LØRN case C0175 -
LØRN. CLUSTER

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Omstilling og innovasjon i praksis

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med de daglige lederne i ProtoMore og iKuben, Hilde Aspås og Finn Amundsen, om digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller. NCE iKuben er en tverr-industriell klynge med deltagerbedrifter innen produksjon, teknologi, akademia, FoU og offentlig sektor. ProtoMore åpnet i 2016 Norges første industrielle innovasjonsLAB, og har siden da hatt workshops med flere tusen deltagere. I podcasten diskuterer Silvija, Hilde og Finn hvordan digitalisering kan være med på å øke lønnsomheten for bedrifter.
LØRN case C0175 -
LØRN. CLUSTER

Hilde Aspås

CEO

NCE iKuben

Omstilling og innovasjon i praksis

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med de daglige lederne i ProtoMore og iKuben, Hilde Aspås og Finn Amundsen, om digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller. NCE iKuben er en tverr-industriell klynge med deltagerbedrifter innen produksjon, teknologi, akademia, FoU og offentlig sektor. ProtoMore åpnet i 2016 Norges første industrielle innovasjonsLAB, og har siden da hatt workshops med flere tusen deltagere. I podcasten diskuterer Silvija, Hilde og Finn hvordan digitalisering kan være med på å øke lønnsomheten for bedrifter.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

24 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.



SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og dagens tema er innovasjon rett og slett Vi er i Molde hos NCE Ikuben og gjestene mine er Finn Amundsen og Hilde Aspås, velkommen.

HA: Takk

FA: Takk

SS: Det er kjempe stas å være her hos dere, vi har lenge hatt lyst til å komme hit å lære mer om de perlene dere har i området. Det er National Centre of excellence og det er noe vi burde feire mye mer. Men før vi begynner å snakke om hvordan dere bygger innovasjon både lokalt og globalt, så har jeg lyst at vi skal fortelle til lytterne våre litt om hvem de hører på. Hvem er Hilde og hvem er Finn?

HA: Hilde er daglig leder i NCE Ikuben kommer fra en bygd som heter Årne i Sør-Trøndelag og flyttet til Molde for 30 år siden. Jeg er utdanna biolog også jeg begynte hos fylkesmannen med miljøvernforvaltning.

SS: Hva gjør man der som biolog?

HA: Der jobbet jeg med kampen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

SS: Hvordan kjemper man mot det?

HA: Det var ganske kraftig kost, for du rett og slett behandler vassdragene. Lakseparasitten sitter på villaksen så vi måtte handle vassdragene våre med Rotenon som er et giftstoff.

SS: Som tar parasitten, men ikke laksen?

HA: Begge deler. Parasitten er så vanskelig å bli kvitt.

SS: Klarte vi å bli kvitt den?

HA: I mange vassdrag, men ikke i alle. Så det er mange vassdrag i Norge som enda har den. Og den går veldig hardt utover laksebestandene i vassdragene våre. Så den blir mer og mer borte med tiden.

SS: Kjempe spennende historie, jeg skjønner vi må ta en prat til. Men etter laks da?

HA: Etter laks jobbet jeg i mange år i rådgivende ingeniør-baransje. Bedrifter som jobber med arealplanlegging, samferdsel og geoteknikk og den type ting. Også fikk jeg muligheten til å jobbe som daglig leder i Ikuben i 2012.

SS: Var det da den ble skapt?

HA: Nei. Klyngen var skapte i 2009 av industribedrifter selv i regioner. Men i 2012 hadde de behov for en daglig leder og da kom jeg inn.

SS: Jeg vi høre hva er en flygeleder gjør etterpå. Men hva med deg Finn?

FA: Jeg er dagligleder i ProtoMore.

SS: Hva er forskjellen?

FA: ProtoMore er ett innovasjonsselskap. Vi har en litt breiere tilnærming enn Ikuben. De fokusere inn mot sine egne bedrifter, det gjør vi og. Men i tillegg har vi et bredere fokus og jobber mye med gründere i tillegg.

SS: Og hvor er du fra?

FA: Jeg kommer fra Molde. Er utdannet fra Høgskolen i Molde både på It-siden og Økonomi-siden. Jeg har jobbet en del år i forsvaret før jeg gikk over til farmasi. I Nycomed, Hafslund Nycomed og forskjellige valører av Nycomed. Jobber på It-siden der i 15 år. Både i Norge og i utlandet. Kom tilbake og begynte i det som nå heter ProtoMore med gründere. Jeg visste ikke hva jeg gikk til da. Utrolig spennende! Helt annen setting enn det vi jobbet med når vi jobbet med store bedrifter. Og langt større effekt når vi har prøvd å påvirke. Da så vi at effekten av å jobbe med både kunder og små bedrifter var ganske rask i forhold til når du jobbet med store konsern.

SS: Hva gjør dere for å fremme innovasjon både lokalt og globalt. Hvorfor driver dere med de her inkubatorene og kunnskapsparker?

HA: Ikuben er jo en klyngeorganisasjon som er eid av i dag 48 bedrifter. Som holder til i Møre og Romsdal, men også utenfor fylket. Så vi har et nasjonalt nedslagsfelt, men i klynebegrepet ligger det en geografisk nærhet og de er gjerne startet regionalt de her Klyngene våre.

SS: Ligger det noe mer i dette klynebegrepet deres? Jeg skjønner det geografiske, men jeg har inntrykk av deg også er faglig fellesskap. At man fokuserer på mye på prosessindustri eller?

HA: Ja, vi er en del av det nasjonale klyngeprogrammet som er eid av Innovasjon Norge, Siva og forskningsrådet. Og de fleste klynger i Norge som er med i det programmet er bransjeklynger. Det betyr at de jobber innenfor samme bransje de bedriftene som er med der. Vår klynge er tverrfaglig sammensatt. Det er mange bransjer som er med i Ikuben, og vi sier at det er samarbeid på tvers av bransjer som er vår styrke. Spesielt nå når det gjelder digitalisering. Men klynge handler om næringsutvikling. Det handle om et samarbeid mellom bedrifter, virkemiddelapparatet som det heter som er Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet, og akademia. Så det er samarbeidet som er kjernen i klyngen, for å styrke næringslivets konkurransekraft.

SS: Med litt enklere språk. Dere hjelper dem å selge sammen eller til hverandre eller?

HA: Virkemiddelapparatet har jo pengene som trengs for å drive det her. Og dem har jo mange typer program og finansielle midler. Så de hjelper oss først og fremst med finansiering, men også med faglig rådgivning. Også er vi bindeleddet mellom dem som sitter med penger som skal hjelpe, og de som jobber konkret oppimot bedriften. Og vi er også bindeleddet opp mot Akademia, slik som Høgskolen i Molde og Møreforskning som sitter her på huset, og mot NTNU og Sintef som er to andre store samarbeidspartnere.

SS: Dere kobler næringslivet opp mot forskning, men dere kobler også næringslivet mot næringslivet. Store mot små, men også små mot store. Men ikke minst disse små samarbeider på prosjekter. De får da disse virkemidlene, altså pengene for spesielle prosjekter. Er det for eksempel sånn dere driver og jobber med dem?

HA: Ja, vi jobber med dem på mange forskjellige måter. Den viktigste jobben vi har nå, er at vi har ni ulike tverrfaglige arbeidsgrupper i Ikuben. Bedriftene har sine representanter inn i de gruppene. Og vi sier hver bedrift som er med i Ikuben er med en av de arbeidsgruppene. Og arbeidsgruppene har forskjellige tematikker.

SS: For eksempel?

HA: Forhandlingsmodeller, big data og maskinlæring er en annen en. Innovasjon.

SS: Og dere er flinke til å få dem til å etterpå dele kunnskapen.

HA: Ja, da samler vi det folket her. Også er det den sammensetning av de folkene som sitter i gruppene som bestemmer hva de vil jobbe med og hvilke behov de har. Er det kompetanse de trenger i den her tematikken, er det forskning og utvikling av innovasjonsprosjekter som de trenger. Eller er det andre ting vi kan hjelpe med. Så vi er koordinatorer og pådrivere. Og jeg vil si den viktigste jobben vi gjør nå er med tanke på den digitaliseringen og de klimaendringene vi står ovenfor. Vi speider på de ute i verden, på vegne av bedriften våre. For i hverdagen til en bedrift så handler det om det daglige. Det å tjene penger nå. Så de har ikke den kapasiteten til å følge med på alt som skjer rundt, så det er vår rolle. Og speide ut i verden, bringe det hjem og gi dem kompetanse på det som skjer rundt oss.

SS: Du må gi meg to eksempler og så vil jeg gjerne høre hva Finn sier.

HA: Ja. Ett selskap som du kommer til å snakke om i dag også er Glamox.

SS: Hva gjør Glamox?

HA: Glamox produsere lys-system.

SS: Og det er noe veldig annerledes enn lys-system i gamle dager?

HA: Ja, Glamox har gått fra å produsere lysarmaturer som viser i taket her til nå å levere hele systemet rundt belysning og energi.

SS: Og der er det masse spennende rundt energi og internet of things?

HA: Ja, men det at 5 ledere fra Glamox var med på dette etterutdanningsprogrammet som vi har satt opp gjorde at de fant kimen til dette her lysstyringssystemet som de nå tilbyr kundene sine. Og sammen med andre bedrifter i klyngen har de utviklet dette produktet.

SS: Så Philips q kan gå hjem å legge seg?

HA: Ja, Philips som jeg forstår er den største konkurrenten, så de må henge med for å være konkurransedyktige når de har Philips og andre store konkurrenter.

SS: Jeg skjønner at dette husprosjektet mitt må ha Glamox.

HA: Og noe helt annet som går opp imot offentlig. For vi har jo Molde kommune og med som organisasjon i klyngen. Det er to andre organisasjoner i klyngen vår. Det ene heter In it, og det andre heter Making view. De er på Hamar og sammen med kommuneforlaget og Molde kommune har de nå utviklet en pilot for matteundervisning ved hjelp av VR-brille og VR teknologi som nå testet ut i skoler i Molde kommune.

SS: Finn, jeg tenker Inkubator. Få små selskaper til å bli større og levedyktige, hvordan jobber dere?

FA: Vi jobber med to hovedakser. Vi jobber veldig mye med SMB bedrifter.

SS: SMB betyr?

FA: Små og mellomstore bedrifter. Og det er litt som Hilde sier, både innenfor og utenfor klyngen er det bedrifter som har et veldig operativt fokus. De har ikke tid til å se lenger fram og hvilke muligheter som kommer å posisjonere seg i forhold til det. Gründere er langt mer fremover lent. De ser mulighetene tidlig, og de griper dem ofte, men har kanskje ikke nok ressurser eller markedsadgang for å kunne utvikle ideene sine. Så noe av det vi gjør sammen med Ikuben er å koble gründere og smb-bedrifter sammen for å utvikle det videre. Det andre vi gjør er å kjøre prosesser mye med smb-bedrifter hvor vi kler på dem hvilke teknologiske trender som kommer, og hva det vil bety for dem. Og få de til å reflektere over hvordan de kan skape verdier med de nye teknologiene framover. Og hvem de da må jobbe sammen med for å komme videre.

SS: Jeg hørte nylig på en utrolig spennende strateg, en som heter John Hagel som snakket veldig morsomt om strategi. Og hans store inngrep med strategier er at vi må slutte å tenke litt standard prosesser, porters fem osv. Men vi må tenke akkurat sånn du beskriver. En ting er å lage plattformer hvor vi egentlig tvinger bedriftene til å gjøre sine ting ekstremt godt, altså få en virkelig merverdi av fellesskapet. Men en annen ting er å tenke ikke type 3-5 år på strategi, sånn som man veldig ofte gjør når man lager strategier for personer og bedrifter. Men tenke to-fase strategier, Zoom in og Zoom out. Hvor Zoom in er å gjøre det man må gjøre på 6 måneder for å overleve, og zoom out er hvor man vil være om 10 år. Og det å kunne veksle mellom disse to perspektivene nesten daglig. Særlige det lange perspektivet, der må man tvinge folk inn av og til. Så hvem er du mest stolt av, hvis det er lov å trekke fram noen?

FA: Jeg har lyst å ta fram en bedrift som er klyngebedrift. Det er Oshaug metall som er tradisjonell metallstøper, som produserer propellblad. De kjørte et forprosjekt for en stund tilbake der de kom fram til en teknologi som vil spare de for en god del energi og energiforbruk. Men istedenfor å bare implementere det hos seg selv så fikk de matchet de med en gründer hvor de startet opp en egen bedrift som heter FFI. Teknologien vi utvikle og selges til flere støperi, og bidrar til økt effektivisering cirka 30% energieffektivisering og bedre kvalitet.

SS: Altså, metallstøping smelting. Hvordan kan man gjøre det nytt og annerledes?

FA: Metallstøping er enormt energikrevende. Det må være varmt, det må smeltes og det er en del prosessen som er ganske krevende og utfordrende i forhold til HMS.

SS: Så de klarer å skape den varmen på en veldig mye mere spennende måte?

FA: De klarer å fylle formene sine på en langt mer effektiv måte, slik at de slipper å varme opp like mye metall som de skal ned i. Og de behøver ikke slippe det så rask nedi slik at de kan styre påfyllingen slik at kvaliteten blir lang bedre. Det er en helt annen effekt, og det gir at en tradisjonell bedrift som Oshaug får et nytt bein å stå på, en helt ny satsning som egentlig tilbyr løsninger til sine konkurrenter.

SS: Jeg tenker at det er så vanvittig mye spennende som skjer her. Og jeg har lyst at dere skal kommentere litt om hvorfor Molde. En ting er det et flott sted å være, men vi sier at verden er i en stor endring av store globale mega monopoler som påvirker livene våre i større og større grad. Og allikevel er jeg 100% sikker på at all innovasjon er lokal. Vi kan bare være best på noe som vi egentlig er veldig gode på fra før av. Og det henger veldig tett sammen med våre kulturelle og historiske preferanser, og de er veldig formet av våre omgivelser. Så hva er man gode på i Molde og hvorfor?

HA: Jeg vil si Møre og Romsdal da. Jeg som er trønder å komme hit, det var å gå fra verden til en helt ny verden i forhold til kremmerånd. Jeg opplever en kultur i Møre og Romsdal som er utrolig fremover lent. De griper nye muligheter så fort, også snur de seg fort rundt når det kommer utfordringer. Og ifra en litt mer sedat og langsiktig tankegang fra det miljøet jeg kom i Trøndelag, til å møte en kystkultur. Jeg tror kystkultur er et stikkord her. Det stormer her. Du må forholde det til vær, vind, klima og endrede forhold hele tiden. Det tror jeg faktisk har preget folket til å bli veldig raskt til å snu seg rundt når det gjelder næringsliv og endring.

SS: Charles Darwin har et sitat som jeg digger så veldig som er et godt eksempel på det du snakker om nå. Han siteres veldig ofte på dette her men det er ikke de største, men de raskeste som vinner evolusjons racet. Men i neste setning sier han at det er der omgivelses trykket er hardest at evolusjonen foregår mest effektivt. Og det tror jeg at man lærer seg å finne ut av ting fort, fordi det er den eneste måten.

HA: Ja, og det tror jeg preger fylket vårt også.

