LØRN case C0625 -
LØRN. RESEARCH

Jon Yngve Hardeberg

Professor

NTNU

Kan man måle utseende?

LØRN case C0625 -
LØRN. RESEARCH

Jon Yngve Hardeberg

Professor

NTNU

Kan man måle utseende?

Facebook
Twitter
LinkedIn
Email

25 min

Choose your preferred format

Velkommen til Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn, med Silvia Seres og venner.


SS: Hei, velkommen til Lørn i samarbeid med Gjøvik kommune. Mitt navn er Silvia Seres, temaet i dag er farge og teknologi, og gjesten min i dag er Jon Yngve Hardeberg, som er professor ved Colourlab ved NTNU i Gjøvik. Velkommen.

JYH: Tusen takk skal du ha.

SS: Det er ordentlig mouthful, og vi snakker likevel om noe som vi alle har noe forhold til, altså farger. Også har man da en egen colourlab og masse forskning på farger. Det gleder jeg meg til å høre mer om, Jon Yngve. Før du lærer oss om farger og teknologi, så håper jeg du kan fortelle oss litt om hvem du er, og kanskje hva som driver deg?

JYH: Ja, hvem er jeg? Jeg kommer fra Grimstad opprinnelig. Har reist en del rundt i verden, Frankrike og USA. Ble litt sånn headhunta tilbake til Norge, til Gjøvik. Fordi de starta opp fargelaboratoriet her, og jeg hadde på en måte en kompetanse som passet perfekt inn i det konseptet der. Så de siste 18 årene har jeg vært her på Gjøvik, og jobba med fargebildeteknologi, som jeg har kalt feltet. Så det handler mye om farger, men handler også veldig mye om bilder, bildeteknologi.

SS: Jeg liker hvordan du beskriver det, med dine egne ord. Grimstadgutt som du har sagt, verdensborger, firebarnsfar, bondesønn og professor i fargebildeteknologi.

JYH: Ja, du spurte hvem jeg er? Og det er jo et vanskelig spørsmål det, hvem er vi liksom? Men fant noen knagger, ja.

SS: Ja, veldig bra. Hva drev deg i dag til farger?

JYH: Det var tilfeldigheter i starten, jeg studerte signalbehandling i Trondheim og hadde lyst til å dra til utlandet og ta masteroppgaven min. Også var det noen tilfeldigheter som gjorde at jeg kom på et prosjekt i Frankrike, der jeg skulle, som handla om fargetelefaks. Som noen av oss husker, telefaksen, ikke mange av oss som husker fargetelefaksen. For det ble aldri noe særlig suksess, men det introduserte meg for alle de problemene rundt å få en konsistent gjengiving av fargebilde i forskjellige medier.

SS: Hjelp meg å forstå fargetelefaks og telefaks, jeg prøver å tenke desperat nå. Hvordan er det egentlig forskjellig fra en printer?

JYH: Nei altså, den store forskjellen fra en kopimaskin, kan du si, til en telefaks er at det skal sendes noe sted i mellom. Du scanner det inn et sted også skal du... Når du har en kopimaskin på et sted, så kan du prøve og feile, du kan kalibrere det sånn at det blir riktig farge. For vanligvis når det gjelder bare litt tekst så er det ikke så nøye med farge, men hvis du har et bilde du skal kopiere eller noe annet der hvor fargene er viktig, så skal det jo bli likt når du lager en kopi. Det er jo hele konseptet når du lager en kopi. Og det kan du få til når du har det i en maskin lokalt, men når du skal kommunisere det til en annen maskin som bruker en annen type teknologi, så blir det veldig vanskelig. Og der kommer hele problematikken rundt det som jeg har jobbet med fargeteknologien, egentlig, å få det til å bli likt når jeg sender et dokument til deg, at det blir seende ut likt. Og selv om man ikke bruker fargetelefaks nå, så har vi det samme på internett også videre, hvor vi tar bilder, vi kommuniserer informasjon, vi designer ting, vi lager produkter eller websider eller bilder da, så skulle vi gjerne få dem til å se like ut, om de kommer opp på den skjermen her, eller den telefonen der, eller trykk i avisa. Så det er litt hele konseptet rundt fargelabben, det er rundt den spørsmålstillinga der ja.

