Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og i dag er tema edtech. Gjesten min er Erlend Øverby fra Hypatia.

Erlend Øverby: Hypatia var en av de første kvinnelige vitenskapskvinnene. Hun var kjent for å mutere blant annet vitenskapelige artikler og verk på biblioteket i Alexandria i 300 e.kr. Å etablerte også Hypatia skolen som var kjent i den perioden før hun ble drept i bakhold av de kristne. Skrapt til døde med skjell. Så det var en brutal skjebne for Hypatia. 

Silvija: Denne damen kjenner vi ikke til?

Erlend: Nei. 

Silvija: Det er kriminelt. 

Erlend: Det er litt synd for det er av de første kvinnelige filosofene og vitenskapskvinnene. Et fint navn å ha. 

Silvija: Vi skal snakke om fremtidens kunnskap og læring som kan være forskjellige ting også. Men hvem er du? 

Erlend: Jeg er en mann i 50-årene. Jeg holdt foredrag på en konferanse om digital literacy i sommer. Legger fram min erfaring med min teknologi, så kommer de ut i pausen og sier “dette var et perspektiv fra en mann i 50-årene”. Jeg har jobbet med teknologi siden 80-tallet. Har programmert i over 30 år og har jobbet med læringsteknologi siden begynnelsen av 2000. Jeg har jobbet med internasjonal standardisering av læringsteknologi siden 2001. Sitter i dag og leder ISO sitt arbeid på standardisering av læringsteknologi. 

Silvija: Hvordan gjør man det?

Erlend: Da sitter man i møter og min rolle som leder i komiteen er å sørge for at alle land som er med blir hørt. At prosessene går ordentlig for seg og man klarer å danne konsensus om hvordan teknologi skal fungere sammen. Spesielt innenfor læring hvor man ser på hvilke krav man skal sette slik at man kan få en ‘bring on the wise’, man kan unngå diskusjonen om det er iPad, chromebooks, pc eller android. Komme opp med en modell og løsning som gjør at man er fri for økosystemene. Det er det vi Hypatia jobber med. En av grunnene til at jeg er en edtech grunder er nettopp fordi de har sett et behov og en mulighet i å lage standarder og tilby en infrastruktur som vil sette skolen og skoleeiere i stand til å lage bedre verktøy og tjenester for lærerne, elevene, foreldrene og skoleeiere. 

Silvija: Vi kommer tilbake til infrastrukturen. Men jeg vil gå tilbake til den overfokusering vi har på om det er iPad, gaffa eller kahoot, jeg vet ikke om vi kan kalle det en infrastruktur. En av de som lager en av de beste plattformene for administrasjon av læring digitalt i USA hadde en et nydelig hjertesukk som jeg synes var interessant å lese. Han sier at han snakker og selger dette, og nå går det for lett siden de har blitt berømte og solgt masse. Han snakker med rektorer og rektorene tror hvis de bare kjøper systemet hans så kom alt med den digitale læringen og kunnskap for fremtiden til å falle på plass. Han måtte til slutt si til rektoren “det er ikke sånn det funker.” Han visste han rektoren, eieren til mange skoler, var en aktiv og god hobbykokk, og spurte henne “tror du virkelig hvis du kjøper den siste, kuleste, største Aga-ovnen og noen kule kjeler, så begynner du å lage helt magisk mat?” Hun sa “nei, det har noe med hvor jeg plukker oppskrifter” “er det nok å finne verdens beste oppskrift?” “nei, det er noe med mine instinkter og hvordan jeg bruker min følelse for mat” “akkurat sånn er det med læring. Du må bruke din pedagogisk instinkter, men med nye verktøy. Du må vite hva du vil ut av verktøyene.” Der synes jeg vi utfordrer hverandre litt for lite. 

Erlend: Enig. Det er læreren som gjør en skole, ikke teknologien. Teknologi i seg selv er helt uviktig. Det er hvordan vi anvender og bruker teknologi. De effektene og mulighetene vi åpner ved å bruke teknologi som er det viktige. Jeg synes allegorien din om kokken og utstyret er ganske god for det å kjøpe en iPad gjør ikke at det blir bedre læring i skolen nødvendigvis. Det at man får en LMS gjør ikke at det blir bedre læring i skolen. 

Silvija: LMS?

Erlend: Learning management system hvor man administrerer elevene og gir de oppgaver eller dele ut lekser, fravær, karakterer og verktøy på det. 

Silvija: Det kan forverre situasjon, men det er mulig vi må gjennom forverringen før vi har lært oss de gode måtene å bruke ting på. Jeg tenker det har vært opprør blant noen foreldre i den skolekretsen jeg hører til fordi skolen ikke hadde alle svar, og likevel turte de å rulle ut utstyr. Vi må gjennom den fasen også og så må vi lære bort i fellesskap. 

Erlend: Jeg tror vi må bli flinkere til å feile fort. Eneste måten å bli flinkere er å prøve mye mer. Selv om man prøver og det ikke går bra, så er det viktig læring. Skolene må bli flinkere til å bli lærende organisasjoner og samarbeide. Lærerne må bli flinke til å samarbeide og vi må gjøre mer av det som fungerer, og mindre av det som ikke fungere. Da kan man ikke se på skolene og lærerne som selvstendige individer, de må bli en del av et kollegium og fellesskap. 

Silvija: Som deler læring. 

Erlend: Ja. Dele erfaringer og praksis hvor de endrer holdning og at de skal lære og feile. Det går livet ut på. 

Silvija: Og bli flink til å forkaste fort og samle oss om noen ting som fungerer bra og ikke minst for oss i Norge. En av tingene som begynner å bli plagsomt er portalsyken, altså kommer det enda en kommunikasjonskanal fra skolen til meg, jeg har 4 barn og det er en del aktiviteter og det er facebook, det er ikke mulig å følge med på lekser eller hvor og når jeg skal møte opp. 

Erlend: Jeg har barn selv og det er et strev å ha oversikten. 

Silvija: Hver mann, sin portal. 

Erlend: Ja. Hver mann sitt system blir det fort. 

Silvija: Hvordan samler vi oss?

Erlend: Ift det vi prøver å få til i Hypatia så er det fokus på data. Sørge for at skolene får kontroll og eierskap til data som elevene produserer. Med nye GDPR rådgivningen er det slik at elevene eier sin data eller vi som foresatte har forvaltningsansvaret for våre barn. Hvis data skulle brukes i en sammenheng må vi bruke samtykke til at data skal brukes til formålet. Samtykket skal være avgrenset i tid. Det betyr hvis man ønsker å bruke data til et formål og til et annet formål må man ha nye samtykker. Det er en modell som skalerer dårlig. Jeg tror det er bedre å sørge for at skolen får eierskap til all data som elevene produserer. Og over til alle portalene. Hvis du som lærer skal ha en oversikt over eleven ditt har gjort i matematikk, så må du logge deg inn på Kikora, matematikk org, khan academy, Gyldendal smart og dragonbox for å se hva elevene har gjort i matematikk. Jeg tror ikke lærere vil gjøre det. Det blir mye jobb for de har ikke matematikk i alle fagene. Hvis dataen kan havne hos skolen så kan læreren ha et sted å gå og få all oversikt over hva elevene har gjort digitalt, så kan man bruke informasjon for å lage nye tjenester basert på maskinlæring, kunstig intelligens osv. Da kan man se muligheten for at teknologien bidrar til læring. Et eksempel jeg bruker er digitale annoteringer.

Silvija: Hva betyr det? 

Erlend: Hvis du leser en tekst og tusjer gult på den, og skriver notater i margen, så er det informasjon som systemet kan finne ut av. Hvis du og jeg har annotert teksten forskjellig, så kan det oppdages og systemet si at “nå må du sette deg ned og diskutere det, vi skal diskutere hvorfor jeg har vektlagt en del av teksten og du har vektlagt en annen del.” Systemene kan fasilitere det automatisk fordi systemet kan identifisere at vi har annotert forskjellig biter av teksten. I det øyeblikket systemet setter oss sammen og vi må argumentere for hva vi har gjort, må vi eksplisitte kunnskapen vår og argumentere for det. Da vil man ha oppnådd læring. Det er et eksempel på hvordan teknologi kan bidra til hvordan man faktisk lærer. 

Silvija: Du går inn i noe fascinerende. Det ene er at edtech har et magisk dyr med litt for mange hoder. Det dreier seg om alt fra en chatbot som kan lære ungene engelsk og personaliserte læringsforhold til bedre kommunikasjon og styring av skolen til bedre innhold og kuratering av kanaler. Alt er mulig. Poenget er bruk av ny teknologi til utdanning. Jeg tror det åpner nye måter å tenke på læring på. Læringen om spill, men også med hvordan vi måler læringen. Den har jeg grublet på. Jeg skal komme med en personlig innrømmelse, jeg var skeptisk til norsk skole. Jeg kommer fra en prøyssisk, øst-europeisk system, vi hadde masse lekser. Jeg tenker at det er greit med lekser. Så tenkte jeg at her blir det mye epler og bananer, så ble jeg forundret for jeg gikk på en del store internasjonale skoler etterhvert hvor nordmenn klarte seg så bra. Jeg lurte på hva er det med nordmenn? Så tror jeg norsk skole skaper helhetlige mennesker som har funnet sin egen motor. Jeg tror at Pisa tester måler det for dårlig. Hvordan skal vi måle relevant kunnskap for fremtiden? 

Erlend: Det er million dollar spørsmålet. Noe av poenget med kunnskap er å endre adferd. Ideen er, jo mer vi kan, jo mer riktig vil vi oppføre oss. Jeg tror det er vanskelig å måle det på kort sikt. Pisa vurderingene brukes feil fordi det er vanskelig å sammenligne mellom skoler og forskjellig forutsetninger mellom land. Pisa som verktøy kan brukes til å forbedre skolen. Skolen kan sammenligne seg selv om de har en utvikling fra år til år, og det er vanskelig å ha det som konkurranse mellom land. Ellers er det vanskelig å måle læring. En grunn til at nordmenn gjør det bra er at vi evner å tenke selv, vi er i stor grad autonome. To generasjoner tilbake var vi alle bønder eller fiskere, og da måtte man gjøre jobben. Hvis man ikke gjorde det fikk man ikke mat på bordet og du måtte gjøre det uten at noen fortalte deg om det. Jeg tror en del land med andre kulturer er man mer vant til å bli fortalt hva man skal gjøre. Da blir man mer bakoverlent og forventer å bli administrert. Nordmenn er mer autonome og flinke til å tenke selv. Det gjør at man mtp norsk skolevesen kommer bra ut internasjonalt. 

Silvija: Det kommer til å være en viktig egenskap for fremtiden. Apropos fake news og den ekstreme polariseringen som foregår hvor alle søkemotorene gjør det fordi det er good business og viser mer av det du har likt før. Da er du enda mer sikker på at du hadde rett i utgangspunktet og så slipper alle å tenke, istedenfor å ha den staheten som gjør at “dette må jeg finne ut av selv”. Er ikke det noe vi forsterker med de nye verktøyene på skolen og kan vi gjøre det på nye måter? Jeg tror at edtech kan være bra til å effektivisere skoledrift og kommunikasjon med foreldre og barn. Det kan være effektiviserende ift å bygge tekniske skills og stem, men enda viktigere er de instrumentelle evnene. Det du snakket om nå, tenke selv, være kreativ og modig. Ser vi noen edtech eksempler på det?

Erlend: Jeg kan ikke si jeg har sett det. Men mye av det som foregår rundt ‘kidsa koder’, det å lære barn teknologiforståelse, innovasjon og muligheter, er viktig. Jeg driver selv en kodeklubb i Fredrikstad og vi har lært bort 3D-printing, programmering og å lære roboter. Det er en utfordring for skolen. Alle skolene bør lære barna disse evnene. Teknologi er det nye sløydfaget. Vi lærte sløyd når jeg gikk på skolen fordi man mente det var viktig å håndtere en hammer og spiker. I dag er det viktigere å håndtere en datamaskin og forstå teknologi. Det er ansvar skolen bør ta. Jeg synes også det er uheldig at de nye læreplanene legger koding til matematikkfaget. 

Silvija: Det skal være overalt. 

Erlend: Ja. Hvis man legger det til matematikkfaget blir det et verktøy for beregning og formler. Det burde vært mer riktig å legge det til i samfunnsfag. Hvor datamaskin er et verktøy for å løse et problem. Det øyeblikket vi innser og forstår at datamaskinen er et verktøy vi bruker for å løse problemer, ikke for å skrive presentasjoner eller gjøre beregninger i Excel, så har vi kommet et skritt videre på veien vi ønsker å gå. 

Silvija: Jeg elsker den linjen om at det er det nye sløydfaget. Hva er neste steg for Hypatia? 

Erlend: Vi jobber med å ferdigstille en prototype for å vise at det er mulig å la skolene og kommunen bestemme hvor data fra digitale tjenester skal lagres. Lage et verktøy som viser at hvis man får samlet data, så gir det en enklere oversikt til lærere over hva elevene gjør. Så er målet å dra den måten å løse problemet på videre som en internasjonal standard. Siden jeg leder arbeidet i ISO tenker jeg det er et naturlig sted å gjøre det. Fordelen med en ISO standard er at det er verktøy som kan brukes normativt. Tanken er at det skal bli et krav skoleeiere kan sette overfor leverandører for å sikre at skolen og skoleeier for eierskap til data. Personvernet og beskytting av personvernet er viktig, men spesielt viktig innenfor utdanning. Det ville være uheldig hvis vi begynner å bruke teknologi i skolen, setter føringer på hvilken pedagogikk og oppgaver man kan gi elevene. Et eksempel jeg bruker er man kan se for seg i samfunnsfag at man deler klassen i to, ene delen skal planlegge et terrorangrep og andre delen skal lage et forsvarssystem mot terror. Så skriver man planer og dokumenter om dette, når man er ferdig kjører man en simulering. Da har halve klassen skrevet hvordan de vil utføre et terrorangrep og andre halvdel hvordan de vil forebygge, så reiser man på klassetur til USA, så ser man hva som skjer. 

Silvija: Da kan man oppdage at de har skrevet ordene terror noen sted. 

Erlend: Da havner kanskje data andre steder enn de ønsker at de havner fordi man ikke har kontroll på dataene. Det kan ha en rekke konsekvenser som vi ikke kan vite rekkevidden av. Det øyeblikket man sier “nei, vi kan ikke kjøre den type oppgaver i fagene våre fordi vi vet ikke hvordan dataene håndteres og hvem andre enn læreren som kan se det.” Så har vi et stort problem. Derfor er det lurt å ha kontroll på det. 

Silvija: Jeg var lærer i Saudi-Arabia et halvt år. Jeg skulle lære noen prinsesser koding. Alle eksempler i standard kodeboken som jeg hadde dreide seg om kortspill, og det fikk vi ikke lov til å bruke. Boken ble bestilt av biblioteket, men da vi fikk den ble alle eksempler med spill tusjet ut. Vi nærmer oss slutten. Har du et sitat? 

Erlend: Jeg så på oppgaven din, men jeg har ikke et sitat. Jeg har slurva med hjemmeleksa. Jeg tenker det er viktig å sørge for at man har kontroll på data man produserer og forvalter det på en god måte. Ha kontroll på distribusjonen av data. Øyeblikket man har kontroll på data åpner det seg opp nye muligheter for nye tjenester innenfor individuell tilpasset læring, analyse og muligheten for å gjøre lærerne bedre. 

Silvija: Måling av fremgang også. Hvis man skal huske en ting fra samtalen? Data er utrolig viktig for å bruke mulighetene som ligger i den nye teknologien, er det noe annet? 

Erlend: Læreren er viktig. Uten lærer, ingen skole. 

Silvija: Tusen takk Erlend Øverby fra Hypatia som lærte oss om edtech og takk til dere som lyttet. 

Erlend: Takk.