LØRN case C0394 -
LØRN. SME

Geir Hansen

Administrerende direktør

GeoData

Kartteknologi og digital tvilling

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Geodata, Geir Hansen, om hvorfor vi bør blåse liv i digitale tvillinger. Ideelt sett inneholder en digital tvilling all informasjon om et fysisk «objekt». Ikke bare som en mekanisk eller geometrisk representasjon, men også produktdata, sensordata, innebygd programvare, osv. Geir forteller om hvordan Geodatas løsninger er viktige for samfunnsaktører som politi, forsvar, ambulanser og Statens vegvesen, og gjør disse i stand til å gjøre Norge tryggere og mer bærekraftig.
LØRN case C0394 -
LØRN. SME

Geir Hansen

Administrerende direktør

GeoData

Kartteknologi og digital tvilling

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med administrerende direktør i Geodata, Geir Hansen, om hvorfor vi bør blåse liv i digitale tvillinger. Ideelt sett inneholder en digital tvilling all informasjon om et fysisk «objekt». Ikke bare som en mekanisk eller geometrisk representasjon, men også produktdata, sensordata, innebygd programvare, osv. Geir forteller om hvordan Geodatas løsninger er viktige for samfunnsaktører som politi, forsvar, ambulanser og Statens vegvesen, og gjør disse i stand til å gjøre Norge tryggere og mer bærekraftig.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

29 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og tema i dag er kartteknologi. Gjesten min er Geir Hansen som er adm.direktør i Geodata. Velkommen.

GH: Takk.

SS: Jeg er en kartnerd. Pappa har jobbet med kart halvparten av sitt profesjonelle liv i noe som het faster imaging og raster imaging hvor han hadde image algebra hvor man kopierte lag på lag på forskjellige smarte måter. Kart er noe utrolig vakkert og gammelt, og kjempespennende og nytt. Dere er et av de mest spennende selskapene innen kart synes jeg. Det er kanskje litt lite kjent hvor mye spennende dere gjør. Vi skal snakke om hva Geodata gjør i konkrete eksempler for sentrale aktører i Norge. Bevegelsen mot digitale tvillinger som kartteknologi egentlig er. Men først, hvem er du?

GH: Jeg er 49 år. Jeg er utdannet sivilingeniør i informatikk fra USA. 3 barn og er veldig interessert i teknologi. På fritiden driver jeg fortsatt med programmering, selv om det er lenge siden jeg har skrevet noe som har gått i produksjon. Det å bruke litt av min bakgrunn til å bli kjent med de nye tingene er noe jeg er interessert i.

SS: Du pendler daglig fra Fredrikstad?

GH: Ja, i 21 år. Det har vært en opplevelse i seg selv.

SS: En endringsreise eller en viktig del av livet?

GH: Det er en viktig del av livet i den forstand at man har tid for seg selv og man får gjort ting man er nødt til å prioritere. Det er arbeidstiden faktisk. Det har vært en reise i manglende endring ift jernbaneinfrastruktur i Norge som jeg er opptatt av. Jeg tenker etter 21 år med pendling, så er jeg ikke sikker på om dobbeltsporet er på plass den gangen jeg går av med pensjon.

SS: Du ble interessert i teknologi og kartteknologi gjennom verdensrommet og romfart?

GH: Det var en fascinasjon jeg fikk i 8 årsalderen hvor jeg leste alt om Apollo program og programmene til USA. Senere studerte jeg i Florida, ikke langt fra Kennedy space center. Jeg var med i flere studentforeninger som dro dit på utforskning for å lære. Det var det som opprinnelig fikk meg hekta på teknologi.

SS: Du studerte informatikk, også var du i geodata hele veien?

GH: Jeg begynte innenfor forskning og var der i 1 år, så flyttet jeg til Microsoft i Oslo i 9 år før jeg begynte i Geodata. Jeg ble fanget inn i kart verden, GIS verden og geografiske informasjonssystemer.

SS: GIS verden, geografiske informasjonssystemer. Hvorfor er det spennende?

GH: Man bruker begrepet kartteknologi, men jeg synes ofte kart er misvisende for det er mye mer enn de todimensjonale, relativt statiske kart, som vi er kjent med fra barneskolen. Måten vi jobber med de så er det på mange måter gigantiske databaser av data om forskjellige tema som plasseres på kartet.

SS: Du kan ha lagene?

GH: Ja, med objekter. Så er det mange egenskaper.

SS: Et lag kunne vært land og sjø, så kunne det vært et nivå til hvor vi ser veier og teleinfrastruktur, og et lag som viser alle kommersielle parter, altså bensinstasjoner og restauranter. Så kunne man i tillegg hatt sikkerhetsinformasjon?

GH: Det er fantasien som setter begrensninger om å modellere på et kart. Det har utviklet seg til å ikke bare være to dimensjoner, men har kart som er i full 3D. Google har gjort mye på å bringe kartet til allmennheten.

SS: De begynte å kjøre biler og ta bilder av veier for å bygge ut Google Maps. Man tenkte først at det var galskap, men det er gjennomført galskap.

GH: Ja, de har dratt den langt. De har det i 2D og Google earth i 3D. Streetview som de har tatt med til Amazonas. De har kjørt i elver på tilsvarende måte man har streetview, så har man riverview i Amazonas.

SS: Det er ikke bare tegnet, men se det gjennom virkelige bilder.

GH: Ja, og bevege seg rundt.

SS: Vi har også en hest for vi har mye bra geodata.

GH: Norge har vært langt framme lenge på å produsere detaljerte og korrekt data. Vi har hatt et fantastisk samarbeid på mange av de offentlige virksomhetene som har gjort at man har utviklet standarder som har drevet det fremover. Sammenlignet med andre land så er Norge langt fremme. Vi skal ikke lengre enn til Sverige, så ser man det å få tak på detaljerte kartdata som henger sammen på tvers av landet er krevende. Det er på en annen måte her.

SS: Vi har lange serier. Vi har begynt med strukturert datainnsamling. Kanskje tidlig, om ikke før andre. Vi har vært disiplinerte på strukturene. Noen må ha vært forutseende og definert hvordan alle nibio kartene skal være, jordsmonn, skog, vei og infrastruktur.

GH: Ja. Det er skryt til kartverket for rollen de har spill som har ansvaret for å definere modellene og standard i bunnen for hvordan man skal representere den digitale tvillingen av Norge som land.

SS: Si noe om digitale tvillinger. Det har blitt en motbegrep, man forestiller seg en avatar av et skip eller oljeplattform. Hvorfor er det spennende?

GH: I praksis er ethvert IT system et forsøk på å være en digital tvilling av en fysisk virkelighet. Sånn sett har det eksistert lenge, men det som gjør det mer aktuelt er dagens IT-systemer. Det har en annen evne til å representere data med en annen oppløsning. Detaljeringsgraden på hvordan vi klarer å bygge en modell er ekstremt høy.

SS: Det er fascinerende. Det man opplever med Google earth, fra verdensrommet og ned til centimeter nivået, så finnes det ting som hjelper deg å gå inn i kroppen f.eks på nærmest molekylært nivå.

GH: Den ene er detaljeringsgraden. Det andre er oppdatering. Friskheten på data. Man snakker mye om sanntidsdata og sensorer, det gjør oss i stand til å gjøre ting som før tok flere år før man fikk oppdatert data. Det får man nå ila uker eller døgn.

SS: Det er en stor jobb?

GH: Ja, å gjøre en kartlegging av Norge eller området i Norge tar lang tid å samle inn og prosessere. Man får stadig bedre verktøy og man har cloud teknologi og big data som håndtere det må en annen måte. Det gjør at det ikke lenger er et 5 år gammelt oppdatert kart du ser på, men noe som har et lag som har data hvor man ser live trafikk f.eks.

SS: Hjelp meg å forstå Geodata sin rolle og posisjon. Vi har statens kartverk og sjøkartverket, forskjellige aktører som samler data eller definerer hvordan data skal være, og har noe av dataen selv i sine registre. Så finnes det private aktører som har sin data. Hva gjør Geodata?

GH: Geodata er en leverandør av programvareløsninger til å forvalte data.

SS: Forskjellige typer kart?

GH: Ja, man har programvare hvor man kan skape kartene og videreforedle dem, og lage løsninger som bruker kartdata og analyser til kunder og ulike formål.

SS: Kartteknologi i ulik forstand. Kan du gi konkrete eksempler på noen dere jobber med?

GH: Vi jobber med mange ulike kunder på tvers av mange bransjer. Vi jobber blant annet med en del av de store, norske statlige infrastruktur selskapene som Avinor. Hos Avinor lagrer de sine systemer som er basert på programvare og løsninger Geodata har levert. Data om alle de 46 flyplassene. Da er det data ned på hvor hvert enkelt landingslys er plassert, hva slags leverandør det er, når det sist ble vedlikeholdt.

SS: Det er viktig for selvkjørende flyplasser f.eks?

GH: Men veldig mye ift å kunne forvalte og å gjøre vedlikehold på flyplassene. Hvor ligger avreningsanlegget for avisingsvæske på de enkelte stedene er annen informasjon som ligger lagret.

SS: Politiet?

GH: Politiet er en annen leverandør hvor vi har jobbet med å levere en ny operasjonssentral til. Det er et eksempel hvor man ringer fra til nødnummeret og det skjer en hendelse, så er operatøren i stand til å se i kartet hvor hendelser er og man kan se omgivelsene hvor ting foregår. Man er også i stand til å lokalisere nærmeste patrulje f.eks innenfor en viss tid som kan respondere på oppdraget.

SS: Riktig folk til riktig sted. Teleselskaper?

GH: Veldig mye av hva teleselskaper gjør er avhengig av geografi. Hvor skal du plassere ut basestasjoner når du skal planlegge 5G er et eksempel. Når man skal planlegge å legge ned fiber, hvor er det mest hensiktsmessig å legge ulike forgreninger ut fra et backbone som er hovedlinjen gjennom en by. Det kan være basert på hvor folk bor og hva slags type boliger er der, er det en målgruppe som er storkonsumenter? Altså f.eks familie med barn og ungdom.

SS: Du nevner Statens vegvesen. Der har du fortalt tidligere noe som jeg synes er fascinerende, det har noe med med presisjonsnivået med tre dimensjonen. Vi er gode etterhvert til å vite hvor bred veien er, hva som er på siden av veien og høyden på husene, men til og med høyden på fortauskanten har man kontroll på etterhvert?

GH: Norge er midt oppe i en stor investering når det gjelder noe man kaller en digital høydemodell. Stortinget har bevilget mye penger, nesten opp mot 320 millioner i en lengre periode, hvor man scanner Norge og spesielt den urbane delen med laser. Da får man en modell av Norge som fanger opp høyden på fortauskanten. Hensikten er å kunne bruke modellen til å begrense konsekvensene av klimaendringer. Man skal kunne beregne hvor vannet kan flyte i forbindelse med ekstrem nedbør og simulerer det på forhånd, så man kan sette inn tiltak. Planlegge hvor det bør være grønne soner i byen for å fange opp overvannet, og en by med kun betong og asfalt er ikke veldig praktisk ift den klima fremtiden vi har foran oss.

SS: Det er noen spennende paradokser. En ting er hvem betaler for innsamling av data? Hvem eier dataene? Noen av dataene går til kartverk osv, men noen av dataene samles av selvkjørende biler og Tesla. Jeg har hørt om noe som heter Tesla paradoks som gjør at vi er det landet i verden som har høyest spredning av, i dette tilfelle elektriske, men etterhvert selvkjørende biler per kapital. Samtidig har vi ikke bygget en ny industri på toppen. Vi er en god konsument, men ikke like god med utvikler. Kunne bygget batteri industri, og gjort noe med kart industrien hvis vi var flink å kapre all data og brukt det som en del av det prosjektet. Hva tenker du om eierskap og data?

GH: Det er flere paradokser. Det ene er høyde forvaltningsmodellen jeg nevnte. Man betaler for det et sted, så hentes verdien ut på andre områder. Det er utfordrende i seg selv.

SS: Forklar det.

GH: Det går på spørsmålet om åpne data og det er eksempelvis kommunen som bruker mye tid på å samle inn og vedlikeholde data.

SS: Så kunne man bygget mange ulike forretninger på toppen av dataene, men spørsmålet er om man skal få lov til det uten å betale?

GH: Ja. Det er en stor debatt som har gått lenge rundt åpne data og spesielt åpne kartdata. Når det gjelder Tesla eksemplet, så synes jeg det er en viktig problemstilling som Norge må være på banen. Her samler vi inn ved hjelp av norske skattebetalere, norske subsidier til de elbilene. Høypresisjons data om vegnettet vårt som i praksis går rett opp i skyen og over til en stor multinasjonal aktør. Vi har i praksis gitt fra oss rettighetene. Dette er data vi kunne brukt til f.eks å bygge en digital infrastruktur som la til rette for selvkjørende biler.

SS: Det er viktig ift smarte byer diskusjonene. Jeg tror vi snakker om smarte byer som en magisk greie som kjører seg selv, er energioptimalt, sosialt og klimavennlig osv. Men poenget er at du må ha digitale tvillinger hvis du skal gjøre noe smart og digitalt på toppen av byen. Da er det igjen kartdata som er grunnlaget for å kunne legge på en smart infrastruktur på toppen av det.

GH: Ja. Skal man optimalisere mange ting i en by som strekker seg over et større område, så er detaljerte kartdata et viktig fundament.

SS: Ikke minst å forstå lagene på forskjellige modeller og hvordan man kobler de sammen, så politiet kan snakke sammen med energiselskaper og ambulansen.

GH: Det du nevner tror jeg illustrerer det som har fascinert meg helt fra begynnelsen når jeg begynte å jobbe med GIS systemer. Det er relasjon mellom data som blir implisitt modellert gjennom stedet man befinner seg på. Data som er samlet inn fra mange ulike kilder og formål får nye bruksområder når man legger det oppå hverandre. Man kan ved hjelp av et sted hvor det skjer mye f.eks ulykker, så kan man på bakgrunn av det koble på trafikkstrømmer, hastigheter og vær.

SS: Fordi vi har koordinatene.

GH: Ja, også kan man se sammenhenger som man tidligere ikke var i stand til.

SS: Jeg tror det er enda viktigere når vi går inn i en IOT-verden. IOT skal koble fysiske ting rundt oss inkludert kroppene våres, og biologien og kjemien med en digital tvilling verden. Da er det igjen våre posisjoner og dimensjoner som er koblingen mellom det fysiske og digitale. Å få kartene til å snakke med de tingene innen IOT blir også en grunnleggende premiss for å det til å funke.

GH: IOT og sensordata er det som egentlig blåser liv i tvillingen og sørger for at du får en dynamikk og du kan bruke modellene som du har bygd på toppen av den digitale tvillingen til noe fornuftig. Du kan gjøre prediksjon og planlegge hvor det er optimalt å plassere en hjertestarter. Du har 15 hjertestartere, hvor skal du plassere de i byen for at du skal dekke flest mulige potensielle situasjoner? Det skal hele tiden vært kortest mulig vei mellom hvor hvert menneske befinner seg. Det er en type problemstilling hvor du bruker data i den digitale tvillingen til å løse et problem.

SS: Jeg tenker om det er skip, oljeplattformer eller en bygning, en fin og perfekt tvilling av det statiske bygget eller plattform er fint når du kan sjekke rommene osv, men det først når du har trykkmålerne på forskjellige steder og du kan se flyten av ting at det får liv. Da må kartet stemme med terrenget og med livet i terrenget.

GH: Da er det et viktig fundament.

SS: Du nevner Port of Rotterdam som et eksempel du liker. Hva er det?

GH: De har tatt den helt ut og bruker den digitale tvillingen som et fundament for å optimalisere mange av prosessene sine.

SS: Mye trafikk.

GH: Ja, det er Europas største. Mye av det som kommer til det europeiske kontinentet av vareflyt dit spres videre mot Tyskland, østblokkland og forsåvidt nordover mot Norge.

SS: Da må de har kart som forstår skip, deres navn, mennesker, varer og alt mulig.

GH: Brygger og kaier, hva er ledig og når? Detaljerte 3D modeller av containerne og hvordan de er stablet. Beredskap ikke minst ift ting som måtte oppstå og vite hvor ting er.

SS: Kan vi snakke litt om størrelse på data? Jeg tenker at det er big, big, big data. Går det på bekostning av noe som har med kart å gjøre? Hva tenker du rundt skalering problematikken?

GH: Den verden som vi jobber i, altså GIS verden, har vært så heldig at den er alltid mainstream av alt det som skjer i de store IT-trendene. Etterhvert som muligheten for å samle inn data og dataene har blitt større, så har vi fått teknologi som nettskyen. Kunne lagre store datamengder i skyen og ikke minst prosessere dem. Jeg opplever i dag at vi er i stand til å håndtere de datamengdene som en konsekvens av at vi har cloud teknologi. Men igjen, men detaljering kravene er hele tiden en utfordring ift datamengdene.

SS: Dere er også en viktig sandkasse industri hvor mange av tingene testes for første gang. Nettopp fordi de har så store behov.

GH: Riktig.

SS: Spennende. Si to ord om prosjektet med 3D visualisering av reguleringsplaner. Det er så gøy.

GH: Det handler om en av de saksbehandlingsprosessen i byråkratiet vårt som er ekstremt arbeidsintensivt. Det er byggesøknader hvor det er et område som har en arealplan og reguleringsplan. Det er en rekke regler knyttet til området av hva man kan bygge, hvor nærme grensen og hvor høyt. Det er også et vel av forskrifter og regler om hva man kan gjøre ift biologisk mangfold, ligger det kvikkleire, er det forhistoriske minner osv. Det vi har gjort rundt visualiseringen av reguleringsplaner er å visualisere hvordan er de enkelte områdene i kommunen er regulert. Det ultimate i fremtiden er å kunne synliggjøre problemene i et område og hva man må ta hensyn til, i det hele tatt før det havner på saksbehandlerens bord. Ikke minst før den havner hos fylkesmannen eller en rettssal. Det man gjør er å vise i 3 dimensjoner som er forståelige for folk flest. Hva er lov å gjøre i dette området og hvordan er de ulike områdene regulert.

SS: Hva synes du vi bør lære for å være bedre rigget til å forstå verden av digitale tvillinger? Hva skal vi lære barn og voksne?

GH: Jeg er veldig opptatt av den evnen vi gir barna våre til å gjøre abstrakt tenking. Jeg bruker begrepet modelltenking ofte.

SS: Forstå sammenhenger?

GH: Forstå sammenhenger og bygge en modell hvor man kan teste ting på og optimere ting med, og putte det inn i en sammenheng med omgivelsene for å se om det fungerer. Da er matemikk og programmering fagrormdåer jeg tror er utrolig viktig å lære barna våre.

SS: Det å mental eksperimentere med den nye og gamle verden.

GH: Jeg tror vi har mye å gå på i skoleverket ift noe av fagene og en del andre ting som spillverden. Blant annet det min sønn befinner seg i hjelper oss ganske godt på vei til å få til den abstrakte tenkningen.

SS: Og noen sosiale egenskaper. De blir gode på både samarbeid og kommunikasjon.

GH: Om 20 år tenker vi helt annerledes om spill og ungdom enn det vi gjør i dag.

SS: Så lenge jeg slipper å mase om middag, og de slipper å si “en gang til, bare en runde til”. Jeg bestemte meg i helgen om hva jeg skal skrive på gravsteinen min. “En runde til”. Dere er et norsk selskap, men også med internasjonale ambisjoner?

GH: Geodata er et norsk selskap som er fokusert på det norske markedet. Vi er leverandør i Norge for et stort internasjonalt selskap som heter Esri som er verdensledende på GIS-området. Vår visjon er i aller høyeste grad å skape ting i Norge, men vi tenker også internasjonalt. Spesielt på noen av områdene vi har blitt gode på som går på tung dataforvaltning av blant annet bilde og høydedata.

SS: Hvor skal man gå for å lese mer?

GH: Det er flere internasjonale blogger rundt geo spaceshot technology som det heter. Så er det Geodata sin egen blogg som er et godt sted å starte hvor det er mange interessante innlegg om tematikken jeg snakker om her.

SS: En av dem som jeg synes er spennende er nettopp det som forklarer hvordan man blåser liv i de digitale tvillingene. Har du et sitat?

GH: Det er ikke helt ukjent, men det var en mann som het Alan Kay. Han kommer fra (?). Han var en av forløperne til det som etterhvert utviklet seg til å bli Apple. Han sa at “den beste måten å forutsi fremtiden på er å skape den”. “The best way to predict the future is to invent it”.

SS: Jeg digger det. Jeg tror det er mange som prøver å forstå fremtiden ved å se på gamle trender og fremskrive dem lineært. Som de sier “it’s too late catch up, it’s a great time to leave from”. Det kan du være ved å ville noe, og begynne å gjøre det. Da er dere virkelige med på å skape noe spennende i Geodata. Hvis man skal huske en ting?

GH: Jeg tror det er akkurat det jeg snakket om med GIS-systemer og deres evne til å modellere digitale tvillinger. Den implisitte sammenhengen og relasjonen mellom data som skapes av stedfestet informasjon, at man har koordinatene. Da har man en relasjon og det er en fantastisk kraftig mekanisme.

SS: Det er nesten poetisk for i de globale tidene så tror jeg vi glemmer at mennesker er grunnleggende lokale dyr. Jeg tror at all informasjon er mest relevant når den forstår sin lokale setting. Da trenger vi kart for å kunne orientere oss. Geir Hansen, adm. direktør i Geodata, tusen takk for at du var med oss i Lørn og lærte oss masse om kartteknologi.

GH: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Vi er så heldige og kan jobbe med kunder på tvers av mange bransjer og samfunnskritiske virksomheter. Hver eneste dag setter vi våre kunder i stand til å se og forstå nåtidens utfordringer slik at de kan bygge en tryggere fremtid. Med geografiske data og våre løsninger er viktige samfunnsaktører som politi, forsvar, ambulanser og Statens vegvesen i stand til å gjøre Norge tryggere og mer bærekraftig.

Hva fokuserer du på innen teknologi?

Geografiske informasjonssystemer - som i sin natur alltid har vært en måte å representere den fysiske virkeligheten på. GIS er i sin natur en digital tvilling.

Hvorfor er det spennende?

Fordi dette fagområdet drives av alle de store teknologitrendene som for eksempel mobilitet, cloud, maskinlæring og sensordata.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Operasjonssentralen for politiet, og mye av det vi gjør for en rekke store telekom- og fiberselskaper.

Dine andre favoritteksempler på din type teknologi internasjonalt og nasjonalt?

Internasjonalt er Port of Rotterdam interessant, og nasjonalt liker jeg 3D-visualisering av reguleringsplaner.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Evnen til abstrakt tenking og modelltankegang. Da er vi ganske nærme fagene matematikk og for eksempel programmering. Samtidig er de verdt lite uten sosiale egenskaper og evnen til å kommunisere med andre.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Vi er nok best og mest fokusert på å utvikle våre barns sosiale egenskaper og kommunikasjon, og mindre på den harde kunnskapen.

Et favoritt fremtidssitat?

The best way to predict the future is to invent it.

Viktigste poeng fra vår samtale?

GIS-systemenes evne til å modellere vår fysiske virkelighet, og som en generell plattform for å bygge digitale tvillinger.

Geir Hansen
Administrerende direktør
GeoData
CASE ID: C0394
TEMA: AI AND BIG DATA TECHNOLOGY
DATE : 190523
DURATION : 29 min
LITERATURE:
Geodatas blogg: Blås liv i digitale tvillinger
YOU WILL LØRN ABOUT:
Geografiske informasjonssystemer (GIS)Geografiske data Kartteknologi Digital tvilling
QUOTE
"Digitale tvillinger gir oss en modell vi kan forstå sammenhenger med, slik at vi kan teste, optimere og putte det inn i en sammenheng med omgivelsene for å se om det fungerer."
More Cases in topic of AI AND BIG DATA TECHNOLOGY
#C0045
AI AND BIG DATA TECHNOLOGY
Digitale tvillinger

Michael Link

Forsker

Kongsberg

#C0044
AI AND BIG DATA TECHNOLOGY
Big Data og geometrisk modellering

Heidi Dahl

Forsker

Sintef

#C0043
AI AND BIG DATA TECHNOLOGY
Slik kan Big Data predikere fremtiden

Sverre Kjenne

Leder

BaneNor