LØRN Case #C0496
Tryggere på sjøen
Hvordan kan vi bruke IOT for å gjøre sjølivet tryggere i Norge? Og hvor vanskelig er det å koble båten din opp i “skyen” selv, gjennom Internet of Things (IoT)? I denne episoden av #LØRN snakker Silvija med founder & CEO i Sensario AS, Paal Kaperdal, om hvordan Sensario har tenkt til å digitalisere båten din.

Paal Kaperdal

Founder & CEO

Sensario

"Tesla skaper en annerledes erfaring mellom eiere og bilen. Vi ønsker å skape en lignende ny erfaring mellom deg og båten din for å gjøre det enklere og tryggere for deg på sjøen."

Varighet: 21 min

LYTTE

Tema: Maritim- og marin teknologi
Organisasjon: Sensario
Perspektiv: Gründerskap
Dato: 191021
Sted: VESTLAND
Vert: Silvija Seres

Dette er hva du vil lære:


Product fit SkytjenesteDigitalisering

Del denne Casen

Utskrift av samtalen: Tryggere på sjøen

Velkommen til Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og Samfunn med Silvija Seres og venner. 

 

Silvija Seres: Velkommen til Lørn i samarbeid med teknologiformidling og vis - invasjon i Bergen. Temaer i dag er Ocean Tech. Navnet mitt er Silvija Seres og gjesten min er Paal kaperdal som er grunder og daglig leder i Sensario AS, velkommen Paal. 

 

Paal Kaperdal: Mange takk, hyggelig å være her. 

 

Silvija: Vi har snakket sammen nå i 5 minutter og jeg har allerede meldt meg inn som en villig kunde for et fantastisk kult produkt, for å digitalisere båt rett og slett. Vi skal snakke om det produktet men også i forhold til IOT. 

 

Paal: I forhold til IOT så er egentlig digitaliseringen av båten og utrolig nok så har ikke båter blitt digitalisert enda. Det har ikke vært noe ny teknologi på 20 - 30 år faktisk. Vi har fått GPS - er og kart og sånt men gjør ingenting med hensyn til å få bedre opplevelsen på båten når den ikke er i bruk og det er ikke et sikkerhetsverktøy i det hele tatt. 

 

Silvija: Så dette er et sikkerhets - og vedlikeholdsverktøy? 

 

Paal: Ja. 

 

Silvija: Og overvåkningsverktøy? 

 

Paal: Dette er et overvåkningsverktøy og det vi har satsa på her er, når båten ikke er i bruk som er dessverre mer enn 95% av tiden, så skal båten overvåkes hvert sekund. Og når du er i båten så skal vi spore og fortsette å overvåke hva som skjer med båten, sånn at de andre i familien eller andre kan vite akkurat hvor de er og om noe skulle skje så har de informasjonen for å hjelpe. 

 

Silvija: Og det som er greia er at den viser alt fra batterinivåer til bevegelser til vertikale og horisontale, det er GPS - er og. Fortell lite grann om hva man skal overvåke. 

 

Paal: Altså vi har tatt utgangspunkt i masse. Vi har tatt utgangspunkt i hvilke skader er det som kan skje på en båt. Og da må du tenke på at det har med vann å gjøre. Og hvis du da tenker på det så er det viktigste med hensyn til vann på en båt, er lensepumpe. Også overvåker den hvor mye vann det er i båten, også overvåker den batteriene. Som for eksempel det kan godt mulig være at du har en lensepumpe som fungerer helt fint, men den går tom for batteri, fordi den går for lenge. Så det er viktig da å overvåke batteriene. Så vi overvåker startbatteri og sender en alarm hvis det er for dårlig. Så har vi en GPS her, hvor vi måler posisjon, så flytter båten seg mer enn 150 meter enn der den normalt ligger så går en alarm. Så det vi gjør er at, i det øyeblikket båten har ligget stille 15 minutter så tar vi en posisjon, og sier nå er det trygt, og skulle båten flytte seg fra der, så vil du få en alarm. Og i tillegg til det så måler vi g - krefter. Så vi måler g - krefter kontinuerlig og ser på bevegelsene. Og det er veldig fint når du ligger i havn for du ser akkurat hvor du ligger, som for eksempel om du ligger i en veldig trygg havn, men skulle det skje et eller annet så kan jeg se på målingene at nå ligger ikke jeg så trygt som jeg lå før og ligger du i en uthavn så ser du veldig tydelig om dette er en trygg havn for meg. Det ser du gjerne ikke før ….

 

Silvija: Før det er for seint eller? 

 

Paal: Før det er for sent eller for eksempel på en annen havn, hvor jeg ligger ute på en hytte, er jeg ikke det om høsten. Jeg er der kanskje om helgene, men jeg reiser jo bare ut når det er godt vær. Men med denne løsningen her så ser du det. 

 

Silvija: Ja du vi hopper inn i produktet og selskapet ditt men jeg pleier å begynne med å be folk fortelle lite grann om seg selv. Kan du gjøre det? 

 

Paal: Ja jeg er vel egentlig en innovatør i bunn og grunn. Alltid funnet det veldig interessant å se hvordan kan vi forbedre prosesser, hvordan kan vi bruke teknologien for å skape nye forretningsmuligheter. Så i 25 år så jeg gjort en bank og finans i USA og Canada, hele tiden holde på med det. Det er jo egentlig digitalisering vi har holdt på med de siste 20 + årene, og endrer egentlig en hel industri. Så vi har gjort det mye mer effektivt, har mindre kontanter, alt skjer elektronisk og mye mere selvbetjent. Så tilbake her i Norge, så lurte jeg på hvordan vi kunne bruke denne erfaringen her, ha det gøy, og samtidig gjøre noe ut fra Norge og Bergen, som har et globalt potensiale. Og tenkte det at da kombinerer vi skytjenesten og den nye teknologien som har kommet med internettet, kombinerer den med Harvard teknologi, som vi har godt kompetanse på i Norge også kombinerer det mot et produkt på et marked med båt og sjø, hvor Norge er unik. Løser vi dette problemet i Norge så har vi løst et globalt problem og har da en global løsning. 

 

Silvija: Jeg må bare spørre deg du sier 26 år bak finans, store deler av tiden i USA i hvert fall. Hva brakte deg tilbake til Norge? 

 

Paal: Jeg er jo fra Bergen så … 

 

Silvija: Savnet været? 

 

Paal: Savnet været, absolutt ikke. Men jeg har jo hatt masse fint vær så det var ikke været, jeg kom tilbake på grunn av familie. Det var i grunn familien som dro meg tilbake. Eldre foreldre og likte ikke tanken på å ikke være i nærheten og kunne hjelpe. 

 

Silvija: Men da synes jeg også det er spennende og kunne bestemme seg for at nå skal gjøre noe unikt godt fra Norge. 

 

Paal: Ja. 

 

Silvija: Og det ser man ofte bedre når man har vært ute en stund. 

 

Paal: Det blir jo veldig spennende. Altså jeg har jo jobbet i flere land og i flere kulturer så det er veldig mye som blir veldig mye mer synlig når du ser det utenfra og inn uansett hvor du er. Og har jo sett det i mange år at vi lever i vår livlige boble, men den gir oss av og til et veldig snevert syn. Så å gå utenfor den boblen hjelper veldig. Men så var det jo en systematisk prosess liksom å velge dette ut som et område hvor vi trodde at vi kunne skape et produkt som vi hadde planlagt og dette var et marked som vi hadde marked fit og for eksempel i de tingene jeg holdt på med i finans så vil jeg si at, gjøre det ut ifra Norge så ville du ikke vært i flow information. 

 

Silvija: Det er for mye annet som skjer utenfor. 

 

Paal: Da skulle jeg vært i San Francisco og New York eller London og i mitt tilfelle skal jeg være i Bergen. Så da må jeg finne noe som har en fordel av å være i Bergen og det mener denne løsningen og det problemet vi prøve å løse, er absolutt ikke bare Norge men faktisk Vestlandet er det beste stedet i verden å gjøre dette. 

 

Silvija: Det mye sånn hav - relatert og energirelatert. 

 

Paal: Mye på havet, vi har en veldig lang eller vi har en sesong som varer hele året på sjøen. Det er farlig på sjøen. Det er kaldt i vannet og hvis du da ser på antall dødsfall som skjer på hovedsakelig Vestlandet per båt eller båttrafikk så er det mye høyere enn mange, mange andre steder i verden. Det er altfor farlig være på sjøen egentlig. 

 

Silvija: Men det gjør at man har laget så god på båtteknologi da. 

 

Paal: Det er jo det som har hjulpet oss å spisse dette produktet inn mot det markedet der, fordi hvis jeg da hadde sittet i USA og prøvd å gjøre etter ville vi ikke ha samme innsyn i utfordringene. Vi har ikke vært like nær kundene og problemet. Så vi har jo samarbeid med redningsselskapet og det er jo noe slikt som hjelper oss veldig mye da, med hensyn til å forstå utfordringene. 

 

Silvija: Jeg er litt nysgjerrig også i forhold til altså, en ting at product fit og der ser jeg at dere reproduserer et vakkert stykke hardwell fra Norge. Gjør man det er effektivt eller må man gå via kina? Hvordan tenker man der? Og det andre er marked fit. Altså kunne man tenke seg, altså en ting er at det er veldig spennende for private brukere å vite om båten av trygg, men koble dem forsikring for eksempel eller noen nye typer vedlikeholdsavtaler. 

 

Paal: Vi har jobba allerede med de største forsikringsselskapene i Norge. Vi har tett samarbeid med Fremtind allerede. Før vi begynte å lage dette produktet, satt vi ned med forsikringsselskapene og gikk gjennom skadestatistikken de hadde, for å si at.. Og formålet var det at 80% av skadetilfellene skal vi kunne detektere tidlig med denne løsningen og da forhindre skader å spare forsikringsselskapene penger, men ikke minst spare båteierne både penger og tid. Så vi har vi har gått ganske dypt inn i det målet der. Vi vi skal både levere convenience og sjelefred egentlig tilbake til båten og også spare pengene til alle sammen. Denne teknologien her, går jo altså mer og mer ut mot overvåking og privativ vedlikehold og tidlig deteksjon, sånn at man ikke får seg overraskelser. En av grunnene, altså jeg har jo hatt båt siden jeg var åtte. I USA så hadde vi en båt som enten lå to timer vekke eller lån flytur vekke. De største skadene jeg har hatt på båtene er skader som jeg kunne ha forhindret, hadde jeg hatt dette produktet selv. Så det ligger jo ganske mye inn i min egen erfaring i dette produktet, men i tillegg til det så er det kjennskapen med teknologien om hva som faktisk er mulig å gjøre. 

 

Silvija: IOT, snakk lite grann om det. Internet of things, masse sensorer. Hvor vanskelig er det å installere mye IOT - løsningene? 

 

Paal: Vi har jo fokusert på at denne løsningen her, altså vi selger ikke dette til kunder som en IOT – løsning, vi selger dette til et overvåkings produkt som du lett installerer på din egen båt og vi har sagt det at det skal ta under en halvtime, hvor du skal ta maksimum to verktøy å gjøre. Du skal ikke måtte skru i båten. Vi bruker industriell teip og alle kan eller de fleste kan faktisk gjøre dette selv. Og for de som ikke har lyst å gjøre det selv så har vi sammen med forhandlere. Så med denne måten så ville jeg si at IOT er lett, men IOT generelt vil jeg si er veldig …er ikke lett fordi at du har mange sensorer, det skal være mobil, du skal ha kan connectivity opp til en skytjeneste og alle tingene skal virke. Onboarding, altså bruken av produktet skal være lett å det vil si i dag så er det ikke slik. 

 

Silvija: Teknologi er relativt lett egentlig. Det er mere å finne de riktige bruksområdene og du skriver om en kontrovers her som jeg syns er veldig interessant, «på sjøen er det ingen som vet om du er i fare og ingen som vet hvor du er. Helt utrolig at dette er tilfellet i 2019». Det siste sikkerhetsutstyret for båten var at dødmannsknappen som kom på markedet for over tjue år siden og jeg bare tenker på hva som har skjedd med biler, når det gjelder både sikkerhet men også etter hvert også digitalisering, ikke sant? versus båter. Hvorfor er det så stor forskjell? 

 

Paal: Ja man sier jo det at båter ligger minst 10 år etter bil. Jeg vil si de legger hvert fall 10 år etter kanskje 15 år. Biler har jo blitt presset mot å gjøre mer av dette her, men de har jo egentlig kommet så vi veldig … de tradisjonelle bilprodusentene har egentlig ikke gjort så veldig mye og de har gjort en god jobb. Men hvis vi vil se på innovasjon da, så kan vi se på hva tesla har gjort med sine biler. De har virkelig skap et forhold mellom bil og kunden/eieren via mobilapp. Så de er egentlig, vil jeg si i dag, de eneste som har fått det til. Vi kjøpte akkurat den nye e – golf. Så du vil du tenke deg at den også ville ha den siste teknologien, men måten de har løst IOT på i det bildet er forferdelig. Altså det er bare ikke godt nok. Det er utfordrende å gjøre det godt og vi utfordrer oss selv hele tiden på det. Så skal ikke si at det er lett, men bilprodusentene har jo enorme ressurser som de burde sette på dette her. 

 

Silvija: Hvorfor mener du at det er ikke bra? Det er ikke en effektiv løsning eller? 

 

Paal: De har ikke tenkt igjennom. Altså men det er det samme som når du snakker meg båtprodusentene, så sier de dette kan ikke. Vi kan bygge, vi kan konstruere en båt, få en til å gå fint i vannet, men når du kommer ned til denne teknologien her så er det utenfor deres kjerneområdet. 

 

Silvija: Det har blitt den nye båten, at den nye bilen. Det blir det nye problemet. 

 

Paal: Det blir det ja. Så det vi satser på her er at vi bringer ekspertise rundt denne teknologien, vi forstår den, vi forstår brukeropplevelsene og så kombinerer den sammen med en båtbygger for eksempel, for å levere dette som en hel tjeneste. Og det er i grunn det samme som skjer på bilsiden. 

 

Silvija: Du nevner også sikkerhetsmessig da eller hva samfunnet bruker på ineffektiviteten her. Vi trenger som sagt både mer effektiv bil eller vei trafikk og sjø trafikk. Her var det en redningsoperasjon for ett år siden i Bergen en time fra Bergen da og i løpet av fire dager så ble det brukt mer enn tjue millioner kroner i ressurser for å lete etter en båt og båtfører som forsvant. Stort geografisk område. Båten ble tilfeldigvis funnet ni måneder senere på 70 meters dyp. Dette kunne du hindret med din teknologi? 

 

Paal: Det mener vi ja. Faktisk så var det sånn at etter fire dager så ringte jeg og snakket med de som var en del av denne redningsaksjonen. Det første svaret/ første kommentar jeg fikk tilbake var «å jeg skulle ønske vi hadde en av disse løsningene i båten». Så forskjellen her er altså at når en båt går ned på sjøen, så er det ingen som kan fortelle deg hvor der har vært og hvor den er.  Denne informasjonen gikk ned med båten og person. Så har man da kontinuerlig sporing av båten, målinger av g – krefter og måling av vann, så har man veldig god informasjon opp til det punktet hvor båt gå ned, hvis det skulle skje. Men i veldig mange tilfeller så er båten helt fin, men det var andre ting som har skjedd og da vil du fortsatt ha den informasjon. Så det er jo egentlig helt utrolig å tenke på dette tilfellet som jeg refererer til her er bare ett av flere som skjedde i fjor og jeg vil si at de alle skjedde innenfor en times omkrets av Bergen og at det var flere der som var i livsfare og at det var absolutt ingen som visste hvor de var og det var ingen som visste hva som skjedde. Det er i seg selv en utrolig tanke, når man tenker på det i dag. 

 

Silvija: Du ser opp til Elon Musk ser jeg. 

 

Paal: Synes han er tøff. 

 

Silvija: Hvorfor det? 

 

Paal: Nei, altså han har får jo til noe enormt mye. For det første så fikk han jo til noen fantastiske ting innenfor langsmed med sin finanstjeneste. Også tok han det også ryddet det inn på bilindustrien, og har jo snudd alt opp ned, og virkelig vist hva som er mulig. Og det samme gjør han jo med space exploration.  

 

Silvija: Jeg synes det er fascinerende hvordan de tradisjonelle aktørene undervurderer han gang på gang og sier at det ikke kommer til å gå og sånt. Også oppnår han neste milepel og sier de nei men der var ikke noe interessant, men neste får han i hvert fall ikke til. Så det er noe med det å tvinge seg til å løse vanskelige problemer på nye måter. 

 

Paal: Jeg synes det er fantastisk når du har en sånn disruptive person som kommer inn her og pusher industrien. Altså Porsche sa jo noe med sin nye biler var lederne som virkelig viste stor respekt fordi når de nå har investert i det og forstår problemene og utfordringene, så ser vi jo det at vi har jo virkelig gjort en fantastisk jobb og det er undervurdert. 

 

Silvija: Har du et lite sitat som du vil legge igjen til våre lyttere som en liten avskjedsgave?

 

Paal: Så ja altså dette, vi snakker om IOT, vi snakker mye om teknologi, men til syvende og sist så er teknologien verktøyet vårt og vi trenger det, og det er fremdeles skapt av mennesker. Så det aller viktigste vi har er jo egentlig the teacher som kan lede oss i å jobbe sammen og med å få denne teknologien man trenger til å virkelig skape en invasjon. Her bruker jo liksom the teacher eller læreren det i storformat. Det kan være leder, det kan være innovatøren, men du må ha noe i tillegg til denne teknologien, og det gjør det vel greit liksom og har fokuset på veldig mye tidligere og enda mer nå. 

 

Silvija: Teknologi er bare verktøy men vi må få folk til å jobbe sammen og det er det læreren som er sentral som man sier. Ja hvis folk skal huske en ting fra vår samtale, hva vil du det skal være? 

 

Paal: Det viktigste er at vårt formål er å skape en annerledes erfaring med båten din og gjøre det enklere og tryggere på sjøen. 

 

Silvija: Du skrev til meg at tesla skaper en annerledes erfaring mellom eieren og bilen. Altså blir det nesten litt endring i roller og endring i forståelse av hva slags verktøy er en bil og i ditt tilfelle hva slags verktøy er en båt? 

 

Paal: Absolutt, og vi er på begynnelsen av digitaliseringsbølgen. Vi er ikke på midten, vi er helt i begynnelsen så men hvis man da tenker på hva som kan skje med båt er at med denne type verktøy her har du mye bedre informasjon. Skal du leie ut en båt, en seilbåt, så tar du veldig stor risiko fordi du vet ikke om den seilbåten har gått på grunn, som i denne type teknologien her så kan du jo måle om den har gått på grunn. I dag så må du sende en dykker ned etter at leieforholdet er over, for å inspisere den. Det skulle jo være unødvendig så jeg tenker det at denne teknologien her åpner masse muligheter for oss fremover med hensyn til hvordan man bruker båt, hvordan man eier båt, tilsvarende det som har skjedd i bilindustrien. 

 

Silvija: Paal Kaperdal, daglig leder og grunder av Sensario AS, tusen takk for at du kom og inspirerte oss om digitale båter. 

 

Paal: Mange takk. 

 

Silvija: Takk til dere som lyttet. 

 

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.tech, en lærings dugnad om teknologi og samfunn. Følg oss I sosiale medier og på våre nettsider, Lørn.tech.