LØRN case C0808 -
LØRN. POLITICS

Andreas Brännström

Leder

FrPU

Ny politisk visjon

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med ny formann i Fremskrittspartiets Ungdom, Andreas Brännström. Andreas har studert samfunnsgeografi, og har vært aktiv i politikken i flere år. Samtalen omhandler hvordan FpU jobber mot valget, liberalistiske tenkere han inspireres av, og industriell strategi for fremtiden.
LØRN case C0808 -
LØRN. POLITICS

Andreas Brännström

Leder

FrPU

Ny politisk visjon

I denne episoden av #LØRN snakker, Silvija Seres, med ny formann i Fremskrittspartiets Ungdom, Andreas Brännström. Andreas har studert samfunnsgeografi, og har vært aktiv i politikken i flere år. Samtalen omhandler hvordan FpU jobber mot valget, liberalistiske tenkere han inspireres av, og industriell strategi for fremtiden.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

35 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner


SS: Hei og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres gjesten min i dag er Andreas Brännström som er nyvalgt leder for Fremskrittspartiets Ungdom, velkommen Andreas.

AB: Tusen hjertelig takk for det.

SS: Vi har for så vidt snakket med din forgjenger, det er veldig spennende å få møte deg, også er det veldig spennende å høre hvordan du tenker annerledes på muligheter for moderpartiet og for Norge fremover.

AB: Ja, jeg tror nok vi tenker mye likt om mye. Vi er tross alt fra samme parti, men det kan jo bli spennende å se om det er noen forskjeller.

SS: Ja. Vi kjører denne serien egentlig som et alternativ til Arendalsuka, fordi samtalene man skulle hatt der er egentlig veldig viktige, men så har de blitt utsatt nå på grunn av korona. Mens innovasjon venter ikke på noen, særlig ikke i krisetider. Så denne samtalen kommer til å være tredelt. Først litt om deg og dine visjoner, så litt om langsiktige muligheter for Norge gjennom digitalisering, og så noen konkrete prosjekter som du har lyst til å sette i gang med. Okei? Og da begynner vi rett og slett med hvem er Andreas og hva ønsker han å få til med FRPU?

AB: Altså, hva skal jeg si. Hvem er jeg. Jeg er 26 år, kommer fra Sarpsborg, har studert samfunnsgeografi i Oslo på universitetet i Oslo, og har vært aktiv i politikken i nesten ti år. Noe jeg trives godt med, så politikken er min store interesse da. Ellers så er jeg veldig glad i sport. Både følge med på sport og drive med sport og... Så sport bruker jeg en del tid på, og da kanskje spesielt å se på fotball, spille golf, spille innebandy og det er det jeg har drevet med selv i mange år tidligere, da.

SS: Hva er det viktigste du har fått ut av å studere samfunnsgeografi?

AB: Det er nok en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen, at man trenger alle deler for å få ting til å fungere. Det er mange deler av samfunnet som man ikke tenker på når man går på gata eller driver politikk, for å si det sånn. Som samfunnsgeograf så må man få ting til å henge sammen, at noen vil bo i byen og andre vil bo i mindre sentrale strøk. Man er nødt til å ha skoler overalt, man må bygge sykehus hvor man treffer flest folk og sørge for at man har avløp og kloakk og alt sånt. Alle ting henger sammen. Og det finnes et kart for absolutt alt.

SS: Jeg har lest nylig en bok som heter geografiens makt, utrolig kult på en måte tar for seg hver av de store kontinentene og jeg syns den har vært utrolig gøy å analysere eller å hjelpe å forstå dette med hvorfor ble Amerika så vellykket, hva ligger av forutsetninger for den type vekst.

