Hei og velkommen til LØRN – 1500 lærings historier fra de beste fremtids tenkerne og skaperne. På LØRN.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.

Silvija Seres: Hei, jeg heter Silvija Seres, og du lytter til en masterclass fra LØRN. I dag skal vi snakke med Christina Solli Ektvedt som er utviklingsdirektør i OBOS nye hjem. Vi skal snakke om fremtids blokken og fremtidsbyen. I denne første delen – leksjon en, så skal vi introdusere temaet og bli kjent med grunnleggende konsepter og modeller for å tenke på samfunns bærekraftig, miljø bærekraftig og regulerings bærekraftig utvikling av våre byer og våre hjem. Velkommen til oss du også Christina. 

Christina Solli Ektvedt: Tusen takk!

Silvija: Før vi starter med dette her kurset i fire deler hvor den første delen alltid dreier seg om grunnkonseptet, andre om noen gode eksempler, tredje om verktøykasse og fjerde om et lite verksted. Så skal vi bli kjent med vår foreleser, som da er Christina. Christina, du og jeg har snakket et par ganger før. Helt tidlig i din karriere i OBOS som en lovende ny krutt. Ny leder. Også mer nylig nå om OBOS sine satsinger når du er utviklingsdirektøren der. Og jeg er en fan og synes du er utrolig med spennende perspektiver på hvilken fremtidig bebyggelse vi trenger for at Norge skal forbli et like effektivt, men også likeverdig samfunn som det er i dag. Så jeg lurer på om du kunne fortalt oss to ord om hvem du er og hvorfor du drives av temaet. 

Christina: Ja, tusen takk for den introduksjonen. Det var veldig hyggelig, og det fan er gjensidig, så takk. Jeg har jobbet i OBOS siden 2016, men før det jobbet jeg i politikk. Som byrådssekretær for byutvikling på rådhuset i Oslo. Der var jeg i fem år. Og før det så jobbet jeg tre år i politikk som politisk rådgiver i House of Commons i Storbritannia i parlamentet der, så jeg har en litt annen bakgrunn enn veldig mange som jeg jobber sammen med i dag på utviklingsteamet til OBOS Nye hjem. Jeg kommer ikke fra en ingeniørutdannelse, men fra statsvitenskap. Allikevel så tror jeg kanskje at med min bakgrunn gir meg en litt annen tilnærming til temaet fordi at når man har jobbet i politikk så vet man jo at hvis man skal skal utvikle en by på demokratiske prinsipper som vi jo ønsker å gjøre, så er det veldig mange meninger. Det er vel mange ulike interesser, og som byutvikler er det vanvittig viktig at vi lytter til de ulike interessentene og meningene, men samtidig at man er klar over at det med byutvikling er så komplekst at vi kommer aldri til å klare å tekkes alle. Så vi må jo også som fagpersoner gjøre noen vurderinger, og det betyr at noen blir veldig fornøyde. Andre blir mindre fornøyde. Men totalt sett så ønsker vi å bygge gode byer og gode steder. Nabolag hvor folk kan ha høy livskvalitet.

Silvija: Og så tror jeg at litt av kjernen her er å følge med i timen og ikke minst lede timen, kanskje. At man er fleksibel og at man er tilpasningsdyktig og at man er innovasjons vennlig. Og det er veldig spennende å følge med på hos OBOS. Alt fra samfunnsinnovasjonen eller samfunnsrealterte innovasjoner i det dere bygger og utvikler. For eksempel på Lørn eller Ulven eller på Fornebu til litt mer mot det konkrete tekniske innovasjoner med Uber for parkeringsplasser også videre. Så jeg synes det er en veldig spennende kombinasjon av en veldig sterk samfunnsbevissthet og av teknologi vennlighet. Men før vi går videre i det sporet har jeg lyst å henge meg på det sporet Christina litt til. Husker jeg riktig at du var en god tennisspiller? 

