Data som nasjonal ressursLivslang læring
Digitalisering
Mulighetene og utfordringer i teknologi
Del denne Casen
Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Med Silvija Seres og venner.
Silvija Seres: Hei og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Amalie Gunnufsen som er innstilt som ny leder i Unge Høyre. Velkommen Amalie!
Amalie Gunnufsen: Tusen takk skal du ha!
Silvija: Veldig gøy å ha deg her, vi har snakket med Sandra i sommer, også skal vi ha et panel hvor på en måte dere diskuterer dere ungdomsledere, og da tenkte vi at det er også greit å få en sånn alenepodkast med deg, og tanken er at vi skal få lov til å snakke litte grann om hva skal vi si omstillingsmulighetene for Norge i en tid hvor litt for mye av både den politiske debatten, men også det ordskiftet ellers foregår på sånn koronas premisser da.
Amalie: Veldig gøy.
Silvija: Se litt bak koronasløret, men før vi gjør det Amalie, jeg pleier å be folk fortelle litt om seg selv, og det er kanskje ekstra interessant med deg. Kan ikke du fortelle oss litt om hvem du er, og hvorfor vil du lede Unge Høyre?
Amalie: Jeg er jo egentlig en sånn litt typisk politiker, har vært med i unge høyre siden 2011.
Silvija: Du Amalie, kan jeg bare spørre deg om noe? Jeg tror at mikrofonen din er der, og den går litt sånn borti genseren din. Kan ikke vi leke litt sånn karaoke?
Amalie: Jeg skulle vært flinkere på det her etter et halvt år med hjemmekontor, men, men. Nei, jeg har vært ordentlig ungdomspolitiker, har vært med i Unge Høyre siden 2011, og grunnen til at jeg har lyst til å lede Unge Høyre er jo egentlig fordi jeg synes det er så gøy den på en måte talentutviklinga vi holder på med, og fordi, ja, å få være med å drive med ungdomspolitikk gir deg muligheten til å peke retning og ikke måtte ta hensyn til hva andre partier mener om deg eller ta hensyn til hva som gir deg høyest valgresultat, men at du faktisk kan peke på store utfordringer og komme med liksom større løsninger uten at man er liksom bundet av alle de reglene i voksenpolitikken.
Silvija: Voksenpolitikk dreier seg kanskje ganske mye om sånn kortsiktig brannslukning og det blir mye kompromisser, mens dere har kanskje råd til å tenke litt mer langt da.
Amalie: Ja, det er det som er så gøy med ungdomspolitikk.
Silvija: Ja, kan ikke du fortelle oss litt om hvordan ble du interessert i politikk og hvorfor ble det høyre?
Amalie: Ja, det er godt spørsmål. Jeg tror egentlig, det er jo litt sånn at jeg alltid har vært veldig engasjert og vært med i speideren og elevrådet og selv om jeg egentlig ikke var politisk aktiv før ja, mer mot videregående, så var jeg nok alltid politikertype, og da var egentlig spørsmålet: «hvilket parti hører jeg hjemme i?», og jeg tror veldig mange i min generasjon kanskje av og til ser på, på en måte næringslivet som på en måte de slemme, mens jeg har en bestefar som er snekker og stemor som drev frisørsalong, og jeg så jo at alle de hadde på en måte veldig mye fint å komme med når det kom til verdiskapning i vårt lokalmiljø, så jeg tror for meg også var det på en måte å se hva det å ha en liten bedrift har å si for et nabolag, og hvor bra det er som gjorde at jeg endte opp i Høyre, eller Unge Høyre.
Silvija: Så verdiskapning gjennom, hva skal jeg si, næringslivet som er din store kjepphest?
Amalie: Ja, det var i hvert fall det da, og det er jo egentlig det nå også.
Silvija: Og fortell oss litte grann om ungdomspolitikk, altså veldig mange tenker på ungdomspartiene som et rekrutteringsgrunnlag for voksenpolitikk, men det er noe mer enn det. De frihetsgradene dere har, og kanskje litt sånn ungdommelig energi og utålmodighet som bidrar egentlig med nye krefter til politikk.
Amalie: Ja, nye krefter, men også nye ideer. Det er jo litt som jeg snakka om innledningsvis at man har ryggen mye mer fri til å kritisere og til å komme med nye ideer og jeg tror for eksempel, nå la jo Høyre frem sitt forslag til program for neste stortingsvalgperiode, og det var jo veldig mye av det som var den nye politikken i sitt program var jo på en måte gammel Unge Høyre-politikk, så vi mener jo ofte bare ting Høyre mener litt senere da, og det er jo veldig gøy.
