Velkommen til Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn med Silvija Seres og venner. 

Silvija Seres: Hei og velkommen til Lørn! Navnet mitt er Silvija Seres, temaet i dag er software og nye forretningsmodeller, og gjesten min er Ingrid Ødegaard, som er co-founder og chief product and technology officer i Whereby, tidligere kjent som Appear.in. 

Ingrid Oline Ødegaard: Ja, det stemmer. Hei! 

Silvija: Hei, velkommen Ingrid. Veldig gøy å endelig ha deg her i podkasten vår i Lørn, for jeg har vært en fan av dere lenge og jeg husker du pitcha, altså det må være mer enn fem år siden, her på startup live hvor vi er nå, om hvordan dere skal lage dette kjempekule konseptet ut av Telenor. 

Ingrid: Ja, vi har jo faktisk holdt på i 6 og et halvt år nå. Vi starta i august i 2013, så det begynner jo å bli en ganske moden startup, så det har vært en spennende reise.

Silvija: Det er derfor det også kanskje er ekstra spennende å snakke med dere om, for dere har et veldig kult produkt, også har dere vært gjennom alle de rundene med å finne forretningsmodell og finne team og komme seg ut av en inkubator og så videre, så vi kommer til å snakke litte grann om hvordan det gikk seg til. Før vi gjør det, veldig kort, si tre setninger om hva Whereby egentlig lager, også skal vi gå litte grann på hvem Ingrid er.

Ingrid: Ja, Whereby er jo en nettbasert videomøtetjeneste som lar deg starte videomøter rett i nettleseren uten å måtte installere noe, så det var jo en teknologisk innovasjon egentlig, som ligger i bunn, ved at du ikke lenger trenger å installere plug-ins for å starte et videomøte.

Silvija: Ja, og det tar alltid tid og det er alltid et eller annet som ikke funker, mens hos dere så går man bare på en web-side og trykker på «Go», også går videokonferansen?

Ingrid: Yes, du sender bare en veldig enkel link, linken er romnavnet, for eksempel Whereby.com/LØRN og den finnes alltid der, så når noen går inn så starter det et møte.

Silvija: Ja, veldig kult! Vi skal også snakke om hvorfor dette var vanskelig å lage, hva var de spennende innovasjonene og så videre, men før vi gjør det Ingrid, fortell litte grann om deg selv.

Ingrid: Ja, jeg har jo bakgrunn som samfunnsøkonom, og innenfor entreprenørskap. Jeg dro på gründerskolen til Boston, og ble der et år ekstra, lærte ekstremt mye av det, og den amerikanske startup kulturen, tok med meg det hjem også jobbet jeg litt i større firmaer, Aftenposten, Schibsted, før jeg gikk til Telenor, og da var jeg med å bygge opp Telenor digital, eller Telenor Comoyo som det da het, hvor Appear.in ble født, egentlig som et intern-prosjekt. Så jeg har jo jobbet egentlig på alle sider av det å lage et produkt, både på design og marketing, business-modeller og veldig tett med utviklere på teknologien, så faget mitt sånn sett er jo vel det du kaller Product-management.

Silvija: Det mangler vi, det er et utrolig viktig fag egentlig i alle disse her nye selskaper som prøver å lage et produkt uten å vite helt hvordan akkurat det gjøres.

Ingrid: Når jeg jobba i store firmaer så var jo kulturen litt sånn «launch and leave». Du lager en app, så lanserte du den, også var du ferdig og begynte på neste prosjekt, og det fungerer jo ikke med digitale produkter, fordi kunden endrer seg og markedet endrer seg, og du er nødt til å videreutvikleproduktet ettersom det blir mer modent.

Silvija: Ja. Du, jeg har lyst til å gå litte grann tilbake til dette her med at du trivdes som plommen i egget, med å være, du var intern startup, så etter hvert sjefen i startup. Hva er det med personligheten din som gjør at du trives så godt med det?