SS: Også kommer digitalisering inn i bildet. Og det er å prøve å gjengi det på en god, relevant og effektiv måte, litt sånn som digitalisering av lyd kanskje har gått igjennom

JYH: Ja absolutt. Vi har jo vært igjennom hele den digitaliseringsprosessen, vi har for eksempel vært involvert i farge og filmproduksjon, og det er jo veldig viktig å få riktig farge der. Og der har det jo vært en veldig sånn transisjon de siste 15 årene, fra en helt analog arbeidsflyt til en digital en. Med da mye utfordringer, men også mye muligheter når det gjelder å kontrollere farger.

SS: Farger, det er liksom en sånn greie vi alle sammen har noe, de fleste av oss i hvert fall, har noe forhold til.

JYH: Ja, alle vet jo hva farge er. Men ja fortell meg da, hva er farge?

SS: Nei, men jeg sitter og tenker sånn gjennom tåka, da vi fortsatt stod kø fotografi, på film da. Så var det Fuji Velvia som hadde så intense farger, også hadde du disse andre som ikke hadde fullt så kule farger, og jeg visste aldri hvorfor, men man bare kjøpte Velvia fordi der var det mere farger. Jeg vet ikke engang hva mere farge betyr. Annet enn at man kanskje skrur på intensitet på alle knotter da. Også går vi derfra til.., noe er behagelig, noe er ubehagelig, det er jo diskusjon rundt alle disse digitale kameraer og nettopp den der gjengivelsen av farger i forskjellige lysforhold og sånn, men vi snakker om det uten å vite hvordan det funker, da.

JYH: Ja, og vi vet jo ganske mye om hvordan de funker. Det er jo det vi gjør, i fagfeltet vårt, er jo alt det du beskriver der egentlig. Du illustrerer jo også de faktumene at det er noe som er en personlig kvalitet, du foretrakk den fargerike versjonen mens en annen fotograf kanskje ville velge en med litt mere nøytrale farger, for eksempel. Og det ville jo vært enkelt om vi alltid ønska en eksakt reproduksjon av virkeligheten, da hadde vi jo hatt et mål. Da hadde vi jo hatt en dokumentert, vitenskapelig.., hva gir et godt bilde? Jo det er noe som er så eksakt i forhold til virkeligheten som mulig. Men sånn er det jo ikke, det vil man jo ikke. Man vil jo ha bilder som ser bedre ut enn virkeligheten. Ikke sant. Det som vi forsøker å gjøre, er å ha modeller og metrikker og algoritmer som hjelper å få kontroll på de tingene der, og da må vi forstå hvordan vi mennesker oppfatter både farge, også eksempel kvalitet da, som er et viktig og vanskelig konsept. Vi har jobbet mye med farting rundt bildekvalitet. Så vi må forstå hvordan mennesker fungerer, også må vi forstå hvordan teknologien fungerer. Den der koblingen mellom mennesker og maskin, kan man si.

SS: Kan ikke du lære oss littegrann om farger. Grunnleggende farger. Naturlige farger, da. Hvor kommer de fra? Hvorfor oppfatter vi dem?

JYH: Jeg pleier som regel, når jeg holder et foredrag om farger, så pleier jeg som regel å snu det å stille spørsmål til de som hører på. Studentene, og hva de vil si om farger. For alle, som du sa i stad, alle vet jo hva farger er på en måte, vi har jo vokst opp med det. Men når vi begynner og skulle definere det, så er det et ganske stort sprik i hvordan man definerer det. Og et sånt hovedpoeng som jeg prøver å få igjennom, er at farger er en sanseopplevelse. Ja, du har spekteret og du har Newton, og du har bølgelengde og en masse ting som det. Masse fysikk, det er veldig viktig det med fysikken. Men i hvordan man definerer farge, så er det en sanseopplevelse.

SS: Som vil si en subjektiv greie?

JYH: Ja, absolutt subjektivt. Også kan man bli filosofisk. Altså, hallo, jeg studerte på NTNU, hadde ikke exfil en gang, så jeg er ikke kvalifisert filosof, men spørsmålet om hvis et tre faller i skogen og ingen er der for å høre det, lager det da en lyd? Hvis ingen er der for å se det, er treet da grønt? Også, litt sånn provoserende så sier vi nei, det er ikke det. For farge er en sanseopplevelse, farge er ikke en fysisk målbar ting. Men tross til det, så ønsker vi å måle det, vi vil gjerne kontrollere det og vi har jo en egen kolorimetri, som er på en måte metrikk, på hvordan man kan måle farge.

SS: Funksjonen til farger da? Hvis vi går litte grann tilbake til blomster... Det må jo finnes en måte å sortere verden på, noe som forenkler navigeringen, noe som signaliserer.

