“

Velkommen til LØRN.Tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til LØRN Masterclass om Energy Transition outlook med Sverre Alvik fra DNV. Velkommen til deg Sverre. Denne samtalen har jeg gledet meg til og vi har til og med hatt den et par ganger før. Dere i DNV, som hører til stiftelsen “Det Norske Veritas”, lager en utrolig spennende analytisk prosess system som resulterer i årlig rapport som heter Energy Transition outlook, eller ETO, som jeg tror er en av de to beste tilsvarende rapporter i hele verden. Nå skal vi bruke denne rapporten og vår diskusjon rundt det til å lage et lite og lett digitalt kurs om bærekraft. Ideen er jeg at folk skal bli mye klokere på bærekraft etter to timer, som er fordelt på fire halv timer, hvor det først er introduksjon til temaet, så eksempler, så verktøykasse. Og så er det et bittelite verksted. Høres det greit ut?

Sverre Alvik: Absolutt.

Silvija: Du har ikke noe valg. Jeg håper at vi kommer opp med en del funfacts, og en del konkrete læringspunkter og bullet points. Læringspunkter som gjør at vi alle kan handle på en mer bærekraftig måte over tid.

Sverre: Det er et spennende tema som berører oss alle. Dette med energi og omstilling og bærekraft er jo både noe som kan brukes i arbeidsplassen og på privatlivet for alle dere som hører på tenker jeg.

Silvija: Veldig bra. Da Sverre. Vi starter første leksjon alltid med å be gjesten vår introdusere seg litt personlig også. Hvem er sverre og hva er drivkreftene hans?

Sverre: Ja. Jeg heter Sverre, også er det Alvim. Bor i Bærum, Kolsås på Bærum. Hvor DNV også har sitt hovedkvarter. Etter at jeg studerte i Trondheim og gikk ut som skipsingeniør, for tjuefem år siden, så har jeg tilbrakt hele min yrkeskarriere, altså tjuefem år i DNV. DNV er et spennende selskap med veldig mange muligheter med 12000 ansatte og femten hundre her på hovedkontoret på Høvik. Og jeg har gjort mye forskjellig. Det jeg gjør nå er vel det mest spennende av av alt. Her har jeg også vært lenger enn noen av de stedene jeg har jobba i DNV. De siste sju årene har jeg ledet DNVs forskning på det vi kaller energiomstilling. Energiomstilling vil si hvordan verden er på vei fra ett energi samfunn dominert av kull, olje og gass til et fornybar basert energisystem dominert av av fornybar energi.

Silvija: Og dette er dekarbonisering og remi som dere snakker mye om?

Sverre: Ja, og denne decarbonising, eller kanskje dekarbonisering. Vi kan også si det på norsk. Det er jo drevet av miljøm, klima og bærekraftshensyn. Og alle ser hvilken retning det er på vei. Utfordringa er jo at det ikke går fort nok og at denne utviklinga som alle ønsker seg den den kommer. Hvis den kommer om 50 år i stedet for 10 år så får vi store problemer på veien. Drivkraften både til meg og de fleste andre som jobber med dette er jo å sørge for at denne energiomstillingen kommer raskere enn den ellers ville gjort.

Silvija: Der har dere også noen tilleggsrapporter til ETO. En av dem var noe som het “Path to Zero”. Den gjorde et kjempe inntrykk på meg og jeg husker den til å være en sånn, enkelt oppsummert, deres analyse av det beste scenariet i forhold til, ikke å komme til null, men å komme til Parisavtalen. Dere sa at dere er teknologi optimister, men reguleringspessimister og at det beste scenariet dere klarer å regne dere frem til er kanskje to og en halv grader eller to komma syv. Eller noe sånt.

Sverre: Det er jo sånn at av og til blir jeg spurt om å gi noen fakta om fremtiden og det har jeg selvfølgelig ikke. Det er ingen som har fakta om fremtiden. Enten det er pandemier eller kriger eller andre ting som som kommer av store plutselige påvirkninger. Vi klarer ikke alltid heller å se for oss eller å forutse hva som kommer. Men det er ikke sånn at alle fremtider er like sannsynlige. Det er en del ting som som vi ser holder på å skje teknologisk, økonomisk og politisk som gir en endring. Dette regner DNV på. Vi har store modeller og programmer som som ser på verdens energiomstilling fra i dag og fram mot 2o50. Fordi ikke alle scenarier er like sannsynlige så prøver vi å gjøre en vurdering på hva som er mest sannsynlig utviklinga innafor teknologi, innenfor politikk, innafor økonomi. Hva vil karbonprisen bli, hvor fort faller solcellepaneler i pris, hvor mye vokser befolkningen og økonomien i verden? Da får man en modell og et resultat som sier noe om hvor er verden på vei? Det vi ser og det vi kaller den mest sannsynlige utviklinga er jo, som du var inne på Silvija, at det dessverre ikke er Parisavtalen som vi mest sannsynlig er på vei mot. Alle ønsker seg dit, men det som skal til for å komme dit er er ganske dramatiske endringer. Mer sannsynlig er vi på vei mot en litt saktere endring som vil gi oss mer sannsynlig rundt 2,3 graders global oppvarming ved slutten av dette året. Og derfor så lagde vi, som du sa, en annen rapport som ikke bare så på hvor vi var på vei, men hvor vi ønsker oss og hvordan vi skal komme oss dit. Og denne kalte vi “Path way to mission Zero”. Å tegne hvordan verden skal komme seg til Parisavtalen. Klimapanelet, som for øvrig kommer med en ny rapport nå er en av de første dagene i april, sier at for å nå en og en halv graders fremtid så må verden ha nullutslipp i 2050.

Silvija: Hva sa du nå? At for å nå…

Sverre: Verden er blitt enige om å prøve å begrense de globale temperaturøkningen med en og en halv grad over førindustriell-temperatur. Og for å nå dit så må utslipp av gå fra dagens cirka førti milliarder tonn og ned til null i løpet av 30 år.

Silvija: Dette er et par tall jeg har lyst til å gjenta. “Path to Zero” gjelder ikke null temperaturøkning. Hvis vi blir enige om og hvis vi klarer en og en halv grad så må vi inn 2050 ha null utslipp.

Sverre: Ja vi må ha null utslipp eller. Summen av alle utslipp må være null. Det det kan fortsatt være noen utslipp, men da må du også fange noen karbo der. Derfor snakker man om begrepet Netto null. Netto null betyr ikke det samme som brutto null, hvis man har noe som er pluss som om man også har noe minus sånn at summen av det blir null.

Silvija: Veldig bra. Det er altså netto utslipp, det vi slipper ut av karbon må fanges opp av disse karbon-capture eller andre metoder naturen på en effektiv måte. Og hvis vi får til det, da har vi minket? Hva sa du nå, var det tre milliarder?

Sverre: 40 milliarder tonn i dag med karbon med O2 som slippes ut årlig og det må ned til null.

Silvija: Hvor mye er dette, for det er vanskelig å se det for seg? Førti milliarder tonn karbon.

Sverre: Det er CO2. Ja, hvor mye er dette? Det er vanskelig å forestille seg i en tank eller eller noe sånt, men Norge slipper ut 50 millioner tonn. Verdens totale utslipp er nesten tusen ganger så store som Norge. Norges. Det høres jo voldsom mye ut, men Norges befolkning er jo også bare under en tusendel av verdensbefolkningen. Vi fem millioner her og sju milliarder i verden. De store utslipp har kommet fra de landene med mye folk, som Kina, USA og India.

Silvija: Vi kommer tilbake til dette temaet, men da er det fort gjort å tenke at “jeg med da kan ikke Norge gjøre noe”, “vi er så få og vi er så små”. Men alle må gjøre det de kan hvis vi skal ha sjans til å komme til “Nett Zero”.

Sverre: Ja alle må gjøre mye. Det er finnes ikke en enkelt løsning som vil bringe oss til null. Det er summen av en mengde tiltak. Fordi at vi har gjort for lite i årene som kommer så hastigheten på dette som så nå trengs, veldig stor, og man må gjøre veldig mange ting samtidig. Det er lett å tenke at at vi i Norge kan kan bidra veldig lite, men i tillegg til at hver og en av oss kan bidra så mye med våre personlige handlinger så har jo Norge også, som et rikt og teknologi dominert land, en rolle og hjelpe andre med å utvikle de riktige teknologier. For eksempel karbonfangst eller havvind, slik at dette blir billigere og mulig i resten av verden.

Silvija: Vi kommer tilbake til teknologien og “hva kan teknologi gjøre her?”. Det er også sånn at det må lønne seg. Folk må akseptere at det å være ren, det å fange karbon, det å ikke slippe ut karbon. Det blir lønnsomme ting etter hvert. Det er derfor vi snakker om både regulering og teknologi.

Sverre: Ja, fordi teknologien den vil gi på veldig mange områder hjelpe oss. Nå er solceller for eksempel blitt billig. Elbiler er billig i Norge. Det vil hjelpe oss og fra et rent økonomisk perspektiv det være lønnsomt å kjøpe elbil. Eller lønnsomt å installere solcellepaneler på taket av huset eller arbeidsplassen. Men det har ikke komme av seg selv. Dette kommer fordi at disse teknologiene har fått betydelig drahjelp over de siste ti åra. For å få start av denne teknologiutviklingen så må det både gjøres forskning og utvikling, det må kuttes inn penger og myndighetene har har gjerne en rolle i å putte inn insentiver og penger her. Det må kanskjeogså lages lover og regler som krever at dette skal skje. Et eksempel på på områder som som krever endring eller krever regelverk er jo bygninger. Det har i de siste åra så det kommer mye strengere krav til etterisolering, og etterisolering av nye hus, tykkelsen på vegger kvaliteten på vinduer osv. Folk ønsker ikke å bygge dyrere enn de må, men når kravene blir satt strenge så vil folk gjøre det.

Silvija: Ja, og og det er liksom et sånn dytt etter hvert, et hygienekrav hvor ingen offentlige bygg kan være dårligere enn så som så. Det monner over tid. Jeg har lyst å gå tilbake til dette her. Dere sa at noe sånn som at “fordi bilene har blitt så mye mere effektive og renere enn før” og “fordi mye annet av industri har blitt så mye forbedret på energi så bruker vi like mye eller mer energien før”. Den vil levere like mye industriell kraft, men vi bruker, for første gang, ikke mer energi hvert år som går. Det var ett eller han sånt med et energieffektiviteten har virkelig begynt å vise seg.

Sverre: Ja det gjør det, og teknologien hjelper oss mye her. Alt dette med med elektrisitet og fornybar elektrisitet er en veldig god og effektiv måte å bruke energi på. Det det beste eksempelet på dette er ofte elektriske biler. En en elmotor, som sitter i en elektrisk bil. Den har en virkningsgrad på rundt 90 prosent, mens en bensin eller dieselmotor som sitter i den opprinnelige typen bil som vi har brukt i mange tiår nå. Den har en virkningsgrad på 25 eller 30 prosent.

Silvija: Hva betyr denne effektivitet? Graden?

Sverre: Det betyr at av all den energien som finnes i bensin, så bruker motoren 70 prosent av det på å produsere varme, som ikke bilen trenger bortsett fra kanskje litt om vinteren. Kun 30 prosent av det på produsere framdrift av bilen. Bensinmotoren er en u-effektiv måte å bruke energi på den. Den lager veldig mye varme og lite fremdrift.

Silvija: Også det betyr energien som forbrukes da i elbiler gir veldig mye mer fremdrift for samme kilowatt kilo?

Sverre: Ja. Når en motor er tre til fire ganger så effektiv og har en virkningsgrad på 90 prosent i stedet for tjuefem så betyr det at du kan kjøre tre til fire ganger så langt på den samme energimengden. Når du putter en kilowattime eller det tilsvarende en kilowattime i olje i en liter bensin inn på tanken, så vil det med en bil brukes 70 prosent på å lage varme og tjuefem prosent på å drive bilen fremover. Mens en elmotor vil bruke 90 prosent på å drive bilen fremover. Derfor kjører bilen tre til fire ganger så langt på samme energimengden. Det er hovedgrunnen til at elbiler på sikt er en mye bedre løsning for hvordan du skal bruke energi i verden enn en bensinmotor.

Silvija: Dette har sikkert noe med motor konstruksjonen som ikke vi trenger å gå inn i nå, men dette kan gjelde ganske mange industrielle installasjoner også. Og man bruker for ofte argumentet med at verden trenger vekst og dermed så trenger vi vekst i bruk av energi? Hvis jeg forstår dere riktig så kan vi få vekst uten å øke mengden av brukt energi?

Sverre: Ja. Fordi energi tjenester er hvor mange kilometer du kjører eller hvor mange kvadratmeter med bygninger du varmer opp. De vil ofte øke og de vil øke når befolkninga på jorden øker og når folk får bedre råd. Hvis du kan klare det å bruke energi mer effektivt, så kan du øke det vi kaller “energi tjenester” uten å øke “energibruken” i dette. Vi rett og slett bruke energi mye smartere enn det vi har gjort før.

Silvija: Det veldig viktig, transformative år vi er midt i nå. Hvis jeg er for upresis nå, må du bare presisere bedre. Det er noe om at dette er de der årene hvor priseffektiviteten og effekten av solceller, vindmøller og alternative har blitt så bedre på det fornybare og på det rene sånn at i dette skapes det realisme i akkurat i disse årene.

Sverre: Ja. En ting er at tidligere så hadde både solcellepaneler og elmotorer ganske stor effekt, men da var de veldig dyre og og det var en en særordning som ble brukt. Solcellepaneler ble brukt på satellitter og batterier ble brukt på romfartøy og andre ting hvor hvor pris ikke var et spørsmål. Når teknologien begynner å få storskala produksjon så faller prisene dramatisk og plutselig så er det ikke bare effektivt, men det er også billig. Det er tilgjengelig for deg og meg og andre som skal ut og kjøpe oss en ny bil eller skal ut og å se på hvordan vi kan få energi til huset vårt. Kombinasjonen av effektiv bruk av av energi og en konkurransedyktig pris er det jo som gjør mulig denne omstillingen til lavutslippssamfunnet eller til en bærekraftig utvikling.

Silvija: Nå mens vi snakker nå er det første april 2022 og Ukraina krisen kommer kanskje til å være enda en påvirkningskraft her som gjør at vi trenger å spre vår tilgang til energi ytterligere?

Sverre: Ja. Ukraina-krisen drar i en veldig mange retninger samtidig og vi gjøre en analyse på dette nå for å si noe om hva effekten av Ukraina-krisen er på energiomstillingen. Energisikkerhet er jo veldig viktig i Europa i dag. Det gir noen ganger en en drar i samme retning som bærekraft og noen ganger i motsatt retning. For eksempel hvis energisikkerhet fører til at du sparer strøm ved å ved å kutte den strømmen, ved å senke temperaturen i huset ditt eller å installere varmepumpe. De dra i samme retning med mer bærekraft og energisikkerhet. Hvis du erstatter russisk gass med tysk kull så vil de dra i motsatt retning. Når prioriteringen endrer seg så har det en en mengde konsekvenser som vi prøver å manøvrere i en del analyse rundt dette.

Silvija: Litt tilbake til startpunktet og denne rapporten deres. Dere følger en veldig spennende metodikk. Det er ikke bare en masse scenarier, men dere velger ut det mest sannsynlige scenariet ut ifra deres veldig brede kunnskap og forståelse innenfor teknologi og noen av de mest sentrale bransjer. Er det riktig forstått?

Sverre: Det er riktig og vi vet jo om selskap som har veldig mye om aktivitet innenfor både shipping og og olje og gass og fornybar energi og strøm. Og andre områder, men det er også områder vi ikke kjenner like godt til, som for eksempel kjernekraft eller stålproduksjon. Da bruker vi ofte en del eksterne eksperter for å hjelpe oss med dette. Vi ser altså på innenfor hver av disse sektorene så ser vi på hva er den mest sannsynlige teknologiske utviklingen? Hva er den mest sannsynlige økonomiske utviklingen? Hva er den mest sannsynlige politiske utviklingen som vil skje framover? Det vanskeligste er å si politikken. Det er lettere å ha et syn på hvilken vei og hvor fort teknologien går enn på og hvor hvordan politikken utvikler seg. Hva er karbon prisen i Sør-Amerika i i 2040? Dette er svært vanskelig men hvis vi antar null så gjør vi jo også at en antakelse så derfor så må vi bruke vår beste estimat også på det politiske.

Silvija: Så skjer det sånne ting som Ukraina og oljeprisene blir noe helt annet enn det man trodde for to år siden. Dette her er da det man prøver å simulere ut ifra beste kunnskap i dag.

Sverre: Ja det er det. Først og fremst er det en langsiktig analyse som sier noe om de de store linjer og som ikke prøver å si noe om hva er oljeprisene er i april og i september. Men hva hvordan er konkurransedyktigheten til olje og bensindrevet bil i forhold til en elektrisk bil de neste årene.

Silvija: Dette poenget tror jeg er utrolig viktig fordi veldig mange sånne fremskrivninger blant annet den av IEA – International Energy Agency, det er lineære fremskrivninger ofte av det som har skjedd de siste to tre årene. Jeg tror at da er det veldig vanskelig å modellere inn den reelle teknologiske effekten. Vi har noe som heter av Amaras LOV, som sier at vi alltid overvurderer trekk på kort sikt og undervurderer på lang sikt. Dere prøver å vurdere det korrekt på lang sikt.

Sverre: Ja det er riktig. Da får du ofte det vi ofte kaller en S-kurve, på opptak. Det gjør at, til å begynne med så skjer det veldig lite, og plutselig så skjer det veldig mye som du du var inne på her. Da er jo ikke lineær utvikling når det gjelder for eksempel elbilsalg. I mange år var dette for som hadde råd til å kjøpe seg Tesla Roadster. Så begynte det å svinge i 2013 og 14 som kom ble til å bli litt større biler og å og litt flere modeller tilgjengelig. Plutselig, i Norge, så økte elbil andelen i salg fra fra 20 til 90 prosent som som den er i dag. Så vil jo ta mange år før vi når hundre. For dette vil alltid være noen som ikke syns at elbilene møter deres behov eller som ønsker seg en bensinbil av andre hensyn. Da får man slutten av denne kurven som langsomt stiger igjen. Dermed får man ikke en linje er et lineært skifte, som du er inne på, men med en mer enn sånn kurve som ser ut som er S.

Silvija: Ja. Sverre, inntil for tre fire år siden så synes jeg det var ganske sånn 2-delt mellom de som var veldig klima opptatte og klima radikale og ikke. Jeg pleide å erte noen av mine venner som var veldig veldig sånne opptatte av gå og å ikke kjøre bil og sånt. Mens det var fortsatt en del folk som sa at “nei vi hører på han professoren fra Danmark som sa at global oppvarming skyldes solflekker og ikke er menneskeskapt”. Kanskje er ikke elbiler så veldig bra likevel fordi det er så vanskelig å resirkulere batterier? Det virker som om nå er det ikke kult lenger å diskutere “er dette menneskeskapt?”. Alle kluter må til. Har du et slikt inntrykk?

Sverre: Ja det har jeg, hvert fall i Norge har jeg det. Det er fortsatt ikke det samme som at dette er på toppen av prioriteringene til alle, men innsikten er nok relativt god i Norge i dag. Det begynner på skolene hvor de jo underviser i bærekraft. På barneskolen snakker de om FNs 17. Bærekraftsmål osv. Og fører fra tidlig tidlig ned i skolen. Innsikten er der. Det vil ikke nødvendigvis føre til at folk putter dette på toppen av sin prioriteringsliste. Blir strømmen for dyr eller bensinprisene for høye så er det lett å protestere selv om man kanskje skjønner at det er dette som skal til for å nå klimamålet. Ja, jeg ser en endring, men endringen er ikke på på noen måte så dramatisk som den trenger å være. Hvis vi skal kunne nå klimamålet som jo virkelig er noe å strekke seg. Også er det jo fortsatt land og folk som bor og mer i andre land som som kanskje fortsatt er klimafornektere. Det er én ting. Dem er nok på vei ned, men så har man en del andre land, spesielt fattige land, som strever med helt andre typer problemstillinger enn det vi gjør. De trenger energi for å kunne få lys om kvelden, så de kan ta utdanning. De trenger rent vann og mer mat osv. Da kommer ikke klima og bærekraft på toppen av deres prioriteringsliste, men heller de grunnleggende behov.

Silvija: Veldig kult. Du snakker om Maslow pyramiden og der er det også veldig spennende spørsmål i forhold til dette med at det er de store folkerike landene som er de største bidragsytere til for eksempel karbonavtrykk. De sier at nå må vi få lov til å ta vår del av industriell vekst og velferds vekst. Det er en slags Maslows pyramide som vi må ta hensyn til.

Sverre: Ja. Det er jo både politisk og moralsk utfordrende å diskutere med, for eksempel, India som som historisk ikke har sluppet ut noen som helst nesten. Og som i dag har over en milliard mennesker som så som lever i det vi kan kalle energi fattigdom og si de bruker bruker veldig lite energi og de har ikke energi nok til å verken kjøre aircondition eller kjøretøy eller annet. Og så skal vi si at “dere må kutte energiforbruket fordi at verden kan ikke ha større utslipp”. Det er veldig utfordrende kommunikasjon. Heldigvis så får vi her også hjelp av teknologien. Hvis vi ser på India i forhold til Kina, for å ta et eksempel. For 15-20 år siden økte Kina kullforbruket dramatisk. Det førte til at de kunne bringe mange hundre millioner mennesker ut av fattigdom. De fikk tilgang på energi og fikk kvalitet på alt fra utdanning til jobber og boliger og transport osv. Denne gangen var det ikke sol, vind og fornybar energi konkurransedyktig, men det er den i dag. Så det er ingen grunn til at India skal måtte følge i samme fotspor som Kina og gå til en total kull uavhengighet i sin energibruk selv om de vil oppnå mye av det samme. Teknologi framskritt hjelper oss i den omstillingen og å disse teknologisk fremskrittene er hjulpet av av myndighets investeringer. Sol er blitt billigere i dag fordi at, først, Japan, Tyskland og Kina, i flere tiår har puttet inn store subsidier. Nå er det plutselig, ikke plutselig, men litt etter litt blitt konkurransedyktige priser og billigste formen for ny elektrisitet nesten i hele verden.

Silvija: Det som er så interessante er at Kina har gått fra å måtte bare si at “vi må bruke kull”, til å egentlig snu på en del av dette. Et eksempel er at de, i sine store byer, hvor det har blitt et ordentlig helseproblem med altfor dårlig kvalitet på luften, investerer de nå både veldig mye i sol og andre energikilder. De skjønner at dette her er et langsiktig helseprioritering også.

Sverre: Det et eksempel på at forskjellige prioriteringer og alle bærekraftsmål trekker i samme retning. Dod helse, godt miljø eller godt klima trekker ofte i samme retning. Prioriteringene kan være vel så mye drevet av av kortsiktige helsegevinster eller lokal forurensning hensyn, eller den langsiktig klimaproblematikken. For det er og blir en stor utfordring at klima er et langsiktig problem. Der hvor ditt og mitt bidrag er bare en veldig liten del av det totale globale bidraget og ikke vil bedre vår egen situasjon i stor grad. Men bare litt for oss og litt for alle andre. Det å derfor klima ikke får den samme krig er den kortsiktige prioritering som det for eksempel en pandemi gjør. Da vil dine og mine handlinger påvirke vår egen risiko her og nå.

Silvija: Dette tror jeg et utrolig sentralt poeng i det vi snakker om her. Vi mennesker har blitt lært opp av evolusjon til å tenke relativt kortsiktig og relativt lokalt, ikke sant? Det er det vi klarer å forholde oss til. Det er det vi budsjettere med. Det å klare å strukturere seg og jobbe med disse store langsiktige globale problemstillinger krever ganske stor global motivasjon det.

Sverre: Det krever motivasjon, innsikt og kunnskap. Det krever å tenke litt sånn “mine barnebarn” type tankegang. Samtidig krever det, fordi at ikke vi klarer det i tilstrekkelig grad, krever det at myndighetene kommer inn å hjelper til med å må sette disse prioriteringene. De må sette krav, skatter og avgifter og andre knapper som myndighetene kan skru på.

Silvija: En liten konklusjon denne første leksjonen. Da får du korrigere meg. Hvis jeg husker har dere gjort 5 eller 6 av disse transition outlooks årlig?

Sverre: Den femte kom i fjor og vi jobber med den sjette nå.

Silvija: Riktig. Jeg tror jeg var tett på da vi snakket om den fjerde eller kanskje den tredje. Det tallet som er festet seg hos meg er at, med all den teknologien vi har nå, kan vi nå fremskrive, det vi tror på er en økning på to komma syv grader hvis vi er skikkelig flinke. Eller noe sant.

Sverre: 2,3 grader sier vi nå faktisk.

Silvija: 2,3.

Sverre: Mest sannsynlig er verden på vei mot det vi kaller den 2,3 graders fremtid i slutten av dette århundre.

Silvija: Og da er dere optimister på teknologi og dere er optimiste på at vi ruller dette her industrielt? Dette klarer verden å samle seg rundt? 2,3 grader er egentlig veldig bra ut i fra hvordan det ser ut i dag.

Sverre: Ja, 2,3 grader er veldig mye bedre enn business as usual- verden, hvor vi ikke gjør en endring. Denne energi omstillingen får mye drahjelp, så 2,3 grader er veldig mye bedre enn det kunne vært. Samtidig er 2,3 grader veldig langt fra de en og en halv gradene som verden er blitt enige om. For store deler av verden så jeg tok om å tre grader en katastrofe. Det vil det vil legge en tredjedel av Bangladesh under vann. Det vil de vil føre til at en milliard mennesker ikke kan bo på de områdene de bor fordi det går ikke an å dyrke mat der. Det går ikke an å oppholde seg innendørs i de varmeste periodene. 2,3 grader, for verden som sådan, også i følge klimapanelet, er helt uakseptabelt. Vi må balansere dette. Verden har mange prioriteringer, men vi er nødt til å ha to tanker i hodet samtidig med de langsiktige klimaproblemene som at vi enda ikke har 2,3 grader. At vi får til en og en halv.

Silvija: Det at det er uakseptabelt, det tar, i hvert fall hos meg, mange år å synke inn. Hva vil det koste å leve i en sånn verden i forhold til antall kriger og generell politisk ustabilitet og å finansiell løfteevne? Når det er for eksempel en milliard mennesker som som må flytte på seg og ikke har noe sted å være?

Sverre: Hva hvis ikke verden kan produsere nok mat? Hva hvis plantelivet sånn som vi kjenner i dag dør ut? To grader vil føre til at 98 prosent av verdens korallrev forsvinner. Det viser hvor dramatiske endringene er. Naturen vil selvfølgelig overleve, men den vil jo se helt annerledes ut. Den vil ikke klare å tilpasse seg til disse raske endringene som menneskene påfører den.

Silvija: Veldig spennende Sverre. Hvis ikke to komma tre grader er akseptabelt, og teknologien kan bare hjelpe oss så mye. Et push må da skje via regulering for å få opp farta?

Sverre: Vi sier at at myndighetene har en en verktøykasse og de må bruke hele denne verktøykassa nå. Det vil være forskjellige type tiltak som trengs på forskjellige sektorer og land. Men vi mener de må stramme til politikken fordi teknologien kan bare hjelpe oss så langt på vei. Det som ligger bak de 2,3 gradene. Det er en teknologiutvikling. Skal vi få til mer enn det så må vi ha mye strengere politikk enn det vi har i dag.

Silvija: Hva betyr politikk for dere? I denne “Path to Zero” har dere tre konkrete forslag. Er noen av dem politiske eller?

Sverre: Ja, politikk betyr forskjellige ting. Politikk kan bety at man forbyr, for eksempel, bensinbil. At man stopper å lete etter olje og gass. At man setter en karbonpris som gjør blir så høy at folk bytter fra én type energi til en annen av prishensyn. Politikk kan brukes på veldig mange forskjellige måter. Hvis du skal fly må man sørge for at flyet bruker riktig drivstoff det. Det vil folk kanskje ikke betale for, men da må man kreve at, skal man fly, så må man bruke så og så mye bærekraftig drivstoff i flybensin. Det er dessverre ikke bare en løsning på på alt. Det er en kombinasjon av veldig mange forskjellige ting tilpassa de forskjellige sektorene og biografiene som dette brukes i.

Silvija: Jeg mener å huske at det var noe rundt hydrogen, men det sparer vi til vår leksjon om eksempler. Deretter ser vi hvordan vi kan gå igjen noen konkrete tiltak som dere foreslår i ETO-ene.

Sverre: Ja.

Silvija: Takk for en god prat så langt.

Du har nå lyttet til en podcast fra LØRN.TECH. En læringsdugnad om teknologi og samfunn. Nå kan du også få et læringssertifikat for å lytte til denne podcasten på vårt online-universitet LØRN University.

“