LØRN case C0443 -

Pål Thorvik Næss

Director of Entrepreneurs and Startups

Innovasjon Norge

Entrepreneur to Public Servant

LØRN case C0443 -

Pål Thorvik Næss

Director of Entrepreneurs and Startups

Innovasjon Norge

Entrepreneur to Public Servant

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

19 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres

og venner.


SS: Hei og velkommen til Lørn.Tech. Mitt navn er Silvija Seres og dagens tema er teknologi og samfunn. Min gjest er Pål Thorvik Naess, som er direktør for entrepreneurship og startups i Innovasjon Norge

PN: Det er jeg.

SS: Hei Pål, velkommen. Det er kjempehyggelig å ha deg her. Vi har jobbet litt side om side med noen store eventer, også var det du som inviterte når William og Kate kom å skulle lære seg om entreprenørskap i Norge. Det var kjempegøy.

PN: Det er en dag vi ikke glemmer. Det er fantastisk at de brukte såpass mye tid på norske startups når de kun var i Norge i omtrent 48 timer. Det tenker jeg er et veldig godt signal, og en ny tid.

SS: Godt signal både fra vårt kronprinspar, og det engelske kronprinsparet. For det var det de lekte med; startups.

PN: Absolutt. Og UD, Næringsdepartementet, Ambassadene og alle som var involvert i besøket. Her var det noe vi virkelig ønsket å vise frem. Men selvfølgelig, kronprinsparene.

SS: De fikk leke litt Kahoot, og litt Remarkable.

PN: Ja, de hadde det gøy. Vi har mye å være stolte over, og mye fint å vise frem.

SS: Du har vært en av de gode mentorene, eller gode hjelperne, fra Innovasjon Norge. Du var egentlig overalt hvor det var eventer og folk skulle kobles og feires, og det er kanskje noe av det viktigste dere gjør i den fine organisasjonen deres. Jeg håper vi vil å en bedre forståelse for hvordan Innovasjon Norge tenker på Norges konkurranseposisjon gjennom å bygge nye verdier, ikke bare forsvare de gamle. Før vi gjør det Pål, kan du fortelle oss litt om hvem du er og hva som driver deg?

PN: Det kan jeg gjøre. Jeg er en veldig internasjonal type. Jeg har både bodd, studert og jobbet mye i utlandet.

SS: Hvor da?

PN: Jeg studerte i Frankrike i seks år, og bodde der i omtrent 10 år. Jeg har bodd to år i USA, og litt i Tyskland. Jeg bodde også et år i Canada gjennom Innovasjon Norge, så jeg har vært mye ute. Og litt tilfeldig ble jeg Sivilingeniør, innenfor industri og økonomi.

SS: Så en blanding av økonomi og produkt?

PN: Nettopp. Jeg er en sånn type som kan snakke med teknikeren, men også forstå økonomien i det, og det har jeg brukt mye gjennom hele karrieren. Jeg har vært innenfor Billing i Telecom i 10 år. Jeg satt som leder for Billing og IT i Tele2 Norge da jeg traff Henrik Muller Hansen, også var det han og jeg som startet sammen. Han fikk en ide, ringte meg samme dag, og da ble det Opptimaltprint, som nå heter Gelato. Det har blitt et ordentlig stort norsk vekstselskap.

SS: Jeg snakket med Henrik i forrige podcast-serie, om de som bygger det nye Norge. Gelato er en fantastisk case-historie. En svenske og en nordmann som går sammen og skal revolusjonere printing industrien. Alle tror at alt blir digitalisert og at vi aldri kommer til å se noe mer til papir, men så printes det fortsatt mye.

PN: Det er en enorm industri.

SS: Og et utrolig stort rom for effektivisering. Kan du fortelle litt om konseptet bak Gelato?

PN: Konseptet til Gelato er at vi skal gi lokalt trykk over hele verden. Istedenfor at store selskaper lager en bærekrafts rapport e.l. og trykker 20 000 eksemplarer ett sted i verden, pakker det inn i plastikk og sender det med fly til sine kontorer, så legger de heller rapporten ut på nett slik at alle kontorer kan bestille så mange eksemplarer de ønsker og får det trykket lokalt.

SS: Fra lokale trykke-butikker som har riktig rigg for å trykke filene deres?

PN: Ja, fra lokale trykkerier som vi har kontakt med og jobber med. Så det vil si at du nå kan sitte i 106 land å bestille trykk og få det levert på ca. 48 timer. Det vi da si at vi kutter avstand med ca. 90%, og vi kutter volum med 50%. For det er klart, hvis du vet at det tar en måned å få en bestilling, så vil du bestille mer enn det du trenger. Så det er en kjempespennende case, faktisk så spennende at jeg nå går tilbake.

SS: Ja, for Gelato har også vokst svært mye?

PN: Ja, det har vi.

SS: Fortell.

PN: Det var veldig fokus på privatmarkedet når vi startet.

SS: Julekort?

PN: Ja, julekort og kort generelt. Det var jo en del bedrift, men hovedsakelig bygget det på privatmarkedet. Rett før jeg forlot for å gå over til Innovasjon Norge så vi at det store markedet selvfølgelig er de globale selskapene, og det er egentlig det som har vært fokus i det siste. Ikke det at privatmarkedet ikke lenger er viktig, optimalprint er veldig stort. Men fremover kommer til å ligge på de globale bedriftene og en API løsning. Omsetningen i 2017 var på 355 000 000kr.

SS: Og som du sier går du nå tilbake til Gelato, men du har hatt ganske mange år i Innovasjon Norge.

PN: Seks år i Innovasjon Norge. To år som rådgiver på Oslo kontoret, ett år som leder for Canada-kontoret. For tre år siden fikk jeg muligheten til å bli gründer-direktør, og det var jo selvfølgelig en mulighet jeg ikke kunne si nei til.

SS: Kan du fortelle oss litt om hva Innovasjon Norge gjør?

PN: Innovasjon Norge skal hjelpe store og små, nasjonale og internasjonale selskaper å nå sine ambisjoner. Vi har mange oppdrag, og de viktigste oppdragene innenfor gründerskap er et nasjonalt mandat fra Næringsdepartementet. Det betyr at de selskapene som har innovative ideer og en gjennomføringsevne som kan føre til verdiskapning, kan vi da gå inn å støtte. Dette kan vi gjøre økonomisk, gjennom kompetanse og gjennom nettverksløsninger. Vi har også et veldig viktig regionalt oppdrag som vi får fra KMD, det betyr at vi skal passe på at det blir verdiskaping over hele landet. Så det er egentlig to oppdrag her som går parallelt. Vi har også mange andre oppdrag; Kulturdepartementet, Samferdsel, og mye annet. Vi jobber mye med UD, men innenfor gründerskap så er det de som er hovedoppgavene våre.

SS: Hvordan bygger man gründerskap?

PN: 99% handler om gründerne, også skal vi være veldig mange gode hjelpere som skal få disse til å klare å levere på sine ambisjoner. Det jeg tror på er nettopp det å fram snakke, altså å snakke opp, fortelle om at det er vanskelig men at det går når man får det til. Det er verdt det. Som jeg sier til veldig mange jeg treffer som lurer på å bli gründere er at det er verdt å forsøke. Det verste som kan skje er at du får en mye bedre CV.

SS: Særlig i et land som Norge hvor det er et så bra støtteapparat på alle mulige områder, som andre land ikke har. Så om ting går galt har du fortsatt tilgang til både helse og til noen form for inntekt så du ikke blir hjemløs og så videre.

PN: Absolutt. Sikkerhetsnettet i Norge gjør jo at det heldigvis er trygt å være gründer her til lands.

SS: Men så har det vært sånn at Norge har klart seg veldig bra på en del områder som var veldig godt etablerte, som sugde opp veldig mye talent, også virker det nå som at en del talenter velger å gå til gründerskap, både i startups men også i ny verdiskaping i store, etablerte selskaper. Og der tror jeg dere har gjort en veldig god jobb på nettopp å bygge denne selvtilliten og identiteten.

PN: Det som har skjedd de siste årene innenfor økosystemet er jo helt vanvittig. Vi har nå investorer, vi har store selskaper, vi har universiteter og høyskoler - alle er nå opptatt av gründerskap. Og her er det mange som har trukket sammen for å få dette til, for å vise frem de gode casene, for å vise frem at det er mulig å la seg gjøre. Og ikke minst at det er viktig at vi får det til. For det er klart at når oljeprisene gikk fra 110 til 40, så kan man ikke stå å se på og ikke tenke på hva man skal gjøre om det fortsetter på denne måten, som det antageligvis gjør.

SS: Vi kan ikke kostnads-kutte oss inn i en fremtid heller, hvor vi vet at velferden kommer til å koste enda mer. Vi lever lenger og dette driver opp diverse parametere, og når man ser på noen av verdens mest vellykkede og høyest verdsatte selskaper, for eksempel Amazon, som fortsatt ikke tar ut noe i utbytte men tilbakefører alt i ny utvikling og ny verdiskaping så skjønner man at man ikke kan ligge på latsiden når det gjelder innovasjon.

PN: Nei, hva er det Jeff Bezos sier? «It’s always day one». Han oppfører seg som om hver dag er den første dagen i dette selskapet. Hva gjør vi for å ta selskapet videre?

SS: Og der føler jeg at som en innvandrer i Norge at vi nesten har et luksusproblem. Dette er et land som har vært veldig fattig engang i tiden, med ekstremt krevende geografi og klima. Også har man blitt så veldig djerv. Man har blitt så gode på å bygge skip, oljeplattformer, Bergensbanen o.l., men så ble vi litt mer komfortable når vi ble gjennomgående rike og trygge, også er det nå noe med å bygge en type utålmodig optimisme på fremtiden for å få inn folk igjen, og det er ikke en enkel jobb når man er et så rikt land.

PN: Nei, men så er vi vanvittig gode på ting også. Oljeeventyret har ikke kommet av seg selv. Det er vanvittig teknologi i Norge. Vi klarer altså å finne olje så langt under havflaten som ingen andre klarer.

SS: Det er månelanding, definitivt.

PN: Det er månelanding gang på gang. Nå kan vi snakke om olje og gass, det samme skjer jo innenfor veldig mange andre næringer. Det det handler om nå er jo nettopp å utnytte den kompetansen inn i det vi kan kalle for teknologi litt sånn som våre naboland. Jeg mener vi har kommet veldig langt, og det er klart at det å bli gründer nå er noe veldig mange ønsker og snakker om, og heldigvis forsøker også.

SS: Jeg har to perspektiver på dette. Det ene er at Norge var pent nødt til å lage ekstremt gode løsninger. Det var vi tvunget til å gjøre pga. geografi, historie o.l., men nå er vi ikke lenger nødt på samme måte, men nå vil vi. Det har noe med verdier og gjøre, og type Impact Entrepreneurship, og ting som lager gode produkter. Ikke bare fordi det er veldig verdiskapende økonomisk nå, med fordi det er nødvendig for en bedre verden. Altså klima, ting som balanserer samfunnet - og der har du også snakket om at du er veldig stolt over alle de nye type entreprenører i Norge.

PN: Ja, det er jo sånn i Norge, og vi snakker om sikkerhetsnettet. Det er jo ingen som trenger å bli gründer i Norge, så de som først velger å bli gründere de gjør det jo av en grunn. Og den grunnen vil jo ofte handle om at en nettopp har funnet en løsning som kan være bra for verden. Det er klart at det å gå ut av en jobb for å skape et selskap innenfor dette er en fantastisk mulighet for mange, og det skal vi være veldig glad for at det er sånn, og har blitt sånn. Folk går ut av McKinsey og andre steder for å skape seg egne selskaper.

SS: Og ikke minst jenter. Kvinner, som jeg tror oppfatter teknologidrevet innovasjon mye mer relevant når de tenker på konsekvenser av teknologien, og ikke bare på teknologien i seg selv.

PN: Dette er et kjempeviktig oppdrag som kanskje er det vi synes er vanskeligst. Nettopp det å få inn flere jenter. Det er på god vei. Vi jobber med veldig mange flinke kvinner, men dessverre er det litt for få fortsatt. Så det gjelder å få frem rollemodellene her.

SS: Vi har snart 130-40 av de med Lørn-podcaster som forteller om veldig konkrete teknologiprosjekter. Kjempeflinke damer, men problemet er ofte at dette er folk som ikke nødvendigvis har

vært invitert til de store stedene før. Så jeg tror også vi må bli mye flinkere til å eksponere de gode historiene.

PN: Forskning viser at å vise frem rollemodellene er noe av det viktigste vi gjør.

SS: Du sier at det ikke bare er penger dere deler ut, men også mye kunnskap. Si noe om det.

PN: Det er ingen tvil om at de fleste kommer til oss for å søke om penger. Vi har jobbet med kompetanse og nettverk. Vi har for det første 34 kontorer i 29 land. Vi har også kompetanseprogrammer, noe vi kaller for Global Growth, men også globale akseleratorer. Så vi tar for eksempel selskaper med til Silicon Valley i fire uker, eller to ganger en uke til New York. Vi bruker de beste mentorene vi finner, og tar selskapene gjennom det. Vi mener det er en fantastisk måte for de å oppleve en annen kultur, se hvordan og hva det vil bety å skape et eget selskap hvis det for eksempel ble gjort i Silicon Valley,

SS: Dette er Think?

PN: Think er programmet i Silicon Valley. Entrepreneur Marketing heter programmet i New York, og vi har tilsvarende i London også. Mesteparten av kompetanse-delingen skjer selvfølge i Norge, og der er det jo det å bli sett på, eller det å bli gode sparringspartnere for selskapene, samtidig som at vi kommer med penger, som vi skal gjøre. Vi er flinke til å kombinere dette med kompetansen som vi ser at selskapene behøver.

SS: Apropos det å være en god rollemodell. Gelato har blitt brukt som det beste eksempelet på ett plattform selskap i en spennende bok om digital strategi: Driving Digital Strategy: A Guide to Re-imagining Your Business, som også er din bokanbefaling. Hjelp oss å forstå hvorfor Gelato er ett plattform selskap.

PN; Det er utrolig morsom å lese en bok skrevet av en professor fra Harvard som trekker frem gode eksempler, og at eksemplet innenfor plattform selskaper er Gelato fra Norge.

SS: Som du var med på å tenke ut.

PN: Ja, tenk det. Men hvorfor er Gelato en god plattform? Først og fremst fordi vi ikke eier noe metall. Vi eier ikke en eneste trykkmasken, men utnytter det at det er overkapasitet i trykkeriindustrien. Det at vi har gode, teknologiske løsninger gjør at det kommer til å gjøre det bedre for miljøet. Hvem som helst kan bestille gjennom vår plattform, og få det levert hvor som helst. Det er vel eksemplet på gode plattformer.

SS: Veldig bra. Har du et lite sitat som du kan legge igjen som en gave til våre lyttere?

PN: Et sitat jeg vet at Henrik i Gelato har brukt, som jeg egentlig synes passer godt over alt. «If everything seems under control, you’re not going fast enough». Det er Mario Andretti, formelen-føreren, som da dette, men jeg tenker at entreprenører også burde tenke slik. Det er viktig å gå fort og levere raskt for å gjøre de gode valgene. Jeg tror dette med å kunne prioritere er noe av det viktigste vi gjør som gründere.

SS: Fra formelen-førere til alpingutta. Det er utrolig gøy å høre på når de snakker om når de kjører, for akkurat den følelsen av å tenke hvor stor risk skal man ta, og hvor fort skal det gå for å vinne, samtidig som du må spare deg. Og det er ganske spennende, erfaringsbaserte, intuitive beregninger som jeg tror at både gode ledere, og toppidrettsutøvere, gjør.

PN: Absolutt. Det er for eksempel når du skal hente penger, altså når du skal få folk til å investere. Jo lenger du klarer deg uten å hente eksterne investorer, jo større blir selskapet og jo dyrere blir det antageligvis for investorene å komme inn, og jo mer får du beholde. Men det er jo klart, det er ingenting som er så dyrt som å hente de pengene den dagen du virkelig er desperat etter de, for da er det ikke lenger du som sitter og diskuterer pris, da må du bare få de inn. Så jeg tror at dette sitatet, og det å gå langt nok, å tørre å ta risikoen, det er veldig viktig gjennom alle fasene av det å bygge et selskap.

SS: Hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du at det skal være?

PN: Jeg har vært veldig opptatt av å få Innovasjon Norge kjent for mer enn bare pengene. Jeg tror veldig mange selskaper i Norge hadde hatt veldig godt av å komme til oss for den kompetansen. Det at våre rådgivere sitter med så enormt mye informasjon om hva som fungerer og hva som ikke fungerer for å gjøre at flere lykkes, det håper jeg at flere forstår.

SS: Pål Thorvik Naess, jeg synes du har vært både synlig, inspirerende og oppmuntrende del av det gode temaet som faktisk har vært med gjennom Innovasjon Norge på å løfte oss når det gjelder innovasjon og når det gjelder internasjonale satsninger. Så tusen takk for all inspirasjonen, og for at du var her med oss i Lørn.

PN: Tusen takk.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider lorn.tech.


What is the most important thing you do in your job?

I have the privilege of being able to influence the ecosystem, about how the Norwegian government cooperates with entrepreneurs. I also work with competence programs and financial tools.

What are the key concepts in your technology?

The chance to influence and the opportunity to turn entrepreneurship into bureaucracy, and vice versa.

Why is this exciting?

Because I meet exciting people and companies, and I get a word in the game that is important for Norway now.

What do you think are the important controversies?

The roles of the state.

Your own favorite project?

To follow companies over time. I was the first IN advisor for Unacast, Colonial, Memory and more. And of course to follow Gelato.

Other favorite projects, nationally and internationally?

I am fascinated by the rapid changes everywhere and the skills that I am allowed to face. I am proud of the “impact” focus of Norwegian entrepreneurs, we do not have to be entrepreneurs, but we do it to change the world.

Who is your customer?

All Norwegian companies. They come to us for financing, but just as importantly, they come to us for our expertise.

What do we do especially well in Norway?

We should be proud of the shift in culture vs. startups in recent years. The ecosystem has grown dramatically across the country.

A favorite quote or life motto?

If everything seems under control, you're not going fast enough by Mario Andretti.

What is the most important thought in our conversation?

That Innovation Norway is involved in so much is more than just financing.

Pål Thorvik Næss
Director of Entrepreneurs and Startups
Innovasjon Norge
CASE ID: C0443
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 190625
DURATION : 19 min
LITERATURE:
Driving Digital Strategy: A Guide to Reimagining Your Business
YOU WILL LØRN ABOUT:
Innovasjon Norge Gründerskap Skalering
QUOTE
"Til folk som lurer på om de skal bli gründere, pleier jeg å si: «Ta og forsøk, det verste som skje er at du får en enda bedre CV»."
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics