LØRN case C0818 -
LØRN. POLITICS

Synnøve Kronen Snyen

og Ane Breivik

Leder

SU / KrfU / Unge Venstre

Nestleder

Unge Venstre

Ungdomspanel om statens rolle i det grønne skiftet;

Denne episoden er en del av TeknologiPolitikk Konferanse 02: Ungdomspaneler om fremtiden! Det er den andre minikonferansen i en serie på ti konferanser om fremtidsrettet politikk for Norge. Denne gangen er vi så heldige å få snakke med engasjerte ungdomspolitikere i tre ulike paneler.I panelet møter vi Ane Breivik (Unge Venstre), Synnøve Kronen Snyen (Sosialistisk Ungdom) og Edel- Marie Haukland (KrFU). Samtalen ledes av Silvija Seres.
LØRN case C0818 -
LØRN. POLITICS

Synnøve Kronen Snyen

og Ane Breivik

Leder

SU / KrfU / Unge Venstre

Nestleder

Unge Venstre

Ungdomspanel om statens rolle i det grønne skiftet;

Denne episoden er en del av TeknologiPolitikk Konferanse 02: Ungdomspaneler om fremtiden! Det er den andre minikonferansen i en serie på ti konferanser om fremtidsrettet politikk for Norge. Denne gangen er vi så heldige å få snakke med engasjerte ungdomspolitikere i tre ulike paneler.I panelet møter vi Ane Breivik (Unge Venstre), Synnøve Kronen Snyen (Sosialistisk Ungdom) og Edel- Marie Haukland (KrFU). Samtalen ledes av Silvija Seres.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

38 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvija Seres og venner

 

SS: Hei, og velkommen til teknologipolitikk med Lørn. Vi skal nå ha en panelsamtale mellom tre veldig spennende ungdomspolitikere, ungdomspolitikerdamer. Og det er Synnøve Kronen Snyen fra Sosialistisk Ungdom, Edel-Marie Haukland fra KrF Ungdom og Ane Breivik fra Unge Venstre. Velkommen. Jeg er da, som før, Silvija Seres, og har hatt gleden med å snakke nå med 70-80 politikere, ledere fra virkemiddelapparatet, og ungdomspolitikere om politikken Norge trenger for å møte den fremtiden som kommer mot oss, om vi liker det eller ikke. Og noe av det er drevet av store endringer i klima, klimakrisen, naturkrisen, men vi har også andre sider av bærekraft som blir utfordret, sånn som for eksempel polarisering og ulikhetskrisen som kommer vår vei. Også er mye av dette her forsterket og drevet av teknologikrefter. Teknologi tenker jeg ikke er en krise i seg selv, det er bare et verktøy, men den forsterker ting så innmari raskt at jeg tenker at vi trenger mer av den utålmodige politikken som dere har stått mer for enn deres moderpartier. Og vi kommer til å snakke om forskjellige muligheter dere ser for Norge, norsk næringsliv i samarbeid med den norske offentligheten, eller offentlige sfæren. Og kanskje hvordan vi får med oss hele nasjonen dit gjennom livslang læring. Høres det greit ut? Veldig bra. Men da har jeg vel egentlig lyst til å starte... Kanskje vi kan ta et sånt litt vanskelig spørsmål, og det er hva er det dere ser som Norges viktigste politiske utfordring og mulighet fremover, og hvor vil dere utfordre dere egne moderpartier på å gjøre mer. Og da starter vi kanskje med Synnøve.

SKS: Ja. Jeg tenker vår viktigste utfordring fremover er jo nettopp klima- og miljøkrisa som vi står midt oppi. Jeg tror at det å gjøre nok er en stor utfordring alle har, og at vi som ungdomspartier er ofte flinke til å utfordre våre egne moderpartier på å gjøre enda mer enn det de kanskje tenkte i utgangspunktet. For alt må jo gjøres. Vi skal jo kutte ned 60% av våre utslipp innen 2030. Innen 2050 skal vi nå utslipp, og innen 2060 må vi ha negative utslipp. Det er en enorm omstilling, og det betyr at vi må gjøre alt vi kan for å nå de klimamålene vi har satt oss, og det krever mye.

SS: Hvis jeg tar ballen videre til Edel-Marie. Men jeg har lyst til å spørre dere også, jeg ser ikke forskjell på partiene nå når det gjelder klimasatsing. Bort sett fra kanskje to partier, da, i ekstreme ender av skalaen. Alle vil ha mer innsats for klima, og alle vil ha grønne jobber. Hvordan opplever dere at deres parti sier noe annerledes? Hva tenker du, Edel-Marie?

