Hei og velkommen til LØRN, 1500 læringshistorier fra de beste fremtidstenkerne og skaperne. På Lorn.tech kan du lytte, se eller lese alt innhold gratis, men registrer deg for å få tilgang til personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer. 

Sophia Adampour: Hei og velkommen til serien bærekraftig energiomstilling gjennom innovative løsninger som LØRN har laget sammen med Aneo. Gjennom flere samtaler har vi utforsket noen av Aneos tidligere og pågående prosjekter og muligheter for framtiden. Jeg heter Sophia Adampour, og denne episodens gjester er Tord Lien som er tilbake og Tine Siren Strand. Velkommen.

Tine Siren Strand: Takk for det. 

Tord Lien: Takk. 

Sophia: Ja, vi liker å starte denne podcasten med å lære litt om gjestene. Tine du er organisasjonsutvikler hos Aneo. Hva liker du å gjøre på fritiden når du ikke er på jobb?

Tine: Når jeg ikke er på jobb, så går det i organisering og aktiviteter til ungene. Så selv om man har egne interesser, så ligger den litt på pause nå. Jeg jobber som transportør og organisator, egentlig koordinator på høyt nivå. Da trekker jeg mange paralleller blant arbeidsdagen på det. Så kjører jeg litt på lengdeskøyter, fotball, diverse aktiviteter. Så liker jeg å være ute og være i aktivitet og har egentlig interesser som er tidskrevende. Så håper jeg kan komme tilbake til den der for tiden. 

Sophia: Du da, Tord? 

Tord: Det er litt det samme. Jeg har tre jenter og to av de driver med fotball og håndball. Så det er mye logistikk, også i tillegg er jeg styreleder i den lokale klubben på landet. 

Sophia: Veldig gøy, jeg gleder meg til dagen samtale. Vi skal jo ta opp spørsmål om ting som jeg som tidlig student opplevde at man ville vite litt mer om, og muligens en mulig fremtidig arbeidsplass. Vi skal på en måte gå litt innom utfordringer man kanskje har innenfor Aneo, det å finne ansatte og hvordan man finner dem, men også hvordan man beholder dem også. Så skal vi ta en liten oppsummering da av de tidligere episodene som har blitt spilt inn, og det gleder jeg meg til. Så vi kan jo kanskje starte med det første punktet. Hvordan finner man de flinkeste talentene for Aneo? 

Tine: Jeg tror at man må tenke i to retninger der. Det ene er å finne de nye talentene og den nye kompetansen som kommer med de nye generasjonene i utdanningsveiene. Så må man og tenke på hvem som allerede er ansatt og som vi må videreutvikle muligheter og rom for å utvikle seg selv i bedriften. Så vi tenker tosidig. Vi må tenke erfaring og bygge ny kompetanse internt og hva vi må tenke hvordan vi skal være attraktiv for nye talenter og nye utdanningsformer og tema som vi trenger, så det er tosidig. 

Tord: Jeg tror vi må starte med å anerkjenne energiomstilling som er tema for hele den her podcastserien. Det krever jo at vi gjør noe annerledes i morgen enn vi gjorde i går. Så det enkleste du kan gjøre er å reprodusere det i morgen, det du gjorde i går. Det krever vel egentlig ikke så veldig mye kompetanse. Vi må erkjenne raskt, at vi må gjøre ting annerledes internt i Aneo er og kunne anvendes, må jobbe annerledes. Vi trenger som samfunn masse ny kompetanse hvor bedrifter trenger folk med ferdigheter for å bygge ting og folk med kunnskaper for å planlegge og utvikle ting og en kombinasjon av disse. Så tror jeg, vi har en fordel. Ja, det er mange fordeler med å være med, også når vi skal rekruttere. Vi ser at stadig flere av de som kommer ut ifra NTNU, de er opptatt av nettopp bærekraft. Det å kunne tilby en jobb hvor du kan bidra til helt nødvendig og lønnsom energiomstilling i samfunnet, først i Norge, så Skandinavia, og at Europa får det til. Jeg tror det vil gi oss en en styrke i fremtidig rekrutteringsprosess. 