Silvija: Det går litt treigere med voksne kanskje?
Amalie: Det gjør det, ja.
Silvija: Hva er de viktigste tingene der?
Amalie: Jeg synes man har gjort ganske mye bra egentlig på arbeidslivssiden, og spesielt for å få unge tilbake i jobb, og vi skulle jo snakke bak koronasløret, og det kan jo vi egentlig gjøre fordi vi har jo sett at det er mange unge som sliter med å få et godt fotfeste i arbeidslivet, både før og etter koronakrisen, men ja, jeg mener at man har gjort mye bra på, på en måte næringslivssiden, også litt på avgifter og sånt.
Silvija: Ja, veldig bra! Du, har du noen forbilder? Hvordan styrer du deg selv?
Amalie: Nei, egentlig ikke. Jeg er litt sånn, de menneskene som inspirerer meg mest er jo egentlig bare folk som på en måte, ja, tør å satse og gjør det de brenner for, og jeg tror sånn akkurat nå så kan jeg bli like inspirert av en syttenåring som går på talestolen for første gang på et Høyre møte og holder et flammende innlegg om klimaendringer som jeg blir av å se på for eksempel Erna Solberg. Jeg blir veldig inspirert av mennesker som er nærme meg, ja.
Silvija: Veldig kult! Er det noe du har lest eller sett nylig som har virkelig hva skal jeg si beveget deg som du kunne anbefale til våre lyttere? Jeg går aldri glipp av en mulighet om det er en middagskompanjong eller om det er noen liksom, hva har du lest i det siste som jeg burde lese? Hva burde jeg lese?
Amalie: For å være helt ærlig så har jeg egentlig vært i en slags sånn jobb-boble siden mars. For jeg jobber for finansfraksjonen til Høyre enda, og egentlig så er jeg veldig glad i å både se på film og TV og lese bøker, men det har mest bare vært jobb. Jeg leste den ene Ken Follet trilogien om Europa i forrige århundre i sommerferien, og det var gøy lystlesning.
Silvija: Også leser du kanskje litt sånn partiprogram og statsbudsjett og sånt.
Amalie: Ja, jeg vil egentlig ikke ha det sånn, men det er rett og slett ikke mer spennende enn det.
Silvija: Ja, sånn er det. Jeg tror det krever sikkert ekstremt fokus. Er det sånn at det er mye av teamet ditt som nå på en måte bygges opp på nytt, eller er det bare lederen som skiftes ut?
Amalie: Hele samtalestyret skal byttes ut, så det er jo innstilt ja, nye, unge, spennende folk som jeg gleder meg veldig til å forhåpentligvis få jobbe med da.
Silvija: Så dette blir litt av en ledelsesoppgave også? Fordi teamet må jo finne litt ut av hverandre og felles retning.
Amalie: Ja, absolutt, og det er jo litt sånn i politikk at vi er jo, selv om vi er med i samme parti så er jo Høyre et stort parti der folk har litt sånn forskjellige verdier og forskjellige utgangspunkt, og det å få alle til å ja snakke sammen om hvor vi vil og hvordan vi kommer oss der. Det tror jeg kanskje er en av de mest spennende ledelsesoppgavene.
Silvija: Du, Amalie. Hvis vi går litte grann mot disse nye dilemmaene bak koronasløret. Altså det er egentlig ting som bare ble forsterket av korona for å være helt ærlig, også snakkes det da om seks ting tenker jeg. Det ene er data som nasjonal ressurs, det blir for så vidt bare gråstein hvis ikke vi finner ut hva vi vil gjøre med det, så er det dette med algoritmer som enten vi må styre eller så skal de styre oss, smarte byer og smarte samfunn, så tenker jeg det er mye å snakke om rundt de nye jobbene, og hvordan vi skaper dem og hvem som skal stå i dem og det kobler oss mot livslang læring, akkurat som du er opptatt av at ungdommene skal ha noe å gjøre, og ikke hoppe av, verken av verken av utdanning eller jobb, så er jeg egentlig ganske opptatt av at gamlisene da ikke skal, hva skal jeg si bli irrelevante, for jeg tror vi styrer mot et samfunn hvor folk blir ganske fort utdaterte hvis ikke de har et mer aktivt forhold til det å fortsette å lære, og jeg må innrømme at jeg har blitt aktivist på vegne av læring da, og det gjelder ungdom og det gjelder voksne, og det er litt sånn, alle snakker om akkurat som med demokrati og sånn, selvfølgelig er alle for livslang læring, bare de slipper å gjøre det selv, og bare det ikke koster dem noe, ikke sant, også tenker jeg at dette er noe vi er nødt til å endre, ellers så sliter vi å ha et konkurransedyktig næringsliv, og konkurransedyktig samfunn. Så kanskje vi kan ta det, vi kan også snakke om hvordan vi kan regulere oss for å gjøre dette her fordi lovene og på en måte det generelle regulatoriske henger jo flere år bak det som er nå mulig, og hvis ikke vi er aktivt fremoverlent til å utnytte muligheter med vår regulering så blir regulering et de facto skapt for oss av disse utenlandske giganter, ikke sant. Hvor har du lyst til å begynne?
Amalie: Ja, hvor skal jeg begynne? Nei, jeg er enig, og det er jo egentlig, det er vel sånn at også for eksempel næringslivets hovedorganisasjon har vel pekt på at noe sånn som seks av ti bedrifter melder om at de ikke har helt riktig kompetanse, og vi er nok også i en situasjon der man kan tenke seg i hvert fall at høyskolene og universitetene og fagskolene ikke har helt klart å levere sånne, altså typisk kompetansehevingstiltak som man kan gjøre veldig kort og i kombinasjon med jobb, så at det er jo en kombinasjon av at folk ikke nødvendigvis bruker det de, altså bruker de mulighetene de har, men også en kombinasjon av at man rett og slett ikke har godt nok tilbud, og kanskje da spesielt for folk som er i jobb og har familie, så det å klare å finne måter som gjør det på en måte lett å ruste seg bedre for et arbeidsliv som hele tiden er i endring, det kommer til å bli en kjempeviktig oppgave for politikerne i årene som kommer, så tror jeg for eksempel, det er jo litt på siden da, men at man får eksempel gjør det mulig å ta kurs på universitetet og motta dagpenger under koronakrisen, det ble jo forlenga nå. Det mener jeg er sånne ting man kan se litt på også etter krisen, både det, og også sånn opplæring internt i egen bedrift, at du rett og slett får et utdanningsløp da over hele fjøla, og det er egentlig sånn som du sier ganske avgjørende for norsk læringsliv og den perioden vi skal inn i. Det er rett og slett sånn at de tingene, eller de utfordringene vi så på før koronakrisen egentlig ikke har blitt, de har ikke forsvunnet, de har bare blitt forsterket.
Silvija: Jeg har sett på noen tall nylig hvor verdensøkonomien forventer fall på rundt 4,2% på BNP globalt, mens disse her datagigantene, hadde man investert i aksjene deres sånn i midten av mars og solgt de aksjene nå så ville man fått en avkastning på godt over 70%, og det er en sånn veldig todeling av verden da, ikke sant, hvor de som kan utnytte alt det digitale ser ut til å stikke litt av, og hva tenker du? Hva kan Norge gjøre? Hvordan skal vi sørge for at vi har et ordentlig produktivt næringsliv?
Amalie: Ja, vi ser at når det kommer til teknologi da, så ser vi jo at antakeligvis så kunne man aldri skapt for eksempel Spotify eller Facebook i Norge, rett og slett fordi formueskatten er jo innretta på en sånn måte at på en måte det er verdsettinga av selskapet, ikke nødvendigvis hvor mye selskapet tjener, eller hvor mye man tar ut, eller hvor mye man får i avkastning som gjør at man må skatte, så sånne type selskap hadde jo på en måte blitt skattet i hjel i Norge, og jeg er veldig redd for at Norge som på en måte er et land med en ekstremt høyt utdanna befolkning, bare tenk på de fagmiljøene vi har rundt NTNU, der vi kunne virkelig, ja, vi kunne, kanskje teknologi hadde vært liksom den nye milliardbedriften som skal gi felleskap i inntekter etter olja, men akkurat nå så er vi i en situasjon der vi ikke klarer å utnytte ressursene våre, og det er jeg redd for at henger sammen med skattesystemet vårt, og på den andre siden igjen så har du jo disse her teknologigigantene som ikke klarer å få skattet tilstrekkelig, altså at vi ikke egentlig har en Google eller Facebook-skatt, og det er jo egentlig OECD som skal jobbe med dette, og jeg tror kanskje dessverre det er litt avhengig av hvem som vinner det amerikanske valget i høst hvordan det går, men det er jo på en måte. Det er på den ene siden så mener jeg at vi må ha, ja, en fjern reform i skatten i Norge, men å få en skatt på teknologigigantene, så jeg tror jo, hvis man skal snakke om hvilke regulatoriske verktøy man har da, for å bruke et teit voksenord, så er det jo virkelig skatt som man må snakke om, både mer på noe og mindre på noe annet.
Silvija: Jeg tenker skatt, også tenker jeg også egentlig en generell hva skal jeg si, entusiasme i befolkningen for å satse både på dette her med data som den nye oljen, men også mulighetene som ligger i teknologi. Jeg kommer egentlig akkurat fra et utrolig kult event som jeg fikk fasilitere for Oslo Innovation Week på Oslo Cancer Cluster. Det var sammen med innovasjon Norge, og den norske ambassade fra London, og vi snakket egentlig om noen helt unike muligheter som norsk velferdsstat har til å tilby unikt effektive tjenester hvis vi deler disse offentlige datagodt, ikke sant, samtidig så er det reguleringen som fremheves som det største aberet da, fordi dataene fins, men det er utrolig krevende å få tak i de dataene både for forskning og for næringsutvikling, og der er man rett og slett så redd for at ‘ja, men om vi begynner å gjøre ting som personvern og sånt’ istedenfor å begynne å eksperimentere hvor er det folk virkelig må beskyttes, og noe av det problemet er det at jeg tenker Amalie, det er så vanskelig å endre ting som er laget for å beskytte oss, hvordan kan man få noe av den der, hva skal jeg si, actionorienterte utålmodigheten deres, og fra oss teknologer inn i det regulatoriske?
Amalie: Ja, det er jo litt vanskelig å si, men det er litt sånn du peker på da, nå er det jo på en måte snakk om for eksempel ja, personvern da, og det mener jeg jo er også en sånn tatt ut av ryggmargen min da, at man skal være ekstremt streng på, så det forstår jeg jo at man på en måte kommer lengre og lengre, og at det fins måter som kan ivareta begge hensyn, og jeg tror for eksempel, ikke for å skryte av egen regjering, men at det at man har en digitaliseringsminister da, at selv om Høyre skulle tape valget eller ja, Erna Solberg ikke var statsminister etter valget til neste år, at jeg håper for eksempel at man fortsetter med det, for å tydeliggjøre områder, og også få mer oppmerksomhet, ja rundt digitaliseringsmulighetene, og du har jo helt rett i at norsk offentlig sektor som på en måte leverer så mange tjenester, at man både klarer å benytte seg av teknologiske løsninger for å liksom levere tjenestene, og da også kunne bruke dataene på en god måte, men jeg er jo også bekymra for personvern, det er jo liksom umulig å komme unna det.
Silvija: Nå skal jeg si til deg hva jeg som datanerd da tenker rundt personvern, og for det første så tenker jeg at vi går i en tid hvor vi kommer til å etter hvert bli vant til at det meste er synlig, også tror jeg at vi allerede gir bort ekstreme mengder av vår informasjon til disse datagigantene og derfor var det veldig interessant og egentlig litt frustrerende å se den der diskusjonen om smittesporingsappen, hvor folk var så redde for å gi informasjonen sin til norske offentlige aktører, samtidig som de har 73 apper på telefonen sin som samler veldig mye mer data om dem og sender dem ut av landet for noen sin økonomiske gevinst da, og ikke dagens, men fremtidig økonomisk gevinst, for der krysser vi av egentlig veldig velvillig at de dataene kan brukes til hva som helst i fremtiden, mens for eksempel våre helsedata i Norge kan bare brukes til akkurat det som de har blitt innsamlet inn, og derfor skyter vi vårt eget helsesystem i foten da, så jeg lurer på hva vi skal gjøre for å få folk til å skjønne at det at det offentlige i Norge lager en ordentlig god datastruktur som har gode delingssystemer og regler ville vært nødvendig for å utvikle de velferdstjenestene som vi forventer å få fra staten vår da, som er konkurransedyktige.
Amalie: Jeg er også enig i at det med den smittesporingsappen var veldig merkelig debatt i etterkant og jeg tror kanskje at det er på en måte, hvis man snur argumentet litt da, eller snur på det visa, så er det jo også det å skape bevissthet om at på en måte, ja, hvis du bruker Facebook da så er det på en måte at det er et produkt da, og ikke egentlig den som kjøper et produkt, og det å egentlig få kanskje spesielt min generasjon som er nok ganske ukritisk i bruken av sosiale medier til å skjønne hvor mye data du gir fra deg i det daglige, for nå føler jeg, ja som du sa at det var veldig sånn kontraintuitivt å se den debatten, ja, rundt Smittestopp-appen, så hvis du klarer hvert fall å bevisstgjøre folk på hva de gir fra seg av data i det daglige til ja, kommersielle selskap så er det kanskje også lettere over sikt å folk til å forstå at å gi fra deg data til ja, det de som skal lage sykehustjenestene dine og velferdstjenestene dine kanskje blir litt lettere da, eller i hvert fall at du er like nøytral til det.
Silvija: Du, en annen ting jeg har lyst til å snakke litt med deg om, og det er denne her tverrgenerasjonelle regnskapet vårt. Vi ser veldig fort at vi voksne, jeg tror vi forsyner oss veldig av det som egentlig skal tilhøre dere, både når det gjelder kostnader på vår velferd, men også som, som det å komme oss ut av korona, og også når det gjelder klima eller bærekraft generelt, ikke sant. Vi utsetter en del nødvendige avgjørelser fordi vi skal bare tjene litt mer på akkurat kortsikt, hva tenker du? Hvordan skal vi rydde litt opp i dette mellom generasjoner sånn at ikke det blir en sånn politikk, det kommer til å være veldig, veldig mange gamliser da. Vi lever fryktelig lenge, og de stemmene er jo ikke jevnt fordelt på hele makta gjennom stemmer i demokratiet tror jeg kommer ikke til å være jevnt fordelt mellom generasjoner, ikke sant, hvordan kan dere bevisstgjøre oss litt mer på hva fremtiden virkelig trenger? Snakk litt om bærekraft og om hvordan dere kan jobbe med det da.
Amalie: Ja, nei, det er jo egentlig kanskje det jeg synes er aller, aller viktigst da, liksom økonomisk bærekraft og det er jo ikke noe tvil om at vi trenger en ny generasjonskontrakt for, for eksempel det grønne skiftet kommer til å koste masse penger, men antakeligvis koster det mindre hvis vi bruker mye penger på for eksempel store investeringer, karbonfangst og lagring nå, enn det ville gjort om 20 år, også er det jo også sånn at for eksempel, det vi så at det var mulig å gjøre under koronakrisa da, at du faktisk, ja, det å bo i et land som har helt enorm økonomisk ressurs som Norge, jo at vi kunne berge ganske mange arbeidsplasser, og antakeligvis familier i en økonomisk krise som mange andre land skal kunne hjelpe, og for meg så er det jo egentlig ikke, det er ikke et problem at vi gjorde det, men det jeg må vite av de som er politikere nå, det er at hvis noe sånt skjer igjen når vi styrer landet, eller min generasjon styrer landet, da skal vi kunne ha de samme verktøyene, og hvis man da ikke klarer de neste årene å svare når det er gode tider å på en måte stramme inn på statsbudsjettet, men heller bare fortsetter å bruke mye penger fordi, ja det er jo mye lettere å bruke mye penger når du skal bli valgt, da har vi virkelig en stor utfordring, og jeg håper jo det statsbudsjettet som legges frem den syvende oktober, ha det også med seg. Det er en litt sånn innstrammingstanke.
Silvija: Innstrammingstanken, og hva tenker du rundt det å komme i gang så fort som mulig i riktig retning etter korona. Hva kan vi gjøre der?
Amalie: Ja, det er jo også vanskelig, fordi at det vil være så mange litt sånn enkeltbransjer som er ramma som krever nye krisepakker, men jeg tror at du i hvert fall hvis man klarer å lage på en måte økonomisk politikk som gjør at det hele tiden lønner seg å holde folk i jobb, og som gjør at det lønner seg å holde åpent, og ikke bare er sånn direkte kontantutbetalinger. Det kommer til å være viktig, også mener jeg jo at du kan allikevel stramme inn og finne liksom koster på statsbudsjettet, du kan kutte i, selv om du allikevel skal drive på en måte økonomisk hjelp til enkelte sektorer, og jeg mener jo at vi på en måte er syv år for seint da, at hvert statsbudsjett som skulle vært lagt fram de siste syv årene skulle vært mindre enn det det er nå, også er jo faktisk teknologi en ganske viktig del av det, fordi man kan si sånn, man kan kutte i skatter, man kan skape flere jobber, men man må antakeligvis også ha en offentlig sektor som bruker mindre penger, både i starten og på kommunalt nivå, og der henger jo på en måte det å kunne ha teknologiske løsninger, spare, ja for eksempel en kommune for masse penger, ja, si byggesaksbehandling da, og ja, det å ha teknologiutvikling er jo egentlig den eneste måten man kan klare å stoppe, altså få en del utslipp da, uten at man stopper den økonomiske utviklinga, eller faktisk klarer å ha økonomisk utvikling, så man er jo virkelig avhengig av å få et teknologiløft på samme måte som vi har fått, som mange ganger siden den industrielle revolusjon, om og om igjen, for å kunne ha samme velferdsnivå som vi har nå, eller et litt høyere velferdsnivå.
Silvija: Du, kan ikke vi snakke også bare sånn mot slutten litt om: kan bærekraft brukes som vekstmotor? Hva tenker du der?
Amalie: Ja, det må det. Det er liksom, det er ingen vei utenom. Jeg tror jo virkelig at den neste milliardindustrien i Norge som skal gi felles skapemidler, det er grønne jobber, så jeg håper jo på en måte, ja det ble jo akkurat, ja det har skjedd en stor satsning på karbonfangst og lagring, og man har jo også store havvindprosjekter, og det er prosjekter som jeg tenker ofte er veldig sånn, altså det er høye investeringskostnader, også skal du heller liksom på en måte få avkastninga igjen, kanskje om 20-30 år, og det er jo aldri gøy som en politiker å gjøre, men det er helt sinnsykt viktig da, at man klarer å tenke litt perspektiver, og jeg tror heller ikke på de politikerne som sier at dette kommer markedet til å løse helt selv, jeg tror det koster penger. Jeg tror man er liksom nødt til å ha store statlige investeringer for å komme i gang, men ja, det er jo egentlig helt avgjørende at det er på en måte, at man klarer å skape nye jobber, samtidig som at man går fra på en måte grå til grønn energikilde da. Jeg håper jo Norge som faktisk er en energinasjon nå fortsatt skal være det i årene som kommer.
Silvija: Jeg har også lyst til å spørre deg hva er din beste mest positive overraskelse fra korona er?
Amalie: Ja, jeg vet ikke helt, men jeg tror kanskje det var på en måte omstillingsevnen til Norge da, og det å se at nå er det liksom, det er en krise, en helsekrise, en økonomisk krise, og hvor raskt man klarte å både liksom få ned smitten, men også å komme med politiske tiltak som endrer situasjonen veldig raskt, og som gjorde, ja veldig mye bedre å leve i Norge på bare noen få uker, så den omstillingsevnen er det jo bare å ta med seg i både økonomisk politikk og klimapolitikk, men nå vet vi hvert fall at vi kan.
Silvija: Siste spørsmål er alltid: har du et eller annet altså livsmotto, jeg prøver å få fra ungdomspolitikere at: «du, jeg er for ung til å ha et livsmotto», men mer sånn, hva er det du sier til deg selv når det er krevende situasjon og krevende tider for å få opp motet?
Amalie: Ja, nei, det er litt vanskelig, det er jo som du sier da. Jeg er nok litt for ung til å ha et livsmotto, men akkurat nå så synes jeg at det er veldig givende å holde på med politikk, og det er fint å på en måte ha en hobby etter hvert også jobb der du ser at ting du jobber med faktisk har noe å si for ja, livet, livet til folk, så jeg tror på en måte akkurat nå så er det det som gjør det sinnsykt gøy å holde på med, også når det er litt sånn seine kvelder og man er trøtt og sliten så er det noe med å kunne løfte blikket litt og se ja, hvor heldige er vi som får lov til å kunne påvirke mennesker sin hverdag på den måten som jeg har fått lov til.
Silvija: Fått lov til å jobbe med noe skikkelig meningsfylt.
Amalie: Ja, veldig!
Silvija: Amalie Gunnufsen, den innstilte lederen i Unge Høyre. Tusen takk for at du var med oss i Lørn teknologipolitikk.
Amalie: Tusen takk for at jeg fikk komme.
Silvija: Takk.
Du har nå lyttet til en podkast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et lærings sertifikat for å ha lytte til denne podkasten på vårt online universitet Lørn.University
LØRN AS, c/o MESH,
Tordenskioldsgate 2
0160 Oslo, Norway
Bibliotek
Om LØRN
© 2024 LØRN AS