EH: Jeg tenker at det som kanskje skiller oss fra KrF mest, er at vi fokuserer alltid på det internasjonale spekteret. Det er det mange andre også som gjør, men vi har et ekstra engasjement gjennom både EØS-forkjempingen vi har i KrF. Vi har utviklingsministeren som hele tiden snakker om klima og miljø, og jeg er helt enig at det er en av de største utfordringene vi står overfor. Men det handler ikke bare om politikk her i Norge, det handler også om de store utfordringene vi står overfor internasjonalt. Vi skal nå noen bærekraftsmål, og der er klima viktig, men det er også så mye mer. Det handler om rettferdig fordeling internasjonalt, men det handler også om mellom generasjoner. Der tror jeg også vi har en stor utfordring her i Norge, å sikre at vi har en velferdsstat som også skal fungere når våre barnebarn og barn skal ta over den.

SS: Vi kommer tilbake til det også med Synnøve, dette med både generasjonsregnskap og hva hun opplever at hennes parti presser på mest når det gjelder bærekraft. Men hva tenker du, Ane?

AB: Jeg tenker at vi står overfor to store kriser nå, og det er jo forså vidt nevnt, så det er fint å være sist og bare ramse opp, virker det som. Men etter 2030 kommer staten til å gå med underskudd hvert eneste år. Og det handler jo ikke kun om mitt og Edel og Synnøve sitt pensjonssystem, det handler jo også om at penger og økonomisk makt, det gir også et stort politisk handlingsrom. Og det er det vi trenger i en fremtid også, der vi vet at vi holder på å oppleve et tap av naturmangfold vi aldri før har sett. Vi ser en klimakrise og konsekvensene av den allerede i dag, så da er det jo ekstra uheldig at vi har disse tre eller to, avhengig av hvordan du definerer klimakrisen og naturkrisen, det er på en måte innbyrdesavhengig. Men i hvert fall så er man jo både en velferdsstat som ikke er bærekraftig på sikt, samtidig som vi også opplever disse store endringene rundt oss. Også kan jeg jo si at Venstre er... Jeg ville sagt vi skiller oss ut både for det, vi er svært opptatt av grønn vekst og stimulere til de teknologiene som vi kan leve av i fremtiden og som kan bære næringslivet vårt videre og skape nye løsninger. Også til utslipps-samfunnene og videre på det. Også er vi opptatt av internasjonalt samarbeid, nå i helgen så har jo Venstre landsmøte, forhåpentlig vis så kommer vi til å gå inn for norsk EU-medlemskap, det håper i hvert fall jeg. Og det er jo utrolig viktig nå som EU tar så mange konkrete grep, sånn som med European Green Deal, sånn som nå for noen dager siden da de lanserte forslag om 55% utslippskutt, så er det viktig at vi står sammen, også fordi det Europeiske klimasamarbeidet er de eneste forpliktende klimasamarbeidet vi kjenner til internasjonalt. Og med klimakrisen, der er klimagassutslipp per definisjon er grenseløst, så er det jo ekstra viktig at vi står sammen internasjonalt, både med naboland, men også med de samme landene som må gjennomgå en grønn omstilling samtidig som oss.

SS: Synnøve, hva tenker du som dere er annerledes på når det gjelder bærekraft, og hva tenker du om dette generasjonsregnskapet?

SKS: Jeg tenker at dette er jo et godt eksempel på hvordan jeg tenker at venstresiden og høyresiden skiller seg i disse spørsmålene. For jeg mener at vi uten tvil har råd til en stor velferdsstat også i fremtiden, og at vi ikke kommer til å gå med noe stort underskudd. Og det handler jo om at vi vil omfordele pengene mye mer, at vi vil ikke ha enda flere milliardærer, og vi vil ha en større formueskatt som omfordeler de pengene. Og i tillegg til at vi på venstresiden ikke er redd for å bruke staten og statlig eierskap og aktiv næringspolitikk for å skape nye arbeidsplasser. Jeg tror vi er enige om at vi må skape mange grønne nye jobber, men jeg vil nok også gå lenger enn spesielt kanskje venstre i å bruke staten som en aktør for å skape nye arbeidsplasser.

SS: Edel-Marie, du hadde fingeren oppe?

EH: Ja, jeg vil bare utfordre deg litt på det at å si at velferdsstaten i dag ikke er bærekraftig. Det handler ikke om at man skal bygge ned velferdsstaten, det handler jo faktisk om et ønske om at den velferdsstaten vi har i dag skal vare mange generasjoner fremover. Og vi vet at med de utsiktene vi har nå, der vi blant annet skal fase ut olja, så må vi gjøre noe for å sørge for at de neste generasjonene også kan ha god nytte av de velferdsordningene som vi har i dag. Da må vi kanskje gjøre noen endringer, men for meg og KrFU, så er det viktig at de endringene ikke skjer på bekostning av de som trenger de mest, men at vi skal ha en omfordeling, absolutt, der de som trenger det aller mest skal ha det godt også i fremtiden. Det handler om å ha en ansvarlig styring.

SS: Men damer. Dere er unge og modige, og jeg opplever egentlig at det å være politiker, det er å ville styre, ikke sant. Det er å ville påvirke. Og derfor så har jeg lyst til å gå tilbake til kommentaren fra Synnøve om aktiv eller passiv statlig styring inn mot denne fremtiden. Ane og jeg hadde podcast for ikke så lenge siden, og da snakket vi om dette her med at Norge har kjempestore muligheter innenfor grønn energi, og grønne ressurser og grønne arbeidsplasser. Men det vi ikke fikk snakket om, er i hvor stor grad skulle staten tilrettelegge for dette her, versus at det skulle vokse seg frem ut av sin egen styrke. Og kan dere hjelpe de ungdommene som hører på dere å forstå litt det dilemmaet, og hva dere tenker i forhold til aktiv eller passiv næringsstyring av statens side, hva tenker du, Synnøve?

SKS: Jeg tenker at vi er nødt til å ha en aktiv næringspolitikk, og en sterk statlig styring. For når vi fant olje og gass for mange år siden, for 50 år siden, så var det jo nettopp en fremoverlent statlig eierskap, at man hadde et statlig selskap som begynte å lete etter olje og ta opp olje som var det store suksesskriteriet, og det er mange land i verden som har mye olje og gass, men det er bare Norge som har klart å fordele de inntektene så godt utover som det vi har klart i Norge. Og det er nettopp fordi man turte å bruke staten og statlig eierskap til å ta ansvar for en viktig ressurs som har gitt Norge store inntekter. Og det tenker jeg at vi kan gjøre også med de nye arbeidsplassene og med grønn industri, at vi kan si at nå går vi inn og investerer. Jeg tror at problemet med regjeringen sin politikk i denne saken, handler om at man på den ene siden satser til dels på miljø og klima, men samtidig så satser man fullt ut på olje og gass-næringen. Jeg vil at man kun skal satse på de nye grønne arbeidsplassene, sånn at man får vridd både investeringene og får flere folk med høy kompetanse fra petroleumsnæringen inn i nye grønne arbeidsplasser, fordi deres kompetanse trengs i de nye grønne arbeidsplassene.

SS: Først Ane, så Edel-Marie,

AB: Ja. Det er jo en stor forskjell for så vidt mellom venstre og høyresiden, hvordan man tenker seg at den grønne omstillingen skal foregå. Og jeg må innrømme... Både jeg og partiet jeg representerer forså vidt også er svært skeptiske til aktiv næringspolitikk. Jeg opplever ofte at folk trekker frem olje og gass-industrien. Og ja, det er jo et godt eksempel på en aktiv næringspolitikk som faktisk monnet ut i noe og som vi har den dag i dag, og som har tjent oss godt over flere tiår. Men vi har jo også tonnevis av eksempler på aktiv næringspolitikk som ikke har gått så vel. Norske skog, nye Tofte. Noe jeg mener å huske at jeg har lest, men som jeg ikke klarer å på en måte henvise til noen kilder på, er at av og til når man bedriver aktiv næringspolitikk, så medfører det også at man ofte har økt investeringene sine i olje og gass, rett og slett for å ha det som et ben å stå på hvis den nye satsningen ikke funker. Så jeg føler sånn akkurat nå, så er det mange som på en måte kommer med forslag til at man skal ha en aktiv næringspolitikk innenfor hydrogen, innenfor havvind, og bygge opp store verdikjeder og se de eksportmulighetene som finnes i det. Jeg er forså vidt enig i at vi må bygge opp store verdikjeder innen blant annet hydrogen og havvind og globalt fornybarteknologi også videre, men jeg er svært skeptisk til ideen om å opprette et statlig selskap til nettopp dette. Ofte så presenteres det som litt sånn spennende og hipt og kult og nytt, men vi har gjort dette mange ganger før. Så aktiv næringslivspolitikk var en bærebjelke når det kom til den norske statens styring på typ slutten at 60-, 70,- 80-tallet. Og det er en grunn til at man gikk vekk fra den måten å drive næringspolitikken på.

SS: Jeg kommer til Edel-Marie, og etter det har jeg lyst til å komme tilbake til dette eksemplet Norske skog, versus for eksempel Borregård og innovasjonspolitikk. Men hva tenker du, Edel Marie?

EH: Vi i KrFU er nok hakket mer for en aktiv næringspolitikk, men vi går nok ikke like langt som for eksempel Synnøve. Jeg tror det er viktig at vi driver på lag med næringen. Når jeg har vært rundt og reist i fylket mitt i Nordland, så er de tilbakemeldingene man får at næringen ønsker å drive miljøvennlig, etisk bærekraftig. Og da tror jeg det er statens oppgave, å sette noen mål og ha noen krav. Og det å gå foran som et godt forbilde og gjøre det økonomisk lønnsomt å drive etisk, miljøvennlig og bærekraftig. Så vi må tenke på flere måter for å få dette til. Så jeg er ikke helt enig i at vi til dels satser på klima og miljø. Her har vi kommet nå med det største grønne klimasatsningen i norsk industri med CCS, og det tror jeg også blir en viktig ting. At staten kan være med å investere i grønn næring.

SS: Synnøve?

SKS: Ja. Jeg syns det er veldig bra at man satser på CCS nå, men jeg tenker at problemet er jo fortsatt at de største pengene går til Equinor og til å lete etter enda mer norsk olje og gass. Sånn at problemet nå er at man gjør begge deler, isteden for å si at nå skal vi bare skape grønne arbeidsplasser. For et grønt skifte må jo innebære å gå fra olje og gass til en ny grønn industri, og da er man nødt til å bruke de store pengene på å skape nye grønne arbeidsplasser, og ikke kaste de etter olje- og gassnæringen. Og jeg tenker at statlig eierskap og aktiv næringspolitikk handler også om at staten og resten av det offentlige er den største aktøren i økonomien. For hvert år så kjøper det offentlige varer og tjenester for ca 520 milliarder kroner, og det er omtrent 15% av Norges brutto nasjonalprodukt. Sånn at det er utrolig viktig at staten går foran og at det er staten som stiller enda strengere krav til næringslivet, nettopp for å få alle med på den omstillingen vi trenger å gjøre. Også er jo staten også en stor investor, og staten og det offentlige rår jo nettopp over mange virkemidler som skal føre til mer forskning, innovasjon, verdiskapning. Og da er det viktig at de virkemidlene man har, både som investor og som en stor aktør som kjøper mye varer og tjenester, stiller de strengeste miljøkravene. For som Edel var inne på, så vil, opplever jeg, at næringen vil ha høye krav. De vil at vi skal være ambisiøse på vegne av næringslivet, og det må vi tørre å gjøre. Og da tror jeg vi er enige i mye, også må vi også pushe moderpartiene våre til å bli med på det, og særlig pushe de største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre, FrP og Senterpartiet, til å være med på den grønne snuoperasjonen vi må gjennomføre for å nå klimamålene våre.

SS: Nå tror jeg det er Edel-Marie som ville så noe, så er det Ane.

EH: Ja, for vi er jo ikke uenig på akkurat det, at vi må avvikle norsk oljenæring. Det er KrFU helt enig i. Og det at den skal være styrt. Men da tenker jeg handler om at man skal ha noen forutsigbare rammer for næringslivet, mer enn bare at man skal gå inn og styre akkurat alt. Vi trenger den kompetansen som er i olje- og gassnæringen, den trenger vi inn i den grønne industrien. Og selv om vi ikke er helt der, hverken venstresiden eller høyresiden, så heier jeg på alle gode krefter der. Uansett hvem som styrer etter valget neste år, så håper jeg vi går i en grønnere retning der også fremtidens arbeidskraft vet hva fremtiden til olje og gassektoren er.

SS: Ane.

AB: Ja, jeg er helt enig at man i størst mulig grad bør bruke kommunens innkjøpsmakt, for eksempel for å jobbe for mer bærekraft og grønne løsninger. Og det flotte med det er jo også at det er noe man lett kan implementere lokalt, sånn som her i Bergen, der jeg bor. Der venstre og KRF og Arbeiderpartiet sammen sitter i byråd. Så har jo vi også implementert ganske strenge retningslinjer for bærekraft når det kommer til offentlige innkjøp. Så det er jeg helt enig i. Ellers så tror jeg jo alle er enige om at vi trenger en omstilling av kompetanse, og det ligger jo mange muligheter fordi leverandørindustrien til olje og gass ofte er ganske tett tilknyttet maritim industri, for eksempel. Så man har jo gode muligheter til å bygge opp viktige verdikjeder der. Samtidig så er jo det som er vanskeligst å besvare, er jo typisk sett at produktiviteten til en ansatt i olje- og gassnæringen, det er gjerne 40 ganger høyere enn produktiviteten til en vanlig arbeidstaker, målt i omsetning per sysselsatt. Og så kan man jo peke på enkelte næringer, sånn som fornybarnæringen er jo ganske produktiv, målt i omsetning per sysselsatt, men det er litt vanskelig å si på en måte hvordan man skal bygge opp arbeidsplasser som kommer til å omsette for like mye, da. Det er jo egentlig det jeg tror mange mangler svar på.

SS: Men der har jeg lyst til å dra i det paradokset. For det eksempelet jeg hadde lyst til å vise dere er Norske skog og Borregård. Borregård kjenner dere til, selskap som driver og forvalter trevirke, altså tremateriale, til masse forskjellige verdensledende nisjeprodukter. Jeg mener det er en av de mest spennende bio-raffineriene i verden. Og Norske skog hadde samme inngangsmateriale, trevirke, men de lagde bare avispapir i grunn. Og når etterspørselen etter avispapir i verden gikk ned, så var det veldig vanskelig for dem å omstille seg, fordi de hadde så store kapitalinvesteringer i disse enorme maskiner rundt omkring i verden som bare kunne lage avispapir, mens de måtte gjøre noe annet. Borregård har omstilt seg, jeg vet ikke hvor mange ganger, og jeg tror at noe sånt som 30% av marginene og inntjeningen kommer fra ting de ikke kunne gjøre for fem år siden, så det er masse nytt som de både lærer å lage, fabrikkere og selge. Ikke minst. Ikke sant. Også er spørsmålet; hvorfor fikk de det til, og hvor kommer det der innovasjonsgenet fra. Og jeg har et paradoks i hodet mitt, og der er det litt sånn Norge sett fra outside inn. Jeg har vokst opp i Sør-Europa, kom til Norge som 18-åring, og har egentlig aldri sluttet å forundre meg hvorfor dette bitte lille fjompelandet klarer å ta konklusjoner som verdens rikeste land per kapital. Det er virkelig utrolig usannsynlig. Og det er selvfølgelig oljen, men det er også Venezuela og Nigeria som fant oljen, så det er også forvaltningen av oljen, både gjennom oljefondet, skattesystemer, økosystemer, men også eksport av teknologi og kunnskap. Også er det det at kanskje det aldri kommer tilbake en sånn periode som ikke gull-periode, men diamant-periode. Vi hadde vannkraft og aluminium og sånt, men den profitten som olje skapte spørs det om vi klarer å skape om igjen. Og derfor er kanskje min generasjon litt lat, i mangel av bedre ord. Vi var flinke, vi var ansvarlige, vi jobbet veldig hardt, men vi var ikke like sultne som de før oss, og kanskje de etter oss. Så da er vel egentlig min ball tilbake til deg, Ane. Gitt at det ikke finnes noe som kan gi samme produktivitet som olje, ikke sant. Hva gjør vi som Norge, som ønsker å beholde verdens beste velferdstilbud til folk som lever alt for lenge og folk som er vant til å ha det veldig bra, godt tilbud i helse og alt mulig annet. Hvordan skaper dere den nødvendige veksten, eller er det sånn at kanskje vi må lære å klare oss med litt mindre, eller på en måte, hva blir en fornuftig sosialpolitikk for en fremtid hvor økonomien vår blir grunnleggende annerledes enn det den er i dag?

AB: Jeg tror det evigvarende spørsmålet som-

SS: Unnskyld, Ane. Det jeg egentlig hadde lyst til å spørre om, det var et alt for langs spørsmål, er generasjonsregnskapet. Hvordan skaper dere verdier til å fylle det gapet som vi skaper, men også... Vi forbruker kanskje noe av deres midler både i koronakrisen og gjennom klimaforvaltning også videre. Sorry.

AB: Ja. Jo. Men sånn hvis vi går tilbake til typ sånn la oss si det ikke finnes en like produktiv næring for Norge som olje, så er jeg nødt til å påstå... Problemet med Norges økonomi i dag, jeg tror i 20 år eller 30 eller 40, jeg vet ikke hvor lenge, har vi stilt oss spørsmålet om hva som blir den nye olja. Og det sier jo litt om hvor avhengige økonomien vår har blitt og hvor oljesmurt den har blitt, når vi på en måte baserer så mye av brutto nasjonalinntekten vår på akkurat denne sektoren. Så jeg tenker jo at etter olja, så trenger vi flere ben å stå på. Og da må vi... Vi må både insentivere til små til små teknologibedrifter og småbedrifter og gründerbedrifter og de som kan lage den nye Teslaen eller den nye Teslaen som kanskje kjører ut i lufta eller jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvordan fremtiden kommer til å se ut. Jeg vet at jeg har sett mange dumme videoer der folk forestiller seg busser som flyr oppi lufta og sånn. Men det er jo egentlig bare at norsk økonomi trenger flere ben å stå på, slik jeg ser det. Også må vi også foreta visse investeringer med tanke på de klimamålene vi skal nå. Vi vet at spesielt elektrifisering, for eksempel, er en ganske viktig del av klimakutt 2030. Og det betyr at vi for eksempel i større grad tilrettelegge for investeringer i vannkraftverk som er samfunnsøkonomisk lønnsomme, utbygging av fornybar energi, men kanskje med litt bedre konsesjonsprosesser og med skattemodell som gir litt mer til kommunene. Jeg tenker det er litt sånn, enkelte plasserer... Jeg tenker det er ganske urealistisk at vi skal klare å bygge ut mer fornybar energi hvis vi ikke bygger mer vindkraft. Og det er rett og slett fordi tiden for de store Alta-utbyggingene er forbi. Og er det noe vi har gode forutsetninger for som ikke er vannkraft, vassdragene våre, så er det jo nettopp at vi har mye vind her i Norge. Så vi må-

SS: Særlig i dag.

AB: Ja. Så vi må også se litt sånn næringspolitikk og skattepolitikk i lys av klimamålene vi må nå også.

SS: Ja. Edel-Marie.

EH: Ja. Jeg er ganske håpefull for fremtiden, for vi har en ganske høy omstillingsevne i Norge, vi har før vi levde av olje, så... Dette henger litt sammen med at jeg er nordlending, kanskje, men vi har levd av havet og andre naturressurser lenge, vi, og jeg tror vi skal kunne klare å gjøre det igjen. I tillegg til at vi har en høyt utdannet befolkning, så trenger vi at flere.. at vi gjør det lettere å utdanne seg på nytt i en voksen alder, at man omskolerer seg, og ja. Det er derfor regjeringen har lagt fram lære hele livet, for å sørge for at vi er rusta når den omstillingen virkelig kommer over oss. Også har vi ekstremt dyktige fagfolk. Folk som er utdanna, som har den omstillingsevnen at de ikke kan bare en ting, de kan ganske mye, og de har muligheten til å gå inn i nye jobber og næringer hvis man bare legger til rette for det. Og det gjør vi jo. Men vi i KrFU, vi hadde landsmøte nå i helgen, og da diskuterte vi og dette med økonomisk vekst og bærekraft. Og det er jo litt sånn at vi har lenge styrt etter hva som er økonomisk lønnsomt her og nå, og ikke kanskje tenkt de aller lengste linjene. Så for oss, vi er veldig opptatt av at når vi skal tenke både økonomisk politikk fremover og sånn, så må bærekraft være helt essensielt i måten vi jobber på. Rett og slett fordi vi ser at på lang sikt, så er det det som lønner seg. Vi kan jo tenke oss hvor dyrt klimakrisen faktisk er, hvis vi regner det om i penger, hvor mye det koster oss at klimaet endrer seg, det er helt vilt. Så det at vi ikke bare ser kortsiktig, men ser de lange linjene, det tror jeg er ekstremt viktig.

SS: Synnøve?

SKS: Jeg håper at Norge i fremtiden blir best på de nye grønne løsningene, og at vi kan eksportere nettopp klimaløsninger og klimateknologi og tjene penger på det. Det tror jeg er en viktig ting som det er viktig å få til. Og da er vi nødt til å jobbe mye raskere enn det vi gjør i dag. For det haster, og Norge ligger ikke helt i tet på å få på plass de viktigste klimaløsningene. Så vi må jobbe raskere, og nettopp bruke statlige investeringer som et viktig virkemiddel for å få til det. Også er jeg enig med Edel i mye, og tenker at Norges viktigste konkurransefortrinn er jo nettopp at vi har en høyt utdannet befolkning, at vi har en masse folk som jobber i oljenæringen som kan mye viktig som vi skal bruke inn i de nye grønne arbeidsplassene. Og at vi har et utdanningssystem, et helsevesen og en infrastruktur som er skikkelig bra. Det er bra for folk og næringslivet, og den norske modellen er også en viktig grunn til at det går bra i Norge, både med arbeidsplassene fordi man blir omstillingsdyktige når man har god medvirkning på arbeidsplassen og man får muligheten til å ta etterutdanning og bidra i sin bedrift, og jeg tror både det at vi har et godt demokrati, både nasjonalt men også på arbeidsplassen, er en viktig suksessfaktor for å få til omstilling og at alle har lyst til å være med på den omstillingen vi skal gjøre. Det er viktig, og da er man nødt til å ha trygghet i bunn, og en velferdsstat og et velferdssystem som fungerer. Det er bra for vanlige folk, og bra for næringslivet.

SS: Jeg vet at Ane må løpe snart for å rekke turen sin til Oslo, så jeg har et veldig kort spørsmål, siste runde nå. Hvis dere var utdanningsministeren, hva er det viktigste dere ville gjort for å sikre at vi er relevant befolkning i fremtiden. Ane, du kan starte.

AB: Hvis jeg bare skal nevne et grep, på en måte, åpne for at man kan motta dagpenger med et ubegrenset maks antall studiepoeng. Nå er vel makstallet på 10, også åpnet man vel midlertidig for 20 under koronakrisen. Litt usikker. Men det syns jeg hvert fall er et skritt på vei til livslang læring. At man også ser oppbygging av kompetanse som et viktig tiltak for de som går på dagpenger eller mottar andre sosiale stønader. Takk.

SS: Edel-Marie?

EH: Ja, jeg tror for meg, så er det nok videre arbeid med at mennesker i ulike livssituasjoner, med ulike... Om det er ulike utfordringer, om du har nedsatt funksjonsevne eller om du har fem barn som du skal ta vare på, at man likevel har mulighet for en god utdanning og en lik mulighet for god utdanning.

SS: Synnøve?

SKS: Ja. Jeg er enig det som har blitt sagt, i tillegg mener jeg at det er viktig at man satser skikkelig på yrkesfag, og at man har gode yrkesfagslinjer i hele landet, også i distriktet. Også når jeg har vært på industribesøk blant annet i Nordland, der Edel kommer fra, så oppgir jo næringslivet at de trenger mer kompetanse og arbeidskraft inn, og at den lokale yrkesfagslinjen er kjempeviktig for å rekruttere arbeidskraft. Sånn at det er viktig at man ikke legger ned yrkesfagslinjer i distriktet, og at man har et godt utdanningstilbud i hele landet. Og i tillegg til å satse på yrkesfag, mener jeg også at det er viktig å satse skikkelig på fagskolene, og at det er viktig å opprette flere studieplasser på fagskolene, sånn at man nettopp kan etterutdanne seg underveis, og at det er viktig at det offentlige og næringslivet er med på å spleise på etterutdanning, sånn at man nettopp kan gjøre det selv om man har fem barn, som Edel er inne på. At alle får være med å få økt kompetanse, det er viktig for at alle vil være med og alle får en plass i det grønne skiftet. Det tenker jeg er veldig viktig.

SS: Nå måtte Ane løpe til flyet sitt, men hvis jeg spør dere to, er det noe veldig viktig vi har glemt å prate om, noe som vi burde prate om når vi snakker om omstillingspolitikk og Norge? Vi har snakket for eksempel om at vi leter etter den nye oljen, også er det mange som mener at data er den nye oljen. Men da mener jeg at det kommer til å komme masse ny, relevant politikk i forhold til hvordan den forvaltes og brukes. Er det politikk eller er det noe for nerdene, for eksempel, å ta seg av?

EH: Nei, det er i høyeste grad politikk, og det handler jo både om at samfunnet har gode.., at næringen har gode forhold, at de er lagt til rette, at de har tydelige krav til seg. Det handler om at man sikrer etiske spørsmål, bærekraft, at mennesker sine rettigheter ikke blir krenka. Det er så mange nye etiske dilemmaer som kommer på bordet, og jeg er kjempeopptatt av at vi får noen gode diskusjoner rundt de etiske dilemmaene rundt for eksempel privat.., retten til privatliv. Eller hva som kommer først av etikk og teknikk, er et lite slagord vi bruker ofte. Men jeg tror det at man tar noen tøffe debatter. For ofte så er teknologi som vi har bruk for, men som kanskje har noen negative sider ved seg som det er viktig at vi er klare over og har noen gode debatter rundt.

SS: Synnøve.

SKS: Jeg tenker at det aller viktigste for å klare å nå klimamålene våre, er jo at Norge nettopp blir ledende på de grønne løsningene, og da kan man ikke bruke alle de store pengene på å investere i olje- og gassektoren. Vi er nødt til å vri investeringene til grønne næringer. Og som Edel er inne på, så må vi stille mye strengere krav både til klima og miljø, men også til sosial bærekraft. At vi er nødt til å stille krav til når man skal bygge nye bygg, for eksempel, at det er læringer som er på de arbeidsplassene, og at de veit hvor produktene kommer fra. At man trenger få ledd, underleverandører, men at man har kontroll på hva som skjer da. Og der har det offentlige fortsatt en stor vei å gå. Og jeg tror mange kommuner og også staten bør komme i gang med å implementere nettopp bærekraftsmålene i sitt innkjøpsregime. Og Vi trenger storstilte investeringer for å få bygd landet nå etter korona, og jeg reagerer veldig på at de store pengene går nettopp til olje- og gassnæringen. To SINTEF-forskere påpekte for eksempel nylig i dagens næringsliv at oljeindustrien får 115 milliarder kroner for å redde arbeidsplasser. Og det er jo næring som skal avta. Mens pakken for grønn omstilling kun er på 3,6 milliarder. Og jeg skulle ønske det var omvendt, at man brukte de store pengene på de grønne næringene. Og der har fortsatt de på stortinget en lang vei å gå.

SS: Edel-Marie.

EH: Det er jo noe som vi grønne små ofte enes om. For her var det jo faktisk Arbeiderpartiet som kom og pusha opp, egentlig, at det skulle komme mer penger til oljenæringen. Så jeg tenker at her handler det ikke om høyre og venstresiden, her handler det om at vi må få litt fortgang. Og da håper jeg at valget går godt for oss, de grønne små, neste år.

SS: Grønne små, som blir grønne store etter hvert, kanskje.

EH: Forhåpentlig vis. Også er det sånn at når vi forener kreftene våre, så blir det veldig bra.

SS: Jeg tenker at det er masse mer vi kunne ha gått inn i her. Jeg tror at når det gjelder livslang læring, så er det litt for mye sånn at folk peker på hverandre og venter at noen andre skal investere og bygge opp systemene. Jeg tenker også at det dere sa om statens rolle som en bestiller og innkjøper, og dermed retningsgiver, er også noe man kunne brukt mye mer bevisst og stolt, tror jeg. Også er det utrolig kult å høre om disse konkrete mulighetene som dere ser, både i energi, relatert kanskje spesielt til hav, også det vi ser i muligheter i velferdssektoren vår, og den er også unik. Og jeg tenker at det er veldig inspirerende å høre på dere, og fremtiden vår er god så lenge vi har så modige folk som står på for den.

SKS: Godt å høre Silvija, Takk.

SS: Tusen takk for at dere var med på panelet.

EH: Bare hyggelig.

SKS: Selv takk.

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å ha lyttet til denne podcasten, på vårt onlineuniversitet lørn.university

 

Leder i KRFU: Derfor trengs vi i teknologidebatten

Artikkel.

 

Nysgjerrig kristendemokrat og blid. Slik vil leder i KrFU, Edel-Marie Haukland, beskrive seg selv.

Haukland forteller at kjerneverdien til KrfU er menneskeverd, nestekjærlighet og forvalteransvar.

– Det høres kanskje pusete ut, men er radikal, sier hun, og fortsetter,

– Verdiene gir ikke alltid en klar fasit, så man må belyse fra ulike ståsteder og bruke den kristendemokratiske ideologien som ryggmargsrefleks. Det gir rom for ulike meninger og gode diskusjoner.

Som leder er hun glad i en god debatt, og er ikke redd for å skifte mening.

 

Omstilling

I tillegg til digitale ferdigheter, er kunnskap om menneskerettigheter og verdier viktig for fremtiden, hevder Haukland.

– Det som blir interessant er hvordan vi skal omstille økonomien og landet vårt fra å være en oljenasjon til et grønt og bærekraftig samfunn.

I følge Haukland bygges samfunnet nedenfra, og det er enkeltpersoners gode ideer som vil bli nye jobber i fremtiden. Derfor må politikere legge til rette for gründerskap, og sørge for at det offentlige henger med i utviklingen, forklarer hun.

– Jeg tror en større valgfrihet og tverrfaglighet vil bidra inn i det grønne skiftet og fremtidig innovasjon.

Hva er ditt beste tips til innovasjon i politikk?

– Det må være å lytte til folks hverdagsutfordringer.

 

Valg 2021

Haukland inspireres av både Mamma og bestemor. Hun vil også legge til Jesus og tidligere KrFU-ledere Martine Tønnessen og Ida Lindtveit Røse på lista, og forteller at det mange dyktige unge kvinner i partiet som hun ser opp til.

Planene mot neste høst er å utarbeide programarbeid i både KrF og KrFU, slik at de står klare for valg. Hun ønsker også å finne en god balanse mellom jobb og fritid.

– Jeg vil også understreke hvorfor KrF trengs inn i teknologidebatter, og det er fordi vi er teknologioptimister, men ikke ukritisk. Vi er opptatt av å ta de etiske debattene, sier hun.

– KrF kommer til å ha en unik stemme inn i flere debatter fremover, som det grønne skiftet, velferdsteknologi og personvern.

Hva er din viktigste overraskelse fra Covid-19?

– Hvor utrolig lite glad jeg er i hjemmekontor, og hvor mye man får til hvis man samarbeider. Å se hvordan alle tok tak for å få ned R-raten ga mye håp for fremtiden.

Synnøve Kronen Snyen
Leder
SU / KrfU / Unge Venstre
and
Ane Breivik
Nestleder
Unge Venstre
and
Edel-Marie Haukland
Leder
CASE ID: C0818
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 200924
DURATION : 38 min
YOU WILL LØRN ABOUT:

Data som nasjonal ressursLivslang læring
Digitalisering
Mulighetene og utfordringer i teknologi

QUOTE
"Større valgfrihet og tverrfaglighet vil bidra inn i det grønne skiftet og fremtidig innovasjon."
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0175
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Omstilling og innovasjon i praksis

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben