Velkommen til Lørn.tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei, og velkommen til Lørn Teknologipolitikk! Jeg er Silvija Seres og gjesten min i dag er Heidi Fossland som er daglig leder i Trøndelags Europakontor. Velkommen!

Heidi Fossland: Takk skal du ha!

Silvija: Hyggelig å ha deg her i Teknologipolitikk med oss, Heidi! Vi har snakket nå snart med 100 politikere, ledere, virkemiddelapparatfolk, mediefolk, om den nye politikken som Norge trenger for å komme godt ut av fremtiden som kommer i rekordfart rundt oss. Det blir veldig spennende å høre dine perspektiver. Jeg tenker at jeg kanskje bare starter med å be deg introdusere deg selv, og fortelle oss litt om «hvorfor digger du jobben din?»

Heidi: Ja, jeg er så heldig at i ikke-coronatid er jeg stasjonert i Brüssel, så jeg er jo midt i en smeltedigel av ulike kulturer av masse politikkutforming som skjer gjennom EU-systemet, og som har stor påvirkning på Norge. Gjennom EØS-avtalen tar vi inn i det norske regelsystemet og lovsystemet, regler som kommer fra EU-systemet. Så foregår det veldig mye forskning, kunnskapsbygging og en enorm innovasjonskraft, blant annet gjennom Horisont, verdens største forskning- og innovasjonsfond som vi kan ta del i. Det skjer så mye! Mange sier at det er tregt det som foregår i Brüssel, men det er ikke min erfaring. Der rulles det ut om dagens strategier som bare det, som igjen fører til regler som jeg sa også om forskning og innovasjonsprosjekter som vi kan ta del å. Så det er kjempespennende!

Silvija: Hva er du av bakgrunn? 

Heidi: Sånn langt bak i tid er jeg Cand.polit. samfunnsgeograf. Det er mange som sier at jeg er litt som poteten - kan brukes til alt! Men fordelen med det er at man også kan se sammenhenger, kan litt om alt og kan dermed se sammenhenger. I etterkant har jeg tatt en master i kunnskapsledelse, og jeg er veldig opptatt av akkurat det her med å lede kunnskap. Og ja, det er jo nå vi kanskje kan snakke om også, den endringen som trengs i ledelse.

Silvija: Din interesse for Europa, hvor kom den fra?

Heidi: Du kan si jeg har vært interessert i det som foregår globalt i veldig mange år. Jeg har også bodd 3 år i Kina. Jobbet på den norske ambassaden der, jeg har engasjert meg i internasjonal politikk, men mer på sånt hjemmefrontområde. Så jeg ser veldig mye hvor stor sammenheng det er mellom det som skjer ute i verden, og i Europa spesielt, og det som foregår hjemme. Tidligere har jeg jobbet med samfunnsutvikling i Trøndelag på ja, ulike områder og organisasjoner, og akkurat denne her connectionen mellom det som foregår ute og det som foregår hjemme synes jeg er superspennende! Så engasjementet kommer gjennom det!

Silvija: Hjelp oss med å forstå litt; er det sånn at hvert fylke har et europakontor? Eller, altså, du er i Trøndelags europakontor? Hvordan henger det sammen med de nasjonale aktørene og så videre?

Heidi: Det jeg først kan si er at det er et kollumnialt av ulike norske organisasjoner i Brüssel, nettopp fordi det som foregår der er så viktig, så der er det alt fra enkeltbedrifter som Equinor, Hydro, NHO, LO, Forskningsrådet er der, Innovasjon Norge er der, DQ er der. Det er mange norske aktører som er der. Det norske regionkartet ser ikke helt lik ut i Brüssel som det gjør hjemme, selv om vi har hatt en regionreform her også hjemme, så er det 6 regionskontor i Brüssel som til sammen dekker hele den norske geografien. Der er det enkelt for Trøndelag, for Trøndelag er Trøndelag - der er det slått sammen to tidligere trønderske fylker i ett, og Trøndelags europakontor sørger da for den geografien. Osloregionen spiser ganske store deler av norgeskartet i Brüssel, og er også det største kontoret. Helt ifra Oppdal i Trøndelag og langt ned imot Sørlandet. Vi er representert alle sammen, vi har litt ulike blikk, så Trøndelagskontoret skal ha et trøndersk blikk, og vi er en medlemsorganisasjon og har både forskningsmiljøer, næringsaktører, men også offentlige aktører som våre medlemmer som vi spesielt jobber for. 

Silvija: Heidi, jeg hører fra flere hold nå at det nesten er en sånn hallelujastemning når det gjelder innovasjon og Europa. Det er et eller annet som har skjedd, kanskje til og med hjulpet litt til av corona, paradoksalt da. Europa satser stort på det grønne og det digitale. Fortell litt om det du ser både fra Brüssel og nå digitalt fra Brüssel. 

Heidi: Ja, i desember 2019 kom det en ny EU-kommisjonspresident, Ursula von der Leyen heter hun, og dag 10 på jobb lanserte hun en helt ny strategi for Europa sin utvikling - en vekstrategi som skal gjøre Europa grønn. Så hele det indre markedet som er vårt viktigste eksportområde skal gjøres grønt. De lanserte The European Green Deal, den europeiske grønne given som man oversetter til på norsk, og med den følger det masse bransjevise strategier - strategier for sirkulærøkonomi, ut av det igjen kommer lover og regler som da går inn i det norske systemet som jeg sa. Men det du snakker om er innovasjonskraften som skapes i denne sammenheng, og nå starter opp verdens største forsknings- og innovasjonsfond som heter Horisont, starter ny periode fra nyttår. Horisont-Europa heter det - skal vare frem til 2027, og der snakker vi om 90 milliarder euro som skal være med på akkurat det vi snakker om nå; å gjøre Europa det klimanøytrale kontinentet og samtidig også sørge for den digitaliseringen som du er inne på. Med det er det en enorm innovasjonskraft som skapes, og det er en stor optimisme rundt det også. Her har Norge gjennom EØS-avtalen muligheten til å være med på likt nivå med et EU-medlemsland. Så her ligger det muligheter, og NTNU og SINTEF og store forskningsmiljøer i Norge har posisjonert seg inn i Horisont tidligere og hentet hjem veldig store kronebeløp. Men viktigere enn det sier jo SINTEF igjen den kunnskapen de får tilbake; den innovasjonskraften de får tilbake, som da for eksempel SINTEF kan igjen gi til norsk industri i etterkant. Det er viktig for kunnskapsmiljøene, viktig for norske næringslivet, men også viktig for offentlig sektor, og det er også noe vi ser på fra Trøndelags europakontor nå. Det er nettopp det her innovasjonsbehovet som også ligger hos offentlig sektor; hvordan skal de klare å løse fremtidens utfordringer? Da trenger man det her med co-creation, samskapning med næringslivet og forskningsmiljøer som sitter på andre løsninger, løsninger som offentlig sektor nødvendigvis ikke har kunnskap rundt selv, og co-creation kan man gjøre også i norsk sammenheng, men også i europeisk sammenheng gjennom Horisont-programmet blant annet. Det er mye som skjer!

Silvija: Veldig bra! Det jeg lurer på Heidi er; hvor kommer pengene fra? Det som er så interessant med Europas satsing er at den er litt kompromissløs. Den er grønn, den er digital og den er stor. Og den går på dette her som Mariana Mazzucato omtaler som missions, den ønsker noe som er samlende retningsgivende prosjekter. Men 750 milliarder euro; hvordan finansieres dette her, og hvordan kan Norge både bidra og få noe ut av det?

Heidi: Det du snakker om nå er sikkert det her Just Transition-fundet som også kommer i tillegg til det jeg snakket om i stad, det her innovasjonsprogrammet Horisont. Der er det et spleiselag, der er det både penger ifra EU selv og så er det penger ifra medlemslandene, ikke Norge da som er et EØS-land, også er det i tillegg en dugnad som skal gå med næringsliv, men så er det jo faktisk første gang EU selv ønsker å ta opp lån også. Dette her viser litt rundt hvor viktig det er for EU å gå inn i den grønne omstillingen som skal finne sted, og i det hele tatt denne her vekststrategien som er lagt på bordet. Og at det skal foregå over hele Europa; at det skal være alle som skal kunne ta del i delen av nettopp dette her med Just Transition. At transisjonen skal være rettferdig for hele Europa. 

Silvija: Og vekstfokus, i motsetning til forvaltning eller omfordelingsmodus, hva innebærer dette her for ledelse?

Heidi: Ja, du må nesten ta også gjenta det spørsmålet sånn at jeg virkelig forstår hva du prøver å si. 

Silvija: Nei altså, jeg tenker at man er vant til å diskutere i diverse møter i EU om hvordan pengene skal fordeles. Hvis man skal ha en vekstrategi må man først ha investment funds, som man da har skapt, og så man sørge for at det tas risiko, vi må sørge for at nasjonene kan spille på historiske styrker. Altså det å ha en innovasjonsstrategi er en ny strategi for Europa. Hvordan får de det til fra det du kan se? Jeg er veldig fascinert av det stykke politiske arbeid og kanskje hva kan Norge lære av det? Hvordan kan vi få til noe lignende i Norge?

Heidi: Ja, nå kan jeg jo si at det er tidlig fase enda akkurat den her Transition Fund; strategiene er lagt på bordet og det begynner å komme lovverk og det begynner å komme reglement. Det har kommet blant annet et taksonomisystem i mars i fjor, et system hvor man skal klassifisere hvor grønn en bedrift er eller ikke. Det vil igjen få betydning i finansmarkedet, det vil ha en betydning i hvor mye lån en bedrift kan få, hvilken rente bedriften vil kunne få, men også viljen og muligheten til å investere i den bedriften. Det er alt i fra det her finansielle til det her jeg snakket med innovasjonsfond som settes opp. Også det her med at man bygger europeiske lag som skal komme opp med ny kunnskap og ny innovasjon, så gjør man dette med utgangspunkt i de beste miljøene. Man jobber da for å få en oversikt over hvor i Europa man har de ulike typer kunnskap som man da kan bygge utviklingen på. Det er her det handler om å posisjonere seg også, og gjøre seg gjeldende i forhold til den kunnskapen og innovasjonskraften man sitter på selv. Der jobber ikke bare Trøndelags Europakontor, men en rekke aktører rundt akkurat det. 

Silvija: Veldig bra! Du sier at du jobbet en del med kunnskapsledelse. Hva betyr det?

Heidi: Ja, kunnskapsledelse handler om å lede mennesker sin hjernekraft fremfor hånd og annen type arbeidskraft. Det handler i bunn og grunn om å få det beste ut av folks kunnskap, bidra til at man er kreativ, løsningsorientert, motivert i sitt arbeid. Det er en del andre insentiver som gjør at folk deler sin kunnskap, og er med på å skape ny kunnskap enn hva man ser tilbake i mer sånne tradisjonelle arbeidsforhold. For min del handlet det om, blant annet som jeg sa innledningsvis, den masteren jeg har tatt rundt kunnskapsledelse. I den sammenheng studerte jeg faktisk formannskapet i Trondheim kommune, og hvordan politikere tenker rundt samskapning. Hva betyr det for den politiske ledelsesrollen? Den tradisjonelle er hierarkisk; hva betyr det når man skal ut og samskape med næringslivet og forskningsmiljøene får gjemmselsrom når man ikke kan være like hierarkisk, men hvor du faktisk må jobbe horisontalt og lede prosesser horisontalt? 

Silvija: Det er veldig fristende å gå inn i Trondheims politiske dynamikk, men jeg tror jeg kanskje skal la være! Men hva kan vi lære tverrfaglig av det du har jobbet med? Hvordan kan vi lede politikk på en kunnskapsbasert måte?

Heidi: Hvis vi skal tilbake til det jeg gjorde rundt den masteren, så handler det om at man må lede mer horisontalt. Det handler selvfølgelig om å ha noe tenkning når man går inn i et samarbeid rundt muligheter som finnes, men det handler om å være åpen også - for den kunnskapen som andre bringer til bords, så det handler om at du tar en ledelse som er mer nettverksorientert enn den tradisjonelle hierarkiske ledelsen som man har sett i industrisamfunnet. 

Silvija: Jeg hører deg i teorien, men i praksis er politikk fortsatt en kamp om stemmer. Hvordan driver man med nettverksbasert samarbeid mellom for eksempel forskjellige partier sånn at landet som helhet kan komme seg på en vekststi? 

Heidi: Ja, det jeg kan si er at dette er helt nytt i Norge, så det er kanskje ikke så mange eksempler på det ennå fordi det er mye godt hierarkisk ennå, hvert fall på kommunalt - fylkeskommunalt nivå. Nå har EU startet å gi ut priser til byer som utmerker seg innovativt, og nå i 2020 så ble Leuven, som er en by bare 30-40 minutter fra Brüssel, Europas mest innovative by. Det er nettopp fordi de har begynt å involvere innbyggerne mer i sin policy-utforming, og som de selv sier nå jobber kvadrupliks; de har både med seg forskningsmiljøene, de har med seg næringsmiljøene, de har med seg innbyggerne. Som ordføreren sa under et arrangement vi hadde forrige uke, Europadagene, så sa ordføreren i Leuven at her handler det om å gi fra seg tradisjonell makt også. For man må gi fra seg makt hvis man skal få den kunnskapen og bidra til den her tverrlige - tverrfaglige kunnskapsbyggingen. Men for han sin del og for Leuven sin del, så er det nødvendig som han så det hvis de skal lykkes med å både produsere tjenester kommunen skal gjøre, men også utvikle samfunnet for fremtiden. Å løse klimautfordringer; nå har vi sett COVID og pandemi, og løse også det her med at samfunnet blir mer og mer segregert, utenforskap - det klarer ikke én kommune å gjøre alene. Men vi sitter ikke på alt av kunnskap, og med det så trenger man å få kunnskap tilført ifra forskning og næringsliv. Da er det som sagt da en annen type ledelse som trengs. 

Silvija: Jeg vil påstå at man trenger ikke bare tilført forskning og dyp kunnskap, men at man trenger å breie ut kunnskap. At det er demokratisering av kunnskap som kanskje er vesentlig - skal innbyggerne mene noe som er relevant må de forstå hva som skjer, og hvilke muligheter og utfordringer det skaper. Da er vi tilbake til livslang læring, hvordan jobber man med det?

Heidi: Man er også tilbake til et nytt demokratisk dilemma som kan oppstå, og det er at dem som er inn i livslang læring som tilegner seg ny kunnskap, som har masse av de ressursene - de ressurssterke som man kanskje kan kalle dem, det er jo dem som kanskje vil ta del i nettopp den her samskapingen med offentlig sektor, med næringsliv og med forskningsmiljøer. Det er jo litt av dilemmaet; skal du klare å få med den store bredden av innbyggerne så er det veldig mye ressurser man må ha fra offentlig sektor også. Det er tidkrevende, du må bygge masse kunnskap rundt - så det er ikke et enkelt prosjekt.

Silvija: Men jeg mener, med all due til respect, at det der er utrolig gammeldags måte å tenke budsjetter på. Hvis man ikke får med seg alle, da har man befestet en polarisering og vi vet at polarisering skaper et ustabilt samfunn. Det minner meg om den utvekslingen mellom en CEO og en CFO, hvor CFO-en spør «hva hvis vi utvikler disse folkene, og de forlater oss?» Og CEO-en svarer «ja, men hvis vi ikke gjør det og de blir?», og vi risikerer da en fremtid og et samfunn hvor mesteparten blir, men er fullstendig ute av stand til å bidra demokratisk. Det er ikke demokrati lenger. 

Heidi: Jeg følger deg veldig på det! Jeg sier ikke at man ikke skal gjøre det, jeg sier bare det er bestandig, når man setter i gang nye måter å tenke på, så er det lurt å også ha en bevissthet rundt hva dilemmaene kan være, sånn at man demmer opp for de dilemmaene. Et dilemma her kan være at man får nettopp det du nevner der, en polarisering hvor det er de ressurssterke som har masse kunnskap som nettopp blir invitert til bordet og er med på den policy-makingen. Så vil det være noen som føler seg satt tilbake og ikke får tatt del i det. Da må man jobbe med hvordan man skal klare å få meg seg hele befolkningen. Det her er i utvikling, her er det ikke noe fasit her - for dette er noe som er på gang i veldig mange kommuner også rundt i Europa. Men det går an å se på Leuven som et eksempel, for eksempel. 

Silvija: Ja, ja, der er det veldig interessant egentlig om Europa klarer å dra det i en annen retning enn det for eksempel den ekstreme polariseringen i USA har ledet oss til, og eventuelt hvorfor og hvordan. Én ting er denne satsningen på en felles dataplattform, Gaia X, som jeg tror vil være helt sentral som en del av den løsningen, men en annen er å prøve å utvikle denne transisjonen på en rettferdig måte, altså Just Transition. Det blir veldig spennende å se fra teori til praksis i disse raske tider på hvordan de ruller ting ut, og om - hva slags inntrykk har du i forhold til byråkratisk ledelse av dette her? Klarer man å kutte ned på red tape eller er det fortsatt mye av det?

Heidi: Da må du nesten si hva red tape er. 

Silvija: Byråkratiske, litt sånn overdimensjonerte prosesser. 

Heidi: Ja, hvis vi ser hvordan det foregår i EU nå, så er det som jeg sa i stad, at jeg føler at det går - jeg ser jo at det går veldig raskt nå. Og mange har trodd at den situasjonen vi er inne i nå med pandemien har gjort at de her strategiene og utviklingen fra EU-systemene stagnerer og stopper litt opp, men det er nesten det motsatte som skjer! Det går i en formidabel fart det meste, og nesten i mitt eget virke så kan det jo nesten virke som det er lettere å få kontakt med EU-kommisjonærer og andre i den pandemisituasjonen enn når vi har fysiske møter.

Silvija: Ja, det jeg lurer på i relasjon til det er egentlig EU sin kompleksitet. Vi ser at dette er vanskelig i et relativt lite land som Norge, men da må det være dobbelt så vanskelig i verdens største marked som EU er. Du snakket selv om at kommunikasjon og formidling er kjempevanskelig i disse endringstider, og at forskjellig folk med forskjellig bakgrunn opplever ting forskjellig. Jeg tenker at alle de landene som er i EU vil også oppleve det antagelig forskjellig og ha særinteresser. Hva gjør man for å samle dem?

Heidi: Det tror jeg faktisk må være å gi alle et felles strategisk språk. Sånn som jeg var inne på er kommunikasjon veldig utfordrende, og det å ha et felles strategisk språk blir hvert fall lettere den kommunikasjonen for å lykkes fremover. 

Silvija: Det kan man gjøre for eksempel ved å definere European Green Deal, og det har vært et sånt vinnerkonsept, rett og slett; ingen er imot og det er ganske fascinerende! Kan ikke du fortelle oss litt om hva det er for noe?

Heidi: Ja, European Green Deal er jo, som jeg sa litt i stad, Europas nye vekststrategi. Det er den som skal få Europa også ut av den økonomiske krisen som COVID har skapt, men det skal gjøre Europa klimanøytralt i 2050. Det handler om å skape det indre grønne markedet, og fra at man da skal gå fra produksjon og kast, så skal alt nå gå i en sirkulær økonomi. Det er en stor grønn omstilling innenfor alle bransjer. 

Silvija: Hva er Norges muligheter?

Heidi: Dette her vil jo også komme inn i det norske systemet, altså det er også et viktig marked for oss; 80% av vår eksport går til Europa. Våre muligheter er å ta del i det grønne skiftet, og våre muligheter består i at vi ligger langt fram forskningsmessig, innovasjonsmessig, teknologisk. Vi har masse muligheter - vi er et folk som er tillitsbasert, vi har stor tillit til hverandre. Innovasjon krever også tillit, så vi har masse muligheter! Helt ifra faktisk landbrukssektoren - vi driver og jobber med klimanøytrale gårder, og gjør Mære i Trøndelag, en videregående skole, som også er et laboratorium, gjør det grønt. Koble på aquakulturnæringen - den grønne gården for å gjøre den grønn. Se på hele matsystemet. Trøndelag skal bli Europas gastronomiregion i 2022. Hvordan sørge for at hele matsystemet er klimanøytralt og bærekraftig. Gå derifra til å jobbe mer med bioøkonomi, altså bioenergi - ifra skogen, papirfabrikken, den norske skog til at du produserer energi ut av det - biogass. Så hele den transformasjonen som skal til, både fra det som produseres av naturen - det biologiske, til den teknologiske utviklingen. Hvis vi går tilbake til Trondheim, så har Trondheim kommune blitt ledelse i et stort Europeisk forskningsprosjekt, Pacific change heter det, og der er det en såkalt Fyrtårnsby hvor resten av Europa skal lære av Trondheim kommune. Da handler det om dette smartgrid-systemet; å lage et system og et reglement for hvordan ett bygg som produserer mer strøm enn det dem bruker selv, kan selge strømmen til for eksempel kollektivtransport, eller til biler eller til andre bygninger sånn at du får klimanøytrale bydeler. All den kunnskapen som har bygd den nærheten vi har mellom forskningsmiljøene, næringsliv og offentlig, tilliten vi har og at vi også i Norge er early adopters, er fordeler vi har. 

Silvija: Hva tenker du vi bør gjøre politisk i Norge, for å både utnytte læringen vi har fra Europa - hva kan Norge lære av Europa, og hva kan vi gjøre for å koble oss på konkret på Green Deal nå?

Heidi: Jeg synes Norge gjør veldig mye bra! Forskningsrådet og Innovasjon Norge har allerede begynt å rigge seg mot det som skal komme. Det finnes en rekke virkemidler for hvordan både bedrifter og andre aktører skal kunne ta del i det her, så det skjer veldig mye bra! SINTEF vet jeg sliter litt med sin grunnfinansiering i den her sammenhengen, så at for dem så kan det koste faktisk å delta i den her europeiske kunnskapsbyggingen. De jobber med nasjonale myndigheter for å få en forståelse for det, sånn at dem - som en av de viktigste, per tid, aktørene i Europa i Horisont-programmet, kan fortsette å faktisk eskalere opp sin aktivitet. Der er det jo noe som kan gjøres. Jeg tror nå at det viktigste faktisk er at vi er med på å spre kunnskap! Det er altså så lite å lese om European Green Deal, om den europeiske taksonomien, klassifikasjonssystemet som kommer nå - om alle de strategiene som legges på bordet som vil få en betydning for oss og som vil treffe oss som en boomerang ganske snart.  At det nesten ikke står om det i norske aviser er ganske underlig! Den kunnskapsbyggingen, at vi deler informasjon om det som foregår, og forteller at dette har betydning for oss - der skulle det gjort veldig mye mer!

Silvija: Veldig fint! Heidi, mot slutten av samtalen vår har jeg lyst til å spørre deg veldig kort 4 personlige spørsmål. Det første er om du har lest eller sett noe i det siste som du synes har vært veldig inspirerende som du kunne gi bort som en liten inspirasjonsgave videre?

Heidi: Ja! I det siste - akkurat nå driver jeg faktisk å høre på en lydbok, Michelle Obama, som kanskje mange har hørt fra før av, men den hører jeg på nå. Der synes jeg det er utrolig inspirerende, både når hun reflekterer over åssen hun ble oppdratt, og det her at hun egentlig aldri ble krevd mye av, men hun fikk masse muligheter og ble sett i hele sin oppvekst. Og også det som gjorde at hun klarte den her klasseendringen som hun gjorde - fra å vokse opp i en av de fattigste områdene i Chicago til faktisk å bli førstedame i USA. Så jeg synes det er veldig inspirerende å høre på den! Ellers så har jeg, og det er kanskje ikke helt nye teorier det heller, men jeg har reflektert ganske mye rundt Otto Scharmer sin bok, «Teori U» - den er gitt ut på norsk også. Og det her med endringer du må gjøre i deg selv; du må endre deg selv, endring gjør vondt. Du må lære deg å observere det som foregår rundt deg på en helt ny måte, for ofte observerer man alt det man har rundt seg i nåtid ut ifra tidligere erfaringer. Dermed har man egentlig hele tiden bakoveranskuelse, men at man heller prøver å legge det fra seg noe av det og klarer å se fremtiden. Det høres litt magisk ut, men når man setter seg ned og tenker litt rundt det så er det veldig mye sense i det altså!

Silvija: Så lurer jeg på om du har en personlig rollemodell; noen som du har brukt som en liten intim ledestjerne? Trenger ikke være Michelle Obama, men!

Heidi: Ja, hva skal man si der. Det er ofte jeg tenker på en del store størrelser som veldig mange andre også sikkert har som sine ledestjerner, sånn Nelson Mandela har vært en sånn. Den roen han klarte å utgi etter å ha sittet så mange år i fengsel og likevel komme ut og være i stand til å ha en dialog. Det synes jeg dypt imponerende! Samtidig liker jeg også Greta Thunbergs måte å gå på, som er litt det motsatte; hun står virkelig på med sitt unge engasjement og det synes jeg er veldig inspirerende! At ett menneske kan klare å gi oss så stor forskjell, når hun tror på noe. Så begge de to synes jeg er gode ledestjerner! Også synes jeg faktisk bare det å se egne døtre vokse opp, det er også noen ledestjerner der. Refleksjoner som dem gjør, både som kan fortelle meg om hva jeg ikke gjør bra og gjør bra. 

Silvija: Jeg er helt enig! Det er både oppbyggende og nedbyggende på en veldig sunn måte! Men du, hva var din beste overraskelse fra coronakrisen?

Heidi: Hvor lett det er å møte hverandre på video! Litt sånn som vi snakker nå! Hvor lett det er å kommunisere og få gode samtaler. 

Silvija: Når det faktisk funker! Mentalt også. Nei, jeg er helt enig!

Heidi: Og hvor nærme verden blir, hvor nærmere Europa er. Jeg hadde et møte med en fra Polen i forrige uke, der hun sa at hun følte at hun hadde mye mer treff nå med europeiske aktører i sin jobb enn hun noen gang hadde hatt. Så vi kommer nærmere, samtidig som at vi faktisk egentlig er fysisk fjernere. 

Silvija: Siste spørsmål; hva pleier du å si til deg selv i vanskelig tider, for å komme deg videre?

Heidi: I det siste har jeg faktisk sagt at nå er det lov å prøve det meste, for nå er vi alle sammen i samme forsøksbåt, eller hva jeg skal kalle det, for dette her er et enormt forsøk vi alle er igjennom i den her pandemien. Så nå har vi lov til å prøve og feile, og det er noe vi har snakket masse om på Trøndelags Europakontor; kom oss ut på webinar, prøv sånn som jeg gjør nå - første gang jeg er på en podcast. Kast seg ut i det - nå kan man virkelig teste nye ting! 

Silvija: Nå er det lov å prøve noe nytt!

Heidi: Nå er det lov, og det er lov å feile! Ja, det gjør vi alle!

Silvija: Veldig bra! Tusen takk for en veldig inspirerende og lærerik samtale, Heidi Fossland! 

Heidi: Takk i like måte!

Du har nå lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet Lørn.University.