Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres, Sunniva Rose og venner.  

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres, og min gjest er Evelyn Kristensen, lektor ved Vøyenenga skole i Bærum kommune. Vi skal snakke om læring for fremtiden. Velkommen Evelyn.

Evelyn Kristensen: Tusen takk. 

Silvija: vi skal egentlig prøve å høre dine perspektiver på hvordan man gjør læring med digitale læringsmidler effektivt og inspirerende, litt på tvers av fag. Før vi gjør det håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg. 

Evelyn: Ja, jeg jobber så ungdomsskole i Bærum, Vøyenenga ungdomsskole. Der jobber jeg med norsk, naturfag og medieinformasjon. Jeg har jobbet der siden 2008, et var mitt første arbeidssted som ferdig utdannet lærer. Jeg har vært så heldig å ha jobbet med iPad i undervisningen der hver enkelt elev har vært sitt nettbrett i fire år nå. 

Silvija: Du er biolog og lærer, underviser du spesielt da i naturfag?

Evelyn: Jeg underviser i naturfag og norsk, det er mine to fag. Mine hovedfag. 

Silvija: Er det noe spesielt bruk av digital læringsmidler i dine fag eller tenker du det er veldig bredt? Er det noe man kan gjøre spesielt effektiv med dem i det du underviser i?

Evelyn: I de ulike fagene vil man kunne bruke nettbrett på ulike måter. I alle fag vil det ha god effekt. Sånn som vi fokuserer på det er i forhold til at man kan tilpasse opplæring lettere til hver enkelt elev, og målet er å øke mestring og dermed også øke motivasjon. For eksempel i norsk undervisningen så fokuserer vi på at elevene selv kan gå inn i tekstene sine og analysere dem og at de hele tiden har tilgang til sine tidligere tekster. Da kan de kan gi seg selv råd ut ifra den teksten de leverte forrige gang i forkant av en ny skriveøkt for eksempel. 

Silvija: det er ny arbeidsmetodikk også?

Evelyn: Ja, det blir en helt ny måte å tenke både undervisning og arbeidsmetode på , både for lærere og elev. Det er lettere å stå i tema over lengre tid og ha flere infallsvinkler til samme tema. For eksempel dybdelæring er lettere å få til nå, det er lettere å ha oversikt over hvor elevene er til enhver tid i måten de lærer på. 

Silvija: Hvorfor er dette spennende?

Evelyn: Det er spennende fordi jeg føler jeg blir kjent med elevene mine på en annen måte nå enn tidligere. Det gjør også at det da er veldig mye læring for meg også, å se hvor eleven er og hvordan den eleven kan nå seg sitt mål, hva som er interessant for eleven å lære videre, og hvordan kan man føle mestring. Ved at man hele tiden ha roversikt over hvor elevene er så er det også lettere for meg å veilede dem, min lærersamvittighet er bedre fordi jeg føler at jeg kan nå dem på en enklere måte. 

Silvija: Du snakker om å møte eleven der de er, vi omtaler det vagt som personalisering når vi utvikler disse verktøyene, men det kan fort være slik at man håper det blir automatisert bort. Det du egentlig sier er at det er din tolkning av det de svarer som er den virkelige personaliseringen her. 

Evelyn: Ja, det blir jo det. Min rolle blir på en måte helt annerledes, jeg blir mer som en veileder underveis i prosessen. 

Silvija: Mer som en kontrollør?

Evelyn: Ja, og en som på en måte bestemmer at «sånn skal du gjøre det, så når du målet ditt».  Jeg er mer med på reisen og jeg tror at elevene lærer mer selv også om hvordan de selv lærer best og kan benytte seg av sine egne gode egenskaper til å løse en oppgave. Jeg tenker at det er nyttig for dem når de skal ut i arbeidslivet senere, og for samfunnets del så er den prosessen vi er i nå nyttig. 

Silvija: Hvilken alder er det på barna du underviser?

Evelyn: Det er 13-15 år, ungdomsskolen. 

Silvija: Er det noe annerledes når man tenker rundt dette for ungdom versus barneskole for eksempel? 

Evelyn: Ja, det vil det være. Jeg har ingen erfaring fra barneskole annet enn mine egne barn men det er klart at når det gjelder modenhet så er de på et helt annet sted. Vi ser en kjempe utvikling fra 8-10 klasse. 

Silvija: Modenhet i forhold til ansvar?

Evelyn: Ja, det ene er ansvar, det andre er på en måte å se selv hva man får til og hvordan. Målet er på en måte at når man starter i 8. klasse blir jeg kjent med dem og de blir kjent med seg selv. Så i løpet av 10. klasse skal de være med selvstendige i forhold til å kunne løse arbeidsoppgavene på den måten som passer dem best. 

Silvija: Er det noen kontroverser? Det vi ofte ser igjennom media er problematikk med bildedeling eller mobbing. Hva opplever man i praksis av det gode og det onde?

Evelyn: Hvis man begynner med utfordringene så er det selvfølgelig sånn som med alle duppedingser man har med seg, så er det utfordringer i forhold til deling. Men det er ikke noen større utfordring enn at det mest sannsynlig ville blitt gjort uansett. Elevene har ofte en tanke om at telefonen deres er privat, men nettbrettet er skolens verktøy., så det er på en måte et skille der for eleven. Det andre er å fokusere og være tydelig på at nettbrettet er et pedagogisk verktøy for oss lærere og elevene, slik ast det blir tydelig også for de hjemme. Veldig ofte blir iPad sett på som kun lek og underholdning, og da er det viktig å sette fokus på ast i skolen er det et læringsfremmende verktøy.  Det er ett verktøy av veldig mange andre verktøy, det er ikke det som på en måte skal ta over alt nå. Det er deilig at vi har fått en bedre utrustet verktøykasse. 

Silvija: Jeg tenker at det er klart det er utfordringer både på kildekritikk og på den gode digitale samtalen, enten om det er sosiale medier eller annet. Det ville være som du ville også vært i privatlivet. Mitt inntrykk av og til er at våre barn er kommet lenger med sin samfunnsforståelse av disse kanalene enn det dere foreldre eller samfunnet forøvrig har. Det er også en mulighet til lære dem å være gode digitale borgere på en veldig effektiv måte. 

Evelyn: Det er jo det. Siden vi nå har sikra oss så alle har dette nettbrettet, så betyr det at jeg vet at til enhver tid så kan vi gå innom og snakke om det. Hvis det da har skjedd noe som har vært relevant så tar vi det opp i undervisningen. Det er så kjapt og effektivt og lett å finne et nettroll for eksempel, og diskutere «hva er feil i denne sammenhengen, hvordan burde man ytre seg?». Eller når man jobber med kildekritikk så jobber vi også med at vi selvfølgelig har prosjektuker og har fokus, men siden vi hele tiden har det digitale i klasserommet så kan jeg jobbe med det litt hele tiden. Når jeg drypper det på dem hele tiden vil det gå mer inn i bevisstheten. Jeg opplever at de er mye mer bevisste det enn min mors generasjon. 

Silvija: Eller kanskje vår generasjon. Hvordan balanserer du breddelæring og breddekunnskap med dybdelæring og dybdekunnskap? Man kritiserer da de nye verktøyene for at de gir alt for lett aksess til masse informasjon, men vi skraper bare overflaten. Er det noe vi kan motvirke, er dette noe du opplever?

Evelyn: ja, det føler jeg fordi nå har man på en måte muligheten til å stå ei et tema over lengre tid og man har så mange innfallsvinkler til temaet. Nettopp fordi man kan kjøre så mange ulike variert undervisningsmetoder ved hjelp av det digitale. Det gjør at ja, du får en bredde og det må man ha, men ved at man på en måte har effektivisert tiden mer så kan man stå i et tema over en lengre periode. Nå har vi for eksempel i flere uker på Vøyenenga skole i 10. trinn i Peer Gynt og virkelig dypdykket inn i det fordi det er kommet en illustrert utgave nå. Vi har vært på teater, så i tillegg til å se det norskfaglige i det så trekker vi inn det som skal til for at man skal få til mestring av livet senere, som for eksempel angst, uro og trekker dette inn mot samfunnsaktuelle temaer og tekster, slik som «Styggen på Ryggen» av OnklP. Bare det å snakke om tidsepoker i forhold til hvordan det var da sammenlignet med nå, hvorfor er det fremdeles aktuelt. Hva er det i denne karakteren som vi kjenner oss så innmari igjen i nå som ble skrevet for 150 år siden. 

Silvija: Det er så spennende. 

Evelyn: Det er veldig gøy. Ved å på en måte ha dette digitale verktøyet så har vi muligheten til å stå i et tema over lengre tid og å se på det på forskjellige måter. 

Silvija: Si to ord om de nye undervisningsmetodene, eller læringsmetodene. Jeg tror de åpner for nye måter å jobbe på, men ikke er alt kjent. Er det mye eksperimentering her, eller hvordan finner du de metodene?

Evelyn: Det som er så bra på Vøyenenga er at vi har en delingskultur. Vi sitter mye og diskuterer pedagogisk i personale og vi sitter i fagseksjonen og diskuterer hvordan vi kan løse ting. For eksempel bare en vurderingssituasjon er helt annerledes nå ved at elevene kan sitte og ha en fagsamtale, 3 elever der de filmer seg selv og diskuterer fag og på den måten også lærer masse av hverandre i selve vurderingsprosessen. Det er en ny mulighet fordi nå kan jeg gjøre det med en klasse, en time, jeg trenger ikke ta ut tre elever her og der og bruke flere uker på det. Nå har jeg en time satt av til det, og så kan vi kjøre videre med læring ut ifra det. Eller for eksempel at man hele tiden har tilgang til sine tidligere tekster og at jeg hele tiden gjør det aktuelt å gå tilbake til disse og se på tilbakemeldingene jeg har gitt dem, og de tilbakemeldingene de har gitt seg selv. Da vil de helt iden se og få en oversikt over egen utvikling, fra 8, 9, 10. trinn for å øke motivasjon for dem. I tillegg til at de skal mestre det å gå igjennom sin egen tekst i en eksamenssituasjon eller når de kommer ut i arbeidslivet og faktisk skal produsere noe. 

Silvija: Selvkritikk. 

Evelyn: Ja, rett og slett ha litt oversikt over sin egen læring. 

Silvija: Si litt om hvordan dere deler kunnskap. Det tror jeg er veldig spennende, at dere ikke bare leser, hører på Ted eller får retningslinjer men at dere spiller hverandre gode. Hvordan gjør man det?

Evelyn: det aller først er at vi kjører all planlegging av fag på trinnene sammen. Jeg og mine andre lærere i naturfag for eksempel, vi sitter minst en time i uka og diskuterer tema, metode, og hvordan elevene skal nå de målene vi har satt for dem. Det samme gjør vi i norsk og medier og informasjon, så vi setter av møtetid hver uke til det. Vi har også diskusjoner i trinnmøter; «har vi noen gode historier å dele?», «er det noe som har fungert eller ikke har fungert», så diskuterer vi dette. Så har noe som heter TeachMeet, personalet som helhet. Det betyr at vi har fellesmøte en gang i uka der det deles fra de ulike trinnene, hva de har gjort og hva som har fungert. For eksempel ble fagsamtale inspirert av noen på 9. trinn som hadde gjort det i KRLE, så da kjørte vi på det i naturfag for å teste ut. Den delingskulturen er viktig, pluss at man blir så engasjert, spesielt når man hele tiden jobber i respons, dette er også blitt lettere ved å ha nettbrett. Vi kan hele tiden jobbe i respons, enten elever med hverandre eller jeg med elevene sånn at de hele tiden er i utvikling. Det preger personale litt også. 

Silvija: Det høre ut som om dere også har en kultur for å skryte litt av hverandre og være flinke på å gi hverandre ros? 

Evelyn: Ja det er veldig hyggelig personale. Man er flinke til å se hverandre og veldig opptatt av å se elevene. 

Silvija: Kan du si noe kort om hva som var nødvendig av offentlig input her? En plattform som gir skolen frihet til å gjøre ting, men at det også blir lettere å komme i gang?

Evelyn: det er jo kjempe viktig, tenker jeg, at man kjører den modellen som man har gjort i Bærum, kommune. 

Silvija: Hva betyr det?

Evelyn: Det betyr at vi for eksempel har fyrtårnslærere. Jeg er en fyrtårnslærer ved at når det bestemmes at skolen skal begynne med nettbrett så har man to fulle dager kursing der det er andre lærere som meg som har erfaring med nettbrett som kommer og deler av våre erfaringer, og som lærer dem opp i måtene de kan bruke nettbrettet. Så kommer vi tilbake jevnlig på ettermiddager og veiledningsøkter i løpet av nesten et års tid. Slik at man blir holdt litt i hånda underveis i prosessen. Det er og en forventning om at man skal bruke det pedagogisk. 

Silvija: jeg har spurt deg om et sitat og du liker ikke sitater, men du sier noe ganske spennende om at verktøykassen faktisk blir bedre og bedre og det bare er å glede seg over det. Forklar dette. 

Evelyn: Jo, mitt hovedfokus er at dette ikke er «eureka», dette er ett verktøy av mange pedagogiske verktøy. Det betyr ikke at vi skal kaste alt annet ut, det betyr at vi skal være glade for at vi nå har mer å rutte med, flere muligheter til å nå vær enkelt elev, og flere muligheter til å skape variasjon, motivasjon og til å tilpasse opplæringen vår ved at vi nå har denne digitale satstingen. Det betyr ikke at vi skal kaste ut alt det andre men at det kommer i tillegg som en gode vi må omfavne og bruke der det er nyttig.

Silvija: Bare et verktøy men et fantastisk verktøy hvis man bruker det riktig. 

Evelyn: Ja, og at man skal lære for livet, at man hele tiden skal fokusere på metoder som skal skape læring som er nyttig for dem senere i livet. 

Silvija: Om folk skal huske en ting fra samtalen vår, hva skal det være?

Evelyn: Det er kanskje det siste jeg sa, det å lære for livet og lære seg til å mestre livene sine. Det å ha oversikt over hvordan man selv lærer best, hvem man egentlig er, hvordan man kan skille mellom hva som er juks og bedrag, hva som er fakta og hvordan kan jeg benytte med av de ressursene jeg har til å få frem det beste i meg. 

Silvija: Kjempe hyggelig og inspirerende. Evelyn Kristensen fra Vøyenenga skole, tusen takk for at du ble med oss og lærte oss om læring for fremtiden. 

Evelyn: Takk for meg. 

Silvija: Takk for at dere lyttet. 

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.