Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner.

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn Tech i samarbeid med Sopra Steria. Jeg er Silvija Seres. tema i dag er Lørn.Biz, eller hvordan teknologi endrer forretningsmodeller og metoder. Gjesten min i dag er Torunn Gaasemyr fra Sopra Steria. Velkommen til deg Torunn!

Torunn Gaasemyr: Tusen takk.

Silvija: Du jobber med digitalt samarbeid i Sopra Steria. Kan du veldig kort si litt om hva det er?

Torunn:  Jeg jobber med å forvalte det vi kaller vår “digitale arbeidsplass”, altså de verktøyene som vi har for bedre kunnskapsdeling, bedre kommunikasjon og bedre informasjonshåndtering hos oss.

Silvija: Ja, så selv om det er masse flinke datafolk i Sopra Steria så er det ikke sikkert at de finner jeg frem i data-jungelen, så det er litt sånn å gå over og rydde noen gode veier der?

Torunn: Absolutt.

Silvija: Vi skal snakke littegrann om de nye digitale arbeidsplassene og hva de er gode på hva de ikke er så gode på, og litt også hvordan man kunne eventuelt hjelpe kunder også av Sopra Steria med å forstå hvordan dette her kan tilrettelegges. Men før vi gjør det så håper vi kan snakke bitteliten Torunn; hvem er du og hva driver deg?

Torunn: Ja, si det. Det er et litt vanskelig spørsmål å svare på. Torunn heter jeg, og jeg er bergenser utdannet stastviter fra norges beste studentby - Trondheim, ved NTNTU.

Silvija: En bergenser som skryter av Trondheim. Det er en god start.

Torunn: Jeg er en digital entusiast må jeg vil si som trives aller best i grensesjiktet mellom teknologi og forretning. Brenner for kunnskapsdeling mellom og i organisasjoner og ikke minst dette med forvaltningen av kunnskap som ressurs på den moderne digitale arbeidsplassene. Sånn privat så er jeg veldig glad i å bruke byen og glad i å bruke Oslo det være seg på konsert, på pub quiz eller tur i marka. Jeg er også tilknyttet Røde Kors og et fantastisk kvinnesenter de siste fem årene som heter Stella. Der vi en liten gjeng som driver med jobbe veiledning ovenfor innvandrerkvinne. Jeg er så ofte som er sikkert burde, men når jeg drar dit så får jeg massevis av energi for det for der møter jeg så mange positive mennesker og positive deltakere det. Det setter ting i perspektiv og det tror jeg vi alle har godt av.

Silvija: Ja. Det er kjempespennende. Og jeg tenker at dette her med å hjelpe - og at man kan hjelpe, med inkludering gir utrolig mange egne utviklingsperspektiver også. Ikke minst tro på menneskeheten.

Torunn: Ja - det er viktig.

Silvija: Du, du sa også noe annet som har lyst til å hekte meg ved littegrann. Du sa at du er en digital entusiast - eller teknologientusiast; veldig ofte så tenker folk på digitale entusiaster som er folk som mekker. Det er mange som skrudd fra hverandre en Commodore på gutterommet før de lærte å skrive eller noe sånt. Men jeg begynner å tenke mer og mer på at det er entusiastiske brukere vi egentlig trenger. Ikke nødvendigvis entusiastiske utviklere.

Torunn: Jeg pleier å si at teknologien ikke blir bedre enn menneske forståelse av den, og jeg nok mer opptatt av hva teknologien kan bidra til; det være seg når det gjelder effektivitet eller inkludering, eller fleksibilitet i arbeidslivet enn teknologien i seg selv. Samtidig som at jeg liker å lære mer om teknologi som samfunnsviter for å få en forståelse for hva som ligger bak, så er jeg nok mest opptatt av det menneskelig møte sånn som du sier som ligger bak denne teknologien.

Silvija: Nå må du fortelle oss littegrann om Digital arbeidsplass. Altså, digitale samarbeidsverktøy….på den ene siden og så skjønner vi at det er veldig effektivt fordi det er store mengder data som plutselig samles osv og kan analyseres, men den andre siden så er det noe sånn litt sånn fremmedgjørende i det også; hvordan unngår man det onde og bruker mer av det gode?

Torunn: Altså jeg mener jeg oppriktig at virksomheter i dag ikke har råd til å la vær å investere i digitale samhandlingsverktøy. Det er klisje, men vi lever i en tid der det eneste konstante er endring. Utviklingen går fort. Du snakket mye om eksponentiell utvikling osv, så når det gjelder å møte de nye forutsetningene og forventningene som dette medfører for virksomheter - både når det gjelder kontinuerlig kompetanseutvikling og når det gjelder for evnen til å finne informasjon, evne til smidighet og samarbeide på tvers av siloer, så trenger man gode digitale samhandlingsplattformer som har kunnskapsmedarbeideren i sentrum for å legge til rette for at de kan samarbeide på tvers av lokasjoner og å finne informasjon der de er osv, osv. Også er det er jo selvfølgelig noen fallgruve her med tanke på at man introduserer gjerne en rekke nye kanaler inn i virksomhet; hvilken informasjon skal hvor, hvordan unngår man informasjon kaos osv, og nøkkelen er å ta utgangspunkt i måten de ansatte jobber på i dag og de prosessene de har, og ikke minst de verktøyene som de bruker på privaten; hvordan er det de menneskene foretrekker å jobbe i dag; at man må balansere det selvfølgelig opp mot virksomhetens behov for å fange virksomhetskritiske informasjon for det handler om en balansegang og det er utrolig viktig at lederne både på toppen og mellomledere er koblet på i et sånt løp. Da spiller det ingen rolle hva .man introduserer.

Silvija: Ja, altså, det er et kjempespennende tema. Du sier til meg at Gartner  anslår at innen 2022 vil 40% av ansatte daglig være i kontakt med kunstig intelligens. Jeg tror det er mer enn det. Jeg tror det er 100% og jeg tror det kan være mye kunstig intelligens vi ikke nødvendigvis er klar over, og man kan være imot det alt man vil, men det kommer likevel - og man er fortsatt ulykkelig hvis man er i mot det, ikke sant. Allikevel så kan man finne ut av dette her om hvordan man bruker det på en måte som er bra for meg, og der er det utrolig mange - både spennende, men også vanskelige problemstillinger. Det ene er dette med kontinuerlig kompetanseutvikling, så endres også forretningsmodeller; og så endres jobb innholdet. Kan ikke du si littegrann om alle de...hva tenker du rundt kontinuerlig læring på jobb? Og hvordan i all verden beveger man en hel organisasjon?

Torunn: Den som hadde hatt fasiten på det...Men jeg tror sånn som du sier om den tiden vi går inn ii nå og det at vi kommer til å møte ny teknologi før enn vi aner. 2022 er bare 3år til, gjør at vi…

Silvija: Snart 2 år til!

Torunn: Ja, snart 2 år til, det er jo november… gjør at vi er nødt til å utvikle digitale kompetansen til medarbeider med allerede i dag. Og det gjør man på flere måter. Både ved å gjøre kurs tilgjengleig fra der man er, man må tenke nytt om læring. Det holder ikke å bare reise inn til et kurs lengre - man må få det der man er om man trenger det. Også skal man  heller ikke kjimse av den digitale kompetansen som man har opparbeidet seg ved å få et sett gode digitale samarbeidsflater og jobbe på da.

Silvija: Mhm. Kan kan du si to ord om kunnskapsdeling internt? Og jeg tenker…altså, uansett hvor bra bedrifter jeg har jobbet med - de beste konsulentselskaper i landet, inkludert dere og flere andre, så finnes det så vanvittig mye kunnskap, men den er fragmentert og den er ikke delt nok. Hva kunne man gjort?

Torunn:  Jeg kan jo bruke oss selv som et eksempel da. Vi kaller oss “en ende til ende” leverandør her i Sopra Steria. Det vil si at vi har alt fra å jobbe med strategi til rådgivnig til utvikling, infrastruktur og drift. Så vi sitter på en enorm mengde kompetanse, som du sier, og en enorm mengde ulik kompetanse.Vi er nødt til å ha verktøy som “Workplace by Facebook” som vi har da for å realisere kunnskapsdeling i det daglige; hvis det vanskelig å dele, så blir det ikke det ikke delt! Men er det bare et tastetrykk på mobilen så blir det mye lettere. Kunnskap er vår viktigste ressurs,og det gjelder ikke bare konsulentselskap. Vi lever av å dele med kundene våre og vi lever av å overføre kunnskap og erfaringer fra sektor til sektor. Hadde vi ikke hatt moderne digitale samhandlingsverktøy på plass så hadde ikke vi kunnet muliggjort det i gjort i det daglige. Også holder det selvfølgelig ikke bare å få verktøyet på plass, det må forvaltes og det må jobbes med på en kontinuerlig basis for at man skal sikre det. Det handler både om å ha de rent  konkrete tingene på plass som navnekonvensjon, som klar struktur av ulike grupper, hvilken informasjon skal deles hvor, men så handler det om at leder går forann og er flinke til å dele.

Silvija: Og bidrar!

Torunn: Og bidrar og spør, og at vi ikke bare deler store suksesser; at ikke vi får en kunstig utropia, men at vi er flinke også til å dele læring Når vi har prøvd noe som kanskje ikke gikk så bra, men som vi lærer noe av.

Silvija: Jeg tror det er kjempeviktig. Det er ingenting man lærer så mye av som sine eller andres tidligere feil. Og den som aldri gjør noe feil, gjør antagelig aldri noe nytt heller. Det som skiller vinnerne fra de andre er evnen til å lære fra sine feil, tenker jeg. Og der tror jeg det er så utrolig viktig...to ting til som jeg tror jeg gjerne vil legge til; det ene er at det er ingenting som er så demotiverende som et...la oss si intranett bare for å forenkle; hvor det ikke skjer noe. Altså dette her med å bygge en kultur for riktig bruk av disse nye digitale delingsplattformer, og så den koblingen fra det digitale til det menneskelige, ikke sant. Vi trenger hverandre. Man lærer fra andre mennesker mest. Så det å finne gode rutiner og kultur for at man møtes, at man diskuterer, at man...om det så er ved kaffemaskin eller om det er sånn som hos dere med “frokost med Kjell”; jeg synes det er veldig viktige møteplasser som skal være litt sånn åpne i forhold til tematikk,  men som skal være utviklende hver gang da.

Torunn: Det vi også har i tillegg til frokost...for jeg er helt enig med deg om at man må kombinere det digitale og analoge - eller menneskelig møteplasser. Vi er også faggrupper der vi møtes på ettermiddagen og deler; enten det er kurs eller deler erfaringer med ulike typer tematikk. Jeg så på Workplace i forgårs at noen bare innkalte til en “lærings onsdag” der man kan møtes på ettermiddagen og ta opp de temaene man vil og diskutere og lære av hverandre uavhengig av hvilken bakgrunn man har eller arbeidsområde man har i det daglige. Det være seg forretningsrådgivning alle andre. Da benytter man jo et digitalt verktøy for å annonsere og så møtes man menneskelig. En annen ting som Workplace eller den type teknologi har gjort hos oss er at man kan streame arrangementene. Så selv om man ikke har tid til å reise inn til arbeidsplassen, kan man allikevel få med seg læringen og delta i kunnskapsdelingen da.

Silvija: Du nevner også at dette har med de nye forretningsmodeller å gjøre. Jeg tenker at deres kunder er i skarpe endringer enn det de var før, og da må man lage kanskje stadig nye ting men også lært lære fortere; er det det du tenker, eller?

Torunn: Altså i tiden som kommer nå så må virksomheter eksperimentere og innovere i en helt annen takt enn før for å komme frem til nye forretningsmodeller og det krever en helt annen type smidighet og samarbeid på tvers av - ikke bare nivåer, men også fagområder. Og da er det utrolig viktig at man har en digital arbeidsplass; og da tenker jeg ikke bare på teknologien, men jeg tenker på prosesser, ledelse og kultur som understøtter seg nye måter å jobbe på sånn at man kan raskt kan hive seg rundt og raskere kan samarbeide på kryss og tvers av organisasjonen.

Silvija: En ting til som jeg kanskje villet hekte på der. Det du sa om på tvers; Jeg tror at den tiden vi går inn i nå krever utrolig mye tverrfaglighet - og da tverrfaglighet i praksis, ikke på sånn type 17. mai-tale, ikke sant. Det betyr at vi har prosjekter som må løses i grupper som tradisjonelt ikke har jobbet sammen og der er informasjonsdeling også super sentralt.

Torunn: Det-..altså, det har jo alltid vært viktig, men at man har gode strukturer og gode planer for forvaltning av informasjon inn i en virksomhet sånn at de lett å finne det man trenger der man er. Det tror jeg blir bare viktigere og viktigere fremover. Ikke minst fordi vi er så vandt til det på privaten, sant. Vi er utrolig vant til å ha tilgang til all verdens informasjonen; det er en vanvittig datakraft i rommet til enhver tid. Da er det helt naturlig at de forventningene også kommer til å bli større på arbeidsplassene i fremtiden. En organisasjon som heter AIM - The Association for Information and Image Management i USA som sier at de har gjort en undersøkelse blant virksomheter der, og de tror at de kommer til å  4 doble informasjonsmengden sine i de neste to årene, og at er 60% av den informasjonen er såkalt ustrukturerte informasjon: altså informasjon som ikke er i tabell eller skjema. Det sier seg selv at hvis man skal gjøre innsikt av den informasjon som må man ha en helt annen kontroll enn det mange har i dag.

Silvija: Altså, én av kontroversene som du nevnte for meg var dette her med at noen steder har for lite fokus på styring og håndtering av informasjon...

Torunn: Mhm.

Silvija:...jeg ville også sagt at noen andre steder er det kanskje for stor fokus på sikkerhet. Det høres feil ut, men altså; vi er så livredde for alt mulig i forhold til informasjonssikkerhet at vi ender opp med å ikke ha den informasjon vi trenger. Om så, bør pasienter eller var det... hvordan finner man riktig balanse her?

Torunn: Når jeg sier at jeg er opptatt av at virksomheter i større grad enn i dag må styre og ha kontroll på informasjonsmengdene sine, så handler det egentlig mye om brukernes behov for å finne igjen informasjon - ikke om at man skal lukke den ned. Men hvis man fortsetter å bare spe på med informasjon i de mengdene som for eksempel AIM henviser til med sin 4 dobling på to år, så vil man få et hav som det er mulig å gjenfinne informasjon i. Sånn at det som jeg tror er utrolig viktig når man skal bygge seg opp til å bli en hel-digital arbeidsplass, det at man er at man evner å balansere de bruker-behovene med behovet til virksomheten for å ta vare på å strukturere informasjonen sin på en god måte - som jeg mener overhode ikke er noen motstridende behov fordi brukerne trenger at virksomheten har god kontroll for å kunne finne det de trenger kjapt da. Og da er det utrolig viktig at man tørr å slette informasjon; at man har en policy for forvaltning som tenker livssyklus helt fra formasjon skapes eller til den skal slettes eller lagres for framtiden.

Silvija: Jeg synes du har en nydelig formulering her som jeg lyst til å lese: mange virksomheter har underliggende informasjonsberg, og de vil slite med å finne frem i kunnskapen sin om få år. Poenget her er å rigge det til så det er gjenfinnbart, ikke sant.

Torunn: Jeg tror at det er mange som ikke ser det i dag, men de vil se det om noen få år. Særlig dersom de har fått mange nye digitale kanaler for produksjonen av informasjon, for det er jo også det man får, og det er mange goder i det. Men man er nødt til å tenke governence og man er nødt til å tenke styring parallelt med innføring av sånne typer verktøy. Det er egentlig hovedpoenget mitt.

Silvija: Informasjon er ganske lite relevant hvis den ikke er gjenfinnbar.

Torunn: Absolutt.

Silvija: Hva er de viktigste prosjektene du har jobbet med det siste året?

Torunn: Jeg har jobbet primært med vår egen virksomhet, Sopra Steria. Sikret at brukerne av digitale... av våre digitale samhandlingsverktøy og vår digitale arbeidsplass matcher forretningsbehovene våre; hvordan sikre at folk finne informasjonen de trenger og hvordan legge til rette for lystbetont og kunnskapsdeling. Jeg pleier å si at i Sopra Steria så kan du få svar innen 10 minutter dersom du lurer på noe - selv om du er ute alene hos en kunde. Og vi sier også at du egentlig aldri er ute alene hos en kunde fordi du har 1800 medarbeidere som er tilgjengelig via et tastetrykk på mobilen som kan hjelpe deg med svaret du lurer på. Men det kommer ikke av seg selv; det krever kontinuerlig forvaltning og videreutvikling og opplæring osv, osv. Det har jeg jobbet mye med de siste to årene da.

Silvija: Hva inspirerer deg? Er det noen du liker som gjør noe liknende?

Torunn: Vi har en norsk Professor innen samhandling på Berkley, Morten Hansen. Han skriver ganske mye klokt om når man skal samhandle, når man ikke skal samhandle, når det lurt å lete etter samhandling på tvers. Han har en egen bok som heter Collaboration som det kan være verdt å ta en titt på. Også så jeg et litt kult eksempel som jeg tenkte jeg kanskje kunne nevne fra...jeg vet ikke om du også så det; fra avisen denne uken; Microsoft i Japan som innførte et prøveprosjekt på de ansatte med å gå ned til 4 dagers arbeidsuke over sommeren i 5 uker og fikk 40% produktivitetsvekst. Det som jeg syntes var så spennende er...én ting var at de reduserte antall timer, men da satt de også krav til reduserte lengder på møter og økt krav til bruk av samhandlingsverktøy versus det å reise til møter. Jeg syntes det var kjempespennende og veldig fremtidsrettet eksperiment som jeg håper at flere virksomheter blir med på å gjøre sånne ting for å forberede seg på den tiden vi skal inn i - der man kanskje ikke skal se på jobb som noe man reiser til, men noe som man utfører.

Silvija: Jeg tenker at noe som er sentralt for å få til dette her, er det å ha god rolleforståelse. Det er en del sykehuset nå som har for eksempel omdefinert, hva skal si, “kommunikasjonsporene” ut ifra at det liksom ikke er den personen eller...vi har ikke fasttelefoner lenger, men forskjellige roller har fått tildelt telefoner, Ikke sant;  sånn at det alltid spores om til de riktige mobiltelefoner hele tiden. Og når du trenger å vite om den akuttvakten, eller...så er det liksom bare et tastetrykk istedenfor å måtte “page”. For meg er det en veldig spennende måte å tenke veldig pragmatisk med å bruke teknologi som finnes der i dag med mobiltelefon istedenfor å lage noe kjempe komplisert som bruker gammeldags - la oss si telefonett da.

Torunn: Jeg støtter deg fullt ut. Og en ting som jeg har merket i nå som jeg har jobbet med disse tingene en stund, er at folk flest ikke vil ha så mange nye valg; mange nye måter å gjøre ting på. De vil at vi skal vise de en anbefalt måte å gjøre det på ved bruk av ett eller to verktøy. De vil ikke ha et helt hav av ulike måter å gjøre det på. Så den pragmatiske tankegangen er jeg veldig for.  

Silvija: Litt det her også med å beskytte folk fra sånn portal-død.

Torunn: Mhm.

Silvija: Et privat eksempel med noen unger i litt forskjellige skoler og fritidsaktiviteter og foreldregrupper og diverse andre grupper; det er så mange kanaler man egentlig burde lytte til. Jeg tror at vi mennesker her har en begrenset båndbredde, ikke sant. Det må komme gjennom de 3 kanalene du bruker eller så klarer du ikke å dekke over alt.

Torunn: Ja, det er helt sant. Da av og til...det kan jo være vanskelig for virksomheter å utnytte samhandling-teknologi hvis de fortsetter å bruke...hvis de samtidig bruker gammel teknologi. For eksempel så er en viktig gevinst med samhandlingsverktøy at man kommer seg gjerne mer ut av e-post og mindre forstyrrelser fra e-post i det daglige. Men hvis for eksempel noen, særlig da ledere, fortsetter å kommunisere på e-post, så kommer man seg aldri ut av den. Så det er kjempeviktig at man helt fra starten av planlagt hvordan man skal anvende verktøyene. Og ikke da minst da hva man skal velge bort. Eller så blir det, sånn som du sier, et mylder av kanaler, og så blir man mindre effektiv enn hva man faktisk var. Så det er et  paradoks ved disse verktøyene.

Silvija: Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Torunn:  For det første som vi har vært inne på; evnen til kontinuerlig utvikling av kunnskapen sin og da ha lysten til å lære. Og så kommer det ann på hva vi mener med fremtiden og hvor langt fram det er. Akkurat nå så tror jeg dette med dataanalyse er veldig veldig relevant. Kompetanse - med den kompetansen som ikke vil gå ut på dato som jeg mener er dette med endringsledelse og hvordan man leder mennesker gjennom endring. Som sagt; digitalisering blir ikke bedre enn sånn vi forstår den; menneskets forståelse av den. Vi er avhengig av å klare å lede virksomheter, men at vi forstår omfanget av endring osv.

Silvija: Akkurat det der synes jeg også er en nydelig formulering: for med digitalisering eller teknologi for den saks skyld blir ikke bedre enn vår forståelse av den. Altså skal vi være ekstremt krevende og optimistiske og ambisiøse brukere, så må vi vite hva vi skal med det verktøyet.

Torunn: Ja. Også må vi som innfører verktøyene også forstå menneskenes behov her nå og fremover da. Det er veldig viktig.

Silvija: Ja. Det er mennesker som er brukern og teknologi som er verktøy - ikke omvendt.

Torunn: Ja nettopp - det er veldig fint sagt!

Silvija: Hva gjør vi unikt godt i Norge i forhold til det du jobber med?

Torunn: Det som jeg tror er en fordel i Norge som gjør at det kan være lettere å oppnå effektiv digital samhandling, er at viikke har så veldig hierarkiske organisasjoner sammenlignet med andre land. Vi har et samfunn der tillit og åpenhet er viktig bærebjelker også i demokratiet vårt. Da er det lettere å få til dette med åpenhet og deling på arbeidsplassen, tror jeg.

Silvija: Har du, altså nå har du anbefalt Morten Hansen sin bok, eller egentlig synes jeg begge bøkene hans er veldig gode. Men er det noe mer du vil anbefale?

Torunn: Når det gjelder lesing...da, altså, da går det litt mer på privaten da, men….Digital samhandling og digitale samarbeidsverktøy gjør at skillet mellom når man er på jobb og pålogget, og når man ikke er på jobb utviskes mer og mer. Så da mener jeg det viktig å ha et bevisst forhold til dette med hvor mye man forstyrres av mobiltelefon for eksempel. Så for alle som er på utkikk etter å ta en liten digital-detox så synes jeg at det er Agnes Ravatn; er en av mine yndlings forfattere, hun har en sånn smått ironisk og nydelige selvhjelpsbok som heter Operasjons selvdisiplin, som handler om det der med å la telefonen ligge en liten stund og hvordan man skal stå imot den fristelsens som teknologien utgjør.

Silvija: Ja.

Torunn: Så gjerne før juleferien så vil jeg anbefale folk å ta en titt på den. Men i forlengelsen av det, så mener jeg at...i den tiden her nå fremover med mer og mer teknologi på jobb så utrolig viktig at ledere lager gode spilleregler for når de forventer å få svar og om hvordan man skal anvende verktøyene. Det høres veldig banalt ut, men...men jeg tror det er kjempeviktig at man faktisk lager gode spilleregler.

Silvija: Jeg har blitt...jeg merker at...det er alltid masse mer man skulle ha gjort. Så når kvelden kommer så har jeg etterhvert blitt litt streng med meg selv med å la e-posten - og arbeidet, ligge til i morgen.altså, det står der i morgen og, og da klarer jeg å gå på det med nytt mot. Og det gjør at man sover veldig mye bedre. Også jeg tror det er litt viktig å passe på døgnet sitt også.

Torunn: Jaja. Det høres veldig bra ut.

Silvija: Har du et sitat du vil legge igjenn til våre lyttere som er liten gave?

Torunn: Ehm, åj, jeg husker ikke hvem som sa det da, men jeg leste et sitat: The Future of work Revolution starts with one worker at a time. Jeg tror at de som lykkes fremover er de som evner å  hente ut kapabilitetene ned til enkeltmennesket. for de som ikke strammer er ditt navn og hente ut kapabilitet ned til enkeltmenneske og den enkelte bruker. Man kan jobbe mot et felles mål, men man må forstå enkeltmennesket og legge til rette for deres behov og tilpasse digitale flater deretter.

Silvija: Hvis folk skal huske én ting fra vår samtale, hva vil du ha det skal være?

Torunn: Det må være at en digital arbeidsplass legge til rette for deling av kunnskap og forvaltning av kunnskap - effektivisering forvaltning av kunnskap, er en forutsetning hvor endringstakten bare blir høyere og høyere.

Silvija: Det kommer - uansett om vi synes det er kult eller ikke! Da kan vi like gjerne finne måter å gjøre det kult på da.

Torunn: Nettopp.

Silvija: Ikke sant. Torunn Gaasemyr, Digital Collaboration Manager i Sopra Steria, tusen takk for at du kom til oss i Lørn og inspirerte oss til å tenke på individuelle mennesker i denne masse-digitaliseringen.

Torunn: Takk for at jeg fikk komme.

Silvija: Og  takk til dere som lyttet.

Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech.