Velkommen til LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen Teknologiformidling, som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt. 

Silvija Seres: Hei, og velkommen til LØRN i samarbeid med Stiftelsen Teknologiformidling og Kristiansand Kulturskole. Mitt navn er Silvija Seres. Temaet i dag er, hva skal vi si, lørnsoc kanskje, kunne vært edtech, på en måte, men... Jeg har gleden av å ha rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, som gjest i dag. Hei.

Sunniva Whittaker: Hei.

Silvija: Sunniva, du er utdannet som fransklingvist, med fransk som spesialisering, og allerede det er nok for meg til å miste tråden, da, hehe. For jeg har lyst til å spørre deg - hva betyr det, og hvordan er det annerledes enn annen lingvistikk, og hvordan... Også er du rektor ved et universitet som jeg hører utrolig mye spennende og positivt om, i forhold til tverrfaglighet, i forhold til det å kombinere samfunnsfag med de nye teknologiske fagene, og også blande inn en del filosofi i alt dette her. Veldig flott, egentlig, og det skal vi snakke mye om. Før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litt om Sunniva, og hva som driver henne.

Sunniva: Ja, altså, som sagt så er jeg lingvist, jeg har forsket opprinnelig på argumentasjonsteori, og fransk lingvistikk, kan du si... Jeg var veldig interessert i hvordan en del franske språkfilosofer arbeidet med argumentasjonsteori.

Silvija: Lange, vanskelige setninger på fransk, eller?

Sunniva: Nei, overhode ikke, men hvordan argumentasjon er bygget inn i språket...

Silvija: Er det annerledes på fransk.., enn på tysk?

Sunniva: Nei, det er nettopp derfor jeg sier fransk lingvistikk, for det er litt mer sånn franske teorier om språk, som jeg anvendte på fransk, men som også kan brukes på andre språk. Men i ettertid, som lingvist, så har jeg jobbet mye med fagspråk og terminologi, og der er jo teknologi veldig nyttig, da, for å kunne identifisere  hva som er fagtermer i et språk, og hva som ikke er det.

Silvija: Stammespråkene.

Sunniva: Ja. Gjennom å bruke store tekstmengder så kan man finne ut hvilke ord som bare forekommer i tekster innenfor et visst fagområde, og da kan man da identifisere at dette er fagtermer som har en spesifikk betydning, og som man da kan trekke ut for å lage ordbøker, for eksempel, innenfor ulike felt.

Silvija: Du, jeg har lyst til å spørre deg personlige spørsmål, men personlig om meg. For jeg er opprinnelig ungarsk, vokst opp i Serbia, og har flyttet mellom ganske mange forskjellige land, som resulterer i at jeg snakker 4-5-6 språk. Og jeg opplever at jeg er forskjellige person, avhengig av hvilket språk jeg snakker om. Språk påvirker også veldig i forhold til ikke bare hva vi sier, men også hva vi tenker om verden. Hvorfor det?

Sunniva: Definitivt. Nei, altså, jeg er oppvokst i tre forskjellige land selv, og det har nok noe med at språket er en måte å kategorisere verden på, også blir verden kategorisert på ulike måter innenfor ulike språk. Et eksempel, altså jeg studerte russisk i sin tid, og der har man jo to ulike ord for lyseblå og mørkeblå, for eksempel, men på norsk så snakker vi bare om blå, også kan man legge til mørk eller lys. Men to vidt forskjellige ord. Så det er bare ett eksempel, da. Men det er jo det som er spennende med språk, ikke sant.

Silvija: Men hvorfor ble det sånn? Altså, ikke sant, hvorfor er... Jeg syns at... Russisk er da et veldig sånn sentimentaliserende språk, den der sjela kommer frem omtrent det øyeblikket du åpner munnen. Fransk er veldig sånn høflig, kirkelig poesi, nærmest, i hodet mitt, altså jeg bare... Hvorfor blir det sånn?

Sunniva: Nei, det er det ikke så lett å vite egentlig, altså.

Silvija: Folkesjela kommer opp gjennom språket.

Sunniva: Ja, altså det er mange ulike teorier på dette med forholdet mellom kultur og språk, og hva er høne og hva er egget, da, men det er helt klart at jeg opplever det som deg, da, at man blir litt annerledes alt etter hvilket språk man snakker. Det er ulik humor på ulike språk, høflighetsgrader, ikke sant, at man... På et språk hvor man bruker "du" og "de" aktivt, så må man ta hensyn til det, ikke sant, ting som man da ikke må gjøre på norsk. Så det... Ja, jeg har en fransk kollega som sa en gang at det var så deilig å snakke norsk, for da slapp man å være høflig. Hehe.

Silvija: Hehe. Ja, ellers så får man lov til å være kanskje litt mere intim, da, uten at man gjør noe nummer ut av det, og det tenker jeg er en kulturell fordel, faktisk. 

Sunniva: Ja, jeg tror det henger veldig mye sammen med det egalitære samfunnet, at man ikke trenger dette for å vise avstand, eller vise hierarki, ja. For det går både på det, hva skal man si, horisontalavstand, men også på hierarki.

Silvija: Men noen av det er også veldig i endring, ikke bare mellom land, men med tid. For jeg opplever med for eksempel måten ungdommen snakker på i dag, jeg kan rette... En av de tingene som jeg retter hos barna mine, også lurer jeg på etterhvert om det er jeg som er helt på villspor, er alle disse engelske ordene fra spillelivene deres, altså de kan nesten ikke si en norsk setning lenger uten å si at "nå ble du roasta" eller, altså, det er så mye sånne halvord. Men det er deres språk.

Sunniva: Absolutt. Og det er vanskelig, man tenker at man vil inn og korrigere, da, men altså hvis man tenker på engelsk for eksempel, all den innflytelsen fra fransk, så kan vi se en tid. Det her, det har jo skjedd hele tiden når språk har vært i kontakt med hverandre. Også tenker jeg at akkurat nå, når barn tilbringer så mye tid med impulser fra engelsk, så tar man det ordet som kommer først, altså, det er en litt sånn intellektuell latskap, kan man si, men man leter ikke etter et norsk ord hvis det engelske ordet ble present i hjernen, da. 

Silvija: Men dette er litt... Altså, jeg er som regel ekstremt sånn teknologiopportunist, men jeg tenker at for å bevare det norske språket, så er det egentlig litt fint å gjøre de litt stolte og bevisste, da, på at disse ordene er fortsatt relevante.

Sunniva: Ja, nei men da må man inn i diskusjoner om læreplaner og hvor stor vekt man skal legge på norsk i skolen, da, for jeg tenker det er der grunnlaget legges. Man ser jo at unge mennesker kanskje leser mye mindre enn de gjorde før, så det å gi barn kjærlighet til litteratur, og gjøre de nysgjerrige på språket, driver med litt sånn språkspill, sånn at man ser hvordan man kan bruke språket for å få frem ulike stemninger, det tror jeg er kanskje noe som er litt neglisjert i dag. 

Silvija: Ja. Veldig spennende. Da skal vi snakke litte grann om to store, flotte utdanningsinstitusjoner, som du har vært veldig involvert i som leder, den ene er NHH i Bergen, og den andre er Universitetet i Agder, hvor du er nå rektor, dekan, hva heter det?

Sunniva: Rektor, ja.

Silvija: Og kan ikke du si noen ord om deres styrker? Også... For jeg tror det er veldig viktig at ikke bare vi har nasjonal bevissthet på våre styrker, men også at hver institusjon finner sin, hva skal jeg si, stjernemodus operandi, da. 

Sunniva: Absolutt. Ja, nei, altså, det er jo veldig stor forskjell på disse institusjonene, og vi har faktisk nettopp hatt en ledersamling hvor vi har snakket om profilen til UiA, for det er jo et breddeuniversitet, i motsetning til NHH, som har sine fagområder som har lange, stolte tradisjoner, og som alle i Norge, nærmest, har en bevissthet om. Altså, sier man NHH så vet alle hva man snakker om. Og, også er det eksellense på veldig mange områder, med senter for fremragende forskning, senter for fremragende, eller senter for tjeneste innovasjon, altså man har virkelig lyktes med veldig mye, også valgte jeg- jeg har jo permisjon, egentlig, fra NHH, men så ble jeg valgt til rektor, så det er et... Så det spørs om jeg skal tilbake. Og dette er jo et nytt universitet. Vi er 12 år gamle, og det er klart at det tar litt tid å opparbeide seg den akademiske kapitalen, også er man jo i mye større grad et regionalt universitet, og det har jo også veldig mange fordeler. Fordi at vi har et utrolig tett samarbeid med regionen, og det er både næringsliv, men også offentlig sektor. Så vi er for eksempel vis et barnevernsuniversitet, altså vi har nettopp laget et integrert barnevernstudie på 5 år, hvor man får inn brukere, man jobber tett sammen med barnevernstjenesten i kommunen, så det er bare et eksempel på en av veldig mange områder hvor vi samarbeider tett med eksterne aktører, da.

Silvija: Hva er samlingstanken i UiA?

Sunniva: Det er... Altså i forrige periode, vi går jo nå inn i en ny strategiprosess, men det er samskaping, altså co-creation. Jeg sjekket faktisk norsk akademisk ordbok her forleden, for å se om ordet samskaping har kommet inn i ordboken, for hvis ikke det hadde vært det, så hadde jeg foreslått det som ord. Men det var kommet inn, relativt nylig. Så samskaping, det er jo den tanken at man forsker ikke på omgivelsene, men med omgivelsene. Og da har vi ambisjoner om å øke andel næringslivs-PhDer, offentlige PhDer, og få til enda mer forskning i samarbeid med private aktører og med kommune, fylke og andre etater.

Silvija: Ja. For dette dreier seg da om at vi kan komme med noen veldig aktuelle problemstillinger som de trenger forskningshjelp med, men det syns jeg er veldig spennende, fordi da vet du at det du forsker på er virkelig både relevant og aktuelt, da. 

Sunniva: Definitivt, ja. Absolutt. Og det skjer jo innenfor veldig mange ulike områder, altså både energibransjen, vi samarbeider med sykehuset, vi samarbeider med ulike kommuner, med skoler. På kultursektoren så samarbeider vi med Kilden og andre. Så det... Ja, det ligger litt i DNA-et på UiA, da, så vi har mange diskusjoner om dette med samskaping er en metode, eller om det rett og slett er en kultur. Og jeg tror det begynte som en sånn metodisk tilnærming, da, å forske med andre, men det har blitt en kultur, vil jeg si, på institusjonen, så det skal vi bygge videre på.

Silvija: Ja. Når du snakker om samskaping så tenker jeg egentlig på en annen form for samskaping. Altså, dere jobber da sammen med eksterne aktører veldig tett. Jeg tenker også at det er en spennende tverrfaglighet som dere insisterer på. Og blant annet disse nye studier rundt, du kalte det menneske, teknologi og samfunn, mange som snakker om det, men det må tvinges igjennom gjennom konkrete prosjekter, tenker jeg. Så det må nesten være doktorgrader som går på tvers. Eller tvillingdoktorgrader, eller trillingdoktorgrader, om du vil, eller ett eller annet som gjør at vi er helt avhengig av hverandres silokunnskap for å kunne svare på de nye problemstillingene. Si litt hvordan dere jobber med det.

Sunniva: Ja, altså jeg tenker det er veldig viktig å tenke at alle har en form for faglig identitet som vi bringer inn i et prosjekt, som man ønsker å se fra ulike perspektiver, men for eksempel, altså denne tanken om, dette blir jo da en erfaringsbasert, nettbasert, master, og tanken er jo at veldig mange teknologer trenger en form for overbygging på det de driver med, altså de må kunne identifisere de etiske problemstillingene som oppstår når man bruker teknologi. Vi ser jo hvordan kunstig intelligens blir brukt i Kina, for eksempel. Sensorteknologi, altså er det greit at man overvåker eldre mennesker i hjemmene deres? Det er mange problemstillinger av den typen, også er det også mer generelle filosofiske problemstillinger om hva gjør det med mennesket når teknologien overtar veldig mange av de oppgavene som vi er vant til å utføre, og når man da får kunstig intelligens, som er bedre enn den menneskelige intelligensen, når intelligens kanskje har vært det man bruker for å skille mellom dyr og mennesker i stor grad, så går det jo litt på dette med intelligens. Også er det teknologi og kjønn, det blir også et tema i den masteren, fordi at veldig mye teknologi er utviklet av unge menn, for unge menn, så der er det noen kjønnsperspektiver som er viktig å ha i mente. Også er det viktig å ha et emne som går på teknologiens historie, altså hvordan dette har utviklet seg over tid. Og science fiction, som da blir på en måte hvordan litt skjønnlitteraturen ser på dette me teknologi, og sånne dystopier man ser for seg når teknologien tar overhånd. Så jeg tenker at det å ha det bakteppet når man driver med teknologi, tror jeg vil være veldig spennende. Så vårt håp er at det er en del teknologer som vil være interessert i å se litt på hvordan dert de driver med påvirker samfunnet på ulike måter.

Silvija: Det som jeg syns er så veldig spennende også, er at man prøver å komme opp med noen veldig konkrete strategier for å unngå de dystopiene. For det som fascinerer meg med de gamle science fiction-bøkene, særlig sånn soft science fiction som går på mer det sosiale, det er jo skummelt nært noe av det vi er mest bekymret for i dag.

Sunniva: Definitivt.

Silvija: Og som vi kjenner igjen skyggen av, da. Og det å ikke bare stå der paralysert, som et sånt dyr i rampelys, men faktisk si at "okei, men hvis vi nå rigger til reguleringer, hvis vii rigger til måten vi bruker teknologi på, hvis vi rigger til hva vi utvikler av teknologi" så lager vi et samfunn med fortsatt den teknologien, men på våre premisser. Og det tror jeg er veldig spennende oppgaver som dere jobber med nå.

Sunniva: Definitivt. Definitivt. Og jeg tror at det her med å få inn nettopp disse softe perspektivene, altså både samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiv på teknologi, er helt avgjørende. Vi har også en annen forskningsgruppe som ser nettopp på hvordan teknologi påvirker samfunnets utvikling, da. Det er fristende å bare nevne en britisk økonom, Anthony Atkinson, som døde for et par år siden, som skrev mye om, altså en bok som heter "Inequality", og ser på hvordan, altså den meste av den teknologiske nyvinningene som private selskap utvikler er jo basert på grunnforskning som er finansiert av det offentlige, ikke sant, og da bør man kanskje tenke litt tidligere på hva er konsekvensene, altså vi må jo prioritere, det er så mange ulike ting man kan forske på når det gjelder teknologi, og da må man kanskje tenke "man hva er konsekvensene av at vi utvikler for eksempel autonome kjøretøy som ikke trenger sjåfør?" ikke sant, det er liksom disruptivt for mange næringer, da, altså både drosjenæringen, eller lastebilsjåfører, eller hva det er, ikke sant, og da blir det en del arbeidsledighet. Ja, at man ser hele bildet, da, og ikke bare hopper på ting fordi det er spennende sånn teknologisk sett, men hva er konsekvensene av at vi gjør dette. 

Silvija: Men jeg tror også det du sier med, altså Anthony Atkinson og inequality, minner meg om, jeg husker ikke, en bok eller bare en slogan, altså "you can build this road", utrolig mye av det samfunnet vi har baserer seg faktisk på offentlighetsfokuserte investeringer og satsninger, og da er det veldig viktig at de investeringene er konstruktive for fremtiden, også tenker jeg at mye av det... Mange av disse valgene, det er nesten umulig å velge de bort, da, så det er ikke sånn at vi kan si at "nei, vi vil ikke ha selvkjørende biler". Eller, vi kan si det, men folk kommer til å kjøpe dem, ikke sant, fordi det er mindre ulykker, det blir bedre medisinsk diagnostikk ved å sitte i de bilene også videre. Men det er hvordan vi ruller dem ut, hva gjør vi med de detaljerte valgene, og jeg tror det haster så ekstremt med å ta de ordentlige gjennomtenkte valgene. 

Sunniva: Absolutt. Og det er der, når vi snakker om autonome kjøretøy, så er det jo der det er morsomt med det filosofiske perspektivet, da. Vi har jo en filosof, Einar Duenger Bøhn, hos oss, som er opptatt av at man kan jo lage kunstig intelligens, men kan man lage en kunstig etikk? Fordi at la meg si at et selvkjørende kjøretøy ved å kjøre rett frem vil drepe tre personer, ved å svinge til venstre vil det drepe to, ikke sant, hvordan skal dette kjøretøyet... Så det er jo utrolig spennende tanke, da, at vi ikke bare trenger den kunstig intelligens, men også en kunstig etikk.

Silvija: Og hvem får lov til å definere parameterne i den etikken, er det som er interessante spørsmål også. Veldig gøy. Jeg spurte litte grann om hva du mener er relevant kunnskap for fremtiden, det er kanskje farlig å spørre en rektor om det, men hva tenker du?

Sunniva: Nei, altså, jeg er jo humanist i bunn, så jeg tenker jo at... Altså, det her med mennesket i sentrum, ikke sant, vi må hele tiden ha fokus på hva tjener menneskeheten. Jeg tror det er veldig fristende... Altså, det må være sånn at teknologien jobber i menneskets tjeneste, og ikke visa versa, og at man har en fokus på det. Altså, på et universitet skal man jo lære seg kritisk teking, ikke sant, og det her med å hoppe på ting fordi det er en sånn hype i øyeblikket, det kan ikke vi gjøre, vi må ha alle de langsiktige tankene. Også var jeg på et utdanningspolitisk møte for et par uker siden med statsråden, da, eller begge statsrådene for utdanningsfeltet, og der var det jo fokus på at vi vet veldig lite hva digitalisering, hva slags effekt det har på læring, sant, men i Norge så har man vært veldig rask med å digitalisere utstyr, småbarn med iPader, ikke sant, fordi det er litt hipt. Også vet man ikke hvordan påvirker nå dette evnen deres til å lese, evne til å skrive, ikke sant, det er sånne ting man må ha med i betraktningen, så det er jeg veldig opptatt av, at vi... Ja. At vi ikke glemmer det aspektet.

Silvija: Har du et lite sitat til våre lyttere? 

Sunniva: Ja, eh. Jeg hadde vel det, det var Einstein, ja, som sier at han tror på standardiserte biler, men ikke standardiserte mennesker. Og det tenker jeg er litt viktig, for når vi snakker om teknologi så har man jo også bioteknologi, det er jo også et aspekt av dette, ikke sant, så...

Silvija: Det er de særhetene våre som gjør oss til de vi er.

Sunniva: Ikke sant, som gjør... Det er det som gjør livet spennende.

Silvija: For å være helt ærlig, min lille kjærlighetsteori er at det er nettopp de særhetene våre som gjør oss elskverdige også.

Sunniva: Ikke sant. Ja, mhm. 

Silvija: Hva er det viktigste poenget fra vår samtale, hvis du må velge ett?

Sunniva: Det må være mennesket i sentrum, kanskje. 

Silvija: Veldig flott. Sunniva Whittaker, rektor ved universitetet i Agder, tusen takk for at du kom til oss i LØRN og inspirerte oss om en veldig spennende tverrfaglig utdanningsinstitusjon, og hvordan man inspirerer fagfolk fra flere miljøer til å tenke sammen, og det tenkende mennesket i sentrum.

Sunniva: Takk for det.

Silvija: Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra LØRN.TECH, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.TECH