JYH: Joda, men jeg vil ikke gå så mye inn i fargens symbolske verdi og hvorfor.., det er klart at det er en sammenheng mellom blod og hvorfor vi ser rødt. Det er en del ting igjennom en lang, lang tid. Og hvorfor har synet vårt blitt utviklet sånn at det er akkurat disse bølgelengdene vi ser, sammenligne med hva er det vi ser og hva er det som finnes i verden rundt oss som vi trenger å se. Det er klart det er en sammenheng der, absolutt.

SS: Men den enkle posisjonen da, eller startposisjonen, er at fargene er der, vi menneskene trenger dem også i den digitale verden vi går inn i. Hvordan sørger vi for at det blir best mulig bruk av farger der?

JYH: Ja, og ofte vil det være på en måte å lage verktøy og måter å måle farger på, slik at vi kan få det riktig. Som for eksempel om du er en designer eller en fotograf som har dine artistiske ønsker, eller vil bruke farger til noe, så skal det bli sånn. Da skal det ikke bli sånn at du velger at det skal bli sånn, så kommer det senere ut til de som skal bruke det, også har det blitt helt annerledes. Det er det store problemet innenfor bildeteknologien, at det ender ikke sånn som det er tiltenkt å være, det er et hovedpunkt

SS: Kan jeg spørre deg et sånt amatørspørsmål, bare sånn Facebookinspirasjon. De viser sånne videoer av de brillene som man kan ta på sånn at fargeblinde plutselig kan se farger. Og den enkle forklaringen, hvis ikke det hele bare er en marketing gimmick, er at de forsterker noen av disse her ekstreme spekter sidene... Funker det på mennesker?

JYH: Det er godt spørsmål, jeg nøler litt på å svare på det, for jeg har liksom ikke helt forska på det. Vi har et par av de brillene i fargelabben, og det er andre av mine kollegaer som har sett litt på det. Og jeg tror nok svaret jeg vil si er at de kan nok hjelpe noen i noen sammenhenger, slettes ikke alltid, for det er veldig mange forskjellige typer fargesvake eller fargeblinde, forskjellige typer av fargeblindhet. Noen går det ikke an å gjøre noen ting med mens andre så går det an å, på en måte, forsterke signalet. For hvis du tenker at du er fargesvak, så kan de brillene på en måte klare å øke kontrastene noe, så vil de kunne gi deg en diskriminering mellom to ting som du ellers kanskje ikke ville sett. Men jeg tror ikke det er noen mirakelkur akkurat, nei.


SS: Også har jeg lyst til å spørre deg noe annet. Det er en mann som heter Jaron Lanier som jobber med VR. Har jobbet med VR i over 20 år i Silicon Valley, men også er musiker. Jeg har aldri skjønt helt den dikotomien, han synes VR er veldig spennende og veldig kult, og veldig fin måte å endre sin oppfatning av verden og seg selv. Og derfor fortsette å være i læremodus. Men han hater digital musikk og medieformatet. Han er en musiker som liker å spille på sånne gode, ekte, gamle utdødde instrumenter, for han sier det gjør noe med han, også videre. Så den der digitaliseringen på lyd, sier han, taper veldig viktig kontekstinformasjon. Du vet ikke hvor varmt det er hvor lyden spilles, eller hvordan veggene er, og han sier at, for han, er det en veldig viktig del av opplevelsen. Har man noen sånne greier på farger, eller er vi så vant til å se på malerier også videre at man tenker at this is what I see, this is enough?

JYH: Man kan snakke om analog versus digital, men jeg tror ikke det er det som er tingen her. Jeg tror at hvis jeg hører på det du beskriver der, det er på en måte å være der og oppleve noe ekte versus å se et bilde eller høre et lydopptak av noe. Den forskjellen føler jeg er ganske reell. Altså, å stå i et museum, stå foran et maleri, et mesterverk, du vil aldri få til den følelsen hverken i VR eller noen som helst annen teknologi eller-

SS: Digitale opplevelser.

JYH: Ja, men det kan være mange gode grunner til å utvikle bedre digital teknologi for å kunne gi bedre opplevelser, enten det på lyd eller på bilde, men det vil aldri erstatte det å være der og se det på ekte. Men hva da med en kopi av det ekte, som man tror er ekte, og hvilken grad begynner vi å snakke om? Ja, det er mange interessante spørsmål rundt det, og jeg vet ikke hvorfor det er akkurat sånn, men det handler om følelsen av ektehet.

SS: Ja, for det du fokuserer på er utseendet som et større begrep enn bare farger, og du sier det er noe med translucens og glans og tekstur, og det påvirker farge og det påvirker vår opplevelse av helheten. Eller, farge er en del av det.

JYH: Ja, det er veldig sant at de påvirker hverandre, men man kan også si at, på en måte, vi har pratet mye om farge nå, men farge er ikke nok for å beskrive hvordan ting ser ut. Hvis jeg skal kommunisere til deg, eller lage et design for deg, eller jeg skal på en måte beskrive, måle hvordan noe ser ut, så er det ikke nok med bare farge. For de andre tingene her, med glans, translucens, tekstur også videre, de er også en del av oppfattelsen av et objekt, av en overflate, av verden rundt oss. Så det er noe av det som er litt sånn viktig innenfor forskningen vår akkurat nå, at vi går forbi bare farge som konsept, til utseendet som et konsept. Appearance.

SS: Ja. Jeg tenker også at nå, for eksempel, når disse nye digitale filmer skapes i veldig stor grad i laboratorier, med å leke med akkurat de konseptene som du snakker om, eller hvor vi har disse helt virtuelle avatarer som etterhvert har kjempemange følger også videre, det må være veldig mye spennende da, hvor man prøver å få dem til å se så ekte ut som mulig uten å gå, igjen, for langt. Eller hva-?

JYH: Ja, altså.., å få for langt er et interessant konsept. Jeg vil jo si sånn, rent sånn fra et teknologisk synspunkt, så vil jeg gjerne utvikle teknologi for å kunne forstå, og kunne gå så langt som mulig. Hvorvidt man da kommer i problematikken rundt.., lurer man folk, har man laget en kopi som man kan selge som en ekte vare, eller kan man lure folk til at dette her var en ekte person som snakket, også er det bare en dataanimert person. Det har mange interessante problemstillinger i det der, som vi gjerne diskuterer og jobber med. Men vårt fokus vil på måte å fylle litt av kunnskapsgapet når det gjelder hvordan oppfatter vi utseendet, hvordan kan vi måle utseendet, hvordan kan vi bruke det her til å lage bedre systemer. Som for eksempel i 3D-printing, som er et området der hvis vi kan kontrollere utseendet til overflaten til de objektene som vi kan lage i 3D-printerne, få dem til å se ut som vi vil at de skal se ut, så vil man øke anvendelsesmulighetene ganske betraktelig. I veldig mange sammenhenger så ønsker man ikke noe som ser ut som en plastdings, sant, man ønsker noe som ser bra ut. Og hvordan kan man måle om det ser ut som det skal.

SS: Du har mange spennende prosjekter. Og jeg har lyst til å spørre deg om en av dem som heter Change? Det er ganske spennende anvendelse du snakker om nå, materialitet og hva er det som er riktig utseendet for disse, si litt om det prosjektet.

JYH: Change er et EU-prosjekt, vi har 15 doktorgradsstudenter over hele Europa nå som er ansatt i prosjektet, og poenget er at du skal anvende bildeteknologi innenfor kulturminnefeltet. Altså museumsanmeldelser innenfor arkeologi også videre. Vi kan bruke bildeteknologi som et analytisk verktøy og kunne analysere utseendet, eller finne ut av når ting ble laget, eller hvordan det ble laget, eller hva som har skjedd med det. Hvordan det har endret seg over tid. Kulturminnegjenstander. Så det er et veldig spennende prosjekt.

SS: Du har også kommet hjem fra et prosjekt i India, kan du si litt om det?

JYH: Det er et slags nettverksprosjekt, et internasjonalt prosjekt som ligger, på en måte, på toppen av et nasjonalt prosjekt som vi har innenfor utseendet. Så vi har laget et internasjonalt nettverk for materialutseende, for utdanning og forskning innenfor feltet. Så nå var vi akkurat i Mumbai, der de har skjært en sånn vårskole. En ukesskole som snakker om deep learning og appearance. Så det var veldig spennende.

SS: Så man forstår materialiteten gjennom deep learning?

JYH: Ja, det var litt for å se på hva er muligheten for å koble alt det som skjer innenfor deep learning, det er et kjempefelt som utvikler seg kjemperaskt. Hvis vi nå kobler de sammen med vårt arbeid på appearance, på utseendet, er det noen muligheter der. Det var litt av målet.

SS: Du snakker også om to spennende internasjonale prosjekter som du er inspirert av, den ene heter Appamat i Frankrike, og den andre er Shitsokran i Japan, kan du si noe kort om de?

JYH: Ja, de er på en måte eksempler på at utseendet og forskning på utseendet, det er ganske i vinden nå, det skjer en del ting rundt omkring i verden. Grunnen til at jeg trakk fram det prosjektet i Frankrike, er at der er de flinke til å få med industri og akademiet, sammen, til å skjønne at vet du hva, utseendeforskning er viktig. Det er mange bedrifter, alt fra luksuriøse gjenstander, på en måte, til bil, altså bilindustrien, og mange forskjellige industrier som jo burde bry seg ganske mye om utseendet. De bryr seg jo faktisk om utseendet.

SS: Signalisering.

JYH: Ja, i produksjonen for eksempel, hele arbeidsflyten fra design til ferdig produkt, det utseendet er jo kjempeviktig for mange forskjellige slagsprodukter. Vi har ikke gode verktøy i dag for å faktisk å kontrollere den hellabeflyten. Mye av industrien har faktisk ikke skjønt at det er et problem, de har bare vent seg til at her må vi prøve og feile, sånn at de faktisk kan jobbe mot å kontrollere hele arbeidsflyten. Så i Frankrike har de greid å mobilisere hele fagfeltet veldig godt. Og i Japan så.., det Shitsokan syns jeg er et spennende konsept. Fordi ordet “Shitsokran” betyr ikke bare utseendet, det betyr på en måte litt mer sånn kvalitet også, de legger inn litt mere sånne psykologiske.., hvis et objekt ser gammelt ut eller at det føles kaldt når du tar på det.., mange forskjellige aspekter, mange psykologiske aspekter også. Men som har, på en måte, den grunnleggende utseende og materialiteten som en del av det.

SS: Er det der de driver og putter inn sånne små gylne.., limer sammen gamle, knuste boller... Det er noe med at også historikken til objektet er viktig... I sprekkene.

JYH: Ja, nei, jeg kjenner ikke til referansen, men det høres spennende ut!

SS: Hva mener du er relevant kunnskap for fremtiden?

JYH: Det var et kjempestort spørsmål. Tenker du innenfor det jeg driver med, eller sånn generelt?

SS: Hva mener du vi burde kunne mere om for å fortsette å være mere relevante? Hvis du kunne bestemme pensum i barneskolen, for å starte der?

JYH: Jeg tror at på en måte at litt kunnskap om, nå svarer jeg innenfor mitt eget fagfelt selvfølgelig, men både farge og bildeteknologi. Vi bruker så mye bilder overalt, vi har bilder i mobiltelefonen også videre. Å kunne litt grunnleggende rundt hvordan et bildet blir tatt og reprodusert er en sånn ting jeg synes alle burde vite litt om.

SS: Kunne mer om hvordan utseendet skapes, rett og slett?

JYH: Utseendet er jo et ganske avansert konsept, det er ikke sånn at jeg tenker at utseendetvitenskap skal inn i barneskolen nødvendigvis.., at det er så forferdelig relevant. Jeg ville vel heller fokusert litt mer på farger, da, på en måte det interessante, det interessante med farger, som på en måte det fysiske aspektet men også det perseptuelle. Vi lærer jo å blande farger og mye kunstneriske ting i barneskolen og sånn, men på en måte en kobling opp i mot teknologien og farger på skjerm og farger i fargeblyanter liksom, hvorfor er det forskjellig og hvorfor er det likt, det kunne man lært litt mer om.

SS: Jeg spurte hvor vi kan gå for å lese mer, og der har dere en fin webside som heter coluorlab.no, den skal vi sjekke og hekte ved her i podcasten. Har vi et lite sitat som vi kan hekte på deg?

JYH: Nei jeg vet ikke, kanskje at utseendet er viktig likevel. Haha.

SS: Likevel, til tross for hva mamma sa. Haha. Du, vi snakket om så mye forskjellig, hvis du måtte velge en ting som du vil være sikker på at folk fikk med seg, hva ville du valgt?

JYH: Nei, jeg vet ikke...

SS: At utseende er viktig likevel? Haha.

JYH: Haha. Jeg ville nok gått tilbake til farge- og bildeteknologien.

SS: Lære deg de grunnleggende konseptene.

JYH: Ja, og de mulighetene som finnes med det, når du kobler kunnskap om bildeteknologi sammen med dataanalyseteknologi og deep learning også videre, så er det så veldig mange muligheter til å lage nye produkter og nye løsninger basert på bildeteknologi. I mange forskjellige felt, alt fra medisin til kulturminneforskning til sluttbrukeranmeldelser, som går inn i mobiltelefonen på en måte. Der er det mye spennende igjen å finne på.

SS: Veldig bra. Jon Yngve Hardeberg, som er professor på NTNU colourlab, tusen takk for at du var med oss i Lørn i dag og lærte oss masse om farger, naturlige og digitale.

JYH: Takk for praten.

SS: Takk for dere som lyttet.


Du har lyttet til en podcast fra Lørn.Tech - en læringsdugnad om teknologi og samfunn. Følg oss i sosiale medier og på våre nettsider Lørn.tech


Hvem er du, og hvordan ble du interessert i innovasjon?

Grimstadgutt og verdensborger (bodd flere år i USA og Frankrike), firebarnsfar, bondesønn og professor i fargebildeteknologi (colour imaging). Innovasjon – vel, jeg tenker jo ofte at innovasjon i grunnen bare er et annet navn på forskning – det er jo ny kunnskap vi søker!

Hva er det viktigste dere gjør på jobben?

Forskning og utdanning! OK - innovasjon og formidling også da…

Hva fokuserer du på innen teknologi/innovasjon?

Mange forskningsprosjekter innenfor feltet fargebildeteknologi. Her vil jeg fokusere på «utseende», dvs. hvordan man kan måle/spesifisere hvordan et objekt eller en overflate ser ut. Vi vet jo mye om farge, både hvordan vi oppfatter farge og hvordan vi kan måle det, men farge er ikke nok. For å kunne beskrive utseende trengs flere attributter, som for eksempel glans, translusens, og tekstur.

Hvorfor er det spennende?

Det er så mange ubesvarte spørsmål og uløste problem over hele skalaen fra grunnforskning til anvendt teknologi. Eksempelvis innen 3D-print – se for deg mulighetene når man kan lage en «eksakt kopi» av en gjenstand raskt og greit. Og datagrafikk (filmproduksjon for eksempel – å få menneskehud til å se riktig ut er en stor utfordring).

Hva synes du er de mest interessante kontroverser?

Et tilbakevendende tema som er spennende å diskutere er hvorvidt farge og utseende fundamentalt sett er perseptuelle fenomen (en sanseopplevelse) eller om det er materialegenskaper.

Dine egne relevante prosjekter siste året?

- FRIPRO Toppforsk prosjekt MUVApp (Measuring and Understanding Visual Appearance) - EU H2020 ITN prosjekt ApPEARS (Appearance Printing – European Advanced Research School).

Dine andre favoritteksempler på lignende prosjekter, internasjonalt og nasjonalt?

Veldig spennende hva de har fått til i Frankrike med APPAMAT-nettverket, stor mobilisering rundt temaet material appearance, samt Japan hvor de i flere år nå har hatt mye forskning på «SHITSUKAN» som er et konsept som inkluderer utseende men også andre kvaliteter (som for eksempel at noe ser dyrt ut, eller at det ser ut som om det er vått, etc.).

Hva tror du er relevant kunnskap for fremtiden?

Massevis av anvendelser av fargebildeteknologi generelt, men også mye spennende der konseptet «utseende» kan være sentralt.

Hva gjør vi unikt godt i Norge av dette?

Fargelaboratoriet ved NTNU i Gjøvik har etablert seg som internasjonalt ledende innen fargebildeteknologi, og er også nå ledende innenfor utseende. Dette er et resultat av mange års satsning på forskning.

Et favoritt-sitat?

Kanskje utseende faktisk er viktig likevel?

Jon Yngve Hardeberg
Professor
NTNU
CASE ID: C0625
TEMA: PUBLIC SECTOR INNOVATION
DATE : 200309
DURATION : 25 min
LITERATURE:
http://www.colourlab.no http://www.colourlab.no
YOU WILL LØRN ABOUT:
Persepsjon Fargemåling Fargebildeteknologi Sanseopplevelse
QUOTE
"Innen Bildeteknologi og farger finnes det utallige muligheter, for når du kobler dette mot dataanalyse dukker det opp store muligheter for nye løsninger og produkter"
More Cases in topic of PUBLIC SECTOR INNOVATION
#C0037
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Hvem har ansvaret når en selvkjørende bil krasjer?

Dan Sørensen

Senioradvokat

Selmer

#C0036
PUBLIC SECTOR INNOVATION
This is how new technology can change the legal profession

Malcolm Langford

Professor

UiO

#C0035
PUBLIC SECTOR INNOVATION
Har du hørt om advokatroboten Lawbotics?

Merete Nygaard

Grunder

Lawbotics