AB: Ja, og det er også noe vi har hatt mye av på studiet, og blant annet hvorfor USA har lykkes. Og det har vært fordi de har ligget langt fra andre stormakter, vært ganske beskyttet fra krig, har vært vanskelig å krige mot USA over Atlanteren. Men så ser man jo det som kanskje er mest interessant, nord-sør-problematikken. Hvorfor har den nordlige delen av kloden kommet lenger i utviklingen enn sørlige halvkule? Og det har nok vært mye på grunn av at man har et klima som gjør det enklere å jobbe. Man kan jobbe flere timer om dagen, det er ikke like varmt. Hvis du drar til Spania for eksempel så har man jo en time siesta midt på dagen fordi det er rett og slett for varmt å jobbe. Så tenker man i Norge at hvorfor har man siesta, det er tåpelig. Men så drar man ned til Syden og kjenner på den temperaturen de har om sommeren, og man skjønner faktisk at det er ikke så dumt med en time pause på den varmeste timen.

SS: Jeg lurer på om det er noe i Norge med at man alltid har hatt behov for å planlegge og i gode tider sørge for at man skaper seg reserver for dårlige tider, gitt geografi og klima. Og at det har også skapt noe form for disiplin som har vært veldig nyttig senere.

AB: Ja. Det som også har vært veldig viktig for mange land er når solen går opp og ned. I Norge, for eksempel, der går jo ikke solen ned. Så det kan jo også forstyrre litt av den døgnrytmen som man har. For lyset er viktig i den sammenhengen, da. Og man ser også det at om vinteren, når det er helt mørkt, så kan det også gjøre at folk blir mer nedstemt, til og med deprimerte. Så geografiens makt, interessant bok, den burde jeg kanskje lest, men det er mange sånne ting, som geografi, som har en stor betydning for livene våre, da. Og spesielt klima.

SS: Kjempekult. Jeg har lyst til å spørre deg om din vei inn i politikk. Når visste du at du har lyst til å være aktiv, og hvorfor valgte du FRP?

AB: Godt spørsmål. Jeg begynte å følge med på nyheter og lese aviser veldig tidlig, altså helt siden jeg gikk på barneskolen. Det var kanskje flere som gjorde det, men jeg syns politikk var veldig interessant. Jeg husker også læreren min sa at jeg burde kanskje prøve meg på politikk, for han skjønte at jeg var interessert, vi diskuterte i timen og så videre. Og etter hvert som man leser nyheter, blir litt samfunnsinteressert, så blir man samfunnsengasjert, du begynner kanskje å tenke over hvorfor er det sånn, jeg ville kanskje tenkt at det heller burde vært sånn. Så det var på en måte min vei inn i politikken. Så meldte jeg meg inn i partiet sammen med søsteren min, og det var nok aller mest på grunn av skolepolitikken og tilpasset opplæring som jeg syns var en viktig sak. At man ikke bare ga tilpasset opplæring til de svake, men også de sterke. At de som trenger det også får utfordringer. Ellers så var det også mye samferdsel, kollektivtrafikk, men også skatter og avgifter. Selv om jeg ikke på det tidspunktet betalte noe skatt, hehe.

SS: Der spurte jeg hvem som inspirerer deg. Du sier hardtarbeidende og selvstendige mennesker, inkludert dine foreldre. Men også-

AB: Foreldre generelt. Foreldre syns jeg er flinke mennesker. Jeg tror... Nå er jeg ikke forelder selv, men jeg har blitt onkel til fem barn siste to årene.

SS: Fra samme søster?

AB: Nei, min storesøster, storebror og svigerbror, da. Så da har jeg på en måte sett hvor mye jobb det er å ha barn, og jeg syns foreldre gjør en kjempejobb med å oppdra barn, og de setter av mange timer på det, og jeg tror at foreldre merker at det er ingen ledige timer på døgnet. Det er på en måte.., selv når de kommer hjem fra jobb så har de et stort ansvar hjemme. Så det må jeg si at...

SS: Livet blir veldig fullt.

AB: Ja, jeg tror man får mye dårligere tid når man blir mor eller far.

SS: Du sier også at du liker disse liberalistiske tenkere som Milton Friedman og Jordan Peterson, kan du ikke fortelle litt om hva er det som du liker ved dem?

AB: Ja, jeg kan kanskje ta Milton Friedman først. Og grunnen til at jeg blir inspirert av liberalistiske tenkere er fordi at man har vært helt avhengig av dem for å ha en positiv samfunnsutvikling. Også ser man jo det at verden har aldri utviklet seg i det tempoet som man utvikler seg i nå. Hvis du bare går 200 år tilbake i tid, så har mange av menneskets elementære behov ikke dekket i den grad det er i dag. Og det er jo fordi man har hatt liberalistiske tenkere som har satt de viktigste verdiene på agendaen, type frihet, trygghet, likhet, hvordan kan vi organisere samfunnet på best mulig måte for å sikre de verdiene. Og da har jo de liberalistiske tenkerne vært helt avgjørende. Og når de verdiene har vunnet frem i de landene hvor man har jobbet for frihet, trygghet og likhet mellom mennesker, så har livskvaliteten og levestandarden i det landet blitt mye bedre. Så det er noe man bør bli inspirert av og sette pris på.

SS: Jordan Peterson?

AB: Ja, jeg tror han også er veldig viktig tenker i nåtiden. Og grunnen til det, er at man ser at universitetene, høyskolene, blir mer venstreorienterte, men så er det en som skiller seg litt ekstra ut og sier at vi må faktisk sørge for at mennesker er selvstendige, frie, enkeltstående individer som skal ta egne avgjørelser. Frihet under ansvar sier vi i FPU. Og det var akkurat det Jordan Peterson også sier, at mennesker skal ha frihet til å ta egne, selvstendige valg, og de må også ta konsekvensene av de valgene. Enten de er gode eller dårlige, og folk må ikke bli målt på... Venstresiden blir jo mer og mer kjent for sine identitetspolitikk og sånn kollektivistiske politikk hvor de på en måte setter at du er rik, derfor er du sånn eller du bor der, derfor er du sånn eller du kommer derfra, derfor er du sånn. Mens Jordan Peterson sier at man må dømme mennesker ut fra kvaliteter og egenskaper, og det er jeg helt enig.

SS: Og det er denne liberalismen kanskje også som førte deg til FRP som setter individets fremtid veldig høyt, da. Eller øverst. Dere som ungdomsparti skal ikke bare være et rekrutteringsgrunnlag for moderpartiet, men dere skal også hjelpe dem å utvikle seg. Kanskje litt mer utålmodig enn de voksne politikerne. Hva har du lyst til å legge til, hva har du lyst til å bygge ut videre?

AB: Jeg vil jo si at det er ingen tvil om at FRP blir påvirket av FPU i dag i stor grad. For det første er det mange dyktige unge talentfulle politikere som kommer fra FPU inn i FRP, også er vi som du sier litt mer utålmodige enn moderpartiet. Vi presser på. Og vi er litt mindre redde også. FRP er ofte et sånt parti som tenker det er mange gode argumenter, men det er kanskje ikke lurt å gå inn for den saken akkurat nå. Men så sier vi i FPU at jo, vi bryr oss ikke så mye om det er lurt eller ikke eller om det er strategisk eller ja, om det er passende for en valgkamp eller sånt, vi sier at det er det rette å gjøre, da bør vi lesse på. Og det jeg mener er det neste skrittet for FPU nå, hvor vi trykker mot FRP, pusher dem, det er offentlig utgifter generelt, og sykelønn spesielt. For det ser vi er en stor utgift for staten, koster samfunnet enorme beløp, og ikke bare det, vi ser også at det er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt. Samfunnet og skattebetalerne ville tjent på det hvis man fjernet sykelønnen. Så det bør være det neste skrittet.

SS: Hva tenker du er nødvendig eller relevant kunnskap for fremtiden? Hva tenker du vi alle sammen burde lære litt mer om for å kunne være aktive og relevante?

