Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn. Navnet mitt er Silvija Seres og temaet i dag er Reg Tech, teknologi brukt i offentlig sammenheng. Min gjest er Øystein Windingstad, som er IT-sjef i Oppland fylkeskommune, Lillehammer, og nå snart Innlandet fylkeskommune. Velkommen Øystein!

Øystein Windingstad: Takk skal du ha!

Silvija: Du, vi har kommet borti hverandre ved at jeg fikk lov til å snakke på et seminar hvor IT-sjefer i alle fylkeskommuner, og deres på en måte beste digitale strateger møttes, og dere møtes med jevne mellomrom for å tenke sammen om hvordan dere skal modernisere fortest mulig og mest effektivt. Det var utrolig interessant samling. 

Øystein: Så bra! 

Silvija: Og for meg var det en av de virkelige spennende eksempler på hvordan det offentlige kan innovere, fordi dere har ressurser, og dere har problemstillingene, også er det noe med at hvis man gjør det fragmentert så blir det litt for dyrt rett og slett. 

Øystein: Absolutt. 

Silvija: Mens hvis man gjør det sammen, lager plattformer og fordeler jobben så kommer man helt usannsynlig langt.

Øystein: Det er helt riktig.

Silvija: Så, vi skal snakke litte grann om noen konkrete prosjekter dere tenker på, og litt om hvordan klarer man å samarbeide, da på tvers av budsjetter og på tvers av organisasjonsstrukturer. Hvem fikk dette her til å skje blant annet, men før vi gjør det så håper jeg du kan fortelle oss litte grann om hvem du er og hva som driver deg.

Øystein: Ja, jeg er 67 år, så jeg går mot pensjonsalder, men blir veldig motivert av å jobbe med disse oppgavene som jeg har da, som IT-sjef og i en offentlig virksomhet. En enkel mann fra Valdres, men blir litt gira av at vi kanskje ikke bruker alle muligheter som vi har til nå å fornye måten vi jobber på i det offentlige, nå i forbindelse med regionreformen så har vi en mulighet til å tenke litt nytt og det blir litt statisk organisering av det meste for å stable en ny fylkeskommune på beina innen tidsfristen. Så disse mulighetene som går og suser forbi, det er litt frustrerende. 

Silvija: Du, du har ikke sagt så mye om deg personlig, men nå leser jeg noe: «hobby er å være bestefar for flotte seks barnebarn, fjell og friluftsliv, og å lage og gjøre om møbler av gamle materialer, være snekker på eget hus og hytte og gamle fly, ikke minst.». Dette sier to ting om deg, nå skal jeg være sånn amatørpsykolog. Det ene er at du er en veldig samfunnsansvarlig leder, liker å liksom utvikle folka rundt deg, og det andre er dette her med at du altså liker å bygge. Og det dere driver med nå egentlig, bygge på en litt sånn samfunnsutålmodig måte. Den nye infrastrukturen vår.

Øystein: Ja, vi må bygge, vi må planlegge, også må vi bygge, og vedlikeholde ikke minst det som vi allerede har gjort. Disse fylkeskommunene, vi er 19 fylkeskommuner, og vi har faktisk holdt på nå i 20 år å møtes, og det har endra seg det siste året fordi at det har blitt mye mer interesse for å dele enn før. Tidligere så var det slik at vi møttes, alle skrøt av hvor flinke de var, også reiste alle hjem igjen. Så har de liksom kommet opp med at, kan vi ikke dele litt på dette her? Kan ikke vi få lov til å prøve det som dere gjør og sånne ting, og det har modna oss, men det tar veldig tid altså. Fortsatt så er det noen som liker å være konge i eget hus, eller i eget slott, og har ikke så veldig mye tanke for at dette her kan være nyttig for alle andre. Vi representerer i fylkene faktisk en til sammen en kanskje 800 ansatte på IKT og forvalter en snau milliard. Det er jo et potensiale for å gjøre ting sammen som er enormt, kanskje det beste i Norge.

Silvija: Men fylkeskommunenes IT-systemer, hva skal de egentlig gjøre? 

Øystein: Vi skal understøtte brukerne våre, da for eksempel i Oppland så har vi 10 000 brukere. De skal ha en stabil og trygg drift, en sikker drift, også skal de ha de tillagende som de trenger.

Silvija: Men dette er systemer som brukes internt da av folk i forvaltning, men så har dere også hele befolkningen som kunder. 

Øystein: Ja, det er nok mer kommuner som har tjenester for befolkningen. Vi har jo videregående skoler ikke sant, og der igjen har vi jo oppgaver som gjelder innbyggere da.

Silvija: Så dere ser jo bare etter å på en måte å lage plattformer da for disse brukerne deres, som gjør at de igjen kan forvalte det de forvalter videre på en veldig effektiv måte.

Øystein: Ja, og det nye nå, det er jo integrasjoner, ikke sant, å se dette her litt sømløst. Før har det vært silo-jobbing, men nå i de siste tiårene da, gjennom FOT-samarbeid så har vi fått til å bygge en integrasjonsløsning som heter rett i mappa. Det vil si at elevdokumenter går automatisk rett inn i elevens mappe i sakarkivløsningen, og i Oppland så har vi det automatisert en veldig mange elevdokumenter, så 70 000 dokumenter går automatisk rett i elevmappa hvert år. 

Silvija: Hva står FOT for?

Øystein: Fylkeskommunale optimale tjenester. 

Silvija: Akkurat.

Øystein: Også designet vi en kul fot da som logo, og da ble det et begrep.

Silvija: Det er foten, jeg husker.

Øystein: Ja.

Silvija: Men du sier at det er ikke bare en ny utvikling eller en ny læring, men dette er en kulturendring. Si litt om den kulturendringen.

Øystein: Altså hvis du skal etablere et samarbeid så er du nødt til å ha med i samarbeidet de som virkelig vil. Hvis du spør om noen vil samarbeide så sier alle ja, men av og til så er det veldig vanskelig å samarbeide, til og med, med seg selv, ikke sant? Det du var enig om med deg selv i går, det er ikke du enig i, i dag, ikke sant? Så det å ha den kulturen i seg, ha det initiativet i seg at det her vil jeg dele, vi kan få til mye mer, kanskje det er å være lagspiller da, i forhold til en som driver individuelle idrett, det er liksom forskjellen. Når vi etablerte FOT-samarbeidet så var det slik at da var det ledelsen i fylkene som sa at: «ja, vi skal samarbeide på dette her, vi er villige til å putte noe penger i det.» Også må du finne de folka som er lojale overfor et sånt samarbeid, også må du lage avtaler, som er forpliktende, fordi at fokuset blir så fort endret. Du må ha tålmodighet, også må du ha lyst til å skape noe og starte med kanskje enkle ting for å liksom feire den seieren at: ja, dette fikk vi til sammen! Se så bra det ble! Også ta neste steg, og lære litt av hvert, hvert steg. 

Silvija: Nordmenn er generelt ukomfortable med å feire seiere. Eller det er vi generelt kanskje, veldig flinke til å tenke på det neste som skal gjøres, og hva vi kunne ha gjort bedre. Det pleier Kristine ofte å minne meg på, at vi også i Lørn, vi er så flinke til å tenke på det neste, og skynde oss dit. Så en del av denne kulturen må være litt feiring også.

Øystein: Vi er litt beskjedne, sjenerte.

Silvija: Den gode brukeropplevelsen i den nye tiden, den endres hele tiden, for innbyggere, men også ansatte i kommuner, fylkeskommuner. Altså verden endres så fort og dermed endres tjenester og forventningene også. Hvordan i all verden skal vi lage offentlige systemer som er både stabile og utvikler seg fort nok?

Øystein: Jeg tror vi kan få til det faktisk, men det er brukeren som skal omsette dette her. Disse løsninger og tjenester, det er der mye av utfordringen ligger. For det å endre måte å jobbe på, det er ofte problematisk for en bruker, og spesielt å forholde seg til teknologien, for teknologien, den kan være litt sånn farlig, noe mystisk som disse gutta i kjelleren driver på med, og dermed gjøre brukeren trygg, gjøre brukeren i stand til å ha forventninger, og stille krav til tjenestene sine, det tror jeg er, altså det er en måte å komme videre på, men brukeren fortjener absolutt det beste av det beste når det gjelder både tjenester, og tilgang og sikkerhet.

Silvija: En ting som jeg hadde lyst til å spørre deg litt, om det er at når vi snakker om IT, moderne IT plattformer, så har det skjedd en ganske stor endring nå med overgang til skyen. Man har gått fra å tenke disse monolittiske, store, ERP-systemer som overspesifiseres i utgangspunktet, også leveres det egentlig bare av en, eller av noen veldig få aktører, hvor scope’n bare ekspanderer til disse fleksible plattformer med sånne mikrotjenester og containere, og på en måte data overlever applikasjoner, og kan brukes på tvers av dem, og det er den der nye fleksibiliteten til å være sin egen arkitekt som jeg synes er utrolig spennende i den verden vi beveger oss inn i. Men det krever jo at man endrer litt innkjøpsprosesser, at man kanskje lærer noen nye programmeringsparadigmer og så videre, og hvordan kan vi hjelpe det offentlige med å gjøre mest mulig av det? 

Øystein: I disse dager så jobber vi med å finne en ny måte å samarbeide på i alle fylkene, vi har brukt mye tid. Vi har fått et oppdrag fra våre rådmenn, det er noe som heter fylkesrådmennenes arbeidsutvalg, lederen for det har kommet med en bestilling til IT og digitaliserings medarbeiderne i fylkene, finn ut hvordan vi kan få til et bedre tverrfaglig samarbeid. Mange av disse fylkene er på vei inn i den nye verden med stor fart, og med et godt kart. Noen er nok ikke så opptatte av kartet, men bare gjør det fordi at leverandører vil ha deg dit, så det å få til en bevisst strategi på hvordan du skal utvikle både måten å drifte og levere løsninger på og hvordan brukeren skal få tilgang til det, vi er nok ikke helt i mål der. 

Silvija: Det er masse muligheter, og det som er spennende er at man prøver ikke å finne opp hjulet på nytt i hver av fylkeskommunene, men man prøver å bli enige om noen felles retninger her. 

Øystein: Vi har fått en stor utfordring nå i fylkeskommunene med å ta en del av statens vegvesen inn i fylkene, de som skal drive med fylkesvegs administrasjonen, det prosjektet har vi kalt Sams. Det er veldig mange medarbeidere som skal over og begynne hos fylkene i 2020, og det er veldig mange løsninger som skal følge disse folkene. Det er en kjempeutfordring og der har vi faktisk klart å etablere et veldig godt samarbeid for alle fylkene for å få dette her til, så det går an, når vi må, eller når vi vil. 

Silvija: Hvordan satte dere på en måte dette FOT-samarbeidet? Kom det på bestilling av noen av disse rådmenn, eller hvordan kom dere i gang? 

Øystein: Det var faktisk slik at vi hadde felles sakarkiv-leverandør, og denne sakarkiv-leverandøren opplevde at hver enkelt av disse fylkeskommunene, diss åtte, spurte om akkurat det samme, også var denne leverandøren såpass voksen at han sa: du, kom med en bestilling som gjelder oss alle, det er mye mer effektivt, og dere kan dele kostnadene på sju, dermed var det i gang. Så vi er veldig takknemlige for at vi fikk den oppmuntringen da, til å gjøre noe og tenke litt annerledes. 

Silvija: Det var første steget, altså jeg er veldig, veldig fascinert av at dere gjorde dette her, det er veldig bra. Første steget var på en måte at det var ett prosjekt, ikke sant? Men så gjorde man det til noe større, og der måtte det være noen gode tillitsrelasjoner, også kjente dere til hverandre fra før av, eller? 

Øystein: Jada, det er faktisk fra nord til syd, så Finnmark til Agder, Vest-Agder var med til samarbeid da, med Trøndelag og begge Trøndelags fylkene, og Oppland og Vestfold og nå har jeg sikkert glemt noe, men i alle fall så, vi var ikke naboer, men vi hadde samme følelse for at vi kunne skape noe annet sammen enn hver for oss, så vi hadde den kulturen i oss da kan du si. Så etablerte vi det formelt med et styre, så dette er jo, dette er ikke noe IKS, eller noe sånn juridisk enhet, men vi har funnet at vi kan ha vertsfylke-funksjon som går på omgang mellom vertsfylkene, og vi har fått, vi har ansatt en daglig leder slik at dette navet da, det som sørger for at ting skjer, er der, som ikke nødvendigvis er en IT-person, men en veldig drivende person som er engasjert i samarbeidet, så nå har vi holdt på i ti år med det. 

Silvija: Ti år ja, veldig bra! Ofte så er det sånne egentlig uformelle settinger, eller uformelle initiativer, med veldig høy grad av tillit og litt sånn felles mission, oppdrag, som gjør at nye spennende ting skapes.

Øystein: Etter hvert ble vi en familie, FOT-familien. Vi hadde det felles begrepet.

Silvija: Hvor går dere for å hente inspirasjon?

Øystein: Ja, si det. Vi må nok være flinke til å tørre å foreslå forslag som kanskje ikke er så lette å sette ut i livet, men tørre å foreslå uten å bli sabla ned. Det er sånn ja, og-øvelse, og det har vi klart å få til. Og når ett av fylkene kommer med en god ide så prøver vi å alltid å oppmuntre til å bygge på den og få noe ut av det. 

Silvija: Har du lyst til å legge et lite sitat, som en liten gave til våre lyttere? 

Øystein: Ja, det slår meg at gode egenskaper får ingen verdi hvis du sitter med det på egen hånd, så jeg sier at solo super er ut, vi må dele og etablere verdien på gode ideer, sammen.

Silvija: Du har en her som jeg ikke har hørt før, men som er nydelig. «Gullet finnes i sprekkene, det er i disse møtepunktene».

Øystein: Nettopp, på tvers av siloer.

Silvija: Ja. Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være? 

Øystein: At samarbeid er veldig krevende, men veldig morsomt hvis vi får det til, og nå ser det ut som at vi er i ferd med å få til noe veldig spesielt i fylkeskommunene som igjen kan og komme kommuner til nytte har vi tenkt. 

Silvija: Og kanskje inspirerer oss alle sammen også på dette med verdien i fylkeskommunene da.

Øystein: Jada.

Silvija: Så, kjempespennende, Øystein. Jeg sier Øystein Windingstad, IT-sjef i Oppland fylkeskommune. Tusen takk for at du kom hit og inspirerte oss som god, om ikke tverrfaglig, så er det i hvert fall tverrgeografisk samarbeid når målene er stort sett like og man kan tenke veldig mye bedre sammen enn hver for seg. Takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.Tech.