LØRN Case #C0751
Nøkkelen til god formidling er kunnskap
I denne episoden av #LØRN snakker Silvija Seres med fagforeningsleder og fysiker, Lise Randeberg. Hun er opptatt av kreativitet og nysgjerrighet, og som professor ved NTNU og president i Tekna utdyper hun hvordan vi skal kunne vekke lysten og nysgjerrigheten til å lære.

Lise Randeberg

President

Tekna

"Du kan ikke klage på noe du ikke har prøvd å forandre, sier hun."

Dette er LØRN Cases

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. 

Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

En LØRN CASE er en kort og praktisk, lett og morsom, innovasjonshistorie. Den er fortalt på 30 minutter, er samtalebasert, og virker like bra som podkast, video eller tekst. Lytt og lær der det passer deg best! Vi dekker 15 tematiske områder om teknologi, innovasjon og ledelse, og 10 perspektiver som gründer, forsker etc. På denne siden kan du lytte, se eller lese gratis, men vi anbefaler deg å registrere deg, slik at vi kan lage personaliserte læringsstier for nettopp deg. Vi vil gjerne hjelpe deg komme i gang og fortsette å drive med livslang læring.

Vis

Velg ditt format

Varighet: 45 min

Ta quiz og få læringsbevis

Du må være medlem for å ta quiz

Ferdig med quiz?

Besvar refleksjonsoppgave

Du må være medlem for å gjøre refleksjonsoppgave.

Hvem er du, personlig og faglig?

Er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad i fysikalsk elektronikk. Er professor på NTNU i fotonikk og biomedisinsk optikk. I korte trekk handler det om hvordan du kan bruke lys til å diagnostisere og forstå sykdommer. Jeg kommer fra Namsos, en liten by hvor det ikke var veldig mye fokus på realfag. Jeg fattet interesse for det uansett, og utgangspunktet var faktisk en reke. Min eldre bror tok biologi og fikk en lekse hvor han skulle demontere en reke. Som femåring satt jeg der og ble veldig fascinert.


Hva gjør du på jobb?

Som professor ved NTNU jobber jeg med å utvikle ny diagnostisk og medisinsk teknologi. Jeg har vært opptatt av sykdommer og tilstander som det ikke er forsket så mye på, men hvor det er et enormt stort behov for utvikling. Gründerbedriften min jobber med å få til digital diagnostikk av gulsott hos nyfødte. Jeg har også et annet prosjekt på gang hvor vi bruker maskinlæring for diagnostikk av leddgikt.


I Tekna jobber vi med å skape en plattform for å få til den endringen som må til i samfunnet. Tekna har snart 85 000 medlemmer, og alle disse medlemmene har minst en mastergrad innen realfag eller teknologi. Disse jobber i alle sektorer og innenfor alle fagfelt på digitalisering, teknologi og realfag. Denne enorme faglige bredden gjør at vi har tilgang på kompetansen i hodene til disse 85 000 medlemmene. Derfor er det en ekstremt god plattform når man skal finne nye digitale løsninger fremover og løfte politikken til et nytt nivå.


Hvorfor er det spennende?

Fundamentet hos oss teknologer og ingeniører er at vi har fått noen teknologiske verktøy som er så viktige når samfunnet skal omstilles. Vi kan skape næringer for fremtiden. Du kan nesten si at vi har et ansvar for å bruke den kompetansen vi har for det beste for samfunnet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Du må forstå teknologi; forstå hva det innebærer og ha evnen til å se muligheter, men du må også forstå begrensningene. Det er først da du kan lage et fornuftig rammeverk, reguleringer og politikk for å løfte det området. Jeg tror også at vi teknologer og ingeniører behøver den andre kompetansen rundt oss til å hjelpe oss med å sette teknologien inn i et samfunnsperspektiv. Derfor er tverrfaglighet essensielt; vi trenger teknologer i kombinasjon med humanister og samfunnsvitere som kan sette ting i et samfunnsperspektiv.

Hvem er du, personlig og faglig?

Er utdannet sivilingeniør og har en doktorgrad i fysikalsk elektronikk. Er professor på NTNU i fotonikk og biomedisinsk optikk. I korte trekk handler det om hvordan du kan bruke lys til å diagnostisere og forstå sykdommer. Jeg kommer fra Namsos, en liten by hvor det ikke var veldig mye fokus på realfag. Jeg fattet interesse for det uansett, og utgangspunktet var faktisk en reke. Min eldre bror tok biologi og fikk en lekse hvor han skulle demontere en reke. Som femåring satt jeg der og ble veldig fascinert.


Hva gjør du på jobb?

Som professor ved NTNU jobber jeg med å utvikle ny diagnostisk og medisinsk teknologi. Jeg har vært opptatt av sykdommer og tilstander som det ikke er forsket så mye på, men hvor det er et enormt stort behov for utvikling. Gründerbedriften min jobber med å få til digital diagnostikk av gulsott hos nyfødte. Jeg har også et annet prosjekt på gang hvor vi bruker maskinlæring for diagnostikk av leddgikt.


I Tekna jobber vi med å skape en plattform for å få til den endringen som må til i samfunnet. Tekna har snart 85 000 medlemmer, og alle disse medlemmene har minst en mastergrad innen realfag eller teknologi. Disse jobber i alle sektorer og innenfor alle fagfelt på digitalisering, teknologi og realfag. Denne enorme faglige bredden gjør at vi har tilgang på kompetansen i hodene til disse 85 000 medlemmene. Derfor er det en ekstremt god plattform når man skal finne nye digitale løsninger fremover og løfte politikken til et nytt nivå.


Hvorfor er det spennende?

Fundamentet hos oss teknologer og ingeniører er at vi har fått noen teknologiske verktøy som er så viktige når samfunnet skal omstilles. Vi kan skape næringer for fremtiden. Du kan nesten si at vi har et ansvar for å bruke den kompetansen vi har for det beste for samfunnet.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Du må forstå teknologi; forstå hva det innebærer og ha evnen til å se muligheter, men du må også forstå begrensningene. Det er først da du kan lage et fornuftig rammeverk, reguleringer og politikk for å løfte det området. Jeg tror også at vi teknologer og ingeniører behøver den andre kompetansen rundt oss til å hjelpe oss med å sette teknologien inn i et samfunnsperspektiv. Derfor er tverrfaglighet essensielt; vi trenger teknologer i kombinasjon med humanister og samfunnsvitere som kan sette ting i et samfunnsperspektiv.

Vis mer
Tema: Digital etikk og politikk
Organisasjon: Tekna
Perspektiv: Politikk
Dato: 200810
Sted: OSLO
Vert: SS

Dette er hva du vil lære:


Data som nasjonal ressurs Norges unike posisjon De nye jobbene Digitale rettigheter

Del denne Casen

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Din neste LØRNing

Flere caser i samme tema

#C0061
Digital etikk og politikk

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
Digital etikk og politikk

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
Digital etikk og politikk

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Lytt #C0751

Video for Case #C0751

Tekst for Case #C0751

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til Lørn teknologipolitikk. Jeg er Silvija Seres, og gjesten min i dag er Lise Randeberg som er president i Tekna, og professor ved NTNU. Velkommen Lise!

LR: Takk for det!

SS: Vi har jobbet side ved side i forskjellige utvalg, og vi har møtt hverandre ganske ofte i forbindelse med formidling av hva teknologien kan gjøre for samfunnet, og hvordan vi kan styre den fremtiden litt mer bevisst enn det vi i utgangspunktet gjør, og jeg gleder meg til denne samtalen hvor vi skal prøve å forstå: hvordan ser Tekna først og fremst, men også Lise, på den gjennomteknologiserte fremtiden vi går inn i. Hvilke muligheter, hvilke utfordringer vi ser foran oss, okay?

LR: Ja, det høres bra ut.

SS: I utgangspunktet så er motivasjonen for denne samtalen at dette skulle vi snakket om i Arendal, det er årets beste, synes jeg, ideutvekslingssted, også har det blitt avlyst på grunn av korona, også kjører vi en serie med podkaster, og dere har også en alternativ satsning hvor dere da sammen med da IKT Norge og Abelia blant annet, på å kjøre en serie med samtaler senere denne uken.

LR: Ja, da skal vi diskutere behovet for IKT-kompetanse i Norge fremover, og det er jo et viktig tema som Tekna har engasjert seg mye i, så vi synes det er viktig å få løfta det opp hver gang anledningen byr seg.

SS: Veldig bra, men jeg tenker at vi snakker egentlig litt bredere om omstillingspolitikk, hvor man bruker teknologi som et godt verktøy, for det som jeg opplever er at når man først begynner å politisere teknologi så blir det veldig fort sånn: «vi må ha mer data», «vi må lage strategi for AI», og liksom teknologien blir et mål i seg selv, mens jeg tror både du og jeg som gode teknologer vet at det er bare et verktøy, også må vi stille oss et samfunnspolitisk spørsmål om: hvor vil vi egentlig? og hvordan skal teknologien hjelpe oss dit? Og der har du også engasjert deg veldig mye som grunder, hvor du bruker teknologi som et ekstremt godt verktøy for medisinsk diagnostikk.

LR: Det stemmer, det er jo litt sånn at vi som er teknologer, vi har jo på en måte fått en tryllestav og en form for magi som vi kan bruke til å endre samfunnet til et bedre sted å være i, og det er nettopp det jeg prøver å gjøre i den andre jobben min som er på NTNU. Der prøver jeg å utvikle ny diagnostisk og medisinsk teknologi, og jeg har vært litt opptatt av sykdommer og tilstander som det kanskje ikke blir forska så veldig mye på, men som det er et enormt stort behov for å få gjort noe med, så tidligere har jeg jobbet med rettsmedisin. Gründerbedriften min jobber med å få til digital diagnostikk av gulsott å sniffe på. Jeg har også et annet prosjekt på gang, hvor vi bruker blant annet maskinlæring til å diagnostisere led-lykt, så det jeg tror er litt sånn fundamentet hos oss teknologer og ingeniører, så vi har fått noen sånne verktøy, som er så viktig når samfunnet skal omstille oss, når vi skal skape næringer for fremtiden, at det er nesten, altså du kan nesten si at vi har et ansvar for å bruke den kompetansen vi har, det er det beste for samfunnet, og der blir Tekna da en viktig organisasjon og en ekstremt god plattform for å få til den endringen. Tekna har jo nå snart 85 000 medlemmer, alle våre medlemmer har minst en mastergrad i realfag eller teknologi, og dem jobber i alle sektorer. De fleste jobber i privat sektor, men dem jobber i alle sektorer, og innenfor alle fagfelt på digitalisering, teknologi, realfag, det er en enorm faglig bredde. Det gjør at vi har tilgang til kompetansen som sitter i hodet på de snart 85 000, og det er ganske fantastisk base å ha og bygge på, når du skal finne gode løsninger for samfunnet fremover, og virkelig skal kunne løfte politikken til et nytt nivå, for politikk må være basert på fakta, og det må være basert på innsikt, og det må være basert på muligheter, og hvis du skal se mulighetene så må du ha kunnskapen i bunn.

SS: Det som jeg synes er fascinerende i disse samtalene våre Lise er hvor enige vi er om dette behovet for ny tverrfaglighet, fordi tradisjonelt så har, ikke sant, samfunnsviterne og filosofer og så videre vært bekymret om en type problemstillinger, og jobbet med ett bestemt type vokabular nærmest, ikke sant? De har sin verden, og sin boble, også har vi teknologer vært gode ingeniører og vi har sagt: «fortell meg hva du trenger, også skal jeg bygge det for deg», ikke sant? Også er det på en måte din oppgave, kjære økonom, eller kjære politiker, å finne ut av hvordan dette passer med penger eller med samfunnet.

LR: Eller med markedet.

SS: Eller med markedet. Men, så enkelt er det ikke lenger, fordi jeg tror at ikke-teknologer har kanskje ikke den nødvendige kunnskapen og fantasien til å forstå hva som er mulig, og der har vi teknologer fått ikke bare en tryllestav, men også en slags, på en måte en sånn lærerkappe da, ikke sant? Hvor vi faktisk må formidle hva som er mulig, også må vi ha diskusjoner om hva vil vi med det som er mulig, også hvordan rigger vi oss til å komme dit.

LR: Ja, du må skjønne teknologi. Du må forstå hva det innebærer, du må se mulighetene, du må også kjenne på begrensningene, og det er jo først da du kan lage et fornuftig rammeverk, reguleringer og politikk for å løfte det området, og jeg tror jo også at vi teknologer, ingeniører trenger den andre kompetansen rundt oss til å hjelpe oss å sette teknologien i et samfunnsperspektiv, fordi at veldig ofte så er det sånn at: «Åh, la oss se om vi klarer å løse det problemet.» Også blir fokuset veldig ofte veldig sterkt på det tekniske problemet som skal løses, og vi ser ikke hverken potensiale eller problemene som den teknologien kan skape ut i samfunnet. Da trenger vi humanister, vi trenger samfunnsvitere, vi trenger noen som kan sette det inn i et samfunnsperspektiv, og de mest spennende samtalene, dem oppstår jo alltid der mennesker med ulik kompetanse møtes, der folk som kan ulike ting får sjansen til å utveksle meninger og det fører til kreativitet som igjen gir innovasjon.

SS: Du Lise, vi har på en måte begynt å diskutere egentlig politikken i det hele før vi har kommet gjennom Lise.

LR: Det er veldig fristende!

SS: Det er det, det er det. Men, hvis vi tar ett steg tilbake, jeg har så lyst til å høre litt om deg, og si litt om deg privat også. Jeg vet så lite om hvem du er, og hvorfor ble du sånn?

LR: Oi, hvor mange timer hadde vi så du? Nei, altså vi kan jo ta det litt kort. Utdanning først, utdanna sivilingeniør, fysikk, matematikk, doktorgrad i fysikalsk elektronikk, uten å kunne så mye om elektronikk. Jeg kan mye om optikk, det er det jeg jobber med. Jeg er jo da professor i fotonikk og biomedisinsk optikk, det er den fulle tittelen.

SS: Bare så folk skjønner hva det er, det er mange vanskelige ord her. Jeg tenker røntgen og ultralyd.

LR: Nei, lys.

SS: Lys, og når brukes lys for å ta bilder i medisin?

LR: Hvordan kan du bruke lys til å både diagnostisere og behandle sykdom, og i tillegg til å forstå mer om hvordan biologien oppfører seg. Altså det er en del sånne fundamentale, vi er helt avhengige av lys det skaper D-vitaminer i huden vår, det regulerer døgnrytmen vår, det påvirker biologien vår ganske sterkt. Lys kan gi oss kreft, det kan også kurere sykdom, og det er noe mennesker har forholdt seg til i tusenvis av år, og det er fortsatt et fagfelt for vi vet veldig lite, men du kan si det mest, kanskje mest åpenbare da, nå i disse koronatider, så har det blitt veldig mye snakk om oksygenmåling, altså hvordan måler man oksygeninnholdet i blodet? Da får du en sånn klype på fingeren som sender lys inn i fingeren din, også får du ut pulsen på et lite display, den sensoren kunne jeg ha bygd. Det er mitt fagfelt, å forstå de vekselvirkningene, og hvordan havnet jeg der? Jeg kommer fra Namsos, det er en liten by i Trøndelag, ikke veldig mye fokus på realfag, men jeg fatta jo interesse for det uansett. Utgangspunktet var faktisk en reke, jeg hadde en mye eldre bror da som gikk på videregående, da jeg var cirka fem år, og han tok biologi, og fikk en lekse hvor han skulle rett og slett demontere ei reke, og skrive navn på alle delene på kroppen og så videre, og jeg bare satt der som femåring og var bare helt satt ut. «Wow, det skal jeg gjøre når jeg blir stor!» så valgte jeg aldri biologi, men jeg valgte masse matematikk, og fysikk og de andre realfagene, og det var sånn litt på tross av han, fordi jeg var egentlig best i språk og norsk, men realfagene utfordret meg, og allerede da så visste jeg at jeg hadde lyst til å jobbe med medisinske problemstillinger, men jeg hadde ikke lyst til å bli lege, for jeg hadde lyst til å lage løsninger, så jeg startet egentlig på en utdannelse som strålingsfysiker, og jeg hadde sett for meg å jobbe på en kreftavdeling med en kreftbehandling, men tilfeldigheter gjorde at jeg snublet over en masteroppgave som gikk på å diagnostisere gulsott hos nyfødte, og da var det gjort, siden har jeg blitt i det fagfeltet, og jeg tror nok kanskje at årsaken til det var at jeg fikk barn veldig tidlig selv. Jeg ble mamma som 21-åring, midt i studiet. Jeg fikk to barn i løpet av studiet, også fikk jeg en i løpet av doktorgraden, og det har nok også vært med på å forme en del av mine valg, både for hva jeg har ønska å jobbe med og hvordan jeg ønsker å bruke tiden min, så jeg bor i Trondheim, har katt, ellers så vet jeg ikke om det er så mye å si. Tekna er hobbyen min.

SS: Ja, det var det jeg skulle spørre om, om du har noen sære hobbyer.

LR: Jeg er veldig glad i å lese kirkebøker fra 1600-tallet, men utover det, det er en liten utfordring spesielt når de begynner å skrive med sånn gotisk håndskrift, det er ganske krevende. Utenom det så er jeg veldig glad i å være ute i naturen, uten å måtte gå 10 dager fra hytte til hytte, men jeg må ut hver dag. Men ellers så er Tekna hobbyen min altså, og jeg er fryktelig privilegert som har fått lov å jobbe så tett på den organisasjonen i så mange år. Det er nettverk, det er venner, det er hobby, altså helt fantastisk mulighet å jobbe med så mange dyktige mennesker, så det gir meg mye. Jeg bruker å si at min Tekna energi, den er fornybar, og den fornyer seg av de menneskene jeg møter der.

SS: Ja, det er kjempespennende. Si litt mer om Tekna, så dere er en fagforening for teknisk folk. Hva mer?

LR: Ja, vi er jo en fagforening som forhandler lønn og arbeidsvilkår og sånn som alle andre fagforeninger, men i tillegg så er vi en faglig forening, og det er ganske viktig. For våre medlemmer har jo minst en mastergrad i realfag eller teknologi, men det betyr at dem identifiserer seg veldig sterkt med faget sitt, vi må gi våre medlemmer faglig utfordringer, faglig påfyll, og nettverk i tillegg. Så det er veldig viktig del av aktiviteten vår, at vi driver med kurs, og vi driver med faglige nettverk, vi har et nettverk nå som har vokst veldig i de siste par årene, som heter Tekna bigdata, som tar opp til seg det nye, og vi har også nettverk av type Tekna biotek, Tekna-forskerne, og så videre, som veldig mange frivillige bruker veldig mye tid på. Vi har jo mange tusen tillitsvalgte og frivillige som bruker både arbeidstid og fritid på å gjøre en jobb for Tekna og for medlemmene i Tekna, og det betyr jo også at vi engasjert i veldig mange politikkområder, for vi skal jobbe for saker som medlemmene våre sprenger for, og som medlemmene vår har kompetanse på, og faglig input på, så det er egentlig det som velger ut hvilke politikkområder vi skal jobbe med, men det er jo klart at kunnskaps- og forskningspolitikk, innovasjons- og næringspolitikk, og digitalisering har vært, og kommer til å være viktig i tillegg til arbeidsliv, og nå ser vi jo at fag og arbeidsliv også blir sterkere og sterkere knyttet sammen, og Fafo har jo gjort et forskningsarbeid om fremtidens fagforeninger, fordi man har jo merket stor grad av frafall i fagforeningene over tid, og det er bekymringsfullt. Så da fant dem ut at dem som kom til å bli vinnerne i fremtiden, det var nettopp dem som klarte å kombinere fag og fagforening, så der tenker jeg at vi går litt foran, og vi sitter på noen ressurser gjennom medlemmene vår som er helt fantastisk. Er det en teknisk spesifikasjon på en oppdrettsmerde, eller er det de dypeste krokene av kunstig intelligens så har Tekna alltid en ekspert. Ikke sant, fordi at medlemmene vår sitter på all den kunnskapen.

SS: Ja. Jeg tror vi kommer tilbake med dette med fagforeninger. Jeg er veldig enig i at det må være liksom fokus på fag, men jeg tror egentlig at det må være også fokus på å få med resten av samfunnet dit man selv er, fordi jeg har lyst til å spørre deg dette med at man ønsker mer IKT-utdanning. Altså, jeg vet ikke om noen som er egentlig uenig i det i Norge, og da er vel egentlig mer spørsmålet: hvordan gjør vi det på en spiss måte? Altså, hvordan gjør vi det på en måte som passer Norge? Ikke sant, hva betyr det? Betyr det at alle barna skal lære seg å kode? Betyr det at vi skal være flinke med livslang læring i bredde? Betyr det at vi skal ha masse doktorgrader innenfor AI, eller betyr det at vi skal ha på en måte en grunnleggende litteracy da, for alle i samfunnet, og jeg tenker at der er vi litt sånn «ja takk» til absolutt alt, og det finnes det rett og slett ikke tid til da.

LR: Vi satt jo sammen i Digital21, og Digital21 som jo skulle lage en digitaliseringsstrategi for næringslivet i Norge. Vi kom jo opp med 64 forslag, og det sier jo nettopp det samme som du sier nå, det er komplekst, det er krevende, og det krever tiltak i en enorm bredde, og på mange områder som er vanskelig å på en måte favne, så her må man velge noen områder, også er det ulike grupperinger, noen kjemper for studieplasser, noen kjemper for grunnleggende opplæring. I Tekna så jobber vi egentlig med flere av de perspektivene, vi har jo veldig mange frivillige, og som jobber i våre lokalavdelinger som er utrolig opptatte av for eksempel koding i skolen, som bruker fritiden sin på å organisere kodeklubber, samtidig så er vi opptatte av at medlemmene vår skal ha etter- og videre utdanning. Når vi spør så er det faktisk på det digitale området at dem føler størst behov, fikk du en teknisk utdanning på 80-, 90-, starten av 2000-tallet, så er det ikke sikkert at du har blitt oppdatert på alt det nye av digitale muligheter som har kommet, og du trenger påfyll. Vi har også sett at innenfor sikkerhet, altså IT-sikkerhet er et område som peker seg ut der det står litt dårligere til enn med resten av IT-kompetansen blant våre medlemmer, så vi har jo vært opptatte av å jobbe politisk for å få spisse, for å få flere doktorgrader innafor IKT-sikkerhet, for å få etter- og videre utdanning på IKT-sikkerhet for dem som jobber ute i virksomheten og står ovenfor de problemstillingene behagelig, fordi vi har ikke tid til å vente i 15 år på at man skal utdanne nye, med å starte liksom fra videregående og oppover og vente til dem er ferdig med sin doktorgrad. Da må man vri kompetansen på noen andre hvis vi skal klare å håndtere de truslene akutt nå. Forskning er jo basisen for all god utdanning og undervisning, og det er jo også utgangspunktet for nyskaping og innovasjon, så det er helt klart at vi også må ha en styrke på forskning i Norge, så er spørsmålet, vi kan ikke forske på alt, så vi må velge noen områder der vi har forutsetninger og muligheter. Det som er litt interessant når man går inn i de diskusjonene her er at det handler veldig ofte om prosess og struktur, hvilke strukturer må vi legge til rette for? Hvordan skal utdanninga se ut? Hvilke prosesser trenger vi? Men det er sjeldent vi snakker om hva målet er, og hvor vi faktisk skal, hva vi ønsker å oppnå, og hvorfor vi skal oppnå det, så de spørsmålene skulle jeg ønske hadde blitt stilt litt oftere, til litt flere.

SS: Jeg har en drøm.

LR: Ja.

SS: For eksempel når det gjelder livslang næring, at alle voksne i Norge skal ta frivillig 10 studiepoeng hvert år, på fritiden sin og det kan bli rigget til gjennom da blant annet Lørn podkaster, gjerne sammen med Tekna, sammen med eksisterende skoler. Men problemet Lise er at det eksisterende skoleverket ser ikke insentivet da i å gjøre dette her, ikke sant? Og når du skal få til en sånn kulturendring både hos leverandører, og hos de som skal ta disse kursene så trenger du et insentivverk som er politisk da, ganske vanskelig å begynne å diskutere, og jeg må innrømme at det der høna og egget problemet vet jeg ikke helt hvor man skal begynne hvis ikke fagforeningene for eksempel sier at: «dette skal vi ha i neste lønnsoppgjør» for eksempel.

LR: Ja, altså etter- og videre utdanning er jo også et ganske komplekst system, og det er jo ikke sånn at du kan finne en løsning som løser alt. Du må ha et puslespill, du må ha ulike elementer, ulike måter å gjøre ting på, og det å bruke fagforeningene og tariffavtalene til å få mer tid og plass og rom for etter- og videreutdanning, det er viktig, det er kjempeviktig, og jeg bruker å trekke frem faktisk, altså når du er i fagforening så blir du litt nerd, da blir du fagforeningsnerd. Så jeg driver oleser tariffavtaler, jeg synes det er ganske gøy, og jeg er faktisk ganske stolt av den avtalen Tekna har med NHO-bedriftene, for der har vi et helt kapittel om kompetanse, og hvordan bedriftene faktisk har ansvar for å legge til rette, ikke minst for å kartlegge hvilken kompetanse virksomheten sitter på, og det igjen, det er en liten avsporing, men det er viktige ting for Tekna, det er at vi skiller oss fra, jeg tror alle andre fagforeninger i Norge på et punkt, og det er at hvis en bedrift skal nedbemanne, og dessverre er nødt til å kvitte seg meg noen av sine ansatte så synes vi at kompetanse skal være det viktigste kriteriet, dem skal beholde det viktige teamet for at bedriften skal utvikle seg videre, hvis bedriften går godt så har våre medlemmer sikre jobber, det er en enkel filosofi. Det er en vinn-vinn, mens alle andre fagforeninger er opptatte av stemplingsdatoen din, dem er opptatte av ansenitet og synes det er det viktigste kriteriet, også er det en sammensatt diskusjon og det er flere kriterier som gjelder, men at ikke flere tenker at kompetanse er det riktige, for det vil også påvirke hvordan man tenker om etter- og videreutdanning, ikke sant? For da handler det egentlig om konkurransekraften til bedriften, og jeg skulle jo også ha ønska at kompetanseinvesteringen var en del av investeringsbudsjettet i bedriften, på lik linje med at man investerer i infrastruktur og maskiner, så bør man også investere i humankapital, og da gjennom kompetanseheving hos de ansatte, så ja.

SS: Jeg synes det er kjempespennende og viktig, og jeg tenker at det som er problemet der er å måle kompetansen, ikke sant? Og der igjen føler jeg at på en måte av og til blir det perfekte det godes fiende har, ikke sant? Ok, så er det vanskelig å lage perfekte systemer for å måle kompetanse, men det burde være mulig å si at denne personen er mer viktig for vår fremtid på et eller annet vis enn den andre, ikke sant? Der er det litt sånn at alle mener at sin type kompetanse, sin type skole, sin type oppgaver er det viktigste for bedriften, ikke sant.

LR: Da må noen løfte blikket og ha ansvaret for å se helheten, ikke sant? Og kunne argumentere for hvorfor akkurat den kombinasjonen, også er det viktig å huske at kompetanse handler heller ikke bare om hvilken skole du har gått på, og hvilket vitnemål du har, men det handler også om hvilke erfaringer du har fått gjennom et arbeidsliv, og hva du har lært deg selv på siden.

SS: Enig.

LR: Det viktigste er at du kan løse de oppgavene du har satt deg, og at du løser dem på en god måte og leverer innenfor tidsfristen. Det er jo egentlig nøkkelen her.

SS: Men det å være flink til å faktisk formidle hva man har lært seg gjennom jobben sin, ikke sant. Vi snakker så veldig mye om den kompetansen du skaffer deg gjennom å gjøre jobben din, den er viktig, og det er jeg enig i. Men vi er så dårlige til å dokumentere den, ikke sant? Hva er det du har blitt god på da? Gjennom de siste 5 årene, i jobben din, og hvordan har du fått effekter ut av det, uti jobben din. Det tror jeg også er sånn, og der tenker jeg er utrolig mye spennende å ta tak i, nettopp for HR-avdelinger.

LR: Ja, også er det, det er veldig mye taus kompetanse, som vi ikke vet om, og i Tekna så så vi det veldig tydelig i forrige oljekrise, for da var det veldig mange av våre medlemmer som mista jobben, og dem hadde aldri søkt noen jobb før, dem hadde aldri skrevet en CV, dem ble headhunted fra skolebenken og gikk rett inn i en ganske flott jobb, så mista dem jobben og mista litt fotfeste. Da hadde vi faktisk kompetansegjennomgang med dem, for å få dem til å se hva dem egentlig kunne, hva dem hadde jobbet med, og mange av dem tenkte for eksempel ikke på prosjektledelse som en kompetanse, ikke sant? Dem har sittet og ledet store tunge teknologiutviklingsprosjekter, men så ikke på det som en kompetanse, så det med bevisstgjøring og det å faktisk snakke om hva kompetanse er, det tror jeg er utrolig viktig.

SS: Veldig bra, men Lise, har du noen som er en slags rollemodell for deg i Tekna-rollen, eller hvor henter du inspirasjon fra?

LR: Altså for det første så er jeg en sånn person som ikke takler urettferdighet. Det er virkelig en sånn driver for meg, jeg blir utrolig sint på andres vegne når jeg ser at noen blir urettferdig behandlet, så det har alltid vært en sånn veldig sterk driver for meg. Også har jeg et sånt livsmotto også om at du kan ikke klage på noe før du har prøvd å endre det, men hvem jeg har fått min inspirasjon fra, min inspirasjon har vært mye faglig. Jeg hadde en fantastisk doktorgradsveileder, professor Lars Snåsa, vi diskuterte fag, vi diskuterte politikk, vi diskuterte religion, og ikke minst Ibsen. Han var en professor av man gamle skole, vi var virkelig på en dannelsesreise sammen, så han har helt klart påvirket meg veldig mye. Jeg har vært veldig bevisst på å bruke mentorer, hente inn personer jeg kan snakke med på ulike tema, rimelig god talt, men det å kunne spille på mennesker som er sterk på et område der du trenger å lære mer, eller trenger å gå opp, det har vært viktig. Ellers så faglig sett så er jeg veldig opptatt av kreativitet, og tror det er nøkkelen til ganske mye. Jeg tror også det er en av mine styrker, det er å se nye løsninger, og Richard Feynman, han har alltid vært et stort forbilde, etter at jeg tok et litt for avansert fysikk-kurs som student, og plutselig så bokstavelig talt gikk det et lys opp for meg. Hvordan veldig vanskelig fysikk kunne formidles på en utrolig enkel og nesten naivistisk måte, senere så har jeg lest hans forelesninger, jeg har lest biografien hans, og det er sånn at man får innblikk i et genis hjerne, det kan absolutt anbefales, og ikke minst så bobler det av kreativitet der.

SS: Han var ganske unik egentlig formidlingsevnen sin tenker jeg, men også på en måte for meg, litt sånn Einstein-aktig, og litt John Money-aktig. Det er noen av disse folka, også han deGrasse er der også med at når du skjønner et felt så godt at du nesten har en organisk relasjon med det, ikke sant? Du skjønner hvorfor det blir sånn, du skjønner de kreftene på en sånn intuitiv måte, så kan du formidle det, også på en måte som blir intuitiv for andre, og det er noe å satse på.

LR: Nøkkelen til god formidling er kunnskap, fordi du kan ikke forenkle på en god måte uten at du faktisk kan det du skal forenkle.

SS: Nettopp.

LR: Og det er jo egentlig nøkkelen til alle forelesninger, og til all undervisning, det å gjøre vanskelige konsepter mulig å forstå, og det har alltid irritert meg personlig. Opp igjennom hele skolegangen, så for eksempel fysikk da, som er mitt fagfelt, så lærer du egentlig ganske mye fysikk hele veien, men du lærer forenkla modeller, for alle tror at det er for komplisert å forklare som det egentlig er, og jeg har blitt irritert hver gang jeg har fått høre at: «ja, men, sånn er det.» Også oppdager jeg på neste, neste nivå at, ja, men det var jo ikke sånn allikevel. Det var bare en forenkling, og det er sånn: du kan ikke ta den virkelige verden først, også skjønner jeg at det må gjøres forenklinger her og der, men noen ganger så føler jeg at de lurer barn og unge, spesielt når det gjelder fysikk.

SS: Men du, da har vi snakket litt om noen dilemmaer egentlig underveis. Vi har snakket nå om for eksempel behovet for litt sånn populariserende formidling, nettopp for at folk skal lære seg det som er vanskelig også, jeg tror det ligger som en bunn i en mye større dilemma og det er at, vi er alle teknologer i den fremtiden vi går inn i, og de som sier at: «nei, det er jeg ikke», de har på en måte meldt seg litt ut av sin evne til å være relevante i fremtiden, og det dilemmaet jeg har lyst til å spørre deg om er egentlig: hvordan inspirerer vi hele samfunnet til å se sin fremtid, sin relevans? og da fortsette å ta disse her voksne vekttall som jeg snakker om, altså aldri stoppe å lære, både formelt og uformelt.

LR: Ja, altså jeg er opptatt av nysgjerrighet og kreativitet, og du ser jo små barn er både nysgjerrige og kreative, også mister dem det på et eller annet sted opp igjennom utviklinga. Hvordan kan vi holde på den følelsen, den tanken lenger, og hvordan kan vi vekke nysgjerrigheten, og lysten til å lære? Det er egentlig det store dilemmaet, og da tror jeg at du må ha en teaser, du må ha en måte å alminneliggjøre ting på, at du snakker om ting som er viktig i folk sitt liv, altså direkte påvirker dem, da blir det plutselig mer interessant.

SS: Jeg må bare spørre deg, pluss at du må gjøre dem modige, altså de må vite at dette her kan jeg lære. Du sa selv at det er litt for mange, litt for kjedelige kurs der ute, altså sånn edutainment for voksne gjennom hele livet, ikke sant? Har du noen tanker på hvordan vi gjør det?

LR: Altså jeg tror det finnes mange måter å gjøre det på fordi at jeg har jobbet med studenter nå i 20 år, og jeg har lagt merke til at dem lærer på veldig ulik måte, og dem har veldig ulike behov. Noen trenger å sitte med boka si og faktisk lese, mens andre får utbytte av tradisjonelle forelesninger. Noen trenger å sitte og jobbe sammen med stoffet, så jeg tror den største utfordringen, det er å lage et mangfold og en variasjon i læringsmåten, sånn at hver enkelt kan finne noe som passer for dem. Noen liker å lytte, noen liker å se, noen er nødt til å gjøre noe praktisk for å faktisk lære, og jeg tror vi kanskje har vært for mye ensretta på det området, at det har vært litt sånn one size fits all, at alle skal lære på samme måte og med de samme virkemidlene, det funker ikke. Det som er utfordringa, det er jo å få egentlig barn og unge til å skjønne hvordan dem må lære, for da beholder dem det med seg, da tar dem det med seg gjennom livet, og for voksne så er det jo kanskje det å skape den nysgjerrigheten, og vis dem at det her går faktisk. Du har kanskje hele livet bare trengt en annen måte å lære på, som du aldri har fått tilbudt på skolen, sånn at den komplekse problemstilling, men nysgjerrighet, overraskelse, det å overraske noen med fakta, det fungerer ofte, det å få folk til å bli nysgjerrig, det har jeg selv hatt stort hell med.

SS: Jeg har også lyst til å spørre deg om dette her, jeg har 6 hoveddilemmaer da som jeg prøver å problematisere både i denne boka jeg kommer nå og med generelle politiske samtaler. Den ene dreier seg om data, er det gull eller gråstein? Og hvordan kan Norge utnytte det? Det andre er på en måte disse, det er så mye prat om smarte byer, smarte sykehus, smarte alt. Det er noe algoritmisk i bunnen av det, ikke sant? Men hvordan sørger vi for at det gjenspeiler våre verdier, at det ikke bare er smarte, men også gode, ikke sant? Så er det noe rundt de nye jobbene, for det snakkes mye om, og det ser vi også, at det er en del jobber som blir mindre relevante, selv om de ikke forsvinner. La oss si, det er ikke så veldig mange som sitter bak en cashier lenger, også i banker, ikke sant? Men det er masse jobber for analytikere i banker, og kundebehandlere. Så på en måte den der tilpasningen til de nye behovene gjennom nye jobber, hvem skal stå i dem? og hvordan sørger vi for at vi skaper de nye jobbene, så er det noe rundt regulering for innovasjon, jeg føler at veldig ofte er måten vi regulerer samfunnet vårt skapt for å minimalisere risiko, men dermed også gjør innovasjon ganske vanskelig, ikke sant? Og der har vi en offentlig sektor som er kanskje best grodd i verden for å være med på den innovasjonen, men det er ikke så lett på grunn av hvordan de reguleres. Nå har jeg bare slengt fire, også er det livslang læring da som et tema, og Norges unike muligheter. Så mitt spørsmål er bare: er det noe her vi bør ta opp nå? Eller er det noe her vi burde ta opp i neste runde da?

LR: Jeg synes jo at alle de temaene du trekker opp er viktig, og dem er relevant, dem er viktig for Tekna, dem er viktig for Tekna’s medlemmer, og dem er viktig for meg personlig, sånn at her synes jeg at du treffer blink med tematikken. Og både Tekna og jeg mener mye om veldig mange av de temaene, og datadeling, og data som utgangspunkt for innovasjon er jo et tema som både Tekna og jeg har jobba mye med, og det er også noe jeg jobber med innafor forskninga mi, i og med at jeg jobber med medisinske data, og der er det en litt sånn krevende balansegang mellom utvikling, tilgjengeliggjøring, men også personvern, som du også har trukket opp ved enkelte anledninger, og jeg tror at det skal gå an å få til reguleringer som gjør at vi kan ivareta personvernet på en god måte, men at vi samtidig kan få til å bruke de dataene, for det er en ressurs som går tapt hvis vi ikke får gjort det, og for eksempel måten man organiserer samtykke på ved innsamling av persondata er ja, du kan si mye rart om GDP, jeg vet ikke helt hvordan de samtykkene alltid bidrar til bedre personvern, for der er det også mange variasjoner av hva du egentlig gir fra deg en tillatelse til, det er ikke alltid like klart, men der ligger det helt klart et stort potensial. Det som er kanskje den største utfordringen vår der er tilgjengeliggjøringa av data, det må være tilgjengelig, den må være søkbar, den må være indeksert, den må være på et fornuftig format, for det hjelper ikke om du har andre som er data hvis det ligger på en haug med gamle magnetbånd på loftet, ikke sant? Og vi har ekstremt mye data, men dem er ekstremt lite tilgjengelig, og det er jo eksempler i Norge på at man har prøvd å kommersialisere data, for eksempel HUNT har jo prøvd det, helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag har prøvd det, men dem har ikke egentlig lyktes så godt, og jeg skulle ønske at vi kunne ha fått en diskusjon rundt hvorfor det, for kanskje det har noe med format, tilgjengeliggjøring og muligheter til å faktisk bruke dataen, og nå blir det jo kjempespennende hvordan den nye helsedataplattformen kommer til å se ut, og hvordan skal den utvikles, og for hvem. Jeg er litt opptatt av at der må det også være rom for teknologen, og til den som skal utvikle algoritmen, til den som skal se på de litt dypere sammenhengende mellom data, og ikke bare dem som trenger en statistisk analyse fortest mulig, og det er også litt sånn vanskelige behov. De andre dilemmaene dine, det er helt klart at vi kommer til å få mye jobber, nye jobber, annerledes jobber, som krever annerledes kompetanse, og det å få alle med ombord da, det kommer til å bli krevende, og det er jo sånn at enhver revolusjon, ethvert paradigmeskifte har vært smertefullt, det kommer det her til å bli også, og nå er det liksom sånn at vi ikke ønsker å ta stilling til det som samfunn. Vi snakker om at så, så mange jobber kommer til å gå tapt, også er det liksom den andre siden, den andre grøften så sier man at: «nei, nei, det kommer til å skape så mange nye jobber», men det er ingen som snakker om den kollisjonen som skjer midt i veien, ikke sant? Og ser faktisk de utfordringene som kommer til å bli, og som kommer til å bli vond og vanskelig, og hvor etter- og videreutdanning blir et ekstremt viktig verktøy for å faktisk klare å håndtere det, og komme videre, og få skapt de jobbene, og sørge for at folk kan ha et godt arbeidsliv, og de fleste ønsker faktisk en fast jobb. Veldig mange sier at alle ønsker å være freelancere og jobbe for seg selv, noen har alltid ønsket det, noen kommer alltid til å ønske det, men flertallet, i alle fall av Tekna’s medlemmer, mulig dem er litt biased i og med at dem allerede har meldt seg inn i en fagforening, men tre fjerdedeler av dem ønsker seg en fast jobb.

SS: Det har noe med forutsigbarhet å gjøre.

LR: Ja, det har med forutsigbarhet og trygghet, og muligheten til å for eksempel etablere en familie. Det er sånn helt basale behov som folk har, så spørsmålet er: hvordan kan vi klare å lage mer trygghet, og mer sikkerhetsnett rundt de andre? rundt de andre jobbene. Hvordan organiserer vi det nye arbeidslivet? Det synes jeg er enormt spennende. Hvordan lager vi fagforeninger for fremtiden, fordi at vi alle sammen eier den norske modellen, og fagforeningene har kanskje et spesielt stort ansvar når det gjelder den, men det er også vi som er nødt til å innovere i å være fagforeninger, og innovere i den norske modellen, og tilpasse oss arbeidslivet. Vi kan ikke tilpasse arbeidslivet til oss, vi må tilpasse oss arbeidslivet, ellers så går vi ut på dato, rett og slett. Hvis vi ikke klarer å være relevant, da har vi ingenting der ute og gjøre.

SS: Jeg tror solidaritet og relevans blir kjempeviktige knagger å jobbe med fremover, også er det et sånt spørsmål på en måte hvordan sørger vi for at både teknologer og ikke-teknologer skjønner at det er en sånn felles dugnad da.

LR: Men det ser vi faktisk en endring i, og spesielt hos de yngste. Vi hadde et fantastisk år i 2019, vi har aldri vokst så mye noen gang i organisasjonens historie, og vi vokser først og fremst blant de yngste. Vi har den største veksten blant medlemmer under 38 år, som er et sånt målepunkt vi har, og noe av grunnen til det er rett og slett at dem trenger forutsigbarhet, dem trenger trygghet, dem trenger noe som passer på ryggen deres, og et sikkerhetsnett, men samtidig så har dem lyst til å være en del av noe større. Dem har solidaritetstanken, dem har felleskapstanke, og det er litt sånn overraskende, for man snakker jo om at de unge i arbeidslivet er så utrolig individualistisk, den største grunnen til at folk ikke er medlem i en forening er på grunn av at de ikke har blitt spurt, det er faktisk den viktigste årsaken, og da er dem kjempevillig og stiller opp med kompetansen sin, kunnskapen sin og som sagt, vil være en del av noe som er større da, og det lover godt for fremtiden tenker jeg.

SS: Du, sånn mot slutten, jeg tror vi setter opp egne samtaler på hver av de seks temaene, det hadde vært veldig spennende, en Tekna serie. Men det jeg har lyst til å spørre deg om, er om det er noe du har lest eller sett nylig som du kunne delt med oss, annet enn kirkebøker fra 1600-tallet og tariffavtaler, som vi kunne lært noe av da, sånn lett tilgjengelig og oppløftende for hele lyttergruppen vår.

LR: Ja, da er jeg kanskje ikke den beste å spørre, for jeg har stort sett liksom lest stortingsmeldinger de siste dager, men ja, hva skal vi si?

SS: Finnes det noe sånn populistisk formidling om forskningen din, om faget?

LR: Ja, det finnes, det finnes det. Det finnes blant annet noen artikler på forskning.no, som kan leses, som handler om hyperspektral avbildning, som kan være litt morsom, ellers så er det bare å google, det finnes mye der ute.

SS: Ted talk-serier?

LR: Faktisk ikke noen ted talks, men jeg tror det skal ligge både foredrag og andre ting ute.

SS: Og da søker man på hva? Man søker på lys og medisinsk diagnostikk?

LR: Ja, for eksempel, eller hyperspektral avbildning som er temaet jeg har snakket mye om. Jeg har holdt en gjesteforelesning i USA for noen år tilbake som jeg vet ligger ute på nettet, altså det var jo for fagfolk i mitt felt, men den er relativt populær vitenskapelig, i alle fall i starten, så hvis noen har lyst på en sånn flying start på en karriere innenfor mitt felt så kan den anbefales, ellers så skulle jeg jo gjerne ha anbefalt mine egne forelesninger som er digitale nå, ettersom at vi har hatt litt turbodigitalisering i universitetssektoren, men dem ligger nok på en lokal læringsplattform.

SS: Jeg sitter og tenker på den der boka: «Mr. Feynman, you must be joking».

LR: Ja, «Surely you must be joking Mr.Feynman», den kan anbefales, den bør alle lese!

SS: Ja, også lærer vi både litt fag og litt akademia.

LR: Litt kreativitet, egentlig. Den boka handler stort sett om innsikt i en kreativ hjerne.

SS: Ja, også livsmottoet ditt da. Den har du vært innom, men minn oss på det.

LR: Ja, «du kan ikke klage på noe du ikke har prøvd å forandre», og det er ganske sånn grunnleggende. Jeg er lite glad i sutring, for å si det sånn, da pleier jeg alltid å spørre: har du prøvd å gjøre noe med det? Og du kan si at det er derfor jeg er i Tekna, jeg prøver å gjøre noe med det. Det er derfor jeg har blitt professor og prøver å løse de dilemmaene for de pasientene, de sykdommene jeg har valgt å engasjere meg i, det er fordi jeg prøver å gjøre noe med problemtet, så det har vært en driver for meg alltid.

SS: Veldig spennende! Lise Randeberg, president i Tekna og professor ved NTNU. Tusen takk for at du var med oss i Lørn, og inspirerte om fremtidens teknologipolitikk.

LR: Takk for at jeg fikk komme.

Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podkasten, på vårt online-universitet Lørn.University.

Quiz for Case #C0751

Du må være Medlem for å dokumentere din læring med å ta quiz 

Allerede Medlem? Logg inn her:

0

C0751 POLITICS Nøkkelen til god formidling er kunnskap - med Lise Randeberg

1 / 3

Hvilket tema engasjerer Tekna seg spesielt ovenfor?

2 / 3

Tekna har rundt 85000 medlemmer. Hva er felles for alle disse?

3 / 3

Hvordan skiller Tekna seg ut når det kommer til vurdering av sine ansatte?

Your score is

The average score is 0%

Du må være Medlem for å kunne skrive svar på refleksjonsspørsmål

Allerede Medlem? Logg inn her:

Vi bruker Cookies for å forbedre brukeropplevelsen av sidene. Les mer om personvern & cookies her