Ingrid: Nei, det er et godt spørsmål, jeg tror en grunnleggende ferdighet som du bør dyrke fram da hvis du har lyst til å jobbe med startups er den evnen til å være ukomfortabel, og håndtere usikkerhet, fordi du vet aldri hva en dag byr på, du må bare ta imot alt som blir slengt på deg, og jobbe med mange ting du aldri har gjort før og der det ikke finnes noe rett svar, fordi det er nye problemstillinger som dukker opp hele tiden og kanskje er det ingen som har  gjort det du gjør før deg, så jeg tror jeg har utviklet en evne til å på en måte sette bekymringer litt på vent, så jeg bekymrer meg ikke for noe før jeg må bekymre meg for det. 

Silvija: Og kanskje det går bra i mellomtiden.

Ingrid: Nettopp. Kanskje det dukker opp en løsning, og det gjør at jeg stort sett sover bra om natten.

Silvija: Nei, jeg er helt enig. Jeg har tenkt mye i det siste over dette her med at det er veldig mange som forherliger både startup’er og gründerskap, men det er på en måte en ørkenvandring, også må du være veldig glad i den ørkenvandringen, altså den er også utrolig spennende. Det er ingenting som på en måte er så givende, alle de gangene man får til ting.  

Ingrid: Også tror jeg du må finne noen kilder til energi, for eksempel for oss så har vi alltid hatt et community av brukere som har gitt oss mye energi og har gitt oss mye feedback og mange elsker produktet. Så hvis du har en dårlig dag så er det bare å gå og lese på twitter, og se på alle de bra tingene produktet blir brukt til.

Silvija: Vet du hva det er for oss i Lørn?

Ingrid: Nei

Silvija: Det er dere, det er disse samtaler, for jeg mener det virkelig. Det er av og til krangling om både produkt og sponsing og så videre, men bare det å få lov til å snakke med kjempeflinke folk dag inn og dag ut, og lære om de kuleste prosjektene i Norge, det er jo ganske kult da.

Ingrid: Så tror jeg det er viktig å ha fokus på målet, eller visjonen din om hvordan du skal skape impact i samfunnet. Og når du ser at ting går i retning da, så er det ingenting som er mer givende.

Silvija: Ja, men du, snakk litte grann om hva du mener er deres impact i samfunnet, men før du gjør det, jeg har lyst til å gå tilbake til en ting til om Ingrid, og det er, vi åpna begge to dagen i dag med å være litt sene, eller jeg var sen og du var i tide, men syke barn og morskap da, og gründerskap. Hvordan kombinerer du det?

Ingrid: Nei, det har vært en interessant opplevelse. Jeg ble mamma for litt over et år siden, så jeg kom tilbake fra mammaperm for litt over et halvår siden, og i den perioden så har det jo vært full unntakstilstand på jobb, med å bytte brand og bytte domene og skrive om hele web-klienten vår, men tilbake til det med visjonen. Det her har også gitt meg litt energi fordi jeg ser viktigheten av vårt eget produkt inn i den hverdagen. Vi har jo en sånn fleksibel policy hvor alle ansatte kan velge hvor de vil jobbe hver eneste dag og litt sånn når de vil jobbe, og det å ha den fleksibiliteten til å kunne ta videomøter hjemmefra, hvis vi har et sykt barn. Meg og kjæresten min prøver å tilpasse det sånn at hvis vi har viktige møter og hun er syk så kan vi bytte på, og ta møter mens den andre passer, og at vi kan gjøre det hjemmefra, bare redusere stressnivået så mye, samtidig som at du får gjort mye på jobb da.

Silvija: Men dette her med å ha disse virtuelle møter, «remote-jobbing» og så videre, det er noen dilemmaer der også? For på mange måter så er det altså av og til nødvendig å sees, du må lukte den andre personen, du må være i samme rom, for du connecter lettere. Eller mener du at vi kommer forbi det nå? 

Ingrid: Jeg vil egentlig si at jeg har kommet forbi det, jeg tror når du blir vant til det og, og det er jo det med at vi prøver å lage et verktøy som replikerer den opplevelsen da å møtes face-to-face, så tror jeg at du kan få et like bra forhold med å ha bare møttes på video. Jeg har jo for eksempel flere ansatte på teamet mitt som jeg aldri har møtt in-person, fordi jeg var i mamma-perm når de ble ansatt og de sitter i Trondheim eller i USA.

Silvija: Men dere har sett hverandre nok?

Ingrid: Vi har snakket på video og det funker helt fint, mange av mine medarbeidere som jeg taler med har jeg på video, og nå tenker jeg ikke på det. Til og med har jeg ofte medarbeidere som taler med folk som er her i Oslo, men vi har det likevel på video, for det er når vi sitter hjemme. Så jeg tror det handler veldig mye om å bli vant til det, og ha et verktøy, vi har jo for eksempel ganske store videoer som lar deg se alle ansiktsuttrykkene, og det er utrolig viktig at du får all den konteksten da, som du er vant til å få fra når du sitter på bordet.

Silvija: At det ikke twitcher hele tiden.

Ingrid: Ja.

Silvija: Men fortell meg, så du sa for eksempel at det er god kvalitet på videoen som er viktig, kanskje det at det funker godt, at det ikke lagger og så videre. Hva annet er det som er viktig for å få den der nesten fysiske opplevelsen av å være sammen?  

Ingrid: Det er jo at du kan se personen og at begge to har en god setup og setter av tid og ikke sitter og er distrahert og egentlig jobber med noe annet.

Silvija: Har dere noen regler for hvordan man skal foreta sånne videoer? Jeg har ett spørsmål som jeg har, har dere lært folk hvor de skal se på kamera når de har videokonferanser?

Ingrid: Nei, vi har ikke jobbet eksklusivt med det, men alle på teamet vårt blir jo onboard da i dette da når de starter hos oss og vi setter opp, i løpet av den første uken så setter vi opp kaffeprater med mer eller mindre alle i teamet, sånn at de blir vant til det. Og vi har jo noen guidelines på hvordan vi jobber fra dag til dag med at alle sjekker inn i Slack om morgenen også er noen tilgjengelig, også sjekke ut igjen på ettermiddagen, og imellom det så prøver vi å ha en veldig lav terskel for å eskalere diskusjonen til video, hvis det for eksempel skulle begynne å skrive frem og tilbake i Slack og diskutere i mer enn tre meldinger så bør du sannsynligvis hoppe over på video.

Silvija: Ja, men kan ikke dere gi oss en sånn liste med ti bud da for gode videomøter som vi kan publisere til podkasten, for jeg tror det er en del sånne, hva skal man si, etikk blir feil bruk, men etikett, ikke sant, og noen av problemene er jo at verktøyene er ofte litte grann dumme rett og slett. Altså for at jeg skal kunne se på den jeg snakker med på video så ser jeg på skjermen min, ikke på kameraet mitt og det betyr at han tror at jeg ikke ser på han, for øynene mine henger ned hele tiden. Og akkurat det å kunne fikse sånne småting så vi faktisk har den opplevelsen av å snakke til hverandre er ganske viktig.

Ingrid: Ja, det er jo det, og ja. Du må være innstilt på at du skal skape den samme relasjonen, selv om du ikke møtes in-person, og det handler veldig mye om tillit og, at jeg som leder også har tillit til de som sitter på andre steder, selv om jeg ser at de ikke sitter på pulten sin og jobber. Så jeg tror at når du gir ansatte den friheten, men samtidig holder dem så ærlige på at de må levere og at de må be om hjelp hvis de trenger det, så de aller fleste vil ta det ansvaret, og føle at de vokser på det. 

Silvija: Fungerer det like bra uansett kamera? Eller burde man ha en eller annen sånn Hubble, eller? 

Ingrid: Altså nå er de fleste laptoper såpass bra, vi er jo stort sett Mac-fans, som er litt bedre enn de billigste Windows-PC-ene, men ja, hvis du har møterom så hjelper det veldig å ha en god mikrofon, sånn at alle rundt bordet høres like godt, eller et godt kamera som Hubble, som vi har jobbet mye med her i Oslo.

Silvija: Du, fortell litte grann om historien da til Whereby, hvordan starta det? Altså du nevnte Telenor og Comoyo, hvorfor skilte man det ut og hvordan kom dere dere ut i den store verden?

Ingrid: Nei altså, Appear.in var jo egentlig et intern-prosjekt i Telenor Comoyo som bygde på at en ny webstandard var kommet inn i browserne i Chrome og Firefox på det tidspunktet som lot egentlig en hvilken som helst webutvikler bygge video-audio tjenester direkte i nettleseren uten å måtte bry seg om hele den tunge audio-video stacken som Skype for eksempel brukte ti år på å utvikle, og når vi så den første prototypen som de i intern hadde bygd så ble vi liksom blown away, fordi de hadde gjort det så raskt, og det funket overraskende bra. Så den første prototypen var jo bygd på peer-to-peer teknologi, at dataene er sendt direkte mellom de nettleserne som snakker sammen og ikke via noe server, som og ga veldig god kvalitet, så har du selvfølgelig noen tilfeller hvor du har brannmurer og sånne ting, så det var jo kanskje noe av det som gjorde at vi lyktes tidlig var at vi fikk tilgang på seniorutviklere i det Telenor digital miljøet.

Silvija: For de kunne nettverk veldig bra, og derfor kunne denne her peer-to-peer løsningen.

Ingrid: Så vi starta jo den første høsten nå med å liksom, når sommerprosjektet var ferdig, vi begynte å bygge det som et ekte produkt, så noe av det første vi gjorde var å investere i infrastrukturen, og dette var jo et globalt produkt fra dag en, som gjorde at vi måtte sikre at folk fikk en god opplevelse uansett om de satt i Tokyo eller Sao Paulo, så vi begynte å bygge ut en global infrastruktur på Amazon web services, og de har jo fantastisk mange verktøy som lar deg gjøre veldig mye med lite ressurser, og jeg tror kanskje, tilbake til det som vanskelig, det er veldig lett å bygge en prototype på den teknologien. Det er vanskelig å bygge en globalt skalerbar tjeneste som alltid virker, på alle nettverk, og det var det vi klarte, som kanskje mange av de andre som starta på det tidspunktet ikke klarte. Og der mener jeg at det å starte inn i Telenor var en stor fordel, fordi vi fikk et veldig seniorutviklet team fra dag en egentlig, også har vi vært på en reise med å finne ut hva produktet skal være, hvem vi skal lage det for, som har vært noe av det vanskeligste, fordi videomøter kan brukes til så utrolig mye. I starten så lagde vi jo det litt for oss selv som et team som satt på flere lokasjoner, også har vi hatt en vridning mot bedriftsmarkedet som vi satser på nå, men vi hadde også veldig stor spredning blant tenåringer her i Norge i 2014/2015, og det spredte seg viralt på videregående skoler, så vi satser jo også litt på neste generasjonens arbeidstakere som har andre krav til de tjenestene vi bruker på jobb. De forventer at det skal være like enkelt å bruke som Snapchat og Facebook og blir skuffet når de kommer inn i store bedrifter og ser systemer som er laget på 90-tallet kanskje. Så det var veldig bra å starte i Telenor, også ble det vanskeligere og vanskeligere ettersom vi ble egentlig en bedrift som skulle vokse på våre egne premisser, og det var jo litt av bakgrunnen for at vi spant ut som eget selskap i 2017, at vi så at vi var globale, Telenor var veldig fokusert på de landene de er i og at det var egentlig veldig lite overlapp på den kommersielle siden, men vi har jo fortsatt Telenor som eier og har veldig god oppbacking av de og ser nå at det kanskje er mer spennende ting vi kan gjøre nå, sammen. 

Silvija: Hva er eierskapet nå?

Ingrid: Nå er vi eid av et annet norsk videokonferanseselskap som har base i Måløy på Vestlandet, og det er utrolig kult og grunnen til at det var en så god match var at de er jo vant til å leve ånde dette med remote collaboration og skulle ha videomøter, og de virkelig kjøpte inn på visjonen vår og ønsket å videreutvikle den.

Silvija: Så kult!

Ingrid: Så det har fungert veldig bra.

Silvija: Veldig bra! Nå har vi snakket litte grann om hvorfor det er spennende. Vi har snakket om at produktet fungerte veldig bra, var lav terskel, veldig friksjonsfri start og egentlig bruk, men enda mer spennende er på en måte dine betraktninger på hvordan dette kommer til å endre arbeidslivet kanskje.

Ingrid: Ja, og der har vi sett at 2019 har vært et fantastisk år på den fronten, det har skjedd veldig stor utvikling, og det å skulle samarbeide distribuert, har gått fra å være noe som er litt sånn oppspurt som tek-selskaper driver med til å virkelig bli mainstream, og det har jo vokst opp en hel industri rundt det, med co-working spaces og flere og flere verktøy som blir utviklet for å understøtte det å kommunisere bra, både med kunder og partnere som sitter fysisk på andre steder, og vi tror jo at det åpner veldig mange muligheter og til å løse samfunnsproblemer som  vi har, og for eksempel dette med pendling. Når togene ikke går eller du ikke kan reise på grunn av lungeinfluensa eller vulkanaske, så er det fortsatt mulig å ha de møtene du skal ha da, ved å hoppe på video, og at de kan og gi muligheter til å spre bosetting utenfor de store byene. Jeg har jo en på teamet mitt som nettopp flyttet hele familien fra Oslo til Førde, hvor han kommer fra, fordi han skal være nærmere naturen, nærmere besteforeldre og ha mindre stress i hverdagen, og det gir jo skattepenger til Førde istedenfor til Oslo.  

Silvija: Ja, og det er også bærekraftig. Kanskje man på en måte reiser når man må, altså når det virkelig er nødvendig, ikke bare fordi det er en vane, og så videre.

Ingrid: Flyskam har jo vært mye i vinden nå.

Silvija: Altså jeg tenker at, det må vi løse på flere måter, vi må lage mer effektive fly, men det er også noe med å faktisk tenke nøye gjennom når vi må forflytte oss, og når er det egentlig vi vil forflytte oss? 

Ingrid: Vi har jo også kunder for eksempel i Lofoten som har vært nødt til å kjøre i to timer for å ha et møte på en time tidligere, og for de er det jo en revolusjon å kunne bare sitte hele dagen å ha videomøter istedenfor å måtte kjøre på vinterveier. 

Silvija: Men jeg tror vi er tilbake til dette her med at folk må lære seg å bruke dette her effektivt, for jeg tenker at for eksempel tele-medisin kunne også hatt kjempeglede av det dere gjør, men for at folk skal virkelig klare å oppføre seg riktig og etter hvert kan ta inn prøver, ikke sant. På en sånn konferanse så leger virkelig klarer å snakke med deg på like intim og åpen måte som om du er på kontoret, så må vi lære folk å bruke disse verktøyene.

Ingrid: Ja, og igjen så tror jeg det handler litt om tillit og lære og oppleve at video trenger ikke å være så vanskelig og det kan fungere bra, og det er jo det vi har prøvd å fokusere på å gjøre det enkelt å fjerne liksom det tekniske, sånn at folk kan bare gjøre det. 

Silvija: Vi snakket litte grann om at dere hadde tilgang til noen utrolig flinke ekspertutviklere som hadde erfaring på disse web-protokollene for overføring av video og lyd, det er også Tandbergmiljøet i Norge som er ekstremt avansert når det gjelder bilde og video. Jeg lurer på om dette var noe fordel og liksom er dette, altså jeg har inntrykk av at dette er et område som Norge virkelig er ledende i verden på, det er også noen utrolig flinke folk i Bergen. Kunne vi gjort noe mer ut av det?

Ingrid: Ja, vi har jo blitt kalt video-valley her i Oslo. Vi er jo interessant nok et av de få videoselskapene som ikke har noen røtter i Tandbergmiljøet, og den teknologien vi jobber med er noe helt annet enn det de drev med. 

Silvija: For de er veldig gode på kamera.

Ingrid: Ja, eller de jobber på en måte med litt mer legacy-videokonferanser som krever dedikert hardware, og ja, mange integrasjoner og sånne ting, mens vi har vært litt sånn kompromissløse på å bare jobbe i browseren, og det betyr jo at vi har ikke kunnet støtte store bedrifter som vil bruke det dyre cisco-utstyret de investerte i og sånt, så vi har liksom sikta oss inn på small-medium business-markedet. Så vi tror jo at veksten i bruk av video kommer til å komme på laptop og mobil, fordi at folk har så råd til å investere i dyrt hardware-utstyr lenger og at det gjør det mer tilgjengelig også for alle, ikke bare de store bedriftene. Vi har jo jobbet litt også med å bygge det miljøet i Oslo, så vi kjenner jo veldig mange av de som jobber i de andre videobedriftene og vi hadde en felles meetup en stund og sånn.

Silvija: Video-meetup.

Ingrid: Ja, så det er jo litt sånn, det går en grense mellom samarbeid og konkurranse også.

Silvija: Ja. Du, du nevnte personvern som en sånn interessant kontrovers å diskutere. Hvorfor er det relevant for videokonferanser? 

Ingrid: Ja, altså igjen tilbake til dette med tillit. Du er liksom avhengig, hvert fall hvis du skal ha viktige møter eller snakke med legen din så er du avhengig av å være sikker på at det er ingen som lytter inn eller at de dataene kommer på avveie, så vi har jo tatt en tilnærming på at vi samler inn så lite data som mulig, altså kun det vi trenger for å levere tjenesten på en sikker måte, og der var det jo en skandale i sommer med en av hovedkonkurrentene våre Zoom som, de har jo en klient som du må installere, men for å liksom prøve å få den samme opplevelsen som oss, at du bare klikker på en link også starter møte, så måtte de liksom hacke seg rundt og installere en webserver på brukeren sin PC som omgikk hvert fall Apple sine kontrollsystemer for å få en mer sømløs opplevelse og det er et ganske stort inngrep da, sånn privacy- og sikkerhetsmessig, fordi du som bruker har ingen kontroll på hva den webserveren gjør.

Silvija: Det var en annen veldig flink dame vi snakket med nylig som er veldig opptatt av cybersecurity i forskjellige, altså produkter og de testa da hvor lett det var å hacke seg inn på disse robotstøvsugere og hvor mange bilder av hundre hjemme-alene de fikk tatt, så det er noe med at hvis du begynner å ta over på en måte det som har bilde-tagningsevne og det kan da være en browser også med god kvalitet av output så er det mye man kan få gjort som folk ikke forventer da. 

Ingrid: Ja, så det er jo veldig viktig å tenke på, og som vi har i ryggraden hele tiden når vi utvikler produktet og tenker på det når vi designer ting, og hver transparent når brukeren informerer de om hva som skjer nå, hvilke valg du tar nå, ber om tillatelse for at de skal gjøre ting, så jeg tror det også er viktig å ha det inni det produktdesign-faget i tillegg til selvfølgelig teknisk utvikling.

Silvija: Du sier at dere har betalende brukere i 150 land, eller mer. 

Ingrid: Ja.

Silvija: Det er ganske kult.

Ingrid: Ja, det er det! Ikke-betalende brukere har vi i bokstavelig talt alle land i hele verden, så det har virkelig spredt seg viralt. 

Silvija: Men hvordan fikk dere det til?

Ingrid: Altså vi har fulgt en sånn tradisjonell adopsjonskurve, hvor du starter med innovators, som i vårt tilfelle var tek-utviklere som var interessert i teknologien og de nye browser-appearene vi brukte helt i starten, også validerer de på en måte produktet gjennom å se at det er designet på en bra måte, sikkert og så videre, også kommer du inn i mer early-majority-markedet som er de litt teksavvy brukerne i massemarkedet, og nå er vi vel kanskje i den fasen av å komme oss over kløften som er en vanskelig fase, inn i massemarkedet, og da må du også tilpasse produktet ditt til ikke så teknologisk avanserte brukere, så dere må ha gått gjennom flere faser egentlig av å måtte radikalt endre produktet for at det skulle bli forståelig for de som ikke er utviklere. Og det er kanskje noe som er vanskelig for mange startups, hvis du ikke klarer den overgangen på en god måte.

Silvija: Hvem andre gjør dette spennende internasjonalt? Altså om det ikke er akkurat det samme, hvem inspirerer dere?

Ingrid: Nei altså, det som er kult nå er at du har en gruppe med selskaper som har vokst fram, som er helt fullstendig distribuerte, de har ikke noe kontor. Du ser at selskapene i større og større grad blir starta av folk som sitter på forskjellige steder, kanskje dere kjenner hverandre fra før, og det publiseres utrolig mye bloggposter og konferansetalks og sånn om hvordan det er mulig, og hvordan gjøre det på en god måte, så vi er jo veldig inni det community av brukere for å lære av det og å tilpasse produktet vårt til dem. 

Silvija: Veldig bra! Jeg spurte deg om hva du mener er viktig kunnskap for fremtiden, da svarte du to ting. Det ene er generell egenskap som går på nysgjerrighet, åpenhet, og det andre er dette her med fagkunnskap i forhold til spesielt product-management. Si litt om begge to.

Ingrid: Nei, jeg tror det der med nysgjerrighet er som jeg sa innledningsvis også at det fins ingen rette svar lenger, fordi det er ingen som har gjort noe før, og den eneste måten å utforske ting på er å være nysgjerrig, og kanskje følge en ide og se hvor den fører meg hen og prøve å feile litt, og litt i forhold til team-ledelse, så tror jeg det er utrolig viktig å gi folk litt slack i hverdagen til at de kan utforske og finne litt alternative løsninger på problemer, så det prøver vi å praktisere i teamet vårt, og det andre med product management, jeg tror det er en litt sånn fremvoksende disiplin i Norge. Vi prøvde å ansette en ny product-manager i sommer og ideelt sett her i Oslo, men vi fant ikke, så nå ansatte vi en i London som sitter der, og jeg tror også det er utrolig viktig for å klare å lykkes kommersielt med produkter å ha gode product-managere som kan balansere designer-tek og businessmodell.

Silvija: Brukeropplevelse og en teknologi som faktisk leverer på det.

Ingrid: Ja, og å få kommersielle resultater i forhold til å jobbe med å bedre konvertering, utvikle de rette businessmodellene, prising av software produkter, som er et eget fagområde og er utrolig vanskelig, og hvordan involvere brukerne i design-prosessen og businessmodellen din, og hele tiden tilpasse produktet sånn at du ikke blir utdatert i markedet, og i forhold til konkurransen.

Silvija: Hvor skal vi gå for å lese mer om dette her?

Ingrid: Vi prøver jo å publisere litt på bloggen vår, så er det også i forhold til product-management, så er det et veldig bra nyhetsbrev, de har også en konferanse i London, og de heter «Mind the product», har veldig gode artikler om produktdesign, produktledelse og brukerinvolvering, så det vil jeg absolutt anbefale.

Silvija: «Mind the product». Jeg spurte deg om et lite sitat og du har foreslått en fra George Bernard Shaw, husker du hva du sa? 

Ingrid: Ja. “The reasonable man adapts himself to the world. The unreasonable one persists in trying to adapt the world to himself, therefore all progress depends on the unreasonable man.”. Jeg oppdaget det mens vi var i Telenor, og det å prøve å endre Telenor er jo en ganske stor oppgave, og vi var jo liksom rebellene av kidsa inni Telenor som gjorde crazy ting, så jeg tror du er litt avhengig av å ha de drivkreftene som hele tiden utfordrer de etablerte sannhetene og kommer med og prøver ut ideer som ikke har vært gjort før. Hvis alle bare gjør det de har gjort før og det som er fornuftig, så får du heller ingen utvikling, så jeg tror at i alle organisasjoner så bør du liksom dyrke alle disse ildsjelene som hele tiden stiller vanskelige spørsmål og har lyst til å pushe grensene.

Silvija: De glade og frustrerte endringsagenter, det er ikke bare lett å være endringsagent.

Ingrid: Nei, det er veldig vanskelig, hvert fall ikke hvis du ikke har noen som støtter deg og gir deg rom.

Silvija: Men samtidig, det å på en måte finne disse energikilder som du sier, interne energikilder som gjør at du får energi gang på gang på gang, det er utrolig viktig, og jeg tenker at dere er for meg et sånt stjerneeksempel på hvordan et, altså det er utrolig bra produkt, det er utrolig viktig og bra posisjonering fremover, så det å finne den motivasjonen gjennom det man skaper er også kjempeviktig.

Ingrid: Ja, og der tror jeg også ledere kan spille en utrolig stor rolle og det handler ikke så mye om at du skal endre hele strategien, men det kan være små ting som å av og til komme innom og spørre «hei, hvordan går det?» og «det du laget som jeg fikk se på, det var veldig kult!». Hos oss i Telenor, Sigve Brekke har jo vært en kjempeambassadør og Fredrik Baksaas for så vidt, Sigve var på Dagsrevyen og var Appear.in fra India, og liksom drar inn der de kan da og vise at dette er kult. 

Silvija: Vi burde ha disse samtalene våre også på Appear.in begynner jeg å innse.

Ingrid: Ja, vi har laget noen podkaster over Appear.in eller Whereby. 

Silvija: Det får vi gjøre! Ja, unnskyld, Whereby. Du vi snakket litt høyt og lavt, hvis det er en ting du må velge som du vil være sikker på at folk har fått med seg, hva burde det være?

Ingrid: Nei jeg tror kanskje: utforsk de mulighetene som finnes nå med, eller som nye verktøy gir i forhold til å samarbeide på nye måter, og tenk litt utenfor boksen på at alle må sitte på samme sted. For startups og bedrifter så er det en kjemperessurs som har nå blitt tilgjengelig ved å kunne ansette folk som bor i utlandet og det er mye vanskeligere å få folk til å flytte til Norge selv om det er mulig det også, men det gir også en veldig fleksibilitet å kunne ansette folk, kanskje det er kundene dine, vi har jo et kundesupport-team i USA på fire forskjellige steder fordi 20% av kundene våre er i USA, så det å prøve å begynne i det små med å endre kanskje måten du kommuniserer på i teamet, ha noe verktøy som gjør det lettere når alle ikke er på samme sted, god start.

Silvija: Veldig bra. Ingrid Oline Ødegaard som er en av medgründerne og nå CTO i Whereby, tusen takk for at du var med oss i Lørn og lærte oss masse om nye måter å jobbe på og spennende strømmetjenester

Ingrid: Veldig hyggelig.

Du har lyttet til en podkast fra Lørn.Tech – en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.Tech.