LØRN case C0170 -
LØRN. SME

Vineet Sharma

CEO

Kikora

Teknolgi som øker læringsutbytte

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Kikora, Vineet Sharma. Kikora jobber med digital matematikk for elever i skolen og lager digitale læremiddel. Målet er å øke motivasjonen å hjelpe elevene til å utvikle seg i matematikkfaget. Vineet forteller hvordan de nye digitale læremidlene vil øke læringsutbytte hos barna og hvordan Kikora får lærere til å bli flinkere å tenke nytt rundt verktøy og pedagogikk.
LØRN case C0170 -
LØRN. SME

Vineet Sharma

CEO

Kikora

Teknolgi som øker læringsutbytte

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med CEO i Kikora, Vineet Sharma. Kikora jobber med digital matematikk for elever i skolen og lager digitale læremiddel. Målet er å øke motivasjonen å hjelpe elevene til å utvikle seg i matematikkfaget. Vineet forteller hvordan de nye digitale læremidlene vil øke læringsutbytte hos barna og hvordan Kikora får lærere til å bli flinkere å tenke nytt rundt verktøy og pedagogikk.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

17 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Jeg er Silvija Seres og tema i dag edtech, educational technology, og gjesten min er Vineet Sharma, daglig leder i Kikora. Velkommen.

VS: Takk.

SS: I dag er vi på en samling hos Oslo edtech cluster og har mange flinke folk rundt oss fra edtech, så dette blir en live innspilling. Vi skal snakke om hvorfor edtech er viktig og hvordan dere gjør det på deres egen måte i Kikora og om det er noen spennende kontroverser. Men hvem er du?

VS: Jeg er Vineet og er 34 år. Mann fra Oslo, vokst opp på Stovner. Sivilingeniør fra NTNU. I dag er jeg daglig leder i Kikora som jeg har vært i snart 1,5 år. Vi jobber med digital matematikk for elever i skolen. Lager digitalt læremiddel for å få elever til å lære mer.

SS: Kikora navnet husker jeg var en spennende historie?

VS: Kikora betyr glede på swahilisk.

SS: Hvorfor må man gjøre noe spesielt for å lære barna matematikk og hva er Kikora sin filosofi?

VS: Det gjelder ikke bare matematikk, men læring generelt. Skal vi få elever og barn til å lære mer så må vi aktivere de mer. Det ønsker vi å gjøre og har jobbet lenge med i Kikora. Å aktivere elever for å øke læringsutbytte deres.

SS: Ikke bare gi dem en iPad og be dem skrive på skjerm istedenfor papir, men du sa ordet aktivere. Hvordan aktiverer man elever?

VS: Det kan gjøres på mange måter. For oss er det viktig at vi gir dem tilbakemeldinger mens de regner matematikk. På den måten engasjerer de seg mer i det de gjør, og tenker og reflekterer mer underveis mens de lærer. Det handler ikke bare om å putte ting på en iPad, men å få et godt innhold med underliggende teknologi.

SS: Engasjement og gamification på et vis?

VS: Både og. Gamification sin skyld er ikke nødvendigvis noe vi tror på, men å engasjere elever ved å trigge de til å bli mer motivert kan gjøres via små gamification elementer eller gi dem mestringsfølelse. Skape en læringseffekt ved at de tror på det de gjør.

SS: Vi alle sammen liker å få noen stjerner. Fortell konkret hvordan det ville fungert hos dere?

VS: Du går inn på Kikora som elev. Du har kanskje oppgaver som læreren har gitt til deg. De kan være bestemt basert på hva læreren mener du skal jobbe med eller generelt for klassen. Du setter i gang og mens du jobber med matematikken får du løpende tilbakemelding steg for steg. For hvert steg du tar innenfor en oppgave får du tilbakemeldinger om du er på riktig vei eller ikke. På den måten får du mer aktiverende prosess og du får elever til å bli mer engasjerte. Ikke minst når de stopper opp har man større kontroll på hvorfor og hva de gjorde sist som var riktig, så slipper du å få 25 hender opp i klasserommet samtidig. Vi hjelper deg med å forstå mer.

SS: En av de store trendene innenfor edtech ser ut til å være personifisering. Er dette en del av det?

VS: Vi jobber mye med det nå. Vi tror på personalisering, maskinlæring i bunn, individuelle tilpassede læringsløp kommer i fremtiden. Vi er et stykke unna i dag for at det skal bli perfekt. Vi er veldig opptatt av at læring skjer ikke bare mellom deg og maskinen, læring skjer i et sosialt samspill. Det skjer gjennom at jeg lærer bort ting jeg kan til deg og motsatt i et klasserom i kontekst. Det er viktig når vi lager et nytt Kikora til fagfornyelsen 2020 i Norge, at vi ivaretar det personaliserte læringsløpet hvor teknologi skal hjelpe oss, men også ivaretar det sosiale samspillet og læring skjer i en kontekst med andre.

SS: Sosialisering er viktig. Jeg tror det er den man savner når man går på læringsmidlene på Coursera og Udumi. Man blir så innmari alene i noe som virker så tørt. Jeg tror det dere har gjort med konkurranser, vi mennesker er grunnleggende sosiale dyr. Vi liker å konkurrere med hverandre og hjelpe hverandre.

VS: Hvert år arrangerer vi mattemaraton i mai. Da inviterer vi alle elever i Norge til å løse flest mulig matematikkoppgaver som de kan. I år hadde vi over 130 000 elever som løste 42 millioner oppgaver. Det er gøy for du ser engasjementet du skaper. Måten vi skaper det på er blant annet at kommuner kan konkurrere mot kommuner. Skoler konkurrerer mot skole, og klasser mot klasser. Konkurranse er spennende for elever og det skaper lagfølelse. Det handler ikke om at jeg skal løse flest mulig oppgaver alene, men vi som klasse og gruppe kan løse flest mulig oppgaver opp mot naboklassen eller nabokommunen. Det har vi greid å skape en nasjonal bevegelse på. Lærere har matte vake hvor du har elever som regner hele natta og vi slipper oppgavene 1. mai hvert år. Allerede klokka 6 på morgenen 1. mai hadde vi løst 60 000 oppgaver.

SS: Det er mye verdifull læring. Det viser et utrolig engasjement.

VS: Det viser at elever er interessert i å lære.

SS: Må bare gjøre det interessant og relevant. Hva gjorde du før du startet med edtech?

VS: Jeg jobba forsåvidt med edtech lenger enn det et og et halvt året Kikora har eksistert. Jeg jobbet i Aschehoug før i forlaget med strategi og forretningsutvikling, blant annet utvikling av digitale tjenester og utdanningstjenester. Det var da jeg ble introdusert til digitalisering av utdannelse som vi har snakket om i mange år og det er nå det kanskje tar av. Det er ikke så vanskelig å bli interessert i det for det er livsviktig for alle mennesker i hele verden.

SS: Tror du edtech er lek eller alvor?

VS: Håper det er begge deler. Jeg håper vi kan lære mest mulig gjennom lek.

SS: Er det noen interessante kontroverser?

VS: Absolutt. Den største utfordringen med edtech i dag eller med gode digitale produkter og læremidler som faktisk øker læringsutbytte er at de er mest tilgjengelig i et foreldre marked. Det er de ressurssterke foreldrene som i større grad kjøper de gode produktene til sine barn som igjen skaper større forskjeller på læringsutbytte for hver enkelt elev. Der skjer veldig mye bra i norsk skole, men hvis ikke skolene følger med så vil læring i større grad skje utenfor skolen enn innenfor. Det er skummelt.

SS: Det polariserer.

VS: Ja. Vi vet at barn i dag med ressurssterke foreldre gjør det bedre enn barn med ressurssvake foreldre. Det er ikke noe teknologien bør forsterke ytterligere, tvert imot, det er det vi må bruke teknologi til å minske gapet på.

SS: Det er to andre kontroverser. Det ene er at det er mange foreldre som mener skolen må ha det perfekte opplegget og svaret før de utsetter deres gullunger for en iPad. Det må være filtrert innhold og kan ikke sette barna på internett før du vet at profanity filter fungerer. De vet kanskje ikke at det aldri kommer til å fungere ordentlig på youtube. Det å kreve at vi har 100 prosent vanntett plan for hvordan det skal utnyttes perfekt blir for sent å vente på, men hvordan kan vi akseptere at en skole eksperimentere ungene våres?

VS: Det er et godt spørsmål. Jeg tror vi må akseptere det i større grad. Digitaliseringen av skolen kommer og vi må sørge for at det skjer riktig, og at vi ikke kun er opptatt av iPad i seg selv, men fyller den med godt pedagogisk innhold. Det å ha teknologi innovasjon og ikke å forholde seg til trykte lærebøker. Det blir for forsiktig igjen. Jeg tror det er en god kombinasjon med den gode strukturen vi allerede har i skolen, så kan vi akseptere og prøve ut noen ting litt forsiktig.

SS: Jeg tror det med å ha sandkasse modeller hvor vi får lov til å teste i noen skoler og lære fort av det. Være stolte av det vi har fått til tror jeg er viktig. Det leder meg til andre spørsmål. Jeg kjenner til noen lærere som er flinke til å utnytte mer av det pedagogiske potensiale i de nye teknologiene. Det som ligger i en tavle eller iPad hvor man ikke bare ber barn om å lese fra digitale bøker, og skrive med en digital pen, men at man bruker det til å bygge team på nye måter. Stille spørsmål på hvorfor strutsen stikker hodet i sanda og la dem lære noe om Afrika eller Strutser. Komme i skolen å få utnytte det omvendte klasserommet hvor de får lekt med spørsmålene de får stilt og får engasjement for tema. Jeg har sett noen lærere har naturlig instinkt til å leke med pedagogikk, men de fleste kan det ikke. De tør ikke for de har så mye de skal måles på. Det er læringsplaner og det må krysses av her og der. Gud forby om de har prøvd noe som ikke sto der. Hvordan skal vi få lærere til å bli bedre på å tenke nytt rundt verktøy og pedagogikk?

VS: Det begynner med at vi begge to er teknologer. Det å sette seg inn i lærerens sko er ikke like lett. Du har et klasserom med 25 elever og alle er på ulike nivåer. Jeg har respekt for hva en lærer faktisk gjør. Det tror jeg er viktig som foreldre, at du forstår det er mye en lærer gjør utenom å lære bort i sin hverdag. Når du er inne på det så tror jeg det begynner med lærerutdannelsen. Vi må få digitalisering og bruk av digitale pedagogiske verktøy og læremidler i større grad inn i utdannelse på høyskoler og universiteter. Jeg tror vi har lent oss tilbake og tenkt at alle under 30 er digital natives, men du er ikke det kun fordi du greier å håndtere en iPad. Det handler om å hvordan bruke teknologi for å digitalisere pedagogikken. Det er kjernespørsmålet jeg tror lærerutdannelsen for studenter og etterutdannelsen av lærere kan fokusere mer på. Begynne der.

SS: Jeg ble småforelska i Kikora. Jeg tror det er 3-4 år siden jeg hadde kaffe med grunderen deres i Mesh. Jeg ble så fascinert av at han klarte å skrape sammen tall som viser at det effektiviseres. Det var tall som dreide seg om at gjennomsnittskarakteren i matten på et par skoler eller kommuner, gikk opp noen prosenter. Men poenget var at vi fant noe vi kunne måle, og det er det som er så vanskelig med å måle effektivitet av pedagogikk. Hvordan vet man om det funker eller ikke? Har du noen tall og kan dere dele?

VS: Det 4 år siden så jeg har ikke de undersøkelsene foran meg. Det vi vet mer anekdotisk er at vi har fulgt kommuner og skoler, og vet de elevene gjør det bedre i matematikk. Vi har ikke kjørt de store forskningsprosjektene som viser at det er statistisk signifikant. En annen utfordring på det du er inne på er at kommunene ikke nødvendigvis vil ha kontrollgrupper som ikke får tilgang på noe du tror fungerer i et 2-års perspektiv for å lage de store vitenskapelige studiene. Vi er overbevist hvis du bruker Kikora så skal læringsutbytte øke. Det jobber vi for hver dag. Vi er en gjeng med dyktige pedagoger og teknologer som jobber tverrfaglig og sammen for å lage et produkt som vi mener funker.

SS: Hvis du skal gi lytterne våre et sitat?

VS: Det fra Albert Einstein. Det var noen som sa jeg ikke kunne bruke Einstein sitater for det er ingen som vet om det er sant hvis det er hentet fra internett, så jeg går ikke god for at han har sagt det. Han sa “the only thing that interference with my learning is my education.” Det tenker jeg er inn i det Lørn holder på med. Det eneste som kommer i vei for min læring er min utdannelse.

SS: Eller formell utdanning. Jeg tror livet lærer oss noe hele tiden.

VS: Det er trist hvis den formelle utdannelsen kommer.

SS: Vi trenger ikke å ha vekttall for all den viktige læringen vi har fått. Vi har Kikora som et fantastisk utdanningsprosjekt som skal aktivisere barna våre på forståelse av matematikk. Dere ruller det ut til mange skoler. Hvis folk skal huske en ting fra samtalen?

VS: Det er at edtech ikke kun handler om digitalisering og teknologi. Det handler om å digitalisere pedagogikken slik at vi øker læringsutbytte til hver enkelt. Der vi kan bruke teknologi til å lære mer, det er der edtech har noe for seg.

SS: Lære mer og mer relevant. Vineet Sharma, daglig leder i edtech selskapet Kikora, tusen takk for at var her og lærte oss om edtech.

VS: Takk.

SS: Takk til dere som lyttet.


Hva gjør dere på jobben?

I Kikora er vi er en gjeng lærere og utviklere som lager digital matematikk til skoleelever fordi vi synes vi er inne på noe kult.

Hva er de viktigste konseptene i edtech?

Innenfor læring og teknologi vil jeg fremheve tre ting; digitalisering av pedagogikk, personalisering og adaptiv læring, og globalisering og grensefri” kunnskapsflyt.

Hvorfor er det spennende?

Utdanning er nøkkelen til et kunnskapssamfunn. Alt for mange i den rike delen av verden faller for fort av skolen, og for få søker kunnskap for kunnskapens skyld. Alt for mange i andre deler av verden har ikke tilgang på god nok utdanning. Teknologi kan og vil løse dette.

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Hittil frykter jeg at edtech i større grad øker forskjellene. De beste produktene kjøpes av de ressurssterke foreldrene som ender opp med å gi sine barn bedre utgangspunkt. Inngangsbarrierene for innovative selskaper i den offentlige skolen er høy og tregheten stor, noe som igjen bygger opp et privatmarked utenfor skolen. Da forsterker vi igjen forskjellene. Spesielt i Norge skal skolen være en arena som utjevner forskjellene.

Dine egne prosjekter innen edtech?

Kikora lager et helt nytt produkt mot Fagfornyelsen i 2020, og da skal alle læreplanene endres for første gang siden 2006. Programmering kommer inn i skolen, primært i matematikk og naturfag.

Dine andre favoritteksempler på edtech internasjonalt og nasjonalt?

DragonBox for matte og Poio for å lære å lese. Det er imponerende produkter for de minste.

Hvordan pleier du å forklare edtech?

Edtech handler om å øke læringsutbytte gjennom bruk av teknologi, men det innebærer at man skjønner pedagogikk.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge er et veldig bra sted for edtech. Vi har mye ressurser, og en skole som har kommet langt med tanke på digital infrastruktur, sammenlignet med andre steder i verden. Enhetsskolen gjør markedet mer homogent. Det betyr at man først kan fokusere på hjemmemarkedet, og ekspandere internasjonalt når andre markeder modnes.

Et favoritt edtech-sitat?

The only thing that interferes with my learning is my education.

Viktigste poeng om edtech fra vår samtale?

Teknologi endrer utdanning til det bedre, men vi må ikke glemme 2000 års erfaring med pedagogikk. Læring skjer også i samspill med andre, ikke bare mellom deg og maskinen. Innovasjon skjer først når pedagogene og teknologene spiller sammen.

Vineet Sharma
CEO
Kikora
CASE ID: C0170
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 181217
DURATION : 17 min
LITERATURE:
The One World Schoolhouse: Education Reimagined av Salman Khan
YOU WILL LØRN ABOUT:
De viktigste konseptene i edtechNye digitale læringsverktøyPedagogikkTeknologi
QUOTE
"Utdanning er nøkkelen til et kunnskapssamfunn. Alt for mange i den rike delen av verden faller for fort av skolen, og for få søker kunnskap for kunnskapens skyld. Alt for mange i andre deler av verden har ikke tilgang på god nok utdanning. Teknologi kan og vil løse dette."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0135
BOOKS AND NEW EDUCATION
Samfunnet betaler når business feiler

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification Mindset

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
BOOKS AND NEW EDUCATION
Lek og lær med Kahoot!

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot