LØRN UNGE LEDERE

Hei og velkommen til Lørn, 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På Lørn.Tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

 

 

Silvija Seres: Hei alle sammen og velkommen til denne delen av vårt frokost webinar om unge ledere, og dette her er en veldig spennende panelsamtale som dreier seg hovedsakelig om ungt entreprenørskap. Og da snakker vi ung til yngre enn det som har vært gjennomsnittsalderen i de casene som vi har laget i denne serien. Der snakker vi med folk som er rundt 25, ferdig med universitetsutdanning og setter i gang bedrifter og kanskje har kommet ganske langt med de bedriftene, noen av dem hadde over 100 ansatte også. Nå snakker vi med en dame som leder en utrolig spennende organisasjon, en del av den, og to gode deltakere i denne organisasjonen, hvor gjennomsnittsalder er nærmere 17-18 år, og det er da Ungt Entreprenørskap. Velkommen til Maria Aasbø, Louise Brinkmann og Helene Bruvik. Vi skal snakke om Ungt Entreprenørskap og det som både entreprenører kan lære av dere, men også ledere, før vi gjør det så håper jeg at vi kan bli litte grann kjent med dere. Så jeg spør som jeg alltid pleier å gjøre, hvem er dere, både profesjonelt og privat, og gjerne hvorfor ble dere sånn? Vi kan starte i den rekkefølgen som vi har i tittelen, Maria, så Louise også Helene.

 

Maria Aasbø: Ja, hei så hyggelig å få være med Silvija først og fremst. Mitt navn er Maria Aasbø og er daglig leder i ungt entreprenørskap i Rogaland. Så jeg leder da det arbeidet som vi gjør i skolen helt fra første klasse til universitet og høgskole her i Rogaland. Og profesjonelt så er jo daglig leder, utdannet økonom og har jobbet lenge i bank og finans før jeg fant veien til Ungt Entreprenørskap som jeg liker å kalle for verdens fineste jobb. Privat så er jeg både mamma, kjæreste, søster, datter og venninne og venn. Liker godt å være ute når jeg kan og har en spinnvill hund som jeg må bruke litt av tiden min på innimellom.

 

Silvija: Jeg må legge til en ting til, og det er at du er søsteren til en av de kuleste menn i Norge.

 

Maria: Ja, det er faktisk enig med deg i.

 

Silvija: Dag Arthur Aasbø, som er organist tenkeren og lederen i Borregaard, er en av mine forbilder når det gjelder organisasjonsutvikling og er faktisk langt, langt tilbake en av de tidlige inspirasjonene for å lage Lørn, så sånn henger den sammen.

 

Maria: Ja, han er et av mine forbilder også.

 

Silvija: Veldig bra og Louise, hvem er du?

 

Louise Strømstad Brinkmann: Jeg daglig leder fra UB Discount og ellers så er jeg en jente som går på Vinstra videregående skole, med studiespesialisering, realfaglig og ellers så jobber jeg veldig mye privat med utviklingen av bedrifter i UB Discount.

 

Silvija: Har du familie på Hosle, Marianne det er også Brinkmann, men det jeg vet ikke hvor vanlig etternavn det er.

 

Louise: Nei, jeg kommer fra Danmark.

 

Silvija: Ja nei, det er ikke den koblingen. Ja og du Helene, hvem er du?

 

Helene Bruvik: Ja, helene Bruvik jeg er 18 år, kommer fra Stavanger. Jeg går siste året på Hetland videregående. Jeg har som sagt i fjor var jeg daglig leder i Residential UB, så nå har jeg fag på universitetet med entreprenørskap og har skrevet ny forretningsplan. På sidelinjen så er jeg politisk aktiv, jeg holder veldig på med å få inn entreprenørskap i flere skoler, og det er noe jeg brenner for, også er vi venner og familie hos meg.

 

Silvija: Er dere for unge til at jeg kan spørre om dere her noen eksentriske hobbyer, for det pleier å være en veldig god sånn bli kjent triks. Rareste hobbyen dere har, det er entreprenørskap kanskje.

 

Louise: Jeg har ikke hatt så forbyr opp gjennom året, annet enn å drive bedrift.

 

Silvija: Ja, det er spennende nok det.

 

Louise: Det er egentlig er nærmeste jeg kommer en hobby.

 

Helene: Nei ikke jeg heller, eller jeg har faktisk kanskje, jeg skrev sanger.

 

Silvija: Og så nydelig da.

 

Helene: Ja, det var en ambisiøs drøm jeg hadde når jeg var liten som er helt ferdig med nå, men var gøy å holde på med en liten stund.

 

Silvija: Og så gøy, nydelig. Hva slags politikk driver du med, eller har du lyst til å drive med?

 

Helene: Altså jeg ungdomspolitikk, for Unge Høyre, så jeg er nestleder i Stavanger Unge Høyre. Så akkurat nå er det veldig mye valgkamp Kampanjer, men en stor grunn til at jeg er med er jo for å arbeide for ungt entreprenørskap innenfor politikken. Det har begynt å ta mye mer form de sist og skriver mye resolusjoner for å få det opp og høyt nivå. Vi vedtok siste årsmøte og satse mye mer på det. Jeg synes det er utrolig givende å holde på med.

 

Silvija: Veldig gøy. Jeg har lyst til å slå et slag for tverrfaglighet veldig tidlig i denne samtalen, jeg vet ikke hvilken vei dere har tenkt å gå videre, men jeg har gått da langt og dypt inn i teknologisporet og jobber med matematikk og algoritmer og sånt, men nå i voksen alder har skjønt at vi teknologer kan ikke lage riktig teknologi for samfunnet hvis ikke vi skjønner samfunnet og hvis ikke vi kan økonomi litt mer. Så prøver å lese meg opp på både det ene og det andre der og med lydbøker, fantastisk verktøykasse, og akkurat ferdig med en bok fra en som heter Joseph E. Stiglitz som heter People, Power, and Profits, og den angriper den ekstreme markedsliberalismen som USA har drevet med. Jeg tenker at det er litt spennende for deg Helene på grunn av litt sånn politisk økonomi da. Men at kanskje går den vestlige verden i retning av den type samfunnsstyring og økonomi som Norge har, hvor det er en veldig god balanse mellom fellesskaps styring og individuell konkurranse, så det er absolutt mye. Mye er spennende dere har foran dere også politisk, og det er så utrolig spennende at dere begynner så tidlig og vil så mye tidlig, og da må jeg spørre Maria litte grann, hvordan finner dere disse flinke folka? Hva gjør dere egentlig?

 

Maria: Altså vi i entreprenørskap vi jobber jo med skole og utelukkende skole. Sånn at vi finner jo disse Helene og Louise, de finner vi jo på skolen fordi at de har lærere som velger å bruke entreprenørskap som metode for å lære elevene sine fag. Så det å drive ungdomsbedrift sånn som Helene og Louise har gjort og gjør, det er rett og slett bare en måte å lære fag på. Og når du nevner tverrfaglighet, så er jo det noe som vi i Ungt Entreprenørskap også er veldig opptatt av, fordi at det er jo sånn i den virkelige verden at du jobber jo ikke bare med ett fag om gangen, du bruker fagene og kompetansen din og egenskapene dine på tvers hele tiden, og det å tidlig på skolen lære at et fag er relevant i en annen sammenheng, det er noe som vi tenker er veldig viktig. Sånn at det vi gjør i praksis er å tilby undervisningsmetoder som gjør elevene i stand til å bruke fagene praktisk. Når du skal drive en bedrift, så må du bruke matte, og du må bruke Norsk, og du må kanskje hente erfaringer fra andre fag utover det og. Så lære gjennom å drive en bedrift er det vi tror på. Og lærer gjennom å løse problemer fordi at når du skal starte opp en bedrift og finne en forretningside og alle de tingene der, så vil det dukke opp en del utfordringer problemer underveis, og da må du ta fatt på de og lære gjennom det.

 

Silvija: Du, jeg har lyst til å høre litte grann om hvor mange sånne ungdomsbedrifter dere har vært relatert til. Jeg har lyst til å si også at jeg skulle ønske deg flere unge folk som fant dere. En av mine sønner sa her om dagen, mens jeg kjørte ham i bilen, at han skal treffe noen kompiser og de skal snakke om å starte en bedrift. Han vil ikke si et ord mer, “men jeg kan gjerne hjelpe, jeg kan litte grann om det…” “nei, mamma hold deg unna, vi skal finne ut av det”, jeg tror at de prøver veldig å finne ut av det selv, ikke sant? Så det å finne en verktøykasse ville vært sikkert litt nyttig, men det kan kanskje Helene og Louise fortelle mer om. Maria bare si litte grann om noen eksempler på bedrifter som skolebarna kan lage?

 

Maria: Det er jo veldig mye forskjellig, men hvis vi forholder oss til videregående da der som Helene og Louise går, så er det jo sånn at det er veldig ofte er knyttet en forretningside til den studieretningen de går på. Så hvis de går på yrkesfag, går på restaurant og matfag, så er det helt naturlig at de virksomme forretningside innenfor mat. Hvis de går på elektro, så vil man se at de utforsket det fagområdet. Så her er det spennet veldig stort, men de har jo sett de siste årene at færre og færre velger å importere en billig dings fra Kina og selge en litt dyrere her hjemme og går heller for å utvikle produkter selv, ta tak i en utfordring de ser rundt seg som de enten har selv, eller som de ser at andre har, også prøve å løse det. Sånn at vi har sett at det her med bærekraft har kommet inn i langt større grad de siste årene enn det har gjort før. Og det er jo vi veldig glad for, for vi vet jo at det er jo noe som er en viktig kompetanse og ha med seg videre. Flere prøver å se på utvikling innenfor teknologi, enten om det er utvikling av en app eller andre løsninger som kan bidra til å løse utfordringer innenfor fagfeltet. Så forretningsideer vi har eksempler på er jo veldig mange, men noe av det eksemplene som er blitt trukket fram de siste årene er jo for eksempel det som heter generasjonsmøtet M, som var en ungdomsbedrift fra Oslo som startet med å rekruttere unge, ungdommer til å besøke eldre som hadde behov for noen å snakke med. Det var en bedrift som gikk så godt at det nå er en vanlig bedrift som fortsatt rekrutterer unge mennesker til besøkstjenester. Da løste jo to problemer på en gang, både ensomhet blant eldre og mulighet for unge til å komme i arbeid tidlig.

 

Silvija: Jeg har lyst til å be Helene og Louise beskrive hver sin bedrift, men da også starte med problemet. Og jeg vil bare legge til at i denne serien da som vi lounger med denne samtalen for nyttårs baby, det er 10 personer, unge personer, gjennomsnittsalder 25, noen av dem har forlatt en fantastisk bedrift, fordi de synes ikke det der gikk fort nok, de ville ha mulighet til å løse dette problemet effektivt og raskt og mer enn halvparten dreier seg om bærekraft i en eller annen på et eller annet vis. Det synes jeg også er litt sånn spennende generasjons relatert fordi mens de godt voksne sier at det går ikke an å tjene penger på bærekraft, og det er bare en kostnad så ser den yngre generasjonen bærekraft faktisk som et både verktøy for verdiskaping og en nødvendighet da. Så kjempespennende, Louise, vil du fortelle oss først om bedriften din?

 

Louise: Ja, så vi har løst problemet med ubrukte gavekort, fordi vi fant ut at i 2020, så var det et 3 milliarder norske kroner som gikk tapt, fordi nordmenn ikke brukte gavekortene sine, enten fordi at de mister gavekortene eller fordi at de rett og slett glemte å bruke de. Og allikevel så er jo gavekort en veldig vanlig gave og gi, rett og slett fordi det er enkelt også er det generelt en veldig fin gave da å kunne selv kjøpe seg noe fra gavekortet. Og vi har da sett at det å kunne fått ett gavekort på en app har løst veldig mange problemer. Det ville ha blitt mye mer effektivt og bruke gavekortet, både på næringslivet og forbruker med gavekort. Det vil være mye enklere og fleksibel fordi du har med deg telefonen generelt overalt. Og ikke minst så er det jo en mye lettere hverdag å kunne bruke gavekortet via appen. Og så har vi jo sett på bærekraft, for vi er veldig opptatt av det hvordan vi skal bidra med det grønne av skifte. Og da har vi satt inn ulike funksjoner som gjør det lettere for forbrukere av gavekort å kjøpe gavekort fra de virksomhetene som har fokus på bærekraft, blant annet da. Også er det jo at vi etter hvert skal gå vekk fra de fysiske gavekortene til å få alt digitalisert også vil det være mulig å skanne gavekortene inne på appen.

 

Silvija: Ja, utrolig fin og veldig god ide. Også tenker jeg at dere kan tenke litt sånn Airbnb for gavekort hvor det skal være lett å melde seg inn som en bedrift som ønsker å ha disse gavekortene på plattformen deres og hvor folk kan lett navigere seg frem til det gavekortet de kanskje selv ønsker, og jeg tror litt av problemet med gavekort er at du får ofte et gavekort til noe som i prinsippet er den sikkert fin ide til en bokhandel eller til en blomsterbutikk eller noe sånt, men hvis ikke det er i løypen din, og hvis ikke det er en greie du vanligvis gjør, så blir det bare glemt som dere sier. Og det hadde vært veldig spennende å tenke på en businessmodell også hvor dere får betaling ikke bare via transaksjons andelene, men også via den der bedre bruken gavekort som faktisk blir brukt at det er en virkelig verdiskapning. Kjempespennende det. Jeg må bare spørre deg en ting til før vi går til Helene, hvordan jobber dere med strategi? Du sa vi så det er mer enn en person antar jeg i bedriften, hvordan fant dere hverandre, så organisasjonsutvikling og forretningsutvikling?

 

Louise: Nei altså vi startet bedriften i fjor i oktober gjennom entreprenørskap og bedriftsutvikling, som er programfag her på Vinstra videregående skole. Og da var vi en vennegjeng på 5 jenter som tidligere har gjort skoleoppgaver sammen, og vi visste at vi funker veldig bra da som et team, så vi tok utgangspunkt i det også bestemte vi for å prøve å satse da. Så i starten så tok vi det ikke så seriøst da, men da vi faktisk oppdaget at det er faktisk behov for en ny app løsning, og det burde ikke være så tungvint i 2022 snart 2023, det er på tide at vi får et nytt system for det her. Og folk ble stadig mer interessert i ideen. Også var vi i norgesmesterskap, også vi fikk veldig lyst til å faktisk realisere appen da, og det er jo også derfor vi har tatt videre nå. Altså jeg som fortsatt er daglig leder også har jeg tatt det videre sammen med en medeier som heter Magne Hellström, som også var med i fjor.

 

Silvija: Og hva er det dere savner mest av hjelp? Er det penger er det er det tekniske ressurser?

 

Louise: Det er penger. Fordi vi allerede har vært i kontakt med veldig mange app utviklere som hjelper oss. Vi har også vært i kontakt med elever på høyskolen som går IT som også kunne hjelpe oss. Det eneste er det at vi mangler penger til å utvikle selve appen, så vi trenger investorer, fordi når appen er ferdig utviklet så har vi allerede veldig mange som vil ta del i appen, for eksempel CC, de har veldig lyst til å være en del av det, fordi at de vet at det er et behov kundene ville satt pris på å ha.

 

Silvija: To ting der, jeg tenker at for det første, de som hører på dette her og synes jeg dette ville vært en kjempespennende entreprenørskaps reisen, her er det mulig for folk med penger og møte folk med visjoner, så de får finne dere via Maria kanskje. Det og det andre er at for Maria så hadde det vært veldig spennende å tenke litt sånn felles ressurs pull i ungt entreprenørskap med utviklingsteam som er villig til å jobbe litt pro bono, kanskje kunne McKinsey jobbet litt pro bono med noen av bedriftene på strategi, og kanskje kunne noen av disse investor folkene hatt et lite fond som gir et sånn flying start til noen av disse utrolige ambisiøse, flinke og gode ungene interiørene dere har. Men Helene du da?

 

Helene: Vi startet på en måte bedriften eller gruppen før vi fant ut hva vi skulle ha som bedrift, som jeg ble satt sammen i gruppe av læreren. Og så hadde vi masse ideutvikling, hva er det som vi tenker er et problem, vi var borti sikkert 1000 forskjellige ideer. Men så var det en i gruppen vår som jobbet på en stor sykkel aktør og fant ut at vi kaster utrolig mange, altså over 1000 elsykler, hvert år som er fullt brukbare, og som egentlig bare har små brukerfeil som gjør at de ikke kan selges i butikken lenger. Jeg så at det var utrolig stort svinn av elsykler, så jeg tenkte at dette er noe vi kan ta videre. Så vi undersøkte det litt mer og fant ut på at dette var et stort problem, ikke bare for den sykkel aktøren, men flere. Og jeg fant også ut at etter pandemien og en stor økning i inflasjonen, så er det utrolig dyrt å kjøpe elsykkelen nå til dags, det er oppe imot 30.000 for en god elsykkel. Så vi tenkte at hvis vi tar de elsyklene som ble kastet, men som egentlig er fullt brukbare og tar både motor og batteri vekk fra dem og tar det om på vanlig tråsykler som folk har hjemme, men ikke bruker, så får du en ny hybrid elsykkel på 1 2 3 holdt jeg på å si, fordi det er veldig mange som har tråsykler hjemme som de ikke bruker som bare står i garasjen. Og da tenkte jeg at hvis vi slår de to sammen, så kan folk velge selv om de vil ha en sykkel eller en vanlig tråsykkel. Så rett og slett ta det valget selv, som er mye billigere.

 

Silvija: Så det du snakker om det er å ta den boksen som står på sykkelen og gjøre den litt sånn plug and play sånn at man kan flytte den, og da skal den egentlig ganske lett måtte kunne både tas ut, men også kobles på girkassen antar jeg, eller på en måte på kjede.

 

Helene: Ja, vi har en slags dings, som jeg ikke husker hva vi kalte det som gjorde at du festet det på en måte på bakhjulet på sykkelen, så det tok 10 sekunder tror jeg å ta det på og så plugger du inn batteriet og så var den fullt fungerende. Også for eksempel, hvis du sykler til jobb så kan du ta av batteriet med motoren, sånn at du kunne ta det med deg inn, sånn at du slipper å være redd for at noen stjeler alt dette her. Også er det jo greit hvis du er for eksempel en familie på 4 som alle har 4 trå sykler hjemme som de ikke bruker, så kan du på en måte fordele denne på alle syklene, sånn at dere slipper å ha 4 elsykler hjemme, men dere trenger bare ett batteri og en motor rett og slett.

 

Silvija: Så gøy, så kan man fylle opp batteriet og bruke det til å lade alle iPader og mobiltelefoner i etterkant også.

 

Helene: Det var kanskje en ting vi prøvde. Fordi ofte er det veldig lik sånn ladekabler til sånne ting, så det var faktisk en ting vi undersøkte, som han ene undersøker ennå, så det er veldig mye kult om vi kan få ut av det.

 

Silvija: Og hvordan går dere frem med å bygge videre dette selskapet? Så begge to har utrolig fine ideer, og jeg liker veldig godt det dere sier at dere starter egentlig med to ting. Dere starter ikke nødvendigvis med forretningsmodellen som er det Innovasjon Norge og alle de andre forteller entreprenører at de må starte med. Jeg tror det er feil ende, jeg tror man skal starte med folk man vil jobbe med som man orker å gå i krig med. Også skal man starte med et problem, man har et brennende ønske å løse, hvis det er et problem som man har gått og irritert seg over flere ganger så er det antagelig riktig motivasjon til denne her lange og stramme, bratte løypa, som det er å klare å bygge en vellykket bedrift. Hva gjør dere videre? Hvordan skal dette bli stort? Kanskje starte med Helene, hva er planene?

 

Helene: Sånn som jeg har tenkt, så har vi snakket med veldig mange folk som har fått hørt på ideen vår, som enten har likt eller ikke likt den. Vi fant fort ut at vi hadde mange konkurrenter når de ikke hadde lyst til å jobbe med oss, fordi de mente at vi var noen som kunne utfordre de, men sånn som jeg tror til videre nå så har vi tatt det videre på universitetet, fått mer hjelp til å skrive kanskje litt mer av det på en måte teoretiske og praktiske rundt det, men det vi gjør videre er at vi tar egentlig kontakt med så mange folk som mulig. Med tar interesselister, som vi har cirka 200 slik som har vært interessert, også er det alltid noe du kan gjøre bedre, så vi ser alt etter ting som kan forbedres. Vi har utallige markedsundersøkelser som vi gjør ofte for å få innspill på hva som kan gjøres bedre, og så prøver man alltid egentlig å ta mer kontakt. Ikke være redde for hvis folk sier nei, da må vi bare gå videre, lære av alt vi gjør feil og ikke gi opp, tenker jeg er det viktigste. Vi må ha delmål, så hvis vi klarer det målet, ikke gir opp til det, så har vi på en måte klart det, feire, også er det videre igjen. Så det er på en måte å bare fortsette å tenke at det ordner seg alltid til slutt.

 

Silvija: Jeg har lyst til å spille inn et par, Silvija klarer ikke å la være, jeg driver med litt sånn business utvikling live. Ideen er så fin og jeg tror at det kommer til å være så mye behov for denne her komponentdeling, av batteri og transportmiddel. Og hvis man klarer å lage et sånt plug and play batteri som relativt lett kan kobles i mange forskjellige typer produkter, la oss si type sykler, så har dere løst et problem som kommer bare til å bli større og større i fremtiden, eller behov da. Men det som hadde vært spennende, det er å gå til Møller sin digitale arm eller Bertel og Steen sin digitale arm eller noen av disse store spennende norske aktører innenfor transport og logistikk, for de har jo veldig lyst til å satse på digital og sustainable mobility, ikke sant? Og dette her er et nydelig eksempel på det, så der finner dere en større partner som kan hjelpe med å skalere dette videre, og som da kanskje kan lære ting om å være fremoverlent fremtidsby bevisst og kanskje litt utålmodig, av dere.

 

Helene: Absolutt.

 

Silvija: Så Maria, jeg har lyst til å spørre deg hvis du kunne dele noen perspektiver på langsiktig, hva er den største effekten av ungt entreprenørskap? Er det at folk lærer seg å lage sin første bedrift? Blir ladd litt mer entreprenør aktig? Formes det gode, sterke ledere på fremtiden? Hva tenker du er viktige positive effekter?

 

Maria: Jeg tenker at det er i hovedsak er to ting. For det første så opplever vi å få tilbakemeldinger fra både lærere og elever at dette er en inspirerende og motiverende måte å lære på. Sånn at skolehverdagen blir mer praktisk og virkelighetsnær og ligner mer på det du treffer når du skal ut i arbeidslivet, så den første effekten er helt åpenbart at det er kjekkere å gå på skolen. Det har jo mange positive bivirkninger i seg selv. Også er det sånn at når man driver ungdomsbedrift for eksempel, så øver man seg veldig på det som man kan kalle for twenty first century skills eller soft skills, altså de egenskapene som vi vet at framtidens arbeidsliv trenger. Og det handler ikke bare om fagkompetanse, men det handler om evnen til kompleks problemløsning, evnen til samarbeid på tvers av fagområder, samarbeid med andre, evnen til å ta ansvar og initiativ i møte med en utfordring, altså at du får selvtillit til å tenke at det her problemet kan faktisk er å gjøre noen ting med for at jeg har fått med noen verktøy som jeg kan bruke i møte med en utfordring. Og jeg tenker at mange er opptatt av at vi er litt sånn gründerfabrikk, og vi får veldig ofte spørsmålet, OK, hvor mange av de her ungdomsbedriftene blir AS da hvor mange går videre? Og sannheten er at det er ikke så veldig mange ungdomsbedrifter som går rett til å bli et AS fordi at de skal jo videre i livet, og noen skal studere og noen skal gå ut i lære og så videre. Men hele poenget er hvordan egenskaper og kompetanser de sitter igjen med, og som du hører både Helene og Louise sier det handler veldig mye om å prøve å feile. Vi gjør masse som ikke funker, men så lærer vi av det også går vi videre. Og det vi har sett er at sannsynligheten for at du både har lyst til og at du faktisk starter din egen virksomhet i voksen alder, altså etter fylte 25, er større når du har hatt ungdomsbedrift på videregående enn om du ikke har hatt det, fordi at du har tatt med terskelen og for at du har gjort deg noen erfaringer som gjør at når du da starter bedrift så er de mer solid, tjener mer penger og har flere ansatte enn andre. Så det er helt åpenbart at det betyr mer verdiskapning i hele landet noen år ned i veien. Og så tenker jeg at vi skal alle ut i et arbeidsliv, om Helene og Louise bestemmer seg for å drive for seg selv eller ikke, er egentlig ikke spørsmålet, det viktigste er hva slags egenskaper de har med seg inn der de velger å finne seg en karriere. om det er noe eget eller om det er inn i det etablerte, fordi at hvis det er en ting vi har lært de to siste årene med pandemi, så er det ingen som kommer utenom de omstillingene som verden står overfor som kommer kastet på oss. Enten om man er lærer, sykepleier eller gründer eller tech menneske, så man håndtere de omstillingene, som kommer kastende. Og da er det så viktig at vi har utrustet de unge og ungdommene våre til å ta tak på de utfordringene som de møter.

 

Silvija: Jeg synes det er veldig spennende perspektiver, og det er det er noe av dette her som jeg tenker burde være en slags lederprogrammer for voksne også eller for etablerte ledere. Jeg har vært både i styrer og i ledelsesposisjoner og investor sko mange ganger, men det å ha vært gründer selv, og det gjorde jeg jenter i en alder av 48, det har vært en vanvittig, spennende og ganske tøff skole å gå i. Det er som Maria sier, det dreier seg i stor grad om å lære seg å jobbe i team, håndtere komplekse utfordringer, lære seg nye verktøy hele tiden, tenke på tvers av fag. 

 

Maria: Noen ganger så kaller vi ungdomsbedrift for gruppearbeid extreme, altså du kommer det på en måte ikke ut av det gruppearbeidet, du kommer til å treffe på utfordringen som du er nødt til å løse. Og det her er jo ordentlige bedrifter, ungdomsbedriftene registreres i Brønnøysund og får organisasjonsnummer, og det er ekte penger de holder på med, sånn at de er nødt oss å finne ut av utfordringen, og sånn er det jo i arbeidslivet. Det vet jo jeg og du Silvija som har vært i arbeidslivet en stund, at det er jo ikke sånn at man går ut av studiene og så funker alt helt perfekt i en bedrift. Det er uenigheter og samarbeidsproblemer og utfordringer der og da må vi ha øvd på det, og er helt sikker på at både Helene og Louise er bedre rustet til å treffe arbeidslivet når de har fått lov til å ha ungdomsbedrift. Og så har jeg bare lyst til å si også at du utfordrer jo litt i stad på det her med både det med å få tak i funding, det å ha gode mentorer, og det er jo et viktig prinsipp hos oss at ungdomsbedrifter skal ha mentor, de må finnes en mentor utenfor skolen. Vi har jo litt ulike tilbud fra fylke til fylke, men vi har jo kurs i det å skrive gode forretningsplaner, vi har syretestet forretningsideer der bedriftene får rådgivning på tidlig tidspunkt på hvordan de kan ta ideen videre og hele poeng er få hjelp til å åpne dører videre. Også er det så viktig for oss at det må elevene på en måte gjøre selv, for at det hender jo at vi står på sidelinjen og tenker at, jaja lykke til med det med ideen der, men de må elevene få lov til å finne ut av selv, de må på en måte finne mentor selv, tørre å ta kontakt, også skal vi selvfølgelig stå rundt med så mye støtte som vi kan. Men det er veldig mye læring i å faktisk gjøre det selv.

 

Silvija: Jeg har lyst til å understreke et par ting du sa Maria og litt sånn igjen, en gammel dame som mimrer her over for de kjempeflinke unge jentene, men noe av det vanskeligste faktisk har vært det å bygge et team når det er litt for lite ressurser, litt for lite tid og det å kunne ha det gøy mens det stormer. Det er noen av disse her entreprenørene fra Silicon Valley som beskriver entreprenørskap som å spise knust glass til frokost, lunsj og middag. Så det er krevende, men det å lære seg å stå i det, og kanskje lære seg å holde ut, det er en så utrolig viktig skole for hele livet. Tilbake til det Maria sa om at dette er timearbeid extreme, men det er litt også den læringen at, både detaljstatistikk og litt sånn anekdote messig, så blir antagelig ikke disse to bedrifter som dere beskrev de bedriftene som blir deres største bedrift noensinne. Men det å det å ha en kjempegod ide, og kanskje av og til også tåle å gå på trynet og vite at det er en del av pakka og komme ut av det styrket, det er en av de viktigste skolene her i livet. Og kanskje et land som Norge hvor vi passer så godt på at ingen barn føler seg mislykket noen gang og på noen ting, så er det litt viktig å oppleve denne naturlige motgangen da. Jeg må spørre dere to da, hva tenker dere om ledelse? Hva liker dere ved det å være leder?

 

Louise: Nei altså jeg synes det er veldig interessant fordi at, nå har jeg jobbet med fire andre jenter, og alle fire er veldig forskjellig, så det å finne ut hvordan man skal tilpasse bedrifts arbeidet da for eksempel til hver enkelt person, da er veldig viktig at man ser på OK, hvilke egenskaper har den person? Hvilke utfordringer har den personen? OK, hvordan kan man hjelpe den personen da? Så det er jo en slags prosess da som etter hvert gjør på automatikk. Og jeg har jo også vært med på Leder For En Dag, nå nylig ble skygge Ole Erik Almlid, og da var jo med 24 andre ledere, og det var jo veldig interessant å bli kjent da med så mange forskjellige typer ledere, men samtidig at man har en sånn slags felles interesse for det samme, det å prøve å skape noe felles.

 

Helene: Jeg er helt enig. Jeg synes det er veldig vanskelig å på en måte bare hoppe rett i det å være en leder, det her var bare mine medelever, og jeg kjente ikke de så veldig godt fra før av og liksom finne ut hvordan skal jeg gjøre dette her på en god måte sånn at alle på en måte har det gøy. Hvilke roller skal de ha i bedriften, altså vi byttet roller flere ganger under underveis på grunn av merker at en passet ikke til det allikevel. Men det er jo sånne ting som går helt fint, det ordner seg jo alltid, men det å på en måte tilpasse til enhver person. Og det jeg merker for også er veldig viktig det med at vi feiret alltid hvis vi fikk noe til, vi hadde ofte etter vi hadde fått gjort noe til, så spiser vi pizza eller vi kjøpte en sjokolade eller et eller annet sånt, for å bare gjør noe sammen og skape et godt team som at alle kunne på en måte ha det gøy, sånn at det er en gøy ting, det skal ikke være noe som vi sitter nede og er lei oss for å på en måte. Så det var veldig viktig for oss å på en måte passe på at alle hadde det gøy mens vi gjorde det. Og jeg var med på den Leder For En Dag, der jeg skygget Maalfrid Brath og utrolig lærerikt å få høre hvordan det egentlig er å på en måte være leder for en såpass stor bedrift, og hvordan forskjellige ledertyper folk er, fordi ingen er liker, og hvordan en skal gjøre dette på en god måte var utrolig lærerikt å se og absolutt noe en kan ta med videre tenker jeg, fordi det blir veldig godt kjent med deg selv på en annen måte enn det jeg kanskje hadde gjort hvis jeg ikke hadde vært leder.

 

Silvija: Dere er veldig kloke for alderen begge to og noe som kanskje mange av oss bruker et helt liv på å lære. Jeg er en god kollega som er investor for å si, det hadde vært så greit å være en leder, hadde det bare ikke vært for disse ansatte og kunder. Så det dreier seg om folk, og det er ikke lett nettopp fordi vi er så forskjellige, det er vår styrke og utfordring. Det andre jeg hadde lyst til å si også er at, jeg vet ikke hvor vanlig den dagen var når dere var hos Ole Erik eller hos Maalfrid, for litt av problemet som lederne er det alltid mer å gjøre enn det er tilgjengelig tid, ikke sant? Så den evnen til å delegere seg litt fri. Har dere lagt merke til noe rundt det å prioritere?

 

Louise: Ja, altså da vi var på Leder For En Dag for eksempel, da var jo dagen min ganske fullpakket, så det at man liksom fikk tid til å spise på vei ned trappa det var liksom bra pause, men altså personlig så er jeg veldig glad i at ting skjer hele tiden. Jeg klarer ikke å sitte i ro, jeg å liksom alltid ha et eller annet jeg sitter og driver med, hvis ikke så blir jeg stresset. Så hvis jeg for eksempel sitter rolig og slapper av så er det alltid noe jeg sitter og fikler med i tillegg. Så for min del, så har ikke det det med at man har muligheten til å få litt fri innimellom, det har ikke vært så aktuelt for min del da, men så har vi mer sånn hverdagslig mål så er det jo selvfølgelig veldig mange travle dager, fordi vi driver bedriften litt mer sånn på fritid akkurat nå, det er ikke så veldig mye med skolen akkurat. Det er jo ikke en delt av faget når man går andre året, så det er litt mer sånn vi får tilrettelagt en del timer, men mye av det er på fritiden. Blant annet i går så var vi på verdiskapnings konferanse for Gudbrandsdalen, og det var jo fritiden, så da må vi jo ta opp det vi går glipp av på skolen, så man lærer seg etter hvert hvordan man skal tilrettelegge ting. Jeg har funnet ut at å bruke kalenderen ganske mye og ha en struktur i den, det er veldig viktig hvis man skal drive på den måten, man gjør det når man skal være en leder. Du må liksom ha struktur på hverdagen din, du må vite hva du skal til det tidspunktet for det tidspunktet vil du vite OK, hvordan tid er det mellom, hvor mye pause kan jeg få? Så det er veldig viktig å sette seg ordentlig inn det.

 

Silvija: Og du Helene?

 

Helene: Nei helt enig, jeg liker heller ikke når det er mye død tid. Og det jeg lærte av Maalfrid når jeg var 7, hun hadde ikke så mye dødtid hun heller, men det var på en måte og alltid si ja til ting, alltid  være liksom på en måte fram på og ta på en måte ting som kommer mot deg. Ikke tenk at det har jeg ikke tid til, at det kan jeg ikke gjøre. Du finner alt i en tid til det og det tenker jeg er veldig viktig å tenke at det, og det her er en utfordring, men jeg må bare gjøre det, jeg må komme meg gjennom det, det er noe jeg kan lære av. Og jeg liker at det er fullpakket dag, men jeg liker at hvis det kommer noe mot meg så sier jeg ja, og det er liksom det går helt fint, jobber jeg litt lenger den dagen går det helt fint, fordi det er noe som jeg kan få bruk for videre. Jeg har mange år framover der jeg kan slappe av, tenker jeg. Så akkurat nå så vil jeg bare få mest mulig ut av det den tiden.

 

Silvija: Dere helt mot slutten, jeg har lyst til å spørre dere alle tre om dere har et råd å gi til voksne ledere, litt sånn revers mentoring. Hva tror dere er det viktigste de kan lære fra dere, og i ditt tilfelle Maria gjerne fra enten deg eller fra de ungene entreprenørene du ser. Vil du starte Maria, så kan vi gå til Louise og Helene.

 

Maria: Det kan vi gjøre. Altså jeg må bare si at jeg synes det er så fint å høre på både Helene og Louise sine tanker rundt ledelse, fordi at nå er jeg veldig opptatt av ledelse selv og har vært leder i mange år selv og jeg tenker at vi bruker så mye tid på jobb at å ha en god leder det fortjener folk. Så det å legge til rette for at man skal lykkes som team det synes jeg selv er både inspirerende og synes det er godt å høre at de har fått seg noen erfaringer som gjør at de antagelig kommer til å være gode ledere når de skal ut i arbeidslivet. Men jeg tenker at det som vi kan lære av de unge lederne det er nå, for det første så lar jeg meg imponere over hvor flink de er på inkludering og mangfold og få med seg alle, de er gode på å se at vi er forskjellige i grupper og det må vi få lov til å være å legge til rette for forskjelligheten sånn at man likevel drar i samme retning. Det synes jeg er utrolig inspirerende å se hvert eneste år at de lederne dukker opp altså. Og jeg må også få lov til å trekke fram fokuset på bærekraft, altså det er på en måte ikke diskusjonen rundt det i ungdomsbedriftene. Bærekraft er med, det skal være med, og da snakker vi både planet, folk og profitt og det er så godt å vite for det trenger vi i årene som kommer. Så jeg vil jo bare takke både Helene og Louise og alle de andre 12.000 elevene som driver ungdomsbedrift hvert år for at de tør å være så frampå når det kommer både til inkludering og bærekraft.

 

Silvija: Veldig bra, Louise?

 

Louise: Nei, altså, jeg fikk jo blant annet på Leder For En Dag et veldig godt tips om nettopp det å starte noe selv eller utfordre seg selv, fordi da sa han at man må heller tar på seg en litt for stor skjorte enn å ta på deg en som er for liten sånn at du har en mulighet til å vokse inn i den du tar på seg. For hvis du tar på deg den lille, så har du ikke mulighet til å vokse, ikke sant? Så det å ta en utfordring for å så vokse av det er veldig viktig. Og jeg kan av personlig erfaring si at det stemmer, fordi før var jeg ikke selvstendig, jeg var riktig selvsikker, og jeg visste ikke hva jeg ville drive med i det hele tatt. Og jeg var veldig mye med nervøs blant folk, mens nå er jeg veldig selvstendig, selvsikker på det jeg driver med, og jeg elsker å snakke med folk. Så det å tørre å ta det steget for å så komme til et sted hvor alt blir mye lettere der, så det er viktig. Så hvis man skal liksom rett og slett bare gjøre noe, så må man uansett godta de utfordringene som kommer. 

 

Silvija: Det går helst bra, og hvis det ikke gjør det, så fikser du det. Og hvis du ikke fikser det så er det ikke så viktig.

 

Louise: Det som ikke går bra, det går over så bare hoppe inn i det. Ja.

 

Silvija: Nettopp, og Helene til slutt.

 

Helene: Jeg tenker hvert fall på de som allerede er ledere, altså voksne godt etablerte ledere, jeg håper virkelig at de snart skjønner at det er med unge som skal bygge framtiden, og at ikke de som skal være noe mer av. Så jeg håper virkelig at de kan ta til seg det og høre på oss, ikke si nei, høre på hva vi har å si og virkelig satse på de unge og ikke bare være en kjedelig A4 gammel mann som er leder, men at de tar litt ansvar og tar oss unger og lære å bygge oss opp da sånn at det er vi som kan være med å hjelpe. For jeg tror vi har utrolig mange gode, innovative løsninger på ting som de kunne ha trengt, så jeg håper virkelig at de hører litt på oss og lar oss komme frem og ikke bare dytter oss vekk. Absolutt, det håper jeg de kan gjøre snart.

 

Louise: Ja, jeg også har erfart at det er veldig mange som tenker det, for eksempel når vi hadde sagt at produktene så var jo veldig mange som ikke tok oss seriøst. De var sånn, herregud skal noen ungdommer klare å få til å utvikle en gavekort løsning av form av en app liksom, hvordan skal de klare det? Men folk har jo tatt en så mye mer seriøst nå da selvfølgelig, men de voksne må bli flinkere til å innse det at vi ungdommene vi kan mye mer enn det veldig mange tror da. Det er selvfølgelig noen som har veldig tro på ungdommen, men jeg vil i hvert fall si at det antall voksne som har mindre tro på at vi faktisk kan klare å få til noe i så stor grad. Men jeg tenker absolutt at vi ungdommen har veldig mye mer å gi hvis vi bare får muligheten og tilliten fra de voksnene til å vise.

 

Silvija: Dere vet at det var veldig mange voksne, veldig mange mektige voksne som lo lenge av Greta Thunberg og Malala, og i det hele tatt. Det blir sånn at jeg tror ikke man forstår kraften som ligger i ordentlig sterk motivasjon og sterk vilje før man her kanskje vært med nære eksempler, og derfor synes jeg det, Maria, dere gjør med Ungt Entreprenørskap med å vise frem disse konkrete eksempler både på flinke, sterke, unge folk, men også flinke gode bedrifter er konkrete eksempler. Utrolig viktig hvis vi skal få med oss resten av landet på den nødvendige reisen dere gjør. Tusen takk for at dere var med oss her i Lørn. 

 

 

 

Takk for at du lærte med Lørn. Husk at du må registrere deg på Lørn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.