Chat GPT & Open AI - Hva nå?

Hei og velkommen til LØRN – 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

 

 

Silvija Seres: Hei og velkommen til dette digitale samtalebaserte som da Try og LØRN gjør sammen. Kanskje det blir en hyggelig tradisjon fremover hvor vi møtes som partnere for øvrig i en del utrolig spennende prosjekter, kunnskapsprosjekter. Og her prøver å snakke om spennende, nye teknologier. Teknologier som har blitt store snakkiser. Og prøver å se effekten av buzzen på realiteten, særlig i norsk kontekst. Jeg er Silvija Seres fra LØRN, og jeg skal snakke da med Torgeir Micaelsen som er fra Try. Velkommen til deg også.

 

Torgeir Micaelsen: Tusen takk Silvija, stas å være her. 

 

Silvija: Vi har podcastet sammen før. Kanskje vi skal komme clean og si at Torgeir var en av de første som fikk lov til å intervjue folk i LØRN setting. Og han er i mitt hodet en av de mest spennende folkene med politisk bakgrunn som kan hjelpe oss teknologer å forstå hvordan teknologi kan brukes som et politisk og kommersielt verktøy på en veldig effektiv måte. der har du også noe entreprenøriell bakgrunn også. Kan du si kort to setninger om hvem du er? 

 

Torgeir: Absolutt. Jeg får jo fortsatt nå fem år etter jeg sluttet på Stortinget som heltidspolitiker meldinger fra folk som mener jeg må gjøre noe med sine problemer som folk opplever i hverdagen. Så jeg skjønner at det ikke er helt gått opp for folk. 

 

Silvija: En gang politiker, alltid politiker. 

 

Torgeir: Ja, det er noe med det, da. Jeg synes forøvrig at det er hyggelig jeg. Men folk blir litt rare da når jeg sier at nå må du nesten ringe til de som er dagens politikere og ikke meg da. Så jeg har pleid å si at jeg har gjort det meste i norsk politikk bortsett fra å være statsråd. Mange mente jeg gikk med en statsråd i magen i valget 2017, altså sommeren 2017 fordi da lå arbeiderpartiet an til å vinne valget med god margin. Men i løpet av noen korte øker da i august og september 2017 så snudde valgvinden. Erna Solberg ble gjenvalgt som statsminister. Og jeg sluttet på stortinget helt frivillig. Da startet jeg det jeg vil kalle en samfunns teknologisk startup. Noen vil si et små pretensiøst ambisiøst prosjekt hvor målet var som du sa, da. Og det var der vi møttes. Vi hadde møttes før da jeg var i politikken i en annen sammenheng hvor planen var da å bygge bro mellom teknologibedrifter, startups, tech baserte coming-up løsninger og det offentlige. For der er det masse synergier og masse potensiale. Så jeg startet det. Gikk bra det. Du fikk såpass mye å gjøre at jeg måtte finne et hjem til det ganske raskt, og det ble da Try som jeg i dag er kundesjef i Try Dig som er tech og strategi selskapet til Try. Og er involvert i mange tverrgående, særlig teknologiske drevne prosjekter for oss og for kundene våre. Så det er meg. 

 

Silvija: Og der kobler du på mange måter fortsatt spennende entreprenørielle løsninger som skaper nye tjenester basert på teknologi med noen av de mest spennende kunder i Norge.

 

Torgeir: Det er helt riktig. Så det er fortsatt en viktig del av jobben. Både for Try som selskap og våre partnere hvor LØRN er en av de viktige for å kunne bidra på den måten der. Og selvfølgelig ovenfor mange av kundene som både er små og store, men særlig da – vi har jo en spennende kundeportefølje med folk med både muskler og ambisjoner. Så ofte har vi også en mulighet til å eksperimentere med kundene våre på nye plattformer på nye løsninger. jeg har fortsatt ikke møtt en kunde som er klar for å bruke ChatGPT, men det skal vi snakke om etterpå også skal vi se hvem som blir vår første runner-up der, det blir spennende.  

 

Silvija: Jeg tror det er litt både rollen til LØRN og rollen til Try, og det vi ser nå er at det oppstår en del veldig spennende muligheter hvor vi går utforskende inn til kunder som da allerede har en sterk og god relasjon med Try. Og det kan være byggebransjen. Det kan være retail bransjen, det kan være energibransjen, det kan være offentlig sektor. Og det vi hjelper dem med er å finne konkrete muligheter i anvendelser av ny teknologi som passer strategisk med der de vil gå, ikke der de kommer fra. Og det er en veldig spennende endring i måten folk tenker på sitt oppdrag hvor de har begynt å være villig til å redefinere oppdraget ut i fra hvordan verden har endret seg. Og der har vi sånne utrolig spennende eksempler som Ruter for eksempel som ikke snakker lengre om trikker, skinner, busser og avganger og priser, men snakker om bærekraftig bevegelsesfrihet. Og hva betyr det Oslo og Viken-vis? Eller for skatt, hva betyr sosial bærekraft relatert til kunstig intelligens og personvern. Hvordan sørger vi for at skatten blir rettferdig. Men all dataen. Hvordan bruker vi data og der er det kjempespennende også at offentlig sektor har blitt en superduper bestiller. En proaktiv, tøff bestiller og en felles venn av oss Torbjørn Eeg Larsen  pleier å si at du må ha peiling for å kunne kjøpe peiling. Og vi sammen har veldig mye peiling, men vi hjelper også med å kombinere det med den peilingen som ligger hos disse store flotte selskapene vi har i Norge. Så vil jeg bare legge til en ting. Noe av det mest spennende for oss i LØRN og det samarbeidet vi har med Try er egentlig at når vi jobber med offentlig sektor, fordi Norge har en helt unik offentlig sektor som er kunnskapsrik, rik og ikke korrupt og som klarer å balansere individuell frihet og fellesskap fokus. Og dette kan verken Kina eller USA, og der tror vi i fellesskapet at det ligger noen helt unike muligheter for Norge, og dette er utrolig spennende å få lov til å jobbe med konkret. Og det vi skal konkret utforske i dag er egentlig et tema som har dukket opp veldig nylig. Vi er helt i slutten av 2022 i det vi gjør dette opptaket. 5.januar da folk hører på oss Torgeir. Så da er det kanskje gått et par uker. Men her vi står nå så er ChatGPT en veldig hot snakkis. Ca. en uke siden den kom opp, ble lansert. Og det er veldig interessant for meg som teknolog å se hvor stor oppmerksomhet den har fått i mediene. Og folk deg, eks-politiker, men også teknolog, dog, da. Ikke AI nerd. 

 

Torgeir: Jobber med teknologer er mer riktig, da.

 

Silvija: Grunnen til at jeg er veldig excited av dette er at jeg føler at teknologer som meg og Morten Goodwin og Klas Pettersen og Inga Strumke har ropt ulv når det gjelder AI så mange ganger. Og nå kommer det, og nå kommer det og nå kommer det. Også er folk litt sånn jaja, det kommer. Men den tid den sorg. Eller den glede. Og vi peker på selvkjørende biler og sier se det dyret der. Det har så vanvittig mye læring i seg. Og bilder relatert AI. Det funker ikke enda, ikke sant. Men det funker. Og jeg vet ikke om folk er klar over at i USA i tre byer så kjører taxier uten sjåfører i full fart og egentlig mer spennende og mer sikkert enn det menneskelige sjåfører klarer. Og dette kommer. Men nå ser det ut til at folk tror på ordentlig at dette kommer. Så mitt første spørsmål er egentlig om du kan hjelpe oss å plassere det litt. Hva er OpenAI, hva er ChatGPT? Det høres jo forferdelig nerdete ut bare i navnet. 

 

Torgeir: Det er jo mye nerds bank dette her og. Det stemmer. Hvorfor dette nå får et mye bedre publikum? Jeg tror det først og fremst handler om at vi nå for første gang får det designerne kaller user interfacet som gjør at oss ikke-teknologer og vanlige døde som er vant til å ha en dialogbasert, en mer naturlig måte å spørre internett eller å ha samtaler med folk som kan mye om. På samme måte er det det som skjer nå. Det er som du sier, veldig mye av grunn teknologien og datasettene og algoritmene og maskinlæring modellene og datakraften, alt har egentlig vært ganske på plass i mange år allerede. Det som skjer nå er at det for første gang sånn jeg opplever det har fått en måte å interaktere med teknologi på som gjør at veldig mange av oss kan skjønne hvordan de skal bruke det. Og det er veldig spennende. På samme måte med folk som har et veldig, veldig bra produkt, men så forstår ikke brukerne hvordan du skal bruke det. Eller det oppleves det ikke som intuitivt, så blir det heller ikke brukt. Jeg snakket med en teknolog på jobben i går og han viste meg GPT som er på en måte motoren som ligger bar ChatGPT. Han sier at alle de tingene som du nå kan chatte med kunstig intelligens motoren til OpenAI eller noen av de andre tjenestene. Det var fullt mulig å gjøre for et år siden og. men da måtte du vite hvordan du skulle sette det opp, eller intakt sånn teknisk set-up. Så det er veldig spennende å se sånne type endringer får langt større publikum. Men jeg er ikke noe ekspert på bakgrunnen av denne her, men sånn som jeg forstår det så er dette en blanding av et selskap og en stiftelse. Et selskap, men den har et allmennyttig formål. Så i teorien er det non-profit. Men du har jo da Microsoft på eiersiden, du har Elon Musk som er i bakgrunnen her. Så det er et forsknings og utviklingsmiljø som har tilgjengeliggjort en del av det til allmennheten, også selger de også kommersielle lisenser til de som er betalingsdyktige. Og det blir en av de veldig spennende type tingene fremover nå. For jeg ser allerede nå at det bygges tjenester på toppen av ChatGPT som er i beta. Det vi nå ser er beta versjonen som er gratis og tilgjengelig for alle. Men det vil nok ikke fortsette for evigheten. At du kan bare basere deg på betaversjonen, gratis versjonen. Hva tenker du om det Silvija? 

 

Silvija: Jeg tenker masse om det. Det er det som er problemet. Jeg har lyst å gi litt historikk her. Og jeg er da en algoritmer som da har lekt med optimalisering av algoritmer. Som ikke hadde noe AI i seg for veldig lenge siden, men AI var en sånn greie som vi lo av. Og nå er vi på 90-tallet. Også var det en gjeng AI. Det var sånne science nerder som likte science fiction. Og Douglas Adams og ordentlig cyber-punkt og det var liksom alternativet data scientist.

 

Torgeir: Det var for spesielt interesserte.

 

Silvija: Det var for spesielt interesserte. Og jeg hadde også venner i Norge som jobbet med nevrale nett, og jeg husker at jeg tenkte mitt. La oss som jobber med store operativsystemer gjøre vårt, og dere kan sikkert leke litt. Og starstruck i fritiden eller hva det er de gjør. Også begynte ting å funke. Og de første eksemplene – og eksempelets makt er veldig viktig her. Og eksempelets makt er det som gjør dette tilgjengelig for ikke nerder og ikke teknologer og ikke data scientist og ikke algoritmikere. Og det er to veldig, veldig viktige poenger her. Det ene er at AI er hjelpeløs uten data. For det er dataene du trener disse modellene på. Og hvor fort du lærer og hvordan du lærer har også blitt utrolig sterke. Så den farten i hvor fort algoritmene lærer, hvor mye klarer de å fordøye og pumpe ut i form av liksom forståelse på andre siden. Og hvor god den liksom-forståelsen blir på andre siden. Det har blitt helt ufattelig for oss mennesker, men også mengden av data som de kan trenes på har blitt ufattelig. Jeg tror at dette kommer til å også drive verden og ikke bare drive å forstå verdien av AI. Men etter hvert kommer det til å klikke inn hva verdien av data er. For grunnen til at dette funker så bra nå og ikke for et år siden – algoritmene var på plass for et år siden. For å være helt ærlig, for syv år siden. Eller egentlig for 20 år siden. men vi hadde ikke regnekraften. Og det vi har gjort det siste året er å trene disse GPT algoritmer som da er AI som fokuserer på språk. Ikke på bilde. Ikke på industrielle data, men på språk. Der har vi trent dem på all tekst på internett. Vi har skrapt og samlet og vi har trent dem på norske tekster, svenske tekster, vi har trent den på forskningstekster. Og på ting som folk skriver om seg selv på websider. Vi har trent dem på bøker. Vi har trent dem på sosiale medier.

 

Torgeir: Vi har trent den på koden i GitHub. 

 

Silvija: Vi har trent dem på koden i GitHub. Vi har trent den på så vanvittig mye. Vi har trent den på vår kollektive kunnskap. Så du kan tenke deg at en sånn sil som samler alt har blitt spredd til hele internett og internettet har blitt en veldig bra kopi av vår felles kunnskap og bevissthet. Og der ligger det veldig mange gode nye bøker om hva er AI av de beste i verden. Det ligger kurs om AI fra Andrew Ng på Coursera. Og alt dette pumpes inn i dette dyret med en slags height mind som lærer alt dette og som klarer å forvalte den også på en måte som vi mennesker etter hvert kan få noe verdi ut av. For det hjelper ikke at den bor i noen sky et sted over Silicon Valley. Nå bor det på en måte i en sky som vi alle har et lite sugerør til, og det har OpenAI skapt. Disse sugerørene hvor vi kan lage våre lille kode biter, eller etter hvert hvor vi trenger ikke å kod en gang. Vi har laget en interface som du sier hvor vi da kan skrive. Og det er veldig morsomt å tenke tilbake. Jeg studerte på institutt for informatikk for 100 år siden. Vi er på begynnelsen av 90-tallet, slutten av 80-tallet og da lekte vi med et program som het Elisa som var en type psykolog chatbot. Og det var helt morsomt hvor dumme de samtalene var, men dette koste vi oss med. Det var også noen i Australia som lagde en sånn svadagenerator som kunne skrive forskningsartikler hvor man bare plukket mange vanskelige ord sammen og vi lo litt fordi dette hørtes jo ut som mange av våre artikler, ikke sant. Så hadde man Microsoft som lagde noe som heter Tay i 2016 hvis jeg ikke tar feil, hvor de trente en sånn type robot med kunstig intelligens som hadde mye mindre regnekraft på en sosial kanal. Og i løpet av 7-8 timer måtte de stenge ned hele shiten fordi hun ble så rasistisk og hun ble så slem. For det er det hun lærte av oss mennesker. Men alt dette hjalp oss å forstå at okey, den tingen på andre siden skjønner ingenting. Den speiler bare meg, oss og vår kunnskap og våre verdier. Men nå blir den spenningen så smart og så avansert at den klarer å svare det den har skjønt at vi vil høre. Og dette er helt fantastisk. Eller hva?

 

Torgeir: Absolutt. Det som jeg tenker er at jeg er helt enig, den har blitt utrolig kraftig og ganske smittsom og veldig naturlig i språkmodellen. Den genererer innhold som er basert på alle de dataene frempå. 

 

Silvija: Du har testet den litt?

 

Torgeir: Jaja, absolutt.

 

Silvija: Hva prøvde du?

 

Torgeir: Jeg har testet den på å lage scripts, altså kode. Hvor jeg prøver med min ikke tekniske forståelse på å få den til det. Jeg har testet den til å skrive generiske artikler om temaer som jeg ikke har publisert noen sted, men jeg tenkte jeg måtte teste. Jeg har testet den på om den kan svare på e-post. Og jeg så nå den første plug-in eller extension i Chrome kommer hvor du i Gmail kan putte en kodesnutt inn og du kan trene den opp. 

 

Silvija: Du trenger aldri å lese e-post igjen. Jeg må stoppe deg. Det er kjempe gode eksempler. Også vil jeg bare si til de som lytter til oss at hvis dere ikke har testet dette enda så er det et google søk enda – test ChatGPT. Så kommer dere til en side hvor dere kan stille spørsmål, og den kan komme med svar og det finnes gode artikler i Norge fra flere. Inkludert Torgeir som da kan beskrive hva de har testet og sammenligner svarene for eksempel som en kommunal tjenester sier om seg selv. Og hva de får ut av ChatGPTen om samme kommunale tjenester. Det er mye mer forståelig det ChatGPT kommer med enn det de skriver om seg selv. Og dette er veldig interessant i forhold til hva skal menneskene gjøre i fremtiden? Hva skal maskinene gjøre i fremtiden? Og jeg vil bare si en liten ting til. Den kan si veldig gode svar. Men dette med å forstå hva vi burde si. Det å endre – særlig når det er prinsipper i endring. Det kommer den aldri til å gjøre. Vi kan komme tilbake til sånne ting. Også vil jeg gi dere et annet lite eksempel. Vi har en plattform i LØRN som inneholder 1500 samtaler med norske ledende forskere, gründere, politikere også videre. Vi har dette i tekstform, og jeg har for ett år siden sagt at vi kunne snart bruke AI til å lage oppsummeringer av disse tekster. Så tekster gjør vi også etterhvert med teknologi. Det er en speech to tech plugin som da oversetter dette til tekster. Denne samtalen nå for eksempel. Så kan man da kjøre en sånn ChatGPT på den teksten, og den kan gi deg gode quiz spørsmål, de fem beste sitater. Den kan gi deg en kort oppsummering for dummies og en kort oppsummering for eksperter. Alt dette kan vi få ut av det. Men for et år siden Torgeir så var det fortsatt science fiction. Og det er dette som er så rart og skummelt og fantastisk at på et år så har det gått fra science fiction til science reality. 

 

Torgeir: Ja, en av de første tingene jeg var med på etter at jeg gikk ut av politikken var en startup som prøvde oss på NLP. Den Natural Language Prosess på norsk med norske datasett og jobbet mye med å få tak i nok. Men det var problemet igjen, ikke sant. En, vi hadde ikke nok data. Og to, det var veldig dyrt å kjøpe alle disse treningene. Så vi fikk de jo til å funke, men det er enormt sprang frem. Og det var ingen andre som fikk det til heller. Vi testet IBM sin motor, vi testet alle de store. Så det var ikke noe vi skulle lage fra bunnen av. Men det var ikke bra nok. Det funket ikke godt nok. Vi fikk det hvert fall ikke til å funke på samme måte som vi tenkte. Så på noen få år så har det tatt noen voldsomme sprang. Og det er det som er det gøye da. Du nevnte i stad at jeg har skrevet en tekst som ligger på kampanje og som handler om AI hypen som blir ekte. Det er den følelsen jeg sitter med nå. Vi har snakket om det og veldig mange har gått sånn nå kommer det, nå kommer det, også ta det litt med ro liksom. Så bra er det ikke enda. Men nå er vi jo på en måte litt der da. Men spørsmålet jeg går å tenker på og reflekterer over nå er denne kollektive bevisstheten. Denne digitale kollektive bevisstheten som du snakker om. Hvordan kan jeg skape min egen plass i den som er i tråd med mine verdier. Som er i tråd med de tingene jeg tror på. Hvordan jeg liker å ordlegge meg. Så det er den spennende spacet som vil nå neste 10 år begynner å utvikle seg da. Hvordan kan man personalisere basert på den digitale bevisstheten som dette baserer seg på. For den er ganske generisk nå Silvija. Det er ganske generiske generelle, noe alle vil være enig i type. Så spørsmålet er hvordan kan man gjøre det? 

 

Silvija: Det er så mange ting vi kunne snakke om, og vi får ikke lov til å holde på mer enn 8 minutter til, så dette her problemet. Men det jeg har lyst til å ta tak i er tre ting som du snakket om. Det ene er det eksemplet med at du skrev litt kode, eller du fikk den til å skrive litt kode for deg, og det er et utrolig viktig eksempel. For jeg tror vi går fra en tid fra hvor det var viktig å kunne kode og utvikle til en tid hvor det er viktig å kunne bruke. Og det store spørsmålet er ikke hvordan koder du ned etter en eller annen løsning? Det har vi nok folk som kommer ut fra NTNU og de andre gode stedene som etterhvert all utdanning skal lære folk litt koding. Så vi skal lære å kode, og det skal vi definitivt fortsette med, men poenget med det er å forstå hva er et program og hvordan kan den løse mine reelle problemer. Og det største problemet er å stille de riktige spørsmålet Hvilket problem vil du løse. Hvor tror du at mer automatisering og mer regnekraft kan hjelpe deg å gjøre et virkelig kvantesprang videre? Vi kan snakke om Quantum Computing også relatert til dette neste gang. 

 

Torgeir: Det er blitt en ny stillingskategori på en måte. Altså engineering, altså du er spesialist på å spørre. Lage prompts, lede spørringer eller spørringer. Og det er det vi må bli rå på og det er det vi må lære oss. 

 

Silvija: Og det er akkurat det vi må bli rå på og ikke bare de som har den stillingsbeskrivelsen, men hele samfunnet. Hvis jeg selger frisørtimer eller hvis jeg selger helsefaglige tjenester eller uansett hva jeg leverer så har jeg noen problemer som teknologien kan hjelpe meg å effektivisere. Men det er jeg, mennesket som er brukeren og teknologien er bare en god hjelper. Og det du sa da som punkt to som jeg vil ta tak i er hva er menneskenes rolle både profesjonelt og som borgere i en sånn gjennom teknologisert samfunn hvor utviklingen kommer bare til å akselererer. Og det er veldig viktig at dette stopper ikke nå også er det flatt. For noen kan tjene masse penger på dette. Så vil de som skynder seg mest med å lage de løsningene komme dit først. Og spørsmålet er hva gjør vi alle andre. Skal vi bare bli kunder eller skal vi bli aktivt med på dette? Og der er kunnskapen kjempeviktig. Og ikke minst inspirasjon til å hente inn den kunnskapen. Og det er dette vi prøver å gjøre i fellesskap da LØRN og Try, og hvor LØRN kan være en slags inspirasjonskilde, en provokatør hos alle bedrifter og finne ut hva betyr dette for dere. Og dere i Try har muskler på den digitale siden, på den strategiske siden til å implementere de mulighetene. I hvert fall i en første pilot. også må selskapene ta det videre selv. 

 

Torgeir: Absolutt. Og jeg må si at en del av de som er på en måte dommedags hysterikere som tenker at nå skal vi alle sitte hjemme og bare søke på ChatGPT og forøvrig ha borgerlønn, det er det bare å glemme. Det er ikke sånn at når Adobe kom med sitt første kraftige Photoshop, så kom de som har original pen og kan virkelig ha kreativitet og fantasien til å skape nye ting uten å gå av moten. Eller da filmbransjen ble fulldigitalisert så betyr ikke det at – altså sønnene mine som er video editerere editerer like bra på meg på en måte på sitt plan. Spisskompetanse, faglighet, originalitet, kreativitet, det å skape ting. Alt blir bare forsterket av at du har så kraftige nytte verktøy. Men jeg tror det er en god del folk som bør tenke igjennom at måten vi gjorde dette på og måten vi så samfunnet på og vår rolle i samfunnet som du sier. Hva er vårt mandat, hva er vårt oppdrag. Det kommer til å være i kraftig endring. Og det tar man innover seg og bruker det for det det er skapt for å lages for. At man skal fortsette som før da. Alle må gå å prøve å teste dette hvis du ikke har testet det. Det var riktignok sånn at det var en million som signed up som brukere siden det ble lansert og det har vært kø. Tjenesten var nede i mange dager fordi det var så stort kaos. Og det finnes også mange andre tjenester. På bilder også. Fantastisk kule ting. 

 

Silvija: Ja, jeg har egentlig vært litt sånn kritisk til at disse store mega monopoler får ekstremt stor både demokratisk og økonomisk påvirkning på livene våre. Men dette er kanskje et av de virkelig store eksemplene på hvordan de gjør verden – de gjør enorm regnekraft og algoritmisk smarthet og datamengder tilgjengelig for hvermansen på gata. Dette er som å putte en atomvåpen kraft verktøy i hendene til absolutt alle på gata. Også er spørsmålet vil du være med å prøve å forstå hva betyr dette? Hvordan kan jeg bruke det som et verktøy for det gode? Og hvordan kan det gjøre samfunnet vårt bedre, mer åpent, mer fellesskap basert? Mer tillitsbasert? Eller skal jeg bare melde meg ut? Det gjelder bedrifter og det gjelder individer. Og derfor er det å være med på dette på en verdibasert måte utrolig viktig fremover sånn som du beskriver her. Jeg vil egentlig bare legge til at Kina gjør sine ting. USA gjør sine ting. Men det er noen områder hvor jeg tror det er veldig viktig at vi gjør norske ting. Og det har med de tjenestene vi ønsker at fellesskapet skal forvalte. For jeg vil ikke at alle våre helsedata, skattedata, sikkerhetsdata og utdanningsdata skal gå til noen servere. For de som vil etterhvert være førende der også. Vi må bli kjempegode på dette. 

 

Torgeir: Ja, vi må det. Dette er jo den store verdikampen i moderne tid mellom ulike måter å angripe selve samfunnsmodellen på. Her må vi bare melde oss på og alliere oss med europeerne som også er på ballen her. De har jo allerede introdusert sin første AI act i EU som er til behandling. Denne teknologien når den nå blir gjort tilgjengelig for så mange så vil også flere tenke hva betyr dette for de økonomiske administrative bestemmelser rundt loyalty? Hvem er det som egentlig har skapt det materialet hvor alle kan generere ved hjelp av datamaskin. Hvordan skal man bruke dette til å forbedre offentlige tjenester og ikke erstatte dem. Men hva gjør vi når tjenesten egentlig ikke vet helt svaret, men fantaserer opp et svar sånn som du sa at tjenesten også gjorde på 90-tallet. For den er litt sånn fortsatt. Det er ikke sånn at du må ha fortsatt det amerikanerne kaller human oversight. Altså et trent blikk til å se og vurdere det som skapes etterrettelig. Den er ganske etterrettelig, men den er ikke helt etterrettelig. Og den har for eksempel ikke noe data per nå – den ble trent på datasett til og med i fjor. Så alt som har skjedd i år er ikke med. Så det er jo litt et problem hvis du tenker at en digital consciousness for verden hvis den ikke er oppdatert i sanntid. Så masse greier her fortsatt, men veldig mange spennende muligheter for fremoverlente bedrifter, fremoverlente offentlige aktører. Fremoverlente politikere vil jeg si. Her er et stort, stort område som er mulig å skape ny politikk og nye svar på. Så det blir spennende. 

 

Silvija: Jeg har lyst å oppsummeringsvis ta tak i det siste du snakker om nå. Det er ikke mer en to år siden hvor jeg var på – tre år siden kanskje, hvor jeg var på en panelsamtale med daværende digitlaiseirngsminister og da spøkte hun – det var en hun, om at kanskje går vi i en fremtid hvor AI skal fortelle oss politikere hva vi burde ville. Og dette tror jeg er grunnleggende – det var en spøk da. Grunnleggende feil, og grunnleggende i kjernen av det vi snakker om nå. Fordi jeg tror AI kommer til å være et fantastisk verktøy. Inkludert disse GPT greiene. Altså Generativ Pre Transformers. Generative betyr at de skaper noe nytt og de er pre-trent på masse norsk. Velger mediadata også videre. Og de lærer videre som transformers, ikke sant. Det kan gi oss masse input. Og når vi nå snakker med en sånn ChatGPT via et tastatur eller etter hvert også via lyd, så vet vi ikke at det er en maskin. For den snakker så bra, den skriver så bra og vi skjønner ikke at det ikke er et menneske. Men når det gjelder avgjørelser, når det gjelder retningsvalg og når det gjelder bedriftenes valg fremover så kan det ikke være en AI som bestemmer. Det må vi som mennesker bestemme, og det er vi som har denne vilken som er kanskje den grunnleggende forskjellen mellom oss og disse fantastiske AI greiene fremover. Og det er den viljen som definerer politikken vår. Det er den viljen som definerer arbeidet vårt. Det er den viljen som definerer oss som medmennesker og venner. Og derfor tror jeg det er veldig viktig at vi husker at vi kommer til å trenge sykepleiere som anvender disse greiene. Vi kommer til å trenge leger, radiologer, designere, ledere, politikere. Men som anvender denne teknologien. Det er ikke teknologien som skal anvende dem. Og dette med å ta de verktøyene til hjertet, men bestemme seg for å være kjempestolt av sin kunnskap og sin drivkrefter. Dette er også en super mulighet. 

 

Torgeir: Absolutt. De på Try som synes dette er gøyest er de som er de råeste designerne eller teknologiene fra før. Som i alle andre yrker så er det noen ting man synes er gøy å bruke tiden sin på, også er det noen ting som ikke er fullt så vanlig, men tidkrevende oppgaver. Og det er det i nesten alle typer bransjer og yrker. Så det å la de beste fagfolkene få bruke mest tid på det og la menneskene skape kreativitet og ikke minst vurderingsevne. Så kan man få størst anvendelse, også kan man få hjelp av teknologien til å genere mer av det som er dagligdags. Det må jo være et perfekt kompromiss når man skal nå gå inn i AIens tidsalder. Kult dette Silvija. Vi må gjøre dette oftere.  

 

Silvija: Ja, tusen takk, Torgeir. Da sier vi avslutningsvis at vi anbefaler alle å Google først OpenAI som er denne fantastiske stiftelsen som gjør dette regneverktøyet tilgjengelig for alle. Det finnes profesjonelle utganger av det, og det er utrolig spennende å få lov til å utforske hvordan en av de verktøyene som da er denne ChatGPTen som da er kunstig intelligens trent spesielt for call-senteret og samtaler, dialog. Men alt annet media relatert til det kan anvendes i deres bedrifter. Så kan det hende at vi til og med lager et lite workshop hvor vi kan leke sammen med de som har lyst å utforske dette her og hjelpe dem med god menneskelig kreativitet på toppen av den flotte teknologien. Tusen takk for deg Torgeir med alle de kjempekule tverrfaglige koblinger mellom samfunn, business og teknologi som du hjalp oss med her. Og takk til dere som var med. 

 

 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.