AB: En debatt som går nå om dagen som jeg egentlig syns er veldig interessant, det er jo før og etter digitaliseringen. Hvor de eldre som ikke er like datakyndige får en ulempe i arbeidsmarkedet, mens de yngre som tar data på strak arm og alle tekniske ting er uproblematiske får et stort fortrinn. Så jeg tror det viser at det er veldig viktig i dagens samfunn og dagens arbeidsmarked å ha mer IT og kommunikasjonskunnskap og kompetanse, fordi sosiale medier også blir viktigere. Jeg tror at nesten uansett hvilken jobb du jobber i i dag, så er du helt avhengig av å ha en viss basiskunnskap om IT og data.

SS: Og når jeg spurte hva du på en måte håper at du skal være ekstra god på, så snakker du om... En ting er å tenke langsiktige strategier, det andre er å ha offensiv politikk. Hva er riktig offensiv politikk? Nå har du forså vidt snakket om kanskje.., hva skal jeg si, ansvarliggjøring av alle i samfunnet. Er det det du tenker, eller hva tenker du?

AB: Det jeg tenker med offensiv politikk, og der syns jeg FRP har vært veldig gode men vi kan bli enda bedre, det er at man ser fremover og ikke bakover. Man ser hvordan er samfunnet nå, hvilke muligheter har vi, hvordan skal vi kunne kapitalisere på den, hvordan kan vi skape flere arbeidsplasser, hvordan skal vi øke skatteinntektene, rett og slett sørge for at vi skaper bedre liv for våre innbyggere, og der er jo... FPU pleier å si at vi er partiet for økt frihet, harmoni og velstand. Vi er partiet som vil ha vekst, som vil ha flere arbeidsplasser. Og jeg syns ofte at høyresiden havnet litt på defensiven sammenlignet med venstresiden, typisk klimapolitikken, innvandringspolitikken. Vi ender opp med å forsvare vår egen politikk, mens... Nei, vi bør ikke klage på ting som er galt i dag, vi bør si hvordan vi skal kunne iverksette alle de mulighetene som vi har de neste tiårene for de kommende generasjonene. Og der tror jeg FRP skiller seg litt fra FPU, FPU er enda tydeligere på at vi skal være partiet for økt frihet, harmoni og velstand. Vi skal sørge for at vår viktigste jobb er at folk får mer frihet, at vi bor i et trygt samfunn hvor ting fungerer, det går smidig og greit for seg, og folk får mer å rutte med, de får bedre liv, de får økt livskvalitet og levestandards. Så det bør være vårt lov, og da er vi avhengige av en offensiv politikk som går fremover.

SS: Og det liker jeg veldig godt, at man ser fremover. Og der tror jeg det er sånn som David Bowie sa, at «The future belongs to those who can hear it coming». Og jeg tror man er nødt til å tenke litt scenarier, og tenke de nye problemene; polariseringen blir større, jeg tror det blir større ulikheter i vårt samfunn, og det er egentlig det jeg har lyst til å utfordre deg på. For en manns frihet kan være en annen manns fengsel, og hvordan sørger vi for at det er ikke bare de sterkes frihet som blir gjeldende til slutt?

AB: Jeg tror at folk har godt av å bli ansvarliggjort. Jeg merker jo det, foreldre stiller veldig strenge krav til sine barn, og det er for at de skal bil selvstendige. Også sier man at hvis man syr puter under armene på sine barn så er det en bjørnetjeneste. Og jeg tror at jeg har ikke et fasitsvar på nøyaktig hvordan man skal øke friheten til alle, men jeg tror at hvis man skal få flere... Arbeid, språk, utdanning, veldig viktig for folks frihet. Og hvordan får vi flere mennesker til å fullføre utdanningen sin, til å ta del i arbeidslivet? Da tror jeg faktisk det handler om å stille krav, fordi å stille krav handler om å bry seg. Ansvarliggjøre folk, rett og slett, og si at dette er det som forventes og man må ta konsekvensene av egne dårlige valg og prioriteringer. Så, nei, jeg tror frie selvstendige mennesker vil ta større ansvar for eget liv.