FA: I tillegg er det veldig mange små og mellomstore bedrifter her. Det er lite hierarki, og de er vant til å jobbe innovativt som gjør at de er rask til å snu seg. Eierskapet ligger lokalt, og ønsket om å utvikle lokalt og originalt er til stede.

SS: Dere snakket underveis om bærekraft. Kan ikke vi bruke noen ord det. Hva betyr bærekraft for folk her og hvordan jobber man med det?

FA: Jeg tror kulturen som du var inne på i stad, når du lever så tett på naturelementer og du lever av naturen og naturressurser, så tror jeg det ligger litt i ryggmargen at du også skal ta vare på det du faktisk lever av. Så det å ta vare på ressursene våre er nok noe som ligger i genene her. Og det er en del av bærekraft, det å vare på det man skal høste av. Og i det arbeidet vi gjør er det en tre del inndeling i bærekrafts-begrepet som vi prøver å jobbe med. Og det er jo den triple bunnlinjen som går både økonomisk, miljømessig og sosialt. Og det å drive butikk har størst fokus på økonomi, eller har hatt. Og jeg ser at da jeg først kom inn i privat næringsliv, rett i fra miljøvern forvaltning, så var det ett ganske stort sprang. For det var en helt annen tenkning jeg møtte der. Nå opplever jeg at biologi og teknologi møtes, gjennom at vi er nødt til å tilpasse produktene og tjenestene våre til å bidra positivt i det som kalles fotavtrykket vår. Og at vi ikke fortærer ressurser, men faktiske tar vare på dem og gjerne bidrar til at det går på plussiden.

SS: Jeg har snakket med en del ungdomspolitikere som jobber med saken ut ifra Oslo som miljøhovedstad osv. Og jeg blir så inspirert av denne her kompromissløsheten som neste generasjon og generasjonen etter viser. For de er veldig sånn «ja, men vi trenger kanskje ikke fullt så fantastisk store biler eller mange turer på andre siden av kloden». Det virker som om folk begynner å leve enda mere etter de reglene som du beskriver nå. Flere av mine gode nærmeste gamle kollegaer fra Oslo har valgt å faktisk flytte til Molde. Og det er noe med livskvaliteten og skjønnheten og jeg tror folk begynner å tenke den triple bunnlinjen også i livet sitt og utviklingen sin.

HA: Helt enig.

SS: Hva tenker du Finn?

FA: Jeg tenker det er veldig viktig. Også handler det om når vi jobber med bedriften å vise de at dette kan skape verdi ganske tidlig. For vi sier at når vi jobber med de så har vi en kjerne hvorfor vi jobber med bærekraft, digitalisering og forretningsmodell. Da handler det også om å bruke alle tre virkemidler for å se hvordan du kan skape verdi. Og å skape verdi på den tredoble bunnlinja. For gjør du det tidlig nok så er du i stand til å forme forretningsmodellen din på en sånn måte at den bidrar. Ikke bare mindre negativt, men kanskje også positivt i forhold til bærekraft.

SS: Kjempespennende. Vi må runde av. Hvis det skulle lagt igjen ett råd, hva ville det vært?

HA: At det å jobbe med endring og innovasjon er en kontinuerlig prosess som man må ha fokus på uansett. Uansett om det er gode tider eller dårlige tider så må man hele tiden tenke på at man har endringsvilje. For hvis endring bare skal skje når de kommer krise så er vi bakpå. Så for å være i forkant og i front på det som skjer så må vi ha den endringstanken med oss hele tiden.

SS: Hva sier du Finn?

FA: Helt enig i det Hilde sier, også tror jeg det er viktig å se på tvers av bransjer. Lær av hva de andre gjør og implementert i egen bransje.

SS: Tverrfaglighet har vi i snakket nok om, men dere har utrolig fine eksempler i praksis på hvordan man anvender det.

Hilde Aspås og Finn Amundsen fra henholdsvis Ikuben og ProtoMore, tusen takk for at dere kom til Lørn og lært oss om innovasjon.

HA: Takk skal du ha.

FA: Takk skal du ha.

SS: Takk til dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech



Hvem er dere, og hvordan ble dere interessert i teknologi?

Hilde: Jeg er biolog som har arbeidet både innen naturforvaltning og privat virksomhet. Har gjennom jobben som klyngeleder sett hvor store muligheter det ligger i å arbeide sammen på tvers av bransjer og fag for å utvikle nye ting.

Finn: Jeg har bakgrunn fra større internasjonale farmasøytiske selskap. Arbeidet mye med gründere og SMB bedrifter. Faglig bakgrunn fra IT og økonomi. Har sett hvor stor betydning det har å få bedrifter og bedriftsledere til å bli utfordret i eget tankesett - vise globale trender, og få de til å utforske muligheter i egen bedrift.

Hva gjør dere på jobben?

Vår oppgave er å skape møteplasser, utvikle verktøy, gjennomføre prosjekter og bygge kultur som fremmer innovasjon, samarbeid og deling på tvers av virksomhetene. Vi vet at de som skal lykkes i morgen må ha vilje til endring og transformasjon i dag.

Hva er de viktigste konseptene i digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller?

Kompetanseheving, forskning, utvikling, innovasjon, ledelse og strategi, teknologi og verdihøstning.

Hvorfor er det spennende?

Klimaendringer gjør at vi må tenke helt nytt på måten vi driver business på. Her er Teknologi og bærekraft drivere i å skape nye forretningsmodeller.

Hva synes dere er de mest interessante kontroverser?

Fokuset på teknologi er så stort at man glemmer behovet for å omstille menneskene. Man må ikke glemme å jobbe med endringsvilje og evne hos de enkelte medarbeiderne. Hvordan dekke kundebehovet bedre slik at kunden opplever større verdi og er villig til å betale mer for tjenesten eller produktet. Bærekraft er ikke bare et premiss, men en mulig-gjører for å utvikle nye produkter og forretningsmodeller. Bedriftene må kunne benytte teknologi og foretingsmodeller til, ikke bare å redusere klima-avtrykket, men helst gi positivt bidrag - tenk sirkulære verdikjeder.

Hvordan pleier dere å forklare digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller?

Digitalisering er hvordan vi anvender ny teknologi til å skape nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. Bærekraft definerer vi som den triple bunnlinjen med økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. Forretningsmodeller beskrives som hvordan vi produserer, distribuerer og fanger verdi.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Norge har mange små og mellomstore bedrifter. Små bedrifter har større muligheter for å omstille seg raskt. Får norske bedrifter tilført riktig kompetanse vil de ha mulighet for å utnytte de endringer som skje raskere enn land med flest store bedrifter.

Et favoritt fremtidssitat?

Knowledge is having the right answer, intelligence is asking the right question.

Viktigste poeng om digitalisering, bærekraft og forretningsmodeller fra vår samtale?

Rask omstilling er helt nødvendig, for bedriftene, for arbeidstagerne, for norsk velferd og for kloden.

Hilde Aspås
CEO
NCE iKuben
CASE ID: C0175
TEMA: DIGITAL ETHICS AND POLITICS
DATE : 190108
DURATION : 24 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Endring og innovasjon Teknologi og verdihøsting NCE iKuben Prosjektet ProtoMore InnovasjonsLAB og Startup
QUOTE
"Det ligger store muligheter i å arbeide sammen på tvers av bransjer og fag for å utvikle nye ting."
More Cases in topic of DIGITAL ETHICS AND POLITICS
#C0061
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Radical Markets

Glenn Weyl

Professor

Princeton

#C0147
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Store ting som skjer på små steder

Hans Olav H Eriksen

CEO

Lyngsfjorden

#C0178
DIGITAL ETHICS AND POLITICS
Kommunenes muligheter

Mette Jane Holand

Personal-og organisasjonssjef

Molde Kommune