Tine: Vi jobber jo nå dypt ned i løypa for å få bli kjent blant dem fremtidige arbeidstakerne, og vi har jo mange samarbeidsformer med NTNU, både på partnerskap og samarbeid med Spark og Start og sånne ting, men vi har også veldig mye oppgaveskriving, og sånne ting som de kan ta med større bacheloroppgaver på temaer som vi er opptatt av. Vi har sommerstudentprogram. I fjor hadde vi 20 studenter fra NTNU som jobber på spesifikke tema som er viktig for oss, og som er viktig for dem og deretter kan kan du få deltidsstillinger hos oss. Så vi jobber liksom i hele linja med å pløye marka og gjøre oss interessant og attraktiv, mens vi samtidig får verdifull kompetanse fra studentene som har jobbet hos oss. For det er en tosidig sak. Vi får noe, og vi gir noe. Det tror jeg er det viktigste, at vi lærer av hverandre. Så jeg har veldig troen på det å kombinere erfaring med ungt, ny tankemåte og ny kompetanse, det er veldig viktig. 

Tord: Så tror jeg også at vi kan fortelle kidsa, det er kanskje ikke kidsa på NTNU, men hvis de er unge fremstod med den kandidaten at vi er et selskap som har den historien vi har hatt så mange av de som har vært her i hos dere nå i den podcasten vi har snakket om. Altså vi har lang erfaring, vi har gjort masse, men vi gjør også hele tiden nye ting for å bidra nettopp til den her lønnsomme energiomstillingen. Så ja, kampen om arbeidskraft må vi anerkjenne. Ikke minst nord for Dovre kommer til å være steintøff i årene fremover. Vi ser jo at Trondheim er den eneste storbyregionen i Norge som konkurrerer med Oslo om å ha det strammeste arbeidsmarkedet, særlig for folk med høyere utdanning. Men jeg tror, at vi er godt posisjonert for å delta i den konkurransen, fordi at vi holder på med så mye gøy, men også ting som er viktig og lønnsomt. 

Tine: Jeg tror gjennom utfordringene vi har som Tord snakket om, er at vi holder på med mye. Vi trenger så mange ulike typer kompetanse og faktisk kompetanse som vi ikke har hatt internt hos oss nå. Eksempelvis AI, som har blitt nevnt før. Mer teknologi, mer produktutvikling, mer kundeorienterte kompetanse, og det er nytt kompetansefelt som vi ikke tradisjonelt har hatt i energibransjen, og da må vi jobbe tettere på sånne typer kompetansearenaer. Folk må vite, at det trenger vi jo. 

Sophia: Ikke sant. For når jeg tenker på Aneo, så er det ikke nødvendigvis en ux designer, og jeg tenker på at kommer til å være ansatt der da. 

Tine: Ikke sant. Så det er jo en av utfordringene som gjør oss attraktive i sånne type miljø, og der er det jo høyt konkurransemiljø i Oslo. 

Tord: Det er som sagt endring selv. Vi må endre oss vi og vi er i gang med det og som Tine snakker om, å være nær kundene og levere de tjenestene kundene trenger. Altså kundene våre får tjenesten og nesten ikke tenker på at vi eksisterer. Så kanskje det blir en fordel for oss. Vi vet at det å få folk til å slutte med fossilbil og gå over til el-biler er kjempebra og et viktig klimatiltak. Så er vår jobb da å sørge for at det blir enklest mulig for alle kundene våre. Jeg kjører hjem til borettslaget, plugger inn bilen og ferdig med. Og til det trenger vi veldig mye flinke folk, og der er nok kraftbransjen historisk sett vært gode på å bygge forsøk. Så sørger for at den infrastrukturen snakker med folk. I hvert fall sørget for at tjenesten blir levert helt sømløst. Da styrker vi selvfølgelig vår egen bunnlinje, men så gjør vi det også enklere for flere å ta disse valgene som er helt nødvendig for å få til den her energiomstillingen. 

Sophia: For noen snakket om at den utviklingen var todelt og videreutvikling av allerede eksisterende talent er et system for dette. 

Tine: Vi har jo egne kompetansestier, men det gjør at vi muliggjør det i verdigrunnlaget i Aneo. Det med at vi er tillitsbasert og verdibasert. Vi vet som ansatte i Aneo at vi holder oss oppdatert med kompetansen vi trenger. Altså man skjønner at kompetanseheving er viktig, og at det bør være prioritert. Så det blir litt sånn automatisert at de ansatte også gjør det, i tillegg til at du selvfølgelig har kompetansesystemer og obligatoriske kurs og alle modular på plass, men det handler om at man skjønner at man har et ansvar for seg selv. Vi må ha ansatte som har evnen til å lære nye ting. Altså en ting er den kompetansen gikk ut av skolen med, en annen ting er at du har evnen til å lære deg nye ting til en hver tid. At du har evnen til å se problemer og problemløst, og du kan sitte i komplekse oppgaver. For det er jo det vi har, veldig komplekse arbeidsoppgaver som krever samarbeid og tverrfaglighet. Man har domenekunnskap, men man må samarbeide sammen, og det er ganske sånn interessant. Det har vært mange ganger man har hatt evnen til å lære og høre og ha fokus på menneskene og samarbeid. Samarbeidsegenskaper er kjempeviktig. 

Tord: Så har vi ansatte mange steder i landet, men vi har jo blant annet ansatte her i Oslo i Nordhavn som ligger steinkast unna BI og som ligger ikke langt unna Universitetet i Oslo, Gjøvik og Trondheim. Både Gjøvik og Trondheim kontorene våre ligger jo være rett ved siden av NTNU campus. Det tror jeg er viktig. Det å det å ha studenter hos oss og at de kan jobbe med våre flinke ansatte er åpenbart bra for alle, men det er ikke noe tvil om at studentene også utfordrer våre folk på en bra måte. Sånn at her er det jo masse gjensidig læring, og jeg tror det er en fordel for oss å ha det nære forholdet vi har til NTNU, men også den nærheten vi har til andre utdanningsinstitusjoner, blant annet her i Oslo. 

Sophia: Jeg har også tidligere gått gjennom i podcasten at Aneo er veldig stort, og er et stort konsern og har mye forskjellige ting som foregår. Er det mye tverrfaglighet å finne?

Tine: Ja det vil jeg jo si. Selv om det er domenekunnskaper. Det er litt sånn å være med i podcasten på digitalisering. At du både må ha domenekunnskapen, du må ha prosesskunnskap, og du må ha digital kunnskap, og alle de her må samarbeide for å få til forbedring, som igjen er grunnlaget for at man kan digitalisere noe som blir lønnsomt. Så jeg tror den her tverrfagligheten og det samarbeidet er veldig viktig. 

Tord: Selskapene har vel ca 10.000, og av de kundene er nesten alle el-bilkunder. Ja så har vi 40 andre kunder i alle mulige industrier og næringer, noen store kraftkjøpere, også har vi ca 40 mil med kjøledisk fordelt på noen i Sverige og ganske mange i Norge. En ting er at vi forstår kundereisen, men det er jo på en måte reisen fra vannkraftverkene og vindkraftverkene i stor grad på vestkysten av Trøndelag. Også ut til sluttbrukere i hele Norge. Det jeg tenker er et fortrinn for oss. At vi er et integrert selskap. Du kan ikke kjøpe strøm hos oss med mindre du har en el-bil. Vi er blant de selskapene som har kommet langt på dette med energi som en tjeneste som Tarje snakket om. Så det krever kompetanse. Både om hvordan vi faktisk gjør det sikkert og enkelt, men også hvordan vi lykkes med. At kunnskapen er integrert, og det er en hel verdikjede, men det oppfatter jeg definitivt. Og det har jo flere av de som har vært her snakket om.  

Sophia: Absolutt, vi har jo en oppsummering i det vi har snakket om nå, men hvor viktig er teknologisk utvikling for at Aneo skal være de fremste, eller de første ut på ny innovasjon? 

Tord: Ja, vi trenger også ny teknologi, men jeg tror det Bjørn Tore snakket om solkraft, og det Odd Erik snakket når det gjelder å optimalisere absolutt alle de her systemene gjennom kunstig intelligens. Vi har jo masse teknologier som vi først og fremst bare trenger å ta i bruk. Hvis vi skal nå klimamålene så må vi har mye mer vindkraft i Norge. Det er teknologi som er kjent og blir bedre og bedre, men jeg tror på mye av teknologiutviklingen der er tatt. Det handler også om å bygge ut mer. Samtidig så må vi anerkjenne at det har noen utfordringer å skaffe alle nok på et bærekraftig vis til å produsere ubegrenset mengder med vindkraft, og derfor er jo det Bjørn snakker om så viktig. Det er å få bygd ut mest mulig solkraft. Fordelen med solkraft er jo at den kan bygges nøyaktig der strømmen skal brukes. Fordelen med det er at du øker kraftproduksjonen som er viktig, men så øker du ikke minst også kraftproduksjonen der du trenger strømmen mest. Det betyr jo at du slipper å bygge ut så mye nett inn til storbyen. Vi vet at det må bygges mer nett inn til Oslo. Vi vet at det må bygges mer nett inn til Trondheim og antageligvis også til Bergen. Det må til uansett, men å sørge for at det utbyggingsbehovet blir minst mulig vil er også viktig  rundt nettutvikling. Så jeg tenker, at her er det lavthengende frukt som du sikkert kan få ned kostnadene med solkraft enda mer. Noe sikkert også på vindkraft, men det å faktisk benytte mulighetene som ligger der, og bygge ut kraft der du trenger det mest, det krever ikke veldig mye teknologisk utvikling, men så må vi jo sørge for gjennom blant annet kunstig intelligens å bruke absolutt alle stømmen vi har tilgjengelig, alt av infrastruktur vi har tilgjengelig på en optimal måte. Det vil være lønnsomt for oss hvor og Aneo, men det vil også være lønnsomt for samfunnet, at vi sørger for at vi får mest mulig ut av ressursene. Så er det teknologiutvikling, sikkert, men er det programvareutvikling av kunstig intelligens og de matrisene som vi må si ligger bak for å forstå absolutt alt det her. Der tror jeg det er masse jobb. Det er ikke bare vi som har bruk for flere folk som kan kunstig intelligens, og derfor er det bra at vi har klart å bygge så bra miljø som vi har. 

Tine: Jeg tenker det er viktig å poengtere en ting du sa, Tord. Én ting er den tilgjengelig teknologien du har mulighetene i, men det handler om å ta i bruk den og da må man nn i at de ansatte og menneskene skal jobbe annerledes. Jeg tror det undervurderes litt. Det å endre arbeidsprosesser, og det å endre måten man skal jobbe på, på bakgrunn av en ny type tilgjengelig teknologi, det er ganske utfordrende. Der feiler vi ofte i form av at vi kjøper ny teknologi, også må vi ta den i bruk, og det er ganske stor omstilling for en arbeidsprosess som allerede er eksisterende. Så der har vi mye fokus i Aneo nå, at vi ikke har plass før man kan å ta i bruk noe nytt. Det er nyttig, men det må ogsåvære nyttig gjort. Hvis ikke vi har nyttiggjort oss av teknologien som vi tar inn, så har vi ikke fått forbedret oss. Det har ikke gjort noe annerledes. 

Tord: Også hørte jeg Ann Merete snakke om varmepumpe. Det Aneo har gjort der er egentlig en nyanvending. Vi har tatt to teknologier og bare satt de sammen til en. Sånn at, ja teknologien var der, vi integrerer den på en annen måte. Så all sånn type der du kan erstatte fossil energi med strøm, er det jo veldig mye både klimagassreduksjon å hente, men det er jo også en betydelig energieffektivisering. Vi snakket vel litt om det på et tidligere tidspunkt, at vi må skal fase ut hundre terawatt timer i fossil energi. Men fordi strøm er så vanvittig mye mer effektivt å bruke, så holder det å ha 40 terawatt timer, altså det er omtrent 30% av alt vi produserer i Norge i dag, men det er allikevel bare 40 terawatt sammenlignet mot hundre som du må fase ut. Grunnen til at vi kan erstatte 100 terawatt fossil energi, med 40 terawatt fornybar energi, eller under 40 terawatt fornybar energi, er jo at det er så mye mer effektivt. For eksempel- nå kjører sikkert ikke du bensinbil, men den gangen mamma og pappa har gjort det, en gangen i tiden. Og det er klart at når du putter en liter diesel på dieselbilen din, så får du brukt omlag 1/3 til å flytte den bilen framover. Kjøper du strøm fra Aneo, så bruker du omtrent 95% av den strømmen som ble produsert i vannkraft, eller vindkraftverket til å få den bilen til å gå fremover. Så er ikke bare sparer du klimagassutslipp, men det er en betydelig energieffektiviseringseffekt av å gjøre det. Vi  ser jo at for at det ikke skal lønne seg, så må en liter diesel koster 20 kroner literen. For at det ikke skal lønne seg å lade den bilen med strøm istedenfor, så må energiprisen være en plass mellom 4 kroner og 50 øre og 6 kroner kilowattimen. Det kommer ikke strømprisene i Norge til å være i framtida altså. 

Sophia: Ja, har Aneo noen konkurransefortrinn ved at vi er i Norge? 

Tord: Altså vi har sett at kommunen har har pusha foran som har gjort at for eksempel det er de som i vårt selskap jobber med lading på byggeplasser, eller få fossilfrie byggeplasser har kundene utviklet seg raskere. Det er ingen andre land i verden som har så stor andel fossilfrie byggeplasser sånn som vi har. Det er en fordel. Vi er langt fremme på elbiler i Norge, Sverige kommer nå etter. Sånn at på en del områder så er det jo helt klart at vi har bygd noen konkurransefortrinn med å få lov å agere et system som på en del områder hadde stabile og forutsigbare rammer, men så ser vi på andre områder at Stortinget ikke er veldig sånn konsistent over tid. Det tenker jeg gjør det vanskeligere å mobilisere den typen kapital vi må ha for å gjennomføre den her energiomstillinger i tiden framover, men så tror jeg Tine kan si mer om hvilken fordel vi har av å ligge nært.

Tine: Jeg var litt innom det i sted. Det er klart et konkurransefortrinn. Jeg vil si at Aneo i seg selv er et konkurransefortrinn i at vi holder på med noe fordi det er kraft og bærekraftig utvikling. Altså det er et tema som er viktig for for alle, men spesielt for den yngre generasjonen. Vi har jo hatt mye ny rekruttering, for eksempel der folk har tatt aktive verdivalg og går fra oljebransjen til fornybar bransje. Det er et fortrinn bare i selskapets natur, at vi driver med fornybart. Det er også verdivalg som yngre gjør, at de vil bidra til det grønne skiftet. Så bare i det vi gjør. Men så tror jeg jo at på bakgrunn av at vi er den bedriften vi er med satsing og utvikling og utvikling av ansatte. Vi er på en måte en bedrift som gir muligheter og tørr å prøve å feile. Så lenge man lærer. Som du sa i første podcast Tord, at det er lov å feile så lenge man lærer noe av det. Den ligger litt sånn innebygd, og den tror jeg er kjempeviktig at vi holder på. At vi har en sånn type kultur, men at det ikke er noen styring og kontroll, men mer at organisasjonen lærer en lærende organisasjon. Det er noen ting vi etterstreber til enhver tid og det tror jeg er et viktig konkurransefortrinn. 

Sophia: For da leverer man jo på fylkeskommunens strategi som tar opp økt bærekraftig verdiskaping og internasjonal konkurranseevne. 

Tord: Det tenker jeg er en annen viktig ting. Vi har jo hatt en fylkeskommune i Trøndelag, som også historisk sett har vært tydelig på at man ønsker vindkraftutbygging, men har bygd utdanningssystemer som har vært i tråd med det, man har bidratt til elektrifisering av den flåten man selv kjøper tjenester. For eksempel fergen i Trøndelag er i betydelig grad elektrifisert, det har vært bra. Samtidig så er det jo et fortrinn for Trøndelag at vi har kraftoverskudd. Vi får ikke flyttet den strømmen dit vi skal, fordi at det er ikke nok mett, men nå har vi et konkurransefortrinn også i Trøndelag at vi har kraftoverskudd. Vi produserer 13,5 kilowatt time her i Trøndelag. Vi bruker cirka 11,1. Mye tall her, men ok, det betyr at vi produserer betydelig mer fornybar strøm i Trøndelag enn det vi bruker. Det er kjempebra. Det kommer av seg selv. Nå er det bom stopp med utvikling av ny fornybar kraftproduksjon og forbruket øker. Heldigvis at forbruket øker, for mye av det økte forbruket går jo til å erstatte fossil energi, men hvis ikke vi får bygge ut mer fornybar kraft i Trøndelag, så vil det konkurransefortrinnet forvitre. 

Sophia: Så hvis man skal snakke om veien videre, så vil vi bygge videre på det?

Tord: Ja, jeg vil jo si at det er helt avgjørende at vi i Trøndelag fortsetter å elektrifisere fossil energibruk. Det vil i seg selv være et konkurransefortrinn for industrien vår, mens vi kan hjelpe for eksempel vakker kjemikalieselskapet til å bygge den første klimanegative, altså med negative klimagassutslipp i Europa. Så vil det være et kjempemessig konkurransefortrinn for Norge. Det vil være et signifikant bidrag til å reduserte klimagassutslipp i Europa, og det vil skape masse jobber, masse inntekter til kommunen og fylkeskommunen, men til det trenger vi også. Vi trenger å fortsette å videreutvikle systemet gjennom solkraft i byen, gjennom utfordringen av fossil energi, gjennom opplysning av vannkraftverkene, men også gjennom økt vindkraftproduksjon i Trøndelag. 

Tine: Og ikke minst folkene som skal være med å gjøre alt det der, som kompetanseutviklere. 

Sophia: Ja, og det er en del av organisasjonsutviklingen framover?

Tine: Ja, vi har jo fullt fokus på det hele tiden. Vi ser verdien av økt kompetanse, utvikling og læring i organisasjonen hele tiden, så absolutt et fokus. 

Tord: Men hele hele bransjen vår har jo vært har vært preget av at mange av selskapene valgte å slutte å bygge ut ny produksjon, valgt å forvalte vannkraften. De selskapene har tror jeg ikke et like godt utgangspunkt for å rekruttere nye talenter. Jeg tror at om du er 25 år, kvinne og på vei ut av NTNU. Også blir du invitert til å forvalte infrastruktur som har blitt bygd for 60 år siden. Så er det ikke alle som blir fylt av entusiasme for å si det, men vi kan altså tilbyde å jobbe i selskap som aktivt søker muligheter til å bygge opp ny kraftproduksjon, til å bidra til at du tar kraften i bruk det du ser for å si det energi, og det å gjøre industrien vår mer konkurransedyktig. Også i møte med det som kommer til å bli, også for industrien stadig tøffere klimakrav. Det er tingen for myndigheter, med samme som Vakker som jeg snakket om i stad, som er en av de største leverandørene til kosmetikkselskapet eller Loreal. Deres vurderinger er altså at sluttbrukerkundene i Europa som bruker balsam i fremtiden om 10 år, de kommer ikke til å akseptere at den balsamen er produsert med klimagassutslipp. Sånn at myndighetene kommer til å stille krav, men markedet stiller også krav til lav klimagassutslipp. Skal det lykkes med å holde liv i industrien vår, som vi bør, så må vi også ha tilgang på på energi. Da må vi bruke energien mer effektivt som vi bidrar til. Også må vi sørge for at det er nok lenger frem.

Sophia: Ja, jeg sitter her 25 år og alt er tøy er jo brukt. Så man er veldig klar over hva man bidrar til og ikke med hva de avtrykkene man har. 

Tine: Det er en økt bevissthet.

Tord: Du snakket jo om generasjon Z i dag. Generasjon Z har jo ikke veldig mye kjøpekraft i dag, men de kommer jo til å være blant de viktigste konsumentene i Europa om 10 år. Disse og særlig jentene dessverre, men altså heldigvis også på mange måter, men dette kommer jo til å gjelde guttene også. De kommer til å være veldig opptatt av valg de tar som konsumenter. De kommer til å være viktige konsumenter om 10 år. De kommer til å drive fram klimaomstillinger, og vi kommer jo til å møte dette som arbeidsgiver. Vi er nødt til å ha gode svar på at vi driver bærekraftig og bidrar til bærekraft også utenfor vår egen virksomhet, som vi jo gjør, men ikke sant, alle konsumentene i Europa kommer også til å være viktig. De viktigste konsumentene er jo de som er på vei inn og opp i systemet, altså de som er ca 20 til 25, de kommer til å være på denne type spørsmål og da må vi levere.

Tine: Og da er det ikke bare nok å være en fornybar aktør, da må det være bærekraft i alle dimensjonene. 

Sophia: Ja, kantinematen deres?

Tine: Ja, vi jobber med matsvinn, men det er et økt fokus på det nå, og vi merker jo at vi stadig har undersøkelser blant trenia og sommerstudenter. Hva som er viktig for dem, og da har vi bærekraftfokus og kantinemat og vegetar kommer ofte frem. Det er sånn generelt, og det er den sosiale ikkesant, altså at vi har et godt arbeidsmiljø og en arbeidsplass. Det at vi tenker bærekraftig hele linjen, ikke bare at vi produserer fornybarenergi, men også at hele veien fram til den produksjonen jeg tenkte på. Så det er ikke nok å bare være for noe. Det hjelper å rekruttere, men det er liksom hele pakka som er viktig for de yngre. 

Tord: Men det er ikke noe tvil om at vi er en stor leverandør til matverdikjeden allerede. Vi har som sagt 44 mil med kjøledisker. Hvis de kjølediskene ikke fungerer så er det veldig lite bærekraftig. Det blir nedlagt, vi erstatter i lassevis med flere tonn fluorgasser hvert eneste år. Én kilo fluorgass har omtrent samme klimagassutslipp som mer enn 3 tonn CO2. Så vi gjør masse også for å få matkjeden til å bli mer bærekraftig. Så tror jeg du har rett, at en del av dette kommer til å være mer bevisst. At fisk er bedre enn råttkjøtt og at grønnsaker og bønner er bedre enn fisk igjen. Sånn at all den her typen spørsmål når vi selvfølgelig fortsette å ta på det største alvor, men det er en del av forretningsmodellen vår. Så forsøker vi i hvert fall å gjøre hele verdikjeden mer bærekraftig. Vi må ha effektivisert kjølelager, og effektiv bruk av energien i kjøledisken og på sikt å bidra til at andre deler av verdikjeden blir bærekraftig. Vi vet ikke om det er offentliggjort ennå, men vi jobber nå sammen med å gå inn i kjøpesentre og driver med elbillading i kjøpesenter. Så vi skal gjøre vårt for å bidra og jeg tror på en måte at vi må begynne å stille spørsmål. Vi må tenke, særlig innen kantinen og til gjester vi har på huset selvfølgelig. 

Sophia: Ja, jeg var bare veldig nysgjerrig når vi prater om innhenting av arbeidskraften og den typen ting. Det er veldig deilig å ha noen som faktisk gjennomfører, og ikke bare prater om viktigheten av fornybar energi og den omstillingen som skal skje, men aktører som er realistiske eller har et realistisk syn på at folk kommer fortsatt til å dra til kjøpesenteret, de kommer fortsatt til å konsumere mat, men hvordan kan man sørge for den prosessen er mindre belastende? Det er viktig å ta opp de viktige temaene som klimaendringer. Vi kommer egentlig til veiens ende, og har egentlig fått en fin oppsummering av samtalen vi har hatt i podcasten. Jeg vet ikke om dere har noen siste tanker og noen viktige punkter å trekke frem? 

Tine: Det er jo så mange. Altså, jeg tenker at de temaene vi har hatt gjennom podcastene nå har jo vært variert, men innenfor samme tematikk, men grunnen til at vi gjør det her er at vi ønsker at dette er en kunnskapsserie som skal tilby de ansatte å øke læringen i organisasjonen, og få frem flere tema og budskap. Så tenker jeg at bare det sier noen ting. 

Tord: Altså jeg håper at vi har lyktes med å få flere av både våre egne ansatte, ambassadørene våres, men også andre som har hørt den her podcasten til å tro på at energiomstilling ikke bare helt nødvendig for å unngå dramatiske klimaendringer, men at vi også kan få det til lønnsomt, og vi kan få til å klare energiomstilling som er lønnsomt for kundene våres, for samfunnet, og gjør det mulig å opprettholde gode liv med velferd og velstand også i et annet system.

Tine: For de viktigste ambassadørene vi har i dag er arbeidstakerne vi har i dag også for å skape ønske om attraktivitet om å jobbe hos oss, det er viktig. 

Sophia: Det er jo veldig gøy hvordan vi har fått til å prate i denne episoden om alt fra ting som skjer ute på byggeplassene som Aneo samarbeider med til hva som serveres inne på kantinen, så det er en fin oppsummering av hva som foregår. Vi har også pratet litt om veien videre. Og vi har egentlig kommet til podcastseriens ende, så tusen takk til deg Tord og tusen takk Tine og tusen takk til lytterne. 

Takk for at du lærte med LØRN. Husk at du må registrere deg på lorn.tech for å få personaliserte læringsstier, sertifikater og mye mer.