SS: Jeg er veldig usikker på om vi skal gå inn i bompenger eller ikke... Jeg mener at hele saken var så merkelig, fordi det er så mange mennesker som gikk på barrikader for å få lov til å kjøre akkurat så mye de vil og sånn, istedenfor å forstå at det er litt sånn urettferdig fordeling av både velferd og frihet og hva skal jeg si, eierskap av godt klima mellom generasjoner. For jo mer min generasjon tar seg til rette, jo verre blir det for din generasjon. Og vi kan stille masse krav og ansvarliggjøre dere, men det hjelper ikke hvis ikke vi ansvarliggjør oss selv like mye. Jeg vet ikke om du har noen sånne generasjonstanker rundt politikk?

AB: Jo, og jeg må faktisk si at jeg har veldig stor respekt for de eldre generasjonene. Man må huske på at Norge har i løpet av de siste 100 årene gått fra å være et middelmådig land i Europa, og hva er det, jo det er type Tsjekkia og sånt. Så vi har gått fra å være et helt middelmådig land i Europa til å bli verdens beste land. Det har ikke kommet av seg selv, det har kommet fordi vi er et folk som har jobbet hardt, samarbeidet med hverandre, tenkt fremover og tatt noen tøffe prioriteringer underveis som ikke alltid har vært like populært. Der vil jeg egentlig gi mye ros til Arbeiderpartiet som har vært det statsbærende, styringsdyktige partiet som tidligere har vært det viktige partiet som har tatt upopulære avgjørelser, som har sagt at nei nå går vi samla. Det er viktig at vi står av bred konsensus i Stortinget. De har vært relevante og rett og slett gått foran, da. Men nå syns jeg de har egentlig blitt et vinglete, politisk korrekt symbolparti som er bortimot irrelevante i samfunnsdebatten. Nå er det tvert imot høyresiden som tar de tøffe prioriteringene og går fremover.

SS: Hva mener du er de tøffe prioriteringene? Hvis vi snakker om hva er de viktige prioriteringene vi må sørge for at vi samler oss om for en god fremtid for dette landet? Ikke sant, hvor ser man hvis man ser fremover?

AB: Jeg mener for det første så er man nødt til å kutte i offentlige utgifter. Mange tror at statsbudsjettet ikke er noe problem, det er masse oljepenger, men vi går faktisk med underskudd med over 200 milliarder hvert eneste år, hvis man fjerner oljeinntektene. Og oljeinntektene vil jo avta på sikt. De vil bli mindre og mindre, samtidig som utgiftene vil stige. Her kan jeg godt kritisere mitt eget moderparti. Vi hadde finansministeren, og vi gjorde ikke nok. Så nummer en av tøffe prioriteringer - kutte offentlige utgifter. Da må man starte med sykelønnen, som sagt. Og disse tøffe prioriteringene gjorde jo den forrige generasjonen, og de turte å satse og jobba beinhard for å skape den velferdsstaten vi har i dag, eller velferdssamfunnet som vi har i dag. Også har man fått det så bra som vi har det i dag, at man ikke helt vet hvilke problemer man skal ta tak i. Så man begynner å finne opp og skape egne problemer og typ redde verden. Men jeg mener at man først må prioritere de utfordringene man har i Norge først. Nå fikk jeg besøk på kontoret, men ja. Vi er nødt til å løse de problemene som-

SS: Godt å se at du er populær.

AB: Ja, hehe. Jeg vet ikke om jeg skal si det, men.

SS: Andreas, jeg har lyst til å spørre deg også om dette med de som har med helse å gjøre. Og det er muligens noen jobber som blir irrelevante, hvor Norge har unikt utgangspunkt til å være veldig konkurransedyktig. Hva tenker du der?

AB: Altså, jeg tror du har helt rett i det. Arbeidsmarkedet kommer definitivt til å forandre seg, også tror jeg det er noen yrker vi kommer til å trenge mer av og andre vi kommer til å trenge mindre av, men de overgangene har man også vært gjennom før, og det vil alltid være behov for mennesker som tilbyr sin arbeidskraft for å øke livskvaliteten til andre mennesker. Og det er jo sånn kapitalismen fungerer, at så lenge du hjelper andre mennesker til å øke sin livskvalitet eller levestandard, så lenge du har ett eller annet å tilby, enten det er mat eller transport eller kunnskap eller rett og slett bare nytelse i form av aktiviteter eller andre ting, så vil folk være villige til å betale for det. Og hvis de er villige til å betale for det, så har du en jobb. Jeg er egentlig overbevist om at dette vil man på en eller annen måte løse seg. Utfordringen blir jo rett og slett om man får roboter til å gjøre all jobben for mennesker, at det er de som lager maten, de som frakter oss dit vi skal, og hvis man eier en robot så kan man på en måte selge roboten sin arbeidskapasitet til andre, da. Og at det dermed ikke er de som jobber som tjener penger, det er ikke de som jobber som vinner, men de som eier robotene som tjener alle pengene. Og da får man en stor utfordring.

SS: Hvis du skulle tenke litt på Norges unike muligheter, hvor tror du vi kan konkurrere på en unik måte fremover?

AB: Altså, jeg tror at til nå så har olje vært det store konkurransefortrinnet til Norge, rett og slett at vi har hatt naturressurser ved siden av fisk og vannkraft og shipping langs kystlinjen. Men olje har vært det som har gjort Norge til det rike landet vi er i dag. I fremtiden, så vet vi at oljeinntektene vil avta. Olje er ikke en evigvarende ressurs. Hvilke næringer skal vi satse på etter oljen? Og jeg tror det vi er nødt til å satse på, det er kunnskap og kompetanse. Fordi vi kan aldri bli best og konkurrere med lavinntektsland som Kina og tiltrekke oss de store multinasjonale selskapene med billig arbeidskraft. Det vil aldri... Vi kommer til å være et høykostland, og må forsvare de høye lønningene gjennom å ha de flinkeste folkene og de smarteste hodene. Og hvordan skal vi lykkes med det? Jo, det er jo å sikre at vi har den beste utdanningen. At vi har et høyt utdannet folk. Så jeg er helt overbevist om at hvis vi skal kunne skape arbeidsplasser i fremtiden, hvis vi skal tiltrekke oss Google og Amazon og Microsoft og få de til å etablere seg i Norge, så må vi ha de smarteste hodene og de flinkeste folkene, og da må vi ha den beste skolen. Og hvis vi skal ha den beste skolen, må vi egentlig tilbake til det vi var innom i sta, at vi må tørre å stille noen krav til elever og studenter. Også mener jeg at vi må samkjøre høyere utdanning tett med næringslivet. I dag har vi alt for mange irrelevante utdanninger som ikke garanterer en jobb etter endt studier, som det ikke er behov for i arbeidsmarkedet. Vi er nødt til å prioritere det samfunnet faktisk trenger. Og det var jo du inne på ista også. Vi kommer til å ha for mange aksjemeglere, for få sykepleiere. I 2030 kommer vi til å ha 30.000 for mange statsvitere og 30.000 for få helsefagarbeidere. Og det viser jo bare at man utdanner feil folk, da. Og det tror jeg blir en viktig nøkkel for at Norge skal ha noe å leve av etter Oljen.

SS: Men du er en statsviter?

AB: Nei, jeg er samfunnsgeograf. Ganske likt, da.

SS: Men så tenker jeg at vi trenger egentlig dere desperat, fordi vi trenger dere for å hjelpe oss å forstå samfunnet vi lever i. Men spørsmålet er egentlig om vi burde bli flinkere til å være tverrfaglige.

AB: Ja. Jeg tror nok at arbeidsmarkedet også kommer til å bli mindre spesialisert i forhold til at du får flere kompetansebedrifter. Si at du studerer statsvitenskap, så kan du egentlig bli veldig mye. Studerer du IT og kommunikasjon, du kan bli veldig mye. Før så var det jo sånn, det var bare båt eller båten var du, eller jobba kun med helse. Du hadde kanskje bare en jobb i løpet av hele livet. Det var mer vanlig at du jobbet i familieselskapet, mens i dag er man litt mer fleksibel. Du kan jobbe flere forskjellige steder. Så det er fullt mulig. Men dette er noe markedet må løse.

SS: Og så. Hvis vi går over... Jo, siste spørsmålet jeg har om dette med digitalisering og fremtid, er hva tenker du om data som nasjonalressurs? Hvor ser du de største mulighetene?

AB: Jeg tenker egentlig at markedet må se hvilke muligheter de har i Norge, også tenker jeg at det hadde vært kult hvis det hadde vært en ny bransje, ny industri som Norge kunne bli ledende innenfor. Men jeg må si at jeg savner ikke de store politiske insentivene at staten bevilger penger for at vi skal bli ledende innenfor.., det her må markedet styre selv. Og jeg tror at så lenge det er kompetansebehov for det, så vil de komme til Norge. Og jeg tror at det er det. De store datasentrene, de ser jo på Norge som et veldig aktuelt sted å etablere seg, nettopp fordi det er en veldig strømkrevende industri og Norge har billig strøm. Og da ønsker jeg dem hjertelig velkommen. Jeg kommer som sagt fra Sarpsborg og sitter i kommunestyret der, og der er det snakk om å åpne et nytt, stort nasjonalt datasenter. Og det kan bli veldig interessant, det. Men, ja. Jeg ser noen muligheter, men jeg tenker at det er markedet nødt til å ta seg av og ikke politikerne.

SS: Det jeg tenker, er at akkurat det å samle data, det kan vi gjøre både selv og med hjelp av Google. Men det å dele data og gjøre noe nyttig ut av dem, det tror jeg vi må nesten bestemme selv, og da må vi bestemme oss først for hva vi vil med data. Og der har vi vært litt sånn.., vi samler det, men vi vet ikke helt hva vi skal med det. Og det å nyttiggjøre seg av det, det bør være en sånn god nasjonal diskusjon, om det er på helse eller energi eller hvor det nå eventuelt er.

AB: Jeg tror absolutt av hvis man bruker data til noe fornuftig, så kan man få mer kunnskap om hvordan samfunnet og menneskene fungerer. Jeg tror man må være forsiktig med å se for mye ned på individnivå, hvert fall, i hensyn til personvern og privatliv også videre. Men makrodata er noe annet, da.

SS: Ja. Du, hva var din beste overraskelse fra koronakrisen?

AB: Jeg vil si at jeg var mest glad for at jeg fikk mer tid til å spille golf. Men det jeg kanskje ble mest positivt overrasket over, er hvor omstillingsdyktige samfunnet er. At nesten på dagen, på timen, så snudde samfunnet seg rundt, og alle var med på den dugnaden som det etter hvert ble, og ta sitt ansvar av smittevernhensyn. Klubber stengte ned, familier, vennekretser også videre ble hjemme, tok fredagsølen over digitale medier. Altså, ja.

SS: Vi tilpasset oss.

AB: Vi tilpasset oss, helt riktig.

SS: Du nevnte også at du syns kapitalismen viste seg også veldig omstillingsdyktig. Men det som jeg syns er litt fascinerende, er den der ekstreme todelingen, tofartsøkonomien, vi ser enda sterkere nå. Jeg så noen tall hvor det sto at verdens økonomi, BNP, kommer til å forventes å falle med 4,2% i år globalt. Og det er det verste året vi har hatt siden 2. verdenskrig. Og i Europa er det -10%, USA -9% og Kina har vekst med bare 1%, og det er liksom katastrofe sammenlignet med de 6% og 9% vi er vant til å se der. Men digitale selskaper, disse her fem til ti største i verden, hvis man hadde investert aksjer hos dem i begynnelsen av korona, sånn type midten av mars og tatt dem ut omtrent nå, så ville man fått over 75% avkastning. Det er kjempestor.., de stikker av, da. Og spørsmålet er tror du at resten av samfunnet sover i forhold til å være med på den konkurransen nå?

AB: Jeg tror det er ikke noen tvil om at IT-gigantene kommer til å gå oppover, og du ser jo for eksempel Amazon, hvordan de seiler av gårde, hvordan mange flere handler via nettet. Det tror jeg folk merker selv også. Og man ser jo butikkene i gågatene rundt omkring i Norge blir jo lagt ned, og man ser jo en butikkdød. Og korona gjorde jo også at det ble vanskeligere å gå ut, man ble hjemme. Og da så man jo også at flere handlet via nettet. Så jeg tror det er en utvikling som er kommet for å bli, og jeg føler ikke at resten av samfunnet, jeg mener de absolutt er våkne og er bevisste på hva som skjer, men ja. Teknologien er rett og slett i utvikling, og nå blir mer og mer flyttet over til digitale plattformer, og mobilene, kanskje, gjør det ekstra tilgjengelig, da.

SS: Helt på slutten, Andreas. Har du et eller annet livsmotto eller utrykk du pleier å bruke i krevende tider?

AB: Egentlig så er det ikke noe spesielt. Jeg er ikke noen ekspert på motto, men det jeg ofte pleier å si til andre når det går litt trått i motbakke, det er at man må huske at det er det man lærer av. Det er erfaringer man lærer mest av, når man blir satt på prøve og er nødt til å håndtere ting, reflektere over hva er den beste avgjørelsen her, vi må finne den beste avgjørelsen her, den finnes, jeg må bare finne den. Det er da man lærer mye, da. Og det har jeg merket som formann, så lærer jeg også veldig mye av at når det er krevende tider og man står over vanskelige avgjørelser, så har jeg satt meg ned og tenkt at jeg må finne den beste løsningen, og det er de tidene og de erfaringene man virkelig tar med seg videre, da.

SS: Ja, veldig bra. Andreas Brännström, tusen takk for at du var med oss i teknologipolitikk med Lørn og inspirerte oss til-

AB: Tusen takk for at jeg fikk komme.

SS: Jeg tenker at det dere snakker om med økt frihet, harmoni og velstand, men særlig det å se fremover og ikke bakover, er veldig inspirerende og veldig lovende for et flott ungdomsparti.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university

Hvem er du, personlig og faglig? 

26 år, fra Sarpsborg, formann i FpU.

Hva leverer din organisasjon, enklest forklart?

Politikk, løsninger på morgendagens utfordringer.

Hva er du best på?

Langsiktig strategi, inspirere andre, offensiv politikk.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

IT og kommunikasjon, logistikk, industriell strategi.

Hvem inspirerer deg?

Hardtarbeidende og selvstendige mennesker, foreldre, liberalistiske tenkere som Milton Friedman, Jordan Peterson.

Noe anbefalt lesing eller seing, så vi kan lære mer?

Ikke noe spesielt.

Ditt viktigste prosjekt det siste året? 

Oppussing hjemme og politiske visjoner.

Tips til modernisering i din sektor?

Mer oversiktlig og effektivt byråkrati.

Har Norge noen unike muligheter?

Ja, naturressurser og et velferdssamfunn som gjør oss konkurransedyktige på kunnskap og kompetanse.

Beste overraskelse fra Covid-19? 

Hvor omstillingsdyktig samfunnet og kapitalismen er.

Kan bærekrafts brukes som vekstmotor? 

Ja, det gjøres allerede den dag i dag.

Ditt favorittuttrykk, i krevende tider?

Man lærer mest av erfaringer.

Andreas Brännström
Leder
FrPU
CASE ID: C0808
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 200922
DURATION : 35 min
LITERATURE:
Jordan Peterson
YOU WILL LØRN ABOUT:
Data som nasjonal ressursLivslang læring Digitalisering Mulighetene og utfordringer i teknologi Teknologipolitikk
QUOTE
"Jeg inspireres av hardtarbeidende og selvstendige mennesker, mine foreldre, og liberalistiske tenkere som Milton Friedman og Jordan Peterson"
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben