LØRN case C0173 -
LØRN. SME

Ole Andreas Haley

Co-founder

Capeesh

Språklæringsverktøy

I denne episoden av #LØRN snakker Kristine med co-founder av Capeesh, Ole Andreas Haley. Capeesh er en språkapp designet for å tilby smartere språklæringskurs for alle. I episoden forteller Andreas hvordan Capeesh fungerer for trening av lytte- og uttaleferdigheter og hvordan gamification er med å gjøre språklæringsprosessen mer motiverende og gøy.
LØRN case C0173 -
LØRN. SME

Ole Andreas Haley

Co-founder

Capeesh

Språklæringsverktøy

I denne episoden av #LØRN snakker Kristine med co-founder av Capeesh, Ole Andreas Haley. Capeesh er en språkapp designet for å tilby smartere språklæringskurs for alle. I episoden forteller Andreas hvordan Capeesh fungerer for trening av lytte- og uttaleferdigheter og hvordan gamification er med å gjøre språklæringsprosessen mer motiverende og gøy.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

15 min

Choose your preferred format

KA: Dette er Lørn.tech. Mitt navn er Kristine Masdal Aadne. Temaet i dag er EdTech, og for å lære litt mer om det har jeg med meg deg, Ole Andreas Haley. Hei!

OA: Hei, tusen takk.

KA: Du er medgründer i det veldig spennende selskapet ItSoundsGood, snart Capeesh. Før vi hører litt mer om hvordan du kan hjelpe oss med å lære nye språk, dialekter og uttaler, så må du fortelle oss litt om hvem du er og hva som er greia med EdTech.

OA: Det kan jeg gjerne. Min bakgrunn er egentlig fra spillbransjen. Før jeg ble en del av Capeesh, som det nå heter, var jeg daglig leder i et spillselskap som heter Krillbite Studio. I Krillbite laga vi underholdningsspill og solgte det på digitale plattformer og fysisk i butikk. Og min bakgrunn fra spillindustrien, det å jobbe med spilldesign og spillutvikling, har jeg nå tatt med meg inn i det vi jobber med i EdTech, da, i Capeesh.

KA: Så rett fra underholdning inn i språklæringsverktøy?

OA: Riktig. Det er jo ganske interessant med den overgangen, for det er jo to vidt forskjellige bruksområder i gamification, om du skal putte det inni begge to. Det ene er til for å underholde, det andre er for nytte, for å lære noen noe. Men når man tenker litt over hvordan spill funker, er det veldig mange likhetstrekk som jeg føler jeg har blitt mer og mer obs på etter hvert som jeg har jobba i EdTech. Og det er at spill egentlig i grunn er læring, uansett om det er underholdning eller ikke. Læring er en grunnstein innebygd i spill. Så når du starter et underholdningsspill er det for å lære deg hvordan ting funker, hvordan de små brikkene funker. På samme måte som at du må legge grunnsteiner i hvordan språket funker når du lærer deg et nytt språk. Du kan nesten dra en parallell og si at å lære seg kontrollerene i et underholdningsspill er det samme som å lære seg byggesteinene i hvordan et språk er bygget.

KA: Kan du forklare oss litt mer om Capeesh, hvordan funker det? Og hva er det?

OA: Ja. Capeesh er en todelt teknologi som da resulterer i en app. Du kan bruke den for å lære relevant innhold til deg selv. Konkret så betyr det at du kan laste ned Capeesh og lære uttaletrening på norsk eller norsk i åtte forskjellige dialekter, basert på ditt morsmål. Så hvis du er fra Kina og flytter til Norge, eller fra Tyskland og flytter til Norge, eller hvor du enn er fra, så har vi kartlagt 500 verdensspråk og funnet ut hvilke lyder du kommer til å slite med basert på ditt morsmål. Og det er kjempenyttig, for i stedet for å trene på alle lydene innenfor den norske verktøyboksen, så kan du fokusere på lydene som du vet at du kommer til å mangle. I tillegg har vi en vokabularmodul som når du utvikler vokabularet ditt, kan fokusere det innenfor et området. For eksempel hvis du er fra Tyskland, jobber der som bilmekaniker hos Audi, og skal flytte til Norge og jobbe i et norsk selskap. Da vil du gjerne lære deg det norske vokabularet for de forskjellige mutterne eller bildelene, alle mulige sånne ting. Det kan vi gjøre for forskjellige yrker.

KA: Så dere løser språkbarrierene i alle fagdisipliner for folk som i utgangspunktet har helt ulikt morsmål, for at de skal lære de riktige lydene i det nye språket?

OA: Riktig, det er det vi prøver å gjøre. Så er det noen felt som vi fortsatt mener er nødvendige å innhente kunnskap om andre steder, fordi vi ikke har det i appen enda. Det er grammatikk, altså hvordan en setter sammen ting. Du får en bieffekt av at vi lærer bort ord i setninger, da får du noe grammatikk og kan se hvordan ting henger sammen, men vi lærer ikke bort grammatikken. Så foreløpig anbefaler vi at du bruker vår app som en supplement, men det er et veldig kraftig supplement. Det er ingen andre verktøy som eksistere som kan tilpasse uttaletreningen til ditt morsmål på den måten vi gjør eller som kan lage vokabular relevant. Så det er absolutt bra.

KA: Men kan vi høre litt hvordan det funker? For jeg regner med at det er lyd på den appen her?

OA: Selvfølgelig. Så en av de tingene du kan slite med når du for eksempel snakker mandarin — du er fra Kina og skal flytte til England og lære deg engelsk. De vil for eksempel ha problemer med lydene /e/, /æ/. Den her typen minimalt par, som det heter, er noe de kan komme til å slite med. Mens noen fra Tyskland vil kanskje ha problemer med helt andre lyder som for eksempel /z/ og /s/, og det er den typen oppgaver da. Og for oss virker det kanskje helt banalt siden vi kommer fra Norge og har hatt engelsk som et andrespråk hele livet omtrent. Men vi har testa dette her på brukere fra de forskjellige landene og ser at dette er noe de sliter med.

KA: Kjempespennende. Men det slår meg, hvorfor er det egentlig så viktig at de uttaler de norske språklydene helt riktig?

OA: Flere grunner. Det er gjort forskning på det her, på forskjellige steder dette kan påvirke. Det ene er emosjonell connection, kobling mellom mennesker. Jo nærmere din uttale er til den du snakker med, desto tetter vil den naturlige connectionen være. At hvis jeg hører at noen er fra Trøndelag, så kjenner jeg at det høres veldig hjemkjært ut. Så en får litt mer tillit og litt mer kobling. Og så har det noe med at hvis man er på jobbintervju, så blir man fortsatt bedømt litt på uttalebiten. Så det kan være noe som hjelper til å reparere den broen.

KA: Men hvor lenge har appen eksistert? Og har dere noen tall og resultater på hvor bra den er?

OA: Ja. Vi slapp én app i februar, som var en pilot på den uttalebiten. Den het Norwegian Pronounciation og English Pronounciation, og den har vi hatt opptil 40-50 000 nedlastninger på. Og selger fortsatt månedlig på den. Den er flittig brukt av enkeltpersoner, språkskoler, voksenopplæringa og den type ting. Det er som er så fint med den er at du trenger ikke å kunne lese norsk for å kunne bruke den, den kan du bruke for å øve på lydene. Lytte- og uttaletrening. Capeesh lanserte vi nå i oktober, og den har vi nylig begynt å selge. I utgangspunktet så mener vi den kan ha mest nytte inn mot språkskoler, voksenoplæring eller bedrifter. Så den kan hjelpe bedrifter som ansetter en del fra utlandet, og onboarde de bedre, sørger for at de er produktive, kjappere.

KA: Kjempespennede. Og dette her skjer jo fra Norge. Jeg spurte deg om andre favoritteksempler på EdTech, internasjonalt og nasjonalt, og da svarte du DuoLingo, Lumosity og Poio — kan du fortelle litt mer om disse gode eksemplene på EdTech?

OA: Ja, jeg kan dra fram Poio først, et kjempeeksempel. De sitter jo her i Forskningsparken i Oslo. Når det kommer til gamification og EdTech, har jeg lyst til å knytte de ordene veldig tett opp mot lek. Og jeg synes de har fått dette til skikkelig bra med tanke på at målgruppen deres er barn fra fem, seks til åtte, ni, som prøver å knekke lesekoden. Motivasjonen deres til å bruke en applikasjon for å lære seg å lese handler ikke så mye om den indre motivasjonen, det er kanskje ikke så enkelt å finne den og pushe den, mens vi som vokse er mye mer drevet av indre motivasjon. Så de er veldig flinke til å bruke lek, til å gjøre dette til en morsom opplevelse hvor mestringa blir en naturlige del av det å leke. De er kjempeflinke på det, har gjort det veldig bra, altså. Lumosity vil jeg dra frem fordi de er flinke til spillbiten, det er en brain training app, hjernetrim. Få dette toget fra A til B, og så må du tenke på hvordan du skal manipulere objektene mellom A og B for å få toget til å komme frem. Det ser veldig pent ut, alle lydeffekter og alt er – som vi i spillindustrien kaller det – veldig juicy og fint. Og de har fått til juice veldig bra.

KA: Hva er juice?

OA: Juice er det ekstra.

KA: X-faktoren?

OA: Når du klikker på noe så får du følelse av at det er skikkelig digg. Lydeffekten popper, den animasjonen når du klikker på den knappen er skikkelig digg. Det er juice, da.

KA: Kult. Men hva blir deres neste skitt nå? Hvor og hva er Capeesh i fremtiden?

OA: Vårt neste skritt? Vi driver å ekspandere litt for tiden. Vi har kontorer i Oslo og Trondheim, og vi driver og ser etter nye folk som kan hjelpe oss å videreutvikle det vi har, både innenfor spilldesign, det pedagogiske og deep tech. Vi bruker en del NLP, en del AI.

KA: NLP?

OA: Natural Language Processing. Det vil si å forstå tekst og så kunne benytte den forståelsen av teksten på en god måte. Så en bedrift som bruker Capeesh kan lage et kurs, la oss ta mekanikeren som eksempel, hvor man har tatt manualen til en bil, putta den inn i vår motor. Vi bruker NLP til å ekstrahere tekst, forstå teksten, og så bryte den ned til enkeltdeler som man kan lære bort på det nye språket. Så vi trenger folk innenfor alt mulig, da. Og så ser vi etter bedrifter som ser og kjenner på den utfordringa som vi kan kjøre piloter med, som vi kan onboarde og hjelpe.

KA: Hvis du skal anbefale noen hvor de kan lese, høre eller lære mer om EdTech, har du noen gode kilder?

OA: EdTech er blitt så stort, så spørs hvilket segment du er innen, sant.

KA: La oss si gamification, som er mer ditt felt.

OA: Ja, jeg har noe som er veldig bra innenfor gamification, Octalysis. Det er en kar ved navn Yukai Cho som har skrevet et framework om gamification. Det er en kjempebra teori, hvis du er interessert i det. Jeg har på følelsen at gamification av og til blir litt overfladisk implementert. Man slenger inn noen levels, noe XP og noen achievements, da har man på en måte implementert gamification. Men han går mye, mye dypere til verks. Så der kan man se og lese mye mer om alt fra de indre til de eksterne motivatorene, om hvordan man kan konvertere folk fra de eksterne til de interne driverene og så videre.

KA: Hvor viktig mener du at gamification er i EdTech?

OA: Kjempeviktig. Herregud. Man kan gå tilbake til da man gikk på skolen selv og satt i klasserommet. Analog læring. Var det læreren som underviste gjennom lek, eller var de de som sto der ganske stivt og kjedelig på tavla og skrev — hvem ble man mest engasjert av? Hvem lærte man mest av? Det er jo gjennom lek og moro, å finne og skape de overkommelige målene som man kan nå, og så premiere og belønne når man kan det. Det er gamification i et nøtteskall. Kjempeviktig.

KA: La oss leke mer.

OA: La oss leke mer, definitivt.

KA: Hvis vi skal oppsummere samtalen vår med én eller to korte poenger. Hva er det du vil si da – hvilket bilde eller tanke er det du vil legge igjen hos lytteren?

OA: Fortsett å lære, fortsett å utforske. Stay foolish, stay hungry, et sitat av Steve Jobs. Jeg synes det er fantastisk. Du må ikke glemme den lekne sida av deg. Ja, jeg tror vi kan avslutte det der.

KA: Tusen takk for at du tok deg tid, Ole Andreas Haley, medgründer i Capeesh.

OA: Tusen takk.

KA: Og takk til dere som lyttet.


Hva gjør dere på jobben?

Vi utvikler teknologi for skreddersydd språklæring til bedrifter. Dette vil si at vi programmerer mye i python og NLP, og lager grensesnitt for å bruke softwaren vår på nett og mobil-app. I appen bruker vi gamification-prinsipper for å gjøre det morsomt å lære.

Hva er de viktigste konseptene i edtech?

For oss har det alltid handlet om å tilpasse innholdet til den individuelle brukeren, samt bruke erfaringen vår fra spillutvikling til å gjøre det morsomt å lære.

Hvorfor er det spennende?

I dag finnes det så utrolig mye spennende teknologi som man kan benytte seg av for å lage nye, smarte løsninger. Samtidig er det enklere enn noen gang for en bruker å konsumere innholdet.

Dine egne prosjekter innen edtech?

Capeesh.

Dine andre favoritteksempler på edtech internasjonalt og nasjonalt?

Duolingo, Lumosity og Poio.

Hvordan pleier du å forklare edtech?

Bruk av teknologi til læring.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har en sterk, teknisk bakgrunn som vi utnytter oss godt av. Samtidig tror jeg Norge har solide grunnverdier som roter i idealistiske og solidariske grunner, av og til fremfor den kapitalistiske, som gjør at det som lages her har en ekstrem høy kvalitet.

Et favoritt-edtech sitat?

Edtech e lurt, sjø.

Viktigste poeng om edtech fra vår samtale?

Vi som individer har unike behov og det er viktig å tilpasse til hver enkelt.

Ole Andreas Haley
Co-founder
Capeesh
CASE ID: C0173
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 181217
DURATION : 15 min
LITERATURE:
Yu-Kai Chou og hans innhold om gamificiation.
YOU WILL LØRN ABOUT:
Språklæringsverktøy
Gamification
Lytte- og uttaleferdigheter
Edtech
QUOTE
"Gjennom appen vår kan man lære norsk eller åtte andre dialekter basert på ditt morsmål. Vi har kartlagt 500 verdensspråk og funnet ut hvilke lyder du kommer til å slite med. Fordelen er at du slipper å trene på alt."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0129
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification i samferdselsprosjekter

Thomas Fløien Angeltveit

BIM Manager Bane

Norconsult

#C0128
BOOKS AND NEW EDUCATION
Smart hiring platform

Kimberly Larsen

Gründer

TimetoRiot

#C0135
BOOKS AND NEW EDUCATION
Samfunnet betaler når business feiler

Karin Berentsen

Gründer

Arct