LØRN case C0386 -
LØRN. RESEARCH

Toril Hernes

Prorektor for Nyskaping og Innovasjon og professor i medisinsk teknologi

NTNU

Universitetenes rolle innenfor innovasjon og omstilling i privat og offentlig sektor

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prorektor for nyskaping og innovasjon og professor i medisinsk teknologi ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes. Toril forteller om samfunnsaspektene ved god innovasjonsledelse og universitetenes rolle med hensyn til innovasjon. I podcasten diskuterer også Silvija og Toril hva som egentlig er forskjellen på forskning og innovasjon.
LØRN case C0386 -
LØRN. RESEARCH

Toril Hernes

Prorektor for Nyskaping og Innovasjon og professor i medisinsk teknologi

NTNU

Universitetenes rolle innenfor innovasjon og omstilling i privat og offentlig sektor

I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med prorektor for nyskaping og innovasjon og professor i medisinsk teknologi ved NTNU, Toril Nagelhus Hernes. Toril forteller om samfunnsaspektene ved god innovasjonsledelse og universitetenes rolle med hensyn til innovasjon. I podcasten diskuterer også Silvija og Toril hva som egentlig er forskjellen på forskning og innovasjon.
Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

SS: Hei og velkommen til Lørn. Mitt navn er Silvija Seres og jeg trodde tema i dag skulle være hardware og om kjempespennende ultralyd forskning, men jeg tror vi kommer til å snakke mye om samfunnsaspektet ved god innovasjonsledelse. Gjesten min er Toril Hernes som er prorektor for nyskaping og innovasjon, og professor i medisinsk teknologi ved NTNU. Velkommen.

TH: Takk.

SS: Det er alltid spennende å komme til dere på NTNU for det skjer så mye. Du er av dem som har ansvar for å få det til å skje. Fortell om hvem du er og hva du gjør.

TH: Jeg har jobbet i akademia en stund og på ulike nivåer i organisasjonen. Det er mye spennende forskning som det også ikke blir noe innovasjon ut av. Jeg har stilt meg noen spørsmål om hvorfor ikke.

SS: Hva er forskjell på forskning og innovasjon?

TH: Forskning generer du kunnskap. For å få til innovasjon så må du omsette kunnskapen til noe som kan nyttiggjøres. Det kan være nye tjenester, produkter. Det er mye kunnskap fra forskningen som er nyttig, men som du ikke nødvendigvis klarer å nyttiggjøre av det uten at du må jobbe med det eller utvikle det videre.

SS: Det er produktiv forskning, forskning som blir tjenester som samfunnet bryr seg om eller produkter.

TH: Den vanlige forskeren eller professor som er ansatt på et universitet er vant til å drive forskning og undervisning. Da er man ikke vant til å tenke at man skal omsette resultatet til noe nyttig for et næringsliv eller offentlig liv, men at man får ny kunnskap og så generer man idéer til hvordan man kan etablere det til et nytt forskningsprosjekt.

SS: Er det problemer med rollen som en forsker tror de har? Altså en professor skal helst publisere mange artikler og få mye anerkjennelse fra sine med professorer, og kanskje undervise fordi man må det. De ser det nesten som prostitusjon av å jobbe for prosjekter i industrien fordi det er ikke er anerkjent som frie forskningsmidler. Det er noe som ikke stemmer med hvordan innovasjon egentlig foregår.

TH: Du er inne på noe viktig og du har rett i at enkelte miljøer så er det fagpersoner som ikke ønsker å drive med innovasjon fordi de mener at det ikke er legitimt innenfor den akademiske verden. Hvis du ser på stillingssystem vårt og hva som gir belønning eller anerkjennelse innenfor akademia så er det ikke nødvendigvis innovasjon som gjør det. Det blir målt i artikler, hvor mye du produserer av forskning eller undervisning. Merittering ift å drive med innovasjon er så og si fraværende.

SS: Noe som jeg ser i innovative selskaper eller grunderselskaper som har kommet litt lengre og levd lenge nok til å feile noen ganger er at de virkelig modige blant dem tør å snakke om sine fuck ups. Altså, alt du har prøvd som ikke funka, men det er ved å justere på læringene at du kommer til noe virkelig spennende. Tenk deg forskeren som turte å snakke om eksperimenten som det ikke ble noe av eller måneder de prøvde å bevise feil teori. En av mine favoritt historier fra barndommen, faren min er matematiker, og han fortalte om hvordan (?) geometrien ble til hvor man prøvde å bevise at (?) er feil osv. Man kasta bort livet sitt på noe som var feil, men vi hadde ikke hatt Einstein uten at man gjorde den første feilen. Hvordan får vi forskere til måles, belønnes og universiteter på noen annet enn vellykkede publikasjoner?

TH: Det er mange innenfor akademia som er litt redd for innovasjon. Det ene er det vi snakket om når det gjelder merittering og anerkjennelse, men jeg tror det handler om mangel på kunnskap. Jeg tror det er mange som er gode på forskning og området de kan. Det er en metode, og det er en litt annen metode å jobbe innenfor innovasjon og entreprenørskap. Det å ta resultatene og bringe dem videre til å bli noe nyttig er det vi må jobbe med i akademia og som vi jobber mye med nå. Vi prøver å lage strukturer, støttefunksjoner og virkemidler. Det er ikke gitt ved at du er en glimrende forsker at du er en glimrende innovator. Det må vi forstå. Hvorfor kan ikke professoren ta mer risiko? Kanskje mange forskere er fornøyd med å være forskere óg. Da er spørsmålet om du skal tvinge dem til å bli noe dem kanskje ikke er gode på. Det kan være at forskningsresultatene deres kan bidra til spennende innovasjoner uten at de er grundere eller innovatører. Hva skal vi gjøre med all kunnskapen som vi har innenfor norsk akademia? Vi forsker for masse penger i Norge og det er mye kunnskap som ligger der som jeg er helt overbevist om og vet kan omsettes til mer verdi for Norge og samfunnet vårt. Både i eksisterende næringsliv og for å etablere nytt næringsliv.

SS: Jeg er stor fan av mange ting NTNU gjør. Dere er flink til å produsere kunnskap, og modige og kunnskapsrike personer som samfunnet trenger. Jeg liker entreprenørskolen og indøk. Indøk digger jeg pga tverrfaligheten. Jeg har hørt fra rektoren deres at dere flytter samfunnsvitenskapelig fakultetet på Gløshaugen midt i kjernen av teknologi satsingen deres for å drive mer tverrfalig. Det synes jeg er fantastisk. Jeg liker alt det som kommer ut fra entreprenørskolen. Det er kanskje mulig å ha flere spor her, at noen får lov til å dille med teori, men teorien inspirerer de andre som oversetter det videre. Det å få sporene til å samarbeide er noe dere er gode på.

TH: Det du nevner og som vi jobber mye med er å blande flere fag. For å få til mer innovasjon og grensesprengende idéer så må du blande og jobbe mer flerfalig og tverrfaglig. Det prøver vi å gjøre med det nye campuset vi skal etablere i Trondheim. Nettopp for å bringe humiora fagene midt i smørøyet ved teknologi og økonomi miljøene slik at vi kan tegne med nye ark. Å få nye perspektiver på teknologi, anvendelse, økonomisk verdi og markedsutvikling osv. Det er det vårt store campus prosjekt handler om. Det handler om å skape mer verdi og samarbeid på tvers av de vanlige siloene, fagområdene som du tradisjonelt har.

SS: Skape akser mellom dem. Det hadde vært utrolig spennende å se hvordan man tvinger folka til å kunne litt om hverandre uten nødvendigvis å ta doktorgrader. Lage tvilling doktorgrader mellom AI og etikk hvor etikeren kan stille det riktige spørsmålet som en AI-person kan svare på, men begge to må kunne sitt ekstremt godt. Det jeg liker med indøk folkene deres er når du har spredd deg utover mer en ett fagfelt har du mot til å spre deg videre. Du er anvendelig i den type jobber som fremtiden krever. Jeg tror jobbene kommer til å være hybride.

TH: Det som vi synes er viktig er at du har basis i bunn. Det gjelder uansett hva slags fag, emner eller program du velger på NTNU, at du har med noe i ryggsekken for å tenke nytt. Jeg tror på det å ha med seg noe som man vet man er god på og kan. Vi har emnet som heter eksperter i team. I det konseptet ligger det at du er ekspert og har med noe i ryggsekken, så er du et team sammen andre aktører og fagområder, så skal man skape noe nytt sammen. Den måten å jobbe på har jeg stor tro på når det gjelder etter- og videreutdanning. Hvordan skal vi hjelpe næringslivet og offentlig sektor til å utvikle seg videre? Jo, vi kan sette sammen folk som ønsker videreutdanning i nye team. Noen fra offentlig sektor, digitalt næringsliv, humaniora næringsliv, så kan de jobbe sammen med et videreutdanningsprogram som våre studenter gjør når de går på NTNU. Da lærer du av hverandre, får nye perspektiver og idéer som du kan ta med videre og skape ny utvikling innenfor bedriften du jobber i.

SS: Det høres gøy ut.

TH: Noe jeg synes er viktig er at akademia og universitetene har en lang tradisjon. Det å innføre nye måter å tenke på innenfor akademia er ikke gjort på 1, 2, 3. Det er en tung materie å jobbe med, men når du klarer å rigge litt på skuta så kan det få store effekter. F.eks hvis du begynner å jobbe med studieprogrammene våres og ser hvordan man kan putte litt innovasjon tankegang inn i studieprogrammene, så kan det ha effekt på 40 000 studenter. De skal ut i samfunnet etterpå og det kan virkelig ha en betydning. Hvis du gjør noen smarte trekk innenfor noen utdanninger eller emner så kan du påvirke mer enn du kan tro. Små ting innenfor noe som favner mange personer, vil bli stort til slutt.

SS: Du sier vi burde tenke på struktur justeringer for å tilpasse oss en mer innovativ utvikling.

TH: Vi skal ha en gjennomgang av alle våre teknologistudier nå. Vi kommer til å se på innovasjon innen alle våre studieprogrammer. Hvordan jobber vi med det? Alle våre studenter som tar masterprogram skal også ha eksperter i team. Alle har med seg noe i ryggsekken som endring, nye metoder, nye måter å tenke på og nye måter samhandle på. Selvfølgelig å ha oppgaver og utfordringer fra offentlig og privat sektor inn i studie øvingene og alt det de jobber med også. Det vi gjør nå er å jobbe enda mer med å ta vare på de gode idéene som er der. Altså, hvis du er professor eller stipendiat, og har en god idé, hvordan skal du få hjelp til å få videreutviklet slik at den ikke blir liggende i skuffen og finne på noe annet.

SS: Du er en forsker også. Du kan mye om ultralyd i helse. Si to setninger om hva du gjør med ultralyd og hvorfor du valgte å gå fra å være en dyp forsker til å være en forskningsleder?

TH: Min bakgrunn er så mangt. Jeg begynte å studere medisin, og så begynte jeg på NTH i sin tid. Det har vært en rød tråd ift medisin og teknologi som jeg alltid syntes har vært spennende. Det har alltid vært anvendt. Jeg jobbet i SINTEF i 16 år også, så jeg har næringslivssamarbeid og samarbeid med brukere har alltid inspirert. Helseteknologi har alltid vært spennende for meg. Ultralyd, det som er litt av årsaken til at GE som leverer hjerteultralyd er verdensledende i dag er nettopp pga samarbeidet med akademia. De kommer fra Norge.

SS: Folk vet ikke nok om det, men det er verdensledende produkter.

TH: Det handler om utdanning, forskning, omsette kunnskapen til nye løsninger og få det ut i markedet.

SS: Hvorfor er det verdensledende?

TH: Ultralyden er deep tech. Det er mange sider ved ultralyd. Det startet med endimensjonalt, så ble det todimensjonalt, tredimensjonalt, firedimensjonalt. Du kan se hjerte banke over tid og gjøre bedre diagnostikk. I tillegg er det bildeanalyse og volumanalyse.

SS: Så man forstår hva ultralyden ser.

TH: Ja, du kan se hjertet og strukturen mens den banker. Du se blodstrøm som strømmer. Da blir det lettere å gjøre diagnostikk. Kombinasjonen med avansert bildebehandling og computercraft som du klarer å dra ut av teknologien. Du har alle fasettene. Hvis du spør GE i dag om hvem de ansetter i sin bedrift så er det virkelig deep tech og folk med doktorgrad innenfor området. Du må ha høy kompetanse for å jobbe med den type teknologi.

SS: Du forsket på de superkule helse leketøyene, men så velger du å administrere?

TH: Godt spørsmål.

SS: Jeg har respekt for det du gjør og jeg synes det er utrolig viktig at noen velger å gjøre det. Men alt for få forskere velger det.

TH: Det har vært interessant fordi veien har blitt til underveis. Det har oppstått noen muligheter som har gjort at jeg ikke kan si nei, jeg må ta utfordringene, så har jeg gjort det. Så har det blitt til underveis. Jeg er nysgjerrig på utfordringene som kommer og du har lyst til å prøve. Du kjenner at du vil angre hvis du ikke prøver. Jeg tror det er det som skal til hos forskere og andre, vær nysgjerrig og prøv ting. Det har jeg gjort hele veien. Jeg har prøvd nye stillinger og utfordringer, så ser jeg at kompetansen utvikler seg og at jeg kan gjøre best nytte i de nye rollene som jeg har tatt underveis.

SS: Det er generøst. Du kunne valgt å kun utvikle din egen kunnskap eller så kunne du valgt å utvikle noen få heldige studenter som er tett på det. Men du velger å lage systemer som kan gjøre det så skalerbarhet som overhodet mulig for mange studenter. Det trenger vi mer av, systemarkitektur for kunnskap i fremtiden. Det er utrolig spennende at dere tør og vil prøve å teste hva som skalerer best og fanger interessen hos studenter og forskere.

TH: Det jeg har sett på ultralyd er en måte å jobbe på. En måte med samhandling mellom akademia, helsesektor og næringsliv som jeg tror er en suksessfaktor som kan skape nye verdier på andre områder hvis vi klarer å jobbe på tilsvarende måte. Det tar lang tid å bygge opp den måten å jobbe på fordi man må stole på og kjenne hverandre. Vi begynte med ultralyd kompetanse på 70-tallet, men måten å samhandle på og med den norske modellen så tror jeg vi kan utvikle oss innenfor andre områder og kan å skape innovasjon innenfor mange områder. Det er det jeg prøver å jobbe for å få til.

SS: Toril Hernes fra NTNU, prorektor for innovasjon og nyskapning, tusen takk for at du var her i Lørn og inspirerte oss om strukturer for ny kunnskap i fremtiden.

TH: Tusen takk.

SS: Takk til dere som lyttet.

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Legge til rette for at kunnskapen i akademia kommer samfunnet til gode gjennom nye innovasjoner i eksisterende og nytt næringsliv og offentlig sektor.

Hva fokuserer du på innen lornsoc?

I min nåværende stilling er tematikken innovasjon og nyskaping.

Hvorfor er det så spennende?

Slik jeg ser det, er det et uforløst potensial i akademia med tanke på å omsette kunnskap til nye løsninger i privat og offentlig sektor.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

Etablering av nytt strategisk program ved NTNU med 15 innovasjonsledere, og nytt kompetanseutviklingsprogram som skal omsette forskningsresultater til konkrete innovasjoner.

Har du andre gode eksempler på lornsoc internasjonalt og nasjonalt?

GEs ultralydteknologi som er utviklet ved NTNU og som gjør at GE i dag er verdensledende innen cardiac ultralyd. Det hadde ikke vært en realitet hvis ikke NTNU hadde utdannet gode studenter, brukt big data og ny teknologi/bildeprosessering, og 3D/4D-teknologi.

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Teknologi og samfunn i kombinasjon, big data, AI og lignende.

Er det noe vi gjør her i Norge som er unikt?

Vi er gode på kunnskap innen teknologi. Vi er gode på samspill og samarbeid som også gjør at vi lettere kan anvende kunnskap for å løse utfordringer.

Et favorittsitat om fremtiden?

Vi former fremtiden. Kunnskap for en bedre verden.

Viktigste poeng fra vår samtale?

Universitetene bidrar med fremtidens kompetanse , ny kunnskap og løsninger, det er viktig for å utvikle Norge videre.

Toril Hernes
Prorektor for Nyskaping og Innovasjon og professor i medisinsk teknologi
NTNU
CASE ID: C0386
TEMA: BOOKS AND NEW EDUCATION
DATE : 190326
DURATION : 19 min
YOU WILL LØRN ABOUT:
Tverrfaglig organiseringUtvikling Ultralyd
QUOTE
"Universitetene bidrar med fremtidens kompetanse, ny kunnskap og løsninger, det er viktig for å utvikle norge videre. Slik jeg ser det, er det et uforløst potensiale i akademia mht å omsette kunnskap til nye løsninger i privat og offentlig sektor."
More Cases in topic of BOOKS AND NEW EDUCATION
#C0135
BOOKS AND NEW EDUCATION
Samfunnet betaler når business feiler

Karin Berentsen

Gründer

Arct

#C0134
BOOKS AND NEW EDUCATION
Gamification Mindset

Ole Goethe

Professor 

Høyskolen Kristiania

#C0133
BOOKS AND NEW EDUCATION
Lek og lær med Kahoot!

Sigurd Ringstad

Head of Events i Kahoot!

Kahoot