippe å føle at når du velger noe så er det en dead end liksom, man må legge til rette for overganger og mulighet for omvalg. Det blir viktig også fremover tenker jeg.

 

Silvija: Det også er en utrolig spennende tanke, fordi det er en av de tingene som jeg har tenkt mye på. Altså som sekstenåring, så skal du bestemme deg for hva skal du bli når du blir stor. Og jeg husker den der fortvilende følelsen at jeg har ikke peiling. Mine foreldre sier til meg at jeg skal bli en matematiker, for jeg er god i matte, og så bør jeg ikke bli en lege fordi jeg er introvert, og at liksom de har definert meg fullstendig, og så aner jeg ikke egentlig ikke. 

 

Kristin: Siden du spør meg så er det også mitt sterke ønske at det er flere som velger interesse for naturfag og teknologi, for jeg tror det er veldig, veldig spennende og vi i Norge vi har faktisk. Mye færre naturvitere og teknologer enn vi naturlig sammenligner oss med, så det er også noe som jeg brenner veldig for at flere barn og unge skal sies at det er en spennende vei å gå, fordi det er så store muligheter og vi er så avhengige av det i bunn, og vi har for lite av det, så det er også et ønske jeg har for fremtiden.

 

Kristin: Ja, det jeg skulle si er at livet blir til mens man går eller mens man ror. Og jeg tror at det siste du sa nå, altså ikke sant når foreldrene anbefaler deg å ta realfag fordi du er litt introvert, det er liksom ikke akkurat beste marketing i tingen for faget vi må. Vi må få folk til å skjønne hvor gøy det er.

 

Silvija: Ja, det er veldig gøy, og det er mange muligheter.

 

Kristin: Absolutt, men jeg har gjort mitt. Jeg har tresønner som er matematikere og en datter som er lærerstudent, så jeg har i hvert fall bidratt med det skiftet.

 

Silvija: Mine er gamere foreløpig, så la oss se om vi er klarere å dytte dem i riktig retning etter hvert. Kristin kjempehyggelig å snakke med deg. Tusen takk for en god prat.

 

Kristin: Ja takk skal du ha, ha det.

 

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.