Velkomment til Lørntech en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres. Denne episoden er produsert med støtte fra stiftelsen teknologiformidling som inspirerer små og mellomstore bedrifter til å tenke nytt.

Silvija: Hei og velkommen til Learn. I samarbeid med stiftelsen teknologiformidling og Stavanger næringsforening. Mitt navn er Silvija Seres. Tema i dag er Energy Tech og gjesten min er Steffen Solberg. Daglig leder, nei unnskyld system arkitekt og med-grunder i KVS technologies.

Velkommen Steffen.

Steffen: Tusen takk, Tusen takk, det er veldig svært å vær her.

Silvija: Ehm. KVS står for…?

Steffen: Det er Kjerkreit, Vevatne og Solberg. Jeg, eh, ja,

Silvija: De tre musketere.

Steffen: Ja det er de tre musketere ja, stemmer det. Det er tre karer som jeg traff, eller to karer som jeg traff, når jeg holdt på studere til mastergraden min ved universitetet i Stavanger og vi starta da det her selskapet i 2016. Selskapet leverer egentlig autonome inspeksjoner av kraftlinjer, og det gjør vi med, med droner da. Kort fortalt.

Silvija: Ja, droner som overvåker strømnettet da.

Steffen: Det stemmer.

Silvija: Ja, ja, veldig gøy. Du har bakgrunn som, altså, fagbrev i fjernstyrte undervannsoperasjoner.

Også etterpå ingeniør på undervannsteknologi og sivilingeniør på industriell økonomi, så du la på mer og mer på en måte økonomi også gikk du over til energi. Det er ganske spennende men også lang læringsvei.

Steffen: Ja, det er jo en utrolig lang læringsvei. Jeg har jo helt sikkert 10, 12, 13 år på skolen, ikke sant. Og det jo, det begynte med en drøm en gang i tiden da jeg så et Discovery program på TV. Jeg har alltid liksom vært drevet av og vært nysgjerrig på teknologi siden jeg var veldig liten. Jeg husker at jeg skrudde fra hverandre forsterkeren til min far når jeg var sånn 10 år gammel, eller noe sånt.

Silvija: var det populært?

Steffen: Jeg tror ikke det var så veldig populært altså, det var nok ikke det. Men så litt seinere, så på en måte, så hadde vi to ødelagte Nokia 3210’er. De satt jeg sammen da, til å bli en fungerende. Så sånn sett så har jeg alltid vært interessert i dette, og vært drevet litt mot det. Det begynte med et fagbrev da, i de fjernstyrte undervannsoperasjonene også har det dreia mer og mer mot droner siden den gang da, mhm.

Silvija: Ehm. Så det gikk fra under vann til inn i lufta? Det er denne autonomien som er, som er kanskje bindeledd?

Steffen: Ja, det er på en måte robotikken og autonomien som alltid har vært, vært driveren da. Det er det som har vært spennende. Også se på hvordan robotikk egentlig kan hjelpe oss mennesker med å gjøre ting smartere og mer effektivt.

Silvija: Ja

Steffen: Mhm

Silvija: Så liker du ting som går fort?

Steffen: Hehe. Ja, jeg gjør jo det da. Jeg er en sånn litt distre type liksom, og liker å ha et veldig høyt tempo egentlig. Så jeg, jeg elsker motorsykler og driver med noe som heter Road racing. Det vil si at jeg da trener til løp og kjører løp med motorsykkel.

Silvija: jeg har en teori om at du gjør det antagelig for at det tvinger deg til å fokusere.

Jeg har to gutter, og en av dem er litt sånn som du kunne si er en drømmer, ikke sant, eller som du sier distre. Men jeg tror rett og slett at han er superfokusert på akkurat det han driver med, også også er det en veldig viktig evne da. Man skal være litt «monomann?» for å komme litt langt her (3:40).

Steffen: Hehe, ja det er veldig gøy.

Silvija: Men nå, altså, du var snowboarder men nå er du småbarnsfar?

Steffen: Det stemmer ja.

Silvija: Og da må man spre seg

Steffen: Hehe. Da må man spre seg og da må man egentlig.. eller rettere sagt, du må ikke spre deg. Da må du begynne å fokusere på hvilke ting som er riktig, og det er selvfølgelig familien hjemme, også dette her med at jeg kjører motorsykkel også er det jobb og gründing og alt dette. Så det er et utrolig kjør. Men det er utrolig gøy og da. Det er veldig spennende.

Silvija: Feste setebelter..

Steffen: Jaa..

Silvija: Så det du lager er det dere lager i KVS er altså droner. Store eller små droner?

Steffen: Nei de er ganske store, ja. De nærmer seg fort en 20-25 kilo. De er betydelig mye større enn det du…

Silvija: Hvordan må de være spesielle? Må de tåle mye vær og vind? Må de kunne kjøre langt?

Steffen: De gjør vel egentlig en kombinasjon av alle disse. De må kunne nå veldig langt for å være effektive i bruk, de må tåle norsk vær og skikkelig stygge stormer og alt dette. I tillegg så de løfte sensorer som er gode og av høy kvalitet. Så de bruker det å følge med en del vekt.

Silvija: Hva slags sensorer er det snakk om ?

Steffen: Nei altså typisk så er det bildesenorer eller for eksempel termiske sensorer som vi tar med oss, men det kan og være laser-scannere og den slags.

Silvija: bare så jeg forstår: Så du har strømnett, det er disse master og kabler, dem imellom. Så et kamera kan ta bilde også kan det etter hvert bli smartere og smartere og se at ok her er det en skjev mast eller her ser det ut som linjen stopper, så vi skjønner. Men hva gjør man med termiske sensorer?

Steffen: Nei altså med termiske sensorer kan man for eksempel se varmeoppbygning i enkelte komponenter, og se da om, altså i forhold til om nettet er belastet sterkt i det øyeblikket, altså vil kanskje en komponent være varmere enn en annen. Og det kan for eksempel være med å hjelpe nettselskapene med sine prediktive vedlikehold og da kunne plukke ut en enkelt komponent før han ryker.

Silvija: Prediktiv vedlikehold, altså å ta ut komponenter, reparere og få, også da minker man nede-tid, men kanskje også prediktiv balansering?

Steffen: Det, det…

Silvija: Kan man bruke det til å sørge for at strømmen går der den kommer til å trengs mest eller er det for langt frem i tid?

Steffen: Det tror jeg nok ikke er helt innenfor vårt virke akkurat nå. Så det vi velger å fokusere veldig hardt på nå er, overvåking og inspeksjon av, de flere hundre tusen kilometerne med luftledninger i Norge. Og egentlig for å sørge for at tilstanden av egentlig hele strømnettet er god. Ehm. Lastbalansering og den slags, tipper jeg det finnes andre selskaper som fokuserer på. Mhm.

Silvija: Men bare sånn at vi går tilbake til forretningsideen her.

Steffen: Ja?

Silvija: For hvis jeg forstår deg riktig så er det sånn at disse ledningene eller komponentene som må byttes ut, altså hvor mange kilometer med ledning sa du det var?

Steffen: Nei, hehe, flere hundre tusen kilometer, ja.

Silvija: Og skulle man på en måte manuelt sjekket dem, så er det forferdelig mye kjøring gjennom umulig terreng. Men skulle man også gått å reparert det når det sprekker, så er det også veldig vanskelig tilkomst men hvis man kan planlegge en rute, med jevne mellomrom, i god tid, så minimaliserer du de kostnadene.

Steffen: Ja, det det stemmer jo. Det gjør vi jo da med at ved hjelp av våre verktøy så gjør vi inspeksjonene vi de vi gjør de tryggere, vi gjør de mer effektive, og med mye mindre miljøavtrykk enn det som på en måte dagens metoder gjør. Og det å overvåke denne infrastrukturen her, det er utrolig tidkrevende, den er veldig risikofylt, slik som du sier. Også når strømmen går så må man liksom finne der feilen er så fort som overhode mulig. Og den løsningen som vi har utviklet sammen med kraftselskapene, der benytter vi autonome droner som skal da gi verdifull innsikt om tilstanden til strømnettet. Det kompletterer deres drifts og vedlikeholdsavdeling og vi mener at dette på sikt vil bidra til mye lavere strømregninger for folk flest da.

Silvija: Så så en ting er lavere strømregninger, men en annen ting er rett og slett grunnleggende infrastruktur som kanskje er landets viktigste struktur, som du sier. Og det å sørge for forsyningssikkerheten, særlig i en tid hvor den blir utfordret med ny teknologi faktisk, fordi vi produserer lokal, vi forbruker på nye måter, kjempe… man skjønner hvorfor det er så spennende og hvorfor det også er en god forretningsmodell. Men er det noen interessante kontroverser i det dere driver med?

Steffen: Ja det er klart at det er jo det. Man har alltids hørt dette med at robotene tar over jobbene til menneskene. Det er jo en sånn ting som jeg er genuint uenig i da. Man har jo på en måte sett det at maskiner og ikke bare roboter tar over jobbene til mennesker og det har gjort det siden, helt siden 1700/1800-tallet og det industrielle revolusjon. Men jeg mener jo at egentlig så får man jo i hovedsak en forflytning av jobber fra mindre produktive jobber til mer produktive jobber.

Silvija: Det også tror jeg er veldig viktig å huske at noe av dette her må være opp til mennesker til slutt, ikke sant. Altså, en robot kan se med en viss sannsynlighet at det er fare for brudd eller oppvarming eller overoppheting, men det å sørge for at vi har mennesker som kan det de kan unikt godt og det å ta disse umulige valgene, ikke sant; skal jeg skru av dette eller skal jeg skru av det? Og hvordan prioritere.

Steffen: Hehe, det stemmer, liksom..

Silvija: ..Det må vel være masse igjen?..

Steffen: Ja det er på en måte litt det vi bygger forretningsideen vår rundt, altså, vi inspiserer og har laga dette systemet som leverer de dataene som nettselskapene trenger. De leverer vi umiddelbart til de mens dronene fortsatt er ute og flyr, og det er de menneskene som virkelig har kjernekompetanse på det og faktisk inspisere strømnettet og det og se etter feil som egentlig med å ta beslutningene. Altså, alle mulige AI-algoritmer og alt dette som man har, det er hjelpemidler for det mennesket som til syvende og sist skal ta beslutningen om hvor hen man legger innsatsen sin.

Silvija: Mhm

Steffen: OG det er jo en prioriteringsjobb som da nettselskapet gjør, men med hjelp av oss.

Silvija: Ja. Dere har et par veldig spennenende prosjekter vi har snakket litt sånn rundt om hva dere gjør, men jeg har lyst til at du skal utdype litte grann dette med «boende drone i trafoanlegg» også langdistanse linjeinspeksjon for Agder energi, men da med en sånn gull knapp lufthavn.

Steffen: Ja, riktig. Jeg kan jo begynne med den første dronen som på en måte er boende et trafoanlegg. Det har vi gjort da i samarbeid med to andre selskaper, det er Nordic Unmanned og det er Sintef. Sammen med disse to selskapene så har vi gått sammen i et konsortium (10:54) og laget egentlig en hangar og en drone-løsning der dronen bor inne i denne hangaren. Han lader og opp, pleier å være der. Så flyr han inn og ut fra hangaren for å gjøre daglige, månedlige og ukentlige for eksempel inspeksjoner.

Silvija: Så hangaren er en slags ladestasjon ett eller annet sted langt utti gokk?

Steffen: Ja

Silvija: Men der hvor dronen overvåker?

Steffen: Stemmer. Altså, businessideen bak dette er jo at man kan plassere disse på trafostasjoner midt på fjellet for eksempel der man normalt sett ikke har tilgang til å kunne gå dit med mennesker i det hele tatt på vinterstid for eksempel eller at det er veldig vanskelig tilkomst eller langt unna folk, så kan faktisk operatørene til kunden vår sitte å operere dronene på trafo anlegget og sjekke komponentene sine skulle det være noe som skjer. Mhm.

Silvija: Og disse gull-knapp greiene

Steffen: Hehe, ja. Det er jo en litt sånn annet spennende prosjekt der vi har veldig langdistanse linjeinspeksjon for Agder Energi der vi har tatt og etablert egentlig en base og et kontrollrom inne på Gullknapp flyplass og vi sender da autonome droner ut fra flyplassen i, altså imellom og i samråd med flytårnet, sånn at man har på en måte en veldig god integrasjon i det vanlige bemannende luftrommet da. Det tenker vi, det er veldig unikt faktisk på verdensbasis at noen gjør det.

Og jeg husker spesielt en episode der hvor blant annet luftambulansen fløy i nærheten av oss og tårnet på en måte kommuniserte med oss hvor de skulle og vi la om rute rundt og ja fikk til en veldig god samhandling da, Mhm.

Silvija: Men for droner som oppfører seg høflig lokalt, lokalkjente droner, det er veldig veldig viktig. Jeg tror dette her er en av de tingene som.. altså apropos hva skal menneskene gjøre, det er masse nye jobber også, ikke minst dronepiloter. Jeg mistenker at dere har lært så mye om dronepilotering at dere burde egentlig bidra til de kursene.

Steffen: Ja absolutt.. Det er absolutt et godt valg det altså. Det vi har blant annet, vi har faktisk helikopter piloter også som er dronepiloter i dag. Vi synes det rett og slett er superspennende, det er mindre risikofylt, det er mindre bråkete, de slipper sånne stressede situasjoner av at de på en måte blir presset til å fly i veldig dårlig vær for å inspisere rett etter en storm for eksempel.

Silvija: Jeg må spørre deg. For jeg har en god venn som er sånn, hva heter det, sånn militær pilot. Jagepilot.

Steffen: Jagepilot ja, ja.

Silvija: Og han fortalte at endringen som har skjedd da i disse militære fly i overgang fra F16 til F35 har vært enorm i forhold til hva en pilot skal være god på. Ikke sant, du skal, det gikk fra veldig fysiske til etter hvert veldig det kognitive og hvordan tolker du det du har på skjermen og inni hjelmen din osv. Er det å være en dronepilot veldig annerledes enn å være en god helikopterpilot?

Steffen: Jeg tror det at det bygger på veldig mange av de samme tingene da, jeg tror at det bygger veldig på det å ha en god situasjonsforståelse og vite å en måte hva som skjer hvor der man er. Man må vite hvor hen man er veldig godt. Man må vite på en måte hva som rører seg rundt deg og hvor man skal. Basert på det så kan man da klare å planlegge rundt dette her, men det som er viktig å nevne fra vårt ståsted er at det er ikke disse helikopterpilotene, de er ikke rene dronepiloter, de står ikke å opererer disse dronene med noen håndkontroller eller noe. Det er autonome droner som drar ut, men som overvåkes av vår crew da. Og deretter kan gjøre endringer i det som egentlig er planlagt, men dronene vil jo da, hvis den piloten ikke gjør noe, vil han fullføre det han tenkte å gjøre.

Silvija: Jeg spurte deg om du har noen inspirerende eksempler du ser på internasjonalt eller nasjonalt, og du nevner Boeings Horizon X, altså deres interne inkubator eller noe sånt noe.

Steffen: Ja, det er en slags intern startup-selskap innad i Boeing da. Og de viste frem en prototype av det som egentlig var en kargo-drone som de lagde, har laga nå i 2019. Og der ser man på en måte flere ut av de videoene som de viser så ser du mange av de samme sensorene og komponentene som gjerne sitter i våre droner og syns det er veldig spennende å se at selv et stort selskap som Boeing er drevet til å ta i bruk ny teknologi og ta i bruk åpen kildekode og de skal forsøke å jobbe mye mer interaktivt enn det de har gjort tidligere. Samtidig, selvfølgelig, så tenker jeg at vi har veldig mye å lære av disse store selskapene i hvordan man tenker, men samtidig er det en slags valdiasjon da av at de prøver å imitere noen av utviklingsmetodene som kanskje eksisterer i mindre selskaper da, men at de tar det ut i sine egne små start-ups.

Silvija: Jeg syns det er utrolig modig av dem, fordi hvis det er et selskap som er sånn super gjennomsyret av sikkerhetstankegang og don’t take any risks, I mean any any any risks, så må det var Boeing. Og samtidig så må de gjøre det om de skal gjøre helt nye ting. Og hvordan i all verden kombinerer man det med en forretningsmodell som går på å aldri noe risiko ikke sant.

Steffen: Det er det som er så interessant å se da syns jeg.

Silvija: Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden?

Steffen: Det er alltid gøy å diskutere og tenke om, men jeg tenker personlig at elektronikk og Software, og spesielt kombinasjonen av tverrfaglighet og synergier i mellom der, det er veldig viktig. Så selvfølgelig kommer du ikke utenom litt sånn soft skills, kreativitet, problemløsningsevner, kanskje det å få team til å spille hverandre gode ikke sant, og lage gode team. Og som selskap er vi selvfølgelig på jakt etter veldig kreative sjeler og, men det som er viktig tenker jeg er at de har et sånn mindset om å være problemløsere og jeg tenker at liksom. Våre ansatte da er definitivt vår største ressurs, og det vi gjør da det er jo at vi vil ansette smarte folk og så la de være med å drive veien til selskapet vårt fremover.

Silvija: Ikke kom til meg med et problem, hvis ikke du har prøvd i hvert fall å tenke på en løsning type.

Steffen: Ja.

Silvija: Men du, jeg har lyst til å spørre deg veldig kort om dere tre, musketerer, KVS, dere har holdt på med dette prosjektet siden..

Steffen: Ja. 2016.

Silvija: Masterstudier?

Steffen: Mm.

Silvija: Så tre år?

Steffen: Ja!

Silvija: Hva har du lært, hva er det viktigste du har lært med samarbeid dere tre imellom, hvorfor funker det og hva er det viktigste dere har lært om gründerselskap?

Steffen: Jeg tenker det som gjør at det funker for oss er vi er forskjellige personligheter egentlig, vi er, vi har våre egne styrker, blant annet Cato, han som er daglig leder hos oss, som er jo en fantastisk administrator. Så tenker jeg på med-gründeren min Håkon Kjærevik som er egentlig en eks-militær som er egentlig sånn utrolig god på det å sette de operative frem og bare på en måte sette en vei og holde den kursen. Så tenker jeg kanskje litt meg sjøl som en litt sånn kreativ galning som løper rundt der og prøver å trekke alle trådene og få til noe virkelig gøy.

Silvija: Kommer med litt for mange nye ideer?

Steffen: Ja, kanskje det, og da er det fint av og til å ha på en måte noen som er litt mer grounded og som kan si det at du, den må vi faktisk dropper. For det er viktig at vi har skikkelig skikkelig fokus da, på det vi driver med nå. Og vi prøver jo å få til det paradigmeskiftet innen inspeksjon.

Silvija: Men men, du vent litte gran, du er litt for profesjonell nå, og du svarer veldig høflig og alt er super smooth, men min erfaring er at sånn går ikke om man ikke også kan krangle og være uenig og så bli enig om hvordan man løser problemene. Evner dere det?

Steffen: Ja, der har vi for eksempel de, det er faktisk det er flere morgninger når jeg kommer på kontoret der det er skikkelig skikkelig opphetede debatter der det smeller godt av og til.

Silvija: Men det er sunnhetstegn tenker jeg.

Steffen: Det er det. Det som er viktig er at vi klarer å legge ned, hva skal du si, øksa og finne ut at ok, da blir det sånn.

Silvija: Dere har veldig respekt for hverandre og for hverandres unike styrker høres det ut.

Steffen: Ja ja, det tror jeg nok absolutt vi alle har.

Silvija: Jeg tror litt for mange gründere prøver finne folk akkurat like seg selv og da får man ikke gjort det man skulle, men om man da er veldig forskjellige så blir det sånn, men så må man ja, stole og kjenne hverandre og sånn.

Steffen: Ja.

Silvija: Syns du det å være gründer er så gøy at du ville gjort det om igjen?

Steffen: Ja, absolutt!

Silvija: Fordi?

Steffen: Nei, nei, jeg vet ikke, det er noe helt eget med det å kunne drive frem et selskap og få med, plukke med seg mennesker på veien, og på en måte lære av de ting du aldri så for deg å lære at ok, den kompetansen der den kjente jeg ikke til i det hele tatt, og har virkelig lært noe av det andre mennesket. Jeg tenker det er utrolig gøy.

Silvija: Tåler man risikoen så tenker jeg at det er nesten ingenting her i verden som er så spennende som å være gründer.

Steffen: Nei, nei! Det er helt riktig, men det er klart det at det er alltid risiko involvert da. Ja.

Silvija: Ja. Er det noe spesielt bra med Norge i forhold til det dere driver med?

Steffen: Ja, Norge er jo utrolig flinke til å stole på hverandre i Norge da syns jeg. Vi har jo myndigheter da som er kjempe åpne, de er veldig inkluderende, vi er ganske gode muligheter til å kommunisere med for eksempel med luftfartsmyndighetene. Luftfart i forhold til droner er jo ganske lite trafikkert i Norge i forhold til resten av Europa, det er store avstander, det er lite bebyggelse, jeg vil si vi har god infrastruktur, jeg vil si det er kjempe bra.

Silvija: Er det noe, i Stavanger, er det noen spesielle fordeler for dere ved å være i Stavanger?

Steffen: Stavanger har jo kanskje, hvert fall fra tidligere av vært en liten test-bed av, fra olje og gasstiden da, så det kan jo definitivt være en fordel. Vi har også tatt en del av den teknologien som de driver med og på en måte hentet litte gran ut inspirasjon fra olje og gass, og inspirasjon i fra integrated operations for eksempel fra olje og gass.

Silvija: Mm. Hva betyr Integrated Operations?

Steffen: Det handler egentlig om å ha operasjoner som skjer på flere plasser samtidig.

Silvija: Altså type represjoner på plattformer eller vedlikehold eller overvåkning.

Steffen: Ja, men nei. For eksempel under en drilling operasjon så kan man ha et helt drilling crew offshore som holder på å borre, men samtidig så sitter det masse fageksperter på land, som samtidig får alle de samme sensordataene som de som er offshore har og kan da være med å gi beslutningsstøtte til de som er, rett og slett er offshore og holder på med operasjonen. Det samme gjør vi på en måte i være droneoperasjoner også, at det som er på kontoret vårt, de støtter og så ser på alt av data i fra dronene og hjelper de som er i felt.

Silviija: Hvor skal vi gå for å lære mer om det dere holder på med, om det er energi, strømnett, om det er droner eller.

Steffen: Nei, altså, personlig så liker jeg jo veldig godt å se sånne konferanseinnlegg da, jeg syns ofte det er mye spennende og nytt som kommer ut derifra. Det ser jeg typisk på You Tube eller Ted Talks, eller jeg tenker jo at veldig mange vil tro det at vi er et reint droneselskap her nå, og at mitt felt er droner, men jeg vil jo si det at vi er nærmere et Software hus som leverer en tjeneste, som på mange måter er det samme som det som, hvis du tenker på Netflix i dag så er det først og fremst et av verdens beste Software-hus som leverer tv-tjenester. De har en utrolig kult konferanseinnlegg som heter Master in Chaos og det er jo da en Netflix guide til mikro-services. Mikro-services det er jo da en metode de bruker for å utvikle web-applikasjoner og internettjenester som på en måte hjelper de å håndtere flere hundre millioner brukere hver dag som har et så enormt databehov som ikke ligner grisen. Og samtidig så har de liksom et system som bare virker alltid, de har ikke ti minutter eller femti minutters kø sånn som El-Kjøp hadde på Black Friday, kanskje de burde tatt seg et titt på det.

Silvija: Jeg tror vi undervurdere hvor mye ressurser Netflix bruker faktisk i sin Software utvikling, alt fra anbefalingsalgoritmer til alt som har med stabilitet å gjøre, det er svære greier.

Steffen: Men det som er spesielt med de er at på en måte alle utviklerne til Netflix de har fri tilgang til å teste koden sin direkte på det systemet som kunden bruker, og det tør de å gjøre fordi at de, de har fått det til.

Silvija: Har du et sitat for våre lyttere?

Steffen: Ja, et sitat og et sitat da. Jeg tenker litte granne sjøl da, fremtiden er her på en måte, det er ingenting som hindrer deg i å bygge det du drømmer om. Da tenker jeg litt sånn James Cameron når han skulle lage Avatar-filmen, da begynte han på 90-tallet og så ventet han til langt ut på 2000-tallet før han i det hele tatt kunne begynne, for at teknologien var ikke der til også gjøre det du ville, men jeg tror det at alle basisteknologier i dag er så gode at det skal være noe veldig unikt du holder på med hvis ikke du kan på en måte komme deg rundt de teknologiske ja.

Silvija: Men jeg tror det du sier er veldig viktig i forhold til at veldig mange tror at fremtiden kommer og når kommer den og sånn, men poenget er at det er vi som lager den.

Steffen: Ja, du, det er på en måte en evig prosess dette her og du er midt oppe i det.

Silvija: Hvis folk skal huske et ting fra vår samtale hva er det du vil det skal være?

Steffen: Nei, jeg er kanskje litt, det er kanskje litt rotete, men vi jobber jo da med å få til et paradigmeskifte egentlig innen inspeksjon av samfunnskritisk infrastruktur og vi mener det at det her krever 100% fokus av oss for å få til dette internasjonalt. I Norge så er det jo utrolig mye spennende som skjer på mange ulike fronter egentlig, men vi har altfor få eksportsuksesser i Norge tror jeg. Vi bør kunne tørre å bygge virkelig verdensmestere og vinne det, og tørre å eksportere disse på et helt annet nivå enn det vi gjør nå. Og så vi, vi vet, så mener vi at vi er fremst i verden på akkurat det vi fokuserer på og vi er superstolte av å være norske, det å bevise at teknologien funker i Norge er viktig, men vi ønsker jo at nettselskaper over hele verden skal få tilgang til.

Silvija: Skal KVSe!

Steffen: Ja, jo, de skal KVSe, men de skal på en måte få et hjelpemiddel da som gjør en forskjell i livene til folk syns jeg.

Silvija: Steffen Solberg systemarkitekten og medgründeren i KVS Technologies, tusen takk for at du var med oss i LØRN i dag og lærte oss både om energytech gjennom nye infrastruktursatsninger, men også innom droner.

Steffen: Jo, tusen takk som ville ha meg her.

Silvija: Takk til dere som lyttet

Du har lyttet til en podcast fra LØRN-tech, en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss på sosiale medier og på LØRN.tech.