Christina: Ja, jeg skulle veldig mye tennis når jeg var yngre og studerte i USA, så jeg tok bacheloren min hvor jeg da hadde scholarship. Som var en fantastisk opplevelse, da spiller man jo på et tennislag samtidig som man studerer, og da får man virkelig opplevd den amerikanske kulturen. Så det stemmer.

Silvija: Så bra. Tilbake til OBOS. Si to ord om selve organisasjonen før vi går inn i hvorfor er dere så opptatt av samfunnsperspektiver? 

Christina: Ja, det går tilbake til formålet med OBOS. Det er å skaffe medlemmene våre boliger. Og den kombinasjonen som du nevnte i sted, dette med samfunnsoppdraget samtidig som vi har innovasjon er en veldig spennende kombinasjon, men det er også et dilemma ofte for oss i hverdagen. Spesielt hvis man tenker innenfor sosial bærekraft og bærekraft fra et klimaperspektiv. Så ser vi jo at når formålet vårt er å få flest mulig mennesker inn på boligmarkedet samtidig som vi skal legge på mer og mer kvalitet i boligene – hvilket vi ønsker å gjøre. Så blir jo det sånn at boligene blir dyrere. Bygger man en bolig som treffer veldig høyt på klima, og en veldig miljøvennlig bolig. For eksempel hvis vi bygger et plusshus, så er jo det veldig mye dyrere enn å bygge en ordinær bolig. Så akkurat den kombinasjonen slash dilemmaet der er en diskusjon vi ofte har på prosjektene våre. Og ingen tomt er lik. Ingen prosjekt er lik. Det er viktig at de ulike prosjektene er stedstilpasset, så den diskusjonen blir jo ofte tatt basert på demografien og kjøpekraften i de stedene vi skal bygge. Men du kan jo forestille deg hvordan det er en motsetning. Og at det er da en utfordring å prøve å kombinere det på best mulig måte. 

Silvija: Og så er det kanskje sånn at dere kan definere en hel masse rundt boligene som påvirker prisen, men til syvende og sist er det også noen veldig sterke markedskrefter der ute. Og det er en konkurranse om disse boligene som da til syvende og sist også drives av hva alle de andre i samfunnet gjør. Men da med deres størrelse så har dere i hvert fall en evne til å påvirke eller vise vei til en viss grad. 

Christina: Ja, og vi bruker veldig mye penger på ulike forskningsprosjekter og innovasjon. Og vi er jo heldige at alt vi tjener går tilbake. Altså det reinvesteres jo i selskapet og i tomtekjøp og i utvikling av ny bolig. Så der har vi en veldig stor fordel. Også klarer ikke vi heller å gjøre alle fornøyde. Vi skulle gjerne brukt enda mer penger på innovasjon og enda mer penger på forskning og sosial bærekraft. Men jeg synes vi har kommet langt.  

Silvija: Ja, jeg tenker Christina at dere er en veldig, veldig spennende utvikler og nå skal vi ikke lage en sånn reklame greie for OBOS, men du trenger ikke unnskylde deg for at dere ikke gjør enda mer, for jeg tror at dette med at man har mye fokus på det og man gjør noe i praksis. Og man er virkelig handlekraftig på dette med bærekraft. Jeg tror det er så lang verden er kommet. Og dere er helt i teten der med å være praktiske når det gjelder bærekraft. Det er enormt mange eksempler på bare markedsførings aspekter. Så jeg tror det at man jobber med saken er det ønskede målet. Ikke at man er blitt perfekt. 

Christina: Og det er viktig når man diskuterer bærekraft er jo også det tredje elementet i bærekraft, som er økonomisk bærekraft. Og vi igangsetter jo ikke prosjekter med en negativ kalkyle. Det er det jo ingen som gjør. For da er det ikke et forbildeprosjekt hvis vi ønsker å gjøre noe som folk skal ta etter og vi taper penger på å gjøre det. Så vil jo ikke noen andre se på det som et forbilde. Så det er også et viktig element i den diskusjonen.  

Silvija: Og for å begynne i det mørke hjørnet, så satt jeg i går å bladde i Economist som er et par uker gammelt og leste om Tyrkia og den jordskjelvkatastrofen som forsåvidt tar utgangspunkt i et naturkatastrofe, men det er også en samfunns katastrofe og en teknisk katastrofe. Når man ser hvordan de husene som er bygget på en aktiv fold line, ikke var bygget på en forsvarlig måte. Og der er Norge kommet veldig mye lengre. Og jeg vil snakke litt med deg om dette trekløveret i forhold til fremtiden. Vi bor i et land som er veldig kaldt. Som er veldig langstrakt, som er høyt og lavt og krevende å bygge på. Og jeg har en teori om at dette har lært oss å bygge noen av de fineste boligene i verden. Noen av de varmeste, noen av de mest effektive boliger i verden. Også er vi også et land som er helt besatt med samfunns bærekraft i form av likeverd og likhet. Og det gjør også at vi skal alle bo rimelig greit. Du ser ikke de forskjellene i Norge på boligstandard som man kan se for eksempel i Tyrkia eller i de landene jeg kommer fra. Og det tredje er at vi har regulering som krever at boligene skal være solide. Og som vi hele tiden utvikler videre. Og vi har økonomi til å bygge godt. Og dette er den tredje siden av bærekraft. Økonomi og regulering. Og byggebransjen er i sterk utvikling. For det gjelder oss alle. Og dette er noe som vi alle har også et forhold til og byggebransjen i Norge har vært lenge litt happy and lazy. Og de siste to tre årene så ser det utrolig mye spennende. Så jeg vil at du skal fortelle oss litt om hvordan du ser utvikling i byggebransjen. Hvorfor det er nødvendig. Og noen konsepter rundt innovasjon. Hvor foregår innovasjonen der? 

Christina: Den foregår jo på mange områder. Vi har ikke vært flinkest i klassen når det gjelder teknisk innovasjon. I forhold til for eksempel BIM som nå endelig begynner å få litt medvind, eller har jo gjort det en god stund. Men bare dette med at man har en digital modell av det man skal bygge og har bygget. Det er jo relativt elementært, men det har jo først kommet virkelig de senere årene etter at jeg begynte i OBOS nesten. Men det skjer mye på det digitale. OBOS har jo vært veldig involvert i dette som heter Spacemaker også, som vi snakket om forrige gang. Og det er jo flere veldig gode verktøy med AI som kommer og som man ser at bransjen tar på alvor og ønsker å satse på. Så den digitale biten er jo et innovasjonsområde. Samtidig har vi jo dette med innovasjon i forhold til materialer. Og det har også et klimaperspektiv. For det er jo en bærekraftig måte å tenke på det innen klima. Så dette med ombruk og gjenbruk. Ironisk nok er det nå innovasjon å bruke gamle ting. Men det blir jo kjempeviktig. og der har vi også noen statlige føringer som kompliserer det litt i dag. For eksempel – jeg skal ikke gå inn på det tekniske, men det blir jo en mye høyere dokumentavgift hvis du bevarer enn hvis du river alt på en tomt. Den lobbyer vi ganske sterkt overfor Finansdepartementet for å endret. For det er jo et negativt insentiv. Men det er jo sånne ting. Det er en del av innovasjonen er også å endre premissene som hindrer oss i å gjøre ting på en ny måte og på en bedre måte. Så det henger sammen. Også har man den sosiale biten. Der har vi dette prosjektet på Vollebekk som heter OBOS Living Lab. Det er mange som driver med innovasjon innenfor sosial bærekraft, men dette er en av våre insentiver. Og der har vi bygget 34 leiligheter hvor det er 44 beboere. Og der er det både teknisk prosjekter – altså ulike tekniske løsninger som blir prøvet ut. Og også sosiale. Funksjonen av et fellesareal, hvordan man kan bo mellom generasjoner. Funker generasjonsboliger i Norge? Klarer Nordmenn å bo i kollektiv? Hvordan kan man dele inn leiligheter. Der har vi også det som noen kaller skilsmisse bolig. Så det er de tre områdene vi i OBOS primært fokuserer på. Og under sosial bærekraft vil jeg også dra inn boligkjøp modellene våre. Og selv om det er litt på siden, så er jo det en av de største satsningene til OBOS fordi gjennom boligkjøpsmodeller som heter bostart og deleie, spesielt gjennom deleie så eier OBOS – der har vi solgt over 1000 boliger. Og da eier OBOS boliger rundt om kring i hele Norge. Altså 50% og nedover som binder kapital. Og da har vi valgt å gjøre det i stedet. Det går jo på bekostning av hvor mange boliger vi klarer å bygge i løpet av et år. Men det har vært en kjempesuksess. Og det er kanskje det tydeligste verktøyet vi har for å få folk inn på boligmarkedet som er vårt formål, da. Så jeg vil også ta med den fordi vi er blitt helt rørt over hvor godt den treffer boligkjøp modellene. Men oppsummert er det innovasjon på både det tekniske, materialer og det sosiale som jeg vil trekke frem. 

Silvija: Jeg tenker det er en veldig fin måte å strukturere det på. Også vil jeg hjelpe folk med noen av begrepene i tilfelle de ikke vet. Så BIM – det er disse digitale modeller. Byggeinformasjons modeller. Jeg husker ikke hva det står for, men det er rett og slett et teknisk verktøy som man bruker for å dokumentere boliger i veldig, veldig stor presisjonsgrad. 

Christina: Ja, det er Building Information Models mener jeg det står for. Eller Modelling. Og da er det jo så konkret som at ventilasjonsanlegget og rørsystemene ikke skal krasje. Det er ikke mer avansert enn det, men man har det digitalt og med den fleksibiliteten og oversikten det gir. 

Silvija: Og etter hvert kan det kombineres da med flere flere andre teknologier. Så hvis vi virkelig kommer dit at disse modellene er sanne, at det er sånn bygget virkelig er bygget. At de er presise på centimeteren hvor ledningene står bak veggene og hva de ledningene gjør og så videre. Så kan man også bruke roboter til å både bygge dette her og etter hvert til å vedlikeholde det på en mye mer effektiv måte. For man kjenner bygget skikkelig godt. Og så en annen ting du nevnte som jeg vil understreke her er at du har etter hvert så mange sensorer også at hvis vi har ordentlig gode digitale modeller som også har sanntidsdata, så kan vi rett og slett se hvordan det bygget oppfører seg og hvor det lekker varme eller hvor det brukes av mennesker, eller hvor det er unødvendig strømbruk eller hvor det er en kommende lekkasje. Og dette gjør at både utvikling, vedlikehold og egentlig hele byggets levetid kan bli mye mer effektivt. 

Christina: Mer effektivt, kostnadsbesparende for beboer og også mer miljøvennlig for samfunnet.

Silvija: Ja, og det er fortsatt et godt stykke å gå fra det bildet vi beskriver her og det som dere kan oppnå med de nyeste byggene dere utvikler. Og de boligene de fleste av oss bor i. Hvor jeg har da et oppusset hus på Fornebu, men vi har en sånn bergvarme brønn på 200 meters dybde. Men jeg vet ikke helt hvor den er, for ingen har puttet den inn i noen tegning. 

Christina: Det er en vei å gå, det er det. Men vi er kommet godt i gang vil jeg si. 

Silvija: Og det er kjempeviktig at vi vet at det som bygges, og etter hvert kanskje det som fins, kommer på et sånt digitalisering nivå, hvor vi har en god digital forståelse av hva det er. Også vil jeg understreket også enda en ting du snakket om som jeg synes er veldig spennende – jo forresten Space Maker for eksempel som er et av de største Unicorns vi har i Norge. Et utrolig spennende system i tilfelle folk som hører på oss ikke har hørt om det før. Vil du si to ord om hvem det er eller skal jeg gå i gang?

Christina: Det er veldig spent å høre din forklaring eller versjon helt dere.

Silvija: Så, veldig, veldig spennende selskap som bruker kartdata til å hjelpe utviklerne til å planlegge tomter. Også er det mulig jeg har glemt hvor langt de har kommet, men opprinnelig så kunne de ta til seg behovet. Hvor mange boliger ønsker man å lage eller hvor mange rom skal dette se ut. Så lager de forslag på hvordan dette nybygget skal plasseres på tomten, så det respekterer all regulering og er optimal i forhold til sol, energi og funksjonalitet. Og noe spennende AI etter hvert som brukes på dette også. 

Christina: Ja. Og det er litt sånn enkelt forklart legoklosser i et dataprogram som du ser blir bygget. Det er jo inputen som vi ligger inn som vil bestemme hvordan det blir. Men det jeg synes er ekstremt interessant med Space Maker er at vi har vært veldig involvert i det helt fra start. Og kunne være med å gi våre innspill til deres utvikling. Og det er at man ser viktigheten av i vår bransje, digital kompetanse, men også erfaring. Det beste vi gjør er at de litt yngre på teamet som har en helt annen tilnærming til digitale verktøy gjerne setter opp modellene i Space Maker, men så kommer prosjekt sjefene som har bygget 20 000 boliger inn og sier at de boligene på hjørnet der blir ikke gode på grunn av A, B og C. Den kombinasjonen av menneskelig erfaring og kompetanse kombinert med digitale løsninger synes jeg er en utrolig spennende kombinasjon. 

Silvija: Du er inne på noe kjempeviktig, og det er også litt hvordan skal vi bruke AI. Hva skal AI gjøre for oss? Og akkurat det vi snakker om nå hvor vi skal ha gode verktøy som hjelper oss å være mer effektive og mer presise i planlegging. Men vi må alltid kombinere det med faglig ekspertise, erfaring og kanskje også litt intuisjon eller kulturell forståelse. Så det er akkurat det du sier at de boligene der blir ikke heldige og det ser jeg, men det ser ikke AI. 

Christina: Ikke sant. Og det er derfor også jeg opplever at det veldig mange arkitekter ikke ser på Space Maker som en konkurrent som de gjorde i begynnelsen. Men de ser at det er et supplement og at det forsterker deres kunnskap fordi at de har jo den siste – ikke bare siste, men de har jo den andre tilnærmingen som du ikke kan lære. Den nesten magefølelsen hvis du kan kalle den det. Så det er et veldig spennende aspekt og noe man ikke må glemme når man nå skal virkelig satse på det digitale. Så må man huske det menneskelige aspektet.

Silvija: Ja, spennende Christina. Du var også inne på dette med material innovasjon. Det synes jeg er et veldig spennende tema. Jeg har hørt om maling man kan ha på vegger som fanger CO2. Men det går også på nye måter å bruke treverk på, nye konstruksjons ideer. Mer ny ingeniør kunnskap. For det henger sikkert sammen med 3D printing og teknologien muliggjør masse, også er det noe med å prøve seg litt frem med å bygge med det nye. Er det noe som er vanskelig å få til i praksis? 

Christina: Det er jo utfordrende i den forstand at vi bygger jo folks hjem. Og vi ønsker jo å levere feilfrie gode boliger til alle. Og da er det jo litt skummelt å teste ut nye materialer. Men heldigvis så jobber vi med veldig seriøse og kompetente entreprenører, så dette er jo et godt samarbeid. Men vi ser for eksempel når vi tester lavkarbonbetong, og det er jo i mange prosjekter nå. Det er jo sånn man nesten ikke lenger diskutere om skal være eller ikke, for der har vi en høy miljømessig gevinst. Men den har jo lengre tørketid. Og så er det jo mange andre lignende eksempler. Å bygge i massivt tre er jo noe som flere utbyggere ikke bare oss, har gått inn i. Men der er det jo – lydisolasjon er jo en helt annen aspekt der sammen med brannsikring. Når man kjører massivtre over en viss antall etasjer. Vi har et prosjekt på Furuset som heter Furuset Village, som er et forbildeprosjekt på både på sosial bærekraft og på bærekraft fra et klimaperspektiv. Og der har vi også testet ut ulike nye typer trefiber isolasjon. Alle fasadene har innebygget solceller. Det er jo også noe vi ikke har bygget med før, og i Sverige bygger vi med takstein som har innebygget solceller, så det er mye innovasjon på material på den måten, Men så er det også dette gjenbrukt elementet som er ekstremt viktig. Og der handler det jo først og fremst om å bare bruke materialer på nytt, for eksempel tegl eller mursteiner er jo et typisk eksempel. Og på Vollebekk nå utenfor OBOS Living Lab så er jo alt av gangstien, og brostein utenfor er jo resirkulert. Det kommer fra andre prosjekter, så både på kostnader og på miljø så er det der lavthengende frukter som er virkelig en no brainer for alle utbyggere av å bruke.

Silvija: Det som er – og vi kommer til å bruke litt mere tid på dette senere. Men det som fascinerer meg er at dette krever egentlig også en sam tenkning, ikke bare dere som utbyggere, men man må egentlig hele veien tilbake til arkitekter, og kanskje før det må man snakke med de som regulerer dette her. Som du sa, det er ikke alltid like enkelt å få lov til å bruke gamle materialer. Samtidig så er det det vi ønsker på lang sikt. Så dette her med å måtte tenke helhetlig gjennom hele byggets levetid fra tidlig bestiller fase til egentlig driftsfasen, er kjempespennende. At man samarbeider og at man på en måte dytter hverandre inn i riktig retning her. For en kommentar jeg har hørt fra arkitekter er at i utgangspunktet så er det krevende å vende seg til å jobbe med gamle vinduer eller gamle tegl eller noe. Men men så gir det deg også en helt ny evne til å uttrykke deg.  Det blir en en veldig vakker arkitektur når du kombinerer det gamle med det nye.

Christina: Det er jo interessant. Når jeg jobbet som byrådssekretær på rådhuset, så var det et prosjekt som var under regulering, hvor utbygger var på hele tiden fra at de fikk ikke lov å rive et sånt gammelt bygg midt på tomten. Og det som jeg syns er så fascinerende nå når jeg sitt på andre siden av bordet og nå hører jeg om det prosjektet hele tiden fordi at det har en sjel og det har noe unikt. Og det var jo en av grunnene til at det her ble bare solgt og bare rant ut av hyllene det prosjektet der, fordi det hadde en unik sjel, og det var tuftet på det bygget som står i midten. Det gamle som som de sikkert var i fem møter med på rådhuset for å prøve å få lov til å rive. Så man må jo se verdien av det gamle og det nye i kombinasjon. Og det er hvis man skal skape steder med sjel, så er jo det at ting som kan bevares og gjenbrukes. Så er jeg veldig tilhenger av dette aspektet med vern gjennom bruk.  For det er jo da viktig i liksom dialog med antikvariske myndigheter og kommunen og staten. At vi klarer og at man kan få lov til å gjøre modifikasjoner på det gamle for å tilpasse seg moderne boliger og moderne byutvikling. Og der er det jo veldig varierende hvor fleksible myndighetene er. Men det er jo noe som jeg mener er utrolig viktig. Vern gjennom bruk. 

Silvija: Før vi avslutter denne leksjon, så har jeg lyst å  understreke en ting. Du har snakket om teknisk innovasjon. Og da snakket vi om BIM. Bruken av data i form av smarte hjem eller smarte blokker eller smarte byer. Men det kommer vi tilbake til. Vi snakket om material innovasjon under samme kategori. Vi snakket om også prosess og system innovasjon. Det for meg var på en måte det andre sporet. Hvor dere har nye måter å bygge på og nye måter å utvikle på. Nye måter å samarbeide på. Den systemisk innovasjonen er kjempeviktig og spennende. Og jeg tror ikke det er så mange andre steder man kan få det til så effektivt som i Norge. Nettopp fordi vi er små. Vi kjenner hverandre. Det er lange linjer og tillit. Så snakket du som den tredje kategorien om litt mer politisk sosial innovasjon. Og det vil jeg også bruke litt mer tid på senere. For vi har en demografi i enorm endring. Bare to eksempler. Du nevnte skilsmisse boliger. Det er veldig, veldig mange mennesker jeg kjenner som har mine, dine, våre barn. Vi lever på nye måter i livene våre. Og vi ønsker boliger som er tilrettelagt for måten vi lever livene våre på. Jeg tenker nå spesielt på eldrebølgen. Det er to ting vi vet om det. Vi kommer til å leve veldig mye lengre, og vi kommer til å være eldre men lovende veldig lenge. Det er ikke sånn at når man bli 70 så er det på tide å gå på et eldrehjem eller et sykehjem. Vi vil ha boliger som er tilrettelagt for aktive eldre som skal bo der i kanskje 30 år. Som trenger og har visse sosiale funksjoner, visse helse relaterte funksjoner. Også er det veldig spennende å tilrettelegge for nærmere tverr-generalisitet i disse boligene. Og dette her med at helsekostnadene i dette landet kommer ikke til å kunne justere seg i forhold til det behovet vi har. Så det å ha dette med hjemmesyke plasser som er effektive. Alt dette må vi på et vis planlegge for og utvikle for. Og da har vi ikke engang begynt å snakke om hjemmekontorer i alle hjem som vi har lært fra korona. Så det er masse sosial innovasjon som foregår her også.  

Christina: Ja, og jeg snakker veldig gjerne mer om seniorboliger som vi kaller det. Vi har jo lansert et senior konsept på Lambertseter hvor vi har gjort veldig mye innsiktsarbeid. For det er jo akkurat sånn som du sier. Hvem er de eldre nå? Hvis du er 80 år – det er jo noen 80 åringer som går birken, mens andre går ikke ut av døren. Så variasjonen er enorm. Men de er veldig mye sprekere og lever mye lengre enn det mine besteforeldre for eksempel gjorde. Og også har en annen forventning til hvordan livet som gammel skal leves. Og har da spesielt hvis man har hatt bolig lenge, så sitter man ofte på en boligformue som gjør at man har mulighet til å kjøpe seg en bolig som kanskje har akkurat de tingene man trenger for å ha et godt liv, da. En god alderdom. 

Silvija: Jeg tror vi trenger en ny definisjon av gammel, rett og slett fordi jeg er 52. Og jeg har liksom helt til 50 år tenkt på meg selv som en av de unge i styrer og sånn. Også plutselig jøss, jeg er senior, ikke sant. 

Christina: Det gikk veldig fort den svitsjen frem til senior. 

Silvija: Ja, det er et eller annet med at vi kommer i gang mye senere med alt mulig rart. Jeg har en unge som akkurat har blitt 10. Jeg er fortsatt en småbarnsmor nesten. Og samtidig så har du folk på min alder som er både bestemødre, også har du folk som tenker på pensjon, mens jeg tenker at jeg har 30 år til med arbeidsliv. Så det å justere skalaen, og sørge for at vi har bygget for den nye skalen tror jeg er kjempeviktig. Så kan vi også snakke litt mer om hva vi har lært av korona i forhold til at nå jobber veldig mange av oss hjemmefra også. Der vet jeg dere har noen veldig spennende prosjekter hvor arbeidsgivere som kanskje kan ha en viss investeringsaktivitet relatert til våre boliger når vi da sitter i kontoret hjemme. Eller at man kan tenke nytt rundt hva en bolig er, er vel egentlig mitt hovedpoeng rundt dette tredje sporet ditt, det sosiale.  

Christina: Og det er jeg helt enig. Korona har jo gitt en helt annen fleksibilitet i arbeidslivet. Og det er kommet for å bli. 

Silvija: Tusen takk for en veldig fin samtale så langt, Christina. Og så møttes vi om et par minutter for å snakke om flere eksempler på de tre sporene som du ga oss. Det ene er teknologisk relatert utvikling, det andre er prosess og systemutvikling på hvordan vi tenker på utvikling av boliger. Og det tredje er sosiale aspekter. Takk så langt. